Transcript HDH Fagdag praksisveiledere 25.11.13

Hvordan fremme faglig dyktighet i
praksisstudiene?
Fagdag om veiledning av sykepleierstudenter
Herdis Alvsvåg
Haraldsplass diakonale høgskole, 25.november 2013
Hensikten
•
•
•
•
•
Mål med utdanningen
Ulike læringsarenaer
Betydningsfullt
Individuell og gruppebasert veiledning
Læringserfaringer
Sykepleien 7.nov. nr. 13/2013
• ”Godt møte med praksis” (s. 46-48)
• ”Samarbeid gir god praksis. Et godt samarbeid mellom
høyskole og praksissted er viktig for å utdanne
funksjonsdyktige sykepleiere (s. 52-54)
• Ulike veiledningsmodeller: En-til-en, To-til-en, Tospann,
Studenttett tun/team
• ”Å bli sykepleier er ingen menneskerett” (s.74-75)
Mål for profesjonsutdanninger
• Faglige kvalifikasjoner
• Identitet som sykepleiere
• Dannede profesjonsutøvere
– Personorientert profesjonalitet
– Samfunnsorientert profesjonalitet
• Hvordan kommer vi hit?
• Utdanning, identitetsdanning og dannelse
integrert i læringsprosessen på høgskolen og i
praksisstudiene
Hvorfor er dannelse viktig i helsevesenet?
• Spesielt sårbare personer – pasienter og
pårørende
• Mangel på tid og rom – travelhet
• Bedriftsøkonomisk tenkning – målbare
resultater. Andre resultater teller mindre
• Verdier på kollisjonskurs
Dannelse
• Dannelse (”Bildung”) har rot i ordet billede, forbilde
• Å være dannet i sitt møte med mennesker og
situasjoner vil si å føre sitt liv på gode og riktige måter i
møte med personer, situasjoner, samfunn og verden
• Det dreier seg om en person som forstår, kan og vil,
som etterprøver og som har mot til å gjøre det som er
nødvendig
• Mennesket dannes gjennom alt som møter det
Kjernen i dannelse
Oppdragelse til:
• Humanitet, menneskeverd og respekt
• Deltakelse og innflytelse
• Fellesskapstenkning
• Refleksivitet
• Praktisk dugelighet
I helsevesenet:
• Kyndig omsorg
• Engasjement og ansvar
• Respekt og verdighet
• Forståelse og mot
• Humør og humor
(Alvsvåg, H. 2010)
Identitet skapes gjennom…
•
•
•
Livsforløp, en livshistorie, en personlig bakgrunn,
utdanning og arbeid
Selvoppfattelse, hvem er jeg?, hva vil jeg?, hva kan
jeg?
Livssituasjon, hvilke muligheter og hvilke
begrensninger?
Identiteter møtes når personer møtes – møtene er
alltid unike og komplekse
Rikke Nissen (1877): ”Utdanne til hele sykepleiere,
ikke halve eller kvarte leger”
Personorientert profesjonalitet: Medmenneskelighet
integrert i det faglige
• Fag – Etikk (E-L. Dale)
• Tekniske ferdigheter – Personlighet (E. Hagemann)
• Fagkunnskaper – Menneskelighet (K. Martinsen
2000)
• Å utøve vitenskap og teknologi – å være
menneske (M. Lomholt Kemp)
• ”Å se med et registrerende øye” - ”Å se med
hjertets øye” (Martinsen 2000)
Kjennetegn ved læringssituasjoner på ulike
læringsarenaer (Alvsvåg 2010 På sporet av…)
Høgskole
• Teoretisert praksis
• Ingen handlingstvang
• Skapte situasjoner,
fortolkningsvidde
• Fantasien kan flyte
• Relasjoner til studenter
• Målet er læring
• Ikke ansvar for pasienter
eller pårørende
Klinisk felt
• Teoretisert praksis
• Handlingstvang
• Virkelige situasjoner
reduserer muligheter for
fortolkning
• Farer truer
• Relasjoner til pasienter og
pårørende
• Målet er læring og å møte
og løse kliniske utfordringer
• Ansvar for pasienter og
pårørende
Felles ansvar …
•
Studenten – høgskolen – klinisk praksisfelt
•
Yrkesetiske retningslinjer: Sykepleiere skal ivareta et faglig og etisk
veiledningsansvar for andre helse- og omsorgsarbeidere som deltar i
pleie- og/eller omsorgsfunksjoner
•
Hvordan legge til rette for utvikling av praktisk dugelighet, faglig
identitetsutvikling og dannelse i utdanningen av sykepleiere?
