Transcript Agronomen September 2013 - Stend vidaregåande skule

Agronomen
Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend
September 2013
Nok et vellykket Agronomstevne er gjennomført for både jubilanter og medlemmer. Men medlemmene våre og jubilantene er dessverre ikke flinke nok til å
møte opp på stevnet. Styret i Agronomlaget hadde også i år lagt ned en betydelig innsats i forkant av arrangementet og hadde håpet at flere 25 års jubilanter
hadde møtt opp på stevnet. Imidlertid vil jeg få takke absolutt alle som bidro til
at Årsmøtet og Agronomstevnet ble gjennomført på en utmerket måte. Referat
fra stevnet og årsmøtet med bilder finnes i denne høstutgaven av Agronomen.
Viktige matfestivaler
Til tross for litt dårlig vær, var det mange som tok turen innom «Bergen Matfestival» første helgen i september. Det ble omsetningsrekord da om lag 400 utstillere med både mat og øl fra vestlandsregionen samlet seg i Bergen. Bondelaget og Bygdekvinnelaget hadde som vanlig stand, og de tillitsvalgte svarte på
spørsmål og informerte om landbruket i fylket. Både den store og lille traktoren
fra Felleskjøpet, samt en mini-gard med dyr var populære innslag i byen.
Og Norges største matfestival «Matstreif» ble arrangert helgen etter på Rådhusplassen i Oslo. Slike møteplasser og god dialog med matinteresserte forbrukere
er viktige for næringen vår. Dette bidrar igjen til større forståelse mellom landbruket og forbrukerne. Slike festivaler sprer dermed også større kunnskap om
matproduksjon her hjemme. For anledningen var det også laget et fint kart som viser litt om hvilken matproduksjon som foregår hvor i landet og at hele landets er tatt i bruk. Dette synliggjør at det er norske bønder
som er grunnlaget for den maten som selges her i landet. I år var omkring 200 000 mennesker innom matfestivalen og det var 180 matutstillere. Begge festivalene er gode tiltak fra og for næringen!
Med helsing fra Jan-Ole Skage
SKOLEUTVIKLING
Stend har de siste årene vært gjennom en rivende utvikling. Skolen har
fått flere tilbud, antall elever og ansatte har økt og det har vært en hyppig
byggeaktivitet. De som tror at nå kan vi vel «slappe» av en stund tar feil.
Fylkeskommunen krever at vi har en kontinuerlig skoleutvikling der vi blir
målt på resultater, vi må inn med tilstandsrapporter og lage utviklingsplaner.
Målet er at vi skal bli en stadig bedre skole, ikke på papiret, men i klasserommet og ute i de praktiske avdelingene.
På Stend har vi derfor dette skoleåret valgt å fokusere på profesjonalitet.
Målet vårt er at det arbeidet vi gjør, skal gjøres skikkelig. Vi vil utvikle systemer
og rutiner som gjør at vi jobber effektivt på alle ledd for å bli en profesjonell
skole, der elevene og undervisningen står i sentrum for alt vi driver med.
På den måten tror vi at vi kan utvikle oss til å bli en skole som ungdom fortsatt vil finne attraktiv, og som tjener det samfunnet vi er satt til å tjene.
Rektor Magnus Vaktskjold
Redaksjonen
Stend vidaregåande skule, 5244 FANA
Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold
Mobil: 950 33 770 / epost: [email protected]
2
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
HESTESPALTEN
•• ANNE KRISTIN MILDE
«SKITT Å BLI GAMMEL…» 3
Vi vil i en serie korte artikler rette blikket
mot den gamle hest, denne gangen:
Fôr, fôropptak og fordøyelse hos den
eldre hest.
Etter hvert som hesten eldes vil evnen til
å ete og til å fordøye det den eter forandre seg ganske vesentlig. Selv om hesten
ikke blir så dement at den glemmer å ta
til seg næring, eller lider av EMS eller
PPID som er beskrevet tidligere, må hesteeier ta hensyn til alderen når fôrseddelen settes opp
Tyggeevnen er avhengig av tennene hos
hesten.
foret. I tillegg vil mikrofloraen i bakre del
av stortarmen forringes slik at fiberfordøyelsen blir mindre effektiv og grovforet derved dårligere brutt ned. Alle disse
faktorene fører til at den eldre hesten kan
tape hold og kondisjon selv om fôrrasjonen etter papiret er god nok. Særlig må
utnyttelsen av protein (16-17 % totalt i
fôret er gunstig), fiber og fosfor sjekkes.
Tennene slites og skyves opp i munnhulen gjennom hele hestens liv. Dette fører
til at røttene kortes inn og tannstørrelsen
endres slik at tennene etter hvert får et løsere feste i kjeven og det dannes mellomrom mellom tennene. I disse mellomrom
vil fôrrester kunne pakke seg og forårsake
råtning og tannkjøttbetennelse som kan
trenge ned langs tannhalsene og gi betennelse både i tannkjøttet og i tannroten.
Bildet under viser bølgebitt og forskjellige
forandringer i kjeven hos en eldre hest.
Fôrmidlene til den eldre hesten må være:
– Lett å tygge
– Inneholde nok fiber som ikke er for
grovt
– Inneholde nok næring energetisk og
stofflig
– Ikke bestå av for store porsjoner.
I utgangspunktet behøver man ikke å
endre stort om hesten nærmer seg 20 år
hvis den ikke har fått påvist stoffskiftesykdommer eller skader i fordøyelsen.
Fôrrasjonen bør bestå av:
– Godt høy eller høysilo, kvalitet H1
eller H2 (pass på ikke for grove stilker)
– Kraftfor som ikke inneholder for mye
stivelse/karbohydrat: Kli eller spesielle
seniorblandinger.
– Fôrstilskudd som stimulerer fordøyelsen.
Eier av en eldre hest har et spesielt
ansvar for å følge opp:
Tarmfunksjonen vil også endre seg etterhvert som hesten blir gammel. Bukmusklene svekkes, hesten blir større og sidere
i buken og foret beveger seg langsommere bakover i systemet. Derved
øker faren for opphopning og forstoppelse. Hormon- og stoffskifteforandringer påvirker den eldre hesten sin
evne til å ta opp, fordøye og utnytte
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
Tannhelsen: minst en helst 2 ganger i
året bør hesten sjekkes av dyrlege / autorisert tannhelsepleier for å kontrollere
tannstilling, råte, fôrpakning etc
Fôrmiddelsammensetningen mht energi
og stofflig innhold, samt fordøyelighet
Hestens hold. Enhver endring enten hesten blir tynnere eller fetere er viktig å registrere og finne årsaken til.
PISK elleR GULROT?
Dyrevelferden ble «født» i England tidlig
på 1800 tallet som en reaksjon på brutalitet mot og vanskjøtsel av kveg, hester og
sau. Fremdeles piskes slitne hester i løp
og konkurranse av ulik art selv om de for
lengst har nådd sitt ytelsesmaximum.
I Sydney, Australia, har et forskerteam
undersøkt hvorvidt måten jockeyen holder
pisken på påvirker slagkraften. Pisken kan
enten holdes som en tennisraket (forehand) eller som en skistav (backhand).
Forskerne laget en simulator som ble
utstyrt med en slagstyrkemåler og lot 6
høyrehendte jockeyer gi simulatoren 12
påfølgende slag med hhv høyre og venstre forehand og høyre og venstre backhand. Det viste seg at det gjorde ingen
forskjell om slaget ble levert forehand
eller backhand hvis jockeyen brukte
«feil» hånd, men hvis de brukte høyre
hånd ble slaget 15% hardere med backhandslag enn med forehandslag
Forsøket viser at praksisen med å si at
et piskeslag er et piskeslag uansett hvordan det blir gitt, ikke holder vann.
Hvis piskeslaget er ment til å mane hesten til videre prestasjon, vil gjentatt pisking
kun straffe hesten når den allerede gjør sitt
ytterste. Bruken av pisk blir mer og mer
vanskelig å rettferdiggjøre i hesteveddeløp
og andre konkurranseformer med dyr.
Påstanden om at pisken kun brukes for
korrigering og sikkerhet vil dessverre falle
på sin egen urimelighet. Det blir som å si
til en person henfallen til alkohol at spriten
kun er til desinfeksjon av huden.
EI LITA HELSING
til Stendaelever og hjortar
•• REDIGERT AV MARIT SÆBØ
«Når utgangspunktet er som galest, vert resultatet originalest» er
det eit ord som seier. Eg synest det
passar her. Seint på kvelden den
dagen det var deadline for vårnummeret av Agronomen, tikka
det inn på datamaskino eit manuskript med tittelen som står
øverst. I utgangspunktet skrive av
Haldor Eidsnes, men sia han ikkje
er nokon databrukar, vart det skrive
omatt på data av arbeidsgjevaren
hans, mjølkebonde i Gulen og
nestleiar i Agronomlaget, Erling
Nesse. I ein litt stressa situasjon
både for begge karane og for
underteikna, vart me einige om at
helsinga måtte liggja til eit seinare
nummer av Agronomen, og kanskje redigerast noko.
