Palliativ sykepleie 2014-2016 - Haraldsplass Diakonale Sykehus

Download Report

Transcript Palliativ sykepleie 2014-2016 - Haraldsplass Diakonale Sykehus

STUDIEPLAN
Videreutdanning i palliativ sykepleie
2014 - 2016
60 studiepoeng
1
1.
1.
Innhold
INNLEDNING .............................................................................................................................. 3
Palliasjon.......................................................................................................................................................... 3
Palliativ sykepleie ............................................................................................................................................ 3
Høgskolens verdigrunnlag ................................................................................................................................ 4
Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier ............................................................................................. 4
2.
STUDIETS HOVEDMÅL ............................................................................................................ 5
3.
MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ........................................................................................ 5
4.
OMFANG, INNHOLD OG VARIGHET .................................................................................... 6
5.
STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER ..................................................... 7
6.
EMNEBESKRIVELSER .............................................................................................................. 9
Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Palliativ sykepleie ................................................................................ 9
Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie.................................................................................................. 11
Emne 3a: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder .............................................................. 12
Emne 1b: Palliativ sykepleie ........................................................................................................................... 13
Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleiet ................................................................................................ 15
Emne 3b Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder ............................................................... 16
7.
INTERNASJONALISERING ................................................................................................... 17
2
1.
Innledning
Palliasjon
Verdens helseorganisasjon definierer palliasjon slik:
”Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
forventet levetid. Lindring av pasientenes fysiske smerter og andre plagsomme symptom står
sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig/eksistensielle problemer.
Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasient og pårørende.
Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve
dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet”.
Dame Cicely Saunders blir regnet som den moderne hospicefilosofi sin grunnlegger. Hennes
utsagn gir en god begrunnelse for hvorfor kompetanseutvikling innen palliasjon er viktig:
"Hvordan et menneske dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av
hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og
plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før
et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som
forhindrer veien gjennom sorg."
Dame Cicely Saunders (1918-2005)
Palliativ sykepleie
Utdanningen har som mål at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger som
gjør dem i stand til å møte utfordringer som pasienter med alvorlig uhelbredelig sykdom og
kort forventet levetid trenger.
Studieplanen har sitt utgangspunkt i hospicebevegelsens filosofi og har dessuten tatt hensyn
til Helsedirektoratets (2012) beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere og
European Association for Palliative Care (2004) sine anbefalinger for utdanning i palliativ
sykepleie.
Studiet er en videreutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudie over to år med et
omfang på 60 studiepoeng. Det legges til rette for studentaktivitet og prosessorienterte
arbeidsformer i kombinasjon med teoretiske refleksjoner, foruten kliniske studier.
Videreutdanning i palliativ sykepleie er videreutviklet fra det tverrfaglige
videreutdanningstilbudet i palliativ omsorg som har eksistert siden år 2000 ved Haraldsplass
diakonale høgskole. Det tverrfaglige fokus og samarbeid mellom ulike profesjoner og
fagtradisjoner står sentralt i studiet. Undervisningen skjer i samarbeid med Kompetansesenter
i lindrende behandling i Helseregion Vest, Sunniva senter for lindrende behandling ved
Haraldsplass Diakonale Sykehus, og fagmiljøene i veiledning, mindfullness og i grunn- og
videreutdanning i sykepleie ved høgskolen.
I Bergen har Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus
vært med på å utvikle faget gjennom tilbudene på dagavdelingen, i hjemmebasert omsorg og
ved den palliative sengeposten. I hvert av landets helseregioner er det etablert
kompetansesentra i lindrende behandling. I Helseregion Vest er Kompetansesenter for
lindrende behandling lokalisert til Haukeland universitetssykehus.
3
Sentrale begrep i sykepleie er omsorg, faglig skjønn og personorientert profesjonalitet slik
disse beskrives hos Martinsen (2000, 2003, 2005):
Omsorg utgjør ikke bare sykepleiens verdigrunnlag, det er en fundamental forutsetning for
våre liv. Omsorg er utadrettet og vendt mot den andres situasjon. For å gi omsorg i
sykepleiefaglige sammenhenger kreves fagkunnskaper og erfaring. Omsorg i sykepleie
handler om at en inngår i en relasjon til pasient og pårørende og utøver handlinger basert både
på faglig refleksjon og medfølelse. Derav er omsorg på en og samme tid relasjonell, praktisk
og moralsk.
