Transcript Nr. 3 2013 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Nr 3/2013 – Årgang 22
i Privat Praksis
www.facebook.com/fysioterapi
www.twitter.com/fysioterapi
PFF-styret 2013/2014
Her får du en presentasjon av det nye styret i PFF. Vi ønsker nye og gamle
styremedlemmer velkommen og lykke til med styrearbeidet det neste året.
Leder: Kjetil Nord-Varhaug
Generalsekretær: Henning Jensen
Linda Linge
Ferry Wagenvoort
Svein Erik Bertil Sandlien
Thomas Selseth
Tor-Aage Berg
Trude Andersen
2
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
Innhold
Leder
PFF-styret 2013/2014................................2
I denne utgaven av Fysioterapi i privat
praksis presenterer vi PFFs nye styre. Styret
ble valgt under årsmøtet på PFF-kongressen
i mars, og gjengen som ble gjenvalgt og
nyvervet, er et ungt team med store ambisjoner på vegne av forbundet. Forbundet ønsker
å henge med i tiden, og være nytenkende og
kreative når det gjelder å skaffe flere
medlemmer for større slagkraft i den fysioterapeutiske fagpolitikken. Da er det godt å
Redaktør Hilde Stette
ha unge og uredde hoder i flokken. Heldigvis er fortsatt vår rutinerte generalsekretær
Henning Jensen med oss. Han har vært ute en vinterdag før, og har en helt
nødvendig innsikt i forbundet og den politikken vi sliter med å forandre. For
forbundet er han uvurderlig. Det gjelder selvfølgelig også vår dyktige og
energiske leder som fortsetter i sin lederposisjon for å bedre forholdene for
dagens og fremtidens fysioterapeuter. Vi i redaksjonen ønsker det nye styret
lykke til med arbeidet det neste året. Måtte dere bli både sett og hørt!
Politisk debatt på PFF kongressen ......4
Forskning i alle retninger.........................5
PFF-kongressen 2013 – vel blåst!.........6
Takstforhandlingsrolle for PFF ..............9
Økende forskjeller i det norske
samfunn – hvilke sosiale klasser
oppsøker hjelp i primærhelse­
tjenesten? .................................................. 10
Prevalens av psykiske plager i Norge
– konsekvenser for vår tilnærming
til pasientene............................................. 12
Senkningsreaksjon og C-reaktivt
protein – hva analysene forteller...... 16
Er dermatomene der du tror?
– beskrivelse av smerteutbredelse ved
skiveprolaps................................................ 18
Forfotløping reduserer smerte og
funksjonstap knyttet til kronisk
compartment syndrom......................... 20
Guyon Canal Syndrome........................ 22
Multifidatrofi ved kroniske
unilateral korsryggsmerter.................. 23
Kvalitativ vs. kvantitativ........................ 24
Behandling med akupunktur
kan gi mer regelmessig
menstruasjon hos kvinner
med PCOS................................................... 25
Det er som alle vet valgår i år, og som privat fysioterapeut (som ønsker
endring), bør man kjenne sin besøkelsestid i forhold til å stemme. Ikke bare
bør vi karre oss frem til urnen, men vi bør også putte den riktige konvolutten i boksen. Vi kommer ikke bort fra at det er de borgerlige partiene som
tenker som oss, og som takker ja til å få en mer effektiv og kvalitetsbevisst
fysioterapitjeneste. Dette kom også tydelig frem under partidebatten på
PFF-kongressen. Noen av politikerne ble regelrett tatt på senga av konstruktive og bestemte tilbakespill fra salen om hva som ikke fungerer i det private
fysioterapisystemet i dag. Ikke bare fikk dagens fysioterapiordning kritikk,
flere tilhørere hadde også gode og fornuftige forslag til hvordan systemet
kan endres til det bedre. Forhåpentligvis gikk politikerne hjem litt klokere,
og viktigst av alt er at de videreformidler tanker og ideer innad i partiet
slik at vi en gang i fremtiden kan få til noe mer enn bare prat. Vi har kastet
terning på de ulike partienes bidrag til debatten, og som du vil se: ikke alle
imponerte oss.
Vel, kos deg med bladet vårt og nyt den deilige våren som er i emming!
Kurs................................................................ 26
Hilde Stette
Redaktør
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 33
Politisk debatt på PFF kongressen
Det var knyttet stor spenning til den politiske paneldebatten på
årets kongress på Thon Oslo Airport Hotel. Alle de politiske partiene
var invitert, men hverken Senterpartiet eller Arbeidepartiet klarte å
stille med representanter til debatten.
Høyre med Tone W. Trøen, Venstre med
Siri Engesæth, Frp med Jæger Gåsvatn
og SV med Lena Reitan var sendt av
sine respektive partier for å fortelle kongressdeltakerne hvordan de forholdt seg
til PFF sitt forslag til alternativ finansiering av fysioterapitjenesten.
Mediarådgiver Tom Haavardstun fra
Madigan AS tok oppdraget som ordstyrer, og leder for PFF satt også i panelet
og debatterte ivrig for PFF sitt forslag.
Venstre:
Venstres representant
i panelet virket usikker og uforberedt.
Hun var mest opptatt
av å forklare hvordan
Venstre ønsker å arbeide for selvstendig
næringsdrivende og hadde ikke satt seg
inn i hvordan fysioterapi i privat praksis
driftes i Norge i dag. Tross hint fra PFFleder om Venstre sine tidligere uttalelser
om at de kunne støtte utredningen av et
forslag slik PFF har foreslått, så ikke ut
til å redde henne inn igjen i debatten.
Terningkast 2
Høyre:
Høyre stilte med en
kandidat som håpet på å
bli valgt inn på Stortinget for partiet til høsten.
Hun hadde forberedt seg på saken som
ble debattert og sa klart ifra at Høyre
ville gå inn for en konsekvensutredning av forslaget som PFF har fremmet.
Hun la til at hun mente det kunne være
politisk mulig å få igjennom en løsning
som ikke fjernet driftstilskuddsordningen i sin helhet, men hvor man så på
løsninger som kunne utnytte private og
kommunale krefter sammen for å løse
utfordringene i helsevesenet.
Terningkast: 4
4
SV:
Oppsummering:
Representanten fra SV
hadde forberedt seg
godt på partiets sentrale
meninger om privat vs
offentlige ordninger, men virket lite
kunnskapsrik når det kom til området
hun nå var satt til å kommentere. Hun
trakk flere ganger frem hvordan SV som
en del av regjeringen hadde bevilget mer
penger til denne sektoren enn Høyre
gjorde da de satt i regjering sist. Men
hun maktet ikke å formidle annet enn
kjent politikk hvor SV er skeptiske til
privatisering. Hun avsluttet med å si at
om SV fikk kongressdeltakernes stemmer, ville de gå inn for å øke bevilgningene til sektorene slik at kommunene
kunne ansette flere fysioterapeuter. Det
virket ikke som hun hadde forstått at
ingen i salen kunne tenke seg å bli kommunalt ansatte.
Terningkast 3
Både Frp og Høyre kom veldig godt
ut av årets politiske debatt på kongressen. Det var knyttet en del spenning
til hvordan Venstre kom til å følge opp
tidligere leserinnlegg i Fysioterapi i
Privat Praksis der de trakk frem PFF sitt
forslag som en god løsning for fremtiden. Deres representant i denne debatten
var desverre ikke godt nok forberedt på
saken, noe hun selv trakk frem ved et
par anledninger.
Alle de 3 partiene fra borgerlig side
trakk frem dagens kapasitetsmangel som
en årsak til økningen i helseforsikringer,
og alle var negative til utviklingen vi nå
ser i helsevesenet. De var også enige om
at eneste gode løsningen for å regulere
dette, var å sørge for bedre offentlige
finansierte løsninger. SV var dessverre
mest opptatt av å trekke frem tall fra
deres egne bevilgninger samt forsvare
egen politikk, og så derfor ikke ut til
å være villige til å se på andre måter å
løse utfordringene på.
Det kan fortsatt virke som om Frp
er det partiet som brenner mest for en
endring av dagens finansiering. De har
som eneste parti gått inn for en komplett
fjerning av driftstilskuddet, men innrømmet samtidig at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for dette i et evt.
regjeringssamarbeid.
Siden både Høyre og Frp gikk inn for
at de ønsket å utrede forslaget til PFF
videre om de kom i posisjon ved høstens
valg, gjenstår det bare for alle PFFmedlemmer og andre som støtter våre
synspunkter å gå til valg med denne
kunnskapen i bakhodet.
Frp:
Frp stilte med den desidert
mest erfarne politikeren
til årets debatt, og hadde
tydeligvis lyst til å formidle partiets meninger på en presis og
kunnskapsrik måte. Med lang erfaring
fra helsepolitikk og Stortinget kunne
deres representant trekke frem historiske
tilbakeblikk og hadde god kontroll på
motstanderne i panelet.
Frp fremhevet at de ikke bare ønsket
å gå inn for forslaget til PFF, men at de
fortsatt ønsket å fjerne hele DT ordningen til stor glede for de fremmøtte
kongressdeltakerne. Frp innrømmet
imidlertid at det kunne bli vanskelig å få
bred politisk støtte for en slik dramatisk
endring i første omgang, og lovet derfor
at PFF sitt forslag var en løsning de
kunne jobbe videre med.
Terningkast 5
Godt valg.
Kjetil Nord-Varhaug
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
Forskning i alle retninger – når skal man være
kritisk til medias hype av «ny og viktig forskning»?
Av Manuellterapeut MSc
Resultater
Audun Smeby Lorentsen
Signifikante økninger ble rapportert på
samtlige utfallsmål i begge gruppene,
men uten noen stor forskjell mellom
gruppene. I alle fall ikke statistisk signifikante forskjeller. Forskerne fremhever
at ved Six minute walking test økte
gågruppen med 70,7 meter i snitt mot
kontrollgruppens 43,8 meter i snitt.
Uten at de diskuterer nettopp det faktum
at intervensjonsgruppen har gått som sin
behandling, som er direkte overførbart
til gangtesten i seg selv. Videre ser man
at testing av magemusklenes utholdenhet i fleksjon økte signifikant i begge
gruppene, med 1,1 poeng i treningsgruppen og 0,6 poeng i gågruppen
– uten at de diskuterer videre at dette
er overførbart til den aktiviteten som
treningsgruppen fikk i de seks ukene
intervensjonen varte.
Forskning og statistikk kan både brukes
og misbrukes, og ikke minst i en klinisk
hverdag der det blir stadig mer fokus
på evidensbasert praksis, må man være
kritisk til hva man svelger av konklusjoner som serveres på løpende bånd i alle
publikasjoner og nettressurser vi har til
rådighet.
Bakgrunn
En ny studie fra Maccabi Healthcare
Services in Lod ved Universitetet i TelAviv viser at et aerobt gå-program fungerer like godt som et treningsprogram
for økt muskelstyrke ved langvarige
korsryggsplager. Studien er i utgangspunktet god med tanke på at det er et
randomisert kontrollert forsøk. Målsetningen med studien var å se på effekten
av et 6-ukers gåprogram sammenlignet
med aktiv trening og herunder styrketrening av core-muskler hos pasienter med
kroniske korsryggsplager.
Design og setting
Studien er designet som en RCT I en
poliklinisk setting der de som evaluerte pasientene i de ulike gruppene var
blindet. 52 pasienter mellom 18-65 år
som var sedate (i hovedprotokollen står
det referert til at de ikke var aktive i det
hele tatt) som hadde kroniske korsryggsplager, ble inkludert i studien. De
med spesifikke plager ble ekskludert fra
studien.
Intervensjon og kontroll
Intervensjonsgruppen fikk gå på moderat intensitet på tredemølle to ganger i
uken i seks uker. Kontrollgruppen fikk
spesifikke korsryggsøvelser to ganger
i uken i seks uker hos fysioterapeut.
Målemetodene innbefattet Six-minute
walking test, Fear-Avoidance Belief
Questionnaire, tester for utholdenhet i
mage- og ryggmuskler Oswestry Disability Index og Low back pain Functional
Scale. Alle disse utfallsmålene og målemetodene er gjennomtestede og viser
god reliabilitet og validitet.
Konklusjon
Studien konkluderer med at et «seks
ukers gåprogram var like effektivt som
seks uker med styrkeøvelser hos fysioterapeut for kroniske korsryggssmerter».
Kommentarer til studien
Denne konklusjonen får meg personlig
til å ville reflektere litt, spesielt med
tanke på overskriften som da kommer
i media: «du kan like gjerne gå deg til
god rygg som å bruke penger hos kvalifisert helsepersonell». Og tanken er god,
men det oppstår noen metodiske problemer som vi skal ta for oss i det følgende.
