Transcript Agronomen Juni 2012 - Stend vidaregåande skule

Agronomen
Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend
Mai 2012
Appeller og opptog
Denne våren har det vært tydelige appeller og opptog for økt norsk matproduksjon. Med parademarsj i Oslos gater hvor 2000 bønder har vist sin
«harme» over jordbruksoppgjøret. Landbruksmeldingen «Velkommen til
bords» som ble vedtatt av Stortinget har Regjeringen i følge bondeorganisasjonene ikke fulgt opp i årets oppgjør. Det er så enkelt at det må lønne seg å
produsere mat i Norge sa bondelagsleier Nils T. Bjørke fra Voss foran
Regjeringskvartalet og Statsministerens kontor. Skal matproduksjonen økes
her i landet må også bondens innsats for dette honoreres er bondeorganisasjonenes argumentasjon for inntekstvekst. Og skal ungdommen satse på en
fremtid i landbruket er inntekt en viktig faktor for valg av yrke og bransje.
Styret i Agronomlaget har nå planlagt årets Agronomstevne som blir arrangert
lørdag 25.august. Alle 60-, 50-, 40-, og 25 års jubilantene blir i år som i fjor
invitert gjennom bladet Agronomen som i år blir tilsendt alle jubilantene i posten.
Egen innbydelse med program for Agronomstevnet kan leses her i Agronomen.
Derfor blir det i år ikke sendt brev med invitasjon til hver jubilant. Nytt for året
er at laget også har invitert lærere, ansatte og avgangselevene til stevnet.
Årsmøte i Agronomlaget blir også arrangert lørdag 25.august og medlemmene oppfordres til å sende inn
aktuelle saker som kan behandles på årsmøtet. Valgkomiteen har også en viktig oppgave med å finne
engasjerte og valgbare medlemmer til styret. Jubilanter og alle medlemmer av Agronomlaget er velkommen
til å delta på både årsmøte og Agronomstevnet.
Med ønske om en strålende og fin sommer til dere alle fra styret i Stend Agronomlag.
Jan-Ole Skage
God sommer
Hordaland fylke har en svært kostbar drift av videregående skoler. Fylket har
mange skoler med påfallende lavt elevtall per skole. Denne erkjennelsen,
koblet med forventninger om strammere fylkesøkonomi, har fått rådmannen
til å bestille en plan for framtidig skolestruktur. Målet er å få en kostnadseffektiv og god skoledrift.
Skolebruksplanen ligger nå ute til høring på www.hordaland.no. Det er forslag
om til dels store endringer for mange skoler. Noen skoler legges ned, andre
slås sammen, og mange får en endring av fagtilbudet. Skolefolk har ventet på
planen i spenning.
Stend kommer positivt ut. Skolen vil få en økning i elevtallet fra dagens 300 til
nærmere 500 i årene som kommer. Dette skjer ved en dobling av elevtallet på
idrettsfag, en økt satsing på tilrettelagt opplæring og innføring av programområdet «service og samferdsel». Naturbruk skal fortsette uendret.
Det ser ut som om Stend får en ny vår. Dere får ha en god sommer ☺
Bjorn Lyngedal
Redaksjonen
Stend vidaregåande skule, 5244 FANA
Ansvarlig red: Bjørn Lyngedal
Mobil: 950 33 770 / epost: [email protected]
2
AGRONOMEN JUNI 2012
Kongelig
verdighet
Kronprins Håkon ble mottatt som en popstjerne
når han møtte elevene på Stend.
Aldri har applausen runget høyere i skolens fullsatte gymsal.
AGRONOMEN JUNI 2012
3
Global Dignity Day
Kronprinsen besøker et titalls skoler hvert år for å promotere Global Dignity Day. En dag
hvor elever og lærere har fokus på begrepet verdighet.
Kronprinsen har gjort en god jobb. Hvert år møter 30 tusen elever 1400 frivillige veiledere
og gjennomfører Global Dignity Day.
– Dette er første gangen vi har kongelige her på skolen. Da skolen ble startet for nesten 150 år siden var
det ikke selvsagt å kunne ta utdanning. I dag har alle
ungdommer rett til videregående opplæring. Det er
et viktig symbol på verdighet. Elevene skal kjenne
seg velkommen og sett. Da kjenner de seg verdige og
får bedre opplæring, seier rektor Bjørn Lyngedal.
Denne dagen er det de frivillige veilederne som har
regien i klasserommene. Et velprøvd opplegg får elevene til å reflektere og fokusere på etikk gjennom
verdighetsbegrepet. Elevene gir gode skussmål til
kronprinsen, fylkesmannen, ordføreren i Bergen,
opplæringsdirektøren, politimesteren og alle de litt
mindre prominente veilederne. Mange av disse
kunne hatt en flott karriere som lærere…
Et av målene for dagen er at elevene skal fortelle
egenopplevde historier hvor de har opplevd å bli
møtt med verdighet eller har vist verdighet til andre.
Å fortelle en personlig historie framfor mer enn 300
tilskuere krever mot.
I RULLESTOL
Robin Wright, som er elev på kvardagslivtrening,
satte standarden med sin historie.
– Jeg liker å ta bussen, men tidligere var det vanskelig.
Bussene hadde trapper og jeg kom ikke inn. Nå har vi
fått nye busser som jeg kommer inn i, så nå kan jeg ta
bussen. Det er verdifullt for meg, fortalte Robin.
4
HAVNET PÅ SYKEHUS
En av historiene som gjorde inntrykk på kronprinsen ble fortalt av elevene Anne og Cecilie i 1. klasse
naturbruk og som hat vært syke dette skoleåret.
– Vi var begge inn og ut av sykehus. Læreren vår,
Tone Mosebø, tok kontakt med oss, ringte oss og
sendte oss meldinger. Hver dag stilte hun opp for
oss. De andre elevene i klassen stilte også opp for oss
mens vi var syke. Nå er vi friske, og vi synes det var
viktig at lærere og elever stilte opp. Det gjorde godt,
fortalte Anne og Cecilie. De to jentene opplevde
møtet med kronprins Håkon som helt spesielt.
– Det var fantastisk å møte kronprinsen. Vi fikk et
svært fint inntrykk av han. Vi håper han blir konge
en dag. Vi er heldige som har en slik fantastisk kongefamilie, seier Anne og Cecilie.
TAKK FOR BESØKET
Møtet med kronprinsen ga alle på skolen et løft.
Selv om verdighetsbegrepet fungerer best på individplanet, føler vi på Stend at skolen har blitt sett og
vist verdighet gjennom besøket fra kronprins
Håkon.
Vi håper at det ikke går 150 år til neste gang de kongelige kommer innom…
AGRONOMEN JUNI 2012
2012
MAI 2012
3. MAI
TORSDAG 3.
TIDENDE TORSDAG
BERGENS TIDENDE
BERGENS
30
30
2012
AI 2012
MAI
TORSDAG 33.. M
IDENDE TORSDAG
BERGENS TTIDENDE
BERGENS
byen
AHL
DAHL
MAJ-BRITT
MAJ-BRITT D
SK
IVIND AASK
ØIVIND
Ø
DAHL
NNE-GRETHE DAHL
AANNE-GRETHE
selv
seg selv
på seg
by på
for å by
mot fo
ha mot
skal ha
an skal
Man
en: M
prinsen:
Kron
Kronprins
osss om sm
Tips os
e-post
Send en e-post
UND
P
LESER
LE SE R
dine
Send dine
Send
Hvv
2211. H
2211.
on
Haakon
kronprins Haak
hilsee på kronprins
som vil hils
det mange som
pausen er det
KROMPEN: I pausen
MEG OG KROMPEN:
MEG
t.
pent.
bukker pen
skule. Mange neier og bukker
vidaregåande skule.
Stend vidaregåande
dagen på Stend
tsdagen
verdighets
ver
under verdighetsdagen
sjansen til å bli
er sjansen
tter
benytt
beny
Kvinge benytter
Adrian Manum Kvinge
trak arm. Adrian
tar alt på sstrak
onprinsen tar
Kronprins
Kr
Kronprinsen
seansen.
oreevige seansen.
or
ffor
bare må forevige
Isabelle Schander bare
sammen med ham, og Isabelle
ert sammen
afer
ograf
otogr
fotografert
fot
Haakon
ronprins Haakon
Kronprins
K
en
som en
ottatttt som
mottatt
le m
ble
b
kom
han kom
da han
uperstjerne da
ssuperstjerne
idaregåande
tend vvidaregåande
Stend
ttilil S
ke
k
a
n
snakke
s
å
r
o
for
f
år
går
kule i g
sskule
verdighet.
m verdighet.
om
o
DAHL
AJJ-BRITTTT DAHL
MA
MAJ-BRITT
(foto)
DEISZ (foto)
N DEISZ
AN
RJA
Ø
ØRJAN
[email protected]
m
[email protected]
bass,
drrønnende bass,
d
ingen drønnende
er ingen
Det
Det er
pissom pisingen som
lysshow, ingen
noe lysshow,
kke noe
iikke
fortelle
for å fortelle
stemningen for
opp stemningen
er opp
ker
k
Like
arr. Like
sta
big star.
the big
kommer the
her kommer
at her
at
sjikt
øvre sjikt
ecibelene i øvre
decibelene
virrer d
fullllt virrer
fullt
entrer
Haakon entrer
kronprins Haakon
når
når kronprins
tående
Varm, sstående
Stend. Varm,
ed Stend.
ved
aulaen v
aulaen
m
am
ha
følger ham
jubelrop følger
og jubelrop
applaus
applaus og
scenen.
til scenen.
døren til
ra døren
ffra
spehelt spen helt
en
med e
ag med
dag
en d
err en
Det
Det e
erverndt v
un
u
ker rrundt
nk
Tan
imeplan. Tanker
iell ttimeplan.
ssiell
et
viiktigste i et
v
det viktigste
av det
noe av
dighet – noe
dighet
sier
krronprinsen sier
k
som kronprinsen
mffunn, som
sam
samfunn,
og
m og
ym
gy
norsk, gym
matte, norsk,
erstatter matte,
– erstatter
øveleksamensorienterte øveldrre eksamensorienterte
andre
and
ronprinsen
kronprinsen
err k
læreren e
Og læreren
ser. Og
ser.