•
Hva er særlig betydningsfullt for faglig identitetsutvikling?
–
–
–
–
Historien
Fortellinger
Praktiske erfaringer
Kunnskap
Forskning viser …
(Fra: Haddeland, K og Söderhamn, U Nordisk
sygeplejeforskning nr 1/2013, s. 18-32)
• Studenter vektlegger praksisveilederens egenskaper og
holdninger som viktig for læring
– Optimistisk holdning
– Mellommenneskelige relasjoner
– At deres rolle som veileder verdsettes mer
• Studenter ønsker
–
–
–
–
–
Forutsigbarhet
Tilhørighet til praksisfellesskapet
Klarhet i gjensidige forventinger
Kontinuerlige tilbakemeldinger
Tid til refleksjon
Forts.
• Praksisveiledere i klinikken
• … er rollemodeller og det forventes oppdaterte kliniske
ferdigheter og kunnskap
• … inspirerer og underviser i sykepleieferdigheter og
støtter studentene i å nå målene og sikrer at de har
kunnskapen som kreves
• … har samtidig ansvar for pasientomsorgen, noe som
bidrar til stress og mangel på tid, vanskeligheter i
vurderingen av studentene og å håndtere ’vanskelige’
studenter
• Sykepleiere er støttespillere, rollemodeller og portvakter
til læresituasjoner
Forts.
• Økte forventninger rettes til veilederne i takt
med akademisering av utdanningen
– Oppmerksomhet mot å relatere teori til praksis
– Oppmerksomhet mot å bruke refleksjon som
læringsredskap
– Veilederne har liten erfaring i bruk av refleksjon i
undervisningen og behovet for øvelse understrekes
Forts.
• Opplevelsen av å lykkes som veileder henger
sammen med støtten de får fra
utdanningsinstitusjonen, sykepleielærere og
kolleger
• Viktig med et program som forbereder
sykepleierne for veilederrollen
• Viktig med samarbeid mellom
sykepleierhøgskole og klinisk felt
Sykepleierstudenters erfaringer med sykepleiernes veiledning i
sykehuspraksis … (Haddeland, K og Söderhamn, U i Nordisk sygeplejeforskning
nr 1/2013)
Å bli sett og hørt
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Den første dagen har stor betydning, være ventet og velkommen
Få lov å være i en læreprosess
Være åpen for studentens ønsker
Lov å bruke ekstra tid
Prioritere oppgaver de ønsker mer trening på
At veileder har tid og lyst til å veilede
At veileder vet hva studenten kan
At veileder viser og forklarer
At studenten kan spørre
At studenten får støtte og bekreftelse
At det stilles forventninger
At det stilles spørsmål
At studentene må begrunne handlingsvalg
Forts. …
Oppleve forutsigbarhet
• Trygt å gå med praksisveiledere som vet hva
studenten kan og ikke kan
• … og som gir frihet til å finne egne
arbeidsmetoder hvor ting kan gjøres på ulike
måter
• … og som går gjennom ulike arbeidsoppgaver
med studentene før utførelse, førveiledning
• … og som klargjør roller
Forts. …
Oppleve forutsigbarhet
• Utrygt at mange veiledere har ulike
forventninger til studentene
– … at noen bare godtar at en arbeider på samme
måte som veilederen
– … at det er stort arbeidspress og liten tid
– … at studenten blir overlatt til seg selv
• Samtidig kan en lære mye om seg selv
nettopp ved å bli overlatt til seg selv, hvor
grensene går?, hva som håndteres og ikke?
Forts. …
Oppleve mestring
• At praksisveileder viser studenten tillit ved å
overlate oppgaver uten veiledning i
situasjonen
• Mestring øker selvtillit, motivasjon,
ansvarsfølelse og opplevelse av å ha kontroll i
situasjonen
• Unødvendige avbrytelser under utførelsen av
oppgaver gir irritasjon
• Selvstendig fullførelse av oppgaver bidrar til
økt oversikt og syn for sammenhenger
Forts. …
Opparbeide kompetanse
• Positivt å få være tilstede i reelle
læresituasjoner
– … det øker tryggheten og handlingsberedskapen
• Positivt å få reflektere over situasjoner
sammen med veileder og gå gjennom hva
som er bra og hva som kan bli bedre, mer
refleksjon og etterveiledning
• Positivt at veileder viser til aktuell teori og
viser teoriens relevans for praksis
34 Sykepleiestudenters erfaringer med å ha flere
sykepleiere som veiledere (Strand, K. m.fl. Sykepleien
Forskning nr 1/13)
• Positive
–
–
–
–
–
Ser flere måter å utøve sykepleie på (32)
Kan diskutere ulike måter å utøve prosedyrer på (29)
Blir mer selvstendige (23)
Nyttig å erfare ulike måter å veilede på (17)
Må tenke selv (15)
• Negative
– Sykepleierne kjenner ikke til hva studenten kan (21)
– Usikker på grunn av ulik veiledning på prosedyrer (13),
dokumentasjon av sykepleie (13), håndtering av legemidler (6) og
på kommunikasjon og samhandling med pasienten (3)
– Får sprikende tilbakemeldinger (10)
– Blir ikke trygg på sykepleierne (3)
Forts. …
34 sykepleiestudenters erfaringer med samarbeid med
med medstudenter
• Positive
–
–
–
–
–
Kan diskutere (30)
Får tilbakemelding (25)
Kan planlegge sammen (24)
Gir tilbakemelding (21)
Ble utfordret (19)
• Negative
–
–
–
–
–
Medstudent tok ikke initiativ (3)
Medstudent dominerte og den andre trakk seg (2)
Klarte ikke å samarbeide (1)
Fikk ikke tilbakemelding (1)
Strakk ikke til overfor medstudent (1)
Gruppeveiledning
(Andersson, Danielsson m.fl. 2013
EXpestations and experiences of group supervision: Swedish and
Norwegina preceptors perspectives. Journal of Nursing Management s.263272)
• Det er vist at gruppeveiledning av sykepleiere
kan øke jobbtilfredshet og ha positiv
innflytelse på omsorgskvaliteten
• Vil gruppeveiledning av kliniske veiledere
kunne styrke veilederrollen og samarbeidet
mellom veiledere i klinikken og lærere?
Forts. Gruppeveiledning
Gruppemetode, månedlige møter:
• Deltakerne fokuserer på veilederrollen i forhold til
sykepleierstudenter
• En er gruppeleder
• En sykepleier er ’i fokus’ hver gang
• Hun/han forteller om en veiledningssituasjon som
analyseres
• Leder og gruppemedlemmer spør spørsmål som går på
kunnskaper, følelser og på konteksten
• Læring og økt forståelse
Forts. … Resultat
• Positive forventninger før og erfaringer etter gruppeveiledning
– Møter i en kollegagruppe
(deler pos og neg erfaringer, sette ord på ting,
læring og utvikling, økt refleksjon, økt oppmerksomhet på ulike sit., bedre
kommunikasjon)
– Utvikling av veilederrollen (økt pedagogisk forståelse, økt mot, økt
selvoppmerksomhet, økt selvbevissthet og kommunikasjon, økt selvinnsikt,
betydningen av å være klar og tydelig, utenfra blikk på seg selv)
– Samarbeid og brobygging (lærer av hverandre, betydningen av å gi
informasjon om studentene til alle, betydningen av samarbeid når
studenten risikerer å få ikke godkjent)
• Tvil før og negative erfaringer etter gruppeveiledning
– Arbeidsplassens organisasjon (økt belastning når en går fra)
– Rammer for gruppeveiledningen (for stor gruppe 6-8)
– Leders rolle (for mye repetering)
Løviknes og Struksnes (2013) Indre motivasjon og ytre krav –
Sykepleiestudenteres utvikling av klinisk blikk. Nordisk
Sygeplejeforskning 3/2013. s. 163-175.
• Intervju med 6 studenter i siste semester av
bachelorutdanningen
• Utvikling fra å se fragmenter til å kunne tolke, tyde og
gjenkjenne tegn og uttrykk hos pasienten
• Erfaringene med utvikling av klinisk blikk beskrives som
å se helhet og sammenheng, og at dette er noe mer
enn fysisk observerbare bestanddeler
Engasjement og lærelyst hos studenten
•
•
•
•
Å
Å
Å
Å
ha indre motivasjon
sette seg mål
oppsøke læresituasjoner
møte krav og bli stilt spørsmål i høgskolen
Studenten gjenkjenner og tolker tegn hos
pasienten
•
•
•
•
Å
Å
Å
Å
se og kjenne
bruke teorien i praksis
lese pasienten for å få oversikt
huske tilsvarende situasjoner
Studenten ser helhet og sammenheng
• Å fange opp på et annet plan
• Å se og sette sammen flere sider
• Å se sammenhenger og nye muligheter
Læring – gjennom personlige og
profesjonelle erfaringer
Kap. 11 i Alvsvåg H og Førland O (2007) Engasjement og læring.
• Læring gjennom å fortelle erfaringer
– “Reisemåltidet”
– Kan den døende kontrollere dødsøyeblikket?
• Læring gjennom utøvelse av profesjonelt skjønn
– Skjønnet må ha et rom å røre seg i. “Vi har en regel - men i
dette tilfellet …”
– Å skjønne sammen med andre. “Syns avgjørelsen blir mye
lettere sammen med en kollega”
Funn …
• Læring gjennom utøvelse av refleksjon
– Refleksjon etter handling. “Kunne vi gjort noe annerledes?”
• Læring gjennom utøvelse av omsorg
– “Omsorg for hverandre er kanskje det viktigste”
– Omsorg eller formell veiledning. “Ta det her og nå eller mandag kl 14?”
• Læring gjennom personlige erfaringer
– … som pasient. “Så skjønte jeg dette med smerte mye bedre”
– … som pårørende. “Det lærer du å videreføre til pasienter og pårørende”
– Verdsettes personlige erfaringer i praksisfellesskapet?
“Klarer du å være profesjonell nok?”
Funn…
• Læring gjennom pårørendes tilbakemeldinger
– “Tilbakemeldinger gjør at vi vokser”
• Læring gjennom andres praksisfellesskap
– “Godt å ha folk du kan kontakte”
• Viktig med rike erfaringer, fortellinger og
tid til lytting og refleksjon, … fordi å lytte, å
fortelle, å gjøre, å erfare, og reflektere i
praksis skaper klokskap og innsikt
Hva dannelse kan bety i møte med pasienter og pårørende
(På sporet av et dannet helsevesen, Alvsvåg 2010)
• Kyndig omsorg
– Eks. Kyndig pleie og behandling
• Engasjement og ansvar
– Eks. Å bry seg faglig og personlig
• Respekt og verdighet
– Eks. Hensyn til den andres rom, tid og kontroll
– Eks. Hensyn til døden i livet
Hva dannelse kan bety i møte med
pasienter og pårørende
• Forståelse og mot
– Eks. Lytte til fortellingen
– Eks. Taushet kan være tydelig tale
• Humør og humor
– Et smil betyr mye
– Humor
Erfaring og innsikt
(Alvsvåg, H Innsiktsbasert praksis bør erstatte
kunnskapsbasert praksis. I Alvsvåg, Bergland og Førland (2013) Nødvendige Omveier.
Oslo: Akribe)
• Grunnleggende forbindelse mellom erfaring og innsikt
• Vi får erfaring gjennom å bli uroet i våre forventninger
• Noe i en situasjon gjør at vi stanser opp, tenker over og
vender tilbake til det som var en forventning ved
inngangen til en situasjon
• Innsikt og klokskap er noe vi kommer fram til, noe vi
vinner gjennom erfaring
• Veien til innsikt går gjennom å være åpen for erfaring,
altså å konfrontere sine ulike kunnskaper, forventninger
og fordommer, med nettopp nye erfaringer
INNSIKTSBASERT profesjonell sykepleie
•
Komplekse og sammensatte situasjoner med pasienter og pårørende
•
Ulike og likeverdige kunnskapssøyler
– Erfaringsbasert kunnskap
– Profesjonell fagkunnskap, teoretisert praksis
– Forskningsbasert, vitenskapelig kunnskap
•
Formidlende instanser
– Faglig skjønn, dømmekraft
På dette funderes, utvikles og dannes INNSIKTSBASERT sykepleie
•
Aristoteles: Således bør vi ta hensyn til de erfarne og eldres, eller de klokes ikke
bevisbare utsagn og antagelser, og ikke akte dem mindre enn bevisene. For de
har ut fra erfaring fått et øye som ser rett.