Transcript Nr. 5 2012 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Nr 5/2012 – Årgang 21
i Privat Praksis
www.facebook.com/fysioterapi
www.twitter.com/fysioterapi
Hvor trener
dine pasienter
etter endt behandling?
«Fra pasient til medlem»
er et konsept hvor vi hjelper deg som driver
fysikalsk institutt å gi dine pasienter et
fullverdig treningstilbud i tilknytning til din
praksis. Et treningstilbud med betalende
medlemmer vil gi deg en god økonomisk
plattform og dine pasienter mulighet til å
trene i et trygt miljø. Samhandlingsreformen
fokuserer på forebygging og effektiv
rehabilitering. Fysikalsk behandling kombinert
med et treningstilbud, vil kunne imøtekomme
fremtidens behov i norsk helsesektor.
Vi kan tilby profesjonelle løsninger hvor din
og vår erfaring fra helse- og treningsbransjen
gir unike forutsetninger for en ny start eller
en fremtidsrettet fortsettelse. «Fra pasient
til medlem» - en langsiktig og lønnsom
investering.
Qicraft er eksklusiv distributør av Technogym
i Norge og er totaleverandør av treningsutstyr
og relaterte tjenester til ledende fysikalske
institutter, sykehus, idrettsklinikker,
rehabiliteringssentre og frisklivssentraler over
hele landet.
www.qicraft.no/helse
Ta kontakt med oss for å høre mer om
hvordan vi kan hjelpe deg i gang!
Kjell Olav Engen
Fysioterapeut/Salgskonsulent
E-post: [email protected]
Tlf.: 977 69 852
Innhold
Trene alene eller i gruppe?
Hva med en virtuell
treningspartner?.....................................4
Subacromial impingement
syndrom – en muskuloskeletal
lidelse eller en klinisk illusjon? .........5
From Lærdal with love
(and clubbells)..........................................6
Fysikalsk utstyr – det er ikke
bare kiropraktorer som trenger
skikkelige stoler.....................................10
Helseforsikring...................................... 14
Sterke hjerter gir smarte hjerner! ... 16
Irritabel tarm og fibromyalgi sett
i sammenheng med tarmflora....... 18
Problematisk rolleblanding
av NFF ...................................................... 20
KOLS – mer genetisk
disposisjon enn tidligere antatt..... 22
Stimulering av knokkel
vekstfaktor syntese............................. 24
Godkjenning av belastningslidelser som yrkesskade .................... 26
Kursoversikt............................................ 29
Leder
For de som bor et annet sted enn Ålesund, er
kanskje sommeren kommet for fullt?
I skrivende stund har den nemlig ikke kommet hit ennå. Heldigvis er det en god kompensasjon at jeg kan skilte med å bo i Norges
vakreste by. Men varme eller ei: ferietiden er
over oss!
Saktens er det deilig med ferie. Vi trenger
den. Som fysioterapeuter har vi en intens
hverdag gjennom hele året. Ofte har vi
vanskelig for å avvise kunder og pasienter.
Vi burde egentlig dratt hjem, men han med
Redaktør Hilde Stette
de akutte nakkesmertene trenger oss, NÅ. Vi
har en fysisk krevende jobb som folk er avhengige av at vi gjør bra. Det
stilles krav til at vi hele tiden er skjerpet, vi skal være oppdaterte, imøtekommende, og så skal vi jo helst diagnostisere korrekt, gi riktige prognoser, gjennomføre få behandlinger og med det oppnå raskest og best mulig
behandlingseffekt. Aller helst skulle vi vært overmennesker, men det er
dessverre de færreste, og derfor trenger vi fridager og ferier, kanskje enda
mer enn mange andre yrkesgrupper.
Sommerutgaven av bladet vårt er klar, og du kan lese om fysikalsk utstyr,
fagpolitikk, vi har noen faglige artikler, og du kan lese om Helseforsikring
og dens betydning for oss som helprivate fysioterapeuter. Slik jeg ser det,
kan Helseforsikring være jokeren som gjør hverdagen litt lettere for pasienter og behandlere uten driftstilskudd. I min egen bedrift hopper mange
pasienter over å bruke rekvisisjonen sin, og kommer rett til oss med sin
forsikring. Slik unngår de ventelister og sikrer seg kvalitetsbehandling raskt.
Les mer om hva Helseforsikring er, og hvordan den kan brukes i forhold i
din hverdag som fysikalsk behandler.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god sommer!
Måtte den vare lenge!
Hilde Stette
Redaktør
God sommer til alle medlemmer og lesere!
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 33
Trene alene eller i gruppe?
Hva med en virtuell treningspartner?
En ny studie viser oppsiktsvekkende resultater på menneskets konkurranseinstinkt
– også i kjedelige aktiviteter. Forskere fra Michigan State University i USA har funnet
ut at treningsiver og motivasjon kan dobles dersom man trener sammen med noen
kontra hvis man trener alene.
Av: Fysioterapeut og MT-student MSc
UiB Audun Smeby Lorentsen
For mange er motivasjonen den store
begrensningen for hvorfor man ikke
øker fysisk aktivitetsnivå, og derfor har
man ønsket å se nærmere på forholdet
mellom prestasjon og motivasjon.
Deltakere i studien og metode
I denne studien ble treningskameraten
erstattet med en «virtuell» person på lerret. Dersom den virtuelle treningskameraten syklet litt bedre enn forsøkspersonen, ble motivasjon hos forsøkspersonen
ytterligere økt.
Studien ble gjort på 58 kvinner som
ble randomisert inn i tre intervensjonsgrupper. Før sykkeltesten fikk alle
forsøkspersonene møte sin virtuelle
treningspartner på en videofilm. Under
syklingen fikk intervensjonsgruppene
med virtuell treningspartner kontinuerlig informasjon om hvilke resultater
treningskameraten hadde. Damene i alle
gruppene fikk samme beskjed om å gå
av sykkelen når de mistet motivasjonen
for syklingen.
Intervensjonsgruppene i studien
Gruppe 1. Damene i denne gruppen
trente sammen med treningskameraten
på lerret, men med fokus på individuell
prestasjon.
Gruppe 2. Damene i denne gruppen
syklet også sammen med den virtuelle
treningskameraten, men som et lag med
fokus på lagets totale prestasjon.
Gruppe 3. Damene i denne gruppen
syklet alene uten treningspartner.
Resultater
Deltakerne i gruppe 1 som hadde fokus
på individuelle prestasjoner og hadde
4
treningskamerat på lerret, tråkket på
sykkelen i 20 minutter i snitt. Deltakerne i gruppe 2 som var på lag med treningskameraten på lerretet, syklet i snitt
22 minutter. Deltakerne i gruppe 3 som
syklet alene og uten virtuell treningskamerat, syklet i snitt i 11 minutter.
De damene som hadde en virtuell treningskamerat ved sin side, var motiverte
for å tråkke opptil dobbelt så lenge som
de som trente alene. Resultatene gjør at
forskerne mener at tilsvarende teknologi
eller fokus på å ha treningspartner, kan
hjelpe mennesker til å nå sine treningsmål og øke den fysiske aktiviteten.
Konklusjon
Økt konkurranse, selv fra en virtuell
person, ser ut til å være fremmende
for motivasjonen hos den jevne kvinne
som skal trene, og det antas at dette er
svært overførbart også til menn. Studien
illustrerer viktigheten av det å enten føle
en form for konkurranse eller en form
for samhold i forbindelse med fysisk
aktivitet.
Kommentarer og kliniske implikasjoner
Sannsynligvis er dette den første av
mange studier som konkluderer med at
andre elementer enn den rent helsemessige gevinsten ved trening må
inkorporeres i pasientens motivasjon
for trening. Det later til at konkurranseinstinktet er sterkere enn man skulle tro,
selv for aktiviteter som fortoner seg som
«kjedelige» for mange. Også for disse
deltakerne. Alternativt motiveres man
bedre for fysisk aktivitet dersom man
er flere om saken og kan holde sammen
som et lag. For oss som terapeuter og
veiledere kan dette bety at vi i større
grad må tilrettelegge for at pasienter
som sliter med treningsmotivasjonen,
får seg en treningspartner eller kommer
i grupper der man enten kan konkurrere eller holde sammen som lag – eller
kanskje enda bedre: begge deler.
Det skal bemerkes at studien er relativt liten, det er relativt få i hver gruppe
og det er kun gjort på kvinner foreløpig.
Mer forskning trengs på området.
Kilde: «Aerobic Exercise Is Promoted
when Individual Performance Affects the
Group: A Test of the Kohler Motivation
Gain Effect». Brandon C. Irwin et al.:
Annals of Behavioral Medicine 2012,
DOI: 10.1007/s12160-012-9367-4
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
Subacromial impingement syndrom
– en muskuloskeletal lidelse eller en klinisk illusjon?
Jeremy Lewis foreleser her på ICSET –
3rd International Congress of Shoulder
& Elbow Therapists – Edinburgh 2010
Oversatt og kommentert av Kjetil
Nord-Varhaug
Forfatter: Lewis, Jeremy S
Kilde: Physical Therapy Reviews,
Volume 16, Number 5, October 2011,
pp. 388-398(11)
Abstrakt:
Bakgrunn:
Subacromial impingement syndrom er
ansett av mange som den vanligste av
muskel- og skjelettlidelser som rammer skulderen. Dette er basert på en
hypotese om at acromial irritasjon fører
til ekstern slitasje på bursa og rotatormansjett.
til utviklingen av tendinitt og bursitt.
Det er manglende sammenheng mellom
bildefunn med forandringer og symptomer og utviklingen av lidelsen.
I tillegg er det ikke sikkert at effekten
av kirurgi er grunnet fjerningen av
acromion, siden forskning har antydet at
en isolert bursektomi (fjerning av bursa)
muligens gir like godt resultat. Det er
også mulig at effekten fra kirurgi er
knyttet til placebo, eller enkelt og greit
det faktum at man etter kirurgi pålegges en periode med relativ hvile, som
kan tillate det involverte vevet å oppnå
relativ homeostase.
Det er mulig at patologi starter i
senen, og at kirurgi ikke adresserer den
primære pathoaetiologi. Dette synet er
styrket av funn i studier som har demonstrert at det ikke er noen økt klinisk
effekt av kirurgi sammenliknet med trening. I tillegg, trening er forbundet med
en betydelig lavere økonomisk byrde og
kortere sykefravær.
Konklusjon:
Siden det er lite bevis for en acromial impingement modell, er navnet
«subacromialt smertesyndrom» mer
passende. I tillegg bør kun operasjon
vurderes etter en passende periode med
hensiktsmessig strukturert rehabilitering.
Mål:
Målet med denne artikkelen var å revidere forskningen bak acromial irritasjonsteorien, og i den forbindelse sette
spørsmålstegn bak begrunnelsen for
subacromial dekompresjon.
Hovedfunn:
Det er en menge bevis i forskningen
som antyder at det er manglende sammenheng mellom området for senepatologi og acromial irritasjon. Det er
heller ikke sammenheng mellom formen
på acromion og symptomene. Det er
manglende bevis for at irritasjon leder
Artroskopi av skulder
Redaksjonens kommentar:
Det er viktig at kunnskap om hvilke
metoder som skal benyttes for forskjellige skulderlidelser kommer frem til alle
faggrupper. Subacromial impingement
har de siste ti årene vært en «motediagnose» som på mange måter har ført til
en dramatisk økning i antall pasienter
som blir operert.
Det er skremmende når man ser
eksempler hvor skulderpasienter blir
operert som første metodevalg kun
basert på bildefunn av en type 2 eller
3 acromion. Operasjon bør fortsatt i
hovedsak være en metode som benyttes
der konservativ behandling feiler.
Mysteriet rundt diagnostikk og behandling av skulderlidelser fortsetter, men
artikkelen til Jeremy Lewis gir oss i det
minste et grunnlag for videre debatt rundt
de valgene vi gjør. Og ikke minst gir den
oss fysioterapeuter god grunn til å fortsette
å forsøke å rehabilitere denne pasientgruppen før vi slipper til kirurgen.
Samtidig må vi forsøke å videreutvikle
kunnskapsnivået knyttet til diagnostikk
og vurdering av hvilke pasienter som skal
behandles i klinikken, og hvilke pasienter
som skal henvises til ortoped. En sammenfatning av bildefunn, kliniske undersøkelser, funksjonsvurdering og smerteanamnese er viktig. Kobler vi dette sammen med
klinisk erfaring, kommer vi langt.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 55
t e ma : f y s ikal s k u t s t y r
Henri Henell instruerer både pasienter og kolleger i riktig bruk av clubbells med finsk temperament og en Lærdøls presisjon.
Han brenner for funksjonell trening og ønsker å formidle dette til andre terapeuter.
From Lærdal with love (and clubbells)
Av: Fysioterapeut og MT-student MSc
UiB Audun Smeby Lorentsen
Fysioterapeut Henri Henell er ikke
uvant med å gå utradisjonelle veier for
å oppnå gode resultater med trening og
rehabilitering. En del år tilbake var han
mye i media da han introduserte barfotløpingen blant mange fysioterapeuter,
og han er fortsatt en meget god ambassadør for minimale sko til trening. Etter
omstendelig kursing i kettlebells og
clubbells bruker han sitt finske temperament sammen med særlig clubbells i
rehabilitering og opptrening av de aller
fleste pasientgrupper – med meget gode
resultater.
