Transcript Etisk refleksjon og palliasjon

ETISK REFLEKSJON
OG
PALLIASJON
Moral:
Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang
mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger.
Etikk:
Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som
er moralsk godt, rett og rettferdig.
Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger?
-Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar
(Eide og Aadland, 2012)
Etisk kompetanse

Persepsjon:
Evnen til å oppdage etiske utfordringer

Refleksjon:
Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige
handlingsalternativer

Aksjon:
Å kunne omsette ønsket praksis i handling
(Aadland, 1998)
Etisk refleksjon
= Systematisk utforsking av en situasjon
•Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver
•Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst?
•Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de
rådende omstendigheter?
Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!
Palliasjon
WHO’s definisjon:
”Aktiv, helhetlig behandling, pleie og omsorg for pasienter med
sykdommer som ikke responderer på kurativ behandling”
Norsk forening for palliativ medisin (NFPM). (2004). Standard for palliasjon
Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for
pasienten og de pårørende.
(Reitan og Schølberg, 2010)
Livskvalitet
Jon Gunnar Mæland har klassifisert definisjoner av
begrepet livskvalitet innen ulike kategorier:
•
•
•
•
Tilfredshet
Tilfredsstillelse av behov
Lykke
Selvrealisering
• Funksjonsevne
(Reitan og Schølberg, 2010)
Livskvalitet
”Å ha det godt, og ha gode følelser og positive
vurderinger av eget liv”
Siri Næss
(Reitan og Schølberg, 2010)
Eksistensielle og åndelige og behov
”Det åndelige er den forankring et menneske finner for livet sitt, de
verdier man tror på, den virkelighetsoppfatning man bygger på og den
livsholdning som preger en”
(Håndbok i lindrende behandling, 2009)
«Autonomi og verdighet er etikkens grunnpilarer.
Når vår autonomi og verdighet blir avhengig av
andres hjelp, medfører dette en betydelig etisk
utfordring for hjelperen»
Stein Husebø
Den etiske fordring
”Den enkelte har aldri noe med et annet menneske å
gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd”
Løgstrup 1952
5 verdighetsprinsipper
1. Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv.
2. Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning
for dette er å ha tilgang til helsetjenester, utdanning,inntekt og sikkerhet.
3. Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv
– og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt.
4. Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger.
5. Vår egen verdighet er gjensidig avhengig av andres verdighet.
http://www.globaldignity.no
Verdighet, – til refleksjon:
• Hvordan ivareta pasientens verdighet?
• Hva er en verdig livsavslutning for akkurat dette mennesket?
• Kan andre enn mennesket selv definere verdighet på egne vegne?
• Hva når pårørendes forståelse av verdighet ikke sammenfaller med
pasientens ønsker? Hvordan kan da helsepersonell være pasientens
talsmann, samtidig som pårørende blir ivaretatt på en respektfull og god
måte?
• Hva når faglige argumenter ikke sammenfaller med pasient og /eller
pårørendes ønsker? Hvordan ivaretas verdigheten da?
En naturlig avslutning på livet
- Mer helhetlig pasientforløp i
samhandlingsreformen
Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet
...forts. ”En naturlig avslutning på livet..”
Oppfølgingen av denne pasientgruppen krever
skreddersøm, og etisk skjønn er helt sentralt i
møtet med mennesker i denne sårbare fasen av
livet
...forts. ”En naturlig avslutning på livet..”
En kan med fordel satse på å styrke kompetansen
til de ansatte både i sykehjem og i
hjemmetjenesten - ut fra en filosofi om at den
palliative sengen er der pasienten befinner seg til
enhver tid.
...forts. ”En naturlig avslutning på livet..”
Kommunene bør satse på en styrking av
generalistkompetansen både i hjemmetjenesten
