Agronomen

Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend September 2014 Foto: B-klassen på kvardagsliv

VELLYKKET AGRONOMSTEVNE

Nok et Agronomstevne er gjennomført for jubilanter og medlemmer. Medlemmene våre og jubilantene var i år som tidligere år ikke flinke nok til å møte opp på stevnet.

Styret i Agronomlaget hadde i år lagt ned en betydelig innsats i forkant av arrange mentet og hadde håpet at flere av 40 års jubilantene hadde møtt opp på stevnet. 50 års jubilantene var i flertall, takket være en og annen «ildsjel» i de to klassene.

Dessverre møtte ingen av 25 års jubilantene! Imidlertid vil jeg få takke absolutt alle som bidro til at Årsmøtet og Agronomstevnet ble gjennomført på tradisjonell måte.

Spesielt takk til de som betjente kjøkkenet og som stilte opp på svært kort varsel!

Referat fra stevnet og årsmøtet med bilder finnes i denne høstutgaven av Agronomen.

POPULÆRE OPEN GARD

Et Open Gard arrangement krev mye arbeid, og det er vanlig at både 4H og bygde kvinnelaget hjelper til sammen med det lokale bondelaget som arrangør. Open Gard er blitt svært populære arrangementer, spesielt blant den oppvoksende generasjonen!

Med Revura Samdrift i Omvikdalen som vertskap i sommer fikk 630 besøkende se ulike dyreslag, være med på konkurranser, hoppe i høyet og lek i sandkasse. De fikk også se separering av melk og kinning av smør.

På Langegården i Bergen var det minst 1500 besøkende som ville se på dyrene, ri og delta på andre aktiviteter. Det er imidlertid ikke så mange gårdsbruk som kan ta imot så mye folk på en dag.

Margun Sellevoll og Steinar Hunskår var vertskap da bondelagene i Lindås arrangerte Open Gard på Sellevoll gård. Mellom 4-500 var innom garden, der de kunne møte mange ulike dyr, blant annet nyfødde kalver. Arran gøren hadde førebudd mange aktiviteter, som hopping i høyet, oppvisning med gjeterhund, kjøring med (trø)traktor, bygging av fuglekasser og deltagelse i rebusløp. Gode aktiviteter som kan gi barn mer «tilhørighet og forståelse» av jordbruket vårt!

Med helsing fra Jan-Ole Skage, Stend Agronomlag

2

HVORDAN LAGE

DEN GODE SKOLE?

Skolestarten i høst har vært sterkt preget av at mange skoler har vært rammet av streik blant lærerne. Konflikten om arbeidstid mellom KS og lærerorganisasjonene rammet derfor dessverre mange skoler og elever også i vårt område. Organiserte lærere på Stend har ikke vært tatt ut i streik. Vi har derfor heldigvis kunnet starte opp skoleåret som normalt. Erfaring og nyere forskning kan fortelle oss mye om hva som kjennetegner den gode skolen. Ett stikkord her, er å ha en god kultur for samarbeid mellom lærerne rundt eleven. Både KS og organisasjonene er enige om målet, men uenige om i hvilken grad det er nødvendig å pålegge lærerne tilstedeværelse på skolen for å få dette til.

Resultatet av forhandlingene ser nå ut til å bli at det i større grad blir overlatt til partene på den enkelte skole å bli enige om binding av tid og rammer for sam arbeid. Dette kan bli både interessante og krevende prosesser. Her på Stend viser medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i vår at samarbeidsklimaet er godt. Dersom vi i tillegg klarer å ha fokus på det å lage en god skole der elevenes læringsutbytte og trivsel har hovedfokus, bør vi sammen kunne klare å finne gode løsninger. Det vil også være helt avgjørende for at vi skal kunne nå Stend sin visjon:

«en aktiv skolehverdag – for mestring, læring og trivsel» Rektor Magnus Vaktskjold

Redaksjonen Stend vidare gåande skule, 5244 FANA

Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: 482 21 570 / epost: [email protected]

Design og utforming: Grieg Medialog AS, www.medialog.no

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014

HESTE

SPALTEN

De som har hatt anledning til å se noen av konkurransene i VM i Hestesport fra Normandie i august/ september kan umulig ha unngått å la seg imponere av de firbente atleters innsats på arenaene.

•• A V : A NNE K RISTIN M ILDE

Kan hester få hjerteinfarkt?

Det er innlysende at ledd, muskulatur og sener har fått gjennomgå enten det gjelder dressur, sprang, voltige eller kjøring. Men har noen lurt på om hjertet hos hester kan få nok? Det er velkjent at mennesker og hunder kol lapser under store anstrengelser pga hjertesvikt. Gjelder dette hester også?

Svaret er TJA Hesten har et større hjerte relatert til kroppsvekten enn noe annet pattedyr på landjorden. Hjertet veier mellom 3 og 4 kg og pumper ca 1 l pr slag i hvile.

Det vil si at hestens hjerte pumper inn til 40 l blod pr minutt i hvile og når hesten anstrenger seg for fullt kan dette øke 6 - 7 ganger. Hjertet har fire kammer: 2 forkammer og 2 hjertekam mer. Den høyre delen utgjør det lille kretsløpet som sender blod til lungene for å samle nytt oksygen og kvitte seg med karbondioksid, mens det store kretsløpet fra venstre side sender oksy genrikt blod ut i vevene og samler inn karbondioksid fra perifere celler.

Hjerteslaget (pulsen) kontrolleres av elektriske impulser til hjertemuskelen via nervebaner i og utenfor hjertet. Si nusknuten i høyre forkammer starter det hele og sender signal til resten av hjertemuskelen som så trekker seg sammen til det karakteristiske hjerte slag.

Undersøkelse av hjertet består av å re gistrere lyd (hjertetoner) og aktivitet (elektriske impulser = EKG). Hvis hjertetonene er «rare», vil det ofte bety at en klaff eller en annen del av hjertet ikke lukker seg eller trekker seg sam men som det skal. Hvis EKG er av vikende betyr det at impulsene ikke fraktes rundt i hjertemuskelen slik at hjertet slår normalt.

Normal EKG kurve.

Hjertelidelser hos hest er sjeldent.

Noen lidelser er medfødte og vanligvis uhelbredelige når de inntrer: F. eks. hull i hjerteskilleveggene. Andre lidelser er ervervet enten som et resultat av annen sykdom,( virusinfeksjon, for giftning) eller oppstår uten at noen direkte årsak kan påvises. Myocarditis (hjertemuskelbetennelse) er et samle begrep for disse sykdommer som angår hjertemuskelen. En tredje kategori er ledningsfeil i hjertet.

Diagnose

stilles ut fra hestens sykdoms historie (anamnese) hvor det ofte rap porteres kondisjonssvikt, tungpustethet, lang gjenhenting etter anstrengelse, tidlig tegn på utmattelse under trening og ge nerell svakhet, og i tillegg undersøkelse med EKG, ECG. ultralyd og røntgen.

Vanligste hjertelidelser

: Myocarditis etter virusinfeksjon og arrythmier (forstyrrelser i ledningsystemet i hjerte). Arrythmiene kan komme som AV blokk, i forkamrene som atrieflim mer og i hjertekamrene som VPC. Alle arrythmier plukkes opp på EKG og det er hyppigheten og graden som av gjør hvor alvorlige de er for hesten.

Atrieflimmer (fig) trenger ikke å være dødelig for hester, men det påvirker prestasjonen betydelig. Tilstanden kan korrigeres med medisin (quinidine) eller ved elektrosjokk (relativt nytt hos hest). Hester kan også leve og prestere med atrieflimmer så lenge det ikke forlanges særlig innsats av dem Hvis VPC utvikler seg til ventrikkel hyperaktivitet (V-tach) som kan inntre ved f.eks. alvorlig infeksjon og kolikk, er hestens tilstand dødelig hvis ikke man klarer å normalisere hjerterytmen med medisin innen meget kort tid.