– Jeg føler at mennesker må ta vare
på egen helse, ikke bare i friskvernsammenheng. Også pasienter med en skade
eller sykdom har et egenansvar for å
bli bedre og holde seg i form. Det er
for enkelt å tenke at man som pasient
skal behandles, uten å måtte bidra selv,
6
sier Henell. – Hvis man har dette som
mantra, endres vår rolle fra behandler til
veileder. På mange områder, ikke bare i
treningsøyemed, påpeker han og river i
gang med en heftig oppvarmingsrutine
med clubbells.
Game Over for passive tiltak?
Du nevner at pasienter selv må ta ansvar
for egen helse – føler du at de passive
tiltakenes tid er over? Henell svarer
kontant. – Du må ikke mistolke dette:
vi har som fysioterapeuter mange gode
passive behandlingsmetoder i bakhånd
som hjelper folk i gang, men erfaringsmessig er det fort gjort å passivisere
pasientene våre til behandlingsbenkene.
Vi må tilstrebe å få pasienten «opp
og gå», bokstavelig talt. All forskning
tilsier at aktivitet i fornuftige former
er selve premisset for bedring, nesten
uansett. Så etter at pasientene er på glid
etter applikasjon av et passivt tiltak, bør
de etter min mening penses kjapt inn på
en aktivitet som kan hjelpe dem videre.
Ellers sitter vi der med klienter som tror
at den eneste veien til Rom går via passiv benkebehandling.
Gryende interesse
Henell fattet fort interesse for kettlebells
og clubbells på grunn av enkelheten,
krav til presisjon og tankegangen bak
konseptet (se faktaboks). –Tankegangen
kommer opprinnelig fra kampsport og
østlige tradisjoner, noe som i seg selv er
interessant. Men det tente meg at denne
typen trening er så effektiv og så enkel;
det er ingen krav til høyteknologiske
duppeditter eller kompliserte rutiner,
og det er heller ikke noen apparatprodusenter som pusher sine varer på deg
med alskens fancy brosjyrer og spinndyr
markedsføring. Treningsformene stiller
krav til den enkelte, og er samtidig så
funksjonelle at pasientene fortsetter
med kettlebells og clubbells etter at de
er rehabilitert fordi det fungerer – og
ikke fordi det er mote! Det slår meg at
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
t e ma : f y s ikal s k u t s t y r
for å bli bra, må de fleste dødelige gjøre
en aktiv innsats selv. Her må vi som
yrkesgruppe fortsette å presse på for å
bli bedre i vårt møte med stadig mer
krevende pasientgrupper, hvor mange
har en viss innsikt i egen skade og
mulige tiltak, fortsetter han.
Av skade blir man klok
– De siste fire årene har jeg vært bortimot helt skadefri tross masse heftige
fjellturer, mye aktivitet og hard jobbing.
Etter at jeg begynte aktivt med clubbells
og kettlebells har jeg seriøst aldri vært i
bedre form. Jeg tror mye av det skyldes
at jeg nå trener klokere enn tidligere.
Hvorfor kutte ned treningen til isolasjonsøvelser med minimal effekt når
man kan gjøre funksjonelle øvelser som
virkelig styrker kroppen? sier Henell og
øker tempoet på clubbellsøkten.
Det er en kjensgjerning at moderne
vestlig anatomi og medisin har en
tendens til å dechiffrere mennesket
og se isolert på enkelte strukturer og
plager. Hva tenker du om dette? – Når
jeg trener med kettlebells og clubbells
kreves mye mer kontroll på bevegelsene
og hele kroppen enn ved trening av isolasjonsøvelser. Du trener ikke en enkelt
muskel, men synergier. Hvis man snur
litt på den vestlige tankegangen, kan
man heller se på kroppen som en stor
muskel – med mange hundre komponenter, sier Henell. –Noe av det beste
med slik trening er at du får involvert
hele kroppen når du gjør det korrekt, om
du vil eller ikke, sier han lurt.
Ulike pasientgrupper har nytte av
treningen
På spørsmål om hvilke pasientgrupper
han foretrekker å gi kettlebellstrening og
clubbellstrening til, ramser Henri Henell
opp på løpende bånd: – Jeg har jo
prøvd ut kettlebells og clubbells til alle
pasientgrupper faktisk. Alle som trenger
trening i form av motorisk kontroll,
bevegelighet, styrketrening, koordinasjon, balanse og utholdenhet synes å ha
god effekt av disse konseptene. Så da
finnes det vel knapt pasienter som ikke
kunne ha nytte av å prøve dette. I tillegg
synes jeg at pasienter med mye smerter
har god effekt av helkroppstrening. Da
velger jeg ut spesifikke øvelser som
ikke øker smertene, men som heller gir
pasientene mestringsfølelse, positive
bevegelsesinput og de gode hormo-
KETTLEBELLS
Kettlebells har sitt opphav i Russland,
der de kalles «girya». Formen ser ut
som en stor kanonkule med et håndtak
på toppen, og er i «manneversjonen»
helstøpt jern, og i treningssenterversjonen helstøpt jern innpakket i gummi.
Kettlebells kommer i mange ulike
versjoner, former og tyngder; fra 1 kilo
og opp til 65.
Første kjente skriftlige kilde som nevner «girya» er en bokføring av korn fra
1704, der kettlebells ble brukt som vekter for å veie inn korn fra russiske bønder. De som løftet slike «girya» opp på kornvektene, ble referert til som «gireviks». I 1913 ble det skrevet en større artikkel om kettlebells i fitnessbladet
«Hercules», og etter dette ble de meget populære treningsredskaper i Europa og
USA. I mange ulike kulturer har man hatt tilsvarende treningsutstyr for krigere,
men den spesielle formen på kettlebells er særegen for Russland.
I nyere tid er det Pavel Tsatsouline, en russisk spesialsoldat som har trent
elitestyrker i Russland og senere USA, som har fått æren av å «gjenoppdage»
Kettlebells og reintrodusere dem til styrke- og utholdenhetstreningen.
I 1985 ble det første nasjonale mesterskapet i kettlebells avholdt i Russland,
med egne øvelser og regler. I dag er populariteten økende, spesielt på grunn av
de massive effektene kettlebells viser seg å ha på styrke, stabilitet og utholdenhet. I kampsportsammenheng er det vist at trening med kettlebells gir effekter
for hele kroppen, samt at fleksibiliteten øker signifikant. I tillegg er det et
fantastisk verktøy til å trene hjemme med!
CLUBBELLS
Clubbells ser ut som et tungt balltre med
hovedvekten forskjøvet mot tuppen som
vender fra kroppen, på samme måte som
slegger. De kommer i ulike tyngder, fra
svært lette til svært tunge. De er laget
av stål eller jern og er stort sett pakket i
plast eller støpt inn i gummi.
Clubbells har sitt opphav i Østen, og
har sannsynligvis blitt brukt til all tid
som treningsapparat for militære styrker. Nedtegnelser hevder at de er brukt
i minst 300 år som styrketrening for brytere i Tajikistan. I 1862 tok Sim D.
Kehoe med seg indiske klubber fra England til USA, og startet sin forretning
med treningsutstyr der han blant annet solgte clubbells. Siste århundret har
clubbells vært en sentral del av treningen for spesialstyrker forut for nærkamptrening.
I nyere tid har en rekke styrkeløftere, kroppsbyggere og fitnesspersonligheter
gjort bruk av clubbells i sin trening. Blant annet har Scott Sonnon utviklet
systemer og treningsmodeller som systematiserer treningen med clubbells.
forts. neste side
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 77
t e ma : f y s ikal s k u t s t y r
Tohåndsmølle med clubbells
nelle og adaptasjonrelaterte effektene
som trening har. Ærlig talt synes jeg at
kettlebells og clubbells passer til alle
aldersgrupper og begge kjønn. Men som
all annen trening krever det kunnskap og
perfeksjonering for å tilpasse øvelsene
og intensiteten for å nå målene man har
satt seg, påpeker han.
Potensial for flere terapeuter
Det er sikkert mange som lurer på
hvorfor ikke flere fysioterapeuter og
manuellterapeuter bruker kettlebells og
clubbells når det fungerer så godt. Hvorfor er det slik tror du? –Det er nok ikke
mulig å gi et presist svar, men jeg tror
det er mange bakenforliggende faktorer
her. Det er alltid en frykt for å legge
om praksis til noe man er usikker på
eller ikke ser rekkevidden av, og da er
det lettere å holde seg til det vante, tror
jeg. Samtidig er det lite informasjon om
kursing i kettlebells og clubbells, så selv
måtte jeg hente inn kompetanse fra USA
for å få godkjente kurs i clubbells – som
jo ikke har vært i Norge så mange år
foreløpig. Et annet aspekt er kanskje at
det krever mye å sette seg inn i konseptene, og man må bruke både kettlebells
og clubbells aktivt selv for å oppnå gode
resultater med instruksjon av andre. Det
er heller ikke spesielt høyteknologisk, så
kanskje det ikke appellerer like mye til
alle når det mangler knapper og LEDdisplay? sier han og ler.
8
En-arms curl med statisk hold
Fremtiden er trening med fornuft
Eksempler på øvelser
– Jeg tror at det enkleste ofte er det
beste. Rett og slett. Man bør reflektere
over hvilke tiltak som er til størst glede
for pasienten, og hvilke som er til mest
glede for terapeuten. Det har skjedd så
mye på forskningsfronten innen trening
og funksjonelle tilnærminger, at man
ikke kan stå med lua i hånda og se på at
det toget passerer. Vi velger de tiltakene
vi er komfortable med, men jeg tror
det er sentralt at terapeuter oppdaterer
seg faglig slik at vi kan imøtekomme
økende krav til effektivitet i helsevesenet samt ivareta pasientene våre med
riktige tiltak til riktig tid. Men det er
selvsagt mange veier til målet, og det
mest sentrale er kanskje at terapeuten
klarer å formidle noe han tror på til pasienten – såfremt det er fornuftig selvsagt,
avslutter Henri Henell og svinger clubbells så svetten hagler.
Det ligger masse gode treningsprogrammer ute på youtube og internett ellers.
Her vises et par sentrale øvelser for
styrke og stabilitet med kettlebells og
clubbells.
1.Kettlebells: Turkish get-up. En
øvelse som krever stor grad av stabilitet i skulder, albue og håndledd og
som har en funksjonell komponent
ved å reise seg fra liggende stilling
med statisk hold av en kettlebell med
den vekten man klarer. Fantastisk
krevende og brukes i andre varianter
i forhold til grad av patologi hos
pasienten.
2.Kettlebells: En-arms sving med lett
knebøy. En øvelse som setter krav til
hele kroppen og som kan progredieres ved å legge til større grad av
knebøy i begynnelsen av øvelsen.
3.Kettlebells: En-arms curl med statisk
hold. En god øvelse som involverer
hele kroppen og som er genial trening for håndledd og skulder samt
gir god motorisk kontroll i overekstremitetene med et statisk hold etter
en dynamisk sving.
4.Clubbells: Tohåndsmølle. Styrker
hele kroppen og setter krav til motorisk kontroll i kontrollert rotasjon
med tyngdebelastning.
5.Clubbells: Barbar-knebøy. En tung
knebøyvariant med koordinasjonsmomenter i tillegg.
Kettlebells og clubbells
Begge konseptene går ut på mye av det
samme med dynamisk helkroppstrening, men er fine som supplement til
hverandre. Clubbells har tyngdepunktet
plassert relativt langt vekk fra grepet
man holder, og dette gir større vektarm
og mer inerti-moment. Kettlebells er
mer kompakte, men kommer samtidig i
tyngde opp til 65 kilo.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
HP Medical 2002
HP
Trykkbølge / Fokusert Shockwave utstyr
Sjokkbølgeteknik fra indremedisin basert på transducer teknik
+ 3 varianter av behandlingshode
+ Diagnostikk modul: Ultralyd diagnostikk m. colourdoppler
+ Best i bruk - smertefri behandling / penetrasjon 0 - 60 mm
+ Billig i innkjøp – leasing finansiering
+ Billig i bruk - lang levetid med moderne teknik ( 10 - 14 mil. imp.)
+ Behandling av: Hælsporrer / plantar fasciitis, Akillessene tendinitt, menisk
forkalkning, Musearm / epikondylitt, Kalkskulder / Calcifying shoulder tendinitt,
Knokkel - indikasjoner / Pseudo artrose, Trochanterbursitt, Idrettsskader,
Myofasciell smerte, Triggerpunkte.
Transducer
Teknik
... Det er dumt å betale for mye ...
Prøv shockwave behandling på dine egne pasienter lån et utstyr uten kjøpeforpliktelser ...
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 99
t e ma : f y s ikal s k u t s t y r
Fysikalsk ustyr – det er ikke bare
kiropraktorer som trenger skikkelige stoler
– Og det finnes utstyr som kan gi mer objektive målemetoder i klinisk praksis.
Av: Fysioterapeut og MT-student MSc
UiB Audun Smeby Lorentsen
Mange tiltak og undersøkelsesmetoder innen muskel-skjelettbehandling
er usikre hva gjelder evidens. Når
man skal bygge seg opp mengder av
klinisk, empirisk erfaring, trenger man
i alle tilfeller å kunne standardisere
sine egne undersøkelsesrutiner for å
kunne si noe empirisk om de pasientene
man behandler og kunne stille sikrere
diagnoser. Dersom du er en av manuellterapeutene eller fysioterapeutene som
fortsatt har slitne kontorstoler med fast
ryggstøtte som stol til pasienten under
undersøkelsen og behandlingen, har tatt
med de gamle stolene hjemmefra som
«jo fungerer like godt som en ny» til
pasienten på behandlingsrommet, eller
mener at blodtrykk er det kun leger eller
sykepleiere som klarer å ta, da bør du
lese videre.
