Transcript PMF powerpointpresentasjon, 2013

Hva er psykomotorisk
fysioterapi?
Psykomotorisk fysioterapi (PMF)
• PMF er en norsk behandlingstradisjon, som omfatter
- en forståelsesform
- en metodisk tilnærming.
• Resultatet av et nært samarbeid mellom en psykiateren Trygve Braatøy og fysioterapeuten
Aadel Bülow-Hansen i perioden 1947-53
• videreført og utviklet i tiårene som fulgte i direkte samarbeid mellom pasienter, fysioterapeuter
og leger.
• Private institutter arena for fagutvikling og læring
• Utdanning i PMF
- formalisert av NFF i 1970- årene i form av kursrekker og veiledningsordninger (kvalifiserte til ny
takst A9)
- Fra 1996 videreutdanning i høgskoleregi (HiO).
- Fra 2000: Del av videreutdanning i psykisk helsearbeid
PMF- bakgrunn
Utviklet innen psykiatrien (Ullevål sykehus)
Videreført innenfor private fysioterapi-institutter
”Psykomotorikere” arbeider etter hvert i alle deler av helsetjenesten
• Kommunehelsetjenesten – ansatt og privat;
– Alle aldersgrupper
• Andrelinjetjenesten
– Smerteklinikker
– Reumatologiske avdelinger
– Kreftavdelinger
– Nevrologiske avdelinger
– Psykisk helsevern
– Helsetilbud for rusavhengige
Erfaring har vist at PMF er egnet for et bredt spekter av lidelser og funksjonsproblemer.
Noen opplysninger om pasienter som
får psykomotorisk fysioterapi i
kommunehelsetjenesten
•
•
•
•
Størstedelen av fysioterapeutenes arbeidstid brukes vanligvis på individuell behandling.
Pasientene selv beskriver gjerne plager som pustebesvær og anspenthet, kroppslig stivhet,
smerter, søvnvansker, tristhet, engstelse, uro og funksjonsproblemer av ulik art.
(UiT 2009: Studieplan for Masterprogram i helsefag,
studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi)
Hva slags problemer har pasientene?
Tre hovedkategorier dominerer bildet av hva fysioterapeuter med spesialkompetanse i PMF
arbeider med i kommunehelsetjenesten .
42% av pasientene har en muskel-skjelett-diagnose som førstediagnose.
- Pasientene innenfor denne gruppen kjennetegnes av å ha langvarige og omfattende
smerteproblemer.
- Mange av disse pasientene har også emosjonelle vansker, men uten å være diagnostisert med
psykisk lidelse.
23% av pasientene har en psykisk diagnose som førstediagnose.
- Hele spekteret av psykiske diagnoser er representert, men de fleste av pasientene behandles
for angst og depresjoner.
13% av pasientene er diagnostisert med nevrologiske lidelser.
- En del har hemiplegi, multippel sclerose og parkinsonisme;
- flesteparten har tensjonshodepine, migrene, svimmelhet, tretthet – tilstander som også gjerne
relateres til angst- og spenningstilstander; i de senere år også til dissosiative lidelser.
(6 % av pasientene er diagnostisert med respiratoriske lidelser)
Rådata fra HELFO, de tre første måneder 2009.
Erfaring og forskning ( Breitve, Kvale og Hynninnen 2008) viser at pasienter som blir henvist til
PMF har hatt plagene sine i mange år, og at de har vært igjennom mange
behandlingsformer før de kommer.
Alderssammensetning pasienter i PMF
Rådata fra HELFO basert på godkjente refusjonskrav for takst A9, de tre første månedene i 2009
viser at de fleste pasientene som går i PMF behandling er mellom ca. 25 år og 70 år.
En tradisjonell beskrivelse av PMF (I)
•PMF bygger på en forståelse av kroppen som en funksjonell og samspillende enhet.
•Både undersøkelse og behandling omfatter hele kroppen, uansett pasientens symptom og
plager. Lokale problem sees i sammenheng med kroppen som helhet, og endringer ett sted i
kroppen forventes å sette i gang ringvirkninger i andre kroppsdeler.
•Omstilling av pasientens respirasjon står sentralt i behandlingen, og da helst gjennom indirekte
respirasjonspåvirkning; dvs gjennom påvirkning av kroppsholdning, bevegelse, muskulatur. En
spiller bevisst på gjensidigheten mellom kroppsfunksjoner og følelser.
•Utgangspunktet for behandling er en grundig undersøkelse, som samtidig er en
prøvebehandling. Hovedelementene i prøvebehandlingen er en innledende samtale, klinisk
undersøkelse og avsluttende samtale.