Forskning finnes ikke for forskningens
del: den skal kunne implementeres i det
virkelige kliniske liv.
1.Utvalget av pasienter er delt i to.
Alle, uansett hvor heterogene gruppene er, skal enten trene styrke­
øvelser eller gå på tredemølle. Ved
en spesifikk undersøkelse vet vi at
det ikke er så svart-hvitt i en klinisk
hverdag. Enkelte pasienter trenger
eksempelvis fleksibilitetsøvelser,
andre stabilitetsøvelser, enkelte trenger medikasjon og atter andre mobilisering og manipulasjon. Gjerne
sammen med generell trening.
2.Pasientutvalget i denne studien
er kun sedate personer som har
høy BMI og som i protokollen er
beskrevet som at de ikke er aktive i
det hele tatt. Skulle det da vært noen
verdi i denne forskningen, burde
man hatt flere grupper der noen
kunne drevet med yoga, andre med
svømming og atter andre med ingen
aktivitet i det hele tatt. SÅ kunne
man konkludert som forfatterne av
denne studien gjør, om resultatene
da var like gode for gågruppen. Min
hypotese er at samtlige av disse
intervensjonene ville gitt omtrentlig samme resultater på kort sikt.
Hvorfor? Jo, fordi man blant annet
har en Hawthorne-effekt som sier at
uansett hva slags tiltak man iverksetter på kort sikt, så vil det fungere i
en eller annen grad fordi det er noe
nytt i individets liv. På treningsfronten har man gjentatte ganger sett at
for sedate personer er det ikke så
nøye hva man gjør i en startfase, alt
av trening eller intervensjon vil ha
effekt uansett.
3.Det er en positiv korrelasjon mellom
sedat livsstil og overvekt på den ene
siden og korsryggsplager med økt
forekomst på den andre siden. Burde
man ikke da vurdert andel fettfri
masse og lipidprofil som mål på
bedring, og ikke nødvendigvis alle
andre utfallsmål?
Forskningen her er likevel ikke helt
unyttig for oss som klinikere, selv om
konklusjonen er så bastant og trukket
på såpass tynt grunnlag at man kan få
gåsehud av det. Kanskje skal vi stille
strengere krav til pasientene våre med
langvarige korsryggsplager om at de
aller først skal gå seg i form eller trene
seg i gang før vi starter opp med en
intervensjon? Hva med om vi tar inn
pasientene i denne gruppen til en vurdering, gir et generelt treningsprogram
og deretter iverksetter behandling etter
at de har trent generelt i 6-8 uker? Og
deretter kunne man evaluert effekten
etter enda 6 uker med enten intervensjon
hos manuellterapeut eller fysioterapeut
på den ene siden og en gruppe som fikk
fortsette med generell trening. Det ville
vært klinisk interessant forskning!
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 55
PFF-kongressen 2013
PFF-kongressen 2013 – vel blåst!
Årets kongress er nå historie, og vi er alle enige i at det ble en trivelig og nyttig
kongresshelg. Det ble holdt årsmøte, nytt styre ble valgt, fagpolitikk ble diskutert
med politikere, gode foredrag ble holdt og rammen rundt kongressen var preget av
god mat og hyggelig selskap. Det ble med andre ord svært konstruktive dager, der
de som var med fikk muligheten til å være med på å stake ut kursen videre for
et forbund som stadig er i bevegelse. Vi som var med, er med andre ord veldig
fornøyde med årets kongress, og ønsker dere alle velkommen til neste års store
happening. Her er en liten bildemontasje som vil gi deg som leser et innblikk i
helgens arrangement. Kanskje blir dere fristet til å kaste dere med til neste år?
6
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
PFF-kongressen 2013
SATS holdt årets treningstime, et helt nytt konsept som kalles SOMA.
Physica online loddet ut en Ipad som Ferry var så heldig å vinne
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 7
PFF-kongressen 2013
8
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
Takstforhandlingsrolle for PFF
– sivilombudsmannen drøyer med tilsvar
Som kjent har PFF de siste
årene jobbet systematisk
for å få lik rolle som NFF
har når det kommer til
utarbeidelse av forskrift
som regulerer takstene
privatpraktiserende med
DT jobber med. Denne
takstforhandlingsrollen har
NFF hatt alene i alle år på
tross av etableringen av
PFF (Privatpraktiserende
Fysioterapeuters Forbund)
og NMF (Norsk Manuellterapeutforening).
Av Kjetil Nord-Varhaug – Leder PFF
Brudd på forvaltningsloven
PFF har avdekket at myndighetene har
brutt forvaltningsloven de siste 30 årene
ved å nekte våre medlemmer et talerør
opp mot den årlige forskriftsendringen
som utarbeides i løpet av takstforhandlingene. Det er ikke nok å hevde at
våre medlemmer kan sende inn innspill
alene eller via PFF til forhandlingene,
når disse innspillene aldri blir tatt med i
forhandlingene. Det er også usannsynlig at eksterne innspill vil få noen som
helst rolle i forhandlingene når NFF på
forhånd har utarbeidet et eget sett med
innspill basert på arbeid fra egne interne
utvalg. Eksterne innspill blir systematisk
oversett, og man kan derfor konkludere
med at kun 1 av 3 parter blir hørt når
forskriftsendringen sendes ut på høring.
Manglende svar fra
Sivilombudsmannen
Klagen til Sivilombudsmannen ble sendt
inn før sommeren 2012. Siden den gang
har SO bedt om utsettelse flere ganger
uten å begrunne eller forklare hvordan
de ligger an i saken.
På Sivilombudsmannens egen hjemmeside lister han opp en rekke frister
som skal holdes i forbindelse med
innsendte klager. I løpet av 2 uker skal
klager (PFF i denne saken) få et foreløpig svar fra Sivilombudsmannen (SO).
Etter senest 10 uker skal SO ha grundig
vurdert om det er grunnlag for en klage
og samtidig sendt et brev til forvaltningen. Et brev om status i klagesaken skal
da sendes til klager (PFF).
Avslag hos KS og HOD på vår klage
I forbindelse med denne prosessen har
PFF klaget på tolkningen av forvaltningsloven både til KS og HOD, men
begge instanser har avfeid våre innsigelser uten noen juridisk forklaring. De har
kun skrevet at de mener forvaltningsloven er fulgt.
Forvaltningen har nå 4 uker på seg
til å komme med et tilsvar til SO, og
dette svaret danner grunnlag for videre
utredning av klagesaken. Denne prosessen kan SO bruke 4-12 mnd. på, alt etter
omfanget av klagen.
PFF ved advokat Øyvind Kraft har
ved flere anledninger selv måttet purre
på svar fra Sivilombudsmannen i denne
saken. De obligatoriske skriftlige svar
har uteblitt helt siden saken ble sendt
inn til SO før sommeren 2012.
Siste frist er også brutt
SO har også klart å bryte sitt siste løfte
om et tilsvar før kongressen i mars
2013. Seneste kontakt Kraft hadde med
saksbehandler var at de slet med å bli
ferdige men skulle ha klart et svar innen
starten av mars. Dette er ikke overholdt,
og status er derfor at vi fortsatt ikke vet
hvordan saken ender.
I skrivende stund vet vi fortsatt ikke
hvilket svar SO kommer til å presentere
for oss. Vi har aldri mottatt noe tilsvar
fra forvaltningen i denne saken, noe
vi skulle ha fått kun 4-6 uker etter at
klagen ble sendt. Vi vet derfor ingenting
om hvordan saken vil behandles hos SO.
Sivilombudsmannen
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 99
Økende forskjeller i det norske samfunn
– hvilke sosiale klasser oppsøker hjelp i primærhelsetjenesten?
De siste 20 årene har det vokst frem et tydeligere skille mellom de ulike sosiale
klassene i Norge. Samfunnet er ikke lenger like egalitært som tidligere, og man ser
nå et stadig større gap mellom de som er fattige, og de som er rike. De norske
fattige har det fortsatt bra sammenlignet med andre deler av verden, men i et
samfunn som stiller stadig strengere krav til utdanning, sosiale aktiviteter og
materielle verdier, vil de med sosioøkonomisk lav status kunne falle mer utenfor
samfunnet enn for noen år tilbake.
Av Manuellterapeut MSc Audun Smeby
Hovedresultater
Lorentsen
Selv om spørsmålene var rent hypotetiske, ble det ved logistisk regresjonsanalyse funnet at andelen som ville
oppsøke legehjelp for de hypotetiske
problemene, sank drastisk med økt
utdanning. Altså hadde de med høyest
utdanning også den høyeste terskelen
for å oppsøke hjelp hos lege. Den signifikante forskjellen ble aller tydeligst
hos de med den høyeste og den laveste
utdanningen. Det interessante er at forskjellene var statistisk signifikante for
samtlige av de fire problemstillingene,
og signifikansen gjaldt begge kjønn.
Man kan se at hvordan mennesker
tenker og handler (eller bør tenke og bør
handle) varierer systematisk med utdanningsnivå. Spørsmålet man må stille seg
er hvorvidt dette har med hva som anses
sosialt akseptabelt i de ulike sosioøkonomiske gruppene, eller om det også er
et atferdsmessig tillært handlingsmønster som kommer til uttrykk.
Hvorfor er dette interessant for oss?
Skal man lykkes i å hjelpe pasienten på
best mulig måte med informasjon, tiltak
og oppfølging, kan det være av vesentlig
betydning at man som kliniker klarer å
presentere sine funn på en forståelig og
riktig tilpasset måte.
I en større studie har en medisinsk forskergruppe sett på hvilke pasienter som
oppsøker fastlege og for hvilke plager
(Klüwer, Trotter og Lian for Tidsskriftet
for den Norske Lægeforening). For de
som får pasienter på henvisning blir
denne problemstillingen tydeliggjort
videre i artikkelen.
Bakgrunn
I sin studie «Holdninger til legesøkning
– variasjoner etter sosial tilhørighet?»
stiller forskningsgruppen spørsmål ved
om de økende sosioøkonomiske forskjellene i Norge og internasjonalt gjør
seg gjeldende i hvem som oppsøker fastlegen mest, og hva slags problemer de
søker hjelp for. Spørsmålet er om tilsvarende gjelder for manuellterapeuter og
fysioterapeuter. For de som mottar pasienter på henvisning fra fastlege, vil nok
materialet i stor grad være gjeldende for
deres praksis. Materialet er hentet fra
den norske delen av «European Social
Survey» som ble utført i 2004-2005 med
påfølgende analyser i 2006 og publikasjon i 2007. Analysene er hentet fra
intervjuer av nærmere 1400 personer i
alderen 25-75 år. Forskerne har ønsket
å finne ut av samvariasjonen mellom
hva slags utdanningsnivå pasientene
har og holdningene deres til å oppsøke
profesjonell hjelp for sine problemer.
Det skal bemerkes at spørsmålene som
ble stilt var hypotetiske – altså fikk
pasientene presentert fire problemstillinger der de skulle avgjøre i hvert enkelt
spørsmål om de ville oppsøkt lege for
disse problemene.
10
Litt om European Social Survey
(ESS) og studiens metodikk
ESS er en tverrsnittsundersøkelse som
foretas i nærmere 30 land i Europa,
annethvert år. Undersøkelsen baserer
seg på tilfeldige utvalg og i Norge
utføres studien av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Indikatoren i det norske
materialet for sosioøkonomisk posisjon
var utdanningsnivået. Dette ble ifølge
forskergruppen gjort siden utdanning
anses i Norge som en av de viktigste
differensieringsmekanismene vi har.
Dessuten følger utdanningen individet hele livet og gjør den lett å måle.
Inntektsmessig vet man at det ikke er
fullstendig korrelasjon mellom utdanningsnivå og inntektsmessige forhold,
slik at samvariasjonen behøver ikke
å være helt korrekt. Forskerne fikk
også informasjon om alder, kjønn og
selvrapportert helse. Meget god eller
meget dårlig helse kan jo i seg selv være
bestemmende for holdninger til det å
oppsøke helsetjenester.
Respondentene i studien ble stilt
følgende spørsmål:
«Hvis du hadde 1 – Sår hals, 2 – kraftig
hodepine, 3 – alvorlige søvnproblemer
eller 4 – sterke ryggsmerter, hvem ville
du gå til først for råd eller behandling?».