Faglig skjønn handler om vurdering av og handling i konkrete profesjonelle situasjoner.
Pasient og pårørende gjør inntrykk på sykepleieren. Disse inntrykk må bedømmes og tydes
for at sykepleieren skal kunne handle etter beste faglige skjønn. I det faglige skjønnet kommer
ulike kunnskapsformer til uttrykk i møtene med pasient og pårørende.
Personorientert profesjonalitet har vi når fagkunnskaper og medmenneskelighet inngår i en
vekselvirkning. Da vil en ta vare på og beskytte pasient og pårørende på en medmenneskelig
og faglig begrunnet måte. Det handler om faglig og menneskelig engasjement for å gjøre det
beste for den andre.
Høgskolens verdigrunnlag
Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) eies av stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Bergen
Diakonissehjem er en diakonal institusjon som siden 1918 har drevet sykepleierutdanning og
omsorgsarbeid. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent,
omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker.
Foruten høgskole drives et moderne akuttsykehus innen kirurgi, indremedisin, geriatri og
palliativ omsorg, og en institusjon innenfor barnevern. Høgskolen har videreutdanningstilbud
i palliativ sykepleie, legevaktsykepleie, hjemmesykepleie, foruten innenfor veiledning og
mindfulness. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier.
Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier
Siden 1984 er det fremlagt flere offentlige utredninger der omsorg for alvorlig syke og døende
er beskrevet som viktige satsingsområder i helsevesenet. Utredningene beskriver betydningen
av lindrende behandling, pleie og omsorg i livets avslutningsfase, hvordan tjenesten bør
organiseres i og utenfor institusjon, samarbeid på tvers av profesjoner og samarbeid mellom
helsenivåene. I alle ledd av helsetjenesten, også ved sykehjem og i hjemmebasert omsorg, er
bemanningssituasjonen fortsatt svak i forhold til de faglige utfordringene det er å kunne gi
lindrende pleie og behandling når livet går mot slutten. Ifølge offentlige retningslinjer skal det
legges til rette for at flere pasienter skal få ha den siste tiden hjemme. Stortingsmelding nr. 47.
2008 – 2009, Samhandlingsreformen, viser til økt behov for tverrfaglige palliativ enheter i
kommunehelsetjenesten. Denne dreiningen mot kommunehelsetjenesten gjør at behovet for
utdanning i palliativ sykepleie er sterkt økende. Fullført Videreutdanning i palliativ sykepleie
gir grunnlag for å søke om innpasning i og opptak til relevante mastergradsstudier.
4
2.
Studiets hovedmål
Hovedmålet med studiet er at studentene skal videreutvikle sine teoretiske, yrkesetiske og
praktiske kompetanse i palliativ sykepleie. Ferdighetene skal være integrert på en slik måte at
studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og at de skal kunne påta seg faglig leder
og utviklingsoppgaver innen fagfeltet palliativ omsorg.
Læringsutbytte etter endt videreutdanning i palliativsykepleie
Kunnskaper:
Kandidaten
 har spesialisert kunnskap om og innsikt i fagfeltene knyttet til palliativ sykepleie som
grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet.
 kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og
forskningsresultater knyttet til relevante fagområder innen palliativ pleie og
behandling.
Ferdigheter:
Kandidaten
 kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med
faglige utfordrende situasjoner.
 har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter, pårørende og
kollegaer.
 kan formidle faglig innsikt og spesialisert kunnskap skriftlig og muntlig.
Generell kompetanse:
Kandidaten
 kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle
informasjonskilder og kan argumentere faglig.
 kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede
fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass.
 har høy etisk bevissthet i møte med pasienter med langtkommet uhelbredelig sykdom
og kan vurdere yrkesetiske problemstilling.
3.
Målgruppe og opptakskrav
Studiets målgruppe er sykepleiere og vernepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide
innenfor palliativ omsorg i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Studiet
henvender seg også til andre sykepleiere som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å
vurdere, møte og gi faglig omsorg, pleie og behandling til mennesker med uhelbredelig
sykdom og kort forventet levetid.
Opptakskravet er 3-årig sykepleier- eller vernepleierutdanning, og et års fulltids yrkeserfaring
som sykepleier etter endt grunnutdanning.
