Transcript Beiteressurser i utmark

Beiteressurser i utmark
Finn-Arne Haugen
Regionleder, Norsk institutt for skog og landskap
Foto: Per K. Bjørklund
Vegetasjonskartlegging
To tilnærminger:
• Områdevis – heldekkende (beitelag)
• Utvalgskartlegging (AR 18x18)
Statistisk beregning av hvor
vanlig/sjelden ulike vegetasjonstyper
er
Vegetasjonskart
Troms
Status 2013
Bardu:
700 km2
Lyngen:
400 km2
Sørreisa (Målselv): 144 km2
Tranøy:
106 km2
Målselv:
77 km2
Bjarkøy (Harstad):
38 km2
Lenvik:
35 km2
SUM
1 500 km2
Troms:
26 000 km2
AR 18x18
Troms
86 utvalgsflater i Troms
Hver flate er 1 km2
Troms
Tilgjengelig utmarksbeite 85 %
av landarealet
Mindre godt beite:
35 %
Godt beite:
40 %
Svært godt beite:
25 %
Lyngen (øst)
Mindre godt beite:
30 %
Godt beite:
45 %
Svært godt beite:
25 %
Stonglandshalvøya, (Tranøy)
Mindre godt beite:
70 %
Godt beite:
25 %
Svært godt beite:
5%
Beitekvalitet fylke
60,0
50,0
40,0
Mindre godt
30,0
Godt
20,0
Svært godt
10,0
k
ed
m
ar
H
Tr
om
s
d
la
n
or
da
Ag
de
r
em
ar
k
er
u
sk
Te
l
d
d
la
n
O
pp
Bu
H
O
sl
of
jo
rd
fy
l
ka
0,0
20
18,5
17,6 17,6 17,8
18,6
17,9
18,4 18,2
17,4
17,6
18,1
17,8
17,3
No
rdla
nd
Tro
ms
Fin
nm
ark
18
rsh
He us
dm
ar
Op k
pla
Bu nd
ske
ru
Ves d
tfol
d
Tel
e
Au mark
st- A
Ve g der
st- A
g de
r
Ro
gal
a
Sog Ho rd nd
a
no
g F land
jord
ane
19
Ake
Slaktevekter lam
21
19,6
18,9 18,9
18,5
17,7
17
16
15
14
Beitekapasitet
Hvor mange dyr kan beite i utmarka
ut fra beiteressursen?
Dyretall Troms pr.km2 (eks. sau)
Ut fra vegetasjonen og fordeling av
ulike beitekvaliteter:
75 sau pr.km2 nyttbart beiteareal
Beitekapasitet Troms (eks.sau)
13 733 km2 x 75 sau/km2 ≈ 1000 000 sau
Produksjon pr. beitesesong ≈ 100 mill fe
Fôrverdi vel 300 mill beregnet i
kostnad ved grovfôrproduksjon
Hva utnyttes i dag?
Dyr på utmarksbeite min 8 uker, 2010:
Sau:
Storfe:
Geit:
Hest:
113 000
6 600
12 400
375
Fôrbehov: 175 000 fe pr. dag
Landbrukets utnyttelsesgrad: 17 %
Noe høyere om vi tar med reinbeite
Utnyttingsprosent
100,0
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Utnyttings% botanisk
sn
itt
G
je
nn
om
Tr
om
s
nd
Ag
de
r
Bu
sk
er
ud
Te
le
m
ar
k
an
d
O
pp
l
Ho
rd
al
a
O
sl
of
jo
rd
fy
lk
a
Utnyttings% praktisk
1/3 av utmarka i
Troms nyttes av
organiserte beitelag
Sauelag
Sau- og storfelag
Beitelagsareal
% av fylkesareal
Oppsummering
• Troms har høyest andel av de beste
utmarksbeitene av alle fylker
• Utnyttelsesprosenten er låg, blant de
lågeste i landet (reintallet?)
• Dyretallet i utmark kan 3-dobles (?)
• Beiteressursene i utmark er ikke
begrensende for utvikling av
beitenæringa i Troms
Utfordringer i utmarka
• Organisering
• Arealkonflikter
• Utnytte de beste arealene gjennom hele
beitesesongen
Økonomi, kvalitet (og marked)
Fôrkrav sesong
Næringsverdi
70
%
60
Meltingsgrad
50
Protein
40
Trevlar
30
20
10
0
Gras
Halvgras
Urtar
Lauv
Lyng
Einer
Protein
Beiteadferd
Sau
• beiter helst i opplendt terreng
• av myr blir bare faste grasmyrer beita
• beiter helst småvoksne grasarter og urter
• beiter mer urter enn geit, storfe og hest
• med god tilgang på lauv kan dette utgjøre en del av fôret.
Storfe
• beiter mindre selektivt og snaubeiter ikke så sterkt som sauen
• beitinga foregår både på tørr og forsumpa mark.
• beiter først og fremst gras og urter, men også halvgras
• beiter mer grovvokste arter enn sauen.
Utnytting vegetasjonstypar
%
60
Observasjonar
Arealfordeling
51
50
42
40
30
20
19
13
9
5
10
13
6
2
7
8
7
6
Beitevoll
Engbjørkeskog
Blåbærbjørkeskog
Høgstaudeeng
Rishei
Lavhei
Grassnøleie
0
Snøleier i fjellet
Tilvekst i skog og fjell
350
300
285
305
256
273
g/dag
250
245
191
200
150
Ski
101
100
50
0
13/5-20/6
20/6-20/7
20/7-20/8
20/8-15/9
Iungsdalen
Gårdsnære areal
Arter lite egna for beiting
Gjengroing av skog
Kultivert (grasrik) men for lågt beitetrykk
Hagemarkskog: Beitekvaliteter og kulturlandskap
Oppsummering
• Utfordring å utnytte utmarksbeitet
best mulig (organisering, kultivering,
beiteadferd).
• Utnytting av utmarksbeitet er god
økonomi, gir god kvalitet, miljømessig
gunstig, kulturlandskapspleie.