Transcript Symptomlindring - isipalliasjon.no

symptomlindring 2. del.
Kompetansepakke, dag 3
Aart Huurnink
30.05.11
Systematisk kartlegging av
symptomer
Edmonton Symptom Assessment
Scale :
ESAS- skjema
www.isipalliasjon.no
Forekomst av symptomer
Symptom
Smerter
kreft
AIDS
Hjerte
KOLS
nyresvikt
35-96
63-80
41-77
34-77
47-50
Depresjon
3-77
10-82
9-36
37-71
5-60
Angst
13-79
8-34
49
51-75
39-70
Delir
6-93
30-65
18-32
18-33
?
Fatigue
32-90
54-85
69-82
68-80
73-87
Dyspnoe
10-70
11-62
60-88
90-95
11-62
Søvnløshet
9-69
74
36-48
55-65
31-71
Kvalme
6-68
43-49
17-48
?
30-43
23-65
34-35
38-42
27-44
29-70
3-29
30-90
12
?
21
30-92
51
21-41
35-67
25-64
Obstipasjon
diare
anorexi
•Susan L.Mitchell, ea., NEJM 361;16 , october15, 2009
Hvordan har du det i dag?
Smerter i ro
ingen -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
Smerter - ved bevegelse
ingen -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
Slapphet
ingen -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
Kvalme
ingen -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
Tungpust
ingen -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
Munntørrhet
ingen -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
Matlyst
normal -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
angst uro
ingen -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
trist / deprimert
ingen -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
alt annet i betraktning, hvordan har du det i dag?
bra -0----2---- 4 ----6----8----10-verst tenkelig
symptomlindring
• still en diagnose av den bakenforliggende
mekanisme eller årsak til symptomet
• angrip årsaken så sant det er mulig
• individualiser behandlingen
• gjør behandlingen så enkel som mulig
• dokumenter effekt
• evaluer tiltakene
– etter på forhånd avtalt tid
God symptomlindring
Smerter
Hoste
Dyspnoe
Hikke
Kvalme
Angst Depresjon
Obstipasjon
Kramper
Ascites
Icterus
Kløe
Lymfødem
Delir
Diaré
Munnproblemer
Fatigue
Den døende
pasient
dyspnoe
forekomst
• Ved siden av smerter er dyspné av de hyppigst
forekommende plager ved langtkommen
kreftsykdom.
• Dyspné er sammen med hoste hovedsymptomet
hos pasienter med langtkommen lungekreft eller
lungemetastaser.
• Hos pasienter som trenger lindrende behandling
for ikke-malign sykdom, slik som langtkommet
hjerte- og lungesykdom, er dyspné det
dominerende symptomet.
Årsaksmekanismer for dyspné
• Dyspné kan være
• direkte tumorrelatert pga. tumorinnvekst i alveoler, bronkier og
pleura som gir redusert ventilatorisk reserve (både restriktiv og
obstruktiv ventilasjonspåvirkning)
• indirekte relatert til grunnsykdommen gjennom komplikasjoner
–
–
–
–
–
–
pneumoni,
lungeemboli,
anemi,
kakeksi,
pleuravæske,
ascites
• behandlingsrelatert (lungetoksisitet/pneumonitt, lungefibrose)
• relatert til andre, tilstøtende sykdommer (KOLS, hjertesvikt)
• relatert til angst (panikkanfall)
Dyspnøe:
Utfordringer:
– vanskeligere å behandle enn smerte
– forbundet med angst og søvnløshet
– dårlig livskvalitet
– dårlige leveutsikter
Utredning
Anamnese
• Følgende forhold må vektlegges:
• Tidsforløp
• Døgnvariasjon
• Tidligere hjerte-/lungesykdom
• Utløsende faktorer
• Innvirkning på søvn
Klinisk undersøkelse
• Undersøkelsen må være målrettet, og spesielt kartlegge respirasjonsmønster og
• respirasjonsfrekvens.