Cervical chairs og bruksområde
En god stol er et imperativ for en standardisert og god undersøkelse. Skal man
kunne differensiere mellom frisk / syk
eller identifisere plager, må man ha et
erfaringsgrunnlag på et visst kvantum.
Gjør man undersøkelsen sin forskjellig
fra gang til gang eller ikke er nøye nok
med standardiseringen, kan man i alle
fall glemme alt som heter standardisering, reproduserbarhet og mulighet til
effektiv og nøyaktig diagnostisering.
Mange kiropraktorer har skjønt at det er
noe som heter cervical chair – nå er det
opp til oss å lære av gode vaner.
Svært få pasienter har identisk høyde.
Ved å kunne regulere høyden på stolen
slik at pasientene sitter likt, bidrar det
til å forenkle diagnostiseringsprosessen.
Har man sett pasienter i samme stilling
1000 ganger, er det lettere å finne frem
til avvik eller endringer, kontra hvis man
har latt 1000 pasienter sitte i 1000 ulike
stillinger. Etter min mening er det helt
10
Cervical chair med typisk regulering
av høyde etter pasienten og terapeuten,
med nedfellbar ryggstøtte.
nødvendig å standardisere undersøkelsene mest mulig for å kunne differensiere relevante og ikke-relevante plager i
forhold til pasientens hovedproblem.
Med nedfellbar ryggstøtte har man
større frihet til å gjøre undersøkelser i
sittende som kan standardiseres, både
der det kreves støtte og der man er
avhengig av å være helt innpå pasienten. For eksempel kan man la pasienten
sitte inntil ryggstøtten når man gjør en
nevrologisk undersøkelse av cervicalcolumna, mens når man skal inn for å teste
mobilitet og segmentalt må man helt
innpå pasientens rygg og nakke og kan
felle ned ryggstøtten.
Cervical chairs finner du hos flere
norske leverandører, og de kan også
kjøpes på nettet fra inn- og utland.
En ting er standardisering av undersøkelse og behandling. Et annet aspekt
er profesjonaliteten vi utviser ved å
ha ordentlig utstyr. Det er hevet over
enhver tvil at det ser mer profesjonelt
ut med en hydraulisk cervical chair
enn med en sliten kurvstol fra JYSK
når pasienten skal undersøkes. Og ikke
minst er det arbeidsplassen vår det er
snakk om – det å ha ordentlig utstyr er
en vesentlig del av trivsel og ergonomi.
Hvis vi signaliserer at vi ikke klarer å ta
hånd om egen ergonomi på arbeidsplassen, er det mindre integritet i de rådene
vi gir til pasientene om det samme.
Typisk utseende CROM for måling av
bevegelser i cervicalcolumna.
Måling av nakkebevegelser
Hvordan måler man nakkebevegelser
hos en pasient med tanke på bedring?
Det skulle ikke forundre noen om det
etter hvert kommer krav til enda mer
dokumentasjon på at det vi gjør, faktisk
har effekt. Da er det lite effektivt å
henvise til journal der det står ved
undersøkelse at «lateralfleksjon høyre
Typisk utseende inclinometer
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
t e ma : f y s ikal s k u t s t y r
er lett nedsatt» og ved avslutning av
behandling er «lateralfleksjon til høyre
noe mindre nedsatt». Presisjonsnivået
i dette er under null. Det er ikke alltid
signifikant mål på bedring at bevegelsesutslaget endres i positiv retning. Men
skal vi kunne si noe om det i det hele
tatt, må vi ha en viss grad av standardisering. For eksempel finnes det relativt
enkle og ikke altfor dyre apparater som
kan måle bevegelser i flere plan, som
eksempelvis C-ROM utstyr, som viser
god intratester- og intertesterreliabilitet.
CROM-utstyr kan kjøpes via internett
eller via forhandlere i Norge.
Tilsvarende gjelder for måling av
bevegelsesutslag i skulder. Ofte sees
det i journaler at abduksjonen er «lett
nedsatt» og da er det vanskelig for andre
terapeuter å forholde seg til målingen
på en objektiv måte. Et godt hjelpemiddel her er inclinometeret, som gir større
grad av nøyaktighet. Selvfølgelig kan
man fortsatt benytte goniometer med
suksess, men da må man journalføre
hvordan man legger vinkelbeina på
goniometeret for å kunne ha en viss
reproduserbarhet.
Smertemåling
Smertemåling gjøres tradisjonelt ved
å spørre pasienten om vedkommende
kan markere sin smerteopplevelse på en
VAS (Visual Analogue Scale)-skala eller
krysse av / angi sin smerte fra 0-10 i en
NPRS (Numerical Pain Rating Scale).
Men det finnes også muligheter til å
Selv om det kanskje ikke er essensielt, er det tross alt artig med så mange reguleringsmuligheter på en benk. «En bil er en bil, og alle biler brukes til det samme,
men likevel er det forskjell på Ferrari og Lada».
gjøre kvantifiserbare målinger av smerte
via applisering av dolorimeter. Et dolorimeter koster ikke all verdens, og dersom
man standardiserer såkalte tender points
eller trykkpunkter hos pasienten, kan
man med relativt stor sikkerhet si noe
om endring i smertetoleransen (ikke
smertegrensen) hos pasienten og om
denne endrer seg. Nå vet vi at smerte er
subjektivt og så komplekst at det beste
er å måle den subjektive siden av smerte
via skjemamålinger eller ovennevnte
tester. Hensikten med dolorimeteret må
være å kunne si noe om eksempelvis
pasientens smerteopplevelse før og etter
manipulasjon, injeksjon eller tilsvarende
smertelindrende tiltak.
Skjemamålinger
Et typisk utseende dolorimeter, manuell
type.
Det billigste og noe av det lettest
reproduserbare er ulike skjema som
pasienten kan fylle ut på egenhånd eller
sammen med terapeuten. Eksempelvis
er slike skjema nyttig for opplevelser av
tilstander. Som diskutert i flere tidligere
artikler, er det sjelden samsvar mellom
grad av skade og grad av opplevelse
av funksjonssvikt. Til slik formål er
det utviklet standardiserte skjema som
Oswestry Disability Index, SF-36, smertetegninger og kartlegginger av funksjoner i forhold til ulike sykdommer,
som HOOS og KOOS med flere. Det vil
føre for langt å gå inn på alle her, men
informasjon om de ulike skjemaene kan
lett finnes på internett så lenge man vet
hvilke man skal benytte. I tillegg finnes
boken Physical Rehabilitation Outcome
Measures (PROM) som gir en grei innføring i ulike standardiserte skjema for
ulike pasientgrupper.
Benker
En kollega fikk inn en pasient som var
henvist fra kiropraktor for en second
opinion. Etter undersøkelse spør vår
kollega om det var noe annet pasienten
hadde tenkt på eller ønsket å formidle,
hvor pasienten sier at «Han …(kiropraktoren) må være veldig flink, for han
hadde så stort kontor og så finurlige
benker. Så jeg lurer på om du får hjulpet
meg med en sånn vanlig benk som du
har der?!». For meg var dette en tankevekker. En ting er at faglig dyktighet
er det viktigste i møtet med pasienten,
kombinert med empati og hvordan man
møter sitt medmenneske. Men man skal
aldri undervurdere effekten av et ryddig, rent, stort og profesjonelt utseende
kontor. Placeboeffekten gjør det nå
engang slik at forventning om bedring
gir bedring. Og det burde derfor være
sentralt med ordentlige benker som passer til sitt formål. For mange manuellterapeuters del har vi fortsatt en del å lære
av kiropraktorene.
En ordentlig tilpasset manuellterapibenk med muligheter for innstillinger
og reguleringer gir en mer ergonomisk
og morsommere hverdag. I tillegg vil en
god manipulasjonsbenk nettopp kunne
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 1111
t e ma : f y s ikal s k u t s t y r
elle leverandører av analyseprogrammer. Mye informasjon er tilgjengelig på
hjemmesidene til de respektive leverandørene. Det kan nevnes at Löplabbet
tidligere benyttet seg av Dartfish som
analyseprogram, og dette er veldig
enkelt å forklare for pasienten.
Videreutvikling av fysikalsk utstyr
Blodtrykksapparater kommer nå i hendige formater med svært enkel og nøyaktig
betjening – faktisk er mange selvinstruerende.
gjøre teknikkene bedre for både terapeut
og pasient. Man kan gjerne argumentere
med at det enkle ofte er det beste. Men
skal man konkurrere i et stadig tøffere
marked med flere og flere nevromuskelskjelettbehandlere må man også kunne
vise pasientene at man mener alvor – også
gjennom riktig og profesjonelt utstyr.
smart og ikke minst lurt for pasienten
som kommer raskere til riktig behandling. Rent differensialdiagnostisk er
det eksempelvis interessant å se at
lungeinfeksjoner kan gi ryggsmerter og
smerter med hevelse i knær. Så her er
det potensial for å bli undersøke store
sammenhenger.
Blodtrykksapparater og stetoskop
Bevegelsesanalyse
Mange av våre eldre pasienter har en
stor grad av komorbiditet, og forskning
fastslår at jo eldre man blir, desto
større er sjansen for at man pådrar seg
sykdommer. Moderne blodtrykksapparater er enkle i bruk, ikke altfor dyre,
og er smarte til flere ting. Det har lenge
vært akseptert at blodtrykksmåling er
noe bare leger og sykepleiere kan gjøre.
Tvert imot! Ingen har monopol på
blodtrykksmåling, og kanskje kunne vi
beroliget en del pasienter nettopp ved
å ta blodtrykket og vise at vi også har
kontroll på slike ting. Dessuten er det
mange pasienter som ser sin manuellterapeut eller fysioterapeut vesentlig
oftere enn sin fastlege. Da kan man
fange opp abnormaliteter og avvik ved
å være grundig i undersøkelsen, og ikke
minst vil man bygge tillit i relasjonen
med pasienten.
Den kliniske bevegelsesanalysen er
viktig, og gjør oss til gode klinikere med
sans for det funksjonelle. Verden har
gått videre, og nå finnes det mye utstyr
som på en effektiv og god måte kan
gi hjelp til tolkning av gange og andre
bevegelser. I tillegg finnes det applikasjoner til iPad og iPhone som kan filme
pasienten og spille av i slow motion, og
der man kan legge til vinkelutregninger,
målinger av hastighet og leddutslag med
mer. Av enkle systemer til ganganalyse
kan Contemplas og Dartfish være aktu-
Stetoskop må man kunne godt dersom
man skal ha noe nytte av det. Men enkle
undersøkelser som å lytte på lunger
og bronchier er både artig og spennende. Kanskje kan man klare å fange
opp abnormaliteter, infeksjoner og
annet som pasienten kan få undersøkt
videre hos sin fastlege eller andre. På
den måten kan man unngå å behandle
pasienter som trenger annen behandling,
og dette er både samfunnsøkonomisk
12
Det finnes en rekke videreutviklinger
av tradisjonelt testutstyr som både er
nøyaktig og effektivt. Både Commander
og Freedom er serier som inneholder
alt fra inclinometer til grepstesting og
testing av 1RM i alle mulige situasjoner.
Disse kan kobles trådløst inn til pc og
deretter til aktuelt journalprogram. Digitale registreringer gjør at nøyaktigheten
er stor, og at reproduserbarheten er høy.
Informasjon om disse systemene er også
greit å finne på internett.
Konklusjon
For å møte økende krav til standardisering og objektivisering av tiltak og
behandling, bør man sette seg inn i de
muligheter som finnes for å gjøre sin
praksis mer oppdatert. Mange hjelpemidler innen fysikalsk utstyr er ikke
spesielt dyre eller vanskelige å betjene,
men det krever selvsagt at man setter
seg ned og bestemmer seg for å endre
praksis. Med økende grad av standardisering vil vi også sannsynligvis se en
økende grad av evidens som kommer
manuellterapien og fysioterapien til
gode. Ikke minst vil godt utstyr appellere både til terapeut og pasient og
kanskje gjøre hverdagen både lettere og
mer spennende.
Utdrag fra software til testing av gange.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
TM
Den bærbare MR4 Active laser terapi enheten
akselererer tilhelingsprosessen og gir smertelindring.
Behandlingen er smertefri og uten bivirkninger.
Pris: 38.900,Leasing fra:
787,- pr.mnd
• Har de samme 3 bølgelnengdene som er i
MR4 kontrollenhet, samt blått lys (470 nm)
• Til behandling av akutt og kronisk smerte
• Begrenser betennelser
• 25,000 mW med super pulserende dyp
vevs terapi
• Ideel for teraputer som “er i farta” og trenger
lett håndterlig og smarte hjelpemidler.
• Trådløs med opptil 8 timer oppladbart
batteri
• 6 behandlings moduser
Multi
Radiance
Technology
inside
TM
Sommer
Kampanje:
+
Pris: 107.000,Leasing fra: 2.165,- pr.mnd
Du sparer: 11.840,-
Kampanjen varer ut August 2012
Mobil Intelect RPW
Den mest brukevennlige trykkbølgeapparat på markedet
Fakta:
- Pulsfrekvens: 1 - 15 Hz
- Arbeidstrykk: 1-4 bar
- Innebygget luftkompressor
For behandling bla av:
- Muskelsmerte
- Forkalkninger i skuldre
- Skulderbursitt
- Lateral/medial epikondylitt
- Løperkne
- Hælspore
- Akillestendinitt
- Beinhinnebetennelse
- Hopperkne
- Patellofemoralt
smertesyndrom
- Plantarfasitt
Finansiering:
Som kunde hos Altius Gruppen har du muligheten til å velge leie fra SG Finans
som finansieringsalternativ på alle produkter og løsninger du skal investere i.