Svaralternativene var som følger:
– Ingen
– Venner eller familie
– Apotek eller medisinutsalg
– Lege
– Sykepleier
– Internett
– Medisinsk opplysningstelefon
– Alternative behandlere
Andelen som ga uttrykk for at de ville
oppsøke legehjelp, var høyest blant de
med lavest utdanning for alle hypotetiske helseproblemer. Forskjellene
var aller størst for kvinner, men også
signifikant for menn. Hos de som oppga
en dårlig helsetilstand var det en større
tendens til at de ville velge lege for
samtlige problemer, og her var forskjellene hos menn aller størst.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
Kliniske implikasjoner for oss som
terapeuter
Man bør merke seg at «alternative
behandlere» ikke er spesifisert, og
dersom det hadde vært manuellterapeut,
fysioterapeut, kiropraktor eller osteopat
som ble angitt, ville nok resultatene blitt
annerledes. Likevel er det interessant at
de med lav sosioøkonomisk status ville
oppsøkt lege for «mindre» problemer
enn de med høyere sosioøkonomisk
status. Hva man aksepterer av plager,
hvor man tror man kan få hjelp og hva
vi mener vi bør gjøre, bygger på en
lang og komplisert beslutningsprosess
som sannsynligvis omfatter både tillært atferd, bosted, hvor langt det er til
helsetjenester, egen mestringsevne og
grunnleggende kunnskaper. Det er der-
for ikke helt enkelt å trekke slutninger ut
fra dette materialet. En hypotese ut fra
materialet er at de ulike respondentene
fra forskjellige sosioøkonomiske klasser er meningsbærere og kulturbærere
for sine respektive grupper. Kanskje er
det slik at det er sosialt akseptabelt å
oppsøke legehjelp eller annen hjelp for
noen i en sosioøkonomisk gruppe mens
det er mer akseptert å klare seg selv i
andre grupper?
Konklusjon
Holdningene til hva man bør søke
profesjonell hjelp for endrer seg med
utdanningsnivået man har. Siden dette er
gjennomgående i de ulike sosioøkonomiske gruppene, er det sannsynligvis et
uttrykk for sosialt strukturerte holdnin-
ger, og ikke individuelle synspunkter.
Egentlig sier disse resultatene noe om
hvordan ulike sosiale lag bør tenke og
handle.
Så hva har dette å bety for oss som
klinikere? Først og fremst kan det være
en oppfordring til at vi må tilpasse
detaljnivået og forklaringsmodellene
våre til pasienten – ikke motsatt – i
beste kierkegaardske ånd. For det andre
kan det bety at vi må sette opp realistiske mål for pasientene og forklare
grundig hva som er å forvente av plager
og smerter i forhold til forekomst
generelt i befolkningen, slik at pasienten
kanskje kan endre holdninger til hva han
eller hun egentlig trenger hjelp til.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 1111
Prevalens av psykiske plager i Norge
– konsekvenser for vår tilnærming til pasientene
Det er en kjent sak at en større prosentandel av befolkningen i Norge og alle andre
land har psykiske plager. På samme måte som de fysiske skavanker er de psykiske
lidelsene spredt over et vidt spekter; fra de milde nærmest umerkelige personlighetstrekk som avviker fra «normen» til de uttalte lidelsene som krever akutt
behandling og gjerne også behandling under tvang. Gitt den store forekomsten
av psykiske plager er det ingen muskel- og skjelettbehandlere som kommer unna
møter med pasienter der psyken er en større utfordring enn soma.
Av Manuellterapeut MSc Audun Smeby
Bakgrunn
Lorentsen
En rekke studier har undersøkt prevalens
og insidens av ulike psykiske plager i en
normalpopulasjon. En større studie så på
endringer i den mentale helsen i Norge
fra 1998-2008, og konklusjonen derfra
er at det ikke har skjedd noen endringer
som er signifikante (Johansen et al.,
2012). Den totale psykiske belastningen
og ditto utfordringer for samfunnsøkonomien, helsetjenestene og enkeltperso-
Denne artikkelen tar for seg vanlige
pasientgrupper som vi som manuellterapeuter og fysioterapeuter kanskje
bør screene mer utdypende samt gir en
oppsummering på en del studier som
viser klar sammenheng mellom fysisk
og psykisk funksjon og helse.
12
nene anses altså å være relativt konstant.
De endringene som har vært funnet i
tilsvarende studier, har ofte hatt sammenheng med utvalg (selection BIAS),
hvor mange som har svart (responder
BIAS) og hvilket samfunnslag som har
blitt rekruttert (Johansen et al., 2012).
En annen stor studie har forsket på
sammenhengen mellom sosioøkonomisk
status og bruk av antidepressiva i Norge
og Norden (von et al., 2012). Her ble det
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
funnet at lav sosioøkonomisk status har
en klar korrelasjon med økning i depresjon, høyere angstnivåer, større forbruk
av psykologiske helsetjenester og mer
bruk av antidepressiva. Når vi ser på
hvilke pasienter som oppsøker fastleger
i størst grad (se artikkelen «sosiale klasser og kontakt med helsevesenet» i dette
bladet) kan man lure på om vi i større
grad burde samarbeide med psykologer
og psykomotorikere. Det er nemlig ikke
gitt at de ganger man ikke kommer i mål
med behandlingen av en pasient er det
fysiske plager som begrenser resultatet –
det er større sjanse for at det er psykiske
plager som bremser resultatene.
Deler av populasjonen som er ekstra
utsatt for psykiske plager
En tverrnasjonal studie fra Sverige
og Finland som har blitt ekstrapolert
til at man antar at samme resultater
gjelder for Norge og andre vestlige
land – sier at eldre som er single (enker
eller enkemenn, skilt etc.), som har
liten omgangskrets samt liten sosial og
strukturell «kapital» er utsatt for depresjon og angst (Forsman et al., 2012).
En annen risikofaktor – men som ikke
er korrelert eller kontrollert i forhold
til sivil status i seg selv – er høy alder.
Flere andre studier har vist at jo eldre
man blir, desto større er risikoen for
alvorlige psykiske plager, og i særdeleshet angst og depresjon. Man vet fra
fysiologiske studier at både angst og
depresjon setter i sving en katabolsk
prosess og økt tendens til både inflammasjon og smerter, og overser man
slike psykiske plager er det ikke rart at
bedring uteblir.
I Norge har man blant annet gjennom
Hordaland-studien (med mer enn 18 000
respondenter undersøkt) identifisert
at problemer som Utbredt smertesyndrom (WSP) har en klar korrelasjon til
både sosioøkonomisk status og er en
prediktor for tidlig uførepensjon på alle
områder – ikke bare for muskel-skjelettlidelser (Overland et al., 2012). Fra den
store HUNT-studien i Norge har man
også identifisert at for nakkeslengskader
foreligger det en korrelasjon mellom
følgende: jo dårligere fysisk og mental
helse en pasient har forut for et traume,
desto større sjanse er det for at ulykker eller traumer mot nakkeregionen
resulterer i nakkeslengskade (whiplash)
(Wenzel et al., 2012). Spørsmålet er om
dette er et utslag av at de med dårlig
fysisk helse tåler selve traumet dårligere
fysisk sett, eller om den reduserte mentale helsen gjør at de tåler ulykken eller
traumet i seg selv dårligere rent mentalt.
Dette sier studien ingenting om. Siden
pasienter med nakkeslengskader etter
hvert utgjør en ganske stor andel av
pasientene som oppsøker manuellterapeut og fysioterapeut, er det verdt en
tanke.
Den onde sirkelen
Det viser seg i en rekke studier at lav
inntekt, arbeidsledighet og lav sosial
kapital (omgangskrets og familie) er
korrelert med depresjonssymptomer og
lavere grad av mental helse (Aaro et
al., 2011). Spørsmålet er om vi fanger
dette opp på en god nok måte? Screener vi godt nok for mental bagasje hos
pasientene vi har som presenterer med
langvarige plager? Studien til Aaro et al
(2011) påpeker at det er negativ korrelasjon mellom depresjon og høy inntekt
samt det å være selvstendig næringsdrivende. Disse to faktorene er ikke justert
i forhold til å være confoundere hos
hverandre – det er jo en kjensgjerning at
de som er selvstendig næringsdrivende
også gjerne har en høyere inntekt. En
interessant kuriositet på området er
SliCa-studien fra Alaska, Grønland,
Sverige og Norge som viste at det er en
korrelasjon mellom lav utdanning og
selvmordstanker – justert for alle andre
faktorer (Broderstad et al., 2011).
Det er en klar sammenheng mellom dårlig psykisk og fysisk helse.
Det eksisterer ingen direkte korrelasjon mellom enkelte psykiske lidelser
og karaktertrekk og spesifikke fysiske
plager, men det er i enkelte studier
redegjort for en gjensidig disponerende
faktor. Eksempelvis har psykosepasienter og schizofrene pasienter 2-4 ganger
større risiko for livsstilssykdommer som
diabetes og hjerte-karproblemer. Korrelasjonen er nok der på grunn av at disse
lidelsene har fysisk inaktivitet og passivitet som sekundæreffekt, samt at både
kosthold og medisinering med blant
annet lithiumpreparater spiller en rolle.
Depressive pasienter har tilsvarende 2-4
ganger så stor risiko for hjerte-karsykdommer som en normalpopulasjon. Så
er det interessant å se at på den andre
siden disponerer hjerneinfarkt, hjerteinfarkt, immobilisering av ulike årsaker,
amputasjoner og overvekt for psykiske
plager som depresjon og angst med mer.
Kosthold har klar sammenheng med
fysisk funksjon og psykisk helse
Hordalandstudien har gitt opphav til en
rekke studier basert på den store mengden informasjon som ble hentet inn til
studien. Blant mange andre faktorer så
en forskergruppe på 5731 menn og kvinner og vurderte psykisk helse opp mot
hva slags diett disse menneskene fulgte
(Jacka et al., 2011). Blant de som fulgte
et usunt kosthold med stor grad av
hurtigmat og mye sukker- og fettholdig
kost, var det en signifikant større andel
som hadde depresjoner og angst. Denne
studien reduserte confoundere ved å
justere for alder, kjønn, inntekt, arbeid,
utdanningsnivå, røyking, alkoholinntak
og andre faktorer. Det er dog ikke diskutert hvordan kosthold og psykisk helse
gjensidig betinger hverandre (som kjent
fra en del lærebøker innen psykiatri),
slik at usunt kosthold kan like gjerne
være resultatet som årsaken.
Psykiske plager hos pasienter som
har overlevd alvorlig sykdom
HUNT-studien har i likhet med Hordalandstudien blitt gjenstand for mye
forskning. En forskergruppe har analysert hvordan overlevende etter cancerbehandling og canceroperasjoner fungerer
psykisk og fysisk sammenlignet med
kontrollgrupper som ikke har opplevd
alvorlig sykdom (Grov et al., 2011).
Forskergruppen har justert for alle andre
variabler som alder, kjønn, yrke, inntekt
etc., og kommet frem til at de som har
overlevd alvorlig sykdom som cancer,
har større sjanse for å være deprimerte,
bli pensjonister eller uføretrygdet tidligere enn en normalpopulasjon, og at de
både rapporterer om dårligere livskvalitet og større grad av ikke-tilfredshet.
Alle terapeuter kommer stort sett borti
pasienter som har overlevd sykdom
som cancer, og da må man kanskje
være ekstra oppmerksom i forhold til
psykiske symptomer.
Tilsvarende er det i andre større
studier funnet at blant pasienter med
multippel sklerose, cerebral parese
og Parkinsons sykdom er det større
forekomst av depresjoner og angst enn i
en normalpopulasjon. Hos slagpasienter
er det opptil 56 % av pasientene som
13 måneder etter slaget fortsatt er svært
deprimerte uavhengig av hvor bra de er
rehabilitert eller hvor velfungerende de
har blitt etter opptrening (Farner et al.,
2010). Sannsynligvis kan man ekstrapolere resultatene til alle andre grupper
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 1313
som har en alvorlig sykdom eller som
har overlevd traumer, ulykker eller
sykdom.
Fobier – både arvelige og miljømessige komponenter
Fobier er et helt eget og meget omfattende kapittel innen psykiatrien. Mennesker har fobier for de merkeligste
ting, alt fra høydeskrekk og vannskrekk
til fobi for slanger, edderkopper og
åpne plasser. Andre kuriøse fobier er
for eksempel lepidopterafobi (fobi for
sommerfugler), coulrofobi (fobi for
klovner), eisioptrofobi (fobi for eget
speilbilde) og kromofobi som er fobi
for sterke farger. Fobiene har stort sett
dominerende miljømessige og atferdsmessige disposisjoner, det vil si at vi
enten autonomt eller via andre lærer
oss til å bli fobiske for enkelte ting eller
situasjoner. En studie har dog påvist en
genetisk, arvelig komponent i forhold til
fobi for blod (Czajkowski et al., 2011).
Mennesker med fobier har en prevalens
på inntil 10 prosent i en normalpopulasjon, men der de med fobier har ulike
grader av reaksjon på sine fobier. Denne
psykiske plagen er likevel verdt å nevne,
og spesielt hvis pasienten nevner en fobi
selv. For det første disponerer fobier
som pasienten reagerer sterkt på for
andre psykiske plager som ytterligere
angst, depresjon og panikkangst, samt at
fobier som styrer en pasient i stor grad,
hemmer både livskvalitet og funksjon.