En tradisjonell beskrivelse av PMF (II)
• De sentrale element i kroppsundersøkelse er observasjon av kroppsholdning i stående, sittende
og liggende stilling, undersøkelser av bevegelser og bevegelighet, palpasjon av muskulatur og
hud, observasjon av respirasjon og observasjon av eventuelle reaksjoner underveis og
umiddelbart etter undersøkelsen.
• Målet er å få et inntrykk av kroppslige belastningsforhold, ressurser og omstillingsevne.
Behandlingen er ikke rettet direkte mot symptomer og diagnoser. Indikasjon for behandling
vurderes på bakgrunn av kroppsundersøkelsen som helhet, og ses i lys av pasientens egen
innsikt og aktuelle livssituasjon.
• PMF skal gå langsomt frem, ut fra en erkjennelse av at omstilling og integrering av nye
bevegelsesmønstre og væremåter er prosesser som tar tid.
PMF’s tenkning
PMF representerte et brudd fra medisinsk tenkning i psykiatri og
somatikk –
• Biomedisinsk tenkning preges av:
- Kropp-sjel-dualisme
- Reduksjonisme
- Enkeltfaktorer sett som årsak til (psykisk) sykdom
• Praksis basert på biomedisinsk rasjonale:
- Undersøkelse og behandling orientert mot avgrensede strukturer og
prosesser
- Komorbiditet: Et begrep som innebærer at en ser at pas har flere
sykdommer samtidig – uten at disse ses i sammenheng.
• PMF bygget på erfaringskunnskap - men manglet en utviklet teori?
Teoretisk forankring
Teoretiske ansatser
Fenomenologisk grunnlagstenkning
Eks. Merleau-Ponty 1994[1948], Leder 1990, Zahavi .
Empirisk, forskningsbasert teori:
• Kommunikasjonsteori
Eks. Watzlawick 1967, Goffman 1967, Thornquist 1998, Bråten 1998.
• Nyere utviklingspsykologi
Eks. Stern 1986, Trevarthen 1998, Bråten 1998, 200
• Nevrobiologi
Eks. Bremner, Teicher
Er PMF til hjelp i psykisk helsearbeid?
(Thornquist 1992, Gretland 1999)
•Ja.
•Undersøkelse og diagnostikk:
- Forståelse av pasienter avhengig av andre kommunikasjonskanaler enn verbalt språk
- Fysioterapeuters undersøkelse utfyller andre faggruppers
•Behandling:
- PMF til hjelp i behandling av pasienters psykiske lidelser
- Mange pasienter har kroppslige problemer som de trenger hjelp med
•Antallet fysioterapeuter ansatt i psykiatrien er økende (?)
•Forskrift for trygderefusjon: Pasienter har rett til gratis fysioterapi i 6 mnd etter utskriving fra
psykiatrisk institusjon. Intensjon og realitet?
PMF fra håndverk til akademisk
perspektivering og faglig
dokumentasjon
•Som for alle praktiske fag:
- Begrenset akademisk kompetanse i fagområdet
- ”Oversettelsesproblemer” fra praktisk arbeid til skriftlige framstillinger
•Medio 1970-tallet: Gryende interesse for forskning og akademisk kompetanse i fagfeltet
- Standardisering og kvantifisering av undersøkelse GFM -72 (Sundsvold)
ROK (Bunkan)
- PMF’ere søkte seg til akademisk psykologi, antropologi og allmenmedisin –
•Diskusjoner om hva som er relevante teoretiske perspektiver for praksis forskning og
dokumentasjon
•Økende dokumentasjonskompetanse
nPMF – hjelper det?
nPMF – hjelper det? Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010): The effect of psychomotor
physical therapy on subjective health complaints and psychological symptoms. RESULTATER
•Pasientene hadde hatt langvarige og omfattende klinisk signifikante helseproblemer – i snitt i 9
år da de begynte i PMF
•Etter 6 mnd i PMF var alle målte symptomer i beh.gruppen signifikant redusert.
•Men bare livskvalitet var signifikant redusert i forhold til kontrollgruppen
•Etter 12 mnd hadde alle pasienter i behandlingsgruppen fortsatt forbedringen på alle variablene
som ble målt.
•Symptomer på angst og depresjon, såvel som livskvaliteten var forbedret fra klinisk til ikkeklinisk nivå.
Hjelper det?
