Transcript Rypeforvaltningsprosjektet

Rypeforvaltningsprosjektet;
Framtidas forvaltning av vår rypebestand?
Hans Chr. Pedersen
NINA/Høgskolen i Hedmark
Adresseavisa 08.08.2007
Vasser i ryper
- Det
var så mye rype at vi mistet oversikten til slutt, forteller en 60-åring som har vært med på rypetaksering i fjellene i
Haltdalen.
Foto: NILS H. TOLDNES
Det rapporteres om enormt med rype i Gauldalsfjellene, Røros og Kvikne. - Aldri sett maken i min levetid, sier en
erfaren jeger som har vært med på å taksere rype i fjellet.
Faktorer som påvirker rypebestanden
Sannheter om jakt på lirype fram til
2000
 Jakt antatt å ha liten
betydning for
endringer i bestanden
(<10% av
høstbestanden)
 Vi høster av et
overskudd og tar en
del av det som ville
forsvinne pga naturlig
dødelighet
Jaktuttakets størrelse
Kastdalen 1991
70
R²=95%
n=9
Møkleby
Monsbu
Hardangervidda
60
% Skutt
50
40
30
20
10
0
3
4
5
6 7 8 9 10
Jakttrykk
Timer jaktet / km²
20
30
Betydningen av jakt på lirypebestander
1996-2000
 Ryper kan høstes effektivt >
overbeskatning
 Jaktdødeligheten har definitivt
betydning for hekkebestanden
neste år
 Hvis 10 liryper blir skutt om
høsten blir 3 av disse
”erstattet” gjennom økt
overlevelse (redusert
dødelighet) av ryper etter
jakta.
 ..men uttaket fører til en
reduksjon av hekkebestanden
neste år tilsvarende 7 ryper.
Betydningen av jakt på lirypebestander
1996-2000
 Ryper kan høstes effektivt >
overbeskatning
 Jaktdødeligheten har definitivt
betydning for hekkebestanden neste år
 Hvis 10 liryper blir skutt om høsten blir
3 av disse ”erstattet/kompensert”
gjennom økt overlevelse (redusert
dødelighet) av ryper etter jakta.

..men uttaket fører til en reduksjon av
hekkebestanden neste år tilsvarende 7
ryper.
 Dvs total dødelighet = naturlig
dødelighet + jaktdødelighet (eks 20 +7
= 27 ryper)
 Skutte ryper blir bare delvis
”erstattet/kompensert”: høy
kompensasjon ved 15% jaktuttak,
minimal kompensasjon ved 30% uttak
Tiltak - kartlegge jakttrykk
Finne sammenhengen mellom jakttrykk og uttak
60
Holtålen-Dalsbygda
Meråker-Selbu + Hardangervidda
Pr ose nt jak tutta k
50
– Registrering av jegerdager
vil gi et hint
Anarjokka
40
30
20
– Tellinger før jakt og måling
av uttak er sikrest
10
0
0
5
10
15
20
Jakttrykk (timer/km²)
25
Mål for bestandstaksering:
• Kartlegging av bestandstetthet og årsproduksjon.
• Regulere eller styre jakttrykk.
• Overvåke bestandsutvikling og produksjon
over tid.
• Grunnlag for melding om utsiktene for årets
jaktsesong.
•Verdisette terrenget som viltområde.
• Grunnlag for videre forskning/forvaltningsmessige
tiltak
Takseringsmetoder
Observasjoner av rype
 Områdetellinger
med fuglehund
- 30 m l
 Linjetakseringer
uten hund, fast
bredde
 Linjetakseringer
med hund, beregnet
bredde
(DISTANCE-metoden)
Hundens søk
Design på linjene
N
Altitud e (m a.s .l.)
220 - 550
550 - 600
600 - 650
650 - 700
700 - 750
750 - 800
800 - 850
850 - 900
900 - 950
950 - 1000
1000 - 1050
1050 - 1500
 Linjene må bli
plassert slik at
de:
– Representerer
terrenget
– Parallelle er å
foretrekke
– Helst vinkelrett
på terrengets
helningsretning
KRAV TIL HUND
Voksen og erfaren
Samarbeidsvillig
Ro i oppflukt
Ingen
interesse for
sau eller rein
Mestre vanskelige forhold
Søksmønster hos fuglehunder
Hund 1
Hund 2
Sørg for full kontroll!