Supplerende undersøkelser
• Blodprøver med hemoglobin og infeksjonsstatus
• Pulsoksimeter-saturasjonsmåling i hvile og ved anstrengelse, med og uten
• oksygentilførsel
• Radiologisk undersøkelse (rtg thorax, CT thorax)
Andre aktuelle undersøkelser brukes årsaksrettet og
må styres av anamnese og kliniske funn:
• spirometri
• full lungemedisinsk utredning med bronkoskopi
• arteriell blodgassanalyse ved mistanke om respirasjonssvikt
Akutt oppstått dyspné krever rask og aktiv diagnostikk for å finne årsaken og sette
• inn adekvat behandling.
Kausal behandling
bør tilstrebes der det er mulig
Følgende tilnærminger må vurderes:
• Tumorrettet behandling (kjemoterapi, strålebehandling)
• Stent ved trakeal/bronkial obstruksjon
• Laserbehandling ved endobronkial tumor
• Pleuradrenasje ev. pleurodese ved pleuravæske
• Ascitestapping
• Blodtransfusjon
• Antibiotika
• Effektiv syreblokade ved refluksproblematikk
• Analgetika ved pleurale smerter
Dyspnøe:
Oksygenbehandling:
– kronisk oksygenbehandling er kun indisert hos
KOLS pasienter
– har pasienten anstrengelsesutløst hypoxi?
– hypoxi i hvile er dårlig prognose
– frisk luft: åpent vindu/vifte lindrer subjektiv
opplevelse av kortpustethet godt
– test ut effekt av luft versus oksygen, bruk VAS
skala, ev korridortest.
Oksygen ?
3 former
• kontinuerlig-long term : mer enn 15 timer
(kun hos KOLS pasienter)
• ambulatorisk: kontinuerlig ved aktivitet:
(kan forsøkes : bedres aktivitetsnivå )
• short burst: ved anstrengelsesutløst
hypoksi
Dyspnøe:
Opioid behandling:
– demper subjektivt besvær
– senker oksygenforbruket ved redusert stress
– øker kroppens toleranse for hypoxi og
hyperkapni
– reduserer motstand i lungekretsløpet
– bedrer respirasjonsmønster
Dose morfin: 5-10 mg morfin sc/10-20 mg po
som startdose hos opioid naive
øk opiatdosen med 50% hos opioid brukere
Dyspnøe:
Fysikalsk behandling:
– god pallativ tilnærming
– effektivisere respirasjonsarbeidet
– senke angstnivå
– slimløsende
– trygghetsøkende
Hately et al., Palliative Medicine 2003; 17: 410-17
Hoste:
Initialsymptom ved lungecancer hos > 65%
25% har produktiv hoste Kvale et al. Chest 2003
• Kausal behandling oftest ikke mulig
Symptomatisk behandling:
– antitussiva - usikker effekt
– bronkolytika ved bronkospasme/KOLS
– opioider: drug of choice
– steroider? usikker effekt
– prøv ev. inhalasjoner
Hemoptyse:
Hemoptyse: Hoste opp blod
Forekommer hos ca 20% med lungecancer:
– ca 3% terminal massiv hemoptyse
Massiv hemoptyse:
Vurdere intubasjon
Vurdere sedasjon
Sykepleie: bruk mørke håndklær
”Turning points” ved KOLS
Symptomer
•
•
•
•
•
•
Varig dyspnoe
Uttalt fatigue
Smerter i kroppen
Angst
Klarer ikke å harke eller hoste opp alt slim
Vil eller kan ikke spise eller drikke
Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret
”Turning points” ved KOLS
•
•
•
•
•
•
•
Funn
Irreversibel hypoxi ( kan være veldig lav)
Økende CO2 ( hypercapni)
Sirkulatorisk svikt, pulmonær hypertensjon
Vekttap / kacheksi ( Lav BMI <20)
Smerter på flere steder
For tungpusten for å komme seg ut av huset, eller
dyspnoe ved av/påkledning
2 eller flere sykehusinnleggelser i løpet av siste året
Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret
Palliativ strategi ved KOLS
• Styrk pas egne strategier
• Evaluer og optimaliser basis behandling
• Vær forberedt for behandling av akutt
forverring
• ”Phone to needle”
• Pulmonar hypertensjon kan være en ekstra
komplikasjon ( dyspnoe, fatigue,
væskeretensjon med perifer ødem): evt.
