Transcript fjeldberg åpen omsorg virksomhetsplan 2012 - 2015

FJELDBERG ÅPEN OMSORG
VIRKSOMHETSPLAN
2012 - 2015
1
VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015
FOR
Virksomhet åpen omsorg Fjeldberg
Sammendrag
Handlingsplanens mål og tiltak ligger til grunn for hva omsorg- og oppvekstseksjonen skal
jobbe med i 2012.
Åpen omsorg Fjeldberg yter tjenester etter Kommunehelseloven og Lov om sosiale tjenester
til innbyggere i distriktet som er i behov av hjemmehjelp/hjemmesykepleie.
Nytt lovverk å forholde seg til m.h.t. bl.a. saksbehandling; Folkehelseloven med merknader
og forskrifter 2012 og Helse- og omsorgstjenesteloven med merknader og forskrifter 2012
Utviklingen i tjenestetilbudet viser at brukerne blir dårligere og er i behov for flere tjenester.
Antallet brukere med ressurskrevende tjenester øker, og mange av dem krever 1:1
bemanning.
Virksomheten yter bistand til flere ressurskrevende brukere som har store bistandsbehov og
som krever en større andel av etatens totale budsjettramme.
Flere mottakere får omsorgslønn og det er økning i ordninger med brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) . Disse ordningene utgjør en stor utfordring mht. ressursbruk og
budsjettstyring, da flere aktiviseres etter at budsjett er lagt.
Brukere med demens utfordrer hjemmetjenesten til samhandling mellom pårørende, fastlege
og spesialisthelsetjenesten.
Virksomheten har utarbeidet en plan for opplæring og bemanning for å øke kompetansen for
å beholde godt kvalifisert personell og tanke på videre rekruttering.
Virksomheten omorganiserte fