Transcript Flerkulturell forståelse i tolking - studieåret 2015

Emneplan for flerkulturell forståelse i tolking (15
studiepoeng)
Emnets engelske tittel: Multicultural Perspectives in Interpreting (15 ECTS)
Deltidsstudium over ett semester
Emneplanen er godkjent av rektor 22. desember 2010. Siste revisjon er godkjent av prodekan på
fullmakt 25. juni 2012. Redaksjonelle endringer foretatt 17. april 2015.
Innledning
Flerkulturell forståelse i tolking er et deltidsstudium på 15 studiepoeng med undervisning over ett
semester. Studiet skal bidra til refleksjon og bevissthet om tolken som individ og yrkesutøver i et
flerkulturelt samfunn, samt tolkefunksjonen i den institusjonelle samtalen og i et bredere
samfunnsperspektiv. Studiet skal bidra til å styrke handlingsberedskap og handlingskompetanse i
yrkesutøvelsen for tolker.
Opptakskrav
Opptakskravet er bestått eksamen i Tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) eller tilsvarende. Det tas
opp studenter med ulike tolkespråk. Nærmere informasjon om rangering av kvalifiserte søkere finnes
i Vedlegg 1 på side 5.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er tolker som arbeider for offentlig sektor i Norge.
Læringsutbytte
Etter gjennomført studium har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det flerkulturelle
feltet
- har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst
Ferdigheter
Studenten
- har evne til å anlegge et flerfaglig helhetsperspektiv på praktiske og teoretiske problemstillinger
vedrørende tolkens yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst
Generell kompetanse
Studenten
- kan presentere problemorienterte årsaksforklaringer og gjennomføre reflekterte vurderinger
- kan gi en skriftlig refleksjon over en eller flere utfordringer knyttet til profesjonsutøvelse i det
flerkulturelle feltet
1
Innhold
Det legges vekt på å skape forståelse for sentrale begreper og temaer innen flerkulturell forståelse.
Refleksjonen knyttes til begreper som har særlig relevans for tolkens yrkesutøvelse. Studiet består av
tre hovedtema, som henholdsvis danner basis for tre samlinger:
1. Sentrale begreper
 Identitet, status og rolle
 Individ, kultur og habitus
 Stigmatisering, stereotypier og etnosentrisme
2. Identitetskonstruksjon i et flerkulturelt samfunn
 Selvpresentasjon og livspolitikk
 Livsløp og utdanningsnivå
 Profesjonsidentiteter
 Religion og migrasjon
3. Profesjonsspesifikk kommunikasjon og diskurser
 Persepsjon, fordommer, tabuer og tillit
 Språklige registre; gester, signaler, slang og fagspråk
 Kompetanse og danning
 Tabuer og uuttalte tema
Organisering og arbeidsmåter
Studiet er organisert med basis i 3 samlinger á 2 eller 3 dager på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Samlingene er fortrinnsvis lagt til ukedager, eller alternativt til en kombinasjon av ukedager og helg.
Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I
undervisningen inngår forelesninger, seminarer, diskusjonsgrupper, øvingsoppgaver og
plenumsdiskusjoner. I studiets læringsaktiviteter inngår også deltakelse i forumdiskusjoner på den
nettbaserte læringsplattformen Fronter, samt at det tilbys veiledning av refleksjonsnotater.
Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisning, nettbaserte forumdiskusjoner
og refleksjonsnotatene. Læringsaktivitetene vil være konkrete og skal knytte lærestoffet til tolkenes
yrkeshverdag. Studiet skal bidra til at flerkulturell bevissthet og refleksjon blir sentrale elementer i
tolkernes yrkesutøvelse. Det legges vekt på at tenkningen og forståelsen er så konkret, yrkesnær og
praktisk gjennomførbar som mulig. Derfor vil studentene arbeide med refleksjonsnotater basert på
observasjoner og erfaringer i forbindelse med yrkesutøvelsen. Samlingene ledes av lærere fra
Høgskolen i Oslo og Akershus.
Arbeidskrav
Studentene skal levere to refleksjonsnotater til oppgitte frister. Notatene inngår i studentens
eksamensmappe.
Studentene skal delta på alle forumdiskusjonene på høgskolens nettbaserte læringsplattform med
minimum ett selvstendig innlegg og tre kommentarer hver gang.
Det kreves et minimum av 75 % deltakelse i de organiserte læringsaktivitetene. En vesentlig grunn til
kravet om obligatorisk deltakelse er at den enkelte studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner
regnes som en viktig læringsressurs i studiet.
2
Vurdering
Mappeinnlevering
Avsluttende vurdering har form av en mappeeksamen. Mappen skal inneholde to refleksjonsnotater,
hvert på 2000 ord (+/- 10 %). Mappen skal også inneholde veileders kommentarer på
refleksjonsnotatene, samt en kort tekst som redegjør for hvordan studenten har forholdt seg til
veileders kommentar på disse (150-500 ord). Mappen skal leveres innen fastsatt frist.
Mappen vurderes av interne sensorer. Ekstern sensor benyttes til å foreta stikkprøver av
eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor.
Mappen vurderes til bestått/ikke bestått.
Vurderingskriterier
Betegnelse Vurderingskriterier
Bestått
Ikke
bestått
Studenten dokumenterer gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av
relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser god forståelse for tolkens
yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Studenten viser et godt refleksjonsnivå i
forhold til læringsmålene.
Studenten dokumenterer ikke gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av
relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser liten forståelse for tolkens
yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Studenten viser ikke tilstrekkelig
refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene.
Ny/utsatt eksamen
Dersom mappen vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet versjon til første påfølgende ny/utsatt
eksamen. Tilsvarende gjelder for studenter med gyldig fravær.
Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til
ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen.