SG Finans AS er Norges ledende finansieringsselskap innen “equipment leasing”.
Kunnskap og nærhet til kundene er noen av selskapets sentrale verdier.
Alle priser oppgitt er eks. mva, frakt kommer i tillegg.
Leasingprisene er basert på 60 mnd uten forskudd.
Det tas forbehold om endelig kredittgodkjennelse av SG Finans som må foretas i hvert enkelt tilfelle.
[email protected]
Dette gir deg en rekke fordeler:
• Enkelhet
• Handlefrihet
• Individuell tilpasning
• Forutsigbarhet
• Fleksibilitet
Pris: 79.500,Leasing fra:
1.609,- pr.mnd
Helseforsikring
If Skadeforsikring tilbyr helseforsikring til bedriftskunder i Norge. Det er alt fra
små bedrifter med 1 ansatt til store bedrifter med mer enn 10.000 ansatte, som har
helse­forsikring i If. Helseforsikring har vært og er et stort satsningsområde i If med
en stadig voksende kundeportefølje.
Av Kjetil Nord-Varhaug – Leder PFF
Utviklingen i antall personer med helseforsikringer har økt kraftig de siste årene
i Norge. Vi ligger fortsatt etter i forhold
til Sverige og Danmark. I Danmark er det
over 1 million personer som har helseforsikring. Vi regner med at det vil fortsette å
øke i Norge. I tabellen under er utviklingen i antall forsikrede fra 2004 tom 2012
tallene fra Finansnæringens Fellesorganisjasjon (FNO). Tallene fra FNO viser
utviklingen i Norge på helseforsikring i
bedriftsmarkedet (se tabell 1). Fordelingen
av kunder som har helseforsikring i de
forskjellige selskapene er vist i tabell 2.
Utvikling i skadesakene
I 2011 var 62% av utbetalingene på helseforsikringen til If relatert til muskel- og
skjelettplager. Det er helt tydelig at denne
gruppen utgjør den aller største andelen av
skadesakene. Dette reflekterer frekvensen
av muskel- og skjelettplager i den norske
befolkningen. I en artikkel publisert i
Tidsskrift for Den norske Legeforeningen
i 2010 (Ihlebæk, Brage, Natvig og Bruusgaard) blir det dokumentert at muskel- og
skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. 75-80% vil i løpet av en måned ha
opplevd slike smerter eller plager i varierende grad. Muskel- og skjelettlidelser er
en hyppig medisinsk årsak for sykefravær.
Fokus på kvalitet og etikk i behandlingen
If jobber kontinuerlig med nettverket
sitt som leverer behandling av muskelog skjelettlidelser. If er tydelig overfor
alle klinikker i sitt nettverk over hvilket
ansvar de har for behandlingen. Det er
viktig at det ikke blir overbehandlet.
If fokuserer på at klinikkene skal ha
individuell, målrettet og god kvalitet på
behandlingene. Det skal for hver kunde
være satt opp en behandlingsplan og
behandlings mål. Det skal alltid være
en medisinsk grunn for behandling.
Forskning viser at det er mange plager
som går over av seg selv og ikke trenger
behandling. Her er vi avhengig av gode
samarbeidsrutiner og forståelse av
hvilke krav vi som forsikringsselskap
stiller til hver enkelt klinikk.
Utbetalinger for behandling av
muskel- og skjellettlidelser øker. Dette
fører igjen til at kostnadene på forsikringen øker og at bedriftene er nødt til
å betale en høyere forsikringspremie
for helseforsikringen. Det som da skjer
er at bedrifter ønsker å kjøpe helseforsikringer, som ikke dekker behandling
hos fysioterapeut og kiropraktor. Det er
derfor viktig at alle terapeutene er klar
over at man ikke skal overbehandle kundene. Konsekvensene av dette kan bli
at bedrifter velger bort behandling hos
fysioterapeut og kiropraktor som en del
av helseforsikringen til sine ansatte.
Endringer i helseforsikringene
Tabell 1.
14
If ønsker at bedriftene skal kunne tilby
behandling hos fysioterapeuter og kiropraktorer, vi har derfor forandret noe på
helseforsikringen vår. En bedrift kan velge
mellom hvor mange fysioterapi- og kiropraktorbehandlinger en ansatt skal kunne få
dekket i en 12 måneders periode. Selv om
kundene har i vilkåret sitt at de skal kunne
få dekket 12 behandlinger hos en fysioterapeut, vil det ikke si at de har «krav» på
det. Fysioterapeuten skal gjøre en faglig
vurdering og avslutte behandlingen når
behandlingsmål er oppnådd, uansett om det
er ved 4, 8 eller 10 behandlinger.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
Marte Swakhoven
If Skadeforsikring, Fysioterapeut
Avdelingsleder Personskade
If har i tillegg til dette gitt bedrifter
mulighet til å kjøpe helseforsikring
med en egenandel på behandlinger. If
tror at terskelen kanskje blir noe høyere
når pasienten skal betale en egenandel,
og det er ikke alle plager som trenger behandling. Tilbakemeldinger fra
nettverket vårt har vært positive til dette
tiltaket. Terapeuter ser også en større
motivasjon hos kundene for å bli bra,
når det er penger som går ut fra egen
lommebok. Pasienten skal betale egenandelen direkte til klinikken og If skal
bli fakturert for restbeløpet.
Oppgjør på helseforsikringen
Tabell 2. Vertikal Helseforsikring skal fra 2012 også rapportere inn sine tall til
FNO, så den stiplete linjen er estimert portefølje til Vertikal, som har blitt publisert
i Dagens Næringsliv.
mer til bedriftenes kjøp av helseforsikringer. Prisene på forsikring som dekker
behandling hos fysioterapeut har økt mye
de siste årene, blant annet grunnet manglende lønnsomhet hos tilbyderne.
De fleste behandlerne som arbeider
med forsikringspasienter håndterer disse
pasientene som alle andre og gir rett
behandling til rett tid. Men desverre har
noen utøvere trodd at en helseforsikring
gir pasienten fri behandling, og dette har
medført større kostnader enn strengt tatt
nødvendig. En helseforsikring gir ikke
pasienten rett til vedlikeholdsbehandling
à 12 behandlinger i året. Den skal gi
pasienten mulighet til rask undersøkelse
og behandling for lidelser som gir nedsatt livskvalitet og arbeidsevne.
PFF har tatt initiativ til en redegjørelse omkring helseforsikringsordningen. Dette for å sikre at våre medlemmer er oppdatert på hvilke regler som
gjelder og hvordan vi må arbeide videre
for at bedriftene fortsatt skal ønske å
betale for denne forsikringen.
If Helseforsikring, som er en del av
personskadeavdelingen i If, har ansvaret
for å betjene kundene som har helseforsikring i vårt selskap. I tillegg til å
dekke utgifter til foreskreven behandling påtar If Helseforsikring seg å finne
frem til relevant behandlingssted for de
som omfattes av forsikringen. If Helseforsikring skal sørge for timebestilling
og påse at betaling blir foretatt overfor
behandlingsinstitusjon når foreskrevet
behandling er gjennomført.
Arbeidsoppgavene til IF:
• B
istå kunder som har et behandlingsbehov
• Vurdering av kundenes behov
• Kontakt med medisinske leverandører/ timebestilling
• Oppfølging av kundene
• Administrasjon av kundeportefølje,
herunder også statistikker
• Faktura og refusjons utbetalinger
Redaksjonens kommentar
Helseforsikringspasienter er en viktig
inntektskilde i privat praksis, spesielt
for fysioterapeuter uten driftsavtale med
kommunen. I dag er snart 300 000 norske arbeidstakere dekket av en helseforsikring, og tallet er økende.
Vi er inne i en viktig fase når det komFysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 1515
Sterke hjerter gir smarte hjerner!
Tyske og svenske forskere har samarbeidet om å se på en eventuell sammenheng
mellom fysisk aktivitetsnivå, antatt IQ og høyere utdanning. Studien er populasjonsbasert, stor og viser overraskende gode resultater i favør av de ungdommene
som trener kontra de som er fysisk inaktive.
Av Fysioterapeut og MT-student MSc
UiB Audun Smeby Lorentsen
Koblingen gjelder først og fremst sammenhengen mellom et velfungerende
kardiovaskulært system relatert til aerob
trening over tid og kognitive resultater
for øvrig. Den sterkeste sammenhengen ser forskerne på kardiovaskulær
funksjon og logikk samt lingvistiske og
grammatiske prestasjoner. For styrkeløfterne ser det ikke like lyst ut: sammenhengen her er ikke like klar.
Studien
Studien er et multinasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Tyskland og Sverige.
Forskerne er profilerte innen sine
miljøer, og studien er publisert i amerikanske Proceedings of the National
Academy of Sciences. Det skal nevnes
at grunnlaget er en datainnsamling fra
1,2 millioner svenske menn fra sesjon i
forsvaret.
De svenske sesjonstestene er tradisjonelt relativt like som testene i Norge
og Danmark, men skiller seg klart fra
eksempelvis amerikanske tester (som
har et utelukkende profesjonelt forsvar) og resultatene kan ekstrapoleres
til iallfall den øvrige skandinaviske
befolkning. Sahlgrenska Akademin og
Sahlgrenska Universitetssjukhuset har
vært ansvarlige for gjennomføringen
av studien, og studien er i all hovedsak
finansiert av den svenske staten. Det er
ingen BIAS på finansieringen. Siden
dataene er retrospektive og fra sesjoner
en del år tilbake, er det ingen kvinner
inkludert i studien. Dette er en svakhet
ved materialet, men det antas at resultatene (basert på generell fysiologi) er
gjeldende også for kvinner.
Sesjon
For de som ikke er kjent med sesjon, er
dette en halvdags eller heldags fysisk
16
og mental undersøkelse som er en
screeningmetode for å skille de som er
tjenestedyktige fra tjenesteudyktige.
Undersøkelsen er velprøvd og plukker
opp alle avvik i sanseapparatet, fysiske
skavanker og mentale problemer samt
scorer kandidatene i ulike prosentiler for
logikk, matematisk sans, språklig forståelse, evne til problemløsning og vurderingsevne, ikke ulikt Mensa-testing.
I tillegg er det fysiske tester inkludert
samt innhenting av Cooper-testresultater
eller løping på tredemølle inkludert.
Resultater
Menn med god kondisjon som 18-åringer hadde økt sannsynlighet for å ta
høyere utdanning, og for å få høyere
sosioøkonomisk status i arbeidslivet.
Det er tydelig at de som bedret kondisjonen gradvis fra de var 15 år og
fram mot 18-årsalder gjorde det bedre
på IQ-testene fra sesjon og oppnådde
gjennomgående sterkere resultater på
kognitive tester for logikk og lingvistisk
kunnskap.
God kondisjon medfører selvsagt at
en person har god hjerte- og lungekapasitet. Forskerne mener det spiller en
rolle for vaskularisering av hjernevev
og kan legge forholdene til rette for mer
«mental utholdenhet». Andre forskere
som har gjennomgått studien, mener det
er slik at hjernen tar det blodet den skal
ha uavhengig av øvrige forhold. Fysiologisk er det slik at bedre pumpekapasitet og bedre blodårer gir økt blodstrøm
og jevnere tilførsel av oksygen og glukose til hjernen, og taler for forskernes
konklusjoner.
Tidligere forskning på området
Det er gjort en rekke studier på området tidligere. Disse har alle antydet
en kobling mellom fysisk aktivitet og
intellektuelle prestasjoner hos dyr og
mennesker, så resultatene er ikke oppsiktsvekkende. Men de fleste av disse
studiene har forsket på unge, eldre eller
individer med spesifikke diagnoser. Det
er første gangen en så stor studie med
antatt friske vurderes. Tidligere studier
har vært relativt små, enkelte har hatt
motstridende resultater (avhengig av
effektmål som er vurdert). Med denne
studien mener forskerne at de kan konkludere med større sikkerhet.
Aerob trening er uansett viktig for
ungdom
Vi vet med sikkerhet at jo høyere
VO2max og vitalkapasitet man har som
ung (på samme måte som beintetthet),
jo bedre kapasitet får man som voksen
og eldre. Det man ikke legger til som
ung i vekst og utvikling, det får man
aldri helt tatt igjen som voksen.
Aerob trening har en rekke gode
effekter på reduksjon av fettfri masse,
for blodtrykk, glukosebelastning,
insulinreseptorer, karvegger, hjertets
pumpefunksjon og perifer sirkulasjon
for å nevne noe. Alt dette er viktig for
ungdom, uavhengig av fokuset på mental prestasjon og sosioøkonomisk status.
«Mens sana in corpore sano» – en
sunn sjel i et sunt legeme – ble satt i
fokus i oldtidens store sivilisasjoner,
og nå er det altså en større studie som
antyder at dette er helt korrekt. Det
påpekes at det er flere faktorer enn kardiovaskulær funksjon og utholdenhetstrening som skal til for å lykkes i livet,
men 15-18-års alder ser ut til å være et
svært viktig springbrett for veien videre.
De som er i god aerob form på dette
tidspunktet, har en fordel fremfor de
individene som er i dårlig form, mener
forskerne.