Hva med hjerteinfarkt

? Direkte for tetning av kransarterier og andre en dearterier i hjertet er pr dd ikke en ak tuell sykdom hos hest. Akutt hjertedød hos hest skyldes vanligvis sprekk i aorta med indre forblødning og ikke infarkt i hjertemuskelen.

Hvorvidt fremtidig forurensing og miljøforsøpling vil endre dette bildet, kan det bare spekuleres i. Imidlertid er det god grunn for eiere å være OBS på hester som plutselig mister yteevne eller puster tungt uten noen påviselig grunn. Det er også verdt å ta med at prognosen i tilfeller av hjertelidelse hos hest er alt overveiende avven tende.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014 3

MOHAIRGEITA

•• A V : S VEIN V IGGO J ACOBSEN

Kvardagsliv linja har fått en ny nabo. B- klassen har gjort undersøkelser og funnet ut at det er en fredelig skapning som har inntatt jordene på Stend. Men så er jo også dette et dyr med fjerne slektninger fra fjellene i Tibet.

Nye naboer

Nytt skoleår, nytt skolebygg og ikke minst nye na boer; noen krøllete, langhårete skapninger på fire bein som aller mest ligner på noen forvokste konge pudler med horn. Hva slags skapninger er det som beiter ved siden av det nyrestaurerte jenteinternatet?

Biter gjør de ikke, har B- klassen funnet ut, de er sna rere litt reserverte. Nysgjerrige er de også, eller kan skje bare sultne. Tobias setter seg ned på huk og strekker ut en hånd med saftig gress, sakte nærmer de seg for å undersøke godsakene som bys fram.

Joda, dette gresset kan spises, ikke noe galt med det.

Men hva slags skapninger er dette som nå har inntatt jordet på Stend? B- klassen har gjort research og fun net ut at det er mohairgeiter.

Gammelt husdyr med verdifull ull

På nettsidene til norsk mohairlag kan vi lese at dette er en geit som stammer fra en villgeiteslekt som hører hjemme i fjellene i Tyrkia og Tibet. Den har vært holdt som husdyr helt siden 3000–4000 år f. kr. Bruker vi melken fra den, lurer klassen på. Neida, som navnet antyder så er det pelsen vi er mest opptatt av. Før ble geiten kalt for angorageit, oppkalt etter hovedstaden i Tyrkia, Ankara. Men denne har ingenting med ango raull å gjøre, den kommer nemlig fra angorakanin.

Matvaner

Hva spiser den, lurer klassen videre på. Vi har jo er fart at den spiser gress, men har også sett at den rei ser seg på bakbeina for å nå opp til bøkebladene på treet som den trives så godt under. Det viser seg imidlertid at geita ikke er så veldig finspist og derfor er en ypperlig landskapspleier. Men den foretrekker bark, busker og trær. Nå er det kanskje nærliggende å tenke at den ikke er så nøye på hva den drikker, i så fall tar vi skammelig feil. Mohairgeita drikker vann (som om det var noe annet å oppdrive i fjellene), men ikke hvilket som helst vann. Vannet må være rent, hvis ikke så velger den heller å tørste.

••

HVITLØK INNHØSTING

A V : S VEIN V IGGO J ACOBSEN

Høsten er her og det er tid for inn høsting. I fjor forsøkte B- klassen på kvardagsliv å plante hvitløk. Nå er nesten et år gått og tiden er inne for å høste både løker og lærdom.

Stian holder stolt fram de første løkene.

Tid for innhøsting

Sommerferien er over og tiden er inne for å inspisere hvitløksbedet. Løkene har vært overlatt til seg selv i løpet av sommeren, så det er en spent gjeng som nærmer seg bedet. Det var i oktober i fjor at B-klassen plantet en liten pose med hvitløksfedd. I nesten et år har klassen pleiet disse småløkene. Allerede i februar spirte de og utover våren kunne vi gradvis kjenne den umiskjennelige hvit løkslukten begynne å gjøre seg gjeldende rundt bedet. Det er et sørgelig syn som måter B-klassen. De kraftige steng lene som i juni strekte seg mot den blå himmelen ligger nå inntørket med brukket rygg, knapt synlig blant alt ugresset. Det kan se ut som om ugresset, og en og annen snegle, har tatt knekken på hvitløkene våre.

Hva skjuler seg under en overgrodd overfalte?

Men vent litt, kan det være at vi har latt oss bedra av en gjengrodd overflate? Stian har nemlig tatt takk i en av de visne stilkene og dratt opp et voksent eksemplar av den velduftende løken. Et lite øyeblikk senere myldrer bedet av elever på ivrig jakt etter flere løk. Løkene samles i en haug som vokser etter hvert som elevene går grundigere til verks og graver rundt i jorden med bare hendene. Dette er ikke en jobb for de som ikke tåler å få skitt under neglene. Når vi er ferdige sitter vi igjen med en liten haug med hvitløker som totalt teller femtitre løker.

Den største veier hele 160 gram.

Et prakteksemplar av en hvitløk ligger til tørk.

Hva har vi lært?

Når løkene har kommet opp er tiden inne for å gjøre opp status for hva vi har lært. Først og fremst, egendyrket hvit løk smaker godt

.

Fra ett fedd som plantes om høsten høster man en hel hvitløk neste høst. Dekker man til jorden rundt stenglene med gress så hindrer man ugresset å vokse. I til legg bidrar gresslaget å regulere fuktigheten i jorden, og som om ikke dette var nok, så tilfører gresset næring til jor den. Men det er viktig å gjøre dette tidlig om våren og man er nødt til å ha rikelig med gress. Og sist; når stengelen vis ner og brekker er løken som regel ferdigvokst.

Veien videre

Så hva skal vi bruke all hvitløken til? Den som ikke blir brukt i høstens matlagingsprosjekter skal syltes for så å selges på skolens åpne dag. Og så skal vi selvfølgelig legge av rikelig for å plante på nytt neste måned. Kompetansen som vi nå har ervervet oss tilsier at vi kommer til å få en enda bedre høst til neste år. Dette er god medisin mot vampyrer, mener Michael.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014 Caroline og lærer på jakt etter flere løker.

5

SLÅTTEGRAUT

•• A V : E RLING K JOSÅS

Det er tradisjon på skulen å markere at førsteslåtten er vel i hus i slutten av juni. Då samlast dei som har delteke til rømme graut og spekemat borte i gartneriområdet. I år var det kring 35 personer rundt bordet.

Med så mange på lønning slista er det enklast å avlønne med graut, noko som var vanleg i tidlegare tider – slåttegrauten var overtidsbetalinga. Elles markerte slåttegrauten takksemd over at mykje godt vinterfòr til husdyra var berga i hus. Anders Aune og Anders Brekke hadde ikkje høve til å vere med på slåttegrauten, men utførte store bidrag i innhaustinga.

6 AGRONOMEN SEPTEMBER 2014

Fjøset og verkstaden

nymalt

i sommar

•• A V : E RLING K JOSÅS

´Driftsbygningen som vart oppført i 1987–88 har i år fått eit sårt tiltrengt strøk maling.

Samtidig vart dårlege vind skier, loddbord etc skifta ut.

Det vart satt opp stillas på det meste av bygningen.

Kostnaden med tiltaket vart 139.000 kr i stillas og 207.000 kr i malerarbeid og maling, tilsaman vel 346.000 kr + mva.

Traktor/maskinverkstaden vart også malt i sommar.

