Transcript Samling 2 - Songdalen kommune

Kursopplegg
Lindrende omsorg
Kommunene
Vest-Agder
2. samling
Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere,
helsefagarbeidere og assistenter
Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen
2008
Revidert av Kamilla Steinsvåg
2012
Disposisjon 2. samling
Smerte og symptomlindring
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tegn på at et menneske er døende
Dødsprosessen
Smerte
Tungpust, dyspnoe
”Dødsralling”
Kvalme
Trøtthet, slapphet, fatigue
Uro, angst
Forvirring, delir
De viktigste medikamenter de siste dager og timer
Tegn på at et menneske er døende
• Økt søvnbehov
• Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for
sengeleie
• Mister interessen for omgivelsene og eget liv
• Tiltagende forvirring og/eller bevisstløshet
• Tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og
drikke
• Problemer med å svelge tabletter
Planlegging
• Sikre oss at pasient og pårørende er forberedt på at
pasienten er døende
• Avslutte uhensiktsmessig behandling
• Lindre plagsomme symptomer best mulig
• Ivareta pasientens eksistensielle og åndelige behov
• Inkludere og ivareta pårørende
• Lage en plan for forventet utvikling og mulige
komplikasjoner
Hva er en god død for meg?
Hva ville være viktig for meg
hvis mine dager var begrensede?
Refleksjon alene og i gruppe
Dødsprosessen
• Pasienten slutter å drikke og spise fordi
vedkommende er døende
• Symptomer som uro, smerte, forvirring,
surkling, endring i pust, endret hudfarge og
temperatur er vanlig hos døende
• Varierende bevissthet
• Organene inne i kroppen begynner å svikte
Smertelindring - observasjon
• Spør om pasienten har vondt noen steder
• Få pasienten til å beskrive smerten og vise i
hvilket område den er
• Observer om pasienten virker smertepåvirket i ro
eller ved forskjellige gjøremål som stell, sårstell
toalettbesøk, stillingsskifte, forflytning osv.
• ESAS, VAS-skala og kroppskart kan være til hjelp
i kartleggingen
• Smerte er subjektiv, altså det pasienten sier det er
Smertelindring - observasjon
• Hos pasienter med demens eller kognitiv
svikt blir det viktig å tolke non-verbale tegn
som kan tyde på smerte (grimaser, uro,
svetting, aggresjon, vandring, avvergende
bevegelser osv.)
• Endringer i normalt funksjonsnivå kan av
og til bunne i smerter
Smertekart/Kroppskart
Fyll ut skjemaet for deg selv om en
nåværende eller tidligere opplevd smerte
(velg EN smerte en konkret plass)
Smertelindring - tiltak
• Medikamentelle tiltak
• Ikke medikamentelle
• Tiltaket vi setter i gang må alltid følges opp
og evalueres og justeres etter effekten
Smertelindring - medikamentell
• Grunnsmerten behandles med medisin i
faste doser gitt som tabletter så lenge
pasienten kan svelge. Deretter subcutan
injeksjon
• Gjennombruddssmerten behandles med
medisin etter behov gitt som tabletter så
lenge pasienten kan svelge. Deretter
subcutan injeksjon
Smertelindring – ikke
medikamentell
•
•
•
•
•
•
•
Godt leie eller god sittestilling
Fysioterapi
Avlastende hjelpemidler
Massasje og berøring
Musikk
Minske uro og angst ved samtale
God omsorg, skape ro og trygghet
Tungpust, dyspnoe - observasjon
• Observer om pasienten er tungpusten i ro og/ eller
i bevegelse
• Er det bestemte ting som utløser tungpusten
• Puster pasienten hurtig eller langsomt, dypt eller
overfladisk
• Pauser i pusten (apnè)
• Subjektiv opplevelse av pustebesvær, en følelse av
ikke å få nok luft.
• Tungpust kan skape angst hos pasienten
Tungpust, dyspnoe - tiltak
• Godt leie i seng, heve hjertebrett, evt. puter under
armene. Sideleie
• Gode hvilestillinger
• Frisk luft, vifte, kald klut på pannen
• Medikamenter, morfin
• Fysioterapi, pusteteknikk, avslappingsøvelser
• Opptre rolig – formidle trygghet. Være tilstede
• Hos døende pasienter som ikke tidligere har brukt
oksygen, har oksygen ingen nytte.
”Dødsralling” – hva skjer?
• Dødsralling oppstår hos bevisstløse eller
bevissthetssvekkede pasienter som verken er i
stand til å hoste opp slim fra lungene eller
svelge det.
• Lyden kommer av slimet som beveger seg
opp og ned med pusten.
• Dette er en ubehagelig lyd å høre på, og
sannsynligvis oppleves det verre for de rundt enn for
pasienten.