For det andre er fobier stort sett veldig
enkelt å kurere, og flere anerkjente psykologer er meget dyktige på å håndtere
dette. For oss som primærkontakter
og for fysioterapeuter er det smart å
kontakte psykologer med spesialkompetanse på området dersom vi oppdager
fobier hos en pasient som er styrende
for vedkommendes liv og levnet.
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Mange studier har sett at regelmessig
fysisk aktivitet, gjerne av den generelle
og ikke så utfordrende typen, har god
forebyggende effekt på psykiske plager
– spesielt angst og depresjon. En større
studie identifiserte klar sammenheng
mellom at det å være jevnlig fysisk
aktiv gir markant mindre risiko for å bli
deprimert eller plaget av angst (Harvey
et al., 2010).
Hormoner og psykiske plager
Det er velkjent at forstyrrelser i
hormonbalansen lett kan gi psykiske
14
plager. Hypo- og hyperthyreose gir ofte
angst- og depresjonssymptomer, og med
tanke på hvor mange i befolkningen og
av våre pasienter som har hypothyreose,
bør vi være oppmerksomme på problemstillingen. Kvinnenes overgangsalder har en tendens til å gi økte angstsymptomer, sannsynligvis på grunn av
en kraftig dropp i østrogennivåene. Hos
menn er det ikke funnet tilsvarende korrelasjon, men det er derimot klar sammenheng mellom testosterondropp og
lette psykiske symptomer som subklassifisert angst og depresjon (Berglund et
al., 2011). Dette tallmaterialet er hentet
fra den store Tromsøstudien, og peker
på viktigheten av å få middelaldrende
og eldre menn i hard fysisk aktivitet ved
siden av spesifikk behandling. Testosteronnivåer har en genetisk komponent,
samtidig som kosthold og aktivitetsnivå
spiller en stor rolle. Blant annet er det
vist i flere studier at testosteronnivåene
hos menn øker markant ved hard trening
med tung motstand når man aktiverer de
store muskelgruppene i kroppen. Dette
er tidligere redegjort for i en rekke styrketreningsartikler i Fysioterapi i privat
praksis fra 2011 og 2012 av undertegnede. Klinisk blir det viktig for oss å
screene ut de pasientene som sliter med
overgangsalder, vektøkninger, redusert
aktivitetsnivå og ugunstig kosthold i
forhold til hormonproblematikk.
Prevalens av sentrale psykiske plager og personlighetsforstyrrelser
Psykologer og psykiatere opererer
med at 10 % av en normalpopulasjon
har en eller annen form for personlighetsforstyrrelse. Det kan være alt fra
nærmest umerkelige personlighetstrekk
til mer alvorlige tvangshandlinger eller
narcissistiske trekk. Ifølge FHI – Folkehelseinstituttet – har hver tredje voksne
en psykisk lidelse i løpet av ett år, altså
ikke så ulikt muskel-skjelettplager (FHI.
no). Angstlidelser rammer 15 % av
befolkningen i løpet av ett år og rundt
25 % rammes i løpet av et liv. Fobiske
angstlidelser ligger under angstbegrepet.
For depresjon er tallene slik at ca. 20 %
vil rammes av depresjon av kortere eller
lengre varighet i løpet av et liv, og til
enhver tid er ca. 10 % av befolkningen
deprimerte. Personlighetsforstyrrelser har en prevalens på 6 % i Norge,
herunder tvangspreget og unnvikende
personlighetsforstyrrelse. Spiseforstyrrelser som bulimi, anorexia nervosa og
overspising har livstidsprevalens på 4 %
og en insidens på 3,8 %. De alvorlige
psykosene og schizofreni har en forekomst i befolkningen på ca. 3,5 % til
sammen. I tillegg kommer rusinduserte
psykiske plager som er en stor gruppe
av de psykiske lidelsene, men der det
ikke er enighet om nøyaktig insidens og
prevalens (www.fhi.no).
Ser man på insidens og prevalens av
vanlige psykiske lidelser skulle man tro
at det kun var oss som leser denne artikkelen igjen med sånn rimelig normal
psykisk helse?! Det er likevel slik at
psykisk komorbiditet er høy, det vil
si at de med angstlidelser gjerne også
oppfyller kravene til samtidig depresjon,
har spiseforstyrrelser og fobisk angst
for å nevne noe. Men ikke hos alle! De
senere årene ser man på SSBs statistikker at mens en del lidelser som hjertekarproblematikk har gått noe tilbake
og muskel-skjelettområdet har hatt en
ørliten tilbakegang, har de psykiske
lidelsene økt med noen få promille,
tilsvarende den reduksjonen som har
forekommet innen muskel-skjelettområdet (som er marginal reduksjon). Det
skulle være rart om vi som behandlere
innen muskel-skjelettområdet skulle
klare å «slippe unna» alle med psykiske
lidelser. Derfor bør vi være orienterte
om problemstillingene og ikke minst ha
enkle verktøy som kan screene ut sentrale lidelser slik at pasientene kommer
raskest mulig til adekvat behandling.
Kliniske implikasjoner for oss som
manuellterapeuter og fysioterapeuter
Under anamnesen spør de fleste av
oss om sivil status. Pasienten svarer
eksempelvis «enkemann». Og så hopper
vi videre til neste spørsmål uten å følge
opp. Hva med å stille spørsmålet «og
hvordan går det med deg som enkemann?». Siden vi vet at det å være
eldre og singel er en risikofaktor for
psykiske lidelser, bør vi kanskje ta det
med. Dernest utspør man pasienten
om arbeidssituasjon. Får man svaret
«arbeidsledig», bør man kanskje følge
opp med «hvordan får du dagene til å
gå?» – da får man en indikasjon på om
pasienten kommer seg ut, har sosial
kapital (familie og venner), har hobbyer
og tiltakslyst. Får man svaret «langtidssykemeldt», bør man spørre videre om
eksempelvis «når ser du for deg at du
skal begynne å arbeide igjen?», «Hvordan synes du det er å være sykemeldt?»
eller «Ser du frem til å komme tilbake
i arbeid igjen?». Det er selvsagt ikke
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
gitt at pasienten svarer ærlig på disse
spørsmålene, men vi har likevel plikt
til å stille spørsmålene ifølge forsvarlighetsprinsippet som ligger nedfelt i
helselovgivningen.
Når vi i anamnesen spør etter familiær belastning, arvelighet av sykdommer og genetisk disposisjon, bør vi også
spørre konkret etter den psykiske biten.
Vi vet at enkelte psykiske tilstander har
en genetisk komponent, og det er funnet
i mange studier at barn av foreldre med
psykiske problemer av enkelte kategorier kan ha lært seg en del ikke-optimale
mestringsstrategier. Dette kan igjen føre
til at barna får psykiske plager i voksen
alder. Når vi så kartlegger gule og røde
flagg; bør vi ikke også da ta med om
pasienten ellers føler seg frisk og rask,
både fysisk og mentalt?
I forhold til fysisk aktivitet er det
påfallende mange pasienter som forteller om at de den siste tiden / siste halvåret / siste året har vært mindre fysisk
aktive enn hva de ønsker eller føler at
de burde være. Kanskje må vi grave litt
dypere i dette og stille spørsmål rundt
hvorfor de er mindre fysisk aktive, om
motivasjonen er dårligere eller om det
er andre emosjonelle forhold som har
bidratt til dette. Kartleggingen er rask,
og viser samtidig pasienten at vi er
grundige og holistiske i vår tilnærming.
Konklusjon og oppsummering
Pasienter som ikke blir bedre av den
intervensjonen vi velger, må alltid
undersøkes på nytt, og dersom man ikke
har tatt en psykologisk status eller fulgt
opp pasientens allmenntilstand på det
mentale plan, kan det være en fordel
å gjøre en screening av emosjonell tilstand og eventuelle psykiske problemer.
Det er en fin grensedragning i forhold
til hva vi som manuellterapeuter og
fysioterapeuter skal gå inn på i pasientens sykehistorie og livshistorie, men
en kartlegging med aktuelle skjema og
tilsvarende bør være innenfor vårt scope
of practice. Kanskje bør vi samarbeide
tettere med psykologer og psykomotorikere?
To enkle ting man kan innføre i egen
privat praksis er å screene pasienter med
Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerter samt smertetegning. En
poengscore over 125 på Örebro-skjemaet og / eller smerter i store deler av
kroppen (iallfall på begge sider av kroppen og både over og under midtlinjen
ved umbilicus) gir indikasjon på såpass
mange gule flagg at man bør revurdere
behandlingstiltak eller koble inn de med
spesialkompetanse innen psykiatrien.
Videre lesning for de som er ekstra
interesserte
Det er en rekke bøker på området som
kan være fine å ha i bokhyllen som
oppslagsverk og innføring på området. Spesielt vil jeg anbefale følgende
lærebøker:
1.«Lærebok i psykiatri» av Malt, Retterstøl og Dahl: Gyldendal Norsk
Forlag 2006. ISBN-13: 978-82-0528070-0
2.«Psykiatriboken – sinn, kropp,
samfunn» av Skårderud, Haugsgjerd, Stänicke et al.: Gyldendal
Akademisk Forlag 2010. ISBN:
9788205380271.
Örebro-skjemaet og smertetegning kan
blant annet lastes ned fra www.formi.no.
Reference List
Aaro L E, Herbec A, Bjorngaard J
H, Manczuk M, Zatonski W A. Depressive episodes and depressive tendencies
among a sample of adults in Kielce,
south-eastern Poland. Ann Agric Environ Med 2011; 18(2): 273-278.
Berglund L H, Prytz H S, Perski A,
Svartberg J. Testosterone levels and
psychological health status in men from
a general population: the Tromso study.
Aging Male 2011; 14(1): 37-41.
Broderstad A R, Eliassen B M, Melhus M. Prevalence of self-reported suicidal thoughts in SLiCA. The Survey of
Living Condition in the Arctic (SLiCA).
Glob Health Action 2011; 4.
Czajkowski N, Kendler K S, Tambs
K, Roysamb E, Reichborn-Kjennerud
T. The structure of genetic and environmental risk factors for phobias in
women. Psychol Med 2011; 41(9):
1987-1995.
Farner L, Wagle J, Engedal K, Flekkoy K M, Wyller T B, Fure B. Depressive symptoms in stroke patients: a
13 month follow-up study of patients
referred to a rehabilitation unit. J Affect
Disord 2010; 127(1-3): 211-218.
Forsman A K, Nyqvist F, Schierenbeck I, Gustafson Y, Wahlbeck K.
Structural and cognitive social capital
and depression among older adults in
two Nordic regions. Aging Ment Health
2012; 16(6): 771-779.
Grov E K, Fossa S D, Dahl A A.
Morbidity, life style and psychosocial
situation in cancer survivors aged 60-69
years: results from the Nord-Trondelag
health study (the HUNT-II study). BMC
Cancer 2011; 11: 34.
Harvey S B, Hotopf M, Overland S,
Mykletun A. Physical activity and common mental disorders. Br J Psychiatry
2010; 197(5): 357-364.
Jacka F N, Mykletun A, Berk M,
Bjelland I, Tell G S. The association
between habitual diet quality and the
common mental disorders in community-dwelling adults: the Hordaland
Health study. Psychosom Med 2011;
73(6): 483-490.
Johansen R, Rognerud M, Sundet J
M, Aaro L E. Observed trends in mental
health: a strategy to adjust for nonresponse bias and demographic changes
in survey data. Scand J Public Health
2012; 40(7): 681-688.
Overland S, Harvey S B, Knudsen A
K, Mykletun A, Hotopf M. Widespread
pain and medically certified disability
pension in the Hordaland Health Study.
Eur J Pain 2012; 16(4): 611-620.
von S T, Bramness J G, Pedersen W,
Wichstrom L. The relationship between
socio-economic status and antidepressant prescription: a longitudinal survey
and register study of young adults.
Epidemiol Psychiatr Sci 2012; 21(1):
87-95.
Wenzel H G, Vasseljen O, Mykletun
A, Nilsen T I. Pre-injury health-related
factors in relation to self-reported whiplash: longitudinal data from the HUNT
study, Norway. Eur Spine J 2012; 21(8):
1528-1535.
Internettkilder:
(http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pi
d=239&trg=Content_6496&Main_6157
=6263:0:25,6336&MainContent_6263=
6496:0:25,6348&Cont
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 1515
Senkningsreaksjon og C-reaktivt protein
– hva analysene forteller
Senkningsreaksjonen (SR) har hatt lange tradisjoner i vestlig medisin.
