Transcript Sauehold på Færøyene

Sauehold på Færøyene
Rólvur Djurhuus
The Agricultural Centre
Frammi í Dali 166
410 Kollafjørður
Faroe Islands
Sammendrag
Man har drevet med sauehold på Færøyene helt siden øyene ble bebodd omkring år 700 e.kr. Det
er omkring 70.000 voksne sau på Færøyene fordelt på omlag 520 bruk. Klimaet er oseanisk med
milde vintre og kjølige somre. Sauen beiter ute hele året, men det fôres med tillskuddsfôr om
vinteren. Om sommeren beiter den høyt oppe og om vinteren trekker den ned i lavlandet. Rasen
på Færøyene er en variant av den nordeuropeiske korthala sauen og den har mange likhetstrekk
med rasene i nabolanda. De har mange ulike farger og fargekombinasjoner. Ullfellen er todelt med
fin ull i botnen og grovere dekkull. Ettersom saueholdet er en eksensiv produksjon er ytelsen lav –
omlag ett lam per søye. Slaktevekta er omlag 15-17 kilo. Nesten alt kjøttet brukes til produksjon av
ræst kjøt eller skerpikjøt som er to ulike færøyske spesialiteter hvor kjøttet blir lufttørka uten
tilsetting av konserveringsmidler. En gård på Færøyene driver med økologisk produksjon.
1
Sauehold på Færøyene
Rólvur Djurhuus
The Agricultural Centre
Frammi í Dali 166
410 Kollafjørður
Faroe Islands
Innledning
De første som bosatte seg på Færøyene hadde trolig med seg husdyr bl.a. sau. De første man med
sikkerhet vet bodde på Færøyene var irske munker omkring år 700 e.kr. Da norske landnamsmenn bosatte
seg på Færøyene hundre år seinere var det allerede sauer på øyene. Derav kommer navnet Færøyene.
Sauehold er den viktigste landbruksproduksjonen på Færøyene. Det er omlag 70.000 voksne sau på øyene
fordelt på omlag 520 bruk. De største besetningene er på 500 sau og de minste på noen få dyr. Klimaet på
Færøyene er typisk oseanisk med milde vintre og kjølige somre og med forholdsvis mye nedbør hele året.
Middeltemperaturen i februar, som er kaldeste måned er pluss 4 grader. I varmeste måned er temperaturen
12 grader. Disse klimatiske betingelsene har gjort at man lar sauen beite ute hele året, stort sett på ugjødsla
utmark.
Den generelle regelen har alltid vært og er
fortsatt at sauen har førsterett til beite overalt
slik at de som ønsker å holde sauen borte må
sjøl sette gjerder rundt eiendommen. Det er
ikke dyreeieren som skal gjerde dyra inne, men
omvendt. Dette gjør at det er bare tettbygde
strøk som er totalt freda for sau. Denne
førsterett til beiting har også medført at hele
utmarka på Færøyene er snaubeita året rundt
og sjøl om det er klimatiske betingelser for
trevekst så finnes nesten ingen trær i utmarka.
mm
°C
350,0
14,0
300,0
12,0
250,0
10,0
200,0
8,0
150,0
6,0
100,0
4,0
50,0
2,0
0,0
0,0
Januar
Februar
Mars
Apríl
Mai
Juni
Precipitation
Juli
August
Temperature
September Oktober
Precipitation and temperature in Kollafjørður, Faroe Islands 2000-2009
Temperatur og nedbør i Kollafjørður, Færøyene
2
Skarp grense mellom sauebeite og skogplanting
November Desember
Færøysk sau
Soey sheep
Rase
Den færøyske sauen er en variant av den nordeuropeiske korthala sauen. Det er liten innblanding med
andre raser. Den opprinnelige rasen var svært lik den som i dag bare finnes på Soey vest for Hebridene,
men på Færøyene sluttet man med denne
rasen for noen hundre år siden og avløste
den av den vi har i dag. Det er ikke gjort
genetiske undersøkelser for å fastslå
sammenhengen mellom den nåværende
færøyske rasen og de som finnes i
nabolanda.