God s mmer

for grønnsakene

•• A V : E RLING K JOSÅS

Grønnsaksåkeren vart liten i år pga gravearbeider i samband med nærvarmeprosjektet. Den flotte sommaren med gjennomgåande høg temperatur, gjorde at avlingsmengd og kvalitet er svært god.

Grønnsakene vert hausta inn dagleg og omsatt i gardsbutikken. Kundane får nyhausta produkt, ofte venter dei i butikken mens grønnsaker vert hausta inn. Med andre ord: Lokalt, økologisk og ferskt!

Gardsbutikken sel opplevingar

7 AGRONOMEN SEPTEMBER 2014

8

Nytt

fra skolen

NYE GARDEROBER FOR ANSATTE FERDIG

Denne uken ble de nye ansatte garderobene ferdigstilt.

Disse er i underetasjen ved siden av Stend Fitness og er blitt svært lyse og trivelige, så nå håper vi enda flere av de ansatte benytter seg av dette gode tilbudet.

HEISHUS

Arbeidene med nytt heis hus startet i sommer og i uke 36 startet støpningen av heissjakten. Arbeidene her skal forhåpentligvis være ferdig tidlig på nyåret. Arbeidet har imidlertid ikke vært uten vider verdigheter, med kabelbrudd og kloakk avløp som lå andre steder enn vi trodde. Etter at inngangspartiet utenfor kantinen var revet fikk vi også lekkasjer inn i kantinen noe som med førte at hele kantinegulvet måtte skiftes bare to uker før skolestart Heisen vil når den blir tatt i bruk forbinde alle etasjene i kantinebygg, gymsal og kontor fløy med hverandre og gjøre store deler av skolen tilgjengelig for rullestolbrukere.

KVARDAGSLIV

Kvardagsliv har nå flyttet inn i de nye lokalene i det gamle jenteinternatet. Etter litt innkjøring kommer de med egen reportasje derfra.

RENESSANSEHAGEN

Før sommeren startet arbeidene med å gjenskape deler av den gamle renessansehagen på Stend.

I første omgang er det arealet mellom den gamle hovedbygningen og Fanaveien som skal tilbakeføres. Dette blir et spennende prosjekt og deler av driften skal være et prosjekt for de som går VG1 anleggsgartner på skolen

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014

Mange nye fjes

på Stend i høst

Også i år er det mange nye fjes blant de ansatte på Stend. Totalt er det 17 nyansatte på skolen ved skolestart. Totalt har skolen nå 139 ansatte og i tillegg kommer en del ekstrahjelper både i fjøs, stall og på smådyravdelingen. Totalt fordeler dette seg på 63 menn og 76 kvinner.

Avdelingsvis blir fordelingen som vist under

Menn Kvinner Totalt

Ledelse Idrett og Påbygg Naturbruk Tilrettelagt Kvardagsliv Merkantil Gardsbruk 8 10 12 18 9 2 4 2 9 15 13 26 9 2 10 19 27 31 35 11 6

Mange

kalvinger

i august

•• A V : E RLING K JOSÅS

August vart ein travel måned i fjøset med 16 kalvinger. Godt då å kunne plassere kalvane i nye, flotte kalvebinger som vart satt opp i løpet av sommaren. Det er kjekkt å møte dei nye elevane med så mange flotte kalvar i reine, fine omgivelser.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014 9

FRA IDRETTSLINJEN

IDRETTSFAG PÅ

PADLETUR

I uke 35 var begge vg2 klassene på idrettsfag på padletur.

•• A V : R UNE L INDGREN Turen gikk utifra Vågseidestranda camping, til Lindås brygge og videre til Risasjøen gjennom slusen på Lindås.

Dag 2 var det gjennom Veråsstraumen til Mikkelvågen for ny teltplass, og retur til Vågseidet dag 3.

I år hadde vi det beste været noensinne denne turen har vært arrangert!

Fantastisk!

10 AGRONOMEN SEPTEMBER 2014

PÅ VITJING HJÅ JOHANNES K. LID I LINDEVIK I SAMNANGER Han tok til som

ELEV PÅ STEND I 1945 Eg fekk eit tips om at eg burde snakka med Johannes i Lindevika.

Han er fødd i 1923 og er altså 91 år.

Men det skulle ein ikkje tru når ein er saman med han. Riktignok hadde han høyreapparat på begge øyrene, men samtalen flaut lett. Og mest imponert vart eg då eg tok fram eit kart i målestokk 1:25000 der garden og heile distriktet var med. Johan nes sette brillene på seg og hadde full kontroll, både over kartet og ho vudet. Det vart ei kjekk stund som eg i ettertid har tenkt at kanskje eg hadde meir nytte og glede av enn Jo hannes sjølv.

•• A V : M ARIT S ÆBØ Garden har adresse i Solbjørgvegen i Sam nanger. Me som ikkje er lokalkjente brukar å kalla heile dette strekket langs fjorden for Rolvsvåg. At garden heiter Lindevik, heng nok naturleg saman med at her vaks mykje lindetre i si tid. Ein laga tau av basten på lindetrea dengang ein var meir sjølvhjelpen med det meste enn ein er no.

Det var far til Johannes, Knut, som kjøpte garden. Han kom frå garden Lid noko lenger inne i fjorden. Då Knut kjøpte, var dette to husmannsplassar under g.nr. 3 Våga, og noko dyrka jord å snakka om var der ikkje. Så Knut sette opp hus i 1920, og starta med oppdyrking av ei gedomen, og full dyrka der det var jord til det, og overflate dyrka der det ikkje låg til rette for meir.

Sonen Johannes var seinare med i arbeidet og videreførte dette. Meste dyrkingarbeidet vart utført dei åra far og son var i lag om ar beidet. Det vart slik at Johannes vart einaste i søskenflokken som vaks opp, og det var då rimelegvis han som tok over etter foreldra.

I 1945 tok Johannes til på Stend, og gjekk eit og eit halvt år her. Eg fekk eit slags inntrykk av at Johannes ikkje hadde tatt til på Stend fordi han meinte han trong det, men det kunne no kanskje vera eit og anna å læra likavel. Har ein arbeidd på heimegarden sia ein lærte å gå, så har ein jo lært eit og anna så ein greier seg, men ytterlegare lærdom og nye impulsar er uansett ikkje å forakta.

Johannes gifta seg i 1949. Kona var frå Os. Johannes har vore enkemann lenge no. Kona døydde i 1979.

Til levemåten var det ikkje på garden, så Johannes har vore 14–15 år i Vegvesenet, og blandt anna vore med og bygd vegen langs fjorden der garden ligg. Før den tid var dei veglause like frå Nordbø inst i Trengereid fjorden og like til Lønningdal i Os. Det var fjorden som var vegen. Landevegen var det planar om like frå 1904, men jammen tok det si tid før han vart realisert. Telefon fekk dei på disse kantar i 1950, medan elektri siteten vart lagt inn i 1954–55. Slik var det jo svært mange plassar, men likavel vanske leg å sjå for seg i våre dagar. Johannes var òg bygningsarbeider i nokre år.

Heime på garden hadde dei 5 kyr, nokre sauer, og hest. Hesten vart seinare bytta ut med ein Transportar. Tohjuls traktor av den typen dei hadde «alle» kringom på gardane.

Johannes hadde kjent seg godt hjulpen med tohjuls traktoren sin.

Johannes Lid i hagen, med gamlehuset bakom

Seinare er garden skøytt over på dot tera, som har drive si tid, og etter det er garden no i eiga til dotterdotter til Johan nes. Fem mjelkekyr er ikkje noko å satsa på i våre dagar, men inntil for to år sia hadde dei ammekyr på garden. No har dei lagt ned dyrehaldet, og det er ein annan bonde i bygda som slår bakkane.