Alstad, Stiles og Fladmark (2011) : Engruppes oppfølgingsstudie
Hensikt: Fordi over halvparten av pasientene som oppsøker psykomotorisk fysioterapi
rapporterer om lave ryggsmerter (LBP) i betydelig grad, utforsket vi kvantitative endringer i
smerteintensitet, fleksibilitet og avspenning samt transversus abdominis’ (TrA) funksjon.
Design: En prospektiv engruppes oppfølgingsstudie. Materiale: Pasienter (n = 12; 10 kvinner og 2
menn) med langvarig uspesifikk LBP ble rekruttert og inkludert fra venteliste til
psykomotorisk fysioterapi.
Metode: Pasienter ble testet før og etter 12 behandlinger med PMF over fire måneder.
Smerteintensitet (numerisk rating scale, NRS), fleksibilitet og avspenning (GFM-52) og TrA
(UL-avbildning) ble målt. Tohalede avhengige t-tester ble benyttet for å teste
generaliserbarhet av de avhengige data.
Resultater: Ni av 12 pasienter viste signifikant redusert smerte etter behandling. Alle hadde
redusert GFM-52-skår og UL- avbildning indikerte økt evne til isolert kontraksjon av TrA hos ti
av pasientene. Bedringen i smerte, fleksibilitet og avspenning var statistisk signifikant, hvilket
ikke var tilfelle for bedringen av TrAs funksjon.
Konklusjon: Etter behandling med PMF kan pasienter med uspesifikk LBP få målt bedring på
smerte og kroppsfunksjon.
Avslutning: Hva er PMF?
Spørsmålet kan forstås på flere måter, eks.
•Formell metodebetegnelse
- PMF, takst A9, hvordan avgrense metodebegrep?
•Kunnskapsfelt med ulike typer kunnskap, eks.
- Artikulert innsikt (praksisteori)
- Praksis: utøverkompetanse, deltakerkompetanse
- Kunnskapsbehov for utvikling av praksis?
•Profesjonsutøvelse med mandat fra samfunnet
- Undersøkelses- og behandlingsform som skal løse praktiske problem
•Hva foregår i PMF-praksis? Kunnskapsutvikling, variasjoner?
•Hvem oppsøker PMF?
•Hva kommer ut av det?
- Tidligere: Basert på tillit til profesjonelles vurderinger
- Nå: Økende krav til dokumentasjon av nytte i dagens samfunn
Noen aktuelle fysioterapikilder:
Her følger et begrenset utvalg av aktuelle kilder. For teoretiske primærkilder henvises til
litteraturen som er oppgitt
Alstad E, Stiles TC, Fladmark AM (2011) Engruppes oppfølgingsstudie: Kvantitativt mindre
ryggsmerter etter psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten 5:24-31
Breitve, M., M. Hynninen, et al. (2008). "Emosjonelle symptomer og helseplager hos pasienter
som oppsøker psykomotorisk fysioterapi." Fysioterapeuten(12): 19-26
Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010) The effect of psychomotor physical therapy on
subjective health complaints and psychological symptoms. Physiotherapy Res Int. 15(4):21221
Ekerholt K, Bergland A (2004) The first encounter with norwegian psychomotor physiotherapy:
patients' experiences, a basis for knowledge. Scand J Public Health. 2004;32(6):403-10.
Ekerholt K, Bergland A (2008) Breathing: A sign of life and a unique area for reflection and action.
Phys Ther. 2008 Jul;88(7):832-40.
Gretland A (1999) Kroppens spor – en utfordring I psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø:
Regionsykehuset I Tromsø.
Gretland A (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi I psykisk helsearbeid. Bergen:
Fagbokforlaget.
Flere aktuelle kilder
Gretland A (1999) Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø: RiTø.
Hansen T (2011) En appell om hjelp: Tverrfaglig vurdering av langvarige smertetilstander: en
intervjuundersøkelse. Masteroppgave UiT
(http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/3438?show=full&locale-attribute=en)
Thornquist E (1992) Fysioterapeuters rolle og funksjon i psykisk helsevern. Forskningsrapport,
UiO.
Thornquist E, Bunkan B (1986) Hva er psykomotorisk fysioterapi. Oslo: Gyldendal.
Øien AM, Iversen S, Stensland P (2007) Narratives of embodied experiences – Therapy processes
in Norwegian psychomotor physiotherapy. Advances in Physiotherapy (9)1;31-39
Øien AM, Råheim M, Iversen S, Steihaug S (2009) Self-perception as embodied knowledge –
changing processes for patients with chronic pain (11)3;121-129
Øvreberg G, Andersen T (1986) Aadel Bülow-Hansens fysioterapi. Harstad: Eget forlag.