Fylke/
Kommune
Område
Ant. Antall
linjer meter
Ant.
obs.
Antall
ryper
Ryper
/obs
Ryper / km2 90% sikkerhet
2007
2008
2009
6(3-13)
19(9-38)
Ant k/
høne*
Ant k/
høne*
Ant k/
høne*
2007
2008
2009
Oppland
Skjåk
Aursjøen Grotli
10
15 157
10
62
6,2
Lesja
Dalsida alm
21
56 610
55
228
4,1
9(4-20)
18(12-27)
10(9-15)
Gausdal
Gausdal 1
58
149 105
40
127
3,2
10(7-14)
9(6-12)
4(3-9)
24
18
64 964
41 400
23
25
92
108
4,0
18(11-30)
11(7-19)
21(14-32)
6(4-10)
12(6-23)
24(18-33)
18(13-24)
5(3-7)
Øystre Slidre Område 2
Dovre
Dovre Statsalm
4,3
1
6,9
3,6
4,3
2,6
3,6
1,9
4,5
1,3
3,4
2,4
7,0
3,3
Sør
Trøndelag
Selbu
Oppdal
Selbu Fjellstyre
Oppdal alm
33
13
104 700
49 200
110
14
497
77
4,5
5,5
Orkdal
Snillfjord
20
72 990
45
175
3,9
8(6-11)
Osen
Osen Fjellstyre
8
45 600
18
61
3,4
Åfjord
Møre og
Romsdal
Smøla
Åfjord_B
10
86 700
34
118
3,5
Kontrollområdet
10
49 260
13
49
3,8
Smøla
Vindmølleomr
12
54 429
19
93
4,9
Gjemnes
Silset
6
13 900
9
19
Rauma
Furuholmen
6
16 700
11
Nesset
Vistdalen
15
35 300
Hareid
Utmarkslagene
4
Ulstein
Utmarkslagene
Sunndal
Surnadal
29(15-58)
3,5
6,7
8,2
3,9
11(8-16)
2,3
2,9
19(9-39)
12(6-23)
4,8
2
21(9-51)
5(3-7)
3,2
3,9
3(1-7)
2(1-6)
2,5(1- 4,7)
4,9
2,7
2,9
4(2-8)
9(5-17)
5(3-8)
4,7
6,4
4,6
2
2 (0,7-5)
5(2-10)
0,9
4,2
19
2
5 (2-12)
3(1-5)
2,3
1,2
34
128
4
3 (0,3-22)
8(5-13)
1,6
3,8
6 500
8
77
10
6 (3-14)
20(16-27)
6,7
9
5
12 200
4
9
2
Grødalen
3
13 000
14
27
2
3 (1-10)
5(1-16)
1,4
1,4
Vindøldalen
5
17 100
20
120
6
6 (4-10)
9(5-16)
2,6
4,7
3(0,5-13)
1,6
Forvaltningsgrep etter 2000
Vi vet at:
1) jakta har betydning
og 2) bestanden avtar
Hva gjøres?
1) omfattende
taksering før jakt og
År
2) innføring av
restriksjoner
2001
Antall områder Antall linjer
taksert
Antall km
taksert
Antall obs
Antall obs/km
2002
24
34
292
371
1062
1249
939
1197
0,88
0,96
2003
38
448
1470
1616
1,10
2004
45
617
1932
2216
1,15
2005
79
994
3265
3184
0,98
2006
113
1374
4676
3452
0,74
2007
2008
2009
142
174
197
1806
2218
2513
6040
7149
8066
4909
5088
4492
0,81
0,71
0,56
...men hva betyr egentlig 15 ryper/km²,
kyllingproduksjon på 3,4 kyllinger/høne...
.. og hva er effekten av restriksjoner som:
• bag limit på 2 eller 4 eller 6 ryper?
• redusert kortsalg?
• kortere jakttid (utsatt start – tidlig slutt)?
• fredning?
• osv?
Bortsett fra at det sannsynligvis blir skutt
færre ryper, så vet vi strengt tatt ikke!
Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011
• ” Fremtidens forvaltning av rype og
skogsfugl til beste for grunneiere,
jegere og andre brukere ”
NFR: Natur og Næring
Prosjekteiere: Statskog og NORSKOG
Prosjektdeltagere: NINA, Høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag, UMB-Ås
Delmål
 håndbok for rypeforvaltere
 rammevilkår for næringsutvikling av småviltjakt
 kartlegge egenskaper ved landskapet som
bestemmer rypeterrengets kvalitet
 videreutvikle et system for et landsdekkende
frivillig takseringssystem for rype
 finne ”regler” for forvaltning av rypeterreng av
ulik kvalitet basert på takseringer
 hvem er ”rypejegeren”?
 hvem er ”grunneieren”?
Den gamle norske situasjonen =
dagens svenske situasjon
•Store ikke-jaktede områder med godt habitat
•Få lirypejegere
•I de fleste år er jaktdødeligheten lav (< 10%)
•Tilstrekkelig kildeområder til å fylle ledig habitat
•Jaktdødeligheten har bare lokal og tidsbegrenset
effekt
Dagens situasjon i Norge
•Mange lirypejegere
•På grunn av økt tilgjengelighet (vegnett) finnes
små ikke-jaktede områder med godt habitat
•I de fleste år er jaktdødeligheten høy (> 20%)
•Det skapes ”predasjons-felle” / slukområder
•Jaktdødeligheten har regional og langtidseffekt
I dette prosjektet ønsker vi bl.a. å finne ut
hvilke effekter de forskjellige
forvaltningstiltakene har på rypebestanden
på kort og lang sikt ved å teste forskjellige
forvaltningsmodeller (Statskog,
Statsalmenninger, Finnmarkseiendommen,
større private grunneiere).
Alternative forvaltningsopplegg
 Refugier – frede 25-40%, fordelt på
flere områder a 10 km2 – 4-5 km
avstand
Data fra forsøksområdet i
Hattfjelldal
Krutfjellet, refugieområde
Jaktbart areal = 79,5 km2
2008; 10 ryper/km2, skutt 41 ryper, jaktet 94
dager, uttak; 5,1 %, jakttrykk; 7,1 t/km2
2009; 11 ryper/km2, skutt 13 ryper, jaktet 49
dager, uttak; 1,5 %, jakttrykk; 3,7 t/km2
Arefjellet, kontrollområde
Jaktbart areal = 118 km2
2008; 12 ryper/km2, skutt 123 ryper, jaktet 129 dager
Uttak; 8,7 %, jakttrykk; 6,6 t/km2
2009; 12 ryper/km2, skutt 63 ryper, jaktet 103 dager
Uttak; 4,4 %, jakttrykk; 5,2 t/km2
Hva med bag limit – dagskvote, ukekvote
eller områdekvote?
• ingen bryr seg om dags – og ukekvoter?
• har det noen begrensende effekt?
• er det et godt styringsverktøy??
Hva med områdekvoter?
2001: 80% rype - 1280 dager
ant.jaktdager
2000
1500
1000
ant.jaktdager
500
0
2001 2002 2003 2004
2001: 1280 jaktdager, bag limit 2 ryper/dag, potensielt uttak 2560
ryper, reelt uttak (1103/0.80) dvs 1379 ryper
2002: potensielt uttak 2400 ryper, reelt uttak 746
2003-2004: potensielt uttak 2900 ryper, reelt uttak 1131 (2003) og
1363 (2004)
Konklusjon: Bag limit ingen begrensende effekt på uttaket
Alternative kvoteopplegg

Kvotejakt; kort a 10-30 ryper, områdekvote basert på:
1. Beregnet som alt over 2,5 kylling/par (samme
vårbestand året etter)
2. Beregnet som alt over 15 ryper/km2 (nedre grense
for vårbestand 3 par/km2)
3. Beregnet som 15% i alle år
4. Mindre enn 15 ryper/km2 (ingen jakt, men
treningskort)
5. Mindre enn 5 ryper/km2 , fri jakt til 1. oktober
(terrenget ”ødelagt” uansett!)
6. Alternativt som i Sverige – sette tak ved 3
jaktmanndager eller 15 timer/km2
Data fra Saltfjellet
Kvotejakt; beregnet som alt
over 2,5 kylling/par (samme
vårbestand året etter)
Taksering 2008; 1,1 og 2009;
1,7 kylling/par – dvs ingen
jakt
Saltfjellet, kontrollområde
Jaktbart areal = 39 km2
2008; 8 ryper/km2, skutt 66 ryper,
jaktet 269 dager
Uttak; 21,2%, jakttrykk; 41,3 t/km2
2009; 5 ryper/km2, skutt 120 ryper,
jaktet 235 dager
Uttak; 61,5%, jakttrykk; 36,2 t/km2
Tenkning om framtidas
forvaltning innebærer
områdeforvaltning på
jaktterrengnivå
Dvs områdeforvaltning av
terrenger fra noen titalls
til noen hundre km2
Muliggjør en mye bedre
styring i jaktuttak,
jakttrykk og hensyntagen
til andre brukere
Gjøre som i Sverige?