I von om at eg ikkje fornærmar han
Haldor på noko vis, tar eg sjansen på
å skriva at han må vera ein snurrig
type. Ein skulle tru at han høyrde til
i mi slekt, men det gjer han visst
ikkje. Men god husk har han, og
mangt og mykje har han vore med
på gjennom åra.
De får ta dette for det det er,
minne frå eit langt liv i landbruket,
der minna kjem noko hulter til bulter, og der eg tek meg den friheit å
skyta inn ei bisetjing der eg meiner
det høver.
Namnet er Haldor Eidsnes, oppattkalla etter bestefar frå Osterfjorden.
Eg har drive som bonde i nær 50
år i Fjærland i Sogn. Gardsnamnet
der var Hatlestad, noko som jo òg er
eit gardsnamn i nærleiken av Stend.
No er eg fjøsnisse hjå Erling Nesse
i Gulen, og det har eg vore dei siste
fem åra. Eg sit nett no og skriv søknad om alderstrygd.
Tilbakeblikka er mange. Eg mjelka
i 14 år med hand, så 36 år med
spann, og no brukar eg seks mjelke-
4
organ. Frå knapt titusen liter mjelk
til over hundretusen liter i dag.
Dei gamle ku-rasane ytte ikkje
stort, men eg kjøpte ein kalv av ein
stendahjort i 1970. Det skulle vera
Norsk Raudt Fe, men var etter ein
Ayrshire-okse frå Finland, kjøpt til
nabobruket. Kalven vaks, og som ku
sette ho tre rekordar, med 20, 30, og
40 liter mjølk.
Sau har eg klypt for hand. No tek
det ca 50 sekund.
Eg slo halve garden med ljå då eg
var 13 år, men har knapt teke i ein ljå
seinare. Me fekk så mykje myse frå
meieriet i Byrkjelo i 20 år at berre
det vart så mykje pengar spart at ein
kunne setja opp nye fjøsbygg. Dei
som hadde 60–70 dyr, sparte 60–70
tusen kroner årleg i kraftforutgifter
når dei kunne fora med myse frå
meieriet. No skal myse brukast til
folkemat.
Når eg les kva Haldor skriv, så
strøymer det på med eigne minne.
Eg hugsar disse Ayrshire-oksane som
vart brukt i nokre år der rundt 1970
for å betra avdrotten hjå våre heimlege NRF-kyr som framleis var under
oppbyggjing til ein einsarta rase.
Medan våre heimlege kyr på Vestlandet for det meste var einsfarga i
brunt, kom Ayrshiren inn med ein
meir rosete utsjånad, og betre mjølkeavdrått. Det var jo det siste som var
poenget. Sjølv minnest eg frå oksekatalogen ein Ayrshire-okse som
heitte Yli Lemu. Han var mykje brukt
ei tid. At han har festa seg i minnet
mitt skuldast truleg at naboen vår
hadde ei ku etter han. Ho heitte Ylin.
I 1970 var det 70 saueflokkar i
bygda der inne i Fjærland. No er det
berre 12–13 att. Det vert imidlertid
sagt at det går sauer att på fjellbeitene, endåtil i høgfjellet vinterstid.
Straumen kom til Fjærland i 1958,
frå Vik. No leverer eit minikraftverk
6–7 ganger så mykje, og mange nye
minikraftverk er planlagde. Det er
mykje pengar i straum no, for dei
som sit med rettigheiter.
Me fekk veg til bygda i 1960.
Det tok 15 år å byggja 3 kilometer.
Ein tur til tannlegen tok 15 timar.
Og det sto aldri eit sant ord i
lokalavisa. Høyr berre her: I 1963
averterte ein kar hønsekjuklingar av
sorten Abundance à kroner 0,15
pr.stk. Eg tinga 1000 stk. Det viste
seg å vera jordbærplanter... Bæra vart
store som egg, og fortenesta vart omsett i ein fabrikkny Transportar.
Banken baud meg akjsar for
10.000 kroner. Eg selde dei for 16.000
og kjøpte rotorharv for fortenesta.
Ingen gjer slik som du, sa dei i banken.
Like etter rauk aksjane, og alle som
framleis sat med aksjane sine tapte
frå 1000 til 350.000 kroner. Då tenkte
eg på bestefar. Han hadde spart
pengar i Landsbanken og skulle
kjøpa gard i 1930. Han vart sjuk og
måtte til Bergen på sjukehus. Broren
kom på besøk. «Ta ut pengane mine»
sa bestefar. Broren så gjorde.
Dagen etter rauk banken. Bestefar
hadde berga sine pengar, men måtte
betala billetten heimatt til Askøy for
bror sin.
I 1980 selde ein bygdemann siste
kua si. Ho vog 349 kilo, og eigaren
fekk 18.000 kroner for henne. Han
fekk beskjed frå Trygdekontoret at
om inntekta vart over 20.000 kroner,
så mista han trygda. Så han slakta
ikkje lam det året ! Til slutt, då han
døydde, hadde han presis 1 million i
banken. Naboen kjøpte eit mjølkespann på auksjonen som var etter
bygdemannen, og fann 200 tusenlappar i spannet.
Det ser ut for at trygda mi vert
omlag som ein avløysar i frå rikaste
EU- landet. Trass i alt mon i det òg.
Haldor Eidsnes.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
NYE UTFORDRINGAR PÅ SINE ELDRE DAGAR:
HAGEFIATEN
•• AV: ERLING KJOSÅS
Bilda syner «Siste gongen Hagefiaten hadde jord under dekka».
Det er mange av Agronomen sine lesarar som gjennom
skuleopphaldet på Stend stifta bekjentskap med Hagefiaten. Traktoren er ein 1972-modell som kom ny til Stend.
Dei seinare åra har traktoren stort sett berre vore ute på
fjøsplassen og lufta seg, utan å gjere særleg nytte for seg.
Ikkje såg vi ei særleg spennandes framtid for han heller her
på skulen, så etter 41 år på Stend vart han lagt ut til salgs
på Finn, og fleire var interessert i å kjøpe den.
No har den havna på gardsbruket Ommang Søndre i Løten
kommune, Hedmark - eit biodynamisk andelsgardsbruk.
Ommang Søndre er eit økologisk gardsbruk som vert
dreve etter biodynamiske prinsipper. I tillegg vert det dreve
som eit «Andelslandbruk». Andelslandbruk finn ein særleg i
Japan, USA og England, men også i mange andre land som
f.eks Sverige og Damnark. I Norge har vi 8 slike gardsbruk
der det første starta opp i 2006. Andelslandbruka vert gjerne
drevne økologisk , men ikkje nødvendigvis. Produksjonen
er først og fremst eit stort mangfold av grønnsaker, men kan
og vere frukt og bær i tillegg. Ideen bak er mellom anna tett
kontakt mellom forbruker og produsent, og at risikoen med
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
avlinga ligg hjå andelseigarane. Eksempelvis kan 15 da med
grønnsaker gje plass til 150 andelseigarar. Kvar andel koster
f.eks 1800 kr. Andelseigarane betaler inn på førehand - før
grønnsakene er sådd/planta i åkeren – og skulle det bli uår
får dei ikkje pengane tilbake. Andelseigarane kjem sjølve ut
til åkeren og haustar grønnsaker etter behov.
Kanskje ein ide for nokon med grønnsakjord her på
våre kantar ?
Hausten 1999 var ein økologisk klasse på Stend på
skuletur til Danmark. Der besøkte vi mellom anna «Andelssamfundet i Hjortshøj» ved Århus. Frå rapporten som Ann
Helen og Silje skreiv står der m.a: « Visjonen er å ha et bæredyktig lokalsamfunn. Bofelleskapet består av 100 barn og
voksne .....De har 22 ha som blir dyrket økologisk. Det er to
av medlemmene i bofellesskapet + en praktikant som
jobber med det. På 5 ha dyrker de forskjellige grønnsaker.
Det er ikke bare til selvforsyning. Selger også på torget...»
Ein litt meir krevjande alternativ måte å bruke jordbruksareal på !
5
Glimt frå AGRONOMSTEMNET 2013
Rektor Magnus
Vaktskjold orienterte
frå skulen.
Per Drønen las
Terje Vigen av Ibsen.
6
60 års jubilant Arne
Villanger las frå
elevlagsboka frå 1953.
Fylkesjordbrukssjef/
ass.landbruksdirektør
Anna Våg heldt festtalen.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
I D R E T T S FAG
Idrettsfag fikk i år inn 60 nye elever på
Vg1. Vi er nå totalt ca 150 elever, noe som
flere enn noen gang.
•• AV: RUNE LINDGREN
Vi har i år som tidligere vært på mange ulike
turer. Vg2 har padlet kajakk på Lindås. I år var
vi spesielt heldige med været.
Vg3 har vært på fottur i Bergsdalen og fikk
ikke så bra vær som man kunne håpet på!»
Treningsleir i Strandebarm!
09.–11.09 var hele idrettslinjen i Strandebarm
på treningsleir.
