Transcript Medlemsblad for Troms og Svalbard

Jakt & fiske
friluftsliv
Medlemsblad for Troms og Svalbard
nummer 2 - 2013
Varme føtter eller
penga tilbake
TS
POWERBOO
ORIGINAL
”Vi tilrettelegger
fisketuren for deg”
For mer informasjon:
tlf. 902 13 000 - [email protected]
www.fjellguiden.net
Kun kr 94985,
,+ frakt kr
PS: Se opp for kopier
som ikke har Kevlarforsterkninger! Originalen
har grått kantbånd/
snølås øverst!
NYHET
iginal
Powerboots or ll
LAV mode
r 895,-
k
For dem som har litt kraftige legger.
+ frakt 98,Blir levert i samme størrelser som den høye, dvs. fra 35/36 til 48.
Den lave varianten er ca. 14 cm lavere i str. 44.
Garantien som du ser over har vi praktisert i de siste 10 av i alt 16 år vi har markedsført Power Original-støvelen. Kun et fåtall har benyttet seg av garantien. Dette
neppe noe bedre alternativ. Støvelen er produsert i et materiale som kalles polyver
og består av millioner små luftceller (det er ikke noe som isolerer bedre en luft), er
med svært godt gripemønster. Støvelen er bøyetestet 200.000 ganger i 65 timer
v/÷25ºC. Støvelen er selvsagt vanntett. Fryser du, sender du bare støvlene tilbake
til oss, og vi sender deg omgående pengene tilbake. Str. 35/36, 37/38, 39, 40, 41, 42,
43, 44, 45, 46/47 og 48. Litt små størrelser.
E-mail: [email protected] • Nettbutikk: www.norteamengros.no
Bjørkelangen Næringspark, 1940 Bjørkelangen
Tlf. 63 85 05 00 • Faks 63 85 05 10
2
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
Lederens spalte
God helse - felles ansvar
Troms fylkeskommune utarbeider i disse dager en regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfiske. Planen vil bli sendt ut på høring før jul. Formålet med planen er både å imøtekomme nasjonale forventninger, og å
bidra til å løfte friluftspolitikken i vår region. I utarbeidelsen er det lagt
til grunn både nasjonale og regionale rammer og føringer, bl.a. St, mld nr.
34: «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar». Den forteller mye om
hvordan det står til med helsen til folk i dag, og hvilke utfordringer vi har.
Det er bl.a. en økning i antall sykdommer som skyldes inaktivitet.
I meldingen vises det til at samfunnet har et spesielt ansvar for barn og
unge, og regjeringen vil at hovedinnsatsen rettes mot denne gruppen. Vi
hører om inaktive barn og unge, og om en økende overvekt blant denne
gruppen. Det er også en kjensgjerning at svært mange barn bruker mye
av sin fritid framfor pc-skjermer og playstation. Mitt spørsmål er derfor
om NJFF kan bidra til å øke aktiviteten hos barn og unge? Det mener jeg
vi har gode muligheter til. Vi bidrar i dag på flere områder med ulike aktiviteter og arrangementer for denne gruppen. Vi arrangerer Fiskesommer,
ungdomsleirer, isfiske m.m. Men vi kan bli bedre. I likhet med regjeringen
har NJFF barn og unge som et av sine satsningsområder, og her mener jeg
vi bør ha en større innsats. Vi har mange gode instruktører som har gode
kunnskaper om friluftsliv og jakt og fiske, og som kan være med i et slikt
viktig arbeid. Vi vet at det er mange barn som sjelden eller aldri kommer
seg ut i naturen og får brukt denne. De er ikke vante til å være på teltturer,
fisketurer o.l, og må læres opp i dette, slik at de kan se hvor mange fine
opplevelser som naturen har å by på. Kanskje må vi invitere oss mer inn
i skolen, der vi kan være med å legge til rette for å få natur og friluftsliv
som et eget fag. Vi kan bidra med våre gode kunnskaper og interesser for
friluftsliv, jakt og fiske. Kanskje kan det være aktuelt å tilby Jegerprøven
som et valgfag i ungdomsskolen.
Barn og unge er vår framtid, og NJFF må være en bidragsyter til at de lærer
seg å bruke naturen gjennom ulike aktiviteter. På den måten er NJFF med
på å ta et felles ansvar til å bidra til ei god helse.
Ha en flott aktiv høst og ei god førjulstid.
Ann-Eva
Storslett skole dro til fjells, se side 5.
Innhold
Leder3
Jaktlederkurs i Storfjord
4
Småviltjakt hos Statskog
6
Storslett skole dro til fjells
7
Fra opplæringsvaldet
i Dividalen
8
Retten til land og vann
på Sørøya
10
Færre jaktet - mindre vilt
11
Innspill/meninger12
Stein Ole og ørreten
14
Skyting på foreningens
baner og konkurranse- og
stevneskyting15
Folkemøte om oppdrett
15
NJFF-Troms
Eliborg, 9470 Gratangen
Tlf. 77 02 11 88 www.njff.no
E-post: [email protected]
Bank: 9100 17 82962
Fylkessekretær:
Stein-Ole Sommerseth
Ansvarlig redaktør:
Stein-Ole Sommerseth
Opplag: 4.300 stk
Forsidefoto:
Foto: Halvor Eggen
Sats/trykk:
Print Konsult
Annonsesalg:
G Design, Notodden
Miljømerket trykksak 241 749
Print Konsult, Andebu
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
3
Mil
Rapport fra jaktlederkurset
i Storfjord 30. - 31. august 2013
Tekst og foto: Gunnar Noer
Den siste helga i august ble
det holdt jaktlederkurs i regi
av NJFF-Troms på banen i
Storfjord i Lyngen. Dette er
andre gangen dette kurset
blir avholdt, og det viste seg
å bli en vellykket samling.