Fullført Videreutdanning i palliativsykepleie gir grunnlag for å søke om innpasning i og
opptak til relevante mastergradsstudier.
5
4.
Omfang, innhold og varighet
Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen er organisert
som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet består av tre emner,
Emne 1a og b, Emne 2a og b og Emne 3a og b. Alle emnene er obligatoriske.
Emne 1 Klinisk palliativ sykepleie utgjør 30 studiepoeng (sp) og fokuserer på klinisk palliativ
sykepleie. Emnet undervises i første og tredje semester. Emne 1 utgjør total 10 studieuker
hvorav 4 uker er praksisstudier på palliativt senter i sykehus og palliativ enhet i sykehjem.
Emne 2 Sykepleiens grunnlag og kontekst utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og
fjerde semester. Det utgjør totalt 3 studieuker.
Emne 3 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk utgjør 15 studiepoeng. Emnet
undervises i andre og fjerde semester og utgjør totalt 3 studieuker.
Emne
Emne 1a
Palliativ sykepleie
Semester
Studiekrav og studiepoeng
1.
(5 uker)
Ett undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat
i forhold til symptomlindring. Undervise
medstudenter og eller egen arbeidsplass (7,5sp)
To ukers praksisstudie med tilhørende fagnotat
(7,5sp)
Emne 2a
Grunnlag og rammer for sykepleie
2.
(2 uker)
Emne 3a
Vitenskapsteori, kunnskapsformer og
forskningsmetoder
Emne 1b
Palliativ sykepleie
Eksamen og
vurderingsform
Godkjent / ikke
godkjent
Sp
15
Godkjent / ikke
godkjent
Skriftlig individuell hjemmeoppgave (10sp)
Godkjent / ikke
godkjent
10
(1 uke)
Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av
en vitenskapelig artikkel relatert til emne (5sp)
Godkjent / ikke
godkjent
5
3.
(5 uker)
To ukers praksisstudie og fagtekst (5sp)
Godkjent / Ikke
godkjent
Skriftlig eksamen 5 t (10 sp)
Emne 2b
Grunnlag og rammer for sykepleie
4.
(1 uke)
Emne 3b
Vitenskapsteori, kunnskapsformer og
forskningsmetoder
(2 uker)
Fagtekst knyttet til emne og prosjektplan (5sp)
Prosjektplan (10sp)
15
Gradert karakter
A–F
Godkjent / Ikke
godkjent
5
Gradert karakter
A–F
10
6
5.
Studiets arbeids- og undervisningsformer
Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig innsikt gjennom å følge undervisning, lese
aktuell fag- og forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid, oppgaveskriving,
individuelt og i grupper, og praksisstudier. Studenten anvender og videreutvikler kunnskap
gjennom praksisstudier og hospitering, ved å reflektere over egen praksis og delta i faglige
drøftinger, seminarvirksomhet og i veiledningsgrupper. Deltagelse i disse lærings- og
arbeidsformene er obligatorisk og forfall må varsles.
Eksamensordninger og andre vurderingsformer
Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om
læringsutbytte som sluttkompetanse og kompetanse underveis knyttet til de ulike emnene, er
oppnådd. Det gjennomføres individuell hjemmeoppgave og skriftlig skoleeksamen med
gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe,
refleksjonsnotat, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke
godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter.
E-læring. E-læringsprogrammet It’s learning blir benyttet aktivt i studentenes læringsprosess.
Fagtekster vil si skriftlige redegjørelse for et tema eller en problemstilling. Tematikken
belyses ved hjelp av faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emne.
Fagutviklingsarbeid, framlegg og pedagogisk praksis er sentralt. Studentene skal arbeide
systematisk og jevnt med nytt kunnskapstilfang. Det er krav om anvendelse og relevant
teoretisk fagstoff og aktuell forskning, og studenten utfordres til refleksjon og bearbeiding av
kunnskap fra undervisning, litteraturstudier, veiledning, forsknings- og erfaringsbasert
kunnskap. Presentasjon av ulike tema og undervisning inngår i flere studiekrav.
Forelesninger gis ut fra sentrale tema innen emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere
og introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Det blir også lagt til
rette for refleksjon og samtale i forelesninger. Forelesningene foregår hovedsakelig på
høgskolen. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet
tilrettelegges undervisningen i intensive uker. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved
timeplanfestet undervisning og veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum
og studiekrav mellom de timeplanfestede ukene.