Pensum
Pensum omfatter ca. 1000 sider. Eventuelle endringer i pensum skal foreligge innen første samling og
være godkjent av instituttleder.
Bøker
Båtnes, P. I. og S. Egden, (red.) 2012: Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo, Gyldendal Akademisk (ca.
300 s.)
Eriksen, T. H. og T. A. Sajjad, 2011: Kulturforskjeller i praksis. Oslo, Gyldendal Akademisk (258 s.)
Artikler og bokkapitler*
Båtnes, P.I. 2006: «Å forvalte sin kunnskap i kulturelt utsatte posisjoner – om formidling av
frimodighet», i Greek, M. og K. M. Jonsmoen, (red). Utfordringer i flerkulturell formidling. HiO–rapport
nr. 30. (12 s.)
Døving, C. A. 2006: «Tryggheten er et annet sted», i Eriksen, T. H. (red.). Trygghet. Oslo,
Universitetsforlaget (24 s.)
3
Døving, C. A. 2010: Religionspluralisme. Religion, migrasjon og integrering. Oslo, Norges forskningsråd
(33 s.)
Felberg, T. R. og H. Skaaden, 2012: «The (de)construction of culture in interpreter-mediated medical
discourse», i Linguistica Antverpiensia, New Series – Themes in Translation Studies, nr. 11 (18 s.)
Giddens, A. 1999: «Livspolitikkens frembrud», i Selvet og samfunnet under sen-moderniteten..
København, Hans Reitzels Forlag (24 s.)
Goffman. E. 1992: «Innledning», i Vårt rollespill til daglig. Oslo, Pax. (13 s., hele boken er anbefalt
lesning)
Grimen, H. 2008: «Profesjon og tillit», i Molander, A. og L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier. Oslo,
Universitetsforlaget (20 s.)
Gule, L. 2014: «Krenkelser», i Klassekampen 8. mai 2014 (1 s.)
Gule, L. 2008: «Profesjon og flerkulturalitet», i Molander, A. og L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier.
Oslo, Universitetsforlaget (18 s.)
Mauss, M. 2004: «Kroppsteknikere», i Kropp og person – to essays. Oslo, Cappelens upopulære skrifter
(33s.)
Nilsen, A. B. 2011: «Tolkemedierte samtaler – makt og avmakt i offentlig sektor», i Norsk Filosofisk
Tidsskrift, nr. 1. (23 s.)
Nilsen, A. B. og T. R. Hitching, 2011: «Tolkemedierte samtaler: Et gjensyn med lingvistikken», i
Sosiologisk tidsskrift, nr. 3. (18 s.)
Parsons, T. 1968: «Professions», i D. Sills (red.). International Encyclopedia of the Social
Sciences, nr. 12. New York, The Free Press (11 s.)
Qureshi, N. A. 2009: «Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse», i Eide, K., N. A. Qureshi, M.
Rugkåsa, og H. Vike (red.). Over profesjonelle barrierer. Oslo, Gyldendal Akademisk (24 s.)
Scollon, R. og W. Scollon, 2001: Intercultural Communication. Oxford, Blackwell, Kap. 1-3 og kap. 7 (98
s.)
Sørheim, T. A. 2008: «Kjønnsperspektivet i omsorg for funksjonshemmede i familier med etnisk
minoritetsbakgrunn», i Grimen, H. og B. Ingstad (red.). Kulturelle perspektiv på sykdom og helse. Oslo,
Universitetsforlaget (22 s.)
Varvin, S. 2008: «Tolken som formidler av mening og kultur», i Flyktingpasienten. Oslo,
Universitetsforlaget (12 s.)
Wikan, U. 1994: «The Politics of Culture», i Generous Betrayal – Politics of Culture in the New Europe.
Chicago og London, The University of Chicago Press. (20 s.)
Wilken, L. 2008: «Bourdieus begreper», i Pierre Bourdieu. Trondheim, Tapir Akademisk Forlag (20 s.)
Ørvig, K. 2009: «Lost in Translation i møte med det offentlige», i Sosiologisk Tidsskrift, nr. 4 (19 s.)
* Artiklene og bokkapitlene gjøres tilgjengelige på høgskolens nettbaserte
læringsplattform.
4
Vedlegg 1
Rangering av søkere ved opptak til flerkulturell forståelse i tolking (15
studiepoeng)
Poengberegning
Det beregnes poeng på grunnlag av karakter(er) fra tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng).
Karakteren(e)
Bokstavkarakter Tallkarakter
gir følgende
poeng: Poeng
10
A
1.0-2.1
8
B
2.2-2.5
6
C
2.6-2.7
4
D
2.8-3.0
2
E
3.1-4.0
Bestått = 6 poeng
Det beregnes gjennomsnittspoeng av karakter på deleksamener forholdsmessig ut fra hvor
mye de teller. Dersom én av karakterene er bestått, vil gjennomsnitt regnes ut på grunnlag
av de graderte karakterene. Dersom det ikke er oppgitt andel i studiepoeng, regnes 50/50.
Utdanning som gir tilleggspoeng
Tilleggspoeng for autorisasjon:
Institusjon
UiO
Utdanning
Statsautorisasjon Tolk i
tolkespråket
Poeng
10
Tilleggspoeng for høyere utdanning:
Poeng
Utdanning
Høyere utdanning over ett år
utover opptaksgrunnlag
0,5 poeng per
30 studiepoeng, maksimalt 3
poeng
Påbygningsenhet i tolking
1 poeng per
30 studiepoeng, maksimalt 2
poeng
Det gis to tilleggspoeng for søkere som står oppført i Norsk tolkeregister.
Utenlandsk utdanning må være forhåndsgodkjent av NOKUT eller annen høyere
utdanningsinstitusjon i Norge.
5