Det var omtrent her samtalen mellom underteikna og Johannes tok til å røra seg vidare utover i distriktet. Eg låner ei hytte lenger inne i fjorden, og køyrer ofte denne vegen frå Os der eg bur. Mangt og mykje skulle ein gjerne visst meire om når ein svive slik etter vegane, og Johannes hadde svar på det meste, og kunne fortelja om mykje eg aldri hadde høyrt om, samt gi til leggsopplysninger om ting eg visste litt om. Ei riktig så kjekk stund var det for meg.

Takk, Johannes, for at eg fekk lov til å koma og snakka med deg!

Garden i Lindevika

Automatisk børsting for dei som ville Dette kan verkeleg kallast hønsestige!

Fôrblandaren på låven Fôrvogna i fjøsen var enorm, og fyllte seg sjølv frå blandaren på låven Kalven gjekk med mor si dei tre fyrste dagane Nils attmed fôrblandaren. Store dimensjonar 4H hønsene Middagskvil i fjøset Maskineriet som skiljer plast og papir frå brødvarene

GARDSBESØK HJÅ

NETELAND SAMDRIFT

STEINSDALEN I KVAM

•• A V : M ARIT S ÆBØ

Det er naboane John Magnar Neteland og Nils Neteland som har satsa ilag og driv Neteland Samdrift. Nils er for tida styremedlem og kasserar i Agronomlaget, og det var han som tok underteikna med på ein runde i eit, for meg, heilt nytt univers. Det er stor forskjell på 6,5 kyr i eit båsfjøs frå 1930 -talet og 65 kyr i lausdriftfjøs med full framforing av alle kalvar.

Læringskurven vart like bratt som hønsestigen til 4H høn sene i den gamle driftsbygningen til Nils. Med undantak av 4H hønsene sto den gamle driftsbygningen til Nils no tom for dyr, og all satsing og påbygging var lagt til driftsbyg ningen til John Magnar. Påbygd i fleire omganger og ikkje råd å kjenna att frå slik det nok var opprinneleg.

Steinsdalen er vakker, bøane fri for myr og slik sett lett drivne. Men sjølv i Steinsdalen er det mange som har lagt ned produksjonen, så John Magnar og Nils hausta no både eigne og andre sine gardar. Tilsaman rundt 500 mål med eng.

Om eg greier å formidla alt eg såg denne dagen er eg neigu ikkje sikker på, for det vart mykje. Men omsider fekk eg no sett ein mjølkerobot i drift. Der vart eg imponert.

Eller kanskje eg heller skal skriva at der òg vart eg impo nert. Alt styrt av data og moderne teknikk der mjølkeor gana sjølv fann fram til spenene, og der kvar enkelt spene vart behandla separat. Når mjølkemengden i ei spene kom under ei viss mengd, kopla det mjølkeorganet seg frå, og dei andre spenene vart mjølka vidare og kopla frå etter kvart som mjølkemengden vart for liten. Mjølkeorgana dampvaska/desinfiserte seg sjølv. Alt som skjedde kunne lesast av på ei skjerm, og kvart enkelt dyr vart sjølvsagt re gistrert og alle data kunne hentast fram frå dataprogram met seinare hen. Kyre fekk tildelt kraftfor når ho sto i mjøl keroboten. Dette gjekk sjølvsagt òg automatisk ettersom maskino las av brikko kyre hadde i halsbandet, og til delte kraftforet etter kva som var pro grammert inn at kvar kyr skulle ha i løpet av døgnet. I ut gangspunktet var det ynskjet om kraftfor som gjorde at kyrne gjekk inn i mjølkebåsen. Når kyre var mjelka tom, registrerte roboten dette, og grinda vart opna så Dagros kunne gå utatt til dei andre. Og når ho gjekk ut, opna mjøl kebåsen seg i motsatt ende, slik at neste ku, elsempelvis ho Fagros, kunne gå inn og få kraftfor og bli mjølka hvis ho ville. Nei, dei hadde ikkje namn, men det kunne dei ha hatt.

Kalvane gjekk i lag med mora dei tre fyrste dagane, slik at dei fritt kunne drikka mjølk så ofte dei ville og få den naudsynte råmjølka i tilstrekkeleg mengde. Mor og barn gjekk då i ein binge for seg sjølv disse dagane. Dei minste kalvane sto seinare i kvar sin binge med godt med halm som bunnstrø. Seinare gjekk dei saman i binger etter alder.

Dei hadde heilt slutta med mjølkeerstatning til kalvane. No brukte dei kun eigenprodusert mjølk, og dei problema dei hadde med laus mage og diare på kalvane tidlegare, var det no slutt på. Heile eine veggen i driftsbygningen var bingar med kalvar og ungdyr. Stutekalvar vart sortert ut og hadde sine bingar der dei gjekk ilag etter alder. Når dei var kome dithen at dei vart flytta over i den siste bingen, var det kort veg til døra og slaktebilen. Alle stutekalvane vart fora fram til slakting.

Kyrne gjekk altså i lausdriftfjøs med båsar dei kunne leggja seg i langs forbrettet, medan resten av arealet var «vandrehall». Dei hadde roterande børste tilgjengeleg om dei ville børstast, anten det no var framme eller bak eller på sio. Særleg kvigene var begeistra for denne når dei kom så langt at dei vart sett inn til kyrne i følge Nils.

I denne samdrifta satsa dei på å mjølka heile året. Kviger og kyr som ikkje mjølka vart sendt på fjellet på Neteland stølen om sumaren. Kyr som mjølka måtte vera heime og inne i denne tida. Det måtte dei ha dispensasjon for å få lov til, for det er slik at i utgangspunktet har kyr rett på «sumarferie» med utegang og beite, men det vart for vanskeleg å få til i praksis, sjølv om det låg føre pla nar om å få til uteareal i tilknytning til fjøsen.

forts. neste side

>>

Løo til Nils, og samdrifta nede i vegen

Ungdyr, heile rekka til endes

Ein detalj eg merka meg og spurte om, var at enkelte kyr hadde fått klypt ned dusken på halen, andre ikkje. Det var slik at dei som skulle på fjellbeite fekk behalda dusken, slik at dei kunne vifta etter fluer og klegg. Dei som skulle vera att heime hadde fått stussa ned dusken fordi når dei låg i båsen så vifta dei ofte halen ned i renno og derfrå opp over ryggen, som dermed vart møkkete. Dyra var i det store og det heile svært reine. Liggjebåsane og tilgang til børsting hjalp vel til her. Gjødselen i «vandrehallen» vart skrapt ut automatisk, eg hadde nær sagt sjølvsagt, og dette fungerte greit i følge Nils.

Dyra gjekk på gummiunderlag, og skrapo låg oppå golvet, men dyra steig greit over når skrapo jobba seg forbi.

I år hadde dei forøvrig avløysar som var med å delte ar beidet. Dette var ein kar som hadde planar om å starta for seg sjølv seinare. Tidlegare hadde dei drive det meste sjølv, men andre familiemedlemmer var òg involvert i drifta.

Foringa var òg noko anleis enn dengang ein hadde bås fjøs med 6,5 kyr, for å seie det forsiktig. Dei hadde fire store siloar. Her fekk eg nok nokre tal, men dei beit eg meg ikkje merke i. Store var dei i alle fall. Det meste av engarealet låg rimeleg i nærleiken, slik at det var ikkje svært lang køyring.