Praksisstudier. Det blir tilrettelagt for kliniske erfaringer ved palliativ senter og team på
sykehus for å styrke kunnskapsgrunnlaget og å øke den kliniske forståelsen,
ferdighetsgrunnlaget og relevansen av de teoretiske emnene.
Litteraturstudier er sentralt. Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med
for å tilegne seg forståelse, innsikt og kompetanse.
Prosjektplanen er en større individuell fagtekst.
Refleksjon blir tilrettelagt for både individuelt og i grupper. Studiet har som målsetning å
stimulere til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike
praktiske øvelser individuelt og i gruppe.
7
Refleksjonsnotat er en form for fagtekst. Refleksjonsnotatet er i tilknytning til
hospiteringsuken der studenten skal skrive et notat som presenterer erfaringer og
betraktninger studenten har gjort seg etter praksisuken.
Studentevaluering. Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering.
Studentutveksling og internasjonalisering
Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål.
Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og
Erasmus-programmet. Utover dette har HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og
universitet. Studenter kan søke om å ta deler av emner ved samarbeidende institusjoner. Se
om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside www.haraldsplass.no
Studiekrav er obligatoriske oppgaver. Disse skal sikre at studenten når læringsutbytteene i
studiet. Studiekravene er spesifisert nærmere under det enkelte emne.
Veiledning blir gitt på individuelle og gruppebaserte skriftlige studiekrav.
Veiledningsgruppe deltar studentene i gjennom deler av studiet. Slik kan kan de opparbeide
seg kompetanse i relasjonelle sammenhenger; i veiledning, i faglige refleksjoner og få
erfaring med kollegaveiledning.
Referenser
De Vlieger, M., Gorchs, N., Larkin, P., Porchet, F. 2004. A guide for the Development of
Palliative Nurse Education in Europa. European Association for Palliative Care.
Helsedirektoratet.2012 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i
kreftomsorgen (2012). Tilgjengelig fra:
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00021/Nasjonalt_handlingsp_
21509a.pdf
World Health Organization Definition of Palliative care. Tilgjengelig fra:
http://www.who.int/cancer/palliative/en/
Martinsen, K. (2000) Øyet og kallet. Bergen, Fagbokforlaget.
Martinsen, K. (2003/1993) Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. Oslo,
Universitetsforlaget.
Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe.
Saunders C, Clark D. Cicely Saunders: selected writings 1958-2004. 2006, Oxford University
Press, Oxford.
8
6.
Emnebeskrivelser
Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Palliativ sykepleie
Studiepoeng: 15
Plassering: 1. semester
Med utgangspunkt i den endrede kroppen fokuseres det på symptomlindring av de konkrete
og framtredende kroppslige plager ved alvorlig sykdom ved livets avslutning. I tillegg
vektlegges kommunikasjon, pårørende og organisering av palliativ omsorg i helsevesenet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha innsikt i den historiske utvikling og grunnlagstenkning innen palliativ omsorg
 ha et bevist forhold til sykepleierens rolle i palliativ omsorg
 ha videreutviklet sine evner i kommunikasjon, relasjon og samhandling
 ha innsikt i smertens fysiologi og ha videreutviklet kunnskap og ferdigheter i smerteog symptomlindring
 ha kunnskap om sykdomsutvikling og kunne bidra til et sykdomsforløp der god
symptomkontroll ivaretas ved strategiske og forebyggende tiltak
 ha kunnskap om ulike verktøy for kartlegging av smerter og andre plagsomme
symptom
 ha kunnskap om ulike verktøy for å fremme trygghet, forutsigbarhet og fremme
kvaliteten på palliativ omsorg
 ha kunnskaper om akutte tilstander ved langtkommet kreftsykdom
 kan identifisere ulike stadier i det palliative forløp
 ha innsikt i kontekstens muligheter og begrensninger for utøvelse av palliativ omsorg
 kunne vurdere konsekvenser av alvorlig sykdom for både pasienten og
familien/pårørende
 ha et reflektert forhold til pårørende og familiens situasjon og delaktighet
 ha kunnskap om barn som pårørende og relevante systemer for å ivareta sårbare
grupper/personer
 kunne dokumentere, videreutvikle og formidle fagutvikling skriftlig og muntlig
Innhold
Hospicefilosofi og palliasjonens historie. Ulike stadier i det palliative forløp. Palliativ
sykepleie til mennesker i alle aldre. Lindrende pleie og behandling i forhold langtkommet
uhelbredelig kreftsykdom, hjertesykdom, lungesykdom, nevrologisk sykdom og demens.