Gloeget: Glohans eget:
prosjektet hans
selv,
selv, prosjektet
erden.
verden.
diighet i v
verd
nity – verdighet
gn
Dig
all Dignity
a
bal
b
otimers
ett ttotimers
kjøres e
ret kjøres
året
ang i å
gang
ng
E
En
skoler
ideregående skoler
videregående
vi
på v
opplegg
opplegg på
elevene
er elevene
der
verden d
ele verden
hele
over h
over
gjort
ar gjort
har
de h
noe de
om noe
snakker om
snakker
gjort
har gjort
drre har
and
noe andre
ndre, noe
andre,
for a
for
og
rett og
man rett
noe man
eller noe
dem, eller
for dem,
for
som
som
v
l
e
selv
s
g
e
seg
s
t
o
mot
m
t
r
gjo
har gjort
lett har
sslett
verdighet.
om verdighet.
dller om
hand
nes handler
yn
sy
de synes
de
bestefar
med bestefar
Middag
Middag med
inn
vinter, inn
syke i vinter,
diig syke
veld
var veldig
Vi var
– Vi
vår
æreren vår
Læ
L
sykehus. Læreren
av sykehus.
ut av
og
og ut
diintekstmeld
sendte tekstmeldinog sendte
ringte og
ringte
forteller
dag, forteller
hver dag,
nesten hver
ger nesten
ger
Martine
Anne Martine
16-åringene Anne
to 16-åringene
de
de to
scenen
ffrra scenen
Vik fra
Cecilie Vik
og Cecilie
Wiik og
Wiik
Tone
læreren Tone
de læreren
ber de
Så ber
Stend. Så
på
på Stend.
seg.
reise seg.
om å reise
Mosebø
Mosebø om
brydde
du brydde
at du
or at
takk ffor
Tusen takk
– Tusen
tårene
og tårene
jentene og
to jentene
de to
sier de
deg,
deg, sier
ikke
er ikke
Dette er
Mosebø. Dette
hos Mosebø.
triller hos
triller
lærtt om
va har du lær
H
Hva
dighett i dag?
erdighe
vverdighet
TVANGSF
ikke kjekt
RE
FFREKT
a k ta
❚ ffakta
Global Dignity
går e
et går
D
Det
olitisk
ogg ppolitisk
deelt o
avhengig, iideelt
Uavhengig,
■U
etablert aavv
initiativ etablert
øytralt initiativ
n
nøytralt
2006
Haakon i 2006
ronprins Haakon
kkronprins
filosofiprofessor
med filosofiprofessor
ammen med
ssammen
ogg
Finland o
ra Finland
Himanen ffra
ekka Himanen
P
Pekka
ohn
Hope, JJohn
peration Hope,
Operation
av O
eder av
lleder
SA.
USA.
ra U
rryyant ffra
B
Bryant
verdighetsdag
en verdighetsdag
Arrangerer en
■ Arrangerer
orge
Norge
oktober. I N
år i oktober.
vert år
hhvert
ved
ansatte ved
ed ansatte
med
ammen m
ssammen
rganiskoler oogg oorganiideregående skoler
vvideregående
riOT, FFriMOT,
ors, M
øde KKors,
Røde
asjonene R
ssasjonene
eaterråd,
orsk tteaterråd,
Norsk
orge, N
Norge,
illighet N
vvillighet
peiderorges sspeiderNorges
else, N
Helse,
ental H
Mental
M
drettsforbund,
orges IIdrettsforbund,
Norges
orbund, N
fforbund,
H.
4H.
4
koler i
ideregående sskoler
50 vvideregående
■ 1150
eks
orge, sseks
Norge,
ylker i N
lle ffylker
esten aalle
nnesten
ele
eltar. I hhele
ordaland ddeltar.
Hordaland
koler i H
sskoler
0
40
nge i 4
00.000 uunge
erden: 2200.000
vverden:
and.
lland.
tend
esøk ppåå SStend
ronprinsens bbesøk
■ KKronprinsens
el aavv
n ddel
kule eerr een
idaregåande sskule
vvidaregåande
ppkjøringen.
ooppkjøringen.
Åpen
på St
fr
Elever fr
Elever
naturbru
naturbru
p
åp
gerer å
gerer
vi
tend vi
Stend
S
kule i F
sskule
ag. Åre
dag. Åre
d
g
og
ødt o
ffødt
ulig å
mulig
m
kolens
sskolens
yravde
dyravde
d
iding, k
rriding,
lir
blir
et b
Det
D
pent.
å
åpent.
jording
ffjording
Mer o
tine
Martine
før Anne Mar
seg før
eise seg
ebø må rreise
Mosebø
Tone Mos
seg. Tone
yr seg.
bryr
for at man br
elever for
fra elever
takk fra
får takk
er får
lærer
hver dag en lær
ikke hver
Det er ikke
RØRT: Det
RØRT:
liv.
lærers liv.
en lærers
hverdagskost i en
hverdagskost
n
an
a
han
gh
og
årr, o
å
3 år,
93
er 9
arr er
bestefa
in bestefar
Min
–M
flere
m flere
am
ha
treffffer ham
Jeg treffer
ensom. Jeg
er
er ensom.
middag
spiser middag
uken, spiser
nger i uken,
an
ga
ganger
setDet settur. Det
en tur.
kjører en
ham, kjører
med ham,
med
vi
det vi
og det
på, og
pris på,
stor pris
begge stor
vi begge
er vi
tter
både
verdighet både
gir verdighet
sammen gir
gjør sammen
gjør
AllexanA
forteller Alexanmeg, forteller
og meg,
m og
am
ha
til
til ham
.
t
d
e
Kobbeltv
Nicolai Kobbeltvedt.
der
der Nicolai
mikroelevene mikroarr elevene
ta
n tar
en
tter e
etter
ne
En
E
de
om de
om om
ut ssom
ser ut
få ser
Noen få
fonen.
fonen. Noen
er
ndre er
an
a
hjemmebane, andre
på hjemmebane,
helt på
er
er helt
kak
sna
ikke snaknskje ikke
an
ka
ar kanskje
har
ervøse, h
n
nervøse,
ør.
forsamling ffør.
en forsamling
et i en
ket
k
rd,
ord,
et o
ier et
ngen ssier
niser, iingen
Ingen
Ingen ffniser,
klape klapde
ør d
alvorlliige ffør
dypt alvorlige
er dypt
alle er
alle
historie.
hver historie.
tter hver
etter
heftig e
per
per heftig
klasav klasen av
for en
los for
og los
nsier og
Konferansier
Konferaan
kronenn kroningere enn
ngen rringere
er iingen
sene er
sene
kon.
ak
Haa
prins
prins Haakon.
slin sliun
hu
at hun
om at
forrtteller om
ente forteller
En jjente
En
venn
en venn
at en
men at
matte, men
med matte,
er med
tter
henne.
jelper henne.
h
hjelper
takknemlig
veldig takknemlig
eg veldig
er jjeg
et er
Det
–D
n.
un
hu
sier hun.
for,
for, sier
takk
og takk
Håndtrykk
Håndtrykk og
venen venom en
forteller om
nen forteller
nn
an
En
En annen
og
psykisk og
slitt psykisk
har slitt
som har
ne som
nn
nin
ninne
hvordan
m hvordan
Om
øfftt. O
veldig ttøft.
det veldig
att det
hatt
h
ne
nn
n
e
henne
h
t
r
u
p
spurt
s
r
a
har
h
e
t
f
ofte
o
n
lasse
klassen
k
p
l
hju et
har hjulpet
De har
går. De
det går.
hvordan det
hvordan
tilvælyspunkter i tilvæe lyspunkter
til å sse
henne
henne til
hun
er hun
der
ilbake d
un ttilbake
hun
er h
å er
Nå
relsen. N
relsen.
være
takket være
net takket
nn
n
annet
blant a
var – blant
var
sagt.
hun sagt.
har hun
meratene, har
am
klassekameratene,
klasseka
et
ått et
har ffått
om har
gutten ssom
Eller gutten
Eller
treneren
av treneren
selvtillitsløft av
normt selvtillitsløft
e
enormt
og
det og
til det
ham til
gjort ham
har gjort
som har
in, som
ssin,
dag.
er i dag.
an er
han
den
den h
akkkstremt ttakkekstremt
jeg e
err jeg
et e
Det
–D
gutten.
sier gutten.
for, sier
mllig for,
nemlig
nem
v
av
ka
kk
tak
g takk
og
håndtrykk o
får håndtrykk
lle får
A
Al
Alle
ronprinsen.
kr
k
kronprinsen.
ordaland
Hordaland
Eneste i H
Eneste
fylDrevland, fylTrude Drevland,
Ordfører
Ordfører Trude
repreponheim, repreSponheim,
ars S
La
L
n Lars
nn
kesmann
kesman
polifra polisentanter fra
sentanter
Mot
ors, Mot
Kors,
øde K
Røde
tiet, R
tiet,
som
stiller som
ere stiller
fle
fl
og
og flere
sine
hver sine
veiledere i hver
veiledere
klasgrruppeseanser i klasg
gruppeseanser
preprer
ø
f
serommene
serommene før
aulaen.
sentasjonen i aulaen.
sentasjonen
a
da
md
om
ortalte o
eg ffortalte
– JJeg
sykepå sykejobbet på
jeg
jeg jobbet
kuleboerne sskulbeboerne
at b
ille at
ville
vi
Vii v
hjem. V
hjem.
som
me som
mm
am
det ssamme
oppleve det
å oppleve
le ffå
le
ne
nn
kun
ke kunne
kk
ik
de ikke
om de
selv om
andre
andre selv
nderundernen u
nn
n
annen
ga
og
Festspill o
ut: Festspill
å ut:
g
gå
krrigskaSjøk
med Sjøkrigskaball med
niing, ball
oldn
holdning,
h
m
o
som
s
d
n
a
l
v
e
r
Drevland
D
r
e
l
l
e
t
r
o
forteller
f
detten,
detten,
andag
Mandag
M
eren, t
geren,
g
ilbakem
ttilbakem
eninge
rreninge
byg
MI byg
CMI
C
øgsko
h
høgsko
ull aula.
appfull
tappf
er henne i en sstappfull
akker
akk
takker
Cecilie Vik ttakk
Wiik og Cecilie
koleoppronprinsens sskoleoppkronprinsens
roser
roser k
skyene.
pp i skyene.
opp
legg o
legg
ronprins
kronprins
ret k
året
redje å
err ttredje
Det
Det e
koler
il sskoler
til
t
t
d
n
u
rundt
r
r
e
s
i
e
reiser
r
Haakon
Haakon
sitt. I
opplegget sitt.
med opplegget
Norge med
i Norge
åtte.