Furosemid 40 mg IV
• Skap tillitt og ro
• teamarbeid
Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret
Palliasjon og KOLS
• Dyspnoe behandling med beta-2
agonister, ipratropium, Morfin, cortison,
oksygen, diazepam
• Oksygen ved O2 metning under 90%
• ved angst : benzodiazepiner, Morfin, (evt.
Midazolam – døende pasient)
• Ved smerter: Morfin
• Diuretica ved pulm. hypertensjon
Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret
Angst og uro
Årsaker til angst og uro
•
•
•
•
•
•
•
Redd for symptomer
Tidligere erfaringer med helsevesenet
Tapsopplevelser
Det å miste kontrollen
Økonomi
Bekymret for familien: klarer de seg?
Redsel for døden
Hvordan komme på sporet av angst/uro
•
•
•
•
Hva håper du på?
Hva er du bekymret for?
Hva er viktig for deg (nå)
Det som skjer nå: hva gjør det med deg?
Hvor lenge kommer jeg til å leve
?
• Se tilbake på utviklingen de siste ukene,
måneder?
• Er det reversible prosesser/årsaker?
• Hvis ikke: forvent at utviklingen fortsetter sånn,
med mindre det opptrer en stabilisering, som blir
mer og mer usannsynlig dess to lenger denne
utiklingen fortsetter . Ha et 1 – 2 uker
tidsperspektiv for å ta en ny vurdering.
Samhandling med pasient og
pårørende
Takk til Ingrid Lotsberg Norås, Kreftsjukepleiar Klepp kommune, og Dagfinn Carlsen,
tidligere fastlege i Klepp
Føre var samtale:
• Kva tenkjer du om tida vidare?
• Kva er viktig for deg?
Ofte når det er en endring i situasjonen
Tiltak
• Tiltak som behandler sykdommens
årsak
• Tiltak som er symptomlindrende , og
av og til symptomforebyggende
• Tiltak som støtter pasienten og
pårørende i å takle /mestre hverdagen
og den (nære) framtiden ( både den
forventede og den ønskede )
Hva vet pasienten om sin
situasjon ?
•
•
•
•
Frykt for forvirring, smerter, bli kvalt,
tungt å ta avskjed.
Savnet om å ikke dele framtiden.
Bekymret om familien kommer til å
klare seg bra.
• Ønsker ikke å være til byrde
• ønsker ikke å være alene
Åndelig omsorg
for alvorlig syke pasienter kan forstås som det
• Å oppfatte pasientens eksistensielle problemer
• Lytte il disse problemenes mening i pasientens
livshistorie
• og assistere pasienten i hans/hennes arbeid med
problemene med utganspunkt i hans/hennes egen
livssituasjon
» Hans Stifoss-Hansen i Stein Kaas (red), 1998: Palliativ
behandling og pleie, s. 85
Åndelig omsorg
Arbeidsmetoder i åndelig omsorg:
• Tverrfaglighet
• Familieorientering
• Forsiktig tilnærming
• Åpenhet for utvikling
» Hans Stifoss-Hansen i Stein Kaas (red), 1998:
Palliativ behandling og pleie
Ser du meg, dokter ?