Symptomlindring knyttet til smerter, pustebesvær, dårlig ernæring (kakeksi), kløe, kvalme, diaré,
obstipasjon, fatigue, munnsårhet, delir, angst og depresjon. Ulike kartleggings- og
kvalitetssikringsverktøy. Organisering av tjenester og tilbud til pasienter i livets sluttfase.
Pårørende, familie, barn og unge. Etterlatte, sorgarbeid og livsmestring, Kommunikasjon,
relasjon og samhandlingskompetanse med alvorlig syke og døende og deres pårørende. Å ivareta
seg selv.
9
Studieformer
Forelesninger, refleksjon og diskusjon, Studiegrupper som forberedelse til felles diskusjoner,
Kliniske studier, Selvstudium.
Studiekrav og vurderingsformer
 Ett undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat (7,5sp)
 Undervise medstudenter og egen arbeidsplass (inkl i øvrige sp)
 Praksisstudie med fagnotat (7,5sp)
Vurdering: Godkjent / ikke godkjent
Beskrivelse av studiekrav
Fagtekst: Skrive en fagtekst om aktuell, pensumrelatert tema i Emne 1. Fagteksten skal være
bakgrunnsmateriale for undervisning av medarbeidere på eget tjenestested eller medstudenter.
Fagteksten skrives individuelt eller i gruppe på to studenter. Fagtekstens lengde: 1500 ord, +/10 %. Sitater, anvendt teori og forskning skal kildehenvises etter gitte retningslinjer.
Fagteksten leveres inn via Its learning. Bekreftelse på gjennomført undervisning, inkludert et
kort notat mht. hvordan undervisningen ble gjennomført, bekreftes på Its learning. Godkjent
fagtekst tilsvarer 7,5sp.
Praksisstudie: For å styrke kunnskapsgrunnlaget og øke den praktiske forståelsen av de
teoretiske emnene er det krav om praksisstudier. I løpet av første semester skal studenten
gjennomføre 2 uker med kliniske studier ved palliativt senter / enhet / team i sykehus eller
sykehjem hvor fokus er symptomlindring, kvalitetssikring og organisering av tjenester og
tilbud til pasienter i livets sluttfase og pårørendes situasjon. Praksisstudiet kan avvikles på
egen arbeidsplass, på eget hjemsted og søkes avviklet i utlandet. Praksissted velges i samråd
med og godkjennes av høgskolen. Høgskolen har kontakt og kan tilby hospitering på følgende
praksissteder Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus,
Seksjon for smertebehandling og palliasjon ved Haukeland universitetssykehus og Palliativ
avdeling ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Studenter med allerede lang relevant klinisk
erfaring, kan søke fritak fra kliniske studier. Studenten utarbeider da et ekstra
undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat, tilsvarende beskrivelsen over.
Søk etter forskningslitteratur er inkludert i studiekravet. Hvilken forskningslitteratur som er
søkt og kildehenvisningen til denne skal komme fram av litteraturlisten til fagtekstene.
10
Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie
Studiepoeng: 10
Plassering: 2. semester
Verdier, tradisjoner, prioriteringer, lover og retningslinjer, danner grunnlag og rammer for
helsevesenets profesjonsutøvere. Innenfor dette skal helseprofesjonene kommunisere,
samhandle og undervise både i det tverrfaglige miljø, med pasienter og pårørende og i
relasjon til ulike studentgrupper. Emnet 2a er første del og blir videreført i emne 2b.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha spesialisert kunnskap om og innsikt i det historiske og aktuelle grunnlaget for
helsepolitikkens slik den er utformet gjennom kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten og forstå helsepolitikkens funksjon i samfunnet
 ha forståelse og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og
sykepleiefenomener
 ha spesialisert kunnskap om aktuelle lover og forskrifter for tjenesteområdene
 kunne samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten
 ha et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre
helsefag og yrkesgrupper
 ha videreutviklet kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte
med mennesker i sårbare situasjoner
 ha utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand
til å bidra med veiledning og undervisning relatert til pasienter, pårørende, kollegaer
og studenter.