Dei brukte hengarar med høge karmar til transporten av graset. Dei hadde funne ut at dette var mest praktisk, for hengarar hadde dei på garden uansett, og karmane tok dei av når hengarane skulle brukast til anna arbeid. Ein køyrde traktoren med slåmaskino og fyllte i ein hengar, og når denne var full vart han kopla frå og køyrd heim i siloen av ein annan slåttekar medan den andre hengaren vart kopla til traktoren med slåmaskin og fyllt i. Dette er så vidt eg veit ein vanleg måte å gjera det på på litt større bruk. Vert ikkje så mykje dautid på det viset. Ei enkel innretning, som kanskje er heilt vanleg i dag, men som eg ikkje har sett før, var ein tretanna «gaffel» i metall som hang over kanten i si loen. Når ein tømte hengaren så hjalp denne gaffelen til med å fordela graset slik at ikkje alt falt ned på same plas sen. Dette fungerte fint så lenge nivået i siloen ikkje var for høgt. Når siloen tok til å fyllast opp, brukte dei gravema skin (!) til å fordela graset. Utvilsomt litt anleis enn den gangen ein eller fleire kuliar sto i siloen med høygaffel og fordelte graset. Men sjølv Nils, som er ein heller ung mann, hadde vore med og stått i siloen med høygaffel, og det er vel kanskje slik framleis på mindre bruk.

På låven var det forøvrig mykje anna å sjå. Dei brukte å blanda dei ulike fôrslaga saman før foring. I tillegg til grov-

Traktor måtte til når fôrblandaren skulle fyllast

foret, som helst skulle vera av grovt gras, brukte dei brød, kraftfor og mask i blandinga. Dette vart blanda i eit stort kar på låven, og til 65 kyr og like mange ungdyr står ein sjølvsagt ikkje og blandar for hand slikt som skal halda til fleire måltid. Dimensjonane på karet var tilpassa bruken, og var ganske imponerande.

Brød kom i ein stor konteinar, og her var det òg ein artig ting å få med seg. Brøda var fyllt opp i ein annan kontei nar/maskin som malte opp bakervarene og sorterte vekk plast og papir og heiv dette over i ein annan konteinar.

Ganske imponerande! Eg såg riktignok små restar av papir iblanda brødet etterpå, men det var forsvinnande lite.

Ein brukte sjølvsagt traktor for å få både grovfor, brødva rer, kraftfor og mask opp i blandaren. Frå blandaren gjekk det røyr ned i fôrsentralen i fjøsen, der utleggjarkonteina ren sto. (Eg skriv ikkje fôrvogn, for då vert biletet oppi ho vudet for smått).Her var òg alt automatisert. Utleggjaren vart fyllt opp automatisk frå blandekonteinaren. Og han tok sjølv turen gjennom fôrbrettet når den innprogrammerte tida var der, og la ut den formengda han var programmert for der han skulle. Eg hadde nær sagt sjølvsagt her òg. På dette stadiet hadde eg heilt mista kontakten mellom slik det var «før i tida» og slik det fungerte her og no.

Eg spurte Nils om han følte at kontakten med dyra vart god nok når alt var automatisert. Han sa at dei brukte gan ske mykje tid til å vera i fjøsen blandt dyra og at dei fleste var greie å handtera både inne og ute. Det einaste som kunne vera eit problem , var at enkelte av dei yngste kvi gene som vart sendt på sumarbeite på fjellet, hadde fått for lita tid til å bli tilstrekkeleg sosialiserte med folk inne før dei kom ut. Dei kunne då vera noko sky mot folk.

Etter denne runden i fjøs og låve, var me tilbake i tunet til Nils og 4H hønseprosjektet til sonen og ein nabo. Det vart i det minste ein gjenkjenneleg ting for underteikna, og letta overgangen frå ei reise i ukjent landskap. Ein lærings kurve like bratt som hønsestigen. For sjølv ikkje hønsesti gen var heilt standard, ettersom ho gjekk bratt frå andre etasje og ned i utegarden på bakken. Hønsene hadde vore noko uforståande til å begynna med sa Nils, men sjå no om ikkje dei trippa opp og ned lett som berre det.

Det virkar kanskje ikkje slik, men eg er i grunnen gan ske mållaus, og vil retta ein stor takk til Nils og John Mag nar som lot meg få eit innblikk i moderne landbruksdrift!

Det var ei oppleving!

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014 14

STEND AGRONOMLAG ÅRSMØTE STEND AGRONOMLAG 6. SEPTEMBER 2014 KL. 12.00

Leiar i laget, Jan-Ole Skage ynskjer velkommen og orienterer om programmet vidare utover dagen. Det var ca.40 som møtte på årsmøtet.

Sakslista vart godkjent av årsmøtet og Jan-Ole Skage vart vald som møteleiar. Siren Tømmerbakke vart vald til skrivar. Asbjørn Myrdal og Rolf Haugs vær skal skrive under møteprotokollen.

Skrivar las årsmeldinga som vart godkjent.

Leiar i laget la fram rekneskapen då kasserar Nils Netland ikkje kunne møte. Rekneskapen var revidert av revisor Bodil Myklestad. Laget har eit underskot i år på 8566,59. Det har vore ei endring i utgifter, då laget no sjølv betaler porto på blad som blir sendt ut til medlem. Tidlegare år har skulen tatt denne kostnaden.

Årsmøte godkjende rekneskapen.

Medlemspengar: Medlemspengane har tidlegare vore auka frå 150 til 200 kr. Marit Sæbø oppmodar forsam linga til å melde seg inn i laget for å betre økonomien.

Turid Bjørndal Njåstad viser til tre ulike alternativ der som vi skal få ned underskotet. 1. Vi kan auke med lemspengane. 2. Ta ein høgare pris for stemne. 3. Redu sere omfanget på serveringa og underhaldninga på stemne. Jon Daltveit tar til orde for at vi skal forsetje som før. Laget har pengar på kapitalkontoen og tåler å forsetje eit år til med opplegget vi har i dag. Det var semje om at styret skulle sjå nærare på saka og at vi skulle ta dette opp til ny vurdering på neste årsmøte.

Medlemspengane blir uendra i år.

Val:

Ola Tormod Presttun har vore leiar i valnemnda.

Dei to andre i valnemnda er Jostein Bergheim og Marit Sæbø. Presttun las valnemnda sit framlegg:

Leiar:

Jan-Ole Skage ( attval 1 år) Styremedlem på val i år var Erling Nesse og Nils Neteland . Dei seier begge ja til attval ( 2 år)

Varamedlem

er på val kvart år og Turid Bjørndal Njåstad har sagt ja til attval. Varamedlem Gunnar Dolve har takka nei til attval. Anders Brekke hadde takka ja til å stille som vara.

Revisor

Bodil Myklestad tar attval.

Årsmøte gjekk samrøystes inn for valnemnda sitt framlegg. Årsmøtet takkar valnemnda for godt arbeid!

Nytt medlem

i valnemnda vart Ann Kristin Milde. Det var ingen innkomne saker.

Skrivar Siren Tømmerbakke.

Denne sommeren har livet på verandaen til sine tider faktisk blitt i varmeste laget. Blomstene ”hang med huet ned og lengtet etter vann” både titt og ofte og vannreservoaret minket trutt og jevnt ettersom solen skinte og ukene gikk.

•• A V : A K M ILDE Men hvem klager? Som halvpensjo nist har godstolen kunnet benyttes mer enn tidligere og kvasifilosofe ringen har fått fritt spillerom. Hva ligger det for eksempel i at man skal stå i arbeid til fylte 75? Har noen tenkt på om det er regningsvarende

FRA VERANDAEN

på andre måter enn at man sparer pensjonistutgifter? –forresten er det tvilsomt det òg. Hva med pensjonis ten? Hvilken 70 åring kan med hån den på hjertet si ar prestasjonsevnen er den samme som ved 30, 40 eller 50 års alder? Hvem skal gi kriteriene for hvor mye en 70-åring skal yte for at det skal kalles full jobb. Hvem henger bjølle på katten? Slike tanker gjør man seg i godstolen mens vepsene surrer og knotten biter.