Fenotypisk er det en viss likhet med den
islandske rasen, norsk spælsau og en del av
de nordlige britiske rasene. Slike som
Hebridean sheep, North Ronaldsey sheep og
Shetland sheep, men den rasen som ser ut til
Færøysk sau
å ligne mest på færøysk sau er den norske villsauen.
Rasebeskrivelsen for norsk villsau er også svært lik den vi
har for færøysk sau, f. eks fargebeskrivelse og beskrivelse av
horn.
Farger og utseende
Den færøyske sauen har mange farger.




Hvit,
Svart eller svart/hvit
Grå eller grå/hvit
Brun eller brun/hvit
30%
30%
30%
10%
Brunt (færøysk: morreytt) lam av færøysk rase
Det er alle mulige kombinasjoner mellom hvit og de andre fargene. Hver av kombinasjonene har eget navn,
og navn på sauefarger er en del av den færøyske språkarven. Man har flere hundre benevnelser for ulike
fargekombinasjoner på sau, men det er bare de færreste, kanskje ingen som i dag kjenner navnet på alle.
Det er også utgitt ei bok som beskriver de ulike sauefargene.
3
Nesten alle værene har store krølla horn. Omlag en tredjedel av søyene har horn. Som regel er de
forholdsvis tynne og svake. Levendevekt hos ei voksen søye er omlag 45-50 kg.
Ullfellen er todelt med fin ull i botnen og grovere dekkull. Det er ingen ullfell under magen og nedover beina.
Om sommeren løsner dekkulla fra botnulla slik at den er lett å klippe. I mange tilfeller går det også an å rive
dekkulla av med hendene. Noen av dyra feller ulla sjøl.
Antall
Det er ca. 70.000 voksne sau på Færøyene. Dette tallet har vært svært stabilt i alle år. Grunnen er at sauen
utnytter alt tilgjengelig beite, og det beites som sagt hele året. Dette betyr at tilgangen på gras om vinteren
begrenser antallet.
Stell, avl
Sauen beiter som sagt ute hele året. Om sommeren trekker den oppover etterhvert som grasveksten tiltar i
høyden. Om høsten når veksten avtar flytter de nedover og i vinterhalvåret beiter sauen i lavlandet, men
godværsdager om vinteren trekker de oppover og så
nedover igjen når det blir dårligere vær. Sauen blir
faktisk brukt som en slags værvarsler. Hvis man ser
sauen trekke oppover kan man være sikker på at det
blir høytrykk og finvær og omvendt, kommer sauen
ned er det et sikkert varsel på lavtrykk og uvær. Den
færøyske sauen er stadbunden, dette betyr at hver
enkelt sau holder seg i det området hvor den er født
og oppvokst og flytter seg bare oppover og nedover
etter årstid og værtype. Den flytter seg næsten ikke
vertikalt i terrenget. Den går ikke i store flokker men
går spredt over hele beiteområdet. Derfor har det ikke
vært vanlig å ha gjerder mellom eiendommene í
utmarka. Hvis hver eier passer på å ha riktig antall i
besetningen blir beitetrykket likt på begge sider av
grensa og sauen vil holde seg på riktig side. Hvis en
Værer hjem fra beite
eier øker eller minsker sauetallet vil sauene forskyves
mot lavere beitetrykk.
Vanligvis fôres sauen med tilskuddsfôr i mars-mai. I tilfelle snø fôres også med høy. Noen saueeiere velger å
fôre i løpet av vinteren, bl. a for å kunne øke besetningen. I så fall må de sette opp gjerde mot naboen for å
kunne holde sauen inne på sin egen eiendom.