år åtte.
11, i år
han 11,
besøkte han
fjor
ffjjor besøkte
neste
eneste
en e
den
err d
Stend
Stend e
årr
å
om ffår
ordaland ssom
Hordaland
iH
besøk.
besøk.
hiish
ne hisfin
fi
Utrolig fine
– Utrolig
memm
ppsum
oppsummetorier, o
torier,
ronprinsen.
kronprinsen.
k
rer
rer
mot
ha mot
kal ha
an sskal
Man
–M
elv,
eg sselv,
å sseg
på
by p
for å by
for
et
plass i et
ta plass
tørre å ta
tørre
over
imponert over
diig imponert
veld
err veldig
Jeg e
om. Jeg
rrom.
ekfle
efl
til å rrefleker til
elevene er
gode elevene
hvor gode
hvor
Når
pplevd. Når
opplevd.
ar o
har
eh
de
det d
ver det
over
tere
tere o
ndre,
andre,
ed a
med
istoriene m
historiene
hi
deler h
de
de deler
refleksjoner
gang refleksjoner
det i gang
setter det
setter
iv,
åre lliv,
våre
ever v
vi llever
hvordan vi
rundt
rundt hvordan
Historiene
Historiene
og
oss og
ref fer oss
ttreffer
mer
et mer
det
ør
j d
ggjør
levende.
levende.
viilket
v
hvilket
g h
og
n o
nn
amfun
hvordan
hvordan ssamfunn
n
en
err e
ette e
Dette
a. D
ha.
il h
vil
vii v
skolemiljø
skolemiljø v
ier
v, ssier
av,
yttte a
y
nytte
ar n
har
lle h
alle
vii a
øvelse v
øvelse
istoriefortelhistoriefortelhi
att h
il a
iser ttil
vi
viser
gv
og
han
han o
måten
ldste måten
eldste
en e
den
err d
anskje e
kanskje
ing k
lling
erden.
verden.
v
på i ve
nskap på
nn
un
kunnskap
dele k
å dele
gjør
og gjør
oss og
treffffer oss
Hiistoriene treffer
H
– Historiene
net
nn
un
ar ffunnet
har
Vii h
evende. V
er llevende.
mer
det
det m
verdifull
diig verdifull
eld
veldig
en v
err en
dette e
at dette
ut at
ut
an.
han.
sier h
å, sier
på,
et p
det
jøre d
gjøre
åte å g
måte
m
m
om
de o
synes de
hva synes
elevene – hva
g elevene
O
Og
ronprinsen?
kr
k
kronprinsen?
ppopplott å o
Flott
sjarm. F
fin sjarm.
tilig, fin
Stilig,
–S
engasjerer
milien engasjerer
am
ongefa
kongefamilien
at k
leve
leve at
iktige
viktige
vi
tøtter v
e sstøtter
de
att d
iser a
viser
vi
gv
og
seg o
seg
Vik.
Cecilie Vik.
ier Cecilie
saker,
saker, ssier
viideregående
v
ppsøke videregående
oppsøke
Ved å o
– Ved
mye
øre mye
høre
jeg h
får jeg
Norge, får
skoler i Norge,
skoler
enmennge m
unge
opptar u
om opptar
det ssom
om
om det
ronprinsen.
kronprinsen.
ier k
esker, ssier
nesker,
n
16)
HAGE ((16)
SANDRA
SANDRA HAGE
NØSTEKA
N ØS T E K A
HURTIGR
HURTIGR
ene
Kirkene
Kirk
DOKKES
DOKKES
MØHLEN
MØHLEN
et
videre
vider
to 16-åringene
ehus,, sier de to
ehus
ykehus
yk
ssykehus,
er,, inn og ut av syk
ter
vinter,
ykee i vin
yk
ssyke
eldig syk
var vveldig
AKK,, LÆRER: – Vi var
AKK
TTAKK,
som
Mosebø som
one Mosebø
lærer TTone
orteller om sin lærer
fforteller
ecilie Vik og for
v.) og CCecilie
tine Wiik (til v.)
Martine
Anne Mar
ver dag.
ten hhver
nesten
ekstmeldinger nes
tekstmeldinger
endtee ttek
endt
ringtee og ssendte
ringt
(21)
ALVSVÅG (21)
VA ALVSVÅG
YYVA
(21)
KOBBELTVEDT (21)
ICOLAI KOBBELTVEDT
NICOLAI
ANDER N
XA
ALEX
ALEXANDER
Elev Stend vgsk
Elev Stend vgsk
Elev Stend vgsk
Elev Stend vgsk
Elev Stend vgsk
bli
og bli
lle og
alle
se a
iktig å se
er vviktig
Det
Det er
inkludemer inkludevære mer
å være
må
Vii m
sett.
sett. V
skolen
på skolen
miljøet på
Når miljøet
rende.
rende. Når
edre.
bedre.
vi b
presstterer vi
ra, presterer
bra,
er
er b
verdighet
tolke verdighet
kan tolke
an kan
man
At
At m
kronat kronse at
Flott å se
bredt. Flott
veldig
veldig bredt.
bra,
noe bra,
for noe
står for
fakkttisk står
prinsen faktisk
prinsen
hørt.
og hørt.
setttt og
jo sett
blir jo
han blir
han
veldig
er veldig
respekt er
og respekt
Samhold og
Samhold
mot
være mot
ikke være
må ikke
Man må
viktig.
viktig. Man
kjent
blitttt kjent
er blitt
man er
før man
noen
noen før
dem.
med
med dem.
ble
Jeg ble
respekktt. Jeg
møte respekt.
trenger å møte
Alle
Alle trenger
ssttopp.
si stopp.
klarte å si
men klarte
før, men
obbet før,
m
mobbet
det.
over det.
eg over
meg
heve m
eg å heve
larer jjeg
å kklarer
N
Nå
verdighet.
om verdighet.
også om
handler også
et handler
D
Det
møtekommende
og iimøtekommende
yggelig og
hyggelig
ære h
Være
V
ære
lle, vvære
alle,
Se a
ra. Se
bra.
et b
det
får d
lle får
alle
att a
slik
slik a
mer
mye mer
å mye
ikke sså
err ikke
Det e
nkluderende. Det
iinkluderende.
egentlig.
til egentlig.
kal til
om sskal
et ssom
det
nn d
enn
e
– Vi fekk svært fint inntrykk av kronprins Haakon,
seier Anne og Cecilie i 1. klasse naturbruk, som fortalde
ei historie som gjorde inntrykk på kronprinsen.
Foto: Bjarte Brask Eriksen
AGRONOMEN JUNI 2012
ppretthol
Oppretthol
-O
kollisjonss
kollisjonss
øyaktig p
Nøyaktig
-N
ett farge
Rett
-R
18)
EIKEFET ((18)
ÅKON EIKEFET
H
HÅKON
(19)
ØNNEBERG (19)
RØNNEBERG
JETIL R
KJETIL
K
Med v
frontr
mollerbil
– Eg elskar å køyre buss og bybane, seier Robin Wright (t.v.)
som sit i rullestol og går på kvardagstrening. Han fortalde
historia om kor vanskeleg det var med rullestol på buss
tidlegare, her med klassekameraten Kristoffer Mathisen.
5
HESTESPALTEN
•• ANNE KRISTIN MILDE
FLUENE SURRER og ØYNENE RENNER
Beitesesongen er over oss og hesten får rennende øyne. Øyebetennelse er enkelt: Inflammasjon i hornhinnen og/eller
slimhinnen rundt øyeeplet. Symptomene er lette å se for
eier og trener:
•
•
•
•
•
Hesten kniper øyet sammen
Øyet blir rødt og hovent
Tårene renner
Hornhinnen blir grå og uklar enten delvis eller overhele
øyeeplet
Blodkar begynner å vokse inn over hornhinnen fra
kanten.
Hesten er utsatt for å få betennelse og skader på øyet på grunn
av at øynene er store og står ut fra hodet. ALLE øyeskader hos
hest er alvorlige og bør undersøkes av dyrlege så snart som
mulig etter at symptomene er oppdaget.
Undersøkelsen innebærer grundig sjekk av hornhinne
og slimhinne, ofte med kontrastfarging av øyet, samt at de
ulike vev innover i øyet blir kontrollerte for tilleggsskader/-infeksjon. Det er oftest nødvendig å ha hesten i
tvangsboks for å kunne komme ordentlig til med lyskilder
og annet som er nødvendig for en korrekt diagnose. Noen
ganger er det påkrevd med prøvetaking for å finne om det
er bakterier, virus eller sopp involvert i sykdomsprosessen.
