Transcript prioritering i omsorgssektoren: penger, plasser, prestisje

PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE Tor Inge Romøren TEMAER •  Penger – Fordeling av omsorgs-­‐
tjenester: Eldre vs. yngre – eller? •  Plasser – Økende konkurranse mellom brukergrupper? •  Pres)sje – Et hierarki av Mlstander og Mlbud i omsorgstjenesten? Li# om hva vi vet, hva vi skulle ha visst, og hvordan vi kanskje kan få vite det Avslutningsvis: Prioriteringsutvalg III PRIORITERING: PENGER Mesteparten av veksten i omsorgtjenesten går Ml yngre Mer enn 40 % av de samlede ressursene går Ml yngre Yngre koster nå i gjennomsniS ca. 450 000 kr. per år, eldre 320 000 Kilde: SSB HVEM ER DE YNGRE? Halvparten er unge voksne (18-­‐49 år) Halvparten er middelaldrende (50-­‐66 år) Noen ganske få er barn og ungdom «Eldre»/«Yngre» er en KOSTRA-­‐
kategorisering Kilde: SSB PENGER -­‐ FORDELING AV HJEMMETJENESTER Alder, ja… Men hva med kjønn, funksjonsnivå, helseproblem? Og samvirker de? Hjemmetjenester, ja … Men fordeles hjemmesykepleie og prak)sk bistand på samme måte? (TIR 2003/2012) «HELSEPROBLEM» • 
• 
• 
• 
SomaMske helseproblemer Aldersdemens Psykisk lidelse Utviklingshemning FORDELING AV HJEMMESYKEPLEIE •  Variasjonene er ikke så store •  Funksjonsnivået bestemmer i hovedsak fordelingen •  Alder og helseproblem har en viss betydning •  Men ikke kjønn FORDELINGEN AV PRAKTISK BISTAND •  Variasjonene er store •  Helseproblemet er avgjørende •  Alder og funksjonsnivå har også betydning •  Men ikke kjønn ULIKHET I FORDELING AV HJEMMETJENSTER •  Handler primært om prakMsk bistand, ikke så mye om hjemmesykepleie •  Én type helseproblem skiller seg ut, andre typer sMlles likere •  Betydningen av funksjonsnivå er gjennomgående, alder i noen grad HVA SKULLE VI HA VISST, OG HVORDAN KAN VI FÅ VITE DET? Er situasjonen fortsaS slik? Hva er årsaken (press, normalisering, toppfinansiering, fagkultur…)? En ny, liknende undersøkelse i dag? Registerdata og surveyer er en god kombinasjon PRIORITERING: PLASSER I SYKEHJEM OG OMSORGBOLIGER Befolkningen 80+: Færre i sykehjem, flere i omsorgsboliger, men også færre med hjemmetjenester siste 20 år Fortolkninger: 1. Mindre behov? 2. “OpMmalisering”? 3. Redusert Mlbud? Osv. PLASSER I SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER (forst.) Hva er fordelingskonsekvensene av økende differensiering og spesialisering? INVESTERINGSTILSKUDDENE Kommunene avventende, vi er inne i en bølgedal, omsorgboliger prioriteres Av de plassene som bygges, går ca. 25 % Ml “yngre” Måltallet fra O2015 nås antakelig ikke “HURRA, MÅLTALLET BLE IKKE NÅDD!” “Landets stadig flere og sprekere eldre trenger ikke 11-­‐12000 nye sykehjemplasser på toppen av de vi allerede har. De kan i stedet være kjempeglade for at kommunene de siste årene har bygd ut hjemmetjenestene…” Marte Danbolt, Kommunal Rapport, 11.9.14 IDEOLOGI VS. KUNNSKAP •  Hva er fordeler og ulemper ved ulike boformer for ulike grupper? (I stedet for idealisering og devaluering) •  Behovet for arbeidskrar ved ulike løsninger •  Kostnader under ulike forutsetninger •  Hvor, når og for hvem er tersklene for høye, for lave, akseptable? PRIORITERING OG PRESTISJE PresMsje àUlikhet i ressurser og makt Sykdommers presMsje: Hjerte-­‐ og krersykdommer vs. psykiske lidelser og geriatriske Mlstander Spesialitetenes presMsje: Nevrokirurgi, thoraxkirurgi vs. hud-­‐/kjønnssykdommer og geriatri Kilde: Dag Album ET HIERARKI AV TILSTANDER OG TILBUD I OMSORGSTJENESTENE? Tilbudenes presMsje: PalliaMv omsorg, KAD/Øhj, rehabilitering vs. “Tradisjonell” sykehjemsomsorg Tilstandenes presMsje: Krer, demens, nevrologiske lidelser vs. Gammel, skrøpelig, sliten, lei Spesialiseringens tvetydighet ET HIERARKI AV TILSTANDER OG TILBUD I OMSORGSTJENESTENE? (forts.) “Hjerneslag på sykehjemmet. En studie i disMngverende sykdoms-­‐
omgivelser” (Flemming Trondsen) “Pleie-­‐ og omsorgstjenester” à “Omsorgstjenester” à “Helse-­‐ og omsorgstjenester” HVORDAN FÅ VITE MER? Detaljspørsmål vs. Det store bildet Små vs. Store undersøkelser Sammenheng og balanse mellom dem. Eksempel: “Hvorfor prioriteres yngre framfor eldre?” Omsorgsforskning vs. poliMkk PRIORITERINGSUTVALGENE Lønningutvalgene – NOU 1987, NOU 1997 Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet i helsetjenesten 2007-­‐ Spesialisthelsetjenesteorientert? Nordheimutvalget: Ny NOU om prioritering PRIORITERINGSKRITERIER –
GRUNNLEGGENDE HELSETJENESTER A Tilstand – “NedsaS fysisk eller psykisk funksjon…” B Forventet nySe – “Pleie og omsorg…” C KostnadseffekMvitet – “…Rimelig forhold kostnad/nySe” REFERANSER TIR SSB Album M fl