Hver klasse hadde ca 4-5 økter daglig i ulike
idretter. Det var fordypningsidrett, svømming,
basistrening, friidrett, håndball, innebandy etc
som stod på planen.
Det ble servert 4 måltider daglig av god norsk
kvalitet, og været var ypperlig. Stemningen var
upåklagelig for både lærerne og elevene, og vi
gleder oss allerede til neste år!
8
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
DAGKENNELEN
PÅ STEND
•• AV: RANDI HELENE TILLUNG
I vår har skolen investert i nye og attraktive lokaler for
dagkenneltilbudet som elevene på VG2 driver som ungdomsbedrift. Dagkenneltilbudet inkluderer trening, variasjon, sosialisering og stimulering for de heldige hundene
som får plass her!
De lyse og vennlige lokalene er innbydende for kundene og består av fem leiligheter som kan romme grupper
med hunder. Tilrettelagt har også startet opp en arbeidstreningsgruppe i høst, noe som betyr at det er aktivitet
på anlegget hele uken.
FRA VERANDAEN
Det verste med sommeren er at
tiden man kan benytte i godstolen er så begrenset. Ikke så
at man ikke har tid, men man
har ikke ro. Finnes det et øyeblikk til å henge r……. nedpå
dette forgjettete sted, så er det
straks noe som gnager..
•• AV: A K MILDE
Rett ut for vinduet er det noen
frekke ugras som viser seg mellom
begonia og lobelia og da er freden
brutt. Hvis bedene er fikset, er det
brunsnegler som benytter sklien fra
siste regnskur til å smyge seg innpå
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
og massemorderinstinktet jager en
opp og ut i fullt firsprang.
Ved siden av de hagelige plikter er
det så alt som skal brukes og nyttes
og gjøres i løpet av disse uker som
feilaktig kalles den «herlige sommertid». Båten f.eks. Den ligger jo der og
koster flesk og dermed er samvittigheten i ulage når vinden er fin og
skyene tette og telefonen inntil videre taus. Godstol farvel! Dessuten
er det besøk!!!! Familiekontakt skal
reetableres og det til gangs. Enden på
visen er mye hygge, mye stryking og
pressing og en haug med sengetøy i
vaskekjelleren, Hvem kan nyte godstolen da?
De få øyeblikk katten har måttet
vike plassen på verandaen har det
imidlertid kunnet observeres en nyvinning på Rv 555. Etter adskillig
køllesvinging og sikkert mange evalueringsmøter med og uten servering, er resultatet et skilt! 1500 til
2000 mennesker har nå fått husarrest
i noen timer på morgenen og noen
timer på ettermiddagen hvis de da
ikke vil på biltur rundt halve Fjell
kommune. De fleste vil ikke det. Ikke
snakk om mangel på handlekraft i
veivesenet. I sin storsinnethet har
imidlertid våre foresatte ikke gjort
forbudet gjeldende lørdag og søndag.
Den Gud gir et embede, gir han også
visdom. «Takk Ivar Aasen».
9
AGRONOMEN PÅ GARDSBESØK ODD OG SONJA MOLVIK
I MOLVIKGREND
•• AV: MARIT SÆBØ
Med dette gardsbesøket fekk eg oppfylt eit gamalt ynskje om eingang å få besøka Molvikgrend. Men det
skulle gå henimot førti år, vegutløysing til Molvik, og eit oppdrag for Agronomen før eg kom meg dit.
Allereie dengang då på Stend i 1975 tenkte eg at det skulle
vore kjekt å sjå Molvik der klassekameraten Odd kom frå.
No er eg jo heilt sikker på at hadde eg vore betre kjent i
geografien rundt Bergen, så hadde eg hatt tilsvarande ynskje om å sjå mange andre plassar og gardar medkullingane mine kom frå òg. Men eg må innrømma at geografikunnskapane mine var heller vage når det gjaldt stadar
utanom bergenshalvøya på det tidspunkt. Molvik visste eg
derimot kor var, for me hadde hytte i Osterfjorden.
Molvikgrend er altså ein plass i Osterfjorden, på vestsio,
og høyrer til Lindås kommune.
Vegutløysing fekk dei i 1990. Då vart vegen offisielt
opna. Men Odd hugsar framleis den nøyaktige datoen
hausten 1989 då han for fyrste gang kunne køyra til gards.
Då hadde han grapse med seg i bilen, og flata ut dei verste
humpene etterkvart, slik at han kom seg fram.
Odd gjekk tre år på Stend midt på 70-talet. Seinare gjekk
han to år på Gjennestad Gartnarskule i Vestfold. Det var forøvrig der han møtte kona si Sonja. Ho kom frå Gjerdrum på
det sentrale Austlandet. Og denne dama fekk han då altså
lurt med seg heim til ein liten veglaus vestlandsgard. Som
Sonja sjølv sa det: Me skulle jo få veg snart....... Men det tok
jo si tid med vegen, og i mellomtida hadde Odd og Sonja
bygd seg nytt hus i tunet attmed gamlehuset til foreldra til
Odd. Og medan dei venta på vegen så kom der jo ungar i
huset òg. Fire stykker vart det. Tre av dei no flytta ut, og sistemann skulle fara ut på skule no i haust.
Veldig mykje folk har det aldri budd i Molvik. No var dei
ein 13 - 15 stykkjer, og på garden til Odd og Sonja vert dei
no toeine frå hausten av.
Men litt om garden. Garden ligg vendt mot søraust, i ei
helling med mot Osterfjorden. Eg brukar å spørja gardbrukarane eg vitjar om kor stor garden er. Eg har merka meg
at det ikkje alltid er så enkelt å svara på. Odd for sin del
hadde eigentleg ikkje tenkt særleg over kor mykje berg og
knauser han åtte, men kanskje noko rundt hundre mål. Og
det er vel så at det ikkje betydde så mykje, for ein gard med
meir knausar og nakne berg og loddrette steinveggar enn i
Molvik trur eg at ein må leita lenge etter, sjølv her på Vestlandet. Jordsmonn å snakka om var det heller lite av. Men
her mellom bergskortene har altså Molvikingane drive
med hagebruk i generasjonar.
Tidlegare hadde dei dei fleste husdyrsortane som var
vanleg på gardar i vårt distrikt i tillegg til hagebruket. Ei tid
heller langt tilbake hadde dei òg revegardar på bruket. No
hadde Odd og Sonja ti sauer att, som landskapspleiarar
mellom knausene.
Odd meinte at dei no hadde ca eit mål med jordbær, og
noko tilsvarande med bringebær. Pluss litt epler, plommer,
eit lite felt med blåbær, og sikkert noko meir bærbusker
som eg ikkje fekk med meg. På den tid Odd gjekk på Stend,
sto faren på torget i Bergen og solgte frukt i helgene, og seiAGRONOMEN SEPTEMBER 2013
nare Odd med. Då var det å lasta fruktkassane og seg sjølv
ombord i rutebåten og fara til byen. Noko seinare då rutetibudet vart dårlegare, og seinare nedlagt, hadde dei eigen
båt dei frakta seg sjølv og frukten til Bergen i. No etter at
dei fekk veg, og etter at Knarvik endra seg frå to naust og
eit bolighus til ein heil by, har Odd fått plass på torget i
Knarvik. Der står han kvar helg i sesongen, så lenge han
har noko å selja.
Eg trur me må kunne seia at drifta er hundre prosent
manuell. Jorda under det som i dag er jordbær»åker» vart
for nokre år tilbake flytta over til eine bringebærfeltet, og
jodbæra veks no på plukkevenlege stativ på berget bortom.
«Me vert ikkje yngre med åra» sa Odd, og dei var leie av
heller tunge arbeidsstillinger under innhausting av jordbæra. Ein ting var jo å koma seg ned etter jordbæra, noko
heilt anna å koma seg oppatt i følgje Odd. Og no minka det
stygt på arbeidarane òg, etterkvart som ungane flytta ut og
dei gamle var falle frå.
Odd jobbar full tid i vinterhalvåret på Hillesvåg Ullvarefabrikk litt lenger ute i fjorden, med ein måneds opptrapping om hausten og ein måneds nedtrapping om våren.
Sonja jobbar deltid på eit kontor på Ostereidet, og er elles
saman med Odd om gardsdrifta.
For meg å gå i gang med å skriva noko meir spesifikt om
hagebruk er eit sjansespel. Han Jørgen Øydvin får ha meg
unnskyldt, men hagebruket var ikkje akkurat det eg fokuserte mest på det året eg gjekk på Stend...
Odd produserer jordbærplantene sine sjølv annakvart år,
og kjøper godkjente planter annakvart år. Han har eit lite
drivhus til dei små plantene. Det er sortene Korona, Frida og
Polka han dyrkar no. Vinteren var hard for fruktdyrkarane
òg. Det var tildels heller øyde mange plassar i jordbærsengene. Særleg hadde det gått ut over dei unge plantene. På
bringbæra var det underleg nok omvendt. Der hadde dei
eldre plantene tatt størst skade. Det var mest leiting etter
bær, og heller lite med plukking i følge Odd. Og noko salg til
andre enn dei som hadde tinga på førehand, såg han ikkje
for seg i år. Nesten tretusen planter tok frosten, og det merkast både i hagesengene og i lommeboka. Trøysta får vera at
det ser ut til å bli mykje plommer i år. Ein får prøva å sjå det
positive der det er å finna.
Kan ein gå rundt og vera misunneleg på folk som
gjennom generasjonar har slite seg gjennom på ein liten
nærast jordlaus flekk inne i Osterfjorden? Både Odd og
Sonja virka som dei trivdest med tilværet og arbeidet på
sin vetle flekk på jorda. Og ein kan alltid spørja seg kven
som har fått med seg beste ballasten i livet. Odd som gjekk
på ei grendeskule med seks elevar i trygge omgjevnader,
eller underteikna som vantreivst i bygatene og på ein skule
med godt over tusen elevar.
Takk for at de er der, Odd og Sonja! Eg voner at eg kan
få koma tilbake ein annan gang!
11
Bilde 7. Frå tunet.
AGRONOMEN PÅ TUR
TIL HORDVIK I ÅSANE
•• AV: MARIT SÆBØ
Det er ikkje slik at underteikna
berre vandrar omkring langt
utanfor folkeskikken, på veg til
eit eller anna veglaust bruk. Det
hender rett som det er at eg er på
biltur òg, utan planar om å gå ein
einaste meter meir enn naudsynt.
At eg likavel har ein tendens til å
enda opp på ein gard til slutt,
forundrar vel etterkvart berre
meg sjølv.
Denne turen eg skal skriva om i dag,
begynte eigentleg veldig uskuldig. Eg
tok nabokona med meg på biltur til
Osterøy. Det var sundag og fint ver,
eg hadde diverse plassar eg har vitja
før som eg ville sjå att, og ho May
nabo hadde aldri vore på Osterøy
tidlegare (ho er frå Finnmark og såleis unnskyldt), så me la i veg utan
andre planar enn å kosa oss.
12
For å koma til saka rimeleg kjapt, så
skal eg berre nemna at me avslutta
turen med omvisning i Hamre kyrkje
frå 1600-talet, og før det var me i
Mjøsvågen (Hosanger), og vitja det
fantastiske naustmiljøet dei har fått til
der, med igangverande treskofabrikk,
ulike gallerier, utsalg av Norlender (lokalproduserte) strikkevarer, og kafe.
Men me starta rundturen vår på
Osterøy Museum på Gjerstad. Til
liks med meg så er ho May lett å
gleda når det gjeld å sjå på gamle
hus, for slikt noko har dei ikkje i
Finnmark. Der vart alle bygninger
brent ned av tyskarane i 1944.
Sia det var sundag og turisttid, var
det omvisninger i den delen av museet som omfattar gamle hus frå Osterøy. Me var fem personar som heiv
oss på ei slik omvisning. No viste det
seg at ho unge jenta som viste rundt,
berre hadde sumarjobb, hadde lært
nokre få årstal og eit sørgeleg minimum om det meste. Henne var det
diverre ikkje mykje gagn i, i denne
samanhengen. Ho vart difor raskt
«parkert» av meg sjølv og ein kar frå
den andre gruppo på tre personar,
og me fekk sett på og diskutert
mykje av det me såg undervegs.
Det viste seg at dei tre andre var
ein del av ein familie som høyrde til
på ein gard i Hordvik i Åsane. Arne
N. Hordvik og kona Bente, samt eit
barnebarn. Det framkom at han
Arne dreiv med restaurering av ei
gamal stove på garden, samt at han
hadde samla mykje gamalt som
høyrde garden og slekta til. Før me
reiste frå Osterøy Museum, hadde eg
invitert meg sjølv på synfaring på
garden i Hordvik, og fått med meg
adresse og telefonnummer.
Eit par veker seinare tok eg kontakt med han Arne og avtalte tid for
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
Bilde 1.Døra som skal i den gamla stovo
Bilde2.Vaskehus og smie, no festlokale og museum.
synfaring av ymse på bruk 1 i Ytre
Hordvik. Ein fin solskinnsdag.
No var ikkje fokuset denne gangen
på sjølve garden, så eg spurte ikkje
verken etter areal eller driftsmåte,
men eg fekk med meg at dei dreiv
med sau, og at dei tørka høy i hesjer
på gamlemåten. Hesjene hadde vore
fyllt i tre ganger denne sumaren då
eg var der, og dei hadde fått så mykje
høy at ein god del måtte lagrast i
enden av sauefjøsen.
Arne hadde gjennom åra fått tildelt SMIL- midler (Særskilte Miljøtiltak i Landbruket) til restaurering
av den vesle gamle stova og andre
miljøtiltak på garden. Stova var flytta
frå ein annan plass i tunet. Om ein
kan kalla det stove er kanskje usik-
kert, for bruken hadde vore ymse
opp gjennom generasjonane, men i
følge Arne fortalte ryktet at det i si
tid hadde budd ei eldre kvinne i
huset. Korleis det kunne ha vore
hadde han undra seg mykje over, for
nokon eldstad hadde det visst ikkje
vore i huset. Det var endå langt fram
før huset kunne takast i bruk til
noko. Både tak og anna mangla
framleis, men DØR inn til sjølve stoverommet hadde han sikra seg frå
ein nabo ein annan plass i bygda.
SJÅ BILDE 1, av Arne, døra og
drengen. Drengen er ein nabogut
som hjelper til når han kan. Interessert og engasjert.
Den gamle smia og vaskehuset på
garden var teke fint vare på, veggen
mellom dei var fjerna, og rommet
fungerte i dag som festlokale for familien, og miljøet var prega av mykje
av gamle bruksting frå garden. SJÅ
BILDE 2. Eg skulle gjerne ha vist bilete frå innsio òg, men som vanleg
må eg begrensa meg meir enn eg
likar.
I eit anna lite hus i tunet, hadde
dei laga til eit rom som tok for seg
kvinner sitt arbeid med ullbehandling og veving, og anna kvinnearbeid
som høyrde til på ein gard. Ljost og
triveleg. Veven var klar til bruk, men
Bente var ikkje heilt klar endå.. SJÅ
BILDE 3 OG 4.
Arne hadde òg teke vare på det
som fantes av verktøy til mannsarbeid. Eg må få visa eit bilete som
blandt anna viser lodd og vater !
BILDE 5.
Arne hadde montert opp ei flott
samling med gamle tobakks- øskjer.
Ikkje fordi han samla på slike, men
fordi disse kom for ein dag i rommet
mellom lafteveggen og kledninga då
han skulle skifta kledning på ein
vegg! Det hadde vore opent i toppen
av lafteveggen, og ein tidlegare husfar hadde kvitta seg med dei tomme
øskjene ved å hiva dei over kanten!
BILDE 6.
Oldefar til Arne, Markus Olsen
Hordvik, jobba i si tid for Ole Bull
på Valestrand (Osterøy), og han
hadde fått overtatt forskjellig frå
huset på Valestrand, blandt anna to
stolar. Det var to ulike stolar, og ein
kan berre fundera over om Ole Bull
Bilde 3. Rennebom og vevstol.
Bilde 4. Til kvinner sitt arbeid med ull
og tråd.
Bilde 5. Bygningsverktøy, bl.a. lodd og
vater.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
13
Bilde 8.
Bilde 6. Gamle tobakks-øskjer.
skulle skifta stoler rundt spisebordet, og difor kunne gi
vekk to av dei gamle til arbeidaren sin.
Eg tar med eit bilete frå tunet. BILDE 7. Ser ein godt
etter så ligg der ein høgst moderne funkiskasse oppe i lia.
Der bur Arne og Bente i dag, så dei er absolutt med i notida. Om sjelen flytta med opp frå gamletunet veit eg derimot ingenting om. Det var ein son som budde i gamlehuset no.
Heilt til sist treng me hjelp i frå lesarane der ute. Det var
to ting verken eg eller Arne kunne gi noko vetigt svar på:
KVA ER DETTE ?: Denne greia (BILDE 8) er berekna
til å laga spetakkel med. Ein held i handtaket og sveiver
rundt, og då fungerer det omtrent slik det gjer når ein
fester eitkvart på eikene til trøsykkelen for å laga «motordur». Denne er stor. Rundt 80 cm vil eg tru. Dei hadde
ein mindre versjon på Osterøy Museum, og eg har sett dei
andre plassar òg. Men kva var dei brukt til?? Skræma villdyr? Skræma hjorten mot jegarane under driving? Eller
noko heilt anna? Dette er eg heilt sikker på at nokon av
dykk der ute veit noko om!
Og så kjem me til BILDE 9. Til venstre heng eit mangletre med tilhøyrande rull, men kva er brettet til høgre til??