Kurset er et tilbud til storviltjegere som ønsker å øke
kompetansen i forhold til å
virke som jaktledere i eget
lag, og retter seg mot litt
mer erfarne elgjegerne. Kurset går over ca. 16 timer, og
er nå en del av kursporteføljen til NJFF.
Kurset ble holdt på det
flotte anlegget til Storfjord
Femten kursdeltagere, fire instruktører og ei bikkje hadde en flott helg på
Storfjord skytterlags bane.
• Båttransport langs Altevatn
• Teltcamp på Leinavatn
• Båtutleie på Leinavatn
og Gebna
skytterlag, hvor Kennet Elvemo & Co sto som teknisk
arrangør. Tilsammen 15 elever fra hele fylket deltok, og
dette ble ei passe stor gruppe til å få et godt undervisningsopplegg. Det ble mange gode diskusjoner underveis.
Vi var heldige denne gangen å ha fire instruktører med
på kurset, og det virket som om dette var en veldig god
løsning. Personlig synes jeg det var en nytelse å holde et
kurs uten selv å bære fokus hele tiden, og vi hadde folk
med stor kompetanse og engasjement i forhold til de ulike temaene. Svein Edgar Pedersen hadde hovedansvaret,
og tok en bolk om praktisk jaktledelse, jaktleders egenskaper og oppgaver, og regelverket knyttet til dette. Ole
Elverum er leder for storviltutvalget, og tok en bolk om
lovverket og forvaltning. Denne teorien ble stort sett un-
For mer informasjon:
tlf. 902 13 000 - [email protected]
www.fjellguiden.net
4
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
Håkon Hop viser treff i kvist. Blinkene kan såvidt skimtes
gjennom kvistkjerret.
nagjort på fredags ettermiddagen. Lørdagen tok vi ute,
og dagen ble delt mellom ettersøk med Per Midtgård (FI
ettersøk), og praktisk skyteteknikk, ved Gunnar Noer (FI
rifle).
Vi hadde forholdsvis romslig med tid, og vi fikk dermed godt frholdsvis grundig igjennom de ulike delene. På
ettersøksdelen fikk vi demonstrert skuddplassundersøkelse, tolking av spor og sportegn, intervju av skytter og
skytters forklaringer og skuddreaksjoner. I tillegg ble det
en gjennomgang av lovverket rundt ettersøk. Vi fikk også
en god demonstrasjon på hvordan hunden skal jobbe på
spor. På bolken med skyteteknikk fikk vi demonstrert
ulike skytestillinger, og vi fikk prøvd oss på langholdsskyStorfjord skytebane er sannsynligvis et av de flotteste baneanleggene vi har her i fylket.
Fornøyde skyttere etter at Bjørneprøve var i boks. F.v: Dag
Fredheim, Kyrre Pedersen, Jan-Ivar Larsen, Kenneth Elvemo.
ting. Takket være Kenneth og Co fikk vi også prøvd å skyte
på ’ureint hold’. En hekk med bjørkeris ble satt opp for
anledningen, og vi fikk ved selvsyn se effekten på kula når
vi prøvde å skyte gjennom gras og kvist. Det er sjelden at
dette blir prøvd i praksis, men det er en reell problemstilling for alle elgjegere, og det var tydelig at dette var et
populært innslag i kurset. Utedagen ble avsluttet med at
vi skjøt opp til den nye bjørneprøva til NJFF.
Fredagskvelden var det selvfølgelig sosialt samvær og
grilling, før vi overnattet på plassen. Stor takk til Storfjord
Skytterlag og særlig Kenneth Elvemo for god tilrettelegging for kurset, og for at vi fikk låne dette flotte anlegget.
Er du klar for ny sesong?
Vi har snøscooteren du trenger!
Både nye og brukte.
Hos oss kan du også leie scooter
Fogd Holmboes gate 57, 9360 Bardu
Tlf. 77 18 22 28 - Fax; 77 19 08 68
www.br-bakkehaug.com
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
5
Småviltjakt hos Statskog
Kortaktivisering og fangsrapportering
I skrivende stund er første kapittel av årets jaktsesong
over og jeg håper dere har hatt mange fine jaktopplevelser i skog og fjell, og at vi får mange flere utover
høsten og vinteren. Det som har opptatt Statskog og
mange av dere der ute i høst er innføring av nye inatur.
no og omlegging til nytt fangstrapporteringssystem
med kortaktivering. Her følger en liten redegjørelse for
dette.
Bakgrunn
Statskog sitt regionutvalg for Troms gjorde i mai 2013
blant annet følgende vedtak angående prinsipper for
forvaltning av småvilt på statsgrunn i Troms:
• D
et beste grunnlaget for god forvaltning er kunnskap,
og derfor anbefaler regionutvalget at det innføres rapporteringsmetoder for å kartlegge antall jegere og uttak. Løsningene for rapportering må være så enkel som
mulig. I første omgang anbefaler regionutvalget at
kunnskapsinnhentingen har en varighet på minimum
tre år.