Behandling av øyebetennelse og øyeskade hos hest
skulle i utgangspunktet være greit. Imidlertid vil mange
oppleve det motsatte fordi hesten svært fort blir lei av
drypping og salve på øyet og nekter alle å komme til. 500kg
bastant motvilje er ikke lett å overvinne og man kjemper
en håpløs kamp hvor øyemedisinen havner alle andre steder enn i øyet. Gjennom dagen er det anbefalt at øyet behandles hver annen til fjerde time alt etter hvilke medisin
som foreskrives og det i seg selv er arbeidskrevende. Derfor er det ofte det beste for hesten at den får lagt inn et system med tynn plastikkslange i øvre øyelokk (lavage system) som medisinen kan gis gjennom. Mange eiere
foretrekker likevel å sette hesten på en klinikk hvor de ansatte tar behandlingsjobben. Hesten skal ofte i tillegg til
lokal behandling ha medisin for betennelse og smertestillende generelt, og da er det praktisk å overlate dette til klinikkpersonalet.
Medisinen som brukes varierer i forhold til lidelsen:
Antibiotika, soppmidler, virusmidler, atropin for å holde
pupillen åpen, lokalt smertestillende, serum og andre antiproteinaser for å bevare protein i hornhinnen. Uansett er
behandlingen langvarig.
Kirurgisk inngrep i øyet kan bli aktuelt hvis tilstanden er
ille eller forverrer seg raskt. Dette gjelder helst når det har
utviklet seg hornhinnesår av typen «smeltende øyesår». I
6
verste tilfelle kan fjerning av øyet være eneste anbefalt alternativ for å bevare hestens liv og velferd.
Hvor kommer så FLUENE inn? De trives godt i væsken
som renner fra betente øyne og blir flygende smittebomber.
Pass på å beskytte hester med liten lugg med kunstig sådan
eller fluemaske og ta inn hester som tydelig er plaget. Glem
ikke tilsynsplikten for hester på beite slik den er beskrevet i
Forskrift om velferd for hest.
SENESKADER – NY BEHANDLING
Tom Hedmann, forsker i Lexinton, Kentucky, USA har lansert enda en metode for å behandle hester med seneskader.
Metoden kalles NEXT (nonsurgical exogenous crosslink
therapy) og ble opprinnelig utviklet for å hjelpe mennesker med skiveskader i ryggen. Midlet, genipin, utvinnes fra
planter. Virkningsmekanismen synes innviklet, men kan
kort forklares ved at genipin danner broer mellom der
overrevne senetrådene av collagen og øker ernæringen av
senen samtidig.
Foreløpig et genipin forsøkt i simulerte seneskadetilfeller i laboratoriet hvor midlet viste lovende resultater når
det gjelder styrke i det regenererte senevevet. I tillegg er genipin sikkerhetsprøvd på tre åringer som ikke hadde seneskade, men som ble injisert med midlet for å se om det påforte friskt vev lesjoner. Resultatet var at selv om noe av
midler rant ut fra stikkanalen til omliggende vev, medførte
dette ikke noen problemer. Hestene var noe ømme og
hovne i de injiserte senene i noen dager, men dette ble
bedret med smertestillende medisin.
Når vi ser på hvor mange hester det er som påføres
smerte og får sin karriere ødelagt på grunn av seneskader,
ser vi i spenning frem mot nye prosedyrer og midler som
kan hjelpe i behandlingen. Et fullskala testprogram er på
trappene for genipin. Vi venter i spenning.
AGRONOMEN JUNI 2012
TID FOR LEMMING
•• AV: MARIT SÆBØ
Det er dei mest forunderlege problemstillingar ein kjem ut for når ein
skal skriva eit målføre ein ikkje har
hatt som hovudskriftmål nokon gang
i skuletida. Så då eg skulle til å skriva
litt til Agronomen om lam og lemming, så begynte eg å lura på om det
på nynorsk heiter lammetid eller
lemmetid, eller noko heilt anna. Som
de ser av overskrifta, har eg lurt meg
ganske greit unna problemet, - for
lemming heiter det no vel på nynorsk?
I alle fall, underteikna vert alltid
litt «lamsjuk» om våren når det
nærmar seg tid for lemming rundt
på gardane, og sia eg ikkje driv med
sau sjølv, så må eg då ut på bygdane
og finna nokre lam å kneka på.
Denne våren vart triveleg i så
måte. Blandt anna var eg på gjenbesøk hjå Edith og Stein
Åge Hopsdal på Fjellskål på Osterøy. Eg har skrive om
dei tidlegare. Dei har valgt å driva med sau av rasen
Oxford Down, og det er ein sjeldan rase her i landet.
Ikkje meir enn 4 - 6 besetninger i heile landet. Då seier
det seg sjølv at avlsgrunnlaget over tid vert noko spinkelt
om ein ikkje kan få inn nytt blod utanfrå. Edith og Stein
Åge har brukt spelvér til paring av lamma sine, slik at
ikkje deira lam igjen skulle bli for store for unge søyer.
Slik sett har det no kome inn nytt blod, men samstundes
vart no besetninga noko utvatna hvis dei sette på nokre
av disse blandingslamma.
Sia det ikkje berre var å gå til naboen for å henta ny
vér av Oxford Down, har Edith og Stein Åge i åravis
prøvd å få løyve til å importera sæd frå utlandet. Dette
har tatt både tid og krefter. Det er ikkje lenger heilt
uvanleg at ein inseminerer sau her i landet, men å få
importera sæd frå utlandet er ikkje fullt så enkelt.
Det er NSG Semin (Norsk Sau og Geit Semin) som
står for import av sæd frå utlandet. Stein Åge prøvde seg
med bestilling fyrste gang så langt tilbake som i år 2000.
Men han vart oppringt av dåverande avlssjef som sa at
dei ikkje hadde sæd av Oxford Down. Han lovde derimot
at dei skulle skaffa slik sæd til paringssesongen i 2001.
Stein Åge fekk i same rennet råd om å gå på inseminasjonskurs, slik at han kunne stå for insemineringa
sjølv når sæden var på plass. Stein Åge tok dette kurset
hausten 2001, og hadde då på nytt bestilt sæd av Oxford
Down. Heller ikkje denne hausten kunne NSG Semin
skaffa slik sæd. Men likavel virka det å vera von for
framtidige år, for avlssjefen ved NSG ville prøva å
importera frå Australia til paringssesongen 2002. Ja vel sa
Stein Åge då, og tok det for god fisk. Men det vart ikkje
noko av det denne gangen heller. Dessutan vart det no
tilsett ny avlssjef ved NGS semin, og han meldte tilbake
at det ikkje ville bli tatt inn sæd av Oxford Down fordi
AGRONOMEN JUNI 2012
etterspørselen her i landet var
VELDIG liten… Jaudå, grunngjevinga var vel forsåvidt grei, men
det vart rimelegvis ein nedtur for
Edith og Stein Åge som gjerne ville
fortsetja med sauerasen sin, og som
helst ville driva forsvarleg avl og
ikkje risikera innavl på dyra sine.
Men slik gjekk no åra, og Edith og
Stein Åge måtte gjera det beste ut av
situasjonen slik han no eingang var.
Men så, til jul i 2009, får Stein
Åge ein e-post med spørsmål om
dei framleis er interessert i sæd av
Oxford Down, for då kan dei prøva
å skaffa frå England. Byråkratiet
malar imidlertid langsomt, og
korleis det det no var eller ikkje, så
rakk dei ikkje å få tatt inn sæd
tidsnok til paringssesongen hausten 2010.
Hausten 2011 var imidlertid alt på plass, og det var
resultatet av insemineringane denne hausten som no
våren 2012 sprang omkring på bakkane på Fjellskål.
Underteikna trengte ikkje noko innbyding for å reisa til
Fjellskål og «vurdera resultatet». Ho inviterte seg sjølv !
Fine, knubne lam sprang omkring på bakkane med
svarte bein og svarte i anletet. Mellom dei sprang dei
«norske» lamma med meir og mindre Oxford Down og
Spelsau utsjånad.
Edith og Stein Åge Hopsdal har kjempa i mange år for å
koma dit dei er no, og dei var med rette stolte av lamma sine.
Stein Åge oppsummerte det heile slik: Eg har eit tilslag
på insemineringa på ca. 50%. Noko som kanskje er i
minste laget, men det er fyrste gangen eg har inseminert
sjølv. Dei 8 sist inseminerte sauene har alle lam etter
inseminering. Ei søye fekk eitt lam, fire søyer fekk to lam,
og tre søyer fekk tre lam. Til å vera fyrste gangen er me
godt nøgde med resultatet.
Avlssjef Thor Blichfeldt ved NSG Semin har tinga nye
sæddosar av Oxford Down til komande paringssesong
til hausten, og Edith og Stein Åge kryssar fingrane og
voner det går i orden, og at det er av ein annan vér med
meir nytt blod til besetninga.
7
Ved parkeringen til Hordnesmarka og innkjøringen til
Stavollen idrettspark og
Bjarghallen vokser det et
lite, men flott bestand med
japansk lerk. Lerken ble
plantet i 1939 av ansatte ved
Stend videregående skole.
Feltet er blitt tynnet hele 8
ganger, mens veksten er
blitt undersøkt 14 ganger av
Skog og landskap på Fana i
perioden 1951 til 2007. Det
største treet var da ved 72
års alder hele 33,4 m høyt
med en diameter på 46,4 cm.
Tømmeret er både sterkt og
varig, virket har derfor
mange og gode
bruksområder. Konglene er
dekorative og kan brukes til
pynting, blant annet som
borddekor og i buketter.