En inndeling i jaktfelter
muliggjør for eksempel at det
tas hensyn til reindrifta og
eventuelt andre brukere
25.02.2011
Jegeren en sentral aktør
Involvering i andre friluftsaktiviteter
Økonomi og valg av jaktterreng
Grad av spesialisering
Miljøholdninger
Jakterfaring
Forberedelser til jakta
= Bedre tilrettelegging, optimalisering
Hvem er ”rypejegeren”? ... og hvem er
”grunneieren”?
... og hva mener de om
rypejakta?
Men hvis bestanden krever en begrensning i
jaktuttaket – hva synes rypejegeren om det?
Rypejegernes holdninger til uttaksbegrensninger
15 ryper/sesong
Ikke vinterjakt
2 ryper/dag
Uten hund
Med hund
Dele opp jaktsesongen
Færre jegere i terrenget samtidig
Kortere jaktsesong
1
2
3
4
5
Gjennomsnittskåre
De aksepterer en årskvote på 10 ryper/jeger,
men synes 17 er mer passende.
Men hva mener egentlig grunneieren?
Det er tross alt han/hun som bestemmer om du
og jeg skal få jakte rype – i tillegg til dagens
rammeverk
Formålet med å tilby rypejakt
Formål
Uttaksbegrensende tiltak som gjøres i dårlige rypeår.
Antall
svar
% av N
Sikre allmennhetens tilgang til jakt (der
dette er lovregulert)
38
84.4
Inntjening for grunneier/-e
23
51.1
15
33.3
Sedvane/tradisjon
7
15.6
Tilby kombinasjonsprodukter med vekt
på opphold, guiding m.m.
5
11.1
Jakter sammen med familie og venner
5
11.1
Tilby eksklusiv jakt av høy kvalitet
3
6.7
Jakter selv, selger ikke jakt til andre
1
2.2
Total
97
215.6
Sikre arbeidsplass
distriktsutvikling
og
bidra
til
Begrensende tiltak i dårlige rypeår
Begrense antall jaktkort
Forbud mot vinterjakt
Dagskvoter
Avkorting av jakttid sent i jakta
Dele opp i kortere jaktperioder med færre jegere per
periode
Avkorting av jakttid tidlig i jakta
Frede deler av terrenget
Årlig kvote pr. jeger
Jakta avsluttes på grunnlag av tilbakemeldinger fra
jegerne
Selger treningskort for trening av fuglehunder i stedet
for jaktkort
Erstatte jakt med hund med jakt uten hund
Områdekvoter
N
29
28
30
26
Skåre
4.1
3.9
3.6
2.6
S.E
.29
.32
.34
.32
27
2.4
.35
27
26
26
2.1
2.1
2.0
.25
.33
.32
26
1.8
.23
24
1.6
.28
25
25
1.5
1.3
.25
.20
Hvor er vi om 10 år?
 De aller fleste takserer sine terreng før jakta
 De fleste bruker resultatene til konkrete
forvaltningstiltak
 Områdeforvaltning hvor kvoteberegning inngår er
tatt i bruk
 Jaktrefugier brukes som forvaltningsmetode i
områder med høyt jakttrykk
 Småviltforvaltning ligner mer og mer på
storviltforvaltning
Kanskje vi om noen år har:
” Fremtidens forvaltning av rype og
skogsfugl til beste for grunneiere,
jegere og andre brukere ”
Takk for oppmerksomheten
Reirpredasjons-studier
Torfinn Jahren, Evenstad
•26 røyreir, 4 av røyene kom aldri tilbake til
reiret. Av øvrige 22 reir klekket 3 (ca 14%
suksess), mens 19 ble røvet (86%).
•Bildeserier av 4 forskjellige røvinger – 3 rev
og en mår.
•Av all reir som ble funnet var det kun 2
rypereir og et orrfuglreir.
•I dette materialet er det ingen indikasjoner
på at det var annet enn pattedyr som stod for
røvingene.