Transcript PowerPoint-presentasjon

Samhandlingsreformen og
konsekvenser for fysioterapi
V/Solveig Pettersen Hervik
Fysioterapeut og rådgiver
Fylkesmannen i Aust-Agder
Kristiansand 6. mars 2012
Presentasjonens innhold:







Utfordringer i Helse-Norge
Samhandlingsreformens innhold
Nasjonal helse- og omsorgsplan
Ny helse- og omsorgstjenestelov
Ny folkehelselov
Fysioterapidekning
Veien videre for fysioterapi?
Utfordringer i Helse-Norge
Selv om vi er:
• blant verdens rikeste land,
• har høy forventet levealder,
• har høy grad av opplevd lykke og
livskvalitet i alle aldersgrupper
• har verdens nest dyreste helsevesen,
har vi utfordringer:
• Økende gap mellom forventninger og
•
•
•
•
•
tilbud
Brudd og svikt i tjenestene
Demografisk utvikling
Sykdomsbildet endrer seg
Tjenestene preges av for lite innsats for å
begrense og forebygge sykdom
Konkurranse om personell og kompetanse
• Økende antall eldre - spesielt fra
2016
• Sosial ulikhet i helse
• Migrasjons helse
• Flere yngre funksjonshemmede
• Flere kronisk syke
• Levevaner og helseadferd
Kols, diabetes, kreft
• Psykisk sykdom
Depresjoner, demens
Sosial ulikhet i helse:
• De økte utgiftene truer velferdsordningen
• Helseutfordringene er i stor grad livsstilsrelatert
trenger nye metoder
• Prioriteringsdebatt…..Hva er det offentliges
oppgave ?
• Fra et sykevesen til et friskvesen
Fra reparasjon til
forebygging
I dag
Kostnader
Diabetes, rus,
kols, overvekt,
psykiske lidelser
Forebygging
|
Tidlig fase
Diagnose
Kronisk syk
Framtid
Komplikasjoner
• Mer forebygging
Samhandlingsrefor • Mer og bedre behandling
mens innhold:
nærmere der pasienten
bor og tidligere i forløpet
– Styrket
kommunehelsetjeneste
– Spesialisert
spesialisthelsetjeneste
• Bedre rehabilitering
• Bedre koordinering/
samhandling
Nasjonal helse- og omsorgsplan:
I fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste er
nevnt:
• Forebyggende helsetjenester (helsestasjons- og
skolehelsetjeneste, Frisklivssentraler og frivillig
hjemmebesøk til eldre)
• Lokalmedisinske sentre (inkluderer rehabilitering og
lærings- og mestringstilbud)
• Pleie- og omsorgstjenester (vekst i yngre brukere,
kompetanse på sammensatte lidelser og demens og
aktiv omsorg)
• Psykisk helse og rus (tidlig intervensjon, KIDkurs, oppsøkende behandlingsteam)
• Rehabilitering og habilitering (oversikt over
behov, lokalmedisinske sentre, koordinerende
enhet/individuell plan, funksjons-og kvalitetskrav
til avtalebasert fysioterapi?)
• Og legetjenester i kommunene, kommunal
legevaktstjeneste, tannhelsetjenesten
Helse- og omsorgstjenesteloven
Formål:
1.
forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade,
lidelse og nedsatt funksjonsevne,
2.
fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra
likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
3.
sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å h
en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,
4.
sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
5.
sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og
bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,
6.
sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes
integritet og verdighet og
7.
bidra til at ressursene utnyttes best mulig.
• Krav til funksjoner – ikke profesjoner
• Krav til pasientsikkerhet og
forsvarlighet
• Krav til kvalitetsforbedringsarbeid
• Krav til koordinerende enhet og
koordinator ved behov
• Krav til samarbeidsavtaler
Lovens paragraf 3-3:
-Kommunen skal ved ytelse av helse- og
omsorgstjenester fremme helse og søke å
forebygge sykdom, skade og sosiale problemer.
Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og
veiledning.
-Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i
kommunens folkehelsearbeid, herunder til
oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
etter folkehelseloven § 5.
-Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det
blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn,
eldre og funksjonshemmede og andre som har
behov for det.
• Kommunene skal sørge for egne helsefremmende
forebyggende tjenester (helsestasjon- og
skolehelsetjeneste, frisklivssentraler, planarbeid,
helsefremmende arbeid i skole, barnehage, nærmi
og arbeidsliv, som gode kostvaner, fysisk aktivitet,
tobakk- og rusfrihet).
• Forebyggende innsats skal være en del av alle
kommunale helse- og omsorgstjenester
(almennlegetjenester, omsorgstjenester (eldresent
fallforebygging, feilernæring), helse- og
skolehelsetjeneste, lærings- og mestrings-aktivitet,
frisklivsstilbud, psykisk helse- og rusforebygging).
• Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det
tverrsektorielle folkehelsearbeidet, herunder overs
over helsetilstand
Ny folkehelselov:
• Krav til oversikt over helsetilstanden i
befolkningen og påvirkningsfaktorer
• Krav til politisk forankring av mål og strategier
• Krav til iverksetting av nødvendige tiltak
• Krav til involvering av alle kommunale
sektorer.
• Ansvaret ligger til kommunen som sådan, ikke
bare helsetjenestene.
Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte
kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant ann
omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som
bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale
miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker,
tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
Hjulet i folkehelseloven:
Oversikt-planstrategi-fastsatte mål i plan-tiltakevaluering-oversikt osv.
Fra rapporten
Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom
kommunene og spesialisthelsetjenesten på
rehabiliteringsområdet
Helsedirektoratet, utgitt januar 2012:
Helse- og omsorgstjenestene i kommunen:
• Oversikt over rehab.behov ved koordinerende enhet.
• Tilgang til profesjonsspesifikk fagkompetanse
på høgskole-/ universitetsnivå relatert til behov på minim
følgende områder:
o kognitive vansker
o kommunikasjonsvansker
o fysisk, psykisk og sosial funksjon
o funksjon knyttet til aktivitet og
deltagelse (ADL)
o sansetap
o livsstilsproblematikk
o hjelpemidler og bolig
o universell utforming
o sosioøkonomiske forhold
o tverrsektoriell samhandling (NAV, arbeid, skole,
spesialpedagogikk, fritid etc.)
• Dekke alle livsfaser
• Arbeidet bør organiseres som tverrfaglig
samarbeid / tverrfaglige team
• Privatpraktiserende fysioterapeuter, fastleger
og evt. andre som har avtale med kommunen må være i
integrert i kommunens tverrfaglige rehabiliteringsarbeid.
• Kommunen bør ha lærings- og mestringstilbud og
frisklivssentraler som viktige bidrag i individuelle
rehabiliteringsprosesser.
Spesialisthelsetjenesten:
• Økt samhandling med kommunene
• Det skal være ambulante tjenester fra institusjoner i
spesialisthelsetjenesten.
• Markant aktivitetsøkning innen ambulante tjenester
(både individuell oppfølging og
kompetanseoverføring) innen utgangen av 2015
• Spesielt innen områdene artrose og overvekt /
livstilsproblematikk må pasienter overføres fra
spesialisthelsetjenesten til kommunale tilbud.
• Tidlig rehabilitering av for eksempel hjerte, lunge,
slag- og kreftpasienter skal fortsatt ligge i
spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere
rehabiliteringen skal økes/ styrkes i helse- og
omsorgstjenesten i kommunen.
• Rehabilitering, spesielt i tidlig fase, av pasienter
med spinalskade, traumatisk hodeskade,
amputasjoner, multitraumer og sjeldne diagnoser er noe
som spesialisthelsetjenesten fortsatt må ha
hovedansvaret for.
Totale årsverk pleie
og omsorg
Fysioterapeutårsverk , institusjonar for eldre og
funksjonshemma
Nedgang på 1,5% i perioden
Opp 19%
130000
330
125000
320
120000
115000
310
110000
300
105000
290
100000
95000
Antall eldre over 80
280
opp 16,4%
225000
270
220000
215000
260
210000
205000
250
200000
195000
190000
185000
180000
175000
170000
240
2002
2003
2004
2005
2006
Med fast lønn
2007
2008
2009
2010
Årsverk somatikk
60000
Andre yrker og uoppgitt
50000
Andre medisinske yrker
Annet pleie- og
omsorgspersonell
40000
Barnevernspedagoger,
sosionomer o.l.
30000
Vernepleiere
Sykepleiere
20000
Spesialsykepleiere og
jordmødre
10000
Bioingeniører og -teknikere
Fysioterapeuter,
ergoterapeuter o.l.
0
2008
2009
2010
I rapporten “Fysioterapi i kommunehelsetjenesten ” (HOD
2009) beskrives stort arbeidspress som følge av flere oppgav
og underdekning av fysioterapeuter i den kommunale tjeneste
Fysioterapeutene oppgir at de prioriterer pasienter med akutte
lidelser først, deretter pasienter som er henvist fra
spesialisthelsetjenesten, og så mennesker med kroniske
sykdommer. Rapporten viser dessuten at manglende kapasite
behandling generelt og et økt press fra sykehus og
spesialisthelsetjenesten gjør det vanskelig for fysioterapeuten
arbeide forebyggende i den grad de ønsker. Dette til tross for
fysioterapeuter med driftstilskudd arbeider langt ut over avtale
størrelse. Det leveres også mange årsverk fysioterapi i
kommunehelsetjenesten av privatpraktiserende fysioterapeute
uten avtale med kommunen.
Veien videre for fysioterapi?
• Sett på som en mestringsreform er det «våre»
tjenester som får mer fokus nå!
• Det er ett utviklingsarbeid;
-ett arbeid som tar tid
-som vi alle kan være med å påvirke!
• Det er stor grad av frihet til
kommunene/kommunestyrepolitikerne!
• Profesjonsnøytraliten utfordrer
Jeg tror det blir viktig:
• Å dokumentere (hva vi gjør, ytterligere behov og
også avgi statistikk o.l til planer)
• Å støtte seg på og bruke faglige veiledere aktivt
• Å bidra i forebyggende arbeid, som
frisklivssentralarbeid og fallforebyggende arbeid
• Å være synlige og «markedsføre» våre gode
tjenester
Hva tror du?
• Hvordan ser det ut i Helse-Norge om 10 år?
• Hvordan skal vi komme til en ønsket situasjon?
• Hva kan du bidra med?