• Det første møtet
• Pasientforventninger:
– Kvalitet av hotell service
– God medisinsk informasjon
– Ikke bli usett, overlatt til seg selv ( neglect)
( patient satisfaction and geriatric care Z. Ger Ger 2006 , Clausen G, Germany)
• Verdighet
Eldre pasientens vurdering av
helse
• Helse betyr: å være i stand til
– Å være den person jeg er, var og vil være
– Å gjøre hva jeg gjør, hva jeg pleide å gjøre, og liker å gjøre
– Å føle meg vel og ha styrke
• Helsefremmede tiltak: støtter meg i å oppnå det
– Bli sett, bli hørt, behandlet med respekt,
– får informasjon og tillitt,
– får støtte og blir oppmuntret
• Hospitalized older peoples views of health and healthpromotion, G.V. Berg ,
Intern. Journ. Older people nursing, 2006
delir
Delirium i palliasjon( 2001Cassarett et al. , Ann. Intern
Med
•
•
•
•
Forekomst 28-83 %
viktig fordi:
- gir angst og ubehag for pasienten
- pårørende opplever det som vanskelig , de
klarer ikke lenger å kommunisere
• -for noen pasienter er det et tegn på
nærstående død
• -viktig tid går tapt og det blir vanskelig
pasienten kan ikke delta i avgjørelser
ICD-10 kriterier
delir
•
•
•
•
•
•
A. Redusert bevissthetsnivå
B. Kognitive forstyrrelser
C. Psykomotoriske forstyrrelser
D. Forstyrret nattesøvn
E. Akutt debut og fluktuerende forløp
F. Bevis for hjerneorganisk etiologi
2 typer delir:
• Hyperaktiv
agitert, vandrende
• Hypoaktiv
apati, tretthet
• Blandingsform
•
•
•
•
Differensialdiagnoser:
Demens
Depresjon
Ikke-organiske psykoser
Årsaker til delir hos predisponerte
eldre:
• Nesten hvilken som helst akutt sykdom eller
medikament.
• Medikamenter mest vanlig reversible årsak (22 29 %)
• Infeksjoner
• Kardiovaskulære sykdommer
• CNS sykdommer
• Dehydrering/elektrolyttforstyrrelser
• Alkohol- og benzodiazepinabstinens
Medikament
Evidens
-nivå
Indikasjo
n
Døgndose
(peroral)
Kontraindikasjoner
Bivirkninger
Haloperidol
(Haldol)
A-B
Delirium
0,8-28 mg
Forlenget QT-tid
Ekstrapyramidal
e
Risperidone
(Risperdal)
B
Delirium
0,5-2 mg
Kardiovaskulær
lidelse /
økt risiko for slik
lidelse
Kardiovaskulære
hendelser
Olanzapine
(Zyprexa)
B
Delirium
2,5-13,5 mg
Kardiovaskulær
lidelse /
økt risiko for slik
lidelse
Kardiovaskulære
hendelser
Klorpromazi
n
(Largactil)
B
Delirium
10-70 mg
Nedsatt bevissthet
grunnet
intoksikasjon
Ekstrapyramidal
e, sedasjon,
blodtrykksfall
Midazolam
(Dormicum)
B
Uro,
agitasjon
30-100 mg
Kjent overfølsomhet
Respirasjonsdepresjon
Clomethiazo
l
(heminevrin)
C
Uro,
agitasjon
300 mg x 3-4
/
600 mg vesp
Svekket
lungefunksjon
Blodtrykksfall,
forstyrret
respirasjon
Sammendrag
• Delirium er vanlig hos kreftpasienter
• Delirium er vanlig og underdiagnostisert hos akutt syke
gamle
• Demente og skrøpelige er mest utsatt
• Delirium kan oppstå ved nesten hvilken som helst akutt
sykdom eller medikament.