Stavollen
•• AV JAN-OLE SKAGE,
SKOG OG LANDSKAP PÅ FANA
Lerkeslekten (Larix)
Lerk vokser i tempererte strøk på
den nordlige halvkule og til
denne slekten hører omkring 10
arter. Som kjent feller lerken alle
nålene hver høst. Konglene blir
modne om høsten samme år som
blomstringen. Lerken er meget
lyselskende og derfor kvister
trærne seg godt opp etter stammen. All lerk vokser hurtig i ung-
Skog og landskaps produksjonsforsøk med japansk lerk på Stavollen, Stend. Foto: Bernt-Håvard Øyen, Skog og landskap, RKV
8
AGRONOMEN JUNI 2012
Lerken har også dekorative kongler til pynteformål,
men spesielt på kvist uten nåler.
Foto: Bernt-Håvard Øyen, Skog og landskap, RKV
Planting av lerk gir flotte fargevariasjoner i landskapsbildet,
her japansk lerk fra Uskedalen i Kvinnherad.
Foto: Åge Østgård, Skog og landskap, RKV
dommen. Den har pålerot med dyptgående rotsystem, så
på dyp og veldrenert jord blir den også stormsterk. Virket
har gulhvit yte og rødbrun malme. I eldre trær kan malmen fylle hele stammen fordi den utvikler seg alt i svært
unge trær.
Krysning mellom japansk og europeisk lerk (Larix decidua) blir kalla hybridlerk (Larix eurolepis). Den har bedre
stammeform enn japansk lerk og er sterkere mot kreft enn
den europeiske lerken. Hybriden vokser også hurtigere enn
foreldrene.
I Norge er det blitt plantet mest japansk lerk, europeisk
lerk, sibirsk lerk (Larix sibirica) og hybridlerk. Planting av
utenlandske treslag, som blant annet lerk, krever nå søknad
om tillatelse fra ansvarlig myndighet.
Japansk lerk (Larix leptolepis)
Japansk lerk trives best på Sør- og Vestlandet og greier seg
godt i kyststrøk. Denne lerken vokser hurtig og gir høy
produksjon, men stammeformen er ofte mindre god og det
kan bli en del krokete trær. Den er imidlertid sterk mot
lerkekreft. Japansk lerk har sin naturlige utbredelse på øyen
Honshu i Japan.
Vekst og produksjon
Trærne på Stavollen ble plantet i 1939 som 4-årige
barrotsplanter (B2/2) og var sådd i 1935. Forsøksleder
Eivind Bauger etablerte feltet som forsøk i 1951 med
feltnummer 129. Det ble da anlagt 953 m2 med 422 trær pr
dekar. Feltet ble tynnet i 1951, 53, 57, 58, 63, 67, 71 og sist i
1983. Feltet ble sist målt i 2007 og da sto det igjen 47 trær på
ett dekar. Ved 63 års brysthøydealder og 72 års totalalder
var overhøyden 29,9 m og middelhøyden 29 m med en
middeldiameter på 35,1 cm. Den stående kubikkmasse med
bark var 65 m3/da. Lerken på Stavollen har en middeltilvekst
på 1,2 m3 og årlig løpende tilvekst på 1,6 m3 med en
totalproduksjon på 86 m3/da frem til våren 2007. Stend
videregående skole har hele tiden vært vår forsøksvert for
dette feltet.
AGRONOMEN JUNI 2012
Lerk kan vokse seg både grov og høy i Norge, her sibirsk
lerk fra Stange Prestegårdsskog på Hedmark. Forfatteren
blir her liten! Foto: Åge Østgård, Skog og landskap, RKV
9
KVARDAGSLIVS-
TRENING
På snekkerverkstedet er det viktig å være konsentrert
Stend har et opplæringstilbud som heter
Kvardagslivstrening. Dette er et tilbud som er rettet
mot funksjonshemmede elever med ulik grad av
hjelpebehov og store sammensatte og/eller
spesifikke lærevansker. Vi fokuserer på å trene på
sosialt sampill og aktiviteter i dagliglivet slik at
eleven skal kunne delta og være mest mulig
selvstendig i bosituasjonen og fritidsaktiviteter.
Etter endt skolegang kan elevene gå videre til
tilbud som dagsenter eller til en VTA-bedrift (varig
tilrettelagt arbeid). Undervisningen foregår enten
individuelt eller i små grupper og dagene er
formet slik at de er forutsigbare, trygge og skal
fremme trivsel og glede.
Trening på matten
•• ANNA ÅGOT DAGESTAD SKJOLDAL,
ANNE KJERSTI LIEN OG
REIDUN MANGERSNES MOE
Her på Stend er vi så heldige å ha en gruppe på 13 elever
som går på Kvardagslivstrening. Dette er en flott gjeng!
Stend Vidaregåande skule har mange rammefaktorer
som passer våre elever bra med et stort og variert tilbud.
Anne-Cath Vestly sa det så fint: «Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr», og slike dager ønsker vi at
elevene våre skal ha mange av. Et viktig mål er at elevene
10
Sitteunderlag som selges i gartneributikken
AGRONOMEN JUNI 2012
Veldig kjekt å være med lammene
Mye å gjøre i gartneriet
Riding er god trening og veldig gøy
Høy trivselsfaktor ute i kanoen
skal sitte igjen med gode opplevelser etter endt dag med
ulike arbeidsoppgaver.
Dagene har noen faste holdepunkter som blant annet
morgensamlinger, gjennomgang av dagen, tur til kantinen,
og oppsummering av dagen, mens andre aktiviteter varierer fra dag til dag eller være sesongavhengig. Vi går i fjøset
der vi både observerer og har forskjellige arbeidsoppgaver.
Snekkerverkstedet er en populær arena med mye å gjøre.
Det er mye spennende å følge med på i smådyrsavdelingen
og det er stas når man får litt kos av de dyrene som bor der.
Riding er populært for de fleste og man deler på ansvaret
med å gjøre hesten i stand og gjøre rent i stallen. Det er
flott å se hvor nøye elevene tar ansvaret og hvor stolte de er
når oppgaven er godt gjennomført! Gartneriet er en god
arena der man ser hvordan det man planter vokser med
godt stell. I vår har mange vært aktive i fjæren og fått sett
på livet der fra både land og kano. Kvardagslivstrening har
også egen elevproduksjon der elevene lager jus som selges
i kantinen og tover sitteunderlag som selges på gartneributikken.
Dette er noe av det som skjer her hos oss på Kvardagslivstrening. Vi er mye ute på tur så kanskje du møter på oss
en dag. Da er det veldig hyggelig om du hilser på oss :)
AGRONOMEN JUNI 2012
Møte mellom hest og elev
Mye god mat lages her
11
DEN
GAMLE BY
i Aarhus
Visste du at Bergen har en
vennskapsby i Danmark? Det er
Danmarks nest største by Aarhus
(ja, det er riktig – de har gått tilbake
til den gamle skrivemåten med
dobbelt a) som ligger i Midt-Jylland.
Er du først i Aarhus så burde du unne
deg et besøk i Den Gamle By.
•• AV: BERIT SKOGLUND SKÅTØY, TEKST OG FOTO
For å sette seg riktig inn i hva Den
Gamle By er, og hvordan man
kommer dit, anbefales å oppsøke
www.dangamleby.dk på nettet før du
reiser. De har veibeskrivelse pluss en
nøye omtale av historien bak museet,
de fleste severdighetene og hva som
skjer. Det er også mulig å hente ned
gratis App til din smartphone: Aarhus
Street Museum App. Den finner du på
museets hjemmeside.
Den Gamle By er et levende museum.
Bygningene er hentet fra stort sett hele
Danmark og satt sammen til en liten
by, eller det som tidligere het «købstad» - et tettsted for bosetting og
handelsvirksomhet. Den eldste bygningen er Renæssancegården fra 1593
og den yngste er Fotoborgen fra 1961.
Hver eneste bygning er møysommelig
plukket ned bit for bit, nøyaktig
merket og så bygget opp igjen som et
gigantisk 3D-puslespill.
Det er garantert ikke noe problem å
få tiden til å gå her. Det er noe å se på
alle steder. Hvis man blir lei av å se på
bygninger serveres nydelig mat og drikke
på Simonsens HaveTraktørsted. Du
velger selv om du vil sitte inne i kafeen
eller ute i den hyggelige hagen med
musikkpaviljongen. Noen ganger kan
du være heldig og få med deg en gratis
konsert mens du koser deg med maten
din. Det eneste jeg vil gjøre oppmerksom på, er å ta med kontanter.
Det finnes ikke mulighet for en
nordmann til å bruke kort (jeg har
forsøkt). De eneste stedene som tar
kort, er Traktørstedet og Museumsbutikken og det gjelder kun bankkort
som er tilknyttet Dankort. Det meste i
Den Gamle By er gratis, men mat og
drikke pluss butikkene krever kontant
betaling. Det finnes ikke minibanker
inne på museumsområdet.
Du er kanskje mer interessert i å
shoppe? Det er en flott museumsbutikk som har alt du kan tenke deg.
Det er faktisk den eneste butikken
som er moderne på området – selv om
vareutvalget ikke er det. Det er flotte
kopier av gammelt leketøy, glansbilder, kopper, fat og glass. Syltetøy,
drops, broderier, bøker – det er nesten
lettere å ramse opp hva som ikke
finnes her. Det er som en god,
gammeldags krambu.
Eller hva med denne sjarmerende
lille butikken – S.P. Jepsens Glas &
Porcelæn. De har ALT! Der kan du
kjøpe emaljeting, både øser, kanner,
fat, dørslag, sepeskåler, barberkoster,
spiker, river, sinkkanner, kopper og
glass – kort sagt det meste som trengs
i huset. Her går handelsbetjenten
kledd i sort dress og tar på seg hatt når
han går ut. Butikkjomfruen har fletter
og forkle over kjolen, og neier når
kundene kommer inn. Det er ikke
snakk om å si du, nei, her er det De
man blir tiltalt med! Emaljearbeidene
er faktisk av ypperlig kvalitet og vel
verdt å kjøpe med seg. Jeg fikk lokket
ut av handelsmannen at de stammet
fra Polen. Vegg i vegg med Isenkrambutikken er posten, som også har
bokutsalg. Gjenopptrykk av gamle
bøker, informasjon om Den Gamle By,
de rareste gamle aviser man kan tenke
seg. Det går faktisk an å sende kort fra
Den Gamle By med gyldig poststempel. Her er også Postmesteren
standsmessig kledd, og her sier man
også De når man snakker sammen.