Innhold
Historisk og samfunnspolitiske røtter for helse- og sosialpolitikken. Velferds- og
omsorgsmodeller i Norden og Europa. Juridisk metode, rettsregler, rettigheter og plikter.
Aktuelle lover, forskrifter og aktuelle helsepolitiske føringer. Helseøkonomi og
finansieringssystemer. Samfunnets syn på helse og sykdom, Kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten som samfunnsinstitusjoner og samarbeidspartnere. Omsorgens
grunnlag, fenomener og vilkår, sentrale pasient- og sykepleiefenomen. Sykepleiens egenart.
Karakteristika ved og endringer i pasient- og hjelperolle. Kommunikasjon og samhandling.
Relasjonsutvikling og veiledningspedagogikk.
Studieformer
Forelesninger med refleksjon og diskusjon, seminar, gruppearbeid, individuelle arbeid,
veiledningsseminar, trening i veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger.
Studiekrav og vurderingsformer
 Skriftlig individuell hjemmeoppgave knyttet til grunnlagsbegrep (10sp)
 Søk etter og presentasjon av teoretisk litteratur relatert til emne (inkl i øvrige sp)
Vurdering: Godkjent / ikke godkjent.
11
Beskrivelse av studiekravene
Skriftlig individuell hjemmeoppgave er en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig
rede for et tema eller en problemstilling knyttet til emne 2. Teamtikken belyses ved hjelp av
faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 3000 ord +/- 10 %.
Vurderingskriterier blir utdelt.
Emne 3a: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder
Studiepoeng: 5
Plassering: 2. semester
Emne 3a fokuserer på ulike vitenskapsperspektiv og vitenskapelige metoder og dessuten på
muligheten til å søke etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser og kritisk
vurdering av slike tekster. Emnet 3a er første del og blir videreført i 3b. Å kritisk vurdere
forskning krever innsikt i ulike kunnskapssyn, vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og
forskningsbaserte arbeidsformer, foruten ferdigheter i søk etter forskningsbasert kunnskap i
relevante databaser.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha kunnskap om ulike vitenskapelige retninger
 kunne gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å
besvare
 ha kjennskap til systematiske litteratursøk i ulike baser, identifisere aktuelle
forskningspublikasjoner og kritisk vurdere vitenskapelige artikler
 kunne gjenkjenne ulike vitenskapssyn i skriftlige arbeider og muntlige framlegg
Innhold
Vitenskapsteori, Kvalitative forskningsmetoder og analyser, Kvantitative forskningsmetoder
og analyser, Arbeide forskningsbasert, Innføring i søk etter og kritisk vurdering av
forskningsartikler. Skriving av prosjektplan.
Studieformer
Forelesninger med refleksjon og diskusjon, studentarbeid individuelt og i grupper, søk i
litteraturdatabaser, selvstudium.
Studiekrav og vurderingsformer
 Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til
emne (5sp)
 Vurdering: Godkjent / ikke godkjent.
Beskrivelse av studiekrav
Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel: Studiekravet er et
gruppearbeid. Ulike relevante artikler som gjøres tilgjengelige vurderes kritisk i forhold til
relevans for sykepleie, studiens gyldighet og troverdighet. Vurderingskriterier deles ut med
oppgaven.