Brettet er plant på begge sider, men nede på eine sida i
kanten, er det laga nokre heilt klare små hakk i ei lengd på
ca ti cm oppetter kanten. Om dette er noko tilhøyrande
kvinnearbeid eller mannsarbeid veit me ikkje, men Arne
har hange det her med mangletreet ut frå ei formeining
om at det kanskje hadde noko med kvinnearbeid å gjera.
Om nokon kan hjelpa oss med dette, så må det vera
14
Bilde 9.
snille og kontakta meg anten på telefon 48 03 94 54, eller
på mail: [email protected], så skal eg melda tilbake til
Arne.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
Nytt fra skolen
NY ASSISTERENDE REKTOR PÅ STEND!
Atle Mildestveit er fra 1.9.2013 ansatt som assisterende rektor på Stend.
Atle har vært avdelingsleder på avdeling for tilrettelagt opplæring siden
blir nå også assisterende rektor ved skolen. Han vil fortsette som avdelingsleder på tilrettelagt
MANGE NYE ANSATTE PÅ STEND I HØST!
I og med at skolen fortsetter å øke elevtallet har det i høst blitt hele 18
nye ansatte ved skolen. I tillegg har tre vikarer fått fast ansettelse. De
fleste nyansettelsene har skjedd på tilrettelagt undervisning både, men
det er også ansatt folk på idrett, hund og friluftsliv.
Totalt har skolen nå 121 ansatte + en rekke ekstrahjelper på smådyr, i
stallen og på gardsbruket.
BOLIGER TATT I BRUK TIL UNDERVISNING!
Det økte elevtallet og utsettelsen på ombyggingen
av jenteinternatet har medført at skolen nå har tatt i
bruk 3 av eneboligene til undervisningsformål på
tilrettelagt avdelingen ved skolen. Dette gjelder
Kommandanten, og Fanaveien 236 og 238.
NYE VINDUER I SOMMER!
I sommerferien fikk skolen satt inn nye vinduer i
fronten på mellombygget, i tillegg ble noen av de
eldste vinduene i kontorfløyen skiftet. Dette gjør at
de fleste gamle vinduer i skolebygget nå er skiftet.
ELEVTALLET SKOLEÅRET 2013/2014
Elevtallet på Stend for skoleåret 2013/2014 er det
største noensinne.
Totalt har vi 404 elever ved skolen dette skoleåret.
Dette fordeler seg som følger:
Idrett:
Påbygg:
Naturbruk:
Tilrettelagt:
Nettagronomer:
Delkurselever:
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
148
30
136
73
13
4
15
STEND AGRONOMLAG
STEND AGRONOMLAG
ÅRSMELDING STEND AGRONOMLAG,
ARBEIDSÅRET 2012–2013
STYREMØTE STEND AGRONOMLAG
FREDAG 6. SEPTEMBER 2013,
KLOKKA 17.30 PÅ STEND
Styret har i arbeidsåret vore samansett slik:
–
–
–
–
–
–
–
Leiar: Jan-Ole Skage, Fana
Nestleiar: Erling Ingemund Nesse, Gulen
Kasserar: Nils Neteland, Kvam
Skrivar: Marit Sæbø, Os
Styremedlem: Bernt Johan Husebø, Meland
Varamedlem: Turid Bjørndal Njåstad, Osterøy
Varamedlem: Gunnar Dolve, Kvam
Det har vore avholdt 5 styremøter og 1 agronomstemne i arbeidsåret.
16 saker har vore oppe i styret.
Lagsbladet Agronomen er kome ut med 3 nummer i arbeidsåret.
100 medlemmer er registrert med betalt kontingent. Men pga problem med tilgangen til nettbanken kan det vera nokre fleire.
Ca. 180 personar står på medlemslisto. Ettersom
ein del av disse ikkje har betalt på fleire år, vil me
no revidera listo noko.
Lager har 71.500,- pluss renter, på kapitalkonto.
Driftskontoen er på 34.789, 53. kroner.
Årsmeldinga er underteikna av styret.
16
Tilstades: Jan-Ole Skage, Erling Nesse, Nils Neteland, Marit Sæbø, Turid Bjørndal Njåstad, Gunnar
Dolve. Bernt Johan Husebø hadde meldt forfall.
Sæbø las referatet frå forrige møte. Dette vart
godkjent.
Tillaging til agronomstemnet i morgon vart
gjennomførd før møtet, frå klokka 16 og utover.
Årsmeldinga vart skriven.
Rekneskap og medlemslister vart diskutert. På
grunn av at me no er registrert som "bedrift", har
det vore problem for kasserar Nils Neteland å få
tilgang til Nettbanken til DnB. Utruleg nok
kunne han ikkje få ordna det med banken avdi
"rette vedkomande" var på ferie, og ingen andre i
banken kunne hjelpa. Nokre postar frå banken
manglar difor, og det har ikkje vore mogeleg for
Nils å ferdigstilla rekneskapet, som då heller ikkje
rekk å bli revidert til årsmøtet i morgon.
Av same grunn, manglande oversyn frå banken
over medlemsinnbetalingar, kan det vera fleire som
har betalt enn det me har oversyn over nett no.
Me tar neste styremøte i løpet av oktober.
Marit Sæbø, skrivar.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
STEND AGRONOMLAG
REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG, TIRSDAG 14. MAI 2013, KLOKKA 13 PÅ STEND
Tilstades: Jan-Ole Skage, Erling Nesse, Bernt Johan
Husebø, Turid Bjørndal Njåstad, Gunnar Dolve, Marit
Sæbø.
Ikkje møtt: Nils Neteland.
Kontorsjef Tore Hordnes og kjøkenansvarleg Gurid
Blokhus møtte i starten av møtet for avtale om det praktiske rundt mat til agronomstemnet.
Gurid har snakka med fleire som har sagt ja til «kjøkenteneste» i samband med stemnet. Hvis Elsa, som har vore
med kvart år, kan møta, så vil det gå lettare sia dei andre er
nye i samanhengen.
Gurid vart orientert om stemneprogrammet. Ho tar
ansvar for kjøkenet og handlar inn.
Tore sjekkar om det er mogeleg å få minst ein person til
å visa rundt i skulegarden.
Magnus Vaktskjold, som no er ny rektor frå sumaren,
held orienteringa om skulen rett etter årsmøtet.
Skulen bistår med 10.000 kroner til stemnet. Agronomlaget betalar overskytande.
Prisar: Me tar 300 kroner for middagen og
200 for fest/kvelds.
Jan-Ole er ansvarleg for å kjøpa inn brus.
Referat frå forrige møte vart opplest og godkjent.
Maleri av avtroppande rektor Bjørn Lyngedal: Laget føler
seg ikkje forplikta til å kosta maleri sia skulen ikkje lenger
er jordbruksskule, men kan vera med på spleiselag om
ynskjeleg. Nyerektoren, Magnus Vaktskjold, som kom
innom på tampen av møtet, meinte at foto kanskje ville
vera det som kunne vera aktuelt i framtida.
Agronomen: Det ser ut til å bli bra med stoff til sumarnummeret.
Økonomi: Før årsmøtet må kasserar Nils Neteland sjekka
kven og kor mange som har betalt medlemspengar. Dette
må samholdast med medlemslisto som Marit Sæbø har.
Kasserar må òg senda rekneskapen til revisor Bodil
Myklestad i forkant av årsmøtet.
Valnemnda består i år av Jon Daltveit, Ola Tormod
Presttun og Jostein Bergheim. Marit sender medlemslisto
til disse, slik at dei kan starta arbeidet.
Me har «ein plan» for underhaldninga under stemnet,
men alt er ikkje på plass.
5På stemnet legg me ut ei liste der dei som vil melda seg
inn i laget kan skriva seg på med namn og adresse.
Magnus Vaktskjold møtte på tampen av møtet og orienterte frå skulen. Han har altså fått stillinga som ny rektor
etter Bjørn Lyngedal, og tiltrer formeldt frå sumaren av.
Møtet slutt klokka 1515.
Marit Sæbø, skrivar.
Kontaktinfo til Agronomlaget
Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA.
Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: [email protected]
eller skrivar Marit Sæbø: [email protected]
Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54.
Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622.
Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt
medlemskontingenten for i år?
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
17
STEND AGRONOMLAG
ÅRSMØTE LAURDAG 7. SEPTEMBER 2013, KLOKKA 12 PÅ STEND.
Det var i underkant av 40 frammøtte på årsmøtet.
Leiar i laget, Jan-Ole Skage, ynskte velkomen og orienterte om programmet for dagen.
Han presenterte dei som har vore i styret siste året.
Innkalling og saksliste vart godkjent.
Jan-Ole skage vart vald til møteleiar.
Marit Sæbø vart vald til skrivar på møtet.
Sæbø las årsmeldinga, som vart godkjent.
Rekneskap. Kasserar Nils Netland las opp rekneskapet. Det er ikkje revidert pga at me no er blitt "bedrift", og kasserar har hatt problem med å koma inn i
nettbanken.
Revidert rekneskap vert sett inn i julenummeret av
Agronomen. Dette vart godkjent.
Me held på at medlemspengane skal vera 200 kroner
for 2014.
Val: Leiar i valnemnda, Jon Daltveit, las valnemnda si
innstilling.
Leiar: Jan-Ole Skage attvald for 1 år.
Styremedlem: Bernt Johan Husebø attvald for 2 år.
Styremedlem: Marit Sæbø går no ut av styret, og
Siren Tømmerbakke, Os, vart vald inn i styret for 2
år.
Varafolk: Turid Bjørndal Njåstad og Gunnar Dolve
vart begge attvald som varafolk for 1 år.
Revisorar: Bodil Myklestad og Olav Kjosås attvald for
1 år.
Ola Tormod Presttun, Osterøy, rykker no opp som
leiar i valnemnda. Med seg har han Jostein Bergheim,
Fana, og Marit Sæbø, Os. Sæbø trer inn som ny i valnemnda no.
Under eventuelt lufta me tankar om korvidt lagsbladet/skulebladet Agronomen kanskje bør skifta namn
til noko som òg femner dagens Stend. "Agronomen"
er ikkje eit namn som "treff " elevane i dag sia dei
fleste på skulen slett ikkje vert agronomar, og sia bladet skal nå ut til dei som er elevar i dag òg.
På den andre sio har lagsbladet hatt dette namnet så
lenge det har eksistert.
Me vart einige om å lufta det i eit nummer av bladet.
Ei eventuell endring må leggjast fram på eit seinare
årsmøte for godkjenning.
Møtet vart avslutta klokka 12.45.
Marit Sæbø, skrivar.
18
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
STEND FRILUFTSLIV
o
sAtser PA hAvsPort
De siste tre årene har Stend videregående skule
etablert et spennende tilbud innen naturbruk med
friluftsliv. Dette skoleåret har tilbudet blitt enda mer
attraktivt, med en spesialisering innen havsport i
samarbeid med en av drivkraftene i miljøet i Hordaland, Øystein Johansen.
•• AV: ØYSTEIN LOVEN KIRKEBØ
Stavanger med vindsurfing, bølgesurfing og SUP-padling.
Opplæringen i friluftsliv og havsport kombineres med
blant annet en grundig innføring i bedriftsetablering, så
forholdene ligger til rette for at Stend kan skape fremtidens
friluftslivsgrundere i Hordaland. Hvis en ønsker en annerledes og spennende skolehverdag og likevel ha alle muligheter åpne til videre studier kan en velge friluftsliv på
Stend og ha full realfagsfordypning.
Johansen driver de to nettbutikkene westsurfing.com og
seafun.no, er medeier i eventselskapet Oceanordic og er i
tillegg prosjektleder i havsportveka i Austrheim. I samarbeid
med Johansen får elevene opplæring i kajakk, Stand Up
Paddle board (SUP), bølgesurfing og vindsurfing. Friluftslivsklassen har allerede hatt en strålende tur til Austrheim
for å besøke Johansens havsportsenter og fikk prøve seg på
SUP og i kajakker. Dette ble en ny, spennende og lærerik
opplevelse for elevene i fantastiske naturområder i vakre
Nordhordaland. Senere i høst skal klassen ha en dag med
undervisning i SUP på Fanafjorden, før minibussen pakkes
for høstens høydepunkt, en 3-dagers camp på stranden ved
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
19
LAURDAG
7
SEPTEMBER
20
OPEN DAG PÅ STEND
Ein lun, litt overskya laurdag tidleg i september, var det nok ein gong klart for
Open dag på Stend. Til tross for konkurranse frå fleire andre arrangement
denne dagen: cup i Fana, Bylaurdag i sentrum, Ølfestival på Bryggen, Bondens
marknad og meir til, trakk folk til Stend og den flotte skulen vår denne dagen.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
Dei kom i hopetal; unge og gamle, besteforeldre og barnebarn, bergenske snottungar og fjonge Fanafolk. Nokre med
hatt, nokre med caps, nokre kledd i fintøy og nokre i kjeledress. Med andre ord; her var det noko for ein kvar, og så
mange som 1200 løyste billett.
Dei yngste fekk sitje til hest, og heile familiar fekk køyre
i vogn. Elevane i hundeklassen hadde med seg hundar som
kunne kosast med, oppvisning i agility, lydigheit og sporsøk, og dei svarte gjerne på spørsmål om hund. I gymsalen
kunne aktive born ta ut litt energi saman med idrettselevar,
og mange sjuke bamsar fekk stell og pleie på Bamsesjukehuset. Alle som er glade i smådyr, fekk både sjå, klappe og
kose,- sjølv med skumle edderkoppar.
Dei som likar ting med fire hjul, kunne både sjå og ta på,
og ikkje minst prøvesitje, ulike maskinar. Det var mange
lukkelege andlet å sjå høgt i traktorane denne dagen. I fjøset kunne dei besøkande helse på kyr og kalvar, og sjå korleis den moderne mjølkemaskina fungerer. Utanfor sto
Bondelaget og informerte om næringa, og publikum kunne
teste kunnskapen sin om landbruk med ein quiz.
Det var fleire kafear der ein kunne kjøpe mat i ulike variantar frå pølse og svele til kake og vaffel. Fleire nytta òg
høvet til å handle litt ekstra godt i gardsbutikken. Elevar og
tilsette gjorde sitt beste for at dei besøkande skulle ha ein
triveleg dag, og på kommentarar og andletsuttrykk såg det
ut som om dei lukkast.
Inntektene frå open dag vert fordelt til klassekassane, ut
i frå kor mange elevar som deltar. Dette gjer at elevane kan
reise på turar med fagleg innhald, som eit godt og viktig
supplement i programfaga.
Vi takkar for besøket, og ynskjer velkomen att til neste
Open dag på Stend!
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
21
J ORDBRUKET
P A FAERO
/ YENE
O
i stor endring!
Rolfur Djurhuus gikk på 1.årig agronomkurs på Stend i 74–75. Han er i
dag leder på Forsøksgården på Færøyene som ligger ca. 20 min kjøring
fra Torshavn sentrum. Rolfur dro etter
året på Stend til Landbrukshøyskolen
på Ås, og har siden tatt doktorgrad
etter dette. Han har undervist i England og på Universitetet i Torshav før
han overtok som leder på Forsøksgården som ligger i Kollafjørdur.
Forsøksgården driver i dag en del
rådgivning og kursvirksomhet. De
siste årene har de startet opp en form
for landbruksskole, som best kan
sammenlignes med den tidligere
vinterlandbruksskolen i Norge.
Lovpålagt landbruksutdanning
Det er i dag lovpålagt at de som skal
driver gård på Færøyene skal ha landbruksutdanning. Kursvirksomheten
til forsøksgården skal tilfredsstille
disse kravene, der E-læring skal bli en
viktig del. Fremdeles går imidlertid
24
mange Færøyiske bønder på landbruksutdanning i Danmark, mens få
drar til Norge etter at utdanningen
her ble omgjort til en 3. årig videregående utdanning.
Svært tungt å være
heltidsbonde på Færøyene
Rolfur forteller at det er svært tungt å
være heltidsbonde på Færøyene, og
spesielt innen melkeproduksjon ser
man nå en kraftig sentralisering.
Jordbruket på Færøyene har mange
av de samme utviklingstrekkene
som i Norge, samtidig som rammebetingelser og regelverk på en del
områder er svært forskjellig.
•• AV: TORE HORDNES
Færøyene er i dag selvforsynt med
konsummelk og alle drikkevarer
(Yougurt), mens ost og smør i hovedsak importeres fra Danmark. Melken
leveres i dag av 28 melkebønder mot
140 i 1980, men antall kyr har gått litt
opp. Dette er stort sett NRF og noe
Dansk Holstein. Vilkårene for melkeproduksjonen er som i Norge bestemt
av den rådende politikk, men den
rådende oppfatningen i dag er at man
skal være selvforsynt med konsummelk.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
Sigert Patursson er en av de unge bøndene på Færøyene som satser friskt. Han har investert ca. 7mill
NOK i ny stor driftsbygning. Besettningen hans er i dag 55 kyr + kviger men kapasiteten er 72 melkekyr
+ kviger. Han har en kvote på 481000. Han driver en storstilt ny dyrking der målet er å dyrke 250 mål i
tillegg til de 250 han i dag har. I tillegg leier han 200 mål.
Kongsgårder
Kun halvparten av jorden på Færøyene er privateid mens den andre halvparten er statseid (Kongsjord).
Alle større gårder på Færøyene er
Kongsgårder som er paktet, og det er
ett innfløkt system rundt dette, både
når det gjelder omsetning og for eksempel salg av tomter.
I tillegg til å være selvforsynt med
melk dyrker bøndene på Færøyene ca
20% av behovet for poteter til de
50.000 innbyggerne.
Mange dyrker grønnsaker til eget
bruk. Rolfur sier at klimaet på Færøyene, som er veldig jamt med liten variasjon på sommer og vinter, og det er
mulig å dyrke det meste på Færøyene.
Hesten er som i Norge mest hobby, og
kun en liten del av hestene på Færøyene er den lokale Færøyske hesten.