Mange av våre pasienter med reumatiske eller nefrotiske plager nevner ofte at «når
senkningen er bra er jo alt bra, men likevel har jeg smerter».
Av Manuellterapeut MSc Audun Smeby
Lorentsen
Det er nå snart 70 år siden den svenske legen Dr. Westergren utviklet den
første basismetoden for å måle SR.
Tilsvarende har pasienter som googler omkring egen helsetilstand vært
opptatt av C-reaktivt protein (CRP) og
enkelte går nesten i synkope hvis CRP
er forhøyet til tall som høres absurde
ut. Denne artikkelen forteller kort om
hvilke verdier vi bør vite om og hvilke
hovedgrupper av pasienter som man
som primærkontakt eller som terapeut
med tett oppfølging av pasienter bør
oppfordre til å teste sin CRP og SR.
Bakgrunn for SR
En forhøyet SR er oftest tegn på en
akutt fase-reaksjon i kroppen som
plasmaproteinene står for. 2-3 døgn
etter en akutt fase-reaksjon i kroppen
vil fibrinogenkonsentrasjonen i blodplasma begynne å stige, og parallelt
med dette stiger SR. Fibrinogen har en
halveringstid i plasma på omtrentlig fem
døgn, og dette gjør at SR og fibrinogen
er ideelt for å følge en sykdomsprosess
over tid. Man skal merke seg at det ikke
har noen hensikt å måle SR noe særlig
oftere enn en gang hver uke eller noe
sjeldnere avhengig av hva slags patologi
som er inne i bildet og hvor i prosessen
pasienten er.
Referanseverdier for SR:
Menn: 2-16 mm.
Kvinner: 3-20 mm.
Man skal også merke seg at vi har hver
vår individuelle normalverdi på SR.
Dette gjør resultatene fra en SR i nedre
sjikt litt usikker dersom man ikke har
målt SR tidligere. Vanligvis er SR ganske konstant hos det enkelte individ,
men det skjer en endring i SR med
16
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
økende alder og ved graviditet, P-pillebruk og i tillegg finnes det enkelte
genetiske variasjoner der lett forhøyet
SR ikke nødvendigvis betyr økt akutt
fase-reaksjon i kroppen.
Tolkninger av SR
Verdi: 0-1 mm
Tolkning: Prøven kan være feil, den kan
ha koagulert eller det kan være uttrykk
for polycytemi
Verdi: 2-30 mm
Tolkning: Dette er oftest normalt. Her
må man ta flere prøver for å finne
pasientens normalverdier. Ukomplisert
mikrocytær anemi («jernmangelanemi»)
kan gi lett økt SR, men sjelden over
30 mm. Hvis en pasient har alvorlige
sykdomstegn, men lav SR, kan det gi
mistanke om at fibrinogen brukes opp i
kroppen, eksempelvis ved noen alvorlige bindevevslidelser.
Verdi: 30-70 mm
Tolkning: Patologisk verdi. Skyldes
akutt fase-reaksjon i kroppen og kan
stamme fra patologiske prosesser i ledd
(reumatiske prosesser), lever, nyre, muskler og bakterielle infeksjoner.
Verdi: >70 mm
Tolkning: Dette er en meget høy verdi
og skyldes som oftest alvorlige patologiske prosesser. Desto høyere verdien
er, desto større er sjansen for at det er
flere uavhengige patologiske prosesser
som står bak. En større undersøkelse
som så på SR-verdier over 100 mm fant
at 30 % av pasientene hadde en patologisk tilstand, 35 % av pasientene hadde
to patologiske tilstander i kroppen og
35 % av pasientene hadde tre eller flere
patologiske prosesser i kroppen.
Bakgrunn om C-Reaktivt Protein (CRP)
CRP ble først oppdaget i 1930 og i
1940 hadde man funnet ut at dette var
et protein. Man skal merke seg at den
fysiologiske funksjonen til CRP fortsatt
er usikker. Den gjeldende hypotesen er
at CRP er sentral i avgiftingsprosesser,
der den binder seg til stoffer som frigjøres ved vevsskader og ved nedbrytning
av mikroorganismer, spesielt bakterielle
mikroorganismer. Det interessante er
at CRP kan aktivere komplementsystemet og stimulere fagocytosen. Siden
begynnelsen av 2000-tallet har forskere
diskutert hvorvidt CRP er sentral i den
patofysiologiske prosessen som fører til
aterosklerose i åreveggene på arteriene.
Syntesen av CRP skjer i leveren. Ved en
betennelsesprosess ett eller annet sted i
kroppen dannes det cytokiner av ulike
slag som etter noen timer kommer over
i sirkulasjonssystemet. En del av disse
cytokinene (spesielt interleukin - 2 og
interleukin – 6 samt TNF-alfa) stimulerer CRP-syntesen. Siden CRP-syntesen
reagerer på mange cytokiner, er det
nettopp CRP som stiger mest og raskest
i plasma ved betennelsestilstander i
kroppen, og derfor er den genial som
markør i forhold til akutte tilstander.
CRP-stigningen i blodet skjer oftest
etter 8 timer, og konsentrasjonen kan
stige fra 0,1 mg / L til over 200 mg /
L på kort tid. CRP reduseres raskt fra
blodet, og har en halveringstid på bare
15-20 timer.
Referanseverdier på CRP
Normalvariasjonen er 0,1 – 3,9 mg / L
med en medianverdi oppgitt til 0,9 mg. /
L. Under graviditet skal man være oppmerksom på at CRP stiger uten at det er
patologi i bildet. Der verdien hos gravide i en større undersøkelse var 1,2 mg
/ L i snitt før konsepsjon, steg verdien
til 2,8 mg / L etter 8 uker, til 4,1 mg / L
etter 20 uker, til 4,5 mg / L etter 32 uker
og helt til 5,8 mg / L ved termin.
Bruk av målinger med CRP
CRP er det beste og mest sensitive akutt
fase-parameteret som finnes i dag. Stigningen er stor ved alle tilstander som
fører til apoptose (programmert celledød) i stort monn, ved en del kroniske
inflammasjoner, bakterielle infeksjoner
og ved en del maligne tilstander. Dog
er ikke CRP så velegnet til å avdekke
virusinfeksjoner; da er nemlig stigningen vesentlig mindre. Av ukjente
grunner kan sykdommer som egentlig
har en del patofysiologi til felles gi ulike
CRP-responser. Eksempelvis kan Lupus
Erythomatosus Disseminatus (LED) og
ulcerøs kolitt gi liten CRP-stigning selv
om det er kraftig sykdomsaktivitet på
gang, mens reumatoid artritt og Crohns
Sykdom gir en massiv stigning.
Bruk av CRP og SR sammen
SR og CRP har en tendens til å bli
brukt sammen for en del tilstander, da
de kompletterer hverandre. Ofte er det
sammenfall i CRP og SR, men ikke
alltid. For eksempel er ikke SR presis
i spedbarnsalder, mens CRP fungerer
godt. Nefrotiske sykdommer (nyresyk-
dommer) er blant de som gir en meget
høy SR mens CRP kan være tilnærmet
normal. Rett etter innsetting av en bakteriell infeksjon kan CRP være skyhøy
uten at SR er langt utover normalverdiene.
Kliniske implikasjoner for oss som
manuellterapeuter og fysioterapeuter
Vi bør oppfordre pasienter med
immunologiske problemer, reumatiske
tilstander og patologi i ledd og den
gastrointestinale tractus til å ta jevnlige
kontroller hos fastlege med CRP og SR
dersom de ikke allerede følges opp tett.
Jo større sykdomsaktivitet en pasient
har i kroppen, desto mindre indikasjon
er det for hard trening og mye behandling. Vi er blant de behandlerne som ser
pasienten over lengre tid og faktisk har
mulighet til å undersøke og behandle
med lengre konsultasjoner, og dersom
vi da ser en endring til det verre klinisk,
bør det være kort vei til legen for å ta
en kontroll av disse sentrale verdiene.
Vi bør også vite om referanseverdiene,
siden mange pasienter spør oss om råd
og veiledning også på laboratorieprøver
når fastlegene eller andre ikke har hatt
god nok tid til å informere.
Videre lesning for de som er interesserte kan gjøres i hovedkilden til
denne artikkelen: «Klinisk biokjemi og
fysiologi» av Stokke og Hagve (red):
Gyldendal Akademisk Forlag, 2006.
ISBN-13: 978-82-05-35176-9.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 1717
Er dermatomene der du tror?
– beskrivelse av smerteutbredelse ved skiveprolaps
Oppsummert og kommentert av Kjetil
Nord-Varhaug
Albert, Hanne; [email protected]
Kent P; Rygcenter Syddanmark. Hansen
J; Rygcenter
Syddanmark. Søgaard H; Rygcenter
Syddanmark.
Bakgrunn
De dermatomtegninger som brukes i
klinisk praksis i dag, er basert på
eksperimenter utført med tvilsom presisjon på 30- og 40-tallet. Dessuten viser
neurofysiologisk forskning at smerte
ofte ikke kun er begrenset til ett enkelt
dermatomområde. På tross av dette, er
bruken av dermatomer utbredt i den kliniske praksis, man bruker dermatomene
til å identifisere nivået av nerverotsirritatsjon, og det er ikke en troverdig
praksis.
Mål:
Å identifisere smertedistribusjonen ved
irritasjon av L4, L5 og S1-roten, og
sammenligne denne med dermatommønster.
Metode:
187 pasienter med radikulære smerter
til eller under kneet laget en presis tegning av deres smerteutbredelse, og fikk
deretter en MR-skanning. Kun pasienter
som hadde identifisert skiveprolaps på et
enkelt nivå ble inkludert i denne undersøkelsen. Ved hjelp av datasoftware ble
smertetegningene for hver nerverot lagt
i lag ovenpå hverandre.
Den mørkeste delen av disse sammenlagte tegninger var der hvor de
fleste pasientene opplevde smerter.
pasienter på L5/S1. De sammenlagte
tegningene viste at smerteopplevelsen
fra hvert enkelt nivå hadde meget stor
variasjon og stor utbredelse på beinet,
og disse områdene var mye bredere og
annerledes plassert sammenliknet med
den sensoriske utbredelsen som er vist
på tidligere dermatomtegninger. En
generell tendens var at smerter fra L4
nerveroten oppleves anteriort på beinet,
smerteutbredelse ved nerveirritasjon på
L5 og S1 nerveroten var begge posteriort og lateralt på beinet, med en tendens
til at smertene fra irritasjonen av L5
nerveroten var mer lateralt enn S1.
Konklusjon:
Smerterdistribusjonen fra en skiveprolaps med komprimering av L4,
L5, S1 nerverøttene er ikke i samsvar
med den sensoriske beskrivelsen av
dermatomene. Dette kan skyldes at
dermatomene utelukkende beskriver
den sensoriske innervering, eller fordi
smerten ved en skiveprolaps oppleves i
mer enn ett dermatomområde. Man kan
derfor ikke benytte dermatomene som
nøyaktig indikator for plasseringen av
pasientenes nerverotlesjon.
Redaksjonens kommentar
Må dermatomkartene kastes?
Denne studien ser på noen svært
sentrale deler ved vår kliniske undersøkelse. Vi har lenge vært klar over at det
finnes store individuelle forskjeller når
det kommer til hudinnervasjon. Her har
Resultat:
89 pasienter av de opprinnelige 187 ble
ekskluderet på grunn av tumor, depresjon eller skiveprolaps på flere nivåer
eller andre kompromitterende diagnoser.
90 pasienter med et veldefinert skiveprolaps på ett enkelt nivå ble inkludert.
Fem pasienter hadde skiveprolaps på
L3/L4, 39 pasienter på L4/L5 og 54
18
Dermatomkart
vi fått en mulig forklaring på hvorfor
smertene pasientene opplever ved lumbale skiveprolaps ikke alltid følger den
fine fargetegningen vi har på veggen.
Logisk forklaring
Det virker som en logisk forklaring at
smertefibrene ikke nødvendigvis følger
samme bane tilbake til hjernen som de
andre sensoriske nerveendingene. En
nerverot inneholder motoriske og sensoriske fibre, og en perifer nerve har også
forskjellige områder den innerverer. I
tillegg vet vi at smerte fra nerverotaffeksjon i stor grad knytter seg til en kjemisk irritasjon av hinnen som omslutter
nerveroten og er ikke direkte knyttet
til mekanisk kompresjon av roten.
Hjernen oppfatter da ikke nøyaktig hvor
i nervens forløp irritasjonen foreligger,
og vi får dermed en diffus smerteutbredelse nedover beinet som til en viss grad
følger et tilsynelatende mønster.