Som et vannmolekyl i eldrebølgen føler man seg en smule skyld betynget til begge kanter: Ikke kan innsats kravet i jobben fylles tilstrekkelig og statsbudsjettet belastes med måned lige utbetalinger. Tilrettelegging heter det så fint. Skal en bonde la en tredjedel av kyrne stå umelket fordi arbeidet er tilrettelagt for en pensjo nist med redusert innsatskrav?

Latterlig. Mange yrker lar seg ikke tilrettelegge. Enten gjør man jobben, eller så gjør man den ikke. Misstem ning på arbeidsplassen blir resultatet når arbeids byrden blir skjevfordelt, jfr situa sjonen i heimen angående støv suging og oppvask. Men sure tanker i godstolen til tross: Høsten er vakker i lien med sol forgylt gulnende gras. Kanskje det blir en hundetur om en stund?

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014 15

16

BJØRNEJAKT

I VALEVÅG !

•• A V : M ARIT S ÆBØ

Margit Blytt, kårkone på garden Einstapevoll i Valevåg i Sveio, har gjennom livet skrive fleire bøker om både dei nære og meir fjerne opplevinger. Eg (Marit Sæbø) har fått låna ei av bøkene hennar som omhandlar dei nære ting blandt dyr og born på garden. Frå denne boka vil eg gjerne dele Margit sin historie om den Âsiste bjørnejaktaÊ som fann stad i Valevåg i 1982 !

«Jaktlaget» denne dagen besto av Margit sin yngste sønn Ivar og collie-hunden Roy.

Her er historien slik Margit har skrive han!

En dag jeg tilfeldig kaster et blikk ut av vinduet, ser jeg min yngste sønn Ivar og min 4-årige collie Roy, i en meget spennende lek. De spiller en pantomine så godt at jeg tyde lig ser hva hele leken dreier seg om, nemlig en stor bjørn som har forvillet seg inn på vårt beite nedenfor husene.

Jeg så de to snek seg langs steingjerdet. Ivar krøp på alle fire med tregeværet skuddklart. Roy nærmest krøp på magen. De viste begge stor spenning. Jeg for min del glemte aldeles både middag som skulle lages og alle de ting en husmor har ansvaret for, bare ved å se på de to.

Med ett stopper Ivar krypingen og faller pladask på magen, mens Roy går rett i dekk, begge var på vakt. Ja, de spilte så godt at det ikke skulle mye fantasi til for å se den kjempestore bjørnen, som kom luskende mot de to. Plutse lig lød det en mengde «skudd», - tregeværet var visst blitt en maskinpistol, for det var ikke måte på hvor mange skudd det var i den. Ivar hvisket et eller annet i øret på Roy, jeg kan tenke meg «bli liggende» for Ivar går alene hen til det tilsynelatende døde dyret, spente til den, men det skulle han visst ikke ha gjort, for plutselig sprang bjørnen opp og gikk til angrep. Tregeværet skulle brukes igjen, men det var åpenbart ikke mere ammunisjon, for der kom ingen pang.

Istedenfor begynte han å slå med geværet, for ikke å snakke om knyttenevene mens han fortvilet ropte på Roy.

Collien var med på notene med en gang, gav hals, hoppet og gikk til angrep. Jeg var helt forundret over hvordan Ivar kunne få hunden slik med seg i sin fantasi-lek. Men det var ikke tvil om at denne bjørnen var litt av en kraftkar. Ende lig fikk de has på det fæle udyret. Det var tydelig å se at den falt sammen. Ivar tok foten på den og utstøtte et riktig Tar zanhyl, mens Roy gikk stolt rundt og tok imot rosen han fikk av Ivar.

Og så var det hjem og fortelle mor om deres store be drift. At barn har fantasi og fantasi-lek vet vi jo alle, men at han i den grad kunne få hunden med seg i leken, synes jeg var meget spennende og interessant.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014

NETTAGRONOMKURSET

•• A V : E RLING K JOSÅS

Agronomkurset for voksne – nettagronomkurset – går over 2 år som vg 2 og vg 3 år. Kurset er samlingsbasert med ei samling i månaden (fredag/lørdag) frå august til mai, totalt 9 samlinger i året. I tida mellom samlingane skal elevane arbeide med og levere inn på nettet vel 20 oppgaver pr skuleår.

I vg 2-året har dei 4 programfag: – Produsjon og tenesteyting, – Forvaltning og drift, – Næringsdrift – Traktor og maskin I vg 3-året har dei 5 programfag: – Plante- og husdyrproduksjon – Utmark og kulturlandskap – Gardsdrift – Økonomi og driftsleiing – Økologisk landbruk 1 For at elevane skal kunne kalle seg agronomer, må dei i tillegg til fullført kurs ha godkjent fellesfaga (engelsk, matte, naturfag, norsk, samfunnslære og kroppsøving) frå vidaregåande skule, samt godkjent kompetanse tilsvarande vg1-programfaga.

Kurset har plass til 14 elever.

Første kullet starta opp hausten 2011 (2011–2013), med 15 søkarar og etter kvart med 12 elever som avslutta som agronomer våren 2013. Andre kullet starta opp hausten 2013 (2013– 2015), med 44 søkarar og 13 elever som no har starta opp med andre året. Tredje kullet starta opp no hausten 2014 (2014–2016), med 55 søkarar og 14 elever som har starta opp med første året.

Interessa for kurset er altså aukande og det er interessant å finne litt ut om søkarane. Ein gjennomgang av søkarlista for i år syner føljande: Av dei 55 søkarane er 34 kvinner og 21 menn Aldersfordelinga er: 20–29 år: 24 stk, 30–39 år: 17 stk, 40–49 år: 6 stk 50–59 år: 7 stk og over 60 år: 1 stk.

Søkarane kjem frå 23 kommunar i Hordaland (33 kommunar totalt i fylket), 3 kommunar i Sogn og Fjor dane og 4 andre. Flest søkarar frå Bergen med 15 stk. – 17 søkarar skal overta gardsbruk i drift. – 16 søkarar disponerer småbruk som dei ønskjer å starte opp drift på – 6 søkarar er ute etter å kjøpe eit småbruk. – 13 søkarar har ein drøm om eit småbruk – 8 søkarar vil drive økologisk – 12 søkarar har andre planer med utdanninga – 19 søkarar har høgskule/universitets utdanning Dei utvalde 14 elevane frå søkarlista er 7 kvinner og 7 menn, alle har gardsbruk i drift/småbruk til dispo sisjon, og dei kjem ifrå 13 kommunar.

13 av dei 14 elevane som starta opp no i haust.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014 17

Atle Mildestveit orienterer om skulen Kveldsmat i matsalen Ender i smådyravdelinga Sekstiårsjubilantane ved middagsbordet Trygve Birkeland, KrF politikar, bussjåfør, pastor, holdt ein livat og engasjerande festtaler.

Bebuarar i smådyravdelinga På rundtur i skulegarden Atle Mildestveit orienterer ved gartneriet

AGRONOMSTEMNE

PÅ STEND

LAURDAG 6. SEPTEMBER 2014.

I år var det 34 jubilantar som hadde meldt seg på agronomstemne. Til saman var det 53 som deltok på stemne i år. I år var det 50-års jubilantane som var i fleirtal.

•• A V : S IREN T ØMMERBAKKE Dei fleste av jubilantane deltok frå starten av så det var godt oppmøte på årsmøtet i agronomlaget. Det var ingen inn komne saker i år men eit kort ordskifte om økonomien. Styret vil i året som kjem diskutere om det kan gjerast endringar slik at rekneskapen går i ballanse. Laget har god eigenkapital, men utgiftene dei siste åra har vore større enn inntektene.