På bakgrunn av denne anbefalinga og eget ønske om
mer detaljert informasjon om hvor det jaktes og hvor
det felles småvilt har Statskog delt inn region Troms i
73 rapporteringsområder. De to viktigste kriteriene for
inndelinga av rapporteringsområdene var:
• Ingen områder skal krysse kommunegrenser.
• Områdene må ikke være større enn at de skal kunne
gi et uttrykk for lokalt jakttrykk i en stor kommune.
Med 23 kommuner med statsgrunn fikk vi da automatisk 23 områder. De minste kommunene utgjør bare
ett område, mens de største kommunene er delt inn i
FAKTA
Noen faktatall som har kommet ut av kortaktivering
og fangstrapporteringa for Statskog Troms per 15.oktober:
•
•
•
•
•
•
•
6
2651 solgte kort, herav 1348 døgnkort.
5978 aktiverte jaktdøgn, hvorav 5153 er jaktet på.
2330 av aktiverte døgn har felt vilt.
2308 felte liryper.
2153 felte fjellryper.
46 felte skogsfugl.
66 felte harer.
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
inntil 13 rapporteringsområder. Inndelinga av områder
ble gjort i samarbeid med representanter fra både NJFF
Troms og Nordland.
Kortaktivering og fangstrapportering
På inatur.no er det på bakgrunn av dette innført aktivering og rapportering på områdenivå. Det vil si at jaktkortet ditt ikke er gyldig før det er aktivert på et rapporteringsområde. Det er viktig å merke seg at selv om
kortet er aktivert på ett område så kan du fortsatt jakte
i alle områdene som kortet ditt er gyldig for. Man er
altså ikke låst til bare å jakte på det aktiverte området.
Når det kommer til fangstrapporteringa er det imidlertid viktig at den skjer i det området du har felt mest
vilt i eller i det området du har jaktet mest hvis du ikke
har felt vilt. For sesongkort er det bare mulig å aktivere
14 dager av gangen med siste mulige aktiveringsdag 28
dager frem i tid. For å få aktivere nye døgn må du først
levere fangstrapport
Forsinket kortsalg og utbedringer
Årets salg av småviltjaktkort ble kraftig forsinket og var
ikke på plass i Troms før 21. august. Årsaken til dette er
at utviklinga av nytt salg- og fangstrapporteringssystem på inatur.no tok noe mer tid enn forventet. Dette
er Statskog de første til å beklage, men til tross for forsinkelsen mener vi innføringa av det nye systemet har
gått relativt greit. Når det er sagt er det en del arbeid
og utbedringer av systemet som gjenstår. Utbedringsarbeidet vil bli gjort utover vinteren 2014 og vi vil innhente innspill til dette arbeidet fra NJFF både lokalt og
sentralt.
Storslett skole dro til fjells med
jakt og fiske på programmet
Hvert år drar elevene ved Storslett skole på overnattingstur ulike steder i Nordreisa kommune. 8. klasse har spesielt fokus på sosialt samvær og det å bli kjent. 9. klasse
holder seg gjerne i ytre deler av kommunen, mens 10.
klasse ofte drar til fjells. Her er det gjerne lengre marsjer
og mer strabasiøse turer. Ofte er det turer fra a til b, men
denne gangen skulle vi opp til et bestemt område og en
leirplass.
24. og 25. september dro 10. klasse ved skolen opp Reisadalen til en av sidedalene som heter Puntadalen. Skolen har lærere som både er dyktige jegere og fiskere, som
kunne være veiledere. De ville denne gangen presentere
et opplegg med rypejakt med stående fuglehund og ørretfiske, i tillegg til generelt friluftsliv.. Reisadalen har
mange fine fiskevann og nydelige rypeterreng. Dette er
en dal med relativt bratt stigning opp kanten, mens den
flater ut når man kommer opp. Leirplassen ble lagt ved et
flott ørretvann rett etter vi kom opp.
Turen opp gikk utmerket og det var et syn å se ca 60
elever i et tog opp dalkanten med full opp-pakning. Noen
ble etter hvert slitne, men det var ikke så farlig, da andre
kunne hjelpe med bagasjen. Når skolen drar på slike turer
ser man at elevene har ulikt utstyr. Noen har topp utstyr,
mens andre ikke er der. Vi forsøker å være behjelpelig med
å låne ut telt, sekker og evt soveposer.Turen er også en del
av skolens opplegg i kroppsøving der elevene skal oppleve
friluftsaktiviteter. Stemninga var upåklagelig når elevene
og lærerne kom fram til leirplassen. Det var sør-øst vær
med en del vind og gråvær. Temperaturen lå på ca 10-12
God stemning ved leirplass.
Et tog av elever opp Puntadalen.
grader om dagen, mens det ble adskillig kaldere på natta.
Oppe ved vannet stod fiske på programmet og selv om
ikke ”bettet” var så godt, så fikk en elev oppleve å få en
kjemperugg på kroken. Den slapp dessverre rett før den
skulle landes. Mange elever hadde med eget fiskeutstyr
og det var tydelig at fiske var spennende.
En del elever ble med videre innover fjellet på rypejakt. De
hadde en flott dag, selv om ingen ryper ble med hjem. Vi
hadde en del fine situasjoner og hundene fungerte godt.
Det var nok noen som gjerne kunne tenkt seg fuglehund
etter denne turen.
Vi takker Nordreisa Jeger og Fiskarlag og ”MEST i fritid,
jakt og fiske” for støtten og bistand under denne turen.
Hilsen lærere og elever i 10.klasse ved Storslett skole
Rypejegere.
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
7
Fra opplæringvaldet i Dividalen
Tekst og foto: Gunnar Noer
Opplæringsjakta i Dividalen har etter hvert etablert seg
som en av de faste postene på programmet til NJFFTroms. Hvert år samler vi en 7-8 mer eller mindre unge
førstegangsjegere fra distriktet som får ei ukes intensiv
innføring i hva det vil si å drive praktisk elgjakt. Jakta
ledes av Svein Edgar Pedersen, en sindig Gratangsværing som har vært jaktleder på valdet nå de siste syv
årene. Med seg har han en gjeng med erfarne instruktører, blant annet Ole Elverum som er leder i storviltutvalget i NJFF-Troms, og Gunnar Noer, som er fylkesinstruktør på rifle. I tillegg hadde vi i år Dag Fredheim fra Senja
JFF, Jan Erik Vassnes, Geir Pedersen og Bjørn Bjørnhaug.
Jakta foregår på skolevaldet på Diviåsen, som ligger
i utløpet av Dividalen. Dette er et flott terreng som
strekker seg fra flatene nede langs Divielva til oppunder
Langfjellet. Her er det en fin blanding av tett skog og
åpne myrlendte områder. Området kan være vanskelig å
jakte i, siden det er forholdsvis lettgått og mange plasser for elgen å sno seg unna jegerne. De instruktørene
som vi har nå er likevel blitt såpass godt kjent i terrenget at vi stort sett veit hvor de gode postene er.
På vei til post på Divimoen. Alle jegerne brukte signalvester, så vi vistes godt i terrenget.
I år hadde vi en fin gjeng med stort sett nye jegere,
pluss et par ’overliggere’ som har vært der tidligere.
Yngstemann Martin er 17 år, han er nå klar til jakt på
I år bodde vi på forsamlingshuset i Dividalen. Dette er
andre året vi er her, og huset fungerer greit til formålet.
Kjøkkenet er stort nok til at vi kan lage fellesmiddag
eget terreng. Eldstemann må vel karakteriseres som
godt middelaldrende, uten at vi her skal gå nærmere inn
på alderen. Vi var også så heldige å få med oss to spreke
jenter; Tine Hanssen fra Lenvik og Bodil Nordgård fra
Bardufoss. Sammen satte de et sterkt preg på gruppa,
og var med på å heve trivselen mange hakk.
Fra venstre: Roger Johansen, Tor Ivar Ingebrigtsen, Arnt Jakobsen, Stian Henriksen, Tine Hanssen, Dag Fredheim, Martin
Vassbakk, Bodil Nordgård, Arne-Martiin Brattsti, Jan-Erik Vassnes, Gunnar Noer, Bjørn Bjørnhaug, Geir Pedersen og Svein
Edgar Pedersen.
8
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
Fornøyde vinnere av en uhøytidelig skytekonkurranse:
Svein Edgar Pedersen og Bodil Nordgård.
uten å måtte trenges. I tillegg er det et passe stort og
oppvarmet oppholdsrom. Forsamlingslokalet ble omgjort til sovesal, og undertegnede kamperte på podiet.
Innedass og gode tørkemuligheter er det også. Det er
ikke dusj der, så vi vurderte en stund å ta det i Divielva,
men vi fikk etter hvert tilgang til fasiliteter i Øverbygd.
Den daglige opplæringa foregikk ved at elevene ble
med hver sin instruktør ut på post, og en fikk være med
Svein Edgar som var hundefører med Sarva. Elevene ble
rotert på instruktørene, så de fikk se forskjellige måter
å postere på. Det ble stort sett drevet tradisjonell jakt
med løshund og postlinje, men vi fikk også prøvd oss
på drivjakt og lokkejakt. Særlig drivjakta er krevende,
men vi hadde større hell i år enn fjor, med at vi lyktes
med å få fram dyra til postlinja. I pausene hadde vi en
teoribolk, med temaer som sikkerhet, regelverk, bruk
av radio, jaktformer, våpenstell, GPS og kartbruk. Vi
pleier også å ta en dag på skytebanen, og i år høvde det
seg slik at vi tok dette dagen før jakta startet. I år var
vi på sentralskytebanen, og dagen ble delt i to bolker.
Ene halvdelen gikk med til skyteinstruksjon, med Gunnar (FI rifle) som instruktør. Den andre halvdelen fikk
vi en innføring i ettersøk, og til det fikk vi med oss Per
Midtgård (FI ettersøk) som instruktør. Ole Elverum og
Terje Solstad var også med og viste fram den nye rovviltbanen som de har bygd opp der, og som skal driftes
av Målselv JFF.
Det var stort sett var østavær og opphold i hele jakta,
og selv om det var behagelig å sitte i sola, så viste dette
seg å bli litt av utfordringen i år. Normalt har vi hatt en
del vått og kaldt vær, og det er gunstig for å få fram
elgen til postlinja. I år var det akkurat passe lite og varierende vind til at elgen hadde full kontroll. Vi så mye
av den, men det var vanskelig å få den på akseptabelt
skuddhold. Første jaktdagen hadde vi en uforglemmelig
opplevelse med å få en hel familie på post, Tor Ivar og
Gunnar fikk først ku, kalv, piggokse og en gedigen gam-
Nesten ferdig med å flå elgkalven: Martin Vassbakk, Dag
Fredheim, Arne-Martiin Brattsti og Tine Hanssen.
melokse med så mange tagger på ene siden at vi ikke
rakk å telle. Ikke lenge etter kom to voksne kuer etter,
som også ville være med darlingen med de store horna.
Forsmedelig nok måtte vi la dem gå, siden det var opphold i jakta på grunn av skadeskyting på nabovaldet.
Seinere i jakta ble samme oksen observert igjen. Dag,
som fortsatt har gode auer, telte 13 tagger på ene sida.
Vi sleit og strevde med nestenfellinger helt til siste dagen. Da lurte Gunnar seg inn i ei tette, der elgen hadde
lurt oss mange ganger. Mens de andre dreiv og støkte,
så klarte Gunnar å få til seg ku og kalv, og felte kalven.
Dermed fikk vi prøvd oss på vomming og flåing av elg,
noe som jo er en sentral del av kurset. Vi hadde sette
hvordan det skulle gjøres på film, men elevene synes
det var spennende å få prøve å gjøre dette selv. I skrivende stund er dette den uttellinga vi har i år, med det
skal jaktes videre i helgene i oktober, så det er likevel
godt håp om å få felt kvota på et ungdyr og ku som står
igjen.
Takk til elever og instruktører som nok en gang sørget
for en flott jaktopplevelse i regi av NJFF-Troms.
Tromsø, 1.oktober 2013
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
9
Retten til land og vann på Sørøya
Klippet fra Finnmark Dagblad v/Bjørn Egil Jakobsen
Alle fikk fastsatt sin bruksrett på Sørøya da Finnmarkskommisjonen la fram utredningen i går, men fastsettelse av et øvre reintall på øya, kan bli utfordret av en
gammel rett.
Leder for kommisjonen, Jon Gauslaa, erkjenner at både
temperaturen og interessen har roet seg betraktelig, fra
Finnmarkskommisjonen i sin tid startet på Stjernøya.
Denne gang har kommisjonen heller ikke fordelt så mye
«land og vann», men landet på å si mye om fordeling av
bruksrettigheter.
Krav fra bygdelag
-Vi håper vi har truffet riktig. I alle fall har vi gjort så
godt vi har kunnet, sier kommisjonslederen, som har
vurdert flere sider bruksretten.
- Konsekvensen er at lokalbefolkning og fastboende får
et sterkere bruksgrunnlag, fastslår han.
Blant annet blir Akkarfjord bygdelag bare hørt delvis
i sitt krav om kollektiv eiendomsrett eller eksklusiv
bruksrett til FeFo-grunnen nordøst på Sørøya, nord for
linjen mellom Oterbukta og Saksfjorden.
Ikke kollektiv eiendomsrett
Her er domstolens forlengende arm i Finnmark enig i at
befolkningen har fortrinnsrett til utmarksressursene i
området, og at denne retten har grunnlag i alders tids
bruk og er en rettsbeskyttet kollektiv bruksrett.
- Men det er ikke ervervet rettigheter ut over dette, i
form av eksklusive bruksrettigheter eller en kollektiv
eiendomsrett.
Kollektiv bruksrett
Kommisjonen legger til grunn at lokalbefolkningen på
Sørøya har opparbeidet kollektive bruksrettigheter til
bufebeite i utmark, torvstikking, jakt på og fangst av
småvilt, fiske i ferskvann, sanking av egg, dun og multer.
Lokalbefolkningen har også opparbeidet rettigheter til
andre bruksmåter. Blant annet sanking av rekved. Dette
er alle rettigheter med grunnlag i alders tidsbruk, kon-
Tromsø Jeger- og fiskerforening
innviterer til medlemstreff
i lokalene til Skadinavisk høyfjellsutstyr
i Kirkegata torsdag 5. desember kl 1800.
10
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
Foto Halvor Eggen.
kluderer man, og dette betyr at rettighetene er beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger.
Begrenser FeFo
Kommisjonen konkluderer også med at rettighetene
begrenser Fe-Fos rådighet ved at rettighetene ikke kan
disponeres på en måte som fortrenger lokale brukere
fra deres tradisjonelle høstingsområder.
Lokalbefolkningens rettigheter er ikke eksklusive, men
den bruken som utøves på Sørøya av andre har ikke et
selvstendig rettsgrunnlag ved siden av finnmarksloven.
Laks og reindrift
Dette gjelder også sjølaksefiske, som kommisjonen
også mener er beskyttet både mot opphevelser og omfattende innskrenkninger.
I tillegg mener kommisjonen at FeFo ved tildeling av
lakseplasser må unngå at lokale fortrenges fra sine tradisjonelle fiskeområder, og på samme måte har også
reindrifta fått sine rettigheter nedfelt.
Det vil si på den delen av Sørøya som er reinbeitedistrikt.
Har rett til reindrift
Det som kan bli mer utfordrende for fastsetting av reintall hos dagens reindriftsutøvere, er at kommisjonen
også mener at to navngitte familier til nedlagt reindrift
fort-satt har reindriftsrett.
For her har både Larine Johnsen med familie, og Johan
Anders Bongo, hver for seg fått medhold i sine krav om
rett til reindrift.
- I prinsippet har de retten i behold, men hvordan de
praktisk skal gå fram for å gjenopprette dette er mer
et spørsmål for reindriftsmyndighetene, sier leder Jon
Gauslaa, som altså overlater til andre myndigheter å
løse denne utfordringen.
På tur med Medby oppvekstsenter
Av: Monica Almestad, leder STJFF
Søndre Torsken JFF var med Medby oppvekstsenter på
overnattingstur på Grunnfarnes 24. – 25 . september
2013. Her hadde ungene et opplegg med fjelltur, rydding
av kulturminner, luftegeværskyting og kanopadling. I
tillegg var vi et par timer på kveldstid på nærmiljøanlegget hvor vi hadde volleyball, fotball og crossykling.
STJFF har i flere år hatt samarbeid med oppvekstsenteret, og vært med de på tur ut i naturen.
Også denne typen arrangement setter STJFF og oppvekstsenteret stor pris på. Vi møtes på andre arenaer enn på
skolen, og knytter bånd som vi anser som viktige for alle
parter. Vi er kjempefornøyde med å kunne bruke den flotte naturen Senja har å by på på denne måten.
Her er ungene i gang med kanopadling. Kanoene lånes fra
Finnsnes, friluftsrådet, På grunn av mye vind valgte en
i år å bruke Litjetjønna på Grunnfarnes til padling. Det
gjorde at barn og voksne fikk en trygg arena å trene på
som var lett tilgjengelig.
rt
ise ist
r
o
t
Au iderm
x
ta
Her er ungene oppe på fjellet i Grunnfarnesbotn, med utsikt til bygda Torsken som er i nordre del av kommunen.
Alle 27 skoleungene tok turen opp hit på formiddagen. Etter turen var ungene delt i grupper med kanopadling og
luftgeværskyting på blink. Fornøyde unger og voksne ansatte i oppvekstsenteret kom etter dette på ungdomshuset til middag kokt av STJFF.
Anton Jakobsvei 17 A - 90 20 Tromsdalen
Tlf: 41 44 60 65 - E.post: [email protected]
www.preparant.no
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
11
Rypebestanden i Norge
En bestand i krise?
Av: Stein-Ole Sommerseth
I forbindelse med jaktstart på ryper i år og tidligere år ser
vi en mengde innspill i media når det gjelder rypebestand
og kvoter. Alle har sin versjon og sin tru på hva som er
riktig forvaltning av vår rypebestand. Men hva vet vi og
hvorfor klarer vi ikke å forvalte rypene slik at vi kan holde
en jevn bestand?
Hønsefugler har store bestandssvigninger og i særdeleshet rypa. Opp eller nedgang i bestanden påvirkes av
mange forhold som vær, tidlig eller sein vår, insektsklekking, klimaendringer, predasjon, mat, parasitter og jakt.
Hvilke faktorer som betyr mest for rypa i de forskjellige år
er vanskelig å ha en formening om da vi vet altfor lite om
mekanismene og forholdene der rypa skal parre seg og
klekke eggene sine. Tidligere ble det i mange områder utført tellinger både tidlig sommer og på høsten. Det viste
seg at det kunne være mange og store kull på våren uten
at dette også var tilfelle på høsten. I de mest ekstreme
tilfellene var hele årskullene borte. Hva dette skyltes blir
med dagens kunnskap bare spekulasjoner.
Hva vet vi i dag og hva er synsing?
Parasitter
En av de faktorene som betyr noe for bestanden er parasitter i rypene. I årene
2000-2004 fant forskeren Per Holmstad en
helt klar sammenheng mellom parasitter
på rypa og overlevelsen av ungfugl frem
til høstjakta. Han kunne «spå», og fortalte
meg et år at det til neste år høyst sannsynlig vil vi få et sammenbrudd i kyllingoverlevelse. Han fikk dessverre så altfor rett. Det
forskes ikke på denne faktoren som kanskje har avgjørende betydning for overlevelse av kyllinger.
Jakt og tellinger
Forsker Hans Christian Pedersen (HCP) har presentert forskning som viser at jakt har betydning for bestanden av
ryper. Disse forskningsresultatene er også grunnlaget for
grunneieres forvaltning av jegere ved dags- og årskvoter.
Han sier at noe av det som tas ut ville dødd av andre årsaker i løpet av vinteren (kompensatorisk dødelighet) og
utgjør ca. 30% av uttaket. Det vil si at 7 av 10 ryper som
tas ut i forbindelse med jakt kommer i tillegg til den normale dødeligheten. Mange stiller seg negativ til denne
konklusjonen og ikke uten grunn. For andre forskere som
Johan B. Steen (JBS) og Maria Hørnell-Willebrand har stikk
motsatt konklusjon, jakta har ikke noe å si for rypebestanden, i hvert fall ikke over tid og over store avstander.
Kun lokalt kan intensiv jakt bety noe for bestanden og da
kun på kort sikt.
I Dalsbygda langt oppe i Østerdalen har de i en årrekke
foretatt tellinger og satt en kvote i forhold til de telleresultater de oppnår. Frem til 2005 hadde de fri jakt på
sine områder og tellingene viste gode resultater. Etter en
12
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
rekke år med stigende bestand brøt plutselig bestanden
sammen. Kan det skyldes for stort uttak ved jakt? Neppe,
uttaket hadde vært like stor i mange år med stigende bestand. Denne plutselige nedgangen ble oppfanget i tellingene i 2006 og det ble satt en kvote på 4 fugl/dag. Året
etterpå viste det at det hadde vært et godt produksjonsår
og noen vil gjerne trekke den konklusjon at det var den
lave kvota foregående år som var årsaken til den store
oppgangen. Hvis man så følger tabellen videre ser man
at det i 2008 var år på linje med 2007. Fremdeles med en
kvote på 4/dag. Så skjer det uforklarlige. Året 2009 ble et
rent kriseår med en kraftig nedgang i bestanden og en
kvote på 1 rype/dag og fredning etter en viss dato. Etter
dette viser tabellen en økning i antallet kyllinger og dermed også voksne ryper årene som følger.
Kan man utfra dette forklare kraftig nedgang i bestanden
selv om man reduserer jaktuttaket? Et høyt og rungende
NEI må bli svaret på det.
HCP har gjennomført forsøk i flere områder i Norge gjennom flere år der det har vært gjort forsøk på å begrense
jakta utfra tellingene. Det er også innført fredning i et naboområde for at man slik kan få bevis på at jakta har en
begrensende effekt på bestanden. Det har man ikke klart
å bevise frem til nå og man har derfor forlenget forsøket
til lokalbefolkningens forundring.
Predatorer
Johan B. Steen oppdaget at mengden av andre byttedyr
(mus og lemen) rundt rypa hadde betydning for rypas
overlevelse frem mot jaktstart og videre utover vinteren.
Ved økende mengde byttedyr får rypa fred til å vokse og
formere seg og vi får gode år (uavhengig av jegernes uttak). Så opplever vi at både smågnagerbestanden og rypebestanden bryter sammen samtidig. Johan B. Steen mente at den økte rovdyrbestanden etter gode smågnagerår
tok for seg av rypebestanden neste sommer og den fikk
en kraftig knekk.
Senere forsøk med kameraer ved reir har vist oss at rev,
mår og grevling er de største predatorene. Hvordan påvirker predasjon rypebestanden og hvor mye har jakta å
si for totaluttaket av ryper i løpet av et år. Vi vet at rovdyr
jakter hele året og den menneskelige påvirkning stort sett
varer i to uker om høsten. Jakta foregår stort sett i den
tida like før forholdene begynner å bli for tøffe for en del
av rypa og vi kan forvente naturlig død. Det vil si at mye
av den rypa som skytes om høsten ville dødd en naturlig
død og dermed ikke betydd noe for bestanden neste år.
Sannsynligvis er desimering av bestanden et resultat av
mange forhold som jakt, predatorer og parasitter. Overordnet dette har vi klimaforandringer som kan gjøre forholdene i fjellet vanskelige. Mildvær og regn medfører
isdekke over store fjellområder og gjør mattilgangen for
ryper vanskelig.
Forvaltning
I dag foretas tellinger av bestanden og vi får et bilde av
opp- eller nedgang i forhold til tidligere tellinger. Tørke,
vindforhold, fuktighet påvirker denne tellinga slik at den
ikke gir et eksakt bilde på rypebestanden. Hvordan kan
man forvalte en bestand som har så mange parametre for
påvirkning. Blir det forstått og akseptert at man bare regulerer jegerne og det minimale uttaket som det innebærer i forhold til rovvilt og parasitter.
I mange år har jegerne rapportert fangst til statistisk
sentralbyrå. Her kan vi lese jaktresultatene kommunevis.
Statskog (som den suverent største forvalter i Troms) har
behov for ytterligere detaljerte data. Hvor tas rypene av
jegerne, hva er uttaket i forhold til tellingene og i forhold
til bag-limit? Først når man vet dette kan man begynne
å se på andre parametre og gjøre seg opp en mening om
årsaker og virkning.
2013 er det første året som Statskog får eksakte data på
jaktuttak i sitt område. Fra jaktstart og frem til 15. oktober var det aktivisert 5978 jaktdøgn mens bare på 5153
av disse jaktdøgnene ble det jaktet. I under halvparten av
jaktdøgnene (2330) var det felt dyr. I disse jaktdøgnene
ble det felt under 1 lirype og enda færre fjellryper. Tar vi
et snitt av felt vilt i forhold til dager på jakt ser vi at det
er felt 0,88 dyr pr. jaktdøgn. Da tar vi også med harer og
skogsfugl i tillegg til begge rypeartene.
God helse
gir appetitt
på livet!
Appetitt anbefales
av Trude Mostue
Alle ser jo med en gang at dette tallet er langt unna kvoten som er på 2 liryper, 3 fjellryper og 1 skogsfugl pr. døgn.
Hva er da vitsen med kvoter hvis vi i snitt feller under 1/5
av årets lave kvote? Vi må bare la spørsmålet henge i luften.
Lik Felleskjøpet hund
på Facebook!
www.voigt.no
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
Norwegian super premium dog food
13
Stein Ole og ørreten
Tekst og foto: Trygve Næss
Sommeren 2012 var jeg heldig å få besøk av fylkessekretæren i NJFF-Troms, Stein Ole Sommerseth. Etter en
kopp kaffe og en god prat, startet vi opp til hytta mi
som ligger ved noen gode ørretvatn på nordsida av Saltfjellet. Hytta nås etter en liten halvtimes gange fra der
hvor vi parkerte bilen. I det største vatnet i nærheten
av hytta er det tillat å fiske med garn i august måned.
Fiskereglene gir oss lov til å fiske med et garn pr kort/
fisker. Minste maskevidde 39 millimeter.
Været var yppelig for garnfiske – overskyet og litt vind.
Vi fikk ut hvert vårt garn tidlig på kvelden. Så var det
bare å vente på morran og garntrekking.
Men kvelden var ennå ung. I et vatn like ved hytta mi
er det tatt fin ørret på markdrag, eller amerikaner som
den lokale varianten kalles. Her måtte vi prøve. Båten
kom på vatnet og dorgefisket var i gang. I begynnelsen
virket vatnet livløst. Men så. Var det ikke smånapping vi
så på stangtuppen? Så nappet det skikkelig. Vi kjente at
en fin ørret hadde tatt makken. Etter 10 minutter med
fin kjøring av fisken og ditto håving lå ørreten i båten.
Her måtte det fotograferes. En fin ørret på ca 700 gram.
En stolt Stein Ole holder opp fisken for fotografering.
Nå får bildene tale for seg...
Heldigvis landet ørreten i båten
Fisken gjør et siste sprell og kommer seg løs!
14
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
Det ble fangst også på garna. En ørret på 4,3 kg.
Skyting på foreningenes
baner og konkurranseog stevneskyting
Den beste forsikringen
for din firbeinte venn
Ofte kommer det nye folk til på banene våre og så opplever vi
at de blir med på et eller flere av stevnene våre. Det er flott,
vi liker det. Men ofte kommer de uten å være registrert i klasseføringsdatabasen vår. Og det er jo ikke bare å vite det på
forhånd. Foreningene må da være oppmerksomme og gi opplysninger om denne registreringen til skytterne. Nye skyttere kan registrere seg enkelt ved å gå inn på www.jaktskyting.no registrere seg og ta utskrift av et klasseføringskort.
Betingelsen er at man på forhånd har et betalt medlemskap
i en forening.
Alle som er registrert i databasen får hvert år tilsendt et
nytt klasseføringskort. Dette skal medbringes under skytestevner, både for at den som tar imot påmeldinger skal
få riktig navn og nummer og samtidig sjekke hvilken klasse
skytteren stiller i. Det er ikke sjelden at arrangøren har et
feilskrevet navn eller galt nummer i sin rapport og da blir
ikke skytterens resultat registrert i databasen.
Databasen inneholder oversikt over skytterne, stevnene
og de resultater som er kommet inn. Her kan alle skytterne
gå inn og se sine egne eller andres resultater etter hvert som
stevnene blir innrapportert. Finner dere ikke det siste stevnet dere har vært med på så ta kontakt med foreningen som
arrangerte og spør hvor det blir av resultatene.
I samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund tilbyr If en jakthundforsikring til spesialpris. Dette er den eneste hundeforsikringen i Norge
som gir erstatningfor hundens bruksverdi.
Dermed får du verdsatt all den
treningen som er lagt ned i
hunden. Det betyr at dersom
uhellet skulle være ute får du
dekket det hunden er verdt
som jakthund.
Les mer på ikring
jakthundfors
.n
www.njff o/ Hedmark på
eller ring NJFF 81.
62 42 51
Mvh
Stein-Ole Sommerseth, fylkessekretær
Folkemøte om oppdrett
Av: Stein-Ole Sommerseth
I samarbeid med:
9066_0 Inhouse NO
10. oktober var NJFF-Troms en av flere som arrangerte et folkemøte på Finnsnes for å belyse alle sider med lakseoppdrett;
forurensning, arbeidsplasser, parasitter og spredning av uønsket genmateriale. Initiativtakeren var Indre Senja JFF med Kato
Fredriksen i spissen. Han fikk med seg elveeierne som blir berørt
av nyetablering av oppdrett i området, representanter fra Målselva, Lysbotnvassdraget og Lakselva.
Selskapet som har søkt om konsesjon på Skårliodden var invitert til å holde et innlegg, men var for feig til å stille opp og
sendte i stedet en representant for sin organisasjon FHL.
Flere gode innlegg holdt folkemøtet på et saklig nivå og Troms
Fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Lenvik kommune og Norske Lakseelver holdt informative innlegg. Øyvind Kanstad Hansen som har undersøkt flere elver rundt om i landet, ga tilhørerne et innblikk i hvor mye oppdrettslaks som går opp i elvene.
Den eneste som for med usannheter var Louis Edvardsen som
påstod at kommunen ikke hadde anledning til å holde igjen konsesjonen fordi han da måtte holde igjen utviklinga i hele kommunen med å sette bygge- og deleforbud. Bygge- og deleforbudet måtte gjelde for hele kommunen og ikke for en enkelt sektor
noe som er bare tull. 80 oppmøtte til folkemøtet fikk stille gode
spørsmål til et panel som bestod av alle innlederne. Den som
fikk kjørt seg mest var Louis Edvardsen.
Jakt & fiske friluftsliv - www.njff.no
15
www.millionfisken.no
vi dekker historien imellom
Magasinet Jeger Hund & Våpen har innhold som dekker alle sider ved jakt. Noe av det beste med
jakt er nærheten til naturen og flotte naturopplevelser. Likevel er de fleste norske jegere enige i at de
beste jakthistoriene ender med at felt vilt er med på hjemturen. I magasinet Jeger Hund & Våpen
gir vi deg derfor mange nyttige tips slik at du kan lykkes bedre når du er på jakt. Vi tar jegerne på alvor.
Derfor
er vi
Norges
største
jaktblad. Nytt nummer i salg nå!
16 Jakt
& fiske
friluftsliv
- www.njff.no