Ikke samsvar mellom MR og klinikken
Lumbalt prolaps
Samsvar mellom funn på MR-bildene
og kliniske undersøkelser har i mange
år dannet grunnlaget for eventuell
ortopedisk behandling. Manglende
samsvar har i mange tilfeller resultert i
manglende vilje fra operatør til å gjennomføre en operasjon.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
Når kunnskap om den naturlige
variasjonen mellom smerte og annen
sensorikk nå blir bedre dokumentert, bør
dette legge nye føringer for hvordan vi
håndterer denne pasientgruppen.
Det er også kjedelig om manglende
samsvar resulterer i at pasienter ikke
opplever å bli trodd. Vi kjenner til flere
eksempler på leger som søker å avdekke
simulanter ved nettopp å teste pasientens smerte mot sensorikk, og dermed
«avsløre» evt. løgn på denne måten.
Dermatomene kan samsvare bedre
med overflatesensorikk
De danske forskerne ønsker ikke å
forkaste dagens dermatomkart helt, men
utdyper at man langt på vei kan se bort
ifra dermatomkart når man ønsker å
nivåbestemme en evt. nerverotlesjon i
ryggen.
Kanskje vil videre studier på området
avdekke om dermatomkartene samsvarer bedre med overflatesensorikk, og
at vi heller bør bruke mer tid på å teste
dette når vi ønsker å nivåbestemme et
prolaps. Om smertene går foran eller
bak på låret gir oss dermed forsvinnende
lite informasjon om hvor prolapset sitter. Når vi så vet dette, kan vi kanskje
bli mindre overrasket når MR svarene
ikke samsvarer med det vi selv forventer
etter den kliniske undersøkelsen.
Slitesterk
Komfortabel
Hygienisk
Beskytt benken mot slitasje!
Celsius Ansiktspute
Trykkavlastning av ansiktet. Inneholder
temperaturfølsomt skum, formes etter ansiktet.
Rengjøres enkelt med mild såpe
Hindrer bakteriedannelse
Trykkavlastende - meget behagelig
Smuldrer ikke. Lang levetid.
Behandlingsbenker. massasjestoler o.l.
Helse-Invest AS
Lysneveien 45
1400 Ski
Telefon: 90 83 94 20
[email protected]
Kr.716 eks.mva
Fri frakt ved kjøp av minimum 4 puter.
www.helse-invest.no
www.putemannen.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 1919
Am. Journal of Sports Medicine 2012
Forfotløping reduserer smerte og funksjonstap knyttet til kronisk compartment syndrom
Bakgrunn for studien: Trykk i anteriore kompartment i leggen samt kinematikk
og kinetikkmål er signifikant påvirket av løpeteknikk. Det er ukjent om endring til
forfotløping vil redusere smerte og funksjonstap knyttet til kronisk kompartment
syndrom hos løper som lander på hælen.
Oppsummert og kommentert av Kjetil
Nord-Varhaug
global gradering av endring (GROC)
skala ble benyttet for å måle opplevd
endring etter intervensjonen.
Resultater:
Etter 6 uker med forfotløping ble gjennomsnittlig kompartmenttrykk redusert
signifikant fra 78.4 ± 32.0 mm Hg til
38.4 ± 11.5 mm Hg.
Løpedistanse økte signifikant 1.4
± 0.6 km før intervensjonen til 4.8 ±
0.5 km 6 uker etter invervensjonen,
samtidig som rapporterte smerter under
løping ble signifikant redusert.
Forfatternes konklusjon
Forfatternes hypotese:
Hos 10 påfølgende pasienter med kompartment syndrom bidro et program over
6 uker med forfotløping til å redusere
trykket i leggens ventrale kompartment.
Smerte og funksjonstap som er forbundet med denne lidelsen var betydelig
redusert opptil 1 år etter intervensjonen.
Ingen av pasientene trengte operative
tiltak for plagene.
For pasienter som lider av kompartment
syndrom, så vil en endring til forfotløping føre til redusert smerte og funksjonstap knyttet til denne lidelsen.
Redaksjonens kommentar
Spennende studie
Diebal AR, Gregory R, Alitz C, Gerber JP
Valg av metode:
Ti pasienter med kompartment syndrom
som var forberedt på kirurgisk løsning av ventrale fascie, ble inkludert i
studien. Hviletrykk og trykk etter løping
ble målt, kinematikk og kinetikk mål ble
utført, og et selvrapporteringsskjema ble
fyllt ut ved baseline og etter 6 uker med
forfotløping.
Løpedistanse og opplevd smerte ble
dokumentert og loggført. En 15-punkt
20
Dette er en spennende studie som tar for
seg en mulig behandlingsmetode knyttet
til en svært vanskelig og problematisk
lidelse. Pasienter med kompartment syndrom blir normalt sett raskt bedre ved
endret/redusert aktivitet, men plagene
har en lei tendens for å vende tilbake
så snart uttøveren igjen opptar tidligere
treningsbelastning.
Å se på endret løpeteknikk som en
mulig behandlingsmetode er i så måte
svært spennende. Selv om forskerne kun
har inkludert 10 pasienter i sin studie,
tyder målingene og rapporteringene at
pasientene opplevde en betydelig smertereduksjon etter endring av teknikk.
Hvorfor er noen disponert for denne
lidelsen?
Man har tidligere sett på arvelige
faktorer for å utvikle denne formen for
kronisk kompartmentsyndrom. Fascien
har en sentral rolle i muskelvenepumpen
både ventralt og dorsalt i leggen. En
svak fascie ville skapt økt væsketrykk i
Kronisk muskellosje­
syndrom i leggen
Hva er et muskellosjesyndrom?
Leggen består av flere muskelgrupper. Hver av gruppene er omgitt
av en tynn hinne, en såkalt fascie.
Muskelen med omgivende fascie
betegnes en muskellosje. Fascien
er lite ettergivelig. Hvis omfanget
av muskelgruppen, muskelvolumet,
øker over kort tid, f.eks. under en
treningsøkt, vil trykket inne i losjen
øke. Det økte trykket hemmer
sirkulasjonen til muskelen, og det
oppstår oksygenmangel i muskelen,
noe som arter seg som krampeliknende smerter.
Kronisk losjesyndrom på leggen er
en relativt sjelden lidelse. Vanligvis
rammes den fremre muskellosjen.
Kilde: NHI.no
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
underekstremitetene. At noen utvikler et
muskelvolum ut over det fascien tillater
og dermed sekundære plager med kompartment syndrom, har ofte blitt håndtert
med en splitting av fascien for å skape
bedre plass.
og achilles som et resultat av for rask
omlegging til forfotløping. Det er derfor
grunn til å presisere at denne omleggingen må gjøres over relativt lang tid for å
unngå nye belastningsskader.
Tett oppfølging av fysioterapeut
med komptanse på området er nok lurt
for å sikre seg best mulig resultat av
omleggingen. Et skjematisk opptrappingsregime kan være nyttig å ta i bruk
slik at utøveren ikke øker løpevolumet
for raskt.
Viktig med gradvis omlegging av
teknikk
Vi ser at noen teknikk-kurs i forfotløping i dag opererer med en relativt
hurtig omlegging til denne teknikken,
mens andre bruker lengre tid. Erfaringer
fra praksis viser at mange løpere nå
oppsøker behandlere med plager i legg
Mindre bruk av tibialis anterior ved
forfotløping
En raskt analyse av biomekanikken ved
forfotløping antyder at spesielt tibialis
anterior er mindre aktiv ved denne løpeteknikken. Det er ikke lenger behov for
rask og kraftig dorsalfleksjon i ankel, og
muskelens rolle i stegsyklusen reduseres. Det kan også være hensiktsmessig
å benytte mer av energien som bygges
opp i landingsfasen til å skyve kroppen
fremover. Ved å lande på hælen forsvinner mye av denne energien opp kroppen
igjennom leggen og går dermed tapt.
Videre forskning vil forhåpentligvis si oss mer om andre bimekaniske
forklaringer bak hvorfor denne teknikken ser ut til å være bedre for uttøvere
som plages med ventrale kompartment
i leggen.
Tverrsnitt av leggen og muskellosjene.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 2121
Guyon Canal Syndrome
I motsetning til Carpal Tunell
Syndrom er Guyon Kanal Syndrome
en sjelden lidelse. Ved Guyon Kanal
Syndrom er det den ulnare nerven
som komprimeres, noe som leder til
at pasienten klager over parestesier
og senere motoriske forandringer i
forbindelse med 4. og 5. finger i tillegg til svakhet i musklene i midten
av håndflaten.
Oppsummert og kommentert av Kjetil
Nord-Varhaug
Kompresjon av ulnaris distalt
Guyon Kanal Syndrom kan være et
resultat av kompresjon av ulnarisnerven
midt i kanalen . Da gjerne en lesjon som
tar opp plass. Dette kan være en masse i
form av en svulst, pseudoanurisme eller
et ganglion.
Bruk av hånden som hammer
anbefales ikke
Lidelsen kan også skyldes andre former
for kompresjon av kanalen, som for
eksempel håndtak på en sykkel. Men
også idretter som golf og alle former
for racket i idretter er utsatt. En annen
form for kompresjon av nerven kan
skyldes Hypothenar Hammer Syndrom
hvor en trombe eller aneurisme dannes
i den overfladiske palmare grenen til
den ulnare arterien. Dette ses ofte i
sammenheng med gjentatte traumer på
kroken på os Hamatum, gjerne der hvor
mennesker benytter hånden til å slå
gjenstander på plass (hvor ulnare del av
hånden brukes som en hammer).
avdekke evt. dillasjon av arterien relatert
til en aneurisme. Color doppler kan også
vise manglende sirkulasjon igjennom
arterien som ved trombose.
Redaksjonens kommentar
Selv om denne lidelsen er relativt sjelden, vil en klinisk undersøkelse i kombinasjon med sykehistorie ofte avdekke
hvilken lesjon det er snakk om. Bildediagnostikk kan gi en bedre oversikt over
årsaken til at nerven er komprimert.
Både trombe og en aneurisme er lidelser
som ikke fysioterapeuter skal behandle
primært og bør derfor henvises videre
for spesialistvurdering.
Skyldes kompresjonen et ganglion
så kan en mulig behandlingsprosedyre
innebære tapping av denne, evt. operativ
fjerning om man ikke lykkes etter et par
forsøk.
Om lidelsen skyldes mekanisk kompresjon av nerven over tid, og diagnosen da knyttes til direkte irritasjon av
nerven, kan alt fra endret belastningsmønster til bruk av ortose samt manuell
behandling forsøkes. Evt. kan injeksjonsterapi rundt nerven forsøkes for
å redusere hevelse og dermed gi bedre
plass i kanalen for nerven som passerer
der.
Kilde:
Nerve Entrapment Syndromes of the
Elbow, Forearm, and Wrist
Theodore T. Miller1 and William R.
Reinus2
American Journal of Roentgenology >
September 2010 Volume 195, Issue 3
http://www.ajronline.org/content/195/3/585.full
Bildediagnostikk
Både MR og ultralyd kan vise hevelse
av og rundt ulnare nerve der den passerer igjennom kanalen. Man kan også via
bildediagnostikk påvise andre masser
som årsak til kompresjon av nerven.
Bruk av ultralyd med doppler kan
22
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
Multifidatrofi
ved kroniske unilateral korsryggsmerter
Mål
Å sammenlikne multifid muskelvolum
i lumbalcolumna og tilstedeværelse av
lokalt fett hos pasienter med og uten
kronisk unilateral lumbal smerte.
Deltakere
Aktive mennesker (14 deltakere) som
rapporterte om kroniske unilaterale lavlumbale smerter med varighet over ett
år ble sammeliknet med friske personer
(14 deltakere) på parameterne alder,
høyde, vekt og aktivitetsnivå.
Målinger
Bilde til venstre: MR av lumbalen i tverrsnitt. Viser normale multifider
Bilde til høyre: MR av samme segment med atrofi av multifidus med fettinfiltrasjon
Multifidene og erector spinae volumet
ble målt ved L5-S1 nivået. Multifidene
ble også målt ved L4-S2-3 nivåene
Resultat
Gjennomsnittlig multifidvolum var
redusert med 18,1% mellom gruppene
(P=.026) kun ved L5-S1 nivået. Det var
ikke noen forskjeller mellom smertefull
og smertefri side. Det var ikke noen
volumforskjeller mellom gruppene
over L5 eller under S1, eller hos erector
spinae ved L5-S1 nivået.
Konklusjon
Dette resultatet kan antyde at på tross av
liten grad av nedsatt funksjon og et aktivitetsnivå likt med kontrollgruppen, var
det betydelig lokalisert bilateral atrofi
av multifidene. Slik redusert størrelse av
multifidene vil sannsynligvis redusere
musklenes evne til å kontrollere intersegmental bevegelse. Dette kan være en
risikofaktor for ytterligere skadeutvikling. I motsetning til akutte unilateral
korsryggsmerter, er muskelvolumet
redusert bilateralt hos mennesker med
kroniske unilaterale korsryggsmerter.