Kommentarer til resultatene
Spørsmålet er om det forholder seg
motsatt: at de som kommer fra høyere sosiale lag og i utgangspunktet har
bedre mentale prestasjoner også er mer
opptatt av å holde seg i god form og
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
kjenner til effektene av dette. Forskerne
mener det ikke forholder seg slik, siden
koblingen ikke er like fremtredende for
muskelstyrke som for kardiovaskulær
funksjon. Nå er det likevel slik at kardiovaskulær funksjon og muskelstyrke
også har en korrelasjon, så forskerne
har her, etter min mening, gått vel langt
i sine konklusjoner. Vi vet pr. i dag at
individer som generelt presterer bra i
mentale tester, har høyere utdanning og
bedre betalte jobber, også lever lengre,
har bedre livskvalitet og mindre komorbiditet. Så en viss sammenheng må det
sies å være her.
En svakhet ved studien er at for-
skerne kommenterer den mulig genetiske sammenhengen mellom individ og
muskelstyrke, men unnlater å kommentere at kardiovaskulær funksjon
også har en sterk genetisk komponent.
De kommenterer også at man kan trene
muskelstyrke uten å øke noe i kardiovaskulær funksjon, noe vi nå vet er en
sannhet med store modifikasjoner (se
eksempelvis tidligere artikler om styrketrening i Fysioterapi i privat praksis
2011 / 2012).
Studien trekker opp de store linjene.
Det er ikke vurdert nøyaktig hvor mye
lengre utdanning de med god kardiovaskulær funksjon tar, hvor mye høyere
sosioøkonomisk status de får eller andre
parametere som inngår i resultatvurderingen. Med et så stort tallmateriale vil selv
små endringer kunne bli signifikante og
dette er ikke tydeliggjort godt nok.
Referanse:
“Cardiovascular fitness is associated
with cognition in young adulthood».
Maria A.I. Åberg, Nancy L. Pedersen,
Kjell Torén, Magnus Svartengren, Björn
Bäckstrand, Tommy Johnsson, Christiana M. Cooper-Kuhn, N. David Åberg,
Michael Nilsson, and H. Georg Kuhn:
PNAS, 8. Desember 2011, vol 106, nr.
49.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 1717
Irritabel tarm og fibromyalgi
sett i sammenheng med tarmflora
Mange pasienter som angivelig har en del mageproblemer, og som vi henviser
til videre undersøkelser for eventuell cøliaki, Krohns sykdom eller matallergier,
kommer ofte tilbake uten signifikante funn. Likevel påstår de hardnakket at de ikke
tåler melk, hvetemel, sukker eller andre næringsmidler. En ny studie fra Norge ved
Lovisenberg Diakonale Sykehus antyder at disse pasientene kan ha rett i sin
«magefølelse» – bokstavelig talt.
18
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
Av: Fysioterapeut og MT-student MSc
UiB Audun Smeby Lorentsen
Bakgrunn
Forskerne ved Lovisenberg Diakonale
Sykehus har undersøkt 84 pasienter som
ikke hadde utslag på tradisjonelle tester
for cøliaki, Krohns sykdom, ulcerøs
kolitt eller matvareallergier, men mente
likevel at de var intolerante overfor spesielle matvarer. Dr. Arnold Berstad med
flere har gjennomgått komorbiditet blant
disse pasientene og laget en oversikt
over tentative diagnoser.
83 av 84 pasienter hadde fått diagnosen
irritabel tarm-syndrom (IBS). 85 %
av pasientene hadde symptomer som
var til forveksling like ME-symptomer
(Kronisk utmattelsessyndrom) og 71 %
tilfredsstilte kriteriene for fibromyalgi.
Kort om fibromyalgi
Fibromyalgi diagnostiseres på bakgrunn
av positive tender points i kroppen. Pasienten sliter med svært mange allmennsymptomer og har blant annet sterke
smerter i muskler og ledd, senefester og
konsentrasjonsvansker.
IBS
Irritabel tarm-syndrom er sett på som en
sekkediagnose der pasienten opplever
subjektive store plager med vekselvis
løs og hard avføring, kvalme, oppkast,
smerter i mageregionen og en del leddog muskelplager.
ME
Det er nesten lettere å ramse opp de
symptomene som kronisk utmattelse
ikke kan gi, men i denne studien har
forskerne vektlagt symptomer som
feber, hovne lymfeknuter, ledd- og
muskelsmerter, angst- og panikkanfall, andre mentale forstyrrelser som
depresjon og konsentrasjonsproblemer,
søvnproblemer og koordinasjons- og
balanseproblemer.
Tre diagnoser – en årsak?
På grunn av at 83 av 84 pasienter ble
diagnostisert med IBS, har forskerne
hypotetisert hvorvidt alle disse plagene
egentlig kan skyldes en felles årsak.
Siden det er så stor grad av korrelasjon
mellom lidelsene, er det ikke usannsynlig ifølge forskergruppen, og det meste
peker i retning av fordøyelsessystemet.
Videre skriver de i sin artikkel at tilleggsproblemene og sekundærproble-
matikken til pasienter med IBS er sterkt
undervurdert.
Et problem med nettopp sekkediagnoser
er at det ikke finnes noen gullstandard
for å påvise dem. I stor grad er fibromyalgi, irritabel tarm-syndrom og ME
diagnoser som er kliniske (og ikke kun
basert på medisinske kriterier), i tillegg
til at de erfaringsmessig settes sent i forløpet når alle andre differensialdiagnoser er utelukket gjennom spesifikke tester. Mønsteret i symptomer er viktigere
enn svaret på en enkel blod-, urin- eller
avføringsprøve. Når pasientene så utredes for de kjente tarmsykdommene og
alle tester er negative, blir symptomene
gjerne tilskrevet psykiske plager, stress­
intoleranse eller engstelse / nevroser.
Dette fører til, ifølge forskergruppen,
en psykologisering av pasienter som
muligens har et fysisk problem.
i tykktarmen. Spørsmålet er om det kan
oppstå en ubalanse i denne gjæringsprosessen dersom tarmfloraen i tykktarmen
ikke er optimal, og man kan få milde
til moderate forgiftningssymptomer
innenfra. Altså snakker vi om mikrober i
milliardtall som er synderne.
Flere sammenhenger
Det er observert gjentatte ganger at
fibromyalgi, irritabel tarm-syndrom og
ME har en overlapping. Tilsvarende
sees en rekke sekundærplager ved
problemer med den gastrointestinale
tractus. Det er ikke enkelt å få et entydig
svar på dette. Sannsynligvis er det både
psykiske og fysiske faktorer som spiller
inn. Men nøkkelen ligger kanskje i hva
som er høna og hva som er egget – det
er jo ingen tvil om at smerter og plager
gir psykiske problemstillinger og vice
versa.
Provokasjon med matvarer
Kliniske implikasjoner og tolkninger
De fleste av de ovennevnte pasientene
får gjenskapt sine plager når pasientene
gis tungt fordøyelige karbohydrater.
Legene administrerer til pasientene
laktulose som er en langkjedet og kompleks karbohydrat som er tungt fordøyelig, og pasientene får så symptomene de
sliter med. Tilsvarende er det testet ut
å gi pasientene anselige mengder med
glukose, som er en kortkjedet og lettfordøyelig karbohydrat, og da oppstår
symptomene ikke.
Pasienter som klager over smerter og
plager tilsvarende IBS og som ikke
har fått diagnostisert en annen alvorlig
gastrointestinal patologi tross utredning,
bør gjøres oppmerksomme på at man
faktisk bør lytte til «magefølelsen» hva
gjelder inntak av mat og drikke. Også
hva gjelder fibromyalgi og ME har vi
som terapeuter et ansvar for å veilede
pasientene i forhold til kosthold og den
generelle helse også – ikke bare i en
manuell- eller øvelsesrelatert behandlingssammenheng. Kanskje kan det
også være en ide å henvise pasientene til
en laktulose/glukose-provokasjonstest
for å finne ut om pasienten reagerer på
tungtfordøyelige karbohydrater.
Merkelige symptomer
Pasientene opplever som oftest at
problemene kommer i forbindelse med
at de har spist. Som regel er magen fin
tidlig om morgenen eller når pasienten
er sulten eller ikke har spist på noen
timer. Men etter måltidene utover dagen,
oppstår vanligvis pasientens symptomer. Forskerne har merket seg at disse
pasientene får frostanfall etter at de har
fått laktulose. De er nå i gang med å
undersøke videre om det er en lavgradig
feber som setter inn i forbindelse med at
de får tungtfordøyelige karbohydrater i
den gastrointestinale tractus.
Kilde: A. Berstad, R. Undseth, R.
Lind & J. Valeur: «Functional bowel
symptoms, fibromyalgia and fatigue: A
food-induced triad?» – Scandinavian
Journal of Gastroenterology; mai 2012;
Early Online, 1–6.
Mange milliarder syndere?
I sin artikkel diskuterer forskerne hvorvidt det kan være tarmfloraen som er
den store skurken felles for disse diagnosene. De tyngst fordøyelige karbohydratene som tynntarmen ikke klarer å ta
opp, blir først tatt inn i kroppen etter at
de har blitt gjæret av spesielle bakterier
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 1919
Problematisk rolleblanding av NFF
Idag er det slik at NFF sitter som godkjenningsorgan for fysioterapeuter som ønsker å
søke godkjenning for bruk av spesialisttakster. NFF er også godkjenningsorgan for
fysioterapeuter som ønsker å ta oppdrag for NAV i forbindelse med arbeidsplassvurdering.
Av Kjetil Nord-Varhaug – Leder PFF
Inhabilitet
På bakgrunn av PFF og NFF sin konkurranserolle som leverandør av fagforbundtjenester til privatpraktiserende
fysioterapeuter er det svært uheldig at
medlemmer av PFF må søke et konkurrerende forbund om godkjenning for
bruk av takster, når NFF har en opplagt
fordel av å nekte dem en slik godkjenning. Vi mener at NFF er inhabile når
det kommer til denne rollen, og ønsker
at man ser på andre måter å godkjenne
medlemmer i PFF. Vi har blant annet et
eksempel fra nyere tid hvor medlemmer av PFF med tittelen Spesialist i
Klinisk Ortopedisk Fysioterapi ikke
fikk godkjent sin utdanning av NFF sitt
spesialistråd. NFF mener at utdanningen
ikke kunne sammenliknes med deres
egen, og kunne derfor ikke godkjenne
den. PFF mener at de feiltolker loven.
Saken er under arbeid, og PFF arbeider
med å utrede utdanningen slik at videre
tiltak kan fattes her.
Konkurransevridende
Så lenge NFF sitter som godkjenner av
utdanning som gir rettigheter opp mot
HELFO eller NAV, så vil dette virke
konkurransevridende til fordel for NFF.
Mange vil finne det problematisk å
følge kurs og videreutdanning i regi av
PFF så lenge en eventuell godkjenning
av utdanningen må skje på individuelt
grunnlag og prisgitt NFF’s spesialistråd
sin vilje.
Dette vil både føre til økt medlemsstrøm
til NFF og bedre rekruttering til deres
kurs. Dette fører også til at NFF kan
sette pris på kursene sine slik de ønsker
og operere med skyhøye kursavgifter
for ikke-medlemmer, for igjen å bruke
kursene til å presse over fysioterapeuter
inn i deres forbund.
Forbundsfriheten i fare
I Norge har vi lang tradisjon for forbundsfrihet. Man kan velge å stå i et
forbund eller utenfor. Det er også frihet
til hvilket forbund man ønsker å være
medlem av. Med dagens ordning kan
det virke som om NFF har tilrevet seg
et monopol blant fysioterapeuter, og
de bruker hersketeknikk overfor andre
forbund ved å nekte dem tilgang til studenter på norske høgskoler samt å kreve
at videreutdanning skal godkjennes av
NFF for å føre til takstutløsning eller
godkjenning hos NAV.
I tillegg er det kun NFF som har avtale
med KS og HOD om takstforhandlinger
for privatpraktiserende fysioterapeuter. PFF har klaget dette inn overfor
ombudsmannen, og vi venter svar i
denne saken en gang på høsten.
Alle de ovennevnte momentene gjør at
vi i praksis ikke har en reell forbundsfrihet blant fysioterapeuter i Norge.
Ingen ankemuligheter
Hvis NFF av praktiske årsaker fortsatt
skal inneha en rolle som godkjenner av
alle fysioterapeuter som søker spesialisttakster eller som søker å levere tjenester
for NAV, må vi i det minste få på plass
en uavhengig instans hvor man kan klage
om man er uenig med vedtaket.
I dag er det slik at
NFF kan nekte/gi
avslag basert på
egne vurderinger
av søknaden.
Søkeren gis ingen
ankemulighet
hos uavhengig
og nøytral part, for på den måten å få
vurdert hvorvidt grunnlaget for avslaget
er riktig.
PFF krever at det i første omgang opprettes en klageinstans for disse sakene.
På denne måten vil evt. avslag med
usikker begrunnelse bli vurdert av en
nøytral part.
Helsedirektoratet bør fungere som
godkjenningsinstans
På sikt ønsker PFF at NFF fratas rollen
som godkjenner av spesialister og at
denne oppgaven føres over til Helsedirektoratet som nøytral godkjenningspart.
Vi ønsker at også godkjenning av kurs
som gir rettigheter overfor NAV og
HELFO også føres over til Helsedirektoratet.
Vi vet at NFF også ønsker en ordning
der spesialister godkjennes av Helsedirektoratet slik det har blitt for leger.
Men PFF frykter at NFF i den forbindelse vil lage til ordningen slik at det
kun er deres egne utdanningsprogram
som kan godkjennes i en slik instans.
