Transcript Flåttbåren sykdom hos sau Lise Grøva1, Ingrid Olesen2, Snorre Stuen3 og Håvard Steinshamn1 Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Prosjektet Improved welfare.

Flåttbåren sykdom hos sau
Lise Grøva1, Ingrid Olesen2, Snorre Stuen3 og Håvard Steinshamn1
Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research
Prosjektet Improved welfare in sheep production – preventive measures, disease resistance and robustness related to
tick-borne fever in sheep (SWATICK) er et 4-årig arbeid for å undersøke forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og
produksjonstap i norsk sauehold.
Sjodogg og velferd hos sauehold
Den vanligste flåttbårne sykdommen i husdyrholdet i
Norge er sjodogg, forårsaket av bakterien Anaplasma
phagocytophilum overført av flått (Ixodes ricinus)
(Øverås 1972, Stuen 2003). Sjodogg, fluelarver, alveld
og rovdyr er de største utfordringene for velferden
hos sau i beiteperioden.
Foto Reidar Mehl
Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet.
Sykdommen kan forårsake abort hos søyer og
midlertidig sterilitet hos værer. Den mest alvorlige
konsekvensen av en infeksjon er imidlertid påfølgende
redusert immunitet.
Hovedmål
Å bedre velferd og produksjon gjennom nye
forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og
produksjonstap hos sau.
Omtrent 40 % av norske saueflokker behandles med
flåttmiddel (acaricider) for å forebygge sjodogg.
Problemer med resistens mot slike medisiner er godt
dokumentert. Økologisk landbruk ønsker ikke å være
avhengig av slik rutinemessig bruk av syntetisk
fremstilte preparat.
Delmål
1. Kvantifisere omfang av produksjonstap på
grunn av sjodogg i norsk sauehold.
2. Finne optimalt tidspunkt for utvikling av
immunitet hos lam på flåttinfisert beite.
3. Kvantifisere forskjell i resistens mot sjodogg
mellom raser, og estimere arvegrad (innen rasen)
for overlevelse på flåttinfisert beite.
Foto Kari Grøva
www.bioforsk.no
Planlagte forsøk og analyser
1. Blodprøver av ca 1000 lam, samt tilgjengelig
produksjons- og helsedata fra databaser analyseres
for å sammenligne tilvekst og slaktekvalitet hos
infiserte vs ikke infiserte lam.
2. Fem besetninger; 30 søyer/besetning; to grupper:
1) søyene lammer ute 2) søyene lammer inne.
Registrering av klinisk sykdom og serum respons.
3. Data fra væreringer i flåttinfiserte områder
anvendes for å estimere genetisk variasjon i
overlevelse på flåttinfisert beite.
4. Forsøk: Norsk Kvit Sau (NKS) og Villsau infiseres
med bakterien A.phagocytophilum og undersøkes
for kliniske sykdomstegn og serum respons.
Bioforsk økologisk, 6630 Tingvoll
Akvaforsk,Postboks 5010, 1432 Ås
3 Norges veterinærhøyskole, Seksjon for småfeforskning, Kyrkjevegen 332/334, 4325 Sandnes
1
2