”Dødsralling” - tiltak
• Godt leie. Rygg eller sideleie. Unngå bakoverbøyd
hode. Støtte opp med puter under kne/armer.
• Snuing minst hver 4. time
• Frisk luft
• Ikke suge!
• Medikament (Skopolamin e.l.)
• God informasjon til de pårørende om at pasienten
sannsynligvis ikke kjenner noe. Se på pasienten, er
han rolig i ansiktet, formidle dette til pårørende.
Kvalme - årsak
• Kroppens forsvarsmekanisme mot giftige
stoffer
• Kan skyldes forstoppelse
• Kan skyldes bivirkninger av medikamenter
• Kan skyldes selve sykdommen
• Kan bli kvalm av angst/uro og smerte
Kvalme - tiltak
• Først prøve å finne årsak og fjerne eller
behandle den
(f.eks.forstoppelse/uro/smerte/seponere
medisin)
• Medikamenter mot kvalme: haldol, afipran
• Frisk luft
• Fjerne det som assosieres med kvalmen
• Små hyppige måltider
Trøtthet, slapphet, fatigue - årsak
• Redusert energi. En tretthet eller svakhet
som ikke forsvinner ved hvile eller søvn
• Kan skyldes lav Hb, sykdom,
nedbrytningsprodukter som hoper seg opp,
stress, strålebehandling, psykologisk
reaksjon m.m
Trøtthet, slapphet, fatique - tiltak
• Behandle symptomer hvis mulig
• God balanse mellom aktivitet og hvile
• Dele opp stell/aktiviteter i flere omganger så
pasienten ikke blir så utslitt
• Snakke med pasienten om hva som er viktig å
bruke den sparsomme energien til. Hva er viktig
for pasienten å gjøre selv, hva kan det være godt å
ta imot hjelp til.
• Medikamenter: prednisolon
• God dialog med pasient og pårørende for å unngå
unødvendig ”mas” på pasienten.
Uro, angst –hva handler det om?
• Redd for forverring av sykdommen
• Manglende symptomkontroll, smerter, tungpust
• Redd for å miste kontroll, at frihet og integritet
blir begrenset
• Redd for døden, dødsøyeblikket, smerter
• Depresjon
• Problemer i familien
• Bivirkning av medisiner
• Andre mulige årsaker?
Uro og angst - tiltak
•
•
•
•
Å bli møtt av gode medmennesker
Fortrolig og åpen kommunikasjon.
Medikamenter: sobril, vival, midazolam
Hvis angsten skyldes smerter eller tungpust,
bør dette behandles med morfin
• Ha noen hos seg
• Ofte undervurderer vi pårørendes rolle!
Forvirring og delir
• Forvirring og uklarhet er vanlig hos døende
• Delirium : rask oppstått kognitiv svikt,
svingende bevissthetsnivå, forstyrret
søvnrytme, redusert eller økt motorisk
tempo
• Det er dessverre en umulig ønskedrøm at
alle pasienter skal være bevisste og klare til
det siste
Forvirring og delir - tiltak
• God informasjon og støtte til pårørende
• Medikamenter: haldol, midazolam
• Nærvær
Medikamenter til døende
Medikament Indikasjon
Morfin
Smerte
Dyspnoe
Skopolamin/ Dødsralling
Rubinol
Ileus (tarmslyng)
Kolikk
Dormicum/ Angst,uro
midazolam panikk
Haldol
Kvalme,
forvirring
Adm.måte
Subcutant
Tablett
Subcutant
Subcutant
Tablett
Subcutant
tablett
Husebø, B.S og Husebø, S. (2003).
De siste dager og timer.
Hva opplever du som mest
vanskelig av det vi har snakket
om i dag?
Refleksjon i gruppe
Oppsummering
• Alle våre tiltak må alltid evalueres og justeres etter
effekt
• Vi setter et tiltak i gang fordi vi ønsker en lindring
av et symptom/en plage hos pasienten.
• Hvis tiltaket ikke virker må det justeres/seponeres
og vi må prøve noe annet.
• Best mulig livskvalitet for pasienten skal styre alt
vi gjør.
• Dokumentasjon er viktig!
Referanser
•
Helsedirektoratet (2012), Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for
palliasjon i kreftomsorgen. IS-1529
•
Husebø, B.S og Husebø,S., (2001). De siste dager og timer. Behandling, pleie og
omsorg ved livets slutt. Medlex, norsk helseinformasjon
•
Stubhaug, F., (2008). Kursopplegg i lindrende omsorg, Grimstad
•
Wille, I.L. og Nyrønning, S. (Nr. 10- 2012).Omsorg og behandling ved livets slutt i
sykehjem. Geriatrisk sykepleie (tidsskrift)