Saueholdet på Færøyene
svært annerledes enn i Norge
På Færøyene ser man sau overalt, selv
inne i selve Torshavn, og man skulle
tro at Færøyene var selvforsynt med
sauekjøtt. Rolfur Djurhuus forteller
imidlertid at så ikke er tilfelle. På
Færøyene anslår man at det er ca.
75.000 voksne søyer men man må allikevel importere sauekjøtt i hovedsak fra New Zealand.
Saueholdet på Færøyene er mye
mindre intensivt enn i Norge og
sauene som stort sett går ute hele året
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
får i gjennomsnitt 1,2 lam pr. år.
Sauerasen som minner mye om den
norske villsauen, men som er litt
større, er svært stedbundet, og det er
relativt få gjerder å se. Sauene har sine
egne områder der de beiter og det er
kun værene som av og til legger ut på
streiftog utenfor egne områder.
Slakter hjemme
Færøyene har i dag to små slakterier,
men det meste av slaktingen foregår
hjemme på gårdene der kjøttet i all
vesentlighet blir tørket, men ikke saltet slik som vi gjør her i Norge med f
eks. pinnekjøtt og fenalår. Hjemmeslakting er en tradisjon man slåss for
å beholde men som er under sterkt
press blant annet fra mattilsynet og
EU tilknytningen Færøyene har til
EU via Danmark.
Som en oppsummering synes jeg Sigert Patursson sine ord i mail til oss
gir en god beskrivelse.
En anden utfordring for produksjonen
og den aktive delen av landbruget er
dvs. de som prøver at leve af landbruget,
det bliver rekrutering, Jeg synes at
interessen er faldende, og konkuransen
fra andre erhverv, hvor måske lave krav
til utdanning samtidig har høje lønninger,
gør det mere intresant end landbruget,
som er rett utfordrende i vores del af
verden , hvor vi er på grensen til at få
kulturer til at vokse, og økonomisk
dårlige vilkår.
25
KONGSG ARDEN PÅ KI RKJUBO
/ UR
O
Kongsgarden på Kirkjubøur med røykstova og Magnuskatedralen bak til høyre.
For tilreisende Nordmenn er det naturlig å besøke. I middelalderen var
dette Færøyenes geistlige og kulturelle sentrum. Her bodde den katolske biskopen inntil reformasjonen, og
her står restene etter den imponerende Sankt Magnus katedralen. Man
mener at den ble påbegynt i slutten av
det 13. århundre. I denne bispegården vokste den norske kong Sverre
opp. På gården er der en gammel
røykstove som har vært bolig for
kongsbønder i mange hundre år, og
for den nåværende kongsbondefamilien i 17 generasjoner.
Denne kongsbondefamilien (Patursson) har et spesielt forhold til
Stend. Til sammen 7 medlemmer av
denne familien i 5 generasjoner har
tatt sin agronomutdanning på skolen.
Dagens bonde, Jóannes Patursson (2års agronomkurs 92-94), driver gården sammen med sin familie. Tidligere var det melkeproduksjon +
sauehold som utgjorde driften på
gården. Nå har de gitt seg med melk.
Broren Sigert, som har sin utdanning
fra Tveit jordbruksskole i Rogaland
(se annet sted i bladet) har overtatt
kvoten og høster enga. I dag er det
26
Magnus Vaktskjold (Rektor) og Jóannes Patursson foran røykjstova på Kirkjubøur.
Røykjstova som er ca 900år gammel er bygget av tømmer antagelig fra sogn.
omvisning og bespisning av turister
sammen med sauen som gir inntektsgrunnlaget. De har ca 300 morsøyer.
Lammene blir slaktet på gården, og
svært mange av dem havner i turistenes mager nydelig tilberedt av fruen
på gården, noe også Agronomens utsendte fikk erfare.
Jóannes, som er dyktig guide og
historieformidler, har klare tanker
om framtiden til gården. I stedet for å
melke kyr skal han «melke» turister,
men også saueholdet opptar han
sterkt. Her har han planer om å prøve
å intensivere saueholdet noe gjennom
å legge til rette for skiftebeiting for å
øke produksjonen. Pr. i dag ser det
dårlig ut for at neste generasjon av
Patursson familien vil ta sin utdanning på Stend.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
AGRONOMTREFF PÅ VELBASTAD
En kveld ble Agronomens utsendte
medarbeidere invitert på «agronomtreff» på Velbastad (om lag 5
km fra Kirkjubøur) på gården til
Eydfinnur Dalsgard og Susanna
Danielsen.
Magnus Vaktskjold sammen med de tidligere elevene Eydfinnur og Susanna
«Agronomstevne» på Velbastad
De tidligere Stend elevene studerer Agronomen og listen over jubilanter.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
Begge gikk på 1 års agronomkurs
1988-89. De hadde besøk av Torfinnur Dalsgard (bror til Eydfinnur)og
Johanna Rubeksen. Begge gikk 1 års
agronomkurs 1987–88. Torfinnur har
tidligere drevet familiegården før han
gikk inn i en samdrift. Han var med
noen år der før han gav seg som
bonde. Både han og Johanna arbeider nå i Norge.
Eydfinnur og Susanna overtok et
bruk i hennes familie ½ år etter at de
var ferdige på Stend. Gården er på ca
150 daa innmark og ca 4000 dekar
steinrik utmark. Utmarka gir fôrgrunnlag til 150 morsøyer. De har en
melkekvote på 120 000. I fjøset har de
plass til 16 kyr med påsett. Middels
yting pr. årsku er ca 8000 liter. Pris til
bonden for melken inkl. tilskudd er
7,35 kr/l. (danske kr).
Når vi begynner å snakke om framtiden for driften på gården blir de
begge mer usikre. Datteren studerer
til veterinær i Danmark, mens sønnen
går siste året på vgs. På grunn av
skjerpede miljøkrav til gjødselkjellere,
er det ikke mange år til de er nødt til
å ta beslutningen om å legge ned melkeproduksjonen eller å bygge nytt.
Dagens politikk på Færøyene tilsier at
en passe budskapsstørrelse er ca 60
kyr når en bygger nytt. Innmarka er
bratt og har dårlig arrondering, og utmarken egner seg ikke for nydyrking.
Det heller derfor i retning av at de må
tenke i andre baner enn melkeproduksjon. Turisme kan være en mulighet? Problemstillingen de skisserer
kjenner vi godt igjen fra Norge. Det
viser at mange av utfordringene bøndene står ovenfor er uavhengig av landegrenser og ulik landbrukspolitikk.
Agronomens utsendte kan bare takke
for oss og ønske de tidligere elevene
til lykke med framtiden og de beslutninger de må ta.
27
STØLSHEIMEN
– et vakkert fjellområde med gode tur- og fiskemuligheter
•• AV JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP PÅ FANA
Fjellene mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden
byr på opplevelser både for naturelskeren, fjellvandreren og den historisk interesserte. Her er det en
rekke daler i 5–600 meters høyde, men største delen
av området ligger mellom 900 og 1200 meter over
havet. I dette fjellområdet finner man mange spor
etter tidligere tiders mennesker. Gamle hustufter og
rester etter fangstanlegg vitner om at fjellene har hatt
stor verdi for folket i bygdene omkring. Bratte og flotte
fjelloverganger, frodige daler og gode fiskevann gjør
Stølsheimen rik på opplevelser for både store og små.
Stølsheimen er nemlig fjellområdet mellom Sognefjorden
i nord og Vossefjellene i sør, fra Masfjordfjellene i vest og
Vikafjellet i øst. Stølsheimen landskapsvernområde utgjør
også en sentral og stor del av Stølsheimen.
Naturen
Stølsheimen er rik på vann. Mye nedbør og et kupert landskap har ført til mange vann og vassdrag, vide myrområder med rolige elveløp, friske stryk og fosser som kaster seg
Steinkløft ved Raudebergstølen. Foto: Britt-Iren Tefre
28
utfor stupene på vei til fjorden. Stølsheimen strekker seg
fra fjord til høyfjell opp i 1300 meter. De frodige løvliene
reiser seg steilt opp fra Sognefjorden i nord, og glir over i
ett mer kupert fjellandskap med tallrike dalfører, botner og
blinkende fjellvann.
Den dramatiske naturen langs Sognefjorden står i sterk
kontrast til det mer vennlige og roligere landskapet lenger
sør. Gneisområdet i nordvest gir nakne fjell med avrundede
former og U-daler. Her dominerer barfjell med botner og
juv, blinkende små vann og åpne, friske fjelloverganger.
I sør preges dalførene av forvitrende fyllitt med mye løse
masser og vegetasjon. Langs eldre ferdselsveier får man
oppleve de fine variasjonene i løpet av en kort helgetur.
Mange steder er grunnen svært næringsrik. Plantelivet er
derfor spennende, og den botanisk interesserte vil finne
mange sjeldne fjellplanter i Stølsheimen.
Mange turmuligheter
Det er relativt kort avstand mellom turistforeningens hytter
i området. Stølsheimen egner seg derfor godt for familier
med både små og større barn, og for dem som foretrekker
Bekker og elver er det mange av i Stølsheimen.