12
Emne 1b: Palliativ sykepleie
Studiepoeng: 15
Plassering: 3. semester
Å kunne møte og lindre pasientens komplekse og sammensatte smerte ved livets avslutning er
i fokus. Da lidelsen er sammenvevd av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle, relasjonelle,
eksistensielle og åndelige aspekter blir helhetlig og et tverrfaglig perspektiv vektlagt.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha innsikt i og et reflektert forhold til hva det vil si å ha en helhetlig tilnærming som
inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle aspekter til pasienter
med langtkommet, uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid
 ha et reflektert forhold til pasientens autonomi
 ha forståelse for eksistensielle og åndelige problemstillinger med relevans for palliasjon,
i forhold til verdighet, integritet, anerkjennelse, makt – avmakt, avhengighet, krenkelse
og sosialisering/tilpasning
 ha innsikt i betydning av identitets-, etnisitet- og kulturforståelse i møte med lidelse
ved livets avslutning
 ha kunnskap om andre yrkesgruppers kompetanse i det palliative team og frivillige
som ressurser
 kunne delta i målrettet tverrfaglig samarbeid og faglige diskusjoner
 ha et reflektert begrunnet forhold til eutanasi, palliativ sedering og livsavslutning
 ha innsikt i og kunne bidra til å fremme livsmot via ulike tilnærmingsmåter
 ha innsikt i og et reflektert forhold til alternativ behandling
 ha ferdigheter i kommunikasjon generelt og i sårbare situasjoner spesielt
 kunne vurdere pasientens resurser og se muligheter for å fremme håp og livsmot i
forhold til funksjon, behov, ønsker og muligheter
Innhold
Helhetlig palliativ omsorg som ivaretar fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle
behov, Det tverrfaglige team; lege, prest, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, sosionom og
pleiepersonell. Frivillige som resurs. Palliativ omsorg i et land med kulturelt mangfold. Å ta
farvel med livet – eksistensielle spørsmål og utfordringer, Intimitet og seksualitet, Lidelsens
psykologi. Relasjon og kommunikasjons Oppmerksomt nærvær. Oppgjør og forsoning,
Sjelesorg og åndelig veiledning, De siste dager og timer og når pasienten er død, Ritualer ved
dødsfall, Tverrfaglighet og frivillighet, Etiske dilemma og refleksjon knyttet til livets
avslutning, Fremme livsmot gjennom kreativ utfoldelse, musikkterapi, livshistoriefortelling,
estetikk, poesi og kunst.
Studieformer
Forelesninger, refleksjon og diskusjon, Studiegrupper som forberedelse til felles diskusjoner,
Selvstudium. Kliniske studier.
Studiekrav og vurderingsformer
 To ukers kliniske praksisstudier og fagnotat (5sp)
 Skriftlig individuell eksamen, 5 t (10sp)
13
Vurdering: Bekreftet utført praksisstudie. Godkjent / ikke godkjent fagnotat, Gradert karakter
A-F på skriftlig eksamen.
Beskrivelse av studiekrav
Skriftlig individuell eksamen: Det avholdes en 5 timers eksamen. Eksamen tester samlet
pensum for Emne 1a og 1b palliativ sykepleie.
To ukers kliniske praksisstudier med fagnotat: For å styrke kunnskapen og øke den praktiske
forståelsen og relevansen av de teoretiske emnene er det krav om praksisstudier. I løpet av
tredje semester skal studenten gjennomføre to uker 2 uker med kliniske studier ved palliativt
senter / enhet / team i sykehus eller sykehjem hvor fokus er tverrfaglighet, etiske dilemmaer,
verdighet, identitet og livsmestring. Praksisstudiet kan avvikles på egen arbeidsplass, på
hjemstedet eller søkes avviklet i utlandet. Praksissted velges i samråd med og godkjennes av
høgskolen. Høgskolen har kontakt og kan tilby hospitering på følgende praksissteder: Sunniva
senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Seksjon for
smertebehandling og palliasjon ved Haukeland Universitetssykehus og Bergen Røde Kors
Sykehjem.
Studenter med allerede lang relevant klinisk erfaring kan søke fritak fra kliniske studier.
Studenten må da utarbeide et ekstra undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat.
Fagnotat
Studenten skal skrive et fagnotat om palliativ sykepleie til pasienten med sammensatte og
komplekse lidelser. Fagnotatet skal ta utgangspunkt i sammensatte problemstillinger,
eksempelvis i forhold til psykiske, sosiale, kulturelle, relasjonelle, eksistensielle og åndelige
aspekter.