Leiar tok attval og det er ikkje store endringar i styret.

Anders Brekke kjem no inn som vara. Han bur på Nesttun og var elev i den siste agronomklassen som gjekk på skulen.

Etter årsmøtet hadde assisterande rektor ved skulen Atle Mildestveit ei orientering om skulen. Mykje er endra sidan dei som høyrde på var elevar på Stend jordbruksskule. Ein kan vel trygt sei at det meste har endra seg. Likevel var det gjensynsglede og positive kommentarar å høyre når Mildestveit tok forsamlinga med på ein rundtur på skulen sitt område etter middagen. Her skjer det noko på alle kan tar. Det var også kjekt å høyre at Mildestveit var klar på at mjølkeproduksjonen, den tradisjonelle landbruksdrifta på skulen, var trygg for framtida. Han fekk også ei klar melding frå ein av dei frammøtte: Skulen har eit ansvar for å ta vare på dei dyrka areala når ny idrettshall skal byggast. Smådyr og landbruk var ein ny og overraskande kombinasjon for dei fleste, så alle tok seg god tid i den nye smådyravdelinga.

Gode tradisjonar må haldast i hevd så menyen var som tidlegare år. Ein kan trygt sei at ingen reiste svoltne heim denne kvelden. Vi starta med kaffi og tebrødstang. Klokka to var det gryterett, salat og ris, med bringeber-formasj til dessert. Mellom middagen og desserten fekk kvar av jubi lantklassane komme til orde med tilbakeblikk frå tida som agronomstudentar. Mange artige historier om samhald, frå ei tid då elevane budde på internat på skulen. 60-års jubi lantane i år var dei fyrste som tok i bruk «gutteinternatet». Etter omvisinga var det kaffi og kaker før vi gjekk i gym salen. Vi fekk høyre festtalar Trygve Birkeland fortelje om oppvekst i fana. Dette var i ei tid då husdyrhald og gartneri var viktige næringar i dette området. Fana mannskor var invitert, og gjorde stort inntrykk med flott song, i ein sal med perfekt akustikk. Så var det mat igjen, laks, eggerøre, spekemat og meir til. To ungdommar frå toradarmiljøet på Osterøy stod for musikken utover kvelden. Vi i styret synes gjennomføringa av stemne gjekk fint og takkar alle som møtte fram og gjorde dagen og kvelden til eit vellukka stemne!

Femtiårsjubilantane samlar seg i skulegarden Ein kjenner seg att i tunet

NANOFERIE ++

•• A V : B ERIT S KOGLUND S KÅTØY , TEKST OG FOTO .

Tidlig på høsten 2014 fikk jeg høre et, for meg i alle fall, nytt ord; nanoferie. HmÁ det hadde følgende forklaring: ÂDu ønsker deg et avbrekk fra hverdagen, men har bare et par dager fri. Da er nanoferie tingen.Ê Vi som har levd en stund, har kalt det for lang-weekend eller oval weekend, men vi visste jo ikke bedreÁ

Tidlig på høsten 2014 fikk jeg høre et, for meg i alle fall, nytt ord; nanoferie. Hm… det hadde følgende forklaring: «Du ønsker deg et avbrekk fra hverdagen, men har bare et par dager fri. Da er nanoferie tingen.» Vi som har levd en stund, har kalt det for lang-weekend eller oval weekend, men vi visste jo ikke bedre… I våre dager kan vi velge og vrake i billige direkte ruter til mange spennende destinasjoner. Det er allikevel ikke til å komme bort fra at de aller fleste rutene starter i Oslo.

Hvis du velger å bestille

både

fly og hotell hos flyselskapet kan du ofte få en svært gunstig pris, selv om reisen starter i Bergen. Min bedre halvdel og jeg hadde sett oss ut Lis boa i Portugal for en langweekend – eller nanoferie - for å følge litt med i tiden. Vår reise startet en onsdag etter middag, og vi hadde retur mandag morgen, så vi hadde hele torsdag, fredag, lørdag og søndag til disposisjon og hadde likevel bare brukt 3 ½ fridag.

På rundtur i skulegarden Møteplassene måtte være målt ut på millimeteren

Om tiden er litt knapp, gjelder det å planlegge og å pri oritere på forhånd – helst grundig. Hva vil du se? Hva er mindre interessant? Nettet er supert til dette, spesielt kan skje You Tube. Vi ville til Lisboa, og var så heldige å finne et lite firma som hadde spesialisert seg på turer med maks 8 deltagere. Dette hørtes interessant ut, så vi bestilte to turer med dem hjemmefra før vi reiste. De som jobber her, er virkelig idealister. De kommer fra ALLE samfunns lag, lærere, studenter, fotografer, forfattere, mekanikere, taxi sjåfører – bare for å ha nevnt noen. De kaller seg «We Hate Tourism Tours – WHTT», og vi har aldri møtt maken til engasjerende, energiske, morsomme, og ikke minst, kunnskapsrike ambassadører for landet sitt. De var så fulle av stolthet og kjærlighet til Portugal at det smittet over på de besøkende. De var verdt hver eneste euro vi betalte, og gjorde at vi fikk maksimalt ut av vårt korte opphold.

På forhånd hadde vi bestemt oss for noe vi

måtte

ha med, nemlig

A

kvariet,

B

acalao,

F

ado og

T

rikk. Resten fikk vi ta som det kom… Jeg kan like godt slå fast at Lisboa svarte til

alle

forvent ningene vi hadde laget oss, og litt til. Ikke visste jeg at nes ten alle hus vi så, var dekket av keramiske fliser i de mest intrikate mønstre – hovedsakelig i blå nyanser, men også strålende farger i alle kulører og delikate ton-i-ton-farger.

Det vi ville valgt på et påkostet baderom, hadde de på yt terveggene sine. Akvariet var fantastisk, bacalaoen smakte himmelsk, å bli tatt med til Fado-sang i et hus i en litt halv skummel gate midt på natten var helt magisk. Og selvsagt har vi ikke glemt trikken. Det var så kjekt. Bybane – høh – når ikke trikken til anklene engang! Du vil ikke tro hvor smale gater trikkene skramlet igjennom, og hvor bratte bakker de gikk opp! Det må bare oppleves. Helt ærlig så tror jeg egentlig trikken er opprettholdt ganske mye for fortsetter neste side Frimurerslottet Quinta da Regaleira Gammelt reklameskilt for Portvin på en husfasade i Sintra. Og portvin produseres i Porto, nord i Portugal.

turistenes skyld. Dem var det definitivt mest av – og så gamle folk, da. De som aller helst ønsker å ha det slik det alltid har vært. I alle fall etter nellikrevolusjonen i 1974, da Portugal fikk demokrati. For dem som er interessert, ligger det mye ute på internett. Det vil ta altfor lang tid, og for mye plass, å ta med dette her. WHTT-folkene var helt ene stående, i så måte. De fortalte så levende og engasjert at du fikk lyst til å lese mer på egen hånd. Lisboa får alle som kommer til Portugal se, så jeg vil heller fortelle litt om den lille byen Sintra, som står på Unescos verdensarvliste. Den har ca. 3.300 innbyggere, men så mange attraksjoner at det er nok til å holde turistene engasjert i dagevis. Synd at vi hadde så kort tid, for her var det virkelig mye å se på. Vi besøkte en bitteliten butikk som solgte alt man kunne be gjære av vin, brennevin, likør, portvin o.s.v. Hva sier du for eksempel til å bli servert dessertvin (ufattelig søt…) av bit tesmå sjokoladekopper som kunne spises etterpå. Det ble sagt at dette var Johnny Depps favorittbutikk, og at han en gang hadde brukt over 30.000 euro her.