Om høsten utvelges avlsværene som fôres inne fram til november-desember. Da slippes avlsværene på
beite sammen med søyene. Den tradisjonelle måten er at sauen går fritt rundt og parringa foregår uten noen
kontroll. Men det er blitt mer vanlig å dele søyene i grupper og gjerde de inne på avgrensa områder. Når
parringa er ferdig tas værlamma inn igjen og fôres inne til mai måned.
Lamminga starter normalt medio april og holder på til medio mai. Normalt trenger søyene ikke hjelp til
lamming. De lammer ute uten kontinuerligt tilsyn. I så måte har de bevart urinstinktet og har de samme
egenskapene som ville dyr i naturen. Søyene har ekstremt gode morsegenskaper og de tar godt vare på
lammet fra første stund og det skjer aldri at en søye ”slurver” og mister lammet.
Sauestell på Færøyene ser typisk noe slikt ut:
 April/Mai
 Lamming
 Værene ut på beite
 Juli
 Sanking for klipping
 Vaksinering av lam mot Clostridium septicum og C. perfringens
 Medisinering mot orm í løpe, tynntarm og lunger
4
 Oktober
 Sanking for slakt
 Utvalg av avlsværer
 Vaksinering av avlsdyr mot Clostridium septicum og C. perfringens
 Vaksinering mot Mykobakterium paratuberkulosis
 Medisinering mot Fasciola hepatica (ikter) og orm í løpe, tynntarm og lunger.
 Behandling mot Bovicola ovis, Melophagus ovinus og Psoroptes ovis
 Okt, nov, des
 Innefôring av værlam for avl
 Desember
 Parring ute på beite
 Januar
 Værlamma tas inn til innefôring
 Mars/mai
 Fôring med tillskuddsfôr på beite
 April
 Vaksinering av søyer mot Clostridium septicum og C. perfringens
 Medisinering mot orm í løpe, tynntarm og lunger.
Ytelse
Saueholdet på Færøyene er som kjent en ekstensiv produksjon og som en følge av dette er ytelsen lav. Det
fôres vanligvis ikke om høsten (flushing) slik at lammetallet er lavt. De fleste søyene får ett lam. Frekvensen
av tvillinglam er bare noen få prosent. Men det er påvist at færøysk sau har potensiale for stor fruktbarhet,
for det viser seg at de som driver intensivt med mye fôring får bortimot to lam i snitt. For hele landet er
lammetallet ca. ett lam per søye. Slaktevekta er omlag 15-17 kilo – noe mer for enkeltlam og noe mindre for
tvillinglam.
Produkt
Færøysk sauekjøtt brukes bare i liten grad som fersk kjøtt slik vi kjenner det andre steder. Størsteparten
brukes til produksjon av to ulike færøyske spesialiteter – hhv. ræst kjøt og skerpikjøt. Begge disse
produseres ved at slaktet blir hengt opp til tørk i spesielle hus med delvis åpne vegger slik at vinden kann
blåse igjennom. Kjøttet blir ikke behandlet med noe konserveringsmiddel, heller ikke saltet. Det skjer da en
fermenteringsprosess med lufttilgang. Etter ca. to måneder kan kjøttet skjæres ned og kokes som ræst kjøt.
Det kan også henge lengre og blir da til skerpikjøt som spises ubehandlet som pålegg. Vanligvis brukes de
største stykkene til skerpikjøt, slikt som lår og bog, mens resten brukes som ræst kjøt.
Skerpikjøt kan ikke produseres hvor som helst og når som
helst. Klimaet på Færøyene ser ut til å være ideelt.
Slaktinga foregår i oktober, da er temperaturen blitt passe
lav – omkring 8 grader døgntemperatur, fuktigheten er
såpass høy at kjøttet ikke tørker for fort og det blåser alltid
tilstrekkelig. Utover høsten og vinteren synker
temperaturen gradvis ned til pluss 4 grader midt på
5
Skerpikjøt som pålegg
Skerpikjøt til tørk
vinteren og det fryser nesten aldri, noe som er en fordel for prosessen
Framtida
Et spørsmål som stilles blant fagfolk på Færøyene i forbindelse med sauehold er hvilken vei skal man gå i
framtida. Skal vi intensivere saueholdet slik at det kommer til å ligne mer det vi kjenner fra andre land. f. eks
med flushing, innefôring om vinteren, gjødsling av beiter o.s.v. Dette vil helt klart gi et større utbytte i form av
mer kjøtt.