Foto: Britt-Iren Tefre
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
Selhamarvannet med Turistforeningens hytter på Selhamar.
Foto: Britt-Iren Tefre
Raudebergvannet med Vassøyane har gode fiskemuligheter.
Foto: Britt-Iren Tefre
korte dagsetapper. Området byr imidlertid også på utfordringer for ungdom og voksne som liker lange dagsetapper
og vil gå utenom stier, og gjerne foretrekker telt eller lavvo.
Værmessig er området lunt, selv om det kan blåse riktig så
friskt på toppene og fjellovergangene.
En av de mest populære rutene om sommeren går fra
riksveien på Vikafjellet eller fra Bjergane til Selhamar, videre fra Selhamar til Åsedalen, og derfra videre til Solrenningen. Til Selhamar og Solrenningen kan man også padle
kano eller kajakk, noe som er blitt stadig mer populært.
Gode fiskevann
Det selges fiskekort ved innkjørselen til anleggsveien, på
Bjergane og på hyttene til Turistforeningen. Fiskekvaliteten
i et område, henger nøye sammen med berggrunnen. Øst i
Stølsheimen har man lokale soner med fyllitt og glimmerskifer, som er frodige og gir god pH-verdi i vannene, og
gode levevilkår for fisken. Raudbergvannet, Selhamarvannet og Kvilesteinsvannet ved Bjergane har slike gode kvaliteter, men også Halsetvannet i Åsedalen og Rappenvannet øst for Tindafarangen er gode fiskevann. Det er kanskje
størst mulighet for å få «storfisken» fra båt, men fjellvandreren som fisker fra land, får også fine fangster med fjellørret i pannen til middag. Og ut på sensommeren finnes
både blåbær og multer, som smaker godt til dessert.
Selhamarhytten
Den største hytten i Stølsheimen ligger ved utløpet av Selhamarvannet og kan nås fra Eksingedalen og Vikafjellet.
Selv om man ikke er fjellvant, er det lett å komme seg inn
hit, og man får gode tur- og naturopplevelser i flott høyfjellsterreng. Selhamarhytten er alltid en grei hytte å
komme til, den ligger høyt i terrenget med god utsikt over
landskapet. Hytten er også godt egnet for opphold over
noen dager.
For den som ønsker seg videre inn i fjellet, er Selhamarhytten sentral både fra Vikafjellet og Eksingedalen. Den
kan være første eller siste hytte på turen enten man går
gjennom hele Stølsheimen, eller man velger rundtur. Den
er også en viktig hytte på ruten fra Voss, og ligger omkring
5 timers gangavstand fra Torvedalshytten.
Kano- og kajakkpadling
Rennende vann er det rikelig av i Stølsheimen.
Foto: Britt-Iren Tefre
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013
Vannene rundt Selhamarhytten egner seg ypperlig for
kano- og kajakkpadling. Du kan enten ta med båt selv eller
benytte kanoen som ligger ved turistforeningens hytte. Det
er relativt lett å bære båten fra anleggsveien og ned til Selhamarvannet, hvor man kan padle fine turer og gjerne
kombinere med tur til Raudbergsdalen. Nedenfor ligger
imidlertid også Raudbergvannet og Vassøyane. Det er
meget kort vei å bære båten ned fra Selhamarvannet, og
området man da kan padle i er meget stort. Har man også
med telt eller lavvo kan en ta overnattingsturer fra båten og
finne nydelige plasser langs bredden av vatnet.
29
Det vakre Raudeberget. Foto: Britt-Iren Tefre
Det vakre Raudberget
Selve Raudberget mellom Raudbergvannet og Selhamarvannet er en attraksjon i Stølsheimen. Når fjellet bader i
kveldslys er det skinnende rødt. Selv i overskyet vær ser du
tydelig rødfargen som kommer av høyt innhold av serpentenitt, og skiller fjellet fra alle andre fjell i Stølsheimen.
Raudberget nås lett fra Selhamarhytten både sommer som
vinter. Følg stien nordover fra Selhamarhytten til Gryteberget der du finner tydelige rester etter gryter i kleberstein. Her tar du av til venstre fra stien og bestiger fjellet fra
sør. Det er flott utsikt fra toppen og en spesiell flora i det
særegne fjellet. Fra stien mellom Raudbergvann og Rappenvann, kan du se at fjellet likner en liggende SanktBernhards hund.
Botanikk og geologi
Sommerstid er det i Raudbergdalen og rundt Raudberget
mye å finne for den som er interessert i botanikk. Floraen er
artsrik og variert. På stølsvollen i Raudbergdalen er plantedekket preget av kultivering og beite fra gammel tid, og fremdeles trekker beitedyr til de frodige markene ved stølshusene.
På stølsbøene har gressorter som sølvbunke, fjelltimotei og
gulaks tradisjonelt vært dominerende. Men en finner også
urter som engsyre, marikåpe, harerug og forglemmesei.
Ved Gryteberget er det et klebersteinsfelt. Berget inneholder mineraler som olivin, pyroksen og amfibol i flere
farger, og dessuten magnesium og silisium. Den spesielle
mineralsammensettingen gjør at også floraen blir spesiell.
Fjelltjæreblom, fjellarve og den vesle bregneplanten
grønnburnke, alle tre «olivinspesialister», er vanlige her. I
sørskråningen mot Raudberget er det godt med plantenæringsstoff i jorden, og sildrende vann. Noen av plantene er
vanlige, mens andre er typiske fjellplanter, i sprekkene
finner vi igjen olivinspesialistene fra Gryteberget.
Turer i Åsedalen
Åsedalen ligger i hjertet av Stølsheimen, fire-fem timers gange
fra Selhamarvannet. Her har du utsyn over Halsetvannet,
hvor det også er gode fiskemuligheter. Det går mange stier til
og fra Åsedalen, over fjellet og gjennom dalsøkk. Du kan gå
fra Nygard eller Steinsland i Modalen, fra Solrenningen, fra
anleggsveien ved Bjergane, eller fra Arnafjord i Sogn. Ruten
gjennom Geitedalen er enkel og trivelig. Du kan også gå om
Rappen og Tindafarangen, en fin og enkel fjellovergang.
30
Halsetvannet og gode beitearealer for både kyr og sau i Åsedalen. Foto: Britt-Iren Tefre
Fra Åsedalen er det mange turmuligheter. I nordlig retning kan du gå dagsturer innover Hestfjellet og få utsikt til
Sognefjorden, eller gå igjennom Urdaskard til Dagvatnet. I
øst ligger Sandbakkane og Tindafarangen. En dagstur
nordvest over ligger Urdanipa som er 1345 meter høy, en
av Stølsheimens høyeste topper.
På ruten mot Vatnane i retning Urdaskard, er det mange
fine vatn, og det er fisk i dem. Barn vil kose seg i dette
myke, grønne området med mange vadesteder og mye
vann å plaske i. Selene i Åsedalen ligger mellom Sandbakkane og Halsetvannet. Her kan du fremdeles kjenne lukten
av dyr- og stølsliv. Et av selene i Åsedalen er også blitt restaurert og det er lagt nytt tak på den gamle steinfjøsen.
Stølsdriften
Stølsheimen har, som andre fjellområder, i lang tid vært
nyttet som en del av næringsgrunnlaget for bygdene omkring. I nesten alle daler og botner, finnes støler og stølstufter fra den gang landbruket tok i bruk de frodige fjellbeitene for å kunne fø dyrene gjennom sommeren. Bare
innen landskapsvernområdet ligger det over 40 støler. Selv
om stølsdriften nå er historie, drives det noe aktivt landbruk i området, med kyr og sau på beite. Sommer og høst
brukes imidlertid en del av selene i forbindelse med friluftsliv, jakt og fiske.
Stølsheimen landskapsvernområde
Stølsheimen landskapsvernområde er på 367 km2 og ligger
i kommunene Vik, Høyanger, Masfjorden og Modalen og
ble oppretta som verneområde i 1990.
"Formålet med vern av Stølsheimen er å ta vare på et særmerkt og vakkert vestlandsk fjell- og fjordlandskap med
kulturminner, kulturlandskap og naturmiljø som er lite
påvirket av tekniske inngrep, samtidig som området skal
kunne nyttes til landbruk, friluftsliv, jakt og fiske".
Stølsheimen omfatter et kupert fjellandskap og grenser
ned mot et dramatisk fjordlandskap i nord. Innenfor verneområdet ligg Finnafjorden som er en av de få gjenværende veiløse fjordarmene i Sogn og Fjordane. Stølsheimen
er et viktig utfartsområde, særlig for folk i Hordaland og
Bergensområdet. Fjellheimen er variert og de mange stølene karakteriserer dette fjellområdet. Landskapsvernområdet omfatter i dag en kjerne av Stølsheimen som er relativt lite påvirket av kraftutbygging, mens randområdet i
sør er sterkt preget av vassdragsregulering.
AGRONOMEN SEPTEMBER 2013