• Delirium gir dårlig prognose som trolig kan bedres ved
riktig forebygging og behandling
• Delirium kan påvises med for eksempel CAM
• Håndteringen er multifaktoriell og tverrfaglig
Kvalme, oppkast og
obstipasjon
Aart Huurnink
Spesialist i allmennmedisin
Lindrende Enhet
Boganes sykehjem
Kvalme/brekninger/oppkast
• en av de største utfordringene ved
langtkommet kreft
• gjelder 40-70 % av pasientene
• omtrent like mange er plaget med smerter
• reduserer matlyst
• gir dehydrering og elektrolyttforstyrrelser
• reduserer livskvalitet
Kvalme/brekninger/oppkast
Kvalme
Vanligvis vil kvalme foranledige
brekninger og oppkast, men alle tre
fenomener kan forekomme som
isolerte symptomer
Brekning
Oppkast
Vedvarende kvalme uten
brekninger kan være like
plagsomt som episoder med
brekninger
Årsaker til kvalme/oppkast
• Medikamenter: de fleste kan gi kvalme
cytostatika,
opioider, NSAID, antibiotika, digitalis
• Lokale tilstander i GI traktus:
svelg/øsofagus, gastritt/ulcus,
dårlig ventrikkeltømming,
tarmobstruksjon, obstipasjon
• Stor lever, ascites, tumores i abdomen
Årsaker til kvalme/oppkast
• Intrakranielle årsaker:
hjernemetastaser, hjernetumor,
meningeale metastaser
• Dehydrering
• Metabolske årsaker: hypercalcemi,
uremi, ketoacidose
• infeksjoner
• smerter
Årsaker til kvalme/oppkast
• Relatert til kakeksi
• Påvirkning av vestibularisapparatet
• Behandlingsrelatert (medikamenter,
strålebehandling)
• Betinget kvalme
• Psykisk
Anamnese
• Tidspunkt for debut
• Hvor ofte, intensitet, hvor lenge,
døgnvariasjon
• Relasjon til matinntak, kroppsstilling,
bevegelse
• Nåværende og tidligere utløsende faktorer
(lukt, syn, smak, annet)
• Væskeinntak siste døgn
• Andre symptomer fra mage/tarm
• Andre ledsagende symptomer
generelle tiltak
• Unngå utløsende årsak(er)
• Tilrettelegg miljøet (syn, lukt og smak, små
måltider, ”nøytral mat”)
• Ro og hvile
• God behandling av øvrige symptomer, f eks
smerte
• Tilstrekkelig væsketilførsel, gi iv væske om
nødvendig
• Obs psykiske faktorer som kan forsterke
eller utløse kvalme
Kvalme/brekninger/oppkast
Behandle årsak hvis mulig:
– behandle smerter
– justere/ fjerne medikamenter
– Vurder laxantia
– optimalisere tarmfunksjon - kirurgi?
PEG-sonde, stent, stomi
– korrigere ev. metabolske forstyrrelser
– behandle angst
– vurder steroider ved
hjerne/levermetastaser
– vurder stråleterapi
kvalmebehandling
• Gi kvalmestillende medikamenter regelmessig
• Evaluer igangsatt behandling
• Seponer kvalmestillende som ikke har effekt og
prøv et annet med annen virkningsmekanisme
• Ved delvis effekt: forsøk å øke dosen
• Ved utilstrekkelig effekt: tilføy annet med med
annen virkningsmekanisme
Kvalme/brekninger/oppkast
Lindrende behandling med medikamenter:
• Ingen medikamenter dekker alle mekanismer
• noen medikamenter virker på flere
mekanismer
• dopaminantagonist er førstevalg
• gi metoklopramid ved redusert
tarmmotilitet, men ikke ved tarmobstruksjon
• vurder antihistamin/antikolinergicum ved
bevegelsesrelatert kvalme
1.valg
Dopaminantagonist:
• Afipran 10-20 mg x 4-5,
• Haldoperidol 1-5mg/d,
Dopaminantagonister
• Gjennom sin virkemåte er dopaminantagonister
egnet til å behandle kvalme forårsaket av
blodbårne, toksiske stimuli som påvirker
kjemoreseptor-triggersonen
• Eksempler på dette er kvalme ved hyperkalsemi,
nyresvikt og leversvikt samt medikamentutløst
kvalme
• Aktuelle valg er metoklopramid (evidensnivå A) og
haloperidol (evidensnivå B).