Spørsmålet om mer fôring er også aktuelt i forbindelse med dyreetiske spørsmål. Det reises spørsmål om
hvorvidt tradisjonelt sauehold på Færøyene er dyreetisk forsvarlig. Det stilles f. eks. spørsmål om det er
tilstrekkelig gras på beitene utpå ettervinteren. Et annet kritisk spørsmål som stilles er om det skal det være
tillatt å ha sauen utendørs i snøvær.
Innvendingene mot intensivering er bl. a spørsmålet om utnytting av naturressursene og bæredyktighet. Den
nåværende produksjonen er typisk brukervennlig. Man kan tenke i de baner at her ”oppe i det høye nord” er
de klimatiske betingelsene såpass tøffe at når det er tale om konvensjonell matvareproduksjon greier vi ikke
å konkurrere med sørligere strøk, så i stedet for å ta opp konkurransen skal vi heller tenke alternativt og
satse på unike spesialprodukter som kan markedsføres med vår særegenhet. Denne satsinga er også
nærliggende når vi tar med at på Færøyene er det liten politisk vilje til å subsidiere jordbruksproduksjon.
Et annet spørsmål er hvordan en intensivering av produksjonen vil påvirke kvaliteten på produktet. Færøysk
sauekjøtt brukes som sagt til spesialproduksjon hvor det faktisk er en fordel at sauen ikke har for stor
kjøttfylde. Man har ikke gjort forsøk med skerpikjøtproduksjon på andre saueraser enn den færøyske, men
man forestiller seg at gjæringsprosessen kan fort bli en annen hvis det bliver tale om en stor rase med stor
kjøttfylde. Siden det ikke brukes konserveringsmiddel er det vigtig med god lufttilgang hele tida og hvis
kjøttstykkene er for store kan dette bli et problem.
Økologisk sauehold
En enkel gård på Færøyene driver med økologisk sauehold. Det er forholdsvis lite komplisert å gå over fra
konvensjonell til økologisk produksjon. Det er bare noen enkle tilpassinger som skal gjøres:



Gi medisin bare når en ser sjukdomssymptomer eller parasitter eller parasittsymptomer
Ikke gjødsle med handelsgjødsel. Dette er enkelt fordi nesten alle beitene er ugjødsla
Ikke gi kraftfôr. Det er heller ikke noe stort problem hvis man bare passer på å tilpasse
besetningsstørrelsen.
Litteratur
Austrheim, G., L.-J. Asheim, G. Bjarnason, J. Feilberg, A.M. Fosaa, Ø. Holand, K. Høgh, I. S. Jónsdóttir, B.
Magnusson, L.E. Mortensen, A. Mysterud, E. Olsen, A. Skonhoft, G. Steinheim and A.G. Thórhallsdóttir.
2008. Sheep grazing in the North-Atlantic region – A long term perspective on management, ressource
economy and ecology. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Vitenskapsmuseet. Rapport zoologisk
serie 2008-3. 82 s.
Hanusson, B. 2001. Parasites in Sheep in the Faroe Islands. Annales Societatis Scientiarium Færoensis 48,
175-194.
Jensen, H.H. 2008. Endoparasitter og lammeproduktion på Færøerne. Det Biovidenskabelige Fakultet,
København Universitet. 66 s.
Jónsdóttir, R., G. Thorkelsson, H. í Brekkunum and B. Mørkøre. 2001. Fatty Acid Composition of Faroese
Lamb Meat. Rannsóknastofnum fiskiðnaðarins. Project report to NORA 36-01. 41 s.
6