Transcript Fysioterapi i palliasjon

FYSIOTERAPI I PALLIASJON
Fysioterapeut Kirsten G. Østrem
Klepp Fysioterapi
05.05.11


Stundom helbrede, ofte lindre og alltid
trøste,» skrev legevitenskapens far,
Hippokrates.
Retten til å dø verdig og smertefritt, omgitt
av omsorg og kjærlighet, bør være alle
mennesker til del.
Mål i palliativ omsorg


Økt livskvalitet
Kan fysioterapeuten bidra til dette?
Livskvalitet……






Ivaretakelse av fysisk funksjon og smertelindring
Størst mulig selvstendighet og funksjon
Forebygge komplikasjoner som følge av
immobilitet
Forebygge og lindre smerte og andre symptomer
Bidra til bedre kroppsbilde og bedret
kroppskontakt
Fremme fysisk og psykisk velvære
LIVSKVALITET




Et subjektivt fenomen
”Å leve til man dør”
Finne pasienten ”der han er”
Hva er viktig for deg nå?
Håp


Kan vi snakke om håp i palliativ
omsorg
En grunnleggende holdning og håp
for fremtiden.



Finne nye håp og mål
Håp rommer en følelse av å bli verdsatt og en følelse
av mening.
Å bli møtt som menneske og person - kanskje det
mest håpsfremmede.
Kan vi bidra til håp og livskvalitet?




Opplevelse av kontroll, vedlikehold av
funksjon og mulighet er viktig for de fleste!
Stimulere ”det friske”, fokus på ressurser;
”håpsfremmede”!
Lindrende nærvær? Fysioterapi-lindring?
Fysioterapi som livshjelp?
Fysioterapi i palliasjon?



Dette er vanlig fysioterapi
Kunnskap om sykdommen, behandlingen,
symptomer, bivirkninger av behandling
m.m
Varhet for den spesielle situasjonen.
Kartlegging og undersøkelse

Forberedelse: Skaff nødvendig
bakgrunnsinformasjon

Om sykdom, behandling, bivirkninger, kontraindikasjoner,
psykososiale forhold, prognose m.m.

Møtet med pasienten

Samtalen
Tid
Hva pas opplever som problemer ESAS


Viktig om kartlegging og undersøkelse

Undersøkelsen: Relevante spørsmål







Hva trenger jeg å undersøke?
Hvilke konsekvenser får evtl funn?
Hva orker pasienten og hva vil han/hun?
Aktuelle undersøkelse:
Generell funksjon
Div spesielle us: muskelstyrke, bevegelighet,
lungefunksjon, smertekartlegging, nevrol.us.m.m
Hjelpemidler og behovskartlegging.
Mål for fysioterapi

Bidra til økt livskvalitet ved å:



Lindre og forebygge smerte og andre plagsomme
symptomer
Optimalisere funksjon, mest mulig selvstendighet og
verdighet.
Gi velvære, bedre forhold til sin kropp og gode
kroppsopplevelser.
Aktuelle mål

Mål må settes i samarbeid med pasienten




Vi kan oppmuntre, formidle vår kunnskap, men ikke presse og
overkjøre.
Prøv å fokusere på mulighetene/ det positive/de ressursene som
faktisk er der. Oppmuntre til å ta noen sjanser!
Ha realistiske mål!
Husk at lindring og velvære også er viktige mål. ”Kan jeg gjøre
noe godt for pasienten?”
Faktorer som virker inn på aktivitetsnivået.










Smerte
Dyspnoe
Slapphet/trøtthet
Muskelsvakhet
Sentral eller perifer nerveskade med nevrol utfall
Bruddskader elle bruddfare (Metastaser)
Kvalme
Ødem
Obstipasjon/diare
Depresjon/angst/fortvilelse
Fysisk trening av pasienter i
en palliativ fase



Hvorfor skal så syke folk trene?
Hva skal det være godt for?
Hvorfor er det viktig å
opprettholde fysisk funksjon?
Bakgunn



Som følge av forbedret behandling lever
pasientene lenger.
Fokuset i dag er større på livskvalitet og
lindring ved uhelbredelig kreftsykdom (og
andre uhelbredelig, progredierende
sykdommer)
Hvilken rolle spiller fysisk aktivitet og
trening?
Karnofsky performance status
Utfører normal aktivitet,
trenger ikke spesielt stell
100 %
90 %
80 %
Ute av stand til å arbeide.
70 %
Klarer seg hjemme, greier
personlig stell. Trenger
varierende grad av hjelp
60 %
Ute av stand til å greie seg
selv. Avhengig av pleie.
Sykdommen i progresjon
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Normal. Ingen plager eller
subjektive tegn på sykdom
Klarer normal aktivitet,
sykdommen gir lite
symptomer
Klarer med nød normal
aktivitet. Sykdommen gir en del
symptomer
Klarer seg selv, ute av stand
til normal aktivitet eller
aktivt arbeid
Trenger noe hjelp, men
klarer stort sett å
tilfredsstille egne behov
Trenger betydelig hjelp og
stadig medisinsk omsorg
Ufør, trenger spesiell hjelp
og omsorg
Helt ufør, hospitalisering
nødvendig, men fare for død er ikke
overhengende
Svært syk, hospitalisering
og understøttende
behandling nødvendig
Moribund, dødsprosessen er i rask
frammasj
Død
Individuell trening
Balanse
Gruppetrening
Optimalisere funksjon




Bedre, vedlikeholde, kompensere, tilrettelegge.
Hvorfor?