Redaksjonens kommentar
Det er vanskelig å konkludere basert på
denne studien om atrofi i lumbale segmenter av multifidene skyldes smertene
eller om atrofien er årsak til smertene.
En slik studie vil uansett være vanskelig
å designe. Men siden atrofien var relativt markert i L5-S1 nivået, virker det
nærliggende å tro at dette har en eller
annen sammenheng med ryggsmertene.
Det gjøres en del forskning på rollen
til multifidene når det kommer til kroniske ryggsmerter.
Kilde:
Multifidus atrophy is localized and
bilateral in active persons with chronic
unilateral low back pain.
Beneck GJ, Kulig K.
Archives of Physical and Medicine
Rehabilitation. 2012
Department of Physical Therapy, California State University Long Beach,
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 2323
Kvalitativ vs. kvantitativ
Av Kjetil Nord-Varhaug
Forskningens hensikt
I dagens fysioterapipraksis har det blitt
et økende fokus på «evidence based
pratice». Endringer i takstsystemet har
også bidratt til at bruken av utdaterte
metoder til en viss grad er redusert. Men
har fokuset på forskningsdokumentasjon gått for langt når vi stadig opplever
at store studier viser til «ingen effekt»
av de metodene som ser ut til å ha god
klinisk effekt?
Hensikten med forskningen skal jo være
å etterprøve metodene og gi svar på om
effekten er bedre enn placebo, eller større
enn andre kjente effektive metoder.
For stort fokus på doubleblind RCT
Mange vil hevde at en dobbeltblindet
randomisert kontrollert studie med en
stor pasientgruppe er gullstandarden
innen forskning. Men dette er heller
ikke nok for å overbevise et kritisk fagog forskningsmiljø. Flere uavhengige
forskningsmiljøer må komme frem
til samme resultat for at vi skal tolke
konklusjonene som sannheter. Alle som
driver med forskning forteller oss det
samme. Å lage en slik studie er svært
tidkrevende, og man må ofte justere
problemstilling og inklusjoner for å
oppfylle de høye kravene som settes til
denne formen for RCT.
Alle muskel- og skjelettsmerter er
sammensatte
I jakten på en homogen pasientgruppe
å forske på opplever forskerne at ingen
pasienter er like, og alle muskel- og
skjelettsmerter er sammensatte på sin
egen unike måte. Selv en tilsynelatende
enkel diagnose som jumpers knee er
satt sammen av en rekke risikofaktorer
og årsakssammenhenger. I tillegg er
ofte patologien forskjellig for de ulike
pasientene. Forskjeller som også gjør
hver enkelt pasient unik når det kommer
til valg av behandling.
Med så store variasjoner i pasientgruppens lidelse på tross av lokal plassering er det åpenbart at forskerne her
opplever store problemer med å finne
like pasienter å forske på.
Grunnlag for konstruktiv kritikk av
forskningen
Når forskergrupper som publiserer
store RCT med pasientgrupper som
ikke oppleves som homogene, vil dette
ofte danne grunnlag for konstruktiv
kritikk fra kliniske miljøer. Ikke fordi
klinikerne selv mener at de er bedre til
å gjennomføre slik forskning, men fordi
man erkjenner at det er svært krevende å
forske. Klinikere vil ofte ha større fokus
på pasientinklusjon og mindre fokus på
metode. Kanskje er det motsatt fokus
hos enkelte forskere? Det er i hvert fall
tydelig at de anerkjente tidsskriftene
hvor forskningen publiseres, har stort
fokus på metode og størrelse i studiene.
Vanskeliggjør arbeidet vårt med
pasientene
Et problem vi stadig møter er hvordan
fagtidsskrifter og andre media presenterer ny forskning. Den kritiske analysen
av studiene uteblir i mange tilfeller,
og en viss grad av tabloid fremstilling
opplever vi også. Spesielt ille er det når
utdrag fra konklusjoner trekkes frem
som sannheter, og dermed danner rammeverket som vi arbeider under.
Vi har opplevd flere eksempler siste
årene på slik forskning. Vi husker tilbake til da konklusjonen på en studie på
Ackermann College
Etabl 1974
40-års erfarenhet av utbildning
Dr. W.P.A.
Strukturell Osteopati och mjuk Kiropraktik!
Sturegatan 50, 114 36 Stockholm - Tel: +46-8-662 04 02 - Fax: +46-8-661 20 05
www.ackermann-institutet.se - [email protected]
24
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
subacromial lidelse resulterte i at noen
fastleger endret injeksjonsteknikk og
satte sine sprøyter i pasientens gluteal
fremfor subacromialrommet. Forskerne
bak denne studien kunne nemlig ikke
skille mellom effekt på injeksjonens
plassering. Igjen var inklusjonen av
pasienter en sannsynlig årsak bak de
dårlige resultatene, da pasientene som
mottok injeksjonen var inkludert på
bakgrunn av kliniske tester alene.
Et annet eksempel var da psykologer
forsket på risikofaktorer i forbindelse
med fysioterapibehandling, og konkluderte med at det var forbundet med
risiko å oppsøke fysioterapeut ved
rygglidelse. Om slike konklusjoner presenteres uten debatt kan det ha direkte
skadende effekt på vårt omdømme som
fysioterapeuter, selv om vi må tåle at
andre yrkesgrupper kikker oss i kortene.
Pasienter henvises på bakgrunn av
tillit
Hvis vi også i årene som kommer opplever at store systematiske oversikter samt
omfattende RCT viser til dårlig effekt av
fysioterapibehandling, vil vi miste vår
posisjon i markedet som primær samarbeidspartner med fastlegene. Fastlegene
er fortsatt vår viktigste allierte og det
henvises årlig tusenvis av pasienter til
fysioterapeuter i primærhelsetjenesten.
Denne henvisningen baserer seg på tillit.
Vi må utdanne henviserne
Det er store variasjoner på en fastleges
evne og vilje til å holde seg oppdatert
på vårt fagfelt, og vi må derfor ta på
oss oppgaven med å utdanne dem i
hvilke lidelser vi kan behandle og hva
vi har forskningsmessig ryggdekning
for å gjøre. Årlige møter med legene
kan i så måte fungere som en base for
dialog hvor vi kan bruke anledningen
til å øke deres kunnskap om muskel og
skjelett, samt vedlikeholde vår viktige
relasjon med dem. Manuellterapeutenes
iver etter å fungere som selvstendige
primærkontakter er beundringsverdig,
men ikke nødvendigvis et mål for alle
fysioterapeuter i privat praksis. En
kunnskapsrik fastlege med god oversikt over lidelser som samarbeidende
fysioterapeuter kan behandle, er en
viktig ressurs for oss privatpraktiserende
fysioterapeuter. Denne ressursen kan vi
selv være med på å lære opp.
Kvalitativ vs. kvantitativ
Kvalitativ forskning beskrives best
med små og homogene pasientgrupper.
Resultatene fra slik forskning anses som
usikre da målemetodene kanskje ikke er
gode nok, eller at mangel på blinding av
pasient/behandler kan bidra til å endre
utfallet av forskningen. Men fordelen
med slik forskning er at man i større
grad kan forske på en homogen gruppe.
Man kan ta for seg små subgrupper med
like kliniske problemstillinger og hvor
bildediagnostikk brukes på en mye mer
detaljert måte i inklusjonen. Det er også
her mulig å sammelikne effekten av
intervensjonen med placebo eller ingen
behandling i små studier. Denne formen
for forskning er bygget på en klinikers
nysgjerrighet knyttet til metoder man
bruker og som man opplever gode
resultater med.
Flere bør få muligheten til å forske
Det bør derfor bevilges mer penger til
forskning i primærhelsetjenesten. De
dyktige fysioterapeutene må få skikkelig økonomisk kompensasjon slik
at man ikke taper økonomisk på å
drive forskning. Det holder ikke med
stipendløsninger. Prosessen med å søke
om midler oppleves som krevende, og
mange mister kanskje motet allerede
ved dette hinderet.
Generøse økonomiske rammer vil
kanskje drive flere til å ta mastergrader
og doktorgrader i fremtiden.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 2525
Invitasjon til
Modul 1 kurs i diagnostisk ultralyd
Tema: Kne, ankel og fot
Inviterer til skulderkurs:
The Shoulder: Theory and practice
med Dr. Jeremy Lewis
Kurset vil bli holdt på Lillehammer 25.-26. mai 2013
Kursavgift: 3800
Antall deltakere: 20 stk
Målet med kurset er å gi deltakerne en grundig innføring i
underliggende patologi/funksjonsforstyrrelser ved skulderplager.
Kurset inneholder også mye «hands-on» trening i klinisk
undersøkelse og behandling av ulike patologier/
funksjonsforstyrrelser.
Les mer om kurset på: www.muskel-skjelett.com
eller send en email på:
[email protected]
Grunnkurs i
perifere nervelidelser
Tema: Gjennomgang av perifere nervelidelser som vi kan
møte i vår fysioterapi-praksis.
Anatomi. Diagnoser. Kliniske funn. Kasuistikker. Diff.diagnoser
Bakgrunn: Tidl.diagnosekurs/Cyriax, 4de semester
medisinstudiet( m.skj.sem), pas.materiale siste 33 år,
hospitant dr Cyriax
Sted: Majorstuen Fysikalske Inst.og Akupunktur
Tid: lørd 09-15 Oppstart sept-13 (evt minikurs annet
sted/tidspunkt i Osloregion etter avtale)
Fordypningskurs: oppstart jan/febr-14
Pris: 1200 ( inkl kurskomp, lett servering)
Henv/påmeld:
Jan Zernichow (tidl kursleder i diagnosekurs)
91807108/22068640
[email protected]
26
Vi har i samarbeid med Interessegruppen for Ultralyd i Privat
Praksis gleden av å invitere til modul 1 kurs i diagnostisk
ultralyd for helsepersonell som ønsker å lære seg metoden til
bruk i egen praksis.
Kurset arrangeres i Oslo i Apexklinikken sine lokaler på
Helsfyr.
Målet med kurset er å sette deltakerne inn i mulighetene ved
diagnostisk ultralyd. Deltakerne vil igjennom kursrekken bli
utdannet til å benytte ultralyd i en trygg praksis som et tillegg
til den kliniske undersøkelsen.
Kurs: Modul 1 i diagnostisk muskel og skjelett ultralyd:
Kne, ankel og fot Tidspunkt:Fredag 06.09.2013, 0900 - 2000
Lørdag 07.09.2013, 0900 - 1700
Sted:
Oslo, Norge
Påmelding kurs:
http://www.fysioterapi.org/index.php?page=ultralydutdanning
Avbestillingsregler: Ved avbestilling senere enn 30 dager før
kursstart, belastes kursavgiften i sin helhet.
Bakgrunn:
Det første ultralydkurset som ble arrangert i Oslo i mai 2011
av PFF ble raskt fulltegnet og det utdannes til en hver tid drøyt
20 fysioterapeuter, manuellterapeuter, leger og annet helsepersonell via modulrekken.
Underviserne har lang erfaring i både klinisk bruk av ultralyd,
samt undervisning og veiledning. Kursene er bygget på den
danske modellen (DUDS), og holder høy kvalitet. Den er også
kvalitetssikret opp mot European Society of MusculoSkeletal
Radiology sine retningslinjer for muskel og skjelett ultralyd
diagnostikk.
Mer informasjon om utdanningen: www.ultralydscanning.no/
videreutdanning.php. For spørsmål relatert til påmelding
kan dette rettes til Christin Foss i PFF sekretariatet: pff@
fysioterapi.org.
Videreutdanning: Fokus på Modul 1, 2 og 3 (modulene
kan tas i vilkårlig rekkefølge):
• Å kunne identifisere normale anatomiske strukturer i de
aktuelle kroppsdeler
• Å kunne påvise og beskrive spesifikke ultralydskanninger
samt å kunne identifisere og diagnostisere relevante funn,
som understøtter den kliniske undersøkelsen
• Å kunne utføre i alt min. 100 skanninger/projeksjoner
selvstendig. Skanningene/projeksjonene gjennomgås først,
deretter jobber man med disse i grupper på 3 (evt. 2) under
supervisjon og til sist så skal disse godkjennes av veileder.