og på sykehjem fremfor å etablere egne enheter
for palliativt tilbud.
...forts. ”En naturlig avslutning på livet..”
Balansen mellom avslutning av livsforlengende
tiltak og god symptomlindring er en sentral etisk
utfordring. For de døende selv og deres
pårørende blir en verdig død ofte beskrevet ut fra
hvordan de siste dager og timer ble ivaretatt.
Autonomi
Autonomi = frihet til å velge
Hva betyr det i tilknytning til spørsmål om
livsforlengende behandling?
Etisk refleksjonsøvelse
Trinn 1:
Problemformulering
- hva dreier situasjonen seg egentlig om?
Oppgave:
• Velg en situasjon som er aktuell for en av deltagerne.
• La deltakeren beskrive situasjonen/problemet
• Hjelp deltakeren til å få frem en nyansert beskrivelse ved å stille
utdypende/ oppklarende spørsmål.
• Prøv å snevre det inn til ett problem / utfordring
Trinn 2:
Verdi-identifisering
• Hvem er involvert i sitasjonen?
• Hvilke verdier og prinsipper er sentrale, - og for hvem?
• Finnes det verdier og prinsipper som jeg som yrkesutøver må hjelpe
pasienten å verne?
• Finnes det verdier og prinsipper som er vankelig for meg som
yrkesutøver å gå på akkord med?
• Kan vi finne noen skjulte verdier?
Oppgave:
Sortering: Hvilke verdier og prinsipper er viktige i forhold til
problemstillingen, og for hvem?
Etiske dilemma og etiske utfordringer
Etiske utfordringer:
Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av
pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc
Hva skal jeg gjøre?
Dilemma:
En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de
verdiene vi har, eller er forpliktet av.
En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot et hvert
handlingsalternativ
Hva skal jeg velge?
(Eide og Aadland, 2012)
Sjekkliste for etisk refleksjon
•
Saken
– Fakta og forståelse (hva er vår tolkning)
•
Involverte parter
– Viktige hensyn, verdier og konsekvenser for hver av dem
•
Andre hensyn
– Juridiske, aktuelle verdier og prinsipper
•
Etiske utfordringer/dilemma
– Verdier på prøve
•
Mulige løsninger
– Rangering og konsekvenser av hver av dem
•
Råd
– Mulige anbefalinger
Pasienten har en demensdiagnose, og har ikke samtykkekompetanse.
Pasienten er Jehovas Vitne.
Du spør pasientens barn hva dette innebærer med hensyn til pleie /
behandling av pasienten i livets sluttfase.
Barna sier dette ikke har noen spesiell betydning. Barna er ikke selv
Jehovas Vitne.
I pasientens journal kan du lese at det nylig er gitt blodoverføring da
pasienten har en alvorlig anemi.
Hvilke etiske utfordringer/dilemmaer står du overfor , og hvordan skal
du håndtere disse?
Fra Ottestad Helse- og omsorgssenters refleksjonskort ”Etisk refleksjon og palliasjon”
"Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever
videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å
kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan
behandle disse plagene effektivt.. Det som skjer de siste timene før et
menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som
uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg."
Cicely Saunders
Kontaktinformasjon mm:
• Prosjektets nettside:
www.ks.no/etikk-kommune
• Prosjektets Facebook-side:
www.facebook.com/etiskkompetanseheving
Litteraturhenvisning:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Aadland, Einar. (1998) Etikk for helse og sosialarbeidarar.
Aadland, E og Eide, T. (2012) Etikkhåndboka
Eide, H. og T. Eide. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Gyldendal Akademisk.
KS FoU nr 7543, Agenda Kaupang (2012). En naturlig avslutning på livet
Norsk forening for palliativ medisin (NFPM). (2004). Standard for palliasjon.
Ottestad helse- og omsorgssenter (2012): Standard for lindrende omsorg og
behandling. USH Hedmark
7. Reitan, Anne Marie; Schølberg, Tore Christian (red). (2010). Kreftsykepleie - pasient,
utfordring, handling. Akribe.
8. http://www.globaldignity.no
9. http://www.ks.no/PageFiles/10114/refleksjonskort%20palliasjon,%20ottestad.pdf