Sintra er en eneste stor severdighet. Her ligger slott etter slott så langt øyet kan se. Det var ikke sjanse til å besøke dem alle, men

ett

fikk vi tatt en skikkelig titt på; Quinta da Regaleira. Antònio Augusto Cavalho Monteiho het den ek sentriske millionæren som fikk bygget palasset. Han var dypt fascinert over hemmelige grotter, underjordiske ganger, labyrinter, fontener, kapell, brønner og mystiske symboler. Så var han etter sigende frimurer også, så det var vel derfor?

Etter hans død hadde stedet mange ulike eiere, blant annet i en periode fra 1987 til 1997 var det på japanske hender. I 1997 ble stedet overtatt av Sintra kommune, restaurert og åpnet for offentligheten i 1998. Når, ikke

hvis

men

når

, du kommer dit, er et besøk i biblioteket obligatorisk. Jeg sier ikke hva det er, men du kommer aldri til å glemme det.

Cabo de São Vicente er Portugals sydvestligste punkt, og ble av middelalderens sjøfolk ansett som verdens ende.

Ikke så underlig, kanskje, her slutter landet Portugal og det er stupbratte klipper ned til sjøen. Det er virkelig vilt og vakkert. Vi var der i siste halvdel av mai, og har aldri opplevd maken til blomsterflor noen gang. Det var ville blomster overalt hvor vi kunne se. For to ivrige hobbyfo tografer sto motivene i kø. Det var om å gjøre å ha rikelig med plass på minnekortet. Hvis ikke vi høflig var blitt ge leidet tilbake til bilen hadde vi nok vært der ennå!

Portugal ga virkelig mersmak, og vi vil veldig gjerne reise tilbake. Menneskene, maten, musikken – kort sagt; alt stemte. Jeg håper virkelig dette kan inspirere andre til å prøve også. Du vil garantert ikke angre!

En av de fire helt nødvendige tingene: Bacalao Flere hus var dekket med fliser. Fra Verdens ende, Cabo de São Vicente Fado var også på To-Do-Listen Frimurer-slottet – en hemmelig brønn Alltid tid til en hyggelig prat med en kollega gjennom sidevinduet.

22 AGRONOMEN SEPTEMBER 2014

STEND AGRONOMLAG REFERAT FRÅ STYREMØTE I AGRONOMLAGET 5. SEPTEMBER 2014 Tilstade:

Jan-Ole Skage, Erling Nesse, Turid Bjørndal Njåstad, Berent Johan Husebø og Siren Tømmerbakke.

Nils Neteland og Gunnar Dolve møtte ikkje. Marit Sæbø møtte for bladet. Syremøtet denne gangen var eit arbeidsmøte det vi først og fremst gjorde klart til jubileet som skulle vere dagen etter. Etter litt planlegging og gjennomgang av det praktiske med kjøkkenpersonalet og kontorsjefen gjekk vi i gang med å setje på plass og dekke på bord . Vi hadde også nokre saker på sakslista. Til neste nummer av agronomen er det ein god del stoff som alt er klart, og meir vil komme inn før fristen. Gjennomgang av medlemslister og rekneskapet ut sette vi til laurdagen, då kasserar ikkje var på møtet.

Vi tok ein gjennomgang av saker som har vore oppe dette arbeidsåret og fekk gjort klar eit framlegg til årsmelding.

Skrivar Siren Tømmerbakke.

STEND AGRONOMLAG ÅRSMELDING STEND AGRONOMLAG, ARBEIDSÅRET 2013 – 2014.´

Styret har i arbeidsåret vore samansett slik: Leiar: Nestleiar: Kasserar: Skrivar : Jan Ole Skage , Fana Erling Ingemund Nesse, Gulen Nils Neteland, Kvam Siren Tømmerbakke , Os Styremedlem: Berent Johan Husebø, Meland Varamedlem: Turid Bjørndal Njåstad, Osterøy Varamedlem: Gunnar Dolve, Kvam Det har vore 4 styremøter og eit agronomstemne i arbeidsåret.

Vi har hatt oppe 20 saker i styret dette året.

Bladet Agronomen har kome ut med 4 nummer. Det er no 175 medlem i laget.

Det står 71500 + årets renteinntekter på kapitalkonto.

På driftskonto er det 26222,94. Underskotet dette året har vore 8566,59.

Skrivar Siren Tømmerbakke.

Kontaktinfo til Agronomlaget

Laget har adresse:

Stend Agronomlag, Stend vidare gåande skule, 5244 FANA.

Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: [email protected]

eller skrivar Siren Tømmerbakke: [email protected]

Gjeld det Agronomen kan du kontakta Marit Sæbø: [email protected]

Vil du snakka med nokon på telefon så er du velkomen til å ringa Marit Sæbø på telefon 48 03 94 54.

Kjekkast om du ringer på kveldstid når Marit kanskje har funne stillinga i godstolen.

Laget har kontonummer 0533 01 84622.

Kan du tenkjast å vera ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år?

AGRONOMEN SEPTEMBER 2014 23

Elevtall

•• A V : M AGNUS V AKTSKJOLD Hvert år de siste årene har det vært ny rekord i elevtall. Dette forteller at Stend er en skole som er attraktiv og i vekst. Fyl keskommunene satser på oss, og lar oss bli større. I følge sko lebruksplanen for Hordaland skal vi vokse til ca. 500 elever.

Ut fra tallene under ser vi at det har vært en betydelig vekst på tilrettelagte klasser. Denne veksten har vært mulig ved at vi har tatt i bruk flere av skolens boliger til lærings arenaer, og ved at «jenteinternatet» er nå ferdig ombygd til en velegnet avdeling for kvardagsliv.

Idrettsfag har stått for den største veksten i elevtallet.

Her har vi nå 2 paralleller på alle trinn. Søkningen er så god at her er potensiale til å øke ytterligere, men da må skolen ha tilgang til større hallkapasitet.

Tallene under viser også at søkningen til naturbruk er god, men at det skjer betydelige endringer i elevmassen på de ulike tilbudene. Vi synes det er flott at vi nå har kommet i gang med en klasse innen anleggsgartnerfaget.

I høst har vi tatt opp en ny klasse på nettbasert agronom utdanning for vokse. Det betyr at vi totalt sett har 27 elever som tar slik utdanning. Til den nye klassen var det 50 søkere.

Elevtallet var slik:

Tilbud

Tilrettelagte klasser Naturbruk. Ordinære kl.

Idrett Påbygg

Sum Sept. 2010

46 113 79 58

296 Sept. 2011

47 125 95 31

298 Sept. 2012

59 145 125 34

363 Sept. 2013

79 144 144 30

397 Sept. 2014

95 136 172 30

433

Fordeling på Vg1 Naturbruk:

Tilbud

Naturbruk Naturbruk m/hest Naturbruk m/friluftsliv Naturbruk m/anleggsgartner

Sum 2010

39 25 0*

64

* For få søkere til at tilbudet ble startet opp ** Nytt tilbud

2011

43 27 8

78

Fordeling på Vg2 Naturbruk:

Tilbud

Hest og hovslager Landbruk Landbruk m/hund Landbruk m/smådyr Landbruk m/dyrepleie Landbruk m/friluftsliv

Sum 2010

15 6 13 15 ** **

49

* For få søkere til at tilbudet ble startet opp ** Ikke tilbud

2011

15 0* 16 8 8 **

47 2012

42 31 7

80 2012

26 0* 10 8 14 7

65 2013

35 30 8

73 2013

28 0* 19 ** 16 8

71 2014

36 22 9 10**

77 2014

25 ** 11 ** 16 7

59