PFF følger med på utviklingen og har
fattet en rekke beslutninger om hvordan
vi skal håndtere denne utfordringen i
tiden fremover.
God sommer til alle våre lesere!
20
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
Allsidig ultralydsystem fra GE
Ultralyd fra GE gir deg et system med høy ytelse på alt fra bildekvalitet til brukerergonomi. Alle Logiqmodellene er
bygget på samme plattform som high-end modellen Logiq E9. Velg mellom uilke modeller av bærbare og stasjonære systemer som gir deg fantastiske bilder. Alle apparatene har egenskaper som DICOM (opsjon), CrossXBeam
(spatial compunding), SRI (Speckle Reduction Imaging) og ikke minst en utrolig prosessering av rådata.
Logiq e
Bærbart system i laptopformat, leveres m/tralle eller docking (dockingen
har 3 probeporter). Apparatet har de
samme innstillingsmulighetene som
de større stasjonære modellene.
Simultan split screen. Mulighet for
Logiqview (panoramabilder opp til
60mm). eSmart Trainer USB modul
med 3D animerte scanningteknikker.
Logiq P6
Stasjonært system med utrolig
bildekvalitet. Matriseprobe, Hybrid
Contrast og elastografi er bare
noen av de avanserte egenskapene. Du jobber raskere og smartere
med 2D- og doppleroptimalisering,
autokalkulasjoner, automatiske IMT
målinger og en kommentarassistent.
Venue 40
Bærbart system m/tralle eller
docking. Lekkert design med
touchscreen. Quick touch kommandoer for dybde, gain, frys og lagre.
Bildene kan lagres på SD kort eller
USB. DICOM som opsjon. Finnes
med applikasjon for blant annet
anestesi, point of care og muskel/
skjelett. Enkel rengjøring av skjerm.
Logiq S8
Stasjonært system bygget på GE
sin S-Agile Acoustic Architecture.
En kraftfull skanner som prosesserer
ultralydsignalene ved hjelp av komplekse akustiske modeller. Superb
imaging. Simplified workflow. Scalable solutions.
Kontakt oss for mer informasjon. Tlf. 24 05 66 30. E-post: [email protected]. www.medinor.no
– din totalleverandør av fysikalsk utstyr
KOLS – mer genetisk disposisjon enn
tidligere antatt
Av risikofaktorer for å utvikle KOLS (COPD) nevnes alltid
røyking, inaktivitet, astma, lungesykdommer og residiverende
lunge­infeksjoner. Nå er det gjort en større populasjonsbasert studie
i Danmark som viser at genetikken spiller en større rolle enn først
antatt. Dersom en røyker har slektninger med KOLS, er det nå desto
større grunn til å kutte røyken så fort som mulig.
Av fysioterapeut og MT-student MSc
UiB Audun Smeby Lorentsen
Bakgrunn
KOLS gir som kjent nedsatt lungefunksjon via blant annet lavere VO2max
samt mindre effektiv oksygenering
i alveolene, sekretopphopning med
atelektaser, redusert ciliefunksjon og
en rekke sekundæreffekter på øvrige
organer og hjerte-karsystemet. De fleste
KOLS-pasienter mener at sykdommen
forringer livskvaliteten i betydelig grad.
KOLS oppdages i det vitalkapasiteten hos pasienten reduseres eller øvrige
symptomer dukker opp. Da er reservekapasiteten i lungevevet «brukt opp» og
symptomene kommer til overflaten. På
et slikt tidspunkt er det allerede for sent
å gjøre noe med selve sykdommen, selv
om man kan legge om livsstil, medisinere
pasientene, trene korrekt og kutte røyken.
Leger fra Rigshospitalet og Herlev
Sygehus i Danmark har identifisert et av
risikogenene for arvelig KOLS. Legene
Dahl og Thomsen som står for forskningen mener at dersom man kan screene
for en slik defekt kan man identifisere
individer i risikogruppen og sette inn tiltak
tidligere. De nevner medisinsk behandling som tidlig diagnose som vesentlig. I
tillegg kommer selvsagt informasjon til
pasienter som røyker om at de er nødt til
22
å kutte røyken omgående dersom de ikke
ønsker å få KOLS – som med en genetisk
defekt kan spås med sikkerhet.
Resultater fra studien
Genet som Dahl og Thomsen med flere
har funnet, leder i grove trekk til nedsatt
funksjon av reseptorer som er sentrale for
luftveienes muskulatur. Disse reseptorene behandles i dag tradisjonelt sett hos
astma- og KOLS-pasienter fra før, blant
annet med bronchodilatatorer. Det anslås
fra forskerne at den genetiske defekten
øker risikoen for KOLS med 4,5 ganger
sammenlignet med en gruppe uten genet.
I tillegg reduserer genet lungefunksjonen med inntil 7 prosent selv om KOLS
ikke er diagnostisert eller fremkommer
tydelig med andre symptomer. De som
røyker opplever inntil 10 % reduksjon
i lungefunksjon. Og dersom de med
genetisk disposisjon røyker, vil de altså
kunne oppleve en drastisk reduksjon
i lungefunksjon på nærmere 20 %, og
dette er dramatisk. Røykekutt burde være
selvsagt for pasientene i risikogruppen.
Kliniske implikasjoner
Legene ønsker i fremtiden å kunne
screene pasienter for å kunne vurdere
hvorvidt de er bærere av problemgenet.
Det skal bemerkes at for at KOLS skal
komme til uttrykk som en rent arvelig
sykdom uten at andre risikofaktorer er
inne i bildet, må sykdomsdefekten være
til stede på begge kromosomer. For de
som da har slik defekt, vil man kunne
komme i gang med tidlig medisinering
og dermed muligens kunne hindre en
del lungeskader senere i livet.
Kommentarer til studien
Populasjonsstudien er basert på
60 000 genanalyser i Danmark fra ulike
aldersgrupper og i tillegg til å ha lett
etter sykdomsgenet, har forskerne sett
på blodprøver og lungetester for å identifisere de med lungeproblemer.
Studien er interessant fordi det viser
seg at 20 % av pasientene med KOLS er
ikke-røykere. Man kan spekulere i om
dette kun er genetikk, og forskerne har
ikke vært klare nok på at faktorer som
økt urbanisering generelt i verden med
ditto økt luftforurensning og redusert
luftkvalitet kan være bidragsytende til
tallene. Foreløpig er det ingen andre
større studier som kan bekrefte funnene, og dette må til før det kan lages en
systematisk gentest.
Alle KOLS-pasienter bør umiddelbart kutte røyken. Her har vi som
terapeuter et ansvar for å formidle
den økende kunnskapen på området
slik at pasientene i alle fall kan ta et
bevisst valg på hvorvidt de ønsker å
ta den bevisste og beviste risikoen det
innebærer å røyke. Ved en fremtidig
gentest kan man designe spesifikke
trenings- og livsstilsprogrammer til de
som er i risikogruppen og mulig unngå
en del lungeproblematikk og sekundære
problemstillinger relatert til KOLS.
KILDE: «b2-adrenergic receptor
polymorphisms, asthma and COPD:
two large population based studies»,
European Respiratory Journal, 2011.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
www.skanlab.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 2323
Stimulering av knokkel vekstfaktor syntese
hos menneskelige osteoblaster og fibroblaster etter applikasjon av ESWT
(extracorporeal shock wave)
Oversatt og kommentert av
Kjetil Nord-Varhaug
Hausdorf J, Sievers B, Schmitt-Sody M,
Jansson V, Maier M, Mayer-Wagner S
Orthopaedic Department, Campus
Großhadern, Ludwig-MaximiliansUniversity Munich, Marchioninistr. 15,
81377, Munich, Germany
Arch Orthop Trauma Surg. 2011
Mar;131(3):303-9
Bakgrunn:
Nonunion er et vanlig problem i ortopedisk kirurgi. I de siste årene har det
kommet alternativer til standard kirurgiske prosedyrer som er testet klinisk og
in vitro. ESWT (extracorporeal shock
wave therapy) viste lovende resultater
i begge settinger. Vår hypotese er at i
målceller som fibroblaster og osteoblaster i vevet ved tilfeller av nonunion
(brudd som ikke gror), ESWT fører til
en økning i frigjøringen av knokkelens
vekstfaktorer.
Metode:
Fibroblaster og osteoblaster ble plassert
i en 3 ml tube og utsatt for 250/500
sjokkbølger med energien 25 kV. Det
ble benyttet en eksperimentell elektrohydraulisk lithotripter. Etter ESWT
eksponeringen ble cellelevedyktighet
bestemt og cellene ble plassert på spesielle plater. Etter 24 t, 48 t og 72 t ble
celleantallet bestemt og supernatanten
ble frosset
Nivået på vekstfaktorene FGF-2 og
TGF-β(1) ble undersøkt ved å bruke
ELISA. En kontrollgruppe ble behandlet
likt uten å bli eksponert for ESWT.
impulser (p < 0.05) observert. TGF-β(1)
viste en tidsavhengig økning med en
topp ved 48 timer som ikke var signifikant forskjellig fra kontrollgruppen.
Konklusjon:
FGF-2, som er en viktig vekstfaktor
ved ny beinformasjon, viste seg å bli
produsert av menneskelige fibroblaster
og osteoblaster etter behandling med
ESWT. Disse funnene demonstrerer at
ESWT kan skape beintilhelning på en
molekylær måte ved å stimulere vekstfaktorsyntesen.
Redaksjonens kommentar:
Spennende forskning
Som studien her viser til, er manglende
tilhelning av knokkelvev etter fraktur et
stort problem ved ortopediske avdelinger. Men problemet er også aktuelt i i en
fysioterapeuts hverdag, da vi stadig får
kontakt med pasienter med forskjellige
former for frakturer som ikke ser ut til å
gro i normalt tempo.
Knokkelvev oppfører seg muligens
som annet vev vi har i kroppen. Ved
traumatisk skade frigjøres det en rekke
vekstfaktorer i vevet som stimulerer
knokkelens osteocytter som omdannes
til osteoblaster slik at nytt beinvev kan
dannes for å reparere skaden.
Om skaden på knokkelen skjer gradvis
eller man etter skade ikke gir bruddet
tilstrekkelig med ro og avlastning, kan
man i noen tilfeller oppleve en nonunion. At knokkelen rett og slett ikke
gror sammen igjen. Dette skaper store
funksjonsproblemer for pasienten og
naturligvis også betydelig smerte ved
belastning.
Resultat:
Etter 24 timer ble det funnet en signifikant økning i FGF-2 nivået (p<0.05)
med signifikant korrelasjon til antallet
24
Operative metoder for denne problemstillingen omfatter blant annet fiksasjon
med osteosyntesemateriale.
Beinvev i mikroskop.
Menneskestudier
Hvis forskning kan vise via labstudier
at også menneskelige knokkelceller
reagerer positivt på ESWT behandling,
er dette et spennende område vi må
følge nøye med på. Det kan imidlertid
vise seg vanskelig å få gjennomført
studier på mennesker siden man da må
da gi pasienter med nonunions alternativet mellom ESWT behandling og
ingen behandling, hvor deres prefererte
behandlingsønske kanskje vil være operasjon. Å få nok pasienter til å ville bli
potensielle placebomottakere er kanskje
ikke mulig.
Det er uansett interessant å se om
forskningen kan påvise at denne FGF-2
frigjøringen er nok til å få knokkelen
til å gro sammen igjen, og evt. hvordan
behandlingen skal doseres samt hvor
raskt man skal kunne forvente å se
nydannelse av nytt knokkelvev som lapper knokkelen sammen igjen.
Svar på manglende forståelse av
virkningsmekanismer ved ESWT
Forsker Kaia Beck Engebretsen ved
OiU har forsket på effekten av ESWT
på subacromial smerte, og uttalte senest
i siste utgave av nyhetsbrevet FYSIO at
man ennå ikke kjenner mekanismene
bak ESWT. Studien til Hausdorf med
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
flere er kun en av mange studier som nå
ser nærmere på de fysiologiske effektene ved ESWT, og hvor man har klart
å påvise biologiske reaksjoner i vevet
som ser ut til å kunne virke positivt inn
på tilhelningen av både knokkel- og
senevev,
Fysioterapi i Privat praksis har tidligere
kommentert studien, til Engebretsen,
og redaksjonen mottok også et tilsvar
fra forfatterne av studien som også ble
publisert i bladet. UiO er i disse dager i
gang med en oppfølgende studie på subacromial smerte hvor de ser på effekten
av ESWT og trening i kombinasjon.
Siden den første studien mottok en del
kritikk fra inn- og utland for sine valg
av inklusjonskriterier og en applisering av ESWT behandlingen som ikke
liknet måten metoden brukes i klinisk
praksis, skal det bli spennende å se hva
forskerne denne gangen kommer frem
til. Siden ESWT metoden i de fleste
behandlingsmiljøer i dag benyttes som
en supplerende behandling i tillegg
til veiledet trening, er det nok mange
klinikere som venter i spenning på
resultatet av denne oppfølgingsstudien.
Håpet er vel at ESWT i kombinasjon
med trening skal vise seg mer effektivt
enn trening alene. Ikke bare for å forsvare ESWT som metode men også for
å finne måter som kan bringe faget vårt
videre fra kun å være basert på trening.
Vi vet at trening alene ikke er tilstrekkelig behandling for alle våre pasienter
og vi trenger metoder som er bevist
effektive for å behandle disse lidelsene.