• Metoklopramid bør ikke brukes ved sterk mistanke
om passasjehinder i tarmen.
Dopaminantagonister
• Metoclopramid kan gis som sc. infusjon 50-100
mg/d, (bruk ev. 100 mg/ml)
• Haloperidol er velegnet sammen med morfin i sc.
sprøytepumpe, dose opp til 1-5 (10) mg/d
• Klorpromazin/levopromazin kan også gis sc.
• Kombiner gjerne med metoklopramid ved
redusert tarmmotilitet
• Ved redusert tarmmotilitet uten obstruksjon kan
også cisaprid (Prepulsid) t/mixt 10-20 mg x 3 ha
gunstig effekt
antihistaminer
• Spesielt ved bevegelsesrelatert kvalme (opioid
indusert) bør antihistaminer forsøkes
prometazin= Phenergan kan gis både po og som
inj.
Cyclizin= Marzine tabl.
Injeksjonspreparatet Valoid kan fås på
registreringsfritak.
Meklozin=Postafen/Peremesin fins kun som
tabletter
antikolinergika
• Skopolamin plaster kan forsøkes som
alternativ til antihistaminer ved
bevegelsesrelatert kvalme.
Tilleggseffekt/bivirkning er redusert sekret i
luftveiene som kan utnyttes ved
surkling/sliming
• Settes bak øret og skiftes hvert 3.døgn, dose
1mg/3d.
• skopolamin kan også gis parenteralt 0,2-1 mg/d
eller per os 0,3-1,2 mg/d
• kan forsøksvis kombineres med antihistaminer
Antikolinergika
Brukes ved bevegelsesutløst kvalme og i
forbindelse med tarmobstruksjon for å
minske sekresjonen (evidensnivå C)
• Eksempler er skopolamin og butylskopolamin
5HT-3
serotoninantagonister
5HT-3 antagonister på det norske marked:
– ondansetron = Zofran, dose 4-8 mg x 2, kan gis som tabl,
smeltetabl, mixt, supp. og inj.
– granisetron = Kytril, dose 3-9 mg/d som infusjon
– tropisetron = Navoban, 2-5 (10) mg daglig iv, 5 mg kapsler
Brukes mot cytostatika- eller stråleindusert kvalme (evidensnivå
A)
Kan også være mer effektive enn metoklopramid for å kontrollere
kvalme/oppkast ved avansert kreftsykdom, uavhengig av genese
(evidensnivå A)
-høy dose metoklopramid har også 5HT3 antagonist
effekt
Andre medikamenter mot kvalme
• Anxiolytica:
– Diazepam ved angst 5-15 mg/d po/supp
–
ved betinget kvalme
• Levomepromazin (Nozinan)
• ·
Har svært bred reseptoraffinitet (effekt på
dopaminerge, kolinerge og histaminerge
reseptorer) og kan brukes for å bryte kvalme som
ikke har svart på tidligere behandlingsforsøk
• ·
Virker sederende
• Initialdose 12,5 –25 mg sc. Når kvalmen er brutt,
kan en minske dosen til 5-10 mg om kvelden i
tablettform (evidensnivå
Steroider
Brukes i lav dose som tillegg til andre antiemetika
(evidensnivå B)
•
Brukes som symptomatisk behandling ved
hjernemetastaser (høy dose) (evidensnivå C)
•
– Ved kachexi/anorexi og ved senkvalme etter
cytostatikabehandling
– forsøksvis ved levermetastaser/abdominal
carcinomatose
– Forsøkes ofte ved kvalme som ikke responderer på
andre
Annen behandling
Ved kvalme/brekninger forårsaket av inoperabel
tarmobstruksjon/subileus vurder:
– Sandostatin (octreotid) sc. 0,3 mg/d
I terminalfasen:
– Butylscopolamin (Buskopan) 60-100 mg/døgn sc
– alt. Scopolamin 0,8-2,4 mg/d
– sammen med morfin til god smertelindring
kombinert med haloperidol 2,5-5(10) mg/d
Obstipasjon
• Forstoppelse er et vanlig problem hos
gamle og hos pasienter som bruker
opioider:
– eldre hjemme: ca 20%
– eldre på sykehus > 60%
– kreftpasienter med morfin: 80-90%
Obstipasjon:
• Forlenget passasjetid > 3,5 dager
• Utspilt abdomen, oppblåsthet
• Smerter, ubehag eller pressfornemmelse
med diffus lokalisasjon (viscerale smerter)
• Allmennsymptomer: Dårlig matlyst,
kvalme, hodepine, vond smak i munnen
• Evt paradoksal obstipasjonsdiaré, med
eller uten inkontinens
Obstipasjon
– 6-8 liter væske sirkulerer daglig gjennom
tynntarm
– Resorberes i distale tynntarm og tykktarm
– Normal passasjetid i tynntarm er 3 timer
– Normal passasjetid i tykktarm er 2-3 dager
– Jo lenger passasjetid, jo mer væske
absorberes
– Passasjetid avhenger av væskeinntak,
matsammensetning og fysisk aktivitet
– Opiater forlenger passasjetiden
Årsaker til obstipasjon
• Opioider
• Andre medikamenter, bl.a. antikolinergika,
serotoninantagonister, antidepressiva,
diuretika
• Andre sykdommer: slagsekvele,
Parkinson,
Hypothyreose, uremi
• hypercalcemi, hypokalemi,
• Sykdommer som gir mekanisk obstruksjon
Opioiders virkning på magetarmfunksjon
•
•
•
•
Forsinker passasjen gjennom magesekken
reduserer normal peristaltikk
gir økt væskeresorpsjon fra tykktarmen
øker tonus i ileocoecal og anal sphinkter
Kostråd ved obstipasjon
• Drikke rikelig (> 2 l/d)
• Fiberrik kost (grovt brød, knekkebrød, rå
grønnsaker og frukt)
• Sviskejuice, surmelksprodukter (Biola®),
yuoghurt
• Tørkede frukter: svisker, rosiner, fikener
binder væske i tarmen
• Regelmessige toalettvaner, regelmessig mosjon
• Unngå: loff, kaker, ris, egg, blåbær, bananer,
søt melk og kakao
Avførende medisin
Bløtgjørende:
• lactulose (Duphalac,
Levolac, Lactulose)
virker etter 1-2 døgn
• alt. macrogol
(Laxabon, Movicol)
Kombinasjon anbefales,
start gjerne både
per.os og rectalt hvis
manifest obstipasjon
Peristaltikkøkende:
• picosulfat (Laxoberal)
– virker etter 8-12
timer
• olje-glycerol klyster
– virker i løpet av 1
time
• bisakodyl (Toilax,
Dulcolac)
• sennapreparater
(Pursenid, Senokot)
Opioider og tarmfunksjon
•
•
•
•
gi alltid obstipasjonsprofylakse
gi kostråd
gi råd om drikke
gi råd om mosjon
• Vurder evt preparater med perifer
opioidantagonist effekt:
– Relistor ( Naltrexon)
– Targiniq ( Oxycodon/Nalokson )
”Phone to needle”
responstid
1. Ny oppstått problem
2. Akutt funksjonsvikt /endring
3. En kommer ikke i mål med symptomlindring
Tidsfristen som settes, er tiden fra
”henvisningen” mottas, til iverksetting av
vurdering og eventuell behandling, dvs. til
pasienten faktisk mottas eller tilses.
Hvor lang tid går det fra problemet ble nevnt til
tiltaket er satt i gang?
Takk for oppmerksomheten