Mulighet til mest mulig selstendighet

Tilleggsgevinster: redusere kvalme, fatique, søvn, depresjon,
med mer.
Hvordan?

Trening av styrke, bevegelighet, stabilitet og utholdenhet. Bruke
gode faser.

Funksjonstrening, vektbæring/belastning av skjelettet

Veiledning og oppmuntring til egentrening

Veiledning av pasient, pårørende, pleiepersonell i forflytning
m.m
Obs på pasientens begrensninger, uttrøtting og kontraindikasjoner.
Litt om hjelpemidler

Vær rask med hjelpemidler


Aktuelle hjelpemidler kan være


Hjelpemidlene passiviserer ikke, men kan gi
muligheter.
Skinner, strømper, belter, nakkekrage,
forflytningshjelpemidler, ganghjelpemidler,
rullestoler, ståseng
Ha respekt for pasientens reservasjoner!
LINDRING

Mange innfallsvinkler









Avspenning
Berøring/massasje
Lymfødembehandling, lindring for å lette trykket
Sengeleie/ hvilestillinger
Lungefysioterapi, sekretmobilisering, stilling, teknikk
Bevegelse mot smertelidring
Tens mot smerte og kvalme
Colonmassasje
Hjelpemidler, krage, korsett.
Gode kroppsopplevelser/velvære






LIVSKVALITETPERSPEKTIVET!
Stimulerer endorfinproduksjon m.m
Bekreftelse av personens verdi.
Kan gi bedre kroppsoppfatning og
kroppsbevissthet.
Bidra til en god livsavslutning
Opplever vi det som et mindreverdig mål?
Obs ved cancerpasienter





Varme er ikke farlig for kreftsvulsten, men ikke
varme i bestrålte områder!
Obs stråleskadet hud:unngå varme, massasje,
ultralyd eller annet som kan skade huden.
Bev. Og tøyning av bestrålte ledd viktig, men vær
forsiktig.
Obs. kvalme og slapphet ved cytostaticabeh. Og
strålebeh.
Obs lymfødem og utvikling av lymfødem
Obs!!




Dyp venetrombose (DVT)
Skjelettmetastaser.
Truende tverrsnittslesjon
Ved ”vanlige pas”: smerter som ikke gir
seg,atypiske ryggsmerter TH10-11 kan
bety pancreas-cancer.
Skjelettmetastaser

Vanligste kreftformer



Brystkreft, prostata, lungekreft
Lokalisason rygg, bekken, ribbein, humerus
og femur
50% av alle smerter er skj, met.
Fysioterapi ved skjelettmetastaser




Lokalisasjon, frakturfare
Opptrening etter patol. Brudd
Generell trening, men forsiktig med
passive bevegelser og øv med motstand på
aff. Område.
Forflytningsteknikker
Noen viktige spørsmål





Er vi rustet til å møte alvorlig syke pasienter?
Hvordan prioriterer vi?
Hvem bestemmer når fysioterapi er relevant?
Kjenner de andre godt nok til hva vi kan bidra
med? Synlige nok?
Når avslutter vi?



Når det ikke lenger er aktuelt med ”trening”?
Kan vi tilby noe annet?
Definerer de andre oss ut når det nærmer seg slutten?
Kommunikasjon




Ikke treng deg på!
Ikke lettvinte svar og forklaringer eller
”falske” oppmuntringer!
Humor, selvironi på pasientens premisser.
Orke /tåle å møte den andres smerte-våg
bare å være der! Empati!
Kommunikasjon


Hvordan forholde oss når pasienten ikke
vet, fornekter eller ”fisker”?
Sannhet er viktig!


Ikke si alt som er sant, men det som sies må
være sant!
Hva er din største bekymring nå?
Egne holdninger, modenhet og behov


Vårt menneskesyn konfronteres.
Personlig modenhet en forutsetning






Evne til nærhet og empati
Ærlige, hele og sanne mennesker
Balanse mellom nærhet og avstand
Evne og vilje til refleksjoner
Orke å forholde seg til egen død og egen smerte
Ivareta egne behov!
Den døende pasient




Viktig å gjenkjenne tegnene
Naturlig å trekke seg ut
Noen ganger bidra med lindring til det siste
Viktig med samspill både med pasient,
pårørende og resten av det palliative
teamet.
Referanser






Retningslinjer for fysioterapi i palliativ fase.
Norsk forening for palliativ medisin
 Standard for palliasjon
Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter –
Line Oldervoll, post doc/PhD ved Institutt for kreftforskning og molekylarmedisin, NTNU
og Kreftforeningen og Hanne Paltiel, spesialist i onkologisk fysioterapi,
St.Olavs Hospital, Trondheim