Gjerne i kombinasjon med de tiltakene
vi allerede rår over som MTT, Redcord,
ergonomiske tiltak, eksentrisk trening,
kongnitiv tilnærming osv. Dry needling
for behandling av blant annet senepatologi er også en spennende metode
som ser ut til å stimulere tilhelning av
kronisk skadet senevev.
ESWT bør kanskje ikke appliseres
kun på klinisk mistanke ved skuldersmerter
Et viktig funn som Engebretsen skal
ha kreditt for er at man klarte å påvise
at ESWT behandling for klinisk påvist
subacromial smerte ikke kan stå alene
som behandling. Dette setter krav til
oss som klinikere at vi primært benytter ESWT på konkrete lesjoner som er
påvist både radiologisk/sonografisk og
klinisk. Husstede publiserte i 2011 en
systematisk review med følgende tittel:
Evidence for effectiveness of extracorporal shock-wave therapy (ESWT) to
treat calcific and non-calcific rotator
cuff tendinosis.
Dette viser at det nå er økende dokumentasjon på at ESWT kan ha en plass
i behandlingen av tendinopatier. Når
man ser Husstedes studie opp mot
studien til Engebretsen, kan man langt
på vei konkludere at man trenger mer
enn kliniske tester for å kunne applisere
ESWT behandling ved subacromial
smerte. I volum 2 av Fysioterapi i Privat
Praksis publiserte vi også forskning som
drøftet hvordan triggerpunkter kan forstyrre skulderdiagnostikken ved klinisk
testing.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 2525
Godkjenning av belastningslidelser som yrkesskade
– vil føre til økte kostnader for samfunnet og arbeidsgiverne
Av Kjetil Nord-Varhaug – Leder PFF
Det foreligger et forslag
om å endre dagens lov
om yrkesskadeforsikring i
revidert nasjonalbudsjett.
Forslaget som støttes av
LO foreslår å inkludere en
rekke belastningslidelser som kan knyttes
til arbeidet som yrkesskader, og dermed
gi de skadelidte rettigheter til erstatning
og trygd på lik linje med de som får en
yrkesskade etter en brå og uventet hendelse på arbeidsplassen. NHO er svært
kritiske til dette lovforslaget, og mener
det er urimelig å legge denne forsikringsbelastningen på nærngslivet.
Feil bruk av pisk
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm
(Ap) ønsker å stimulere til økt fokus
på forebygging av belastningsskader i
næringslivet, og mener at innføringen av
yrkesskadeforsikring også for belastningsskader vi stimulere bedriftene til å
tenke forebygging.
PFF mener at dette er en feil bruk
av pisk, siden en innføring av yrkesskadeforsikring for denne gruppen vil
føre med seg en rekke andre problemer.
Forskning har vist at de som har tilgang
til erstatning etter en skade i mindre
grad returnerer til arbeid og i større
grad ender opp som uføre. Ved å innføre
denne forsikringsformen også for de
med belastningskader som kan knyttes
til deres arbeid, risikerer vi en epidemi
av pasienter som faller utenfor arbeidslivet fremfor å jobbe seg tilbake til jobb
26
etter ervervet belastningsskade. En
rekke faktorer spiller inn under rehabiliteringen av pasienter, og en mulig
erstatningsutbetaling for manglende
yrkesevne kan virke ødeleggende på
rehabiliteringsevnen og viljen.
Vanskelig å koble skade med yrke
Det er på generelt grunnlag svært
vanskelig å fastsette en bestemt årsak til
belastsningsskader i muskel- og skjelett­
apparatet. En ordning hvor skade skal
knyttes til arbeidet for å utløse erstatning
kan vanskelig gjennomføres om det ikke
legges strenge føringer til hvilken type
skader som kan godkjennes og hvor det
finnes robust og omfattende forskning
som dokumenterer årsakssammenhengen.
Dette vil føre til stor forskjellsbehandling mellom ulike pasienter med skader
som kan knyttes til arbeidsbelastning, da
ordningen nødvendigvis må reguleres
stramt for å unngå for store utbetalinger.
Mange skadelidte kan derfor få et feilaktig
inntrykk av mulighetene for erstatning,
med de følger det kan ha.
PFF støtter NHO
I denne saken har PFF valgt å støtte
NHO av prinsippielle grunner. PFF
mener at det faglig sett vil være umulig
å få til en fornuftig ordning med yrkesskadeforsikring for de med belastningsskader, og dette vil belaste det offentlige
med betydelige midler til forvaltning
av dette systemet, penger som vi mener
burde vært brukt på bedre tiltak.
PFF vil arbeide aktivt for å synliggjøre
de problemene dette forslaget vil medføre,
Hanne Bjurstrøm.
Foto: Berit Roald/Scanpix.
både i samarbeid med andre fagorganisasjoner for helsepersonell og NHO.
Det finnes bedre løsninger
Hvis ambisjonen til regjeringen er å øke
fokuset på forebyggende tiltak, er det
lurt å se i andre enden av systemet. Ved
yrkesskade-erstatning for belastningslidelser belaster man bedrifter og samfunnet med store kostnader uten at man kan
se hvordan dette direkte skal føre til økt
fokus på forebygging. Det er en reell
sjanse for at markedet reagerer negativt på
dette og fører til mindre vilje fra arbeidsgivere til å ansette arbeidere med tidligere
sykemeldingshistorikk. Dette er stikk i
strid med andre tiltak som i disse dager
settes i gang i forbindelse med arbeids­
avklaringspengene som man nå ønsker
skal gå til å finansiere arbeidstrening i
bedrifter med tanke på varig ansettelse.
Det er betydelig bedre å bruke disse
pengene til å sikre at pasientene med
muskel- og skjelettplager gis tilbud om
undersøkelse og behandling tidlig. I dag
er det slik at mange pasienter går flere
måneder uten tilgang til behandling
siden det offentlige tilbudet er sprengt.
PFF har fremmet et forslag overfor
stortingspartiene hvor NAV tar over
finansieringen av deler av fysioterapitjenesten for å sikre pasienten rask
tilgang til behandlingsapparatet. Vi vet
fra tidligere forskning at rask tilgang
til fysioterapeut gir kortere sykefravær
og dermed også mindre sjanse for at
lidelsen blir kronisk og fører til at den
berørte faller utenfor arbeidslivet.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
God sommer til alle PFF’ere
PFF-styret er aktivt i gang med en
rekke prosjekter som vil fylle tiden de
neste månedene. Selv om sommeren
nærmer seg, vil vi ha fullt fokus på
arbeidet med å bedre arbeidsvilkårene
for dere i privat praksis.
Yrkesskadeforsikring
Dere kan i denne utgaven av Fysioterapi
i Privat Praksis lese om vårt samarbeid
med NHO i arbeidet med å få regjerningen til å se at en innføring av yrkesskadeforsikring ikke er veien å gå, men
at pengene heller burde vært satt inn i
tidlig intervensjon for denne pasientgruppen.
Helseforsikring
Dere kan også lese om hvordan utviklingen av helseforsikring har vært de
siste årene. Vi ser en tendens til at flere
bedrifter nå velger bort den delen av
helseforsikringen som dekker fysioterapi, eller innfører egenandeler for å
sikre seg mot overforbruk. Her har vi
som privatpraktiserende en viktig rolle,
ved å sørge for god behandling både
faglig og etisk av denne pasientgruppen.
Vi må også legge opp til en praksisprofil som gjør det fortsatt attraktivt for
arbeidsgivere å dekke disse kostnadene,
da alternativet for mange pasienter blir
å stå i den offentlige køen uten å kunne
komme til våre kollegaer som jobber
utenfor det kommunale tilbudet.
Kongressen 2013
Kurskomiteen i PFF-styret brukte
styreseminaret 15.-17. juni effektivt til å
spikre et foreløpig program og dato for
neste års kongress og årsmøte. Mer informasjon vil vi komme med så snart vi har
dette klart, slik at flest mulig får mulighet
til å delta på kongressen for faglig vedlikehold og sosialt kollegasamvær.
Styreseminar i juni
Hvert år møtes styret på to arbeidsseminarer som går over en hel helg fra
fredag til søndag. Her gjennomføres
både styremøte og arbeidsseminar, og
helgen brukes effektivt for å utvikle PFF
videre, planlegge kongress og styrke
kurstilbudet med mer.
Vi er avhengig av dedikerte og entusiastiske fysioterapeuter i styret for å få
dette til. Mye arbeid legges ned for å nå
våre mål samt å sette nye ambisiøse mål
slik at vi hele tiden har noe å strekke oss
etter. Dette året ble det første styreseminaret arrangert i juni.
PFF klager til ombudsmannen
Grunnet avslaget fra HOD på vårt krav
om å delta i årets takstforhandlinger på
vegne av egne medlemmer, alternativt
delta som observatører, valgte PFF å
bruke advokat Øyvind Kraft i utformingen av en klage til ombudsmannen.
Denne klagen er sendt til ombudsmannen, og vi forventer et svar en gang
tidlig på høsten.
PFF-styret mener
vi har en god sak,
og generalsekretær
Henning Jensen har
blant annet bidratt
med en grundig
redegjørelse hvor vi
trekker frem hvordan HOD bryter forvaltningsloven ved å nekte oss å delta.
Siden PFF sine innspill til forhandlingene aldri blir tatt med eller drøftet
i forskriftsendringene, er det viktig for
våre medlemmer at vi i det minste har
tilhørerrolle slik at vi kan sikre at våre
innspill blir tatt med i forhandlingene og
drøftet på en fornuftig måte av partene.
Vi mener at loven fortsatt gir oss rett til
deltakelse i forhandlingene på ordinært
vis, og vil fortsette å jobbe for å få den
rollen vi mener vi har krav på.
Forvaltningsloven
Bestemmelsens 2. ledd:
“Offentlige eller private institusjoner og
organisasjoner for de erverv, fag eller
interessegrupper som forskriftene skal
gjelde eller gjelder for eller hvis interesse
særlig berøres, skal gis anledning til
å uttale seg forskriften blir utferdiget,
endret eller opphevet. Så sant det trengs
for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.»
Leder PFF – Kjetil Nord-Varhaug
Kursomtale
Undersøkelse og behandling av svimmelhet
PFF takker Dino Trbonja som 2. juni ga
deltagerne en interessant og lærerik
dag om undersøkelse og behandling av
svimmelhet. Vi fikk en grundig gjennomgang av anatomien i det vestbulære systemet og hvor feil kan oppstå.
Betydningen av en nøyaktig anamnese
og derigjennom få en god pekepinn
på hvilke av de vanligste formene for
svimmelhet vi har med å gjøre. Hvordan
kan vi diagnostisere BPPV (Benign
paroksysmal posisjonsvertigo) også kalt
«krystallsyke»? Hvilken av buegangene;
bakre, horisontale/laterale eller fremre
vi trolig har med å gjøre og hvordan de
ulike skal behandles. Hvordan opptrer
vestibularisnevritt / virus på balansenerven eller Menieres sykdom i forhold
til BPPV? Hva er labyrintitt og hvordan
skille det fra BPPV? Hva med cervicogen
vertigo? Viktigheten av hvordan nystagmus opptrer og alarm bells ble gjennomgått. Det finnes spesialbriller for å
bedømme dette , men ved å se nøye på
pasientens øyne kan vi komme et stykke
på vei uten også. Vi gikk igjennom ulike
tester og behandlingsmetoder samt
øvelser pasienten bør gjøre selv.
Dette kurset vil bli gjentatt senere på
høsten så det bør du få med deg!
Linda Linge
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 2727
Ukeskurs Ergonomi/
helse, miljø og sikkerhet
Dato: Mandag 24. september t.o.m fredag 28. september, kl. 09.00 – 16.00 alle dager
Sted:Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (50 m fra Lillestrøm stasjon)
Kursavgift: Medlem PFF: kr. 4500,- , Andre kr. 8000,Kurset gir en innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid i bedrifter. Deltakerne skal tilegne seg kunnskaper som
kvalifiserer til å foreta en risikovurdering og foreta ergonomisk rådgivning i tråd med arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter
for fysioterapeuter. Ved kursets siste dag skal deltakerne foreta en praktisk arbeidsplassvurdering og skrive en rapport som skal
fremlegges.
Mål for kurset:
• Tilegne seg kunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid i arbeidslivet
• Tilegne seg kunnskaper om arbeidsplassvurdering av en virksomhet, med fokus på fysioterapeutens rolle som konsulent
således at kursdeltakeren kan gjennomføre en arbeidsplassvurdering.
Kursets faglige omfang kvalifiserer til NFF’s krav om å kunne påta seg arbeidsplassvurdering på oppdrag fra NAV.
For godkjenning sendes søknad med vedlagt kursdokumentasjon til NFF. Listen over kvalifiserte fysioterapeuter finnes på
www.fysio.no. I tillegg kan man informere lokale NAV kontorer om at man ønsker å påta seg oppdrag.
Max 30 deltagere
Påmelding: [email protected]
Avbestillingsfrist: 17. september
Ved avbestilling etter denne dato, må kursavgiften betales i sin helhet.
Vi ønsker dere alle velkommen!
Grunnkurs i Kinesiology – taping
ved Camilla Berg Hansen (www.kktape.no)
Dato: Fredag 24. og lørdag 25. august, kl. 09.00 – 16.00 begge dager
Sted:Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (50 m fra Lillestrøm stasjon)
Kursavgift: Medlem PFF: kr. 2200,- (kompendium inkludert), Andre kr. 3200,- (kompendium inkludert)
Mål for kurset:
• Tilegne seg kunnskaper om tapen og dens egenskaper/bruksområder
• Lære grunnleggende bruk av Kinesiology Tape basert på teori og teknikk
Muskelteknikker og teknikker for reduksjon av lymfe / hevelse inngår i kurset
Max 14 deltagere, så førstemann til mølla…
Påmelding:[email protected]
Avbestillingsfrist: 10. august
Ved avbestilling etter denne dato, må kursavgiften betales i sin helhet.