Det hendte selvsagt at de falt ut av
rollen, men de tok seg snart inn igjenJ
De som arbeidet her, var for det meste
pensjonister som synes dette var en
helt super frivillig sommerjobb.
Det er også en annen butikk som
Flere steder er det bygget opp tablåer for å vise dagliglivet i riktig gamle dager.
absolutt bør besøkes, og det er bakeren.
Bak disken står to flotte damer, begge
kledd i sorte uniformer med hvite
forklær over. Det er «Nådige frue» og
«min yndige pige» alt etter alder og
stand. Kakene er gode, men pass
endelig på, ellers mister du dem…
..fordi like utenfor bakerbutikken
står det nemlig en gåseflokk og tigger!
Eller, det er vel riktigere å si at de står
og truer til seg mat fra dem som
kommer ut fra bakerbutikken. De er
Ikke helt gode. Får de ikke kaker, så tar
de dem. De kan til tider være nokså
aggressive.
“
..fordi like utenfor bakerbutikken står det nemlig
en gåseflokk og tigger!
Noen gir dem litt smuler, mens
andre løper for å komme seg i
sikkerhet. Jeg tror heller jeg ville satset
på å bli venn med en av de godslige
hestene. De aksepterer det meste…
Flere steder på området er det
bygget opp tablåer for å vise dagliglivet i riktig gamle dager. Noe er også
hentet ut fra H.C. Andersens eventyr.
Det er ikke tilfeldig at det står plassert
her. «Hmf! Det får da være måte på
kunstferdige utsmykkinger» fnøs min
søster, der hun sto til anklene i
hesteskitt. Akkurat den var nok neppe
plassert midt i gaten for å pynte opp
og lage et autentisk scenario…
For en som er interessert i historie,
er det mye å se på. Det er et aktivt
handelsgartneri, som absolutt er verdt
et besøk. Det er flere historiske hager;
Renæssancehaven, Købmannsgårdens
køkkenhave og Købmandens prydhave, Presteenkens køkkenhave og
Modistens have.
14
Idyller som dette kan du oppleve
midt inne på et ellers folksomt museum.
Danmarks eldste og best bevarte
apotek befinner seg i Den Gamle By.
Det er full anledning til å se det, men
det er avsperret med pleksiglass, så det
må betraktes på litt avstand. Det som
kanskje er mest spennende er Apotekerhaven. Her vokser både giftige
planter og magiske urter. Og visste du
at det på apotekene i riktig gamle
dager var mulig å kjøpe oppmalte
mumier? Det var et legemiddel som
skulle hjelpe for flere ulike sykdommer, og visstnok også var den tids
«Piffi-krydder» eller «Aromat».
Det er mange som har sesongoppdrag i Den Gamle By, både
pensjonister og studenter. De har
arrangementer hele året. De har
Julemarked. Det er mye som skjer i
påsken og selvsagt i alle skolens ferier
og hele sommersesongen.
AGRONOMEN JUNI 2012
Interiøret her er fra Møntmestergården, et av de siste tilskuddene av gamle hus. Bygningen stammer fra 1683 og det
har kostet en formue å sette den i stand. Arbeidet har pågått
over flere år. Publikum har hele tiden hatt anledning til å følge
håndverkernes arbeid. Malere fikk bruke gamle, avanserte
maleteknikker, snekkere gjenoppbygget alt som det en gang
hadde vært.
Museet er i ferd med å bygge opp en moderne del – og med
«moderne» menes ca. 1970. Det er mange spennende butikker,
men så langt har ingen av dem utsalg. Kanskje det kommer?
Det er mulig å gå inn og kikke. For gutter i alle aldre er det en
spennende radio- og TV-butikk. Komplett med radioer, TVapparater, platespillere, gamle vinylplater og verksted.
Og selvsagt er det utendørs-konserter her også.
Her henger dagens middag!
AGRONOMEN JUNI 2012
Publikum ser ut til å kose seg.
Og både små
og store likte
konserten!
Ooops… Der kom vi visst på TV også.
15
Foto: Berit Skoglund Skåtøy
Disse to bildene stammer fra Nærøyfjorden
og er tatt 21. juni 2011. Det er klart at det
ikke er noen som kan gå tilbake til hesjing
igjen, men det ser da unektelig litt hyggelig
ut – gjør det ikke?
STEND AGRONOMLAG
INNKALLING TIL ÅRSMØTE
STEND AGRONOMLAG
LØRDAG 25. AUGUST 2012, klokken 12.00
Det blir med dette kallet inn til årsmøte i Stend
Agronomlag, lørdag 25.august 2012, kl 1200
Saksliste:
– Godkjenning av innkalling og saksliste
– Valg av møteleder
– Valg av skriver
– Årsmelding
– Regnskap
– Medlemspenger
– Valg av leder
– Valg av to styremedlemmer
– Valg av to varamedlemmer
– Valg av revisor
– Valg av et medlem til valgnemnden
– Innkomne saker
Vil minne om at alle medlemmer bør møte på
Årsmøtet, og kan være med på Agronomstevnet
sammen med jubilantene, lærere, instruktører og
andre tilsette ved skolen, nettagronomer og årets
avgangselever på naturbruk etter årsmøtet.
Vel møtt!
Styret i Agronomlaget v/ Jan-Ole Skage
FRA VERANDAEN
Fra verandaen, som heldigvis er
glasset inn med isolerglass, har
jeg panoramautsikt til det
meste.
I SØR kneiser Liatårnet og Pyttane
med ikke mindre enn to radarinstallasjoner. Her skal ikke en spurv falle
til jorden uten at Storebror ser det.
Mellom verandaen og Liatårnet ligger
Sartor Senter, vår felles arena for
kommers og besøkt av mange med
ymse behov. I VEST ses rett opp på
Børdalsfjellet eller «Varden» som vi
kaller det. Kanskje ikke den mest imponerende toppen, men likevel besøkt minst en gang i døgnet i selskap
med minst en hund: om vinteren
iført lue, votter og lykt, om sommeren uten lykt. I NORD ligger vannet
som før var drikkevann for hele
Knarrvika, men som nå er degradert
til drikkevann for oss få som ble for
dyre for Fjellvar å bringe vannet frem
til, og så er det badevann for resten.
Fra enden av dette vannet kommer
helikopterne inn fra Nordsjøen. Det
er mulig de bruker verandalyset som
innflygingslanterner. Det har hittil
gått helt fint. I ØST skal man kunne
se solen stige opp over Alvøen når den
en sjelden gang har hu til det. Og så
kan man se køen på RV 555. Den er
stadig tiltakende i begge retninger. I
stille vær er det nesten som man hører
broen stønne under belastningen.
Med så mye utsikt burde det
også være sjanse for innsikt. Dypt i
reclineren (godstolen fra gammelt av)
undrer man ser over det meste: Kommer området fra Knarrvika til Foldnes til å få fred for kommunal satsing
fort. neste side
16
AGRONOMEN JUNI 2012
STEND AGRONOMLAG
STYREMØTE STEND AGRONOMLAG, 3.MAI 2012, KLOKKA 1300.
Tilstade på dette styremøtet var leiar Jan-Ole Skage,
nestleiar Erling Ingemund Nesse, kasserar Olav
Rimmereid, skrivar Marit Sæbø.
Referat frå forrige møte vart opplest og godkjent.
Dette møtet 3.mai omhandla for det meste planlegging av agronomstemna 25.august.
Styret held fast på at me vil koma med forslag til
årsmøtet om å heva medlemspengane frå 150 kroner
pr. år, til 200 kroner pr.år.
Vedrørande Agronomen bestemte me at giroen for
innbetling av medlemspengar skal trykkast i sumarnummeret òg. Likeeins jubilantlistene.
Vedrørande agronomstemna.
Det vert som vanleg kalla inn til styremøte og tillaging til stemna dagen før sjølve stemnedagen.
Me manglar denne møtedagen 3.mai tilbakemelding på kven som vert festtalar, samt frå nokre me har
spurt om å underhalda. Men «toradarane» frå Osterøy er tinga, og dei kjem med ei gruppe. Disse speler
òg til dans om nokon vil ta ein svingom. Turid
Njåstad held kontakten med toradarane.
Rosettar til jubilantane har Marit Skage vore velvillig til å sy i år som i fjor.
Dei faste damene, leia av Kari Sekkingstad, styrer
kjøkenet og maten under stemna.
Jan-Ole har ansvar for å kjøpa inn brus/mineralvatn når me veit nokolunde kor mange som kjem.
På møtet diskuterte me å kontakta elevbedrifta ved
skulen som driv omvisning av gjester ved skulen.
Samstundes vart me einige om å undersøkja om me
stemnedagen kunne få ei lita oppvisning av elevar ved
hestelina. Jan-Ole tek kontakt med skulen og prøver å
få til eit møte med skulen/elevane om dette tidleg i
juni.
Marit sender medlemsliste til Knut Nernes, Jon
Daltveit og Ola Tormod Presttun i valkommiteen, slik
at disse kan starta arbeidet sitt.
Me vil som vanleg be rektor Bjørn Lyngedal om å
orientera frå skulen etter årsmøtet.
Til hausten vil me ha eit møte vedrørande boka
tidlegare rektor Arne Østgård har skrive om skulen.
Det må vera råd å få denne boka utgitt til skulen sitt
150 års jubileum.