• Praktisk veiledning vektlegges på kursene. Flere erfarne
instruktører følger alle deltakere tett og bidrar med veiledning og godkjenning av skanningene.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
Invitasjon til
Invitasjon til Advanced Modul 7
Modul 3 kurs i diagnostisk ultralyd i diagnostisk ultralyd
Tema: Hofte, rygg og
mage
Vi har i samarbeid med
Interessegruppen for
Ultralyd i Privat Praksis
gleden av å invitere til
modul 3 kurs i diagnostisk ultralyd for helsepersonell som ønsker
å lære seg metoden til
bruk i egen praksis.
Kurset arrangeres i Oslo
i Apexklinikken sine
lokaler på Helsfyr.
Målet med kurset er
å sette deltakerne inn
i mulighetene ved
diagnostisk ultralyd.
Deltakerne vil igjennom
kursrekken bli utdannet
til å benytte ultralyd i en
trygg praksis som et tillegg til den kliniske undersøkelsen.
Kurs: Modul 3 i diagnostisk muskel og skjelett ultralyd: Hofte, rygg og mage Tidspunkt: Fredag 03.05.2013, 0900 - 2000
Lørdag 04.05.2013, 0900-1700
Sted: Apexklinikken Oslo - Helsfyr Pris: Medlemmer PFF: 5.900,- . Andre: 7.900,Påmelding kurs:
http://www.fysioterapi.org/index.php?page=ultralydutdanning
Avbestillingsregler: Ved avbestilling senere enn 30 dager før
kursstart, belastes kursavgiften i sin helhet.
Bakgrunn:
Det første ultralydkurset som ble arrangert i Oslo i mai 2011
av PFF ble raskt fulltegnet og det utdannes til en hver tid drøyt
20 fysioterapeuter, manuellterapeuter, leger og annet helsepersonell via modulrekken.
Underviserne har lang erfaring i både klinisk bruk av ultralyd,
samt undervisning og veiledning. Kursene er bygget på den
danske modellen (DUDS), og holder høy kvalitet. Den er også
kvalitetssikret opp mot European Society of MusculoSkeletal
Radiology sine retningslinjer for muskel og skjelett ultralyd
diagnostikk.
Mer informasjon om utdanningen: www.ultralydscanning.no/
videreutdanning.php.
For spørsmål relatert til påmelding kan dette rettes til Christin
Foss i PFF sekretariatet: [email protected].
Tema: Albue inkl arm
Vi har i samarbeid med Interessegruppen for Ultralyd i Privat
Praksis gleden av å invitere til modul 1 kurs i diagnostisk
ultralyd for helsepersonell som ønsker å lære seg metoden til
bruk i egen praksis.
Kurset arrangeres i Oslo i Apexklinikken sine lokaler på
Helsfyr.
Målet med kurset er å sette deltakerne inn i mulighetene ved
diagnostisk ultralyd. Deltakerne vil igjennom kursrekken bli
utdannet til å benytte ultralyd i en trygg praksis som et tillegg
til den kliniske undersøkelsen.
Kurs: Modul 7 i diagnostisk muskel og
skjelett ultralyd: Albue inkl arm Tidspunkt: Fredag 14.06.2013
Lørdag 15.06.2013
Sted:
Oslo, Norge
Pris:
Medlemmer PFF: 5.900,- . Andre: 7.900,Påmelding kurs:
http://www.fysioterapi.org
Avbestillingsregler: Ved avbestilling senere enn 30 dager før
kursstart, belastes kursavgiften i sin helhet.
Bakgrunn:
Det første ultralydkurset som ble arrangert i Oslo i mai 2011
av PFF ble raskt fulltegnet og det utdannes til en hver tid drøyt
20 fysioterapeuter, manuellterapeuter, leger og annet helsepersonell via modulrekken.
Underviserne har lang erfaring i både klinisk bruk av ultralyd,
samt undervisning og veiledning. Kursene er bygget på den
danske modellen (DUDS), og holder høy kvalitet. Den er også
kvalitetssikret opp mot European Society of MusculoSkeletal
Radiology sine retningslinjer for muskel og skjelett ultralyd
diagnostikk.
Mer informasjon om utdanningen: www.ultralydscanning.no/
videreutdanning.php.
For spørsmål relatert til påmelding kan dette rettes til Christin
Foss i PFF sekretariatet: [email protected].
Fokus på Advanced - Modul 4, 5, 6, 7, 8 og 9
(forutsetter gjennomført Modul 1, 2 og 3)
• Korrelasjon mellom klinisk undersøkelse og
ultralydscanning
• Å kunne vurdere og konkludere på funnene i klinisk
undersøkelse og ultralydscanning
• Å kunne beskrive relevante funn skriftlig til andre
faggrupper.
• Å benytte ultralydskanningen som et pedagogisk redskap i
forbindelse med trening og behandling
• Store deler av kurset jobber man med pasient-caser, samt
også reelle pasienter
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 2727
Kursoversikt
PFF arrangerer følgende kurs i 2013. For påmelding og informasjon kontakt – pff@fysioterapi
TEMADATOSTED
Senepatologi og behandlingsmetoder 12. aprilOslo
McKenzie part A
11.-14. aprilPorsgrunn
Forskningskurs
18.-21. aprilOslo
Introduksjonskurs i Kinetic Control
24.-25. maiLillestrøm
HMS- Ergonomikurs
19.-23. septemberLillestrøm
Kurs høsten 2013: Differensialdiagnostikk nakke/skulder, Us. og behandling av svimmelhet.
28
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
OBS! Påmelding til McKenzie-kursene sendes Tomm Østlie:
[email protected] eller tlf.: +47 93489150
Gjennomført forskningskurs er et krav i forhold til PFF’s spesialitet i Klinsk
ortopedisk fysioterapi.
Ergonomikurs/arbeidsplassvurdering er en fin nisje for de som jobber uten
kommunal avtale.
Meld din interesse selv om enkelte kurs ikke har fastsatt dato ennå!
OVERSIKT OVER OMI-KURS:
se ominorden.com
Kontaktperson for kurs
i Oslo/ Østlandet:
Tom Røsand
tlf.jobb: +47-22333060,
mob: +47-93048330
Kontaktperson for kurs
andre steder:
Are Ingemann
tlf.jobb: +47-73572335
+47-90969336
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 2929
30
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2013
Kontor og
besøksadresse:
Schwartzgt 2.
3043 Drammen
Tlf: 32 89 37 19
Kontortid:
Mand – torsd
kl. 10.30–13.30.
Fredag stengt.
Neste utgivelse
PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected]
SPESIALISTRÅD
Atle Vervik
Linda Linge
KURSKOMITE
Linda Linge
FAGPOLITISK RÅD
Trond Dalaker
Karine Moss
Daniel Ask
Marius Solstrand
MARKEDSFØRING
Tor Aage Berg
Kristian Moum
Karine Moss
Web-redaktør: Hilde Stette
ETISK RÅD
Ivaretas av styret.
REVISORER
Mona Vedø
FORSIKRINGSSAMARBEID
TRYG AS:
Tlf: 800 35 755
foreningskode 613
REDAKSJONSKOMITE
Redaktør:Hilde Stette
Medlem: Henning Jensen
Annonser:Christin Foss
Journalist: Ingvild Amble
Eriksen
Journalist:Hilde Stette
Journalist: Kjetil Nord-Varhaug
Journalist: Audun Lorentsen
RETTHJELPFOND
David Stenberg Kristin Jacobsen Trude Andersen
Sentralstyret: Leder: Kjetil Nord-Varhaug Nestleder: Linda Linge Styremedlem: Trude Andersen Styremedlem:Svein Erik Sandlien Styremedlem: Tomas Selseth Styremedlem: Tor Aage Berg Styremedlem: Ferry Wagenvoort
[email protected] [email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Varamedlemmer:David Aronsen Trond Dalaker [email protected]
[email protected]
Neste utgivelse:
mai 2013
Valgkomité: Marius Solstrand [email protected]
Tomm Alexander Østlie [email protected]
Fondsstyre: Trude Andersen Kristian Moum [email protected]
[email protected]
Sekretariatet
LEDER:
SEKRETÆR:
GEN.SEKRETÆR: STUDENTKONTAKT: Christin Foss
32893719 [email protected]
Toril Strøm Bruvold32893719
[email protected]
Henning Jensen 64958093
[email protected]
Marius Solstrand 75120144 [email protected]
Fysioterapi i Privat Praksis
Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende
Fysioterapeuters Forbund.
Redaktør: Hilde Stette,
[email protected],
tlf: 470 29 850
Redaksjon: Christin Foss, Ingvild Amble
Eriksen, Hilde Stette, Henning Jensen,
Kjetil Nord-Varhaug og Audun Lorentsen.
Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger
pr. år.
Fire ganger årlig i 6000 eks.,
i tillegg til 4 ganger i 2200 eks.
Abonnement: kr 650.-/pr. år.
Signert stoff står for forfatterens egen regning
og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse
med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten
til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte
artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen.
Grafisk utforming/design: Pluss Design,
Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82
Henvendelser til bladet rettes til PFFs
sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post.
Annonsesalg: Christin Foss,
tlf: 922 42 756,
e-post: [email protected]
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
(PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon
uten partipolitisk tilknytning.
Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2013 3131
B-BLAD
Returadresse:
PFF,
Schwartzgt. 2,
3043 DRAMMEN
– RIKTIG UTSTYR ER EN
VIKTIG SUKSESSFAKTOR.
Aksel Lund Svindal
Foto: NTB Scanpix
Skiforbundet benytter
trykkbølgebehandlingsutstyr
fra Enimed for å finslipe
formen i sesongen 2013.
Trykkbølgebehandling (ESWT) er en effektiv metode for behandling av
kroniske senelidelser. Musearm, akillessmerter, kalkskulder, jumpers knee
og plantar fasciitis behandles uten operasjon, kortison eller medisinbruk (1–8).
Nyere erfaringer og studier viser også gode resultater av trykkbølgebehandling
på stimulering av vekst og tilhelning av benvev (9).
Det eneste trykkbølgeutstyret i Norge med
dyptvirkende/fokusert penetrasjon inn i
dokumentasjon på klinisk effekt
behandlingsområdet, gjøres behandlingen
SWISS DOLOR CLAST fra den sveitsiske
optimal.
kvalitetsprodusenten EMS er det eneste utstyret
og metoden på det norske markedet som kan
Enimed er importør og distributør
dokumentere resultater fra en rekke
Enimed sørger for opplæring i bruk og metode,
vitenskapelige, randomiserte, uavhengige og
kalibrering av utstyr, service og reservedeler ved
kontrollerte kliniske undersøkelser. Det vises til
behov. En rekke klinikker over hele Norge innen
«evidence class 1»-dokumentasjon fra studier i
fysikalsk medisin og rehabilitering tilbyr nå
flere land. Utstyret er blant annet godkjent
trykkbølgebehandling med vårt utstyr.
av det meget strenge amerikanske
godkjenningsorganet FDA – Federal Food and
Drug Administration. Referanser og utfyllende
dokumentasjon, finnes på nettsiden enimed.no
For mer informasjon, dokumentasjon
og oversikt over alle klinikker som
tilbyr behandling med vårt utstyr, se
enimed.no eller trykkbølgebehandling.no
Det komplette behandlingsutstyret
Behandlingsutstyret består av ulike moduler og
modeller med spesialiserte egenskaper for å
oppnå best resultat og effekt. Med en
kombinasjon av klassisk/bred penetrasjon og
Swiss Smart®
Benyttes av
Norges Skiforbund
Komplett trykkbølgeutstyr
fra Swiss Dolor Clast®
Litteratur: 1. Am J Sports Med 2008;36:2100-2109 - Gerdesmeyer L, Frey C, Vester J. m.fl. 2. Am J Sports Med 2009;37:463-470 - Rompe JD, Furia J, Maffulli N. 3. J Bone Joint Surg Am 2008;90:52-61 - Rompe JD,
Furia J, Maffulli N. 4. Am J Sports Med 2007;35:374-383 - Rompe JD, Nafe B, Furia JP, Maffulli N 5. Am J Sports Med 2009 Sep 23 [Epub ahead of print] - Rompe JD, Caccio A, Furia JP, , m.fl. 6. Am J Sports Med
2009;37 1981-1990 - Rompe JD, Segal NA, Cacchio A, m.fl. 7. Am J Sports Med 2009;37:1806-1813 - Furia JP, Rompe JD, Maffulli N. 8. Brit Med J 2009;339:b3360. doi: 10.1136/bmj.b3360. - Engebretsen K, Grotle
M, Bautz-Holter m.fl. 9. Arch Orthop Trauma Surg. 2011 Mar;131(3):303-9. Epub 2010 Aug 22. Hausdorf J, Sievers B, m.fl.
Importør / distributør:
Postadresse: Boks 62, 1488 Hakadal. Besøksadresse: Rauerskauveien 518, Nittedal.Telefon: (+47) 67 07 91 80, Fax: (+47) 67 07 91 81.