Vi ønsker dere alle velkommen!
28
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
Kursoversikt
PFF arrangerer følgende kurs i 2012. For påmelding og informasjon kontakt – pff@fysioterapi
MånedDagTemaStedType
September
24-25Grunnkurs i bruk av kinesiology tape
Lillestrøm
SeptemberDato ikke satt McKenzie / MDTTrondheim A-kurs
Oktober
Muskel-skjelettplager og kosthold med Stein Flaatrud
Lillestrøm
Forskningskurs
Lillestrøm
20
Okt/novDato ikke satt
Okt/nov
10-14Ergonomikurs
OBS! Påmelding til McKenzie-kursene sendes
Tomm Østlie: [email protected]
Gjennomført forskningskurs er et krav i forhold
til PFF’s spesialitet i Klinsk ortopedisk fysioterapi.
Ergonomikurs/arbeidsplassvurdering er en fin
nisje for de som jobber uten kommunal avtale.
Meld din interesse selv om enkelte kurs ikke
har fastsatt dato ennå!
5 dager
Lillestrøm 5dager
OVERSIKT OVER OMI-KURS: se ominorden.com
Kontaktperson for kurs i Oslo/ Østlandet:
Tom Røsand – tlf.jobb: +47-22333060, mob: +47-93048330
Kontaktperson for kurs andre steder:
Are Ingemann – tlf.jobb: +47-73572335, +47-90969336
Muskel-skjelettplager og kosthold
Hvilke råd kan vi gi våre pasienter?
Velkommen til kursdag med Stein Flaatrud. Han jobber primært med vitamin- og mineralterapi. Har
bakgrunn innen homøopati, soneterapi, kinesiologi og biopati. Er en mye brukt foreleser og foredrags­
holder i mange sammenhenger innen disse temaene.
Dato:
Lørdag 20.10.2012, kl. 09.30 – 16.00
Sted:Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm
(50 m fra Lillestrøm stasjon – 10 min fra Oslo og Gardermoen)
Kursavgift: PFF-medlemmer 1500,– Andre 2000,-
Dagens temaer:
• H
vorfor får vi stiv muskulatur?
Har med blodsukkeret ditt å gjøre…
• Oppbygning etter skader
Betydningen av kosthold,
vitaminer og mineraler
Stein Flaatrud
• Å
rsaker til betennelser i ledd, forkalkninger og osteoporose
Vitaminer, mineraler og urter som kan motvirke ovenstående tendenser
Det er rom for spørsmål om det er et spesielt tema du er
opptatt av.
• Hva er aminosukker? Hvorfor mangler vi det?
• Mulige underliggende årsaker til fibromyalgi
Sannsynligvis annerledes enn du tror?
Bli med på en engasjerende og lærerik dag!
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2012 2929
NFKOM inviterer til en storslagen kongress!
Sted: BODØ – Thon Hotell Nordlys 22-23
september 2012
Tema: «Videreutvikling av terapeutiske og
diagnostiske prinsipper innen Ortopedisk
Medisin»
15.30–17.30: RIB-tur til Saltstraumen v/Stella Polaris.
www.stella-polaris.no
20.00–00.00: «Festaften med middag og underholdning v/ T.H.E. CREATOR
Fredag 21.09.12
Søndag 23.09.12
20.00-2100: Årsmøte NFKOM v/ Thon Nordlys Hotell.
08.30–0900: Utstillere
09.00–09.45:Diagnostiske prinsipper i Ortopedisk
Medisin v/ Thomas Gustavsson
09.45–10.45: Differensial diagnostikk: lumbalcolumna og hofte v/ Tom Røsand
10.45–11.00: Pause/kaffe. Besøke utstillere
1100.–11.45: Indikasjoner for skulder kirurgi
v/Dr Morten Sørgård
11.45–12.00: Pause/kaffe. Besøke utstillere
12.00–13.00: Injeksjonsbehandling innen ortopedisk
medisin v/ Dr Thomas Andersson
13.00–14.00:Lunsj v/ Thon Nordlys Hotell
14.00–15.00: Ortopedisk Medisin manuelle teknikker
(Workshop med Dr Elaine Atkins)
15.00–16.00: ESWT innen Ortopedisk Medisin
(Workshop m/ Dr John Furia, Thomas
Gustavsson, Tom Røsand, Benny Storheil og Dr Stian Holmvik
1600: Avslutning v/ leder NFKOM /utstillere
Lørdag 22.09.12
08.00–08.45: Registrering
08.55–09.00: Velkommen v/leder NFKOM
09.00–09.45: Historikk NFKOM/Ortopedisk Medisin
v/Are Ingemann
09.45–10.45: ESWT as a treatment for tendinopathy v/
Dr John Furia
10.45–11.00: Pause/kaffe. Besøke utstillere
11.00–11.45:MR Diagnostikk Lumbal Columna.
Indikasjoner, teknikk og betydning v/ Dr
Linda Berg
11.45–12.00: Info om kveldens arrangement v/ multikunstner Tor Halvorsen
12.00–13.00: Orthopaedic Medicine i England v/Dr
Elaine Atkins
13.00–13.45:Lunsj v/ Thon Nordlys Hotell
13.45–14.45: The Arthroscopic Treatment of Basal
Joint Arthritis v/ Dr John Furia
14.45–15.30: Temporomandibulære ledd-plager. Diagnostikk, teorier & behandling v/Dr Tor
Tegnander
Påmeldingsfrist 9. juli 2012.
For mer info om påmelding, priser og foredragsholdere
se: www.nfkom.com
Kurs i funksjonell danseanatomi
3.–4. november
Vi bruker boken «funksjonell danseanatomi»
– hva er årsaken til danserens skade?
– hvordan tester vi?
– hvordan behandles skaden?
Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse for og/eller yrkeserfaring med behandling av dansere.
Kursleder:Fysioterapeut og lektor Tina Hessel, spesialisert i fysikalsk dansemedisin
Sted: Links Oslo Fysio og Danseklinikk,
Pilestredet 15 b, 0164 Oslo
Kursavgift: 3000,- inklusive kursmateriell
Tid: 03 – 04.11
Påmeldingsfrist: 15. oktober 2012
Skriftlig bindende påmelding til [email protected]: www.links-ofd.no for mer informasjon
30
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 5 – 2012
Kontor og
besøksadresse:
Schwartzgt 2.
3043 Drammen
Tlf: 32 89 37 19
Kontortid:
Mand – torsd
kl. 10.30–13.30.
Fredag stengt.
Neste utgivelse
PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected]
SPESIALISTRÅD
Atle Vervik
Linda Linge
KURSKOMITE
Linda Linge
FAGPOLITISK RÅD
Trond Dalaker
Karine Moss
Daniel Ask
Marius Solstrand
MARKEDSFØRING
Tor Aage Berg
Kristian Moum
Karine Moss
Web-redaktør: Hilde Stette
ETISK RÅD
Ivaretas av styret.
REVISORER
Mona Vedø
FORSIKRINGSSAMARBEID
TRYG AS:
Tlf: 800 35 755
foreningskode 613
REDAKSJONSKOMITE
Redaktør: Hilde Stette
Medlem: Henning Jensen
Annonser:Christin Foss
Journalist: Ingvild Amble
Eriksen
Journalist: Hilde Stette
Journalist: Kjetil Nord-Varhaug
Journalist: Audun Lorentsen
RETTHJELPFOND
David Stenberg Kristin Jacobsen Trude Andersen
Neste utgivelse:
september 2012
Sentralstyret består av: Tlf. privat Tlf. arbeidE-post
LEDERKjetil Nord-Varhaug 91800916 22199070
NESTLEDER
Linda Linge
KASSERERDaniel Ask
92012993 70121170
STYREM. Trude Andersen
STYREM.Kristian Moum
98684402
STYREM.Thomas Selseth
STYREM.Tor Aage Berg
VARAMEDLEM Lene Stensrud
VARAMEDLEM Øyvind Brandanger
VALGKOMITEDavid Stenberg
91701999 61161500
VALGKOMITEVidar Heggen
VALGKOMITERoar Eck
FONDSSTYREDavid Stenberg
FONDSSTYREKristin Jacobsen
FONDSSTYRETrude Andersen
REVISORER:
Mona Vedøe
REVISORER:Kristi Bævre
Arve Granum (konsulent, regnskapsfører)
Sekretariatet
LEDER:
Christin Foss
SEKRETÆR:
Toril Strøm Bruvold
GEN.SEKRETÆR: Henning Jensen STUDENTKONTAKT: Marius Solstrand [email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
32893719
[email protected]
32893719
[email protected]
[email protected]
75120144 [email protected]
Fysioterapi i Privat Praksis
Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende
Fysioterapeuters Forbund.
Redaktør: Hilde Stette,
[email protected],
tlf: 470 29 850
Redaksjon: Christin Foss, Ingvild Amble
Eriksen, Hilde Stette, Henning Jensen,
Kjetil Nord-Varhaug og Audun Lorentsen.
Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger
pr. år.
Fire ganger årlig i 6000 eks.,
i tillegg til 4 ganger i 2200 eks.
Abonnement: kr 650.-/pr. år.
Signert stoff står for forfatterens egen regning
og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse
med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten
til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte
artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen.
Grafisk utforming/design: Pluss Design,
Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82
Henvendelser til bladet rettes til PFFs
sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post.
Annonsesalg: Christin Foss,
tlf: 922 42 756,
e-post: [email protected]
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
(PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon
uten partipolitisk tilknytning.
Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 5 – 2012 3131
B-BLAD
Returadresse:
PFF,
Schwartzgt. 2,
3043 DRAMMEN
RIKTIG UTSTYR
ER EN VIKTIG
SUKSESSFAKTOR.
Derfor velger Skiforbundet
trykkbølgebehandlingsutstyr
med dokumentert effekt.
Trykkbølgebehandling (ESWT) er en effektiv metode for behandling av
kroniske senelidelser. Musearm, akillessmerter, kalkskulder, jumpers knee
og plantar fasciitis behandles uten operasjon, kortison eller medisinbruk (1–8).
Nyere erfaringer og studier viser også gode resultater av trykkbølgebehandling
på stimulering av vekst og tilhelning av benvev (9).
Det eneste trykkbølgeutstyret i Norge med
teknologien. Med en kombinasjon av klassisk
Nyhet!
dokumentasjon på klinisk effekt
(i vifteform mot et bredt penetrasjonsfelt) og
SWISS DOLOR CLAST fra den sveitsiske
dyptvirkende (fokusert mot et mindre område)
kvalitetsprodusenten EMS er det eneste utstyret
trykkbølgebehandling, gjøres behandlings-
komplett 2-modulers
og metoden på det norske markedet som kan
metoden optimal effektiv.
trykkbølgeutstyr
Swiss DuoClast®
dokumentere resultater fra en rekke
vitenskapelige, randomiserte, uavhengige og
Enimed er importør og distributør
kontrollerte kliniske undersøkelser. Det vises til
Enimed sørger for opplæring i bruk og metode,
«evidence class 1»-dokumentasjon fra studier i
kalibrering av utstyr, service og reservedeler ved
flere land. Utstyret er blant annet godkjent
behov. En rekke klinikker over hele Norge innen
av det meget strenge amerikanske
fysikalsk medisin og rehabilitering, tilbyr nå
godkjenningsorganet FDA – Federal Food and
trykkbølgebehandling med vårt utstyr.
Drug Administration. Referanser og utfyllende
dokumentasjon, finnes på nettsiden
For mer informasjon og dokumentasjon,
trykkbølgebehandling.no
se trykkbølgebehandling.no
Det komplette behandlingsutstyret
Swiss DuoClast® består av modulene Swiss
DolorClast® og Swiss PiezoClast®, utstyr og
metoder som sammen utgjør en fullkommen
“trykkbølgeduo” basert på den nyeste
Benyttes av
Norges Skiforbund
Litteratur: 1. Am J Sports Med 2008;36:2100-2109 - Gerdesmeyer L, Frey C, Vester J. m.fl. 2. Am J Sports Med 2009;37:463-470 - Rompe JD, Furia J, Maffulli N. 3. J Bone Joint Surg Am 2008;90:52-61 - Rompe JD,
Furia J, Maffulli N. 4. Am J Sports Med 2007;35:374-383 - Rompe JD, Nafe B, Furia JP, Maffulli N 5. Am J Sports Med 2009 Sep 23 [Epub ahead of print] - Rompe JD, Caccio A, Furia JP, , m.fl. 6. Am J Sports Med
2009;37 1981-1990 - Rompe JD, Segal NA, Cacchio A, m.fl. 7. Am J Sports Med 2009;37:1806-1813 - Furia JP, Rompe JD, Maffulli N. 8. Brit Med J 2009;339:b3360. doi: 10.1136/bmj.b3360. - Engebretsen K, Grotle
M, Bautz-Holter m.fl. 9. Arch Orthop Trauma Surg. 2011 Mar;131(3):303-9. Epub 2010 Aug 22. Hausdorf J, Sievers B, m.fl.
Importør / distributør:
Postadresse: Boks 62, 1488 Hakadal. Besøksadresse: Rauerskauveien 518, Nittedal.Telefon: (+47) 67 07 91 80, Fax: (+47) 67 07 91 81.