14
Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleiet
Studiepoeng: 5
Plassering: 4. semester
Emne 2b er en videreføring av emne 2a, som fokuserer på spesialisert kunnskap, innsikt og
forståelse av ulike aspekter ved omsorg, Kunnskap og forståelse av ulike etiske perspektiv, og
innsikt i hvordan dette kan benyttes i klinisk-etiske problemstillinger. Kunnskap om ulike
menneskesyn, trossyn og kulturer og konsekvenser dette kan ha for sykepleietjenesten.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha spesialisert kunnskap og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og
sykepleiefenomener
 ha en reflektert holdning til etiske dilemma, begrunnet i ulike etiske perspektiv
 ha kunnskap om og en reflektert holdning til ulike menneskesyn og trosretninger og
konsekvenser dette kan ha for syn på helse, sykdom, lidelse og død
 ha innsikt i og kulturelle forskjeller og konsekvenser dette kan ha for flerkulturelle
kollegafellesskap
Innhold
Ulike menneskesyn, trosoppfatninger og kulturer. Grunnlagsetikk og omsorgsetikk. Sårbarhet
og makt. Moralsk praksis. Profesjonsetikk - verdier, holdninger og holdningsslitasje. Ulike
etiske utfordringer i de aktuelle tjenesteområdene. Etnisitet og utfordringer i møte med
pasienter og medarbeidere fra andre kulturer.
Studieformer
Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, framlegg i plenum, søk etter
forskningslitteratur og veiledning på prosjektplan.
Studiekrav og vurderingsformer
 Fagtekst knyttet til emne og prosjektplan (5 sp)
 Vurdering: Godkjent/ikke godkjent
Beskrivelse av studiekrav
Fagtekst knyttet til emne og prosjektplan: Studenten gjør skriftlig rede for et tema (innledning
og bakgrunn) og problemstilling knyttet til spesialiseringen/fagfeltet. Tematikken belyses ved
hjelp at faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 2000 ord, +/10 %. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
15
Emne 3b Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder
Studiepoeng: 10
Plassering: 4. semester
Emnet er en videreføring av emne 3a som fokuserer på vitenskapsteori, kunnskapsformer og
ulike forskningsmetodiske tilnærmingsmåter. Her vektlegges i større grad det
forskningsetiske. Studenten skal anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsetikk og
metode og knytte dette til en selvstendig utviklet prosjektplan innenfor valgt fagområde.
Gjennom arbeid med prosjektplanen skal studenten vise evne å arbeide systematisk og
analytisk med fagutvikling.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha innsikt i ulike kunnskapsformer og forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert
kunnskap
 kunne utføre systematiske litteratursøk i ulike databaser
 kunne anvende forskningsetikk i eget prosjekt
 kunne vurdere relevansen av ulike vitenskapssyn og forskningsmetoder i eget prosjekt
 ha innsikt i forskningsprosessen og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign
og
analysemetoder
 ha kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør
sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen
arbeidsplass
 kunne utarbeide en prosjektplan
 kunne dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig
Innhold
Forskningsetikk og etiske retningslinjer knyttet til å skape data, skriving og publisering.
Vitenskapsteori knyttet til helseproblematikk. Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.
Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling, Publisering og formidling av forskning
og fagutviklingsprosjekter. Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper.
Studieformer
Forelesning, seminar, selvstudie, gruppearbeid, individuelle arbeid, søk etter fag- og
forskningslitteratur.
Studiekrav og vurderingsformer
 Prosjektplan (10sp).
 Vurdering: Gradert karakter A-F.
Beskrivelse av studiekrav
Prosjektplan: Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. Studenten tar utgangspunkt og
arbeider videre med fagtekst/studiekrav fra emne 2b. Studenten utarbeider en prosjektplan
med fokus på forskningsmetode og praktisk gjennomføring. Det gis veiledning på
prosjektplanen. Omfang på prosjektplanen er maksimum 6000 ord (inkl studiekrav i 2b).
Prosjektplanen blir vurdert med gradert karakter fra A-F.
16
7.
Internasjonalisering
Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Det
arbeides for økende grad av utveksling for både studenter og lærere. Høgskolen har avtaler
om student/lærerutveksling innenfor Nordplus samarbeidet og Erasmus-programmet. Dette
åpner for besøk og samarbeid ved institusjoner i en rekke land.
Nordplus samarbeidet er med:
 VIA University College. VIA samler alle profesjonsbachelorutdannelsene i Region
Midtjylland og er fra 2008 Danmarks største profesjonshøyskole. www.viauc.dk/
 University West/ Høgskolan Vest, Sverige: www.hv.se og www.international.hv.se.
Høgskolen tilbyr blant annet utdanningsprogrammet ”Triage”.
 Mikkeli Polytechnics, Finland: www.mikkeliamk.fi/etusivu.asp
Erasmusprogrammet åpner for samarbeid med institusjoner i flere Europeiske land.
17