Ved deadline for sumarnummeret av Agronomen
1.juni sender Marit ein mail til kontorsjef Tore Hordnes slik at ha kan vidareformidla innbyding til stemna
til alle tilsette ved skulen og avgangsklasse Naturbruk,
samt Nettagronomane. Det er meir tilfaldig om disse
får hand om, og les, Agronomen.
Neste styremøte vert då fredag 24.august klokka 1600.
Møtet vart avslutta klokka 15.
Marit Sæbø.
Kontaktinfo til Agronomlaget
og utbyggere? Hvem blir den neste
som skal torpedere planer for nytt
Sotrasamband? Kanskje en biolog
som finner en helt spesiell variant av
brunsnegl der hvor brofestet er planlagt? Hvem har egentlig ansvar for
kulturlandskapet? Her har vi sett
Åsane forandre seg fra karrig småbruksland til forstad og gårdene
graves vekk til fordel for Eikåstunnel,
men man får tilskudd til å klippe
brake! Like godt å ta seg en blund.
AGRONOMEN JUNI 2012
Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend
vidaregåande skule, 5244 FANA.
Du kan nå laget via e-post til formann
Jan-Ole Skage: [email protected]
eller skrivar Marit Sæbø: [email protected]
Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54.
Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622.
Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt
medlemskontingenten for i år?
17
Jubilantar
60 ÅRS JUBILANTAR 2012
AGRONOMKURS 1952–
Bjørn Arild Andersen,
Jon Blytt,
Lars L Bru,
Einar A Dalland,
Magne O Dalland,
Reidar Dyrhaug,
Jon Eikemo,
Sigurd Audun Flesjå,
Olav A Fykse,
Jakop Godøy,
Dreng Haslemo,
Finn Hatledal,
Karl Johan Haugland,
Erling Hauken,
Harald Kolstad,
Turid Midthun Øydvin,
Arne Millie,
Jacob F Myhre,
Einar Myrtveit,
Toralf A Nerhus,
Johan M Sveen,
Øystein Teigen,
Erling Toft,
Jens Tuft,
John I Bjørge,
Sverre Dyngen,
Tørres Grindheim,
Olav L Hauge,
Jetmund Haugsvær,
Ole Kaldheim,
Audun Ragnhildstveit,
Olav Revheim,
Anfinn Risøy,
Kristian Silde,
Erling Totlandsdal,
Manger.
Valevåg.
Strandebarm.
Manger.
Minde.
Ulset.
Myking.
Kverneland.
Øystese.
Alverstraumen.
Rosendal.
Bremanger.
Bøvågen.
Bergen.
Bergen.
Fana.
Skånevik.
Portugal.
Manger.
Rosendal.
Sveio.
Fjelberg.
Valestrandsfossen.
Åsane.
Hosanger.
Sveio.
Etne.
Haus.
Hogsvær.
Etne.
Holdhus.
Lonevåg.
Skånevik.
Etne.
Andvikgrend.
60 års jubilantane i denne listo er ført opp med det
postnummeret dei hadde som 50 års jubilantar for ti
år sia.
50 ÅRS JUBILANTAR 2012
AGRONOMKURS 1962–
Bjarne Bogevik,
Atle Bondevik,
Johannes Eikeland,
Erling Flæsland,
Tore Cook Førsund,
Edgar Hamre,
Lars Jørgen Hauge,
Jan Bjarne Johannessen,
Per Karsten Midtrød,
Jostein Nesse,
Halvard Sandven,
Inge Bertin Sortland,
Torleif Tofte,
Sveinung Traa,
Olav K Tufta,
Johannes Vandeskog,
Tore Villanger,
Asbjørn Våge,
Dag Willgohs,
Finn Øvredal,
Thore Brudvik,
Einar Danielsen,
Per Drønen,
Magnus Eidsnes,
Jonas Eldøy,
Lars Garnes,
Odd Gjerde,
Arne Hellestveit,
Kristofer Frimann Hjeltnes,
Ottar Høyland,
Thorvald Vetlækre (Lillækre),
Arvid Mjelde,
Mons Mjelde,
Magne Reigstad,
Asbjørn Riple,
Asbjørn Rolland,
Bjarne Steinsland,
Åge Louis Stene,
Olav A Sørheim,
Nils Johannes Titlestad,
Bjarte Vik-Mo,
Steinar Østerbø,
Skodvin.
Dalsgrend.
Eikelandsosen.
Valestrandsfossen.
Landås.
Kalandseidet.
Vågseidet.
Mjømna.
Eikelandsosen.
Bømlo.
Kalandseidet.
Bømlo.
Ølen.
Flåm.
Omastrand.
Smørsund.
Bøvågen.
Smørsund.
Huglo.
Lysekloster.
Bruvik.
Rossland.
Fitjar.
Eikangervåg.
Stord.
Garnes.
Bjoa.
Øystese.
Ulvik.
Eikangervåg.
Løfallstrand.
Haus.
Haus.
Mathopen.
Haukeland.
Haus.
Bjoa.
Vikebygd.
Etne.
Ytre Arna.
Øystese.
Brekke.
50 års jubilantane er i denne lista ført opp med den
poststaden dei budde på då dei var 40 års jubilantar for
ti år sia.
18
AGRONOMEN JUNI 2012
40 ÅRS JUBILANTAR 2012
1 1/2 ÅRS KURS 1972–74
40 ÅRS JUBILANTAR 2012
1 ÅRS AGRONOMKURS 1972–73
Øystein Bøtun,
Jens Kristian Djurhuus,
Arvid Eikeland,
Eirik Anbjørn Gravelsæter,
Jarle Hammer,
Leif Magne Hjortland,
Stein Åge Hopsdal,
Halvard Midtun,
Torkjell Nerhus,
Lars Inge Nesbø,
Trygve Jørgen Nesheim,
Hans Birger Nordal,
Per Jarle Nordhus,
John Kåre Opheim,
Trygve Osebakken,
Olav Sandvik,
Helge Vik,
Toralv Øye,
Kåre Ingemar Dalsgård,
Lars Eikehaugen,
Oddvar Fjellanger,
Inger Karin Grande,
Else Henriette Holmås,
Arnljot Mehl,
Helga Nordgård,
Oddbjørn Opdal,
Gunnar Rolfsen,
Per Rondestveit,
Arne Rød,
Geir Smith,
Klaus Nikolai Takle,
Erling Thuen,
Arne Tofte,
Magne Ulstein,
Oskar Johan Våge,
Os
Torshavn, Færøyane
Bergen
Etne
Jondal
Vik i Sogn
Osterøy
Bergen
Kvinnherad
Fitjar
Ulvik
Gulen
Kvinnherad
Etne
Fusa
Kvinnherad
Kvinnherad
Kvinnherad
Tysnes
Ølen.
Bergen.
Bergen.
Lindås.
Gol.
Tromsø.
Gulen.
Bergen.
Ulvik.
Kvinnherad.
Radøy.
Gulen.
Bergen.
Kvinnherad.
Ålesund.
Sveio.
1 ÅRS AGRONOMKURS MED UTVIDA VEKT PÅ SKOGBRUK. 1987–88
25 ÅRS JUBILANTAR 2012
GRUNNKURS 1987–88
Michael Agyeman,
Anne-Britt Andersen,
Truls Øyvind Andersen,
Einar Bekkenes,
Ingjerd Bøkenes,
Robert Dalland,
Hans Tore Eide,
Øyvind Eidsheim,
Hege Eriksen,
Guttorm Are Gjerløw,
Hege Hatlevik,
Knut S. Lillefosse,
Magne Lønningdal,
Kenneth Nygaard,
Ann Mari Nøttveit,
Hege Osen,
Ingebjørg Rørtveit,
Olav Skeie,
Linda Skjerping,
Elisabeth Skogedal,
Arne Skår,
Rune Spildo,
Ove Sævdal,
Laura Kristin Waage,
Steinar Øpstad,
Odd-Kåre Aarsnes,
AGRONOMEN JUNI 2012
Ghana.
Bergen.
Bergen.
Meland.
Bergen.
Tysnes.
Os.
Lindås.
Bergen.
Bergen.
Bergen.
Fusa.
Os.
Bergen.
Radøy.
Bergen.
Ølen.
Os.
Fjell.
Askøy.
Lindås.
Voss.
Radøy.
Os.
Fusa.
Askøy.
Mattis Asplin,
Gro Dale,
Terese Foss,
Kristian E Johnsen,
Hege-Anita Lie,
Sveinung T Skeide,
Lene Nordbø Skeidsvoll,
Håkon Johan Steffensen,
Olav-Arne Sævdal,
Lars Inge Vik,
Arne Wiers,
Hol.
Meland.
Os.
Bergen.
Os.
Bergen.
Bergen.
Bergen.
Os.
Fusa.
Bergen.
1 ÅRS AGRONOMKURS MED UTVIDA
VEKT PÅ HUSDYRBRUK 1987 - 88
Jostein Bergheim,
Hildegunn Bringedal,
Hilde H Dahle,
Eirik Drøsdal,
Nina Anita Hansen,
Lasse Holme,
Lene Beate Jacobsen,
Atle Lilletveit,
Gunn Karin Molland,
Janne Iren Os,
Judith-Beate Sandven,
Monica Skjerping,
Jan Olav Spissøy,
Marianne Titland,
Yvonne Ulvedal,
Linda Vabø,
Lena Wilhelmsen,
Os.
Kvinnherad.
Os.
Bergen.
Radøy.
Kråkerøy.
Bergen.
Radøy.
Lindås.
Eid.
Odda.
Bergen.
Bergen.
Lindås.
Bergen.
Bergen.
Bergen.
19
Til alle jubilanter og andre, med følge!
Gode 60-, 50-, 40- og 25 års jubilanter, samt
alle lærere, instruktører og andre tilsette ved
skolen, nettagronomer og årets avgangselever
på naturbruk.
Det er med stor glede vi inviterer dere til Agronomstevne på
Stend videregåande skule, tidligere Stend jordbruksskule
AGRONOMSTEMNE
Laurdag 25. august
Kl 1100
Kl 1200
Kl 1230
Kl 1330
Kl 1530 – 1730
Kl 1730
Kl 1800
Kl 1900
Kl 2000
Jubilantene og alle andre møter, kaffe og kaffemat
Årsmøte i Stend Agronomlag
Orientering om og fra Stend vgs
Jubileumsmiddag
Omvisning på skolen ved elevene
Kaffe og kaker
Fest på skolen med tale, sang og musikk
Kveldsmat
Svingom
Det er mye nytt å se på skolen, både driftsbygningen, den nye smådyravdelingen, gartneriet, verkstaden og flere nye staller er alle verdt ett besøk!
Styret i Stend Agronomlag v/ Jan-Ole Skage ønsker
vel møtt til alle agronomer og andre med følge!
Praktiske opplysninger for stevnet
Påmelding til: Olav Rimmereid, 5419 Fitjar,
tlf: 53497197, mobil: 911 93 197
e-post: [email protected]
Marit Sæbø, Bjørnavegen 109, 5200 Os,
mobil: 480 39 454 (kveld)
e-post: [email protected]
Påmelding innen fredag 10.august.
Husk antall personer!
Betaling for stevnet blir slik: Middag kr 200,–
Fest kr 200,–
20
Det er ikke mulighet for overnatting på skolen
lenger, så det må hver ordne selv. Det vil bli sett av
rom slik at hver enkelt klasse kan samles for seg selv
og sitte og minnes «gamle dager» om det er ønskelig.
Det oppfordres til at hver klasse har en kontaktperson
som ringer rundt til jubilantene og minner om påmelding til stevnet!
Vi minner også om kontingenten for Agronomlaget
som er 150 kroner i året. For dette får du medlemsbladet/skoleavisen Agronomen fire ganger i året.
Men, du trenger ikke være medlem i Agronomlaget
for å delta på stevnet. Alle agronomer og andre er
velkommen til å delta på stevnet.
Adresse:
Stend Agronomlag, Fanavegen 249, 5244 Fana
Bankkontonr: 0533 01 84622
AGRONOMEN JUNI 2012
VANLEG 1 ÅRS AGRONOMKURS, 1987–88
Rikard Algrøy,
Torfinnur Dalsgard,
Bjarte Eidsnes,
Inge Hatlebrekke,
Dag Morten Knoph,
Ane M Lyng Larsen,
Jeanne Nygård,
Johanna Rubeksen,
Are Traavik,
Austevoll
Torshavn, Færøyane
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Kvam
Torshavn, Færøyane
Kvinnherad
Kjell-Otto Brodahl,
Tore Vikane Eide,
Jan Bjarte Fjeld,
Åshild Holsen,
Bjarne Kvåle,
Ingunn Molvik,
Asbjørn Oksnes,
Svein R Stallseng,
Steinar Wedaa,
Bergen
Kvinnherad
Fjell
Osterøy
Fusa
Lindås
Askøy
Jondal
Bergen
JUBILANTAR ME IKKJE HAR FUNNE FRAM TIL
Der er nokre jubilantar me ikkje har greid å finna adresse eller andre opplysningar på. Nokre av disse kan sjølvsagt
vera henfarne. Om du kan hjelpa med opplysningar om dei som er lista opp her, så er me takksame om du vil
melda tilbake til Marit Sæbø, anten på mail: [email protected], eller på telefon
48 03 94 54 (kveld):
60 års jubilantar:
Bjørn Arild Andersen (Spania)
Jacob Godøy
Øystein Teigen
Audun Ragnhildstveit
Kristian Silde.
Reidar Dyrhaug.
Arne Millie.
Tørres Grindheim.
Anfinn Risøy.
Sia dette er 60 års jubilantar er det sjølvsagt godt mogeleg at dei er henfarne, men det hadde uansett vore greit å få ei
tilbakemelding om nokon der ute veit noko om dei.
50 års jubilantar:
Her finn me ikkje fram til:
Bjarne Bogevik
Magnus Eidsnes (Thailand).
40 års jubilantar:
Her treng me hjelp til:
Jens Kristian Djuurhus (Færøyane)
Gunnar Rolfsen
Leif Magne Hjortland.
Oskar Johan Våge.
25 års jubilantar:
Her manglar me òg ein del:
Einar Bekkenes
Elisabeth Skogedal
Tore Vikane Eide
Svein R Stallseng
AGRONOMEN JUNI 2012
Kenneth Nygaard.
Odd-Kåre Aarsnes.
Åshild Holsen.
Steinar Wedaa.
21
Nytt fra skolen
HELE SKOLEBYGGET HAR NÅ FÅTT VENTILASJON
Like etter påske ble siste del av ventilasjonsanlegget ferdigstilt, og hele skolebygget har nå fått
ventilasjonsanlegg.
OPPUSSET GYMSAL
I anledning HKH Kronprins Håkon sitt besøk på
Stend ble det gjort en del oppussing i gymsalen.
Gulvet både på scenen og i salen ble slipt ned og
lakket. I tillegg ble panelet på veggen rundt scenen
skiftet og scene åpningen malt. De gamle
ribbeveggene ble også tatt ned og veggene bak disse
malt. Det ble også kjøpt inn 300 nye stoler. Gymsalen
framstår nå som ett flott samlingslokale og er blitt
mye lysere og triveligere enn tidligere.
AUDITORIUM
Klasserom 132 (bussen) blir fra skolestart høsten 2012 omgjort til auditorium for 60 elever.
Det betyr at skolen nå kan samle to store klasser for felles forelesninger og informasjonsmøter.
Dette vil gi skolen ett nytt flott rom til undervisningen framover.
NYE KONTORER I KJELLERETASJEN PÅ ADMINISTRASJONSBYGGET
I forbindelse med installasjonen av
ventilasjonsanlegg har vi fått pusset opp kontorene i
kjelleren. Her er tre rom nå slått sammen til ett litt
større felleskontor med plass til 8 arbeidsplasser.
Dette kommer til å bli et lyst og trivelig arbeidsrom.
UNIVERSELL UTFORMING
Stend får stadig flere elever som har behov for
tilrettelegging når det gjelder framkommelighet. Nå i
vår blir det satt i gang ett omfattende arbeid rundt
universell utforming, både på smådyr og i selve
skolebygget. Skolebygget vil blant annet få ny
innebygget rullestol rampe foran klasserommene ved inngang B. Dette vil gjøre at alle
rullestolbrukere vil kunne få enklere tilgang til klasserom, kontorer og kantine. Dørene til og i
kontorfløyen vil også bli oppgradert slik at adkomsten vil bli mye bedre for rullestolbrukerne.
Dørfargene her vil også bli endret slik at de tilfredsstiller kravene til universell utforming.
HUND
Treningshallen for hund, den såkalte «Fjellangerhallen» er nå pusset opp og malt. I tillegg er sanden
på gulvet erstattet med gummimatter. Dette gjør at arbeidsforholdene i hundeundervisningen er blitt
svært mye bedre.
22
AGRONOMEN JUNI 2012
NOKRE FÅ ORD OM
STOFF TIL AGRONOMEN
Når du får Agronomen i hende så kan
det kanskje sjå ut som om stoff til
blekko kjem «redaksjonen» i hende
lett tilflytande. Slik er det imidlertid
ikkje. Det er mykje dei same som
bidreg med stoff, og då vert det den
type stoff disse er opptekne av som
kjem på trykk. No er det kanskje ikkje
så underleg om ikkje alle lesarane hiv
seg over skriveprogrammet på data-
maskino eller penn og papir, for som
eit medlem sa til meg hitt året: Me er
agronomar, – me er ikkje så glade i å
skriva stil.
Nei det er vel så det. Men ei som er
glad i å skriva «stil» er Berit Skoglund
Skåtøy. Ho kjem me til å få lesa meir
frå i Agronomen. Hennar innlegg i
sumarnummeret kjennest kanskje
ikkje spesielt relevant i fagleg saman-
heng, men me må vel innrømma at
hvis det er det faglege ein er ute etter,
så er kanskje ikkje Agronomen rette
plassen uansett.
Berit har vore ein tur til Aarhus i
Danmark, og vidareformidler i dette
nummeret av Agronomen sine inntrykk derifrå.
Marit Sæbø.
KJÆRE MEDLEM!
Tid for innbetaling av medlemskontingent! OBS: Medlemmet sitt namn og adresse må følgje innbetalinga.
Stend idrettsfag
Etter flere års planlegging og forberedelse, får
Idrettslinjen nå endelig to fullverdige klasser på
vg1. Vi skal ta imot 56 elever fra høsten, og dette
betyr enda flere elever og enda større aktivitet.
I den forbindelse har skolen nå tilsatt 3 nye
idrettslærere, som er på plass til skolestart.
Vi gleder oss alle sammen til høsten!
God sommer!
«HOLE IN ONE»
Karen Røssland fra Vg3 som har toppidrett
gold og 4 i handicap, slo tidenes første «hole in
one» for jenter på Meland Golfklubb under en
turnering «Titleist Tour». Vi gratulerer med en
kjempeprestasjon!
http://www.ba.no/sport/article6078046.ece
PADLETUR
Friluftslivgruppen på idrettsfag
var på padletur til Fyksesundet 24
og 25. mai. Dette var de desidert
varmeste dagene i år, og mer
heldig med været går det ikke an å
bli! Endelig en tur der både lærere
og elever var heldig med været!
SNØHULETUR
Etter avlyst snøhuletur til Finse for Vg3 på grunn av
dårlig vær, fikk elevene bra klaff på andre forsøk, da de
reiste til Bergsdalen. Det ble en kald natt for de fleste i
de ulike gropene, men været var upåklagelig, og turen
og opplevelsen ble flott for alle!
24
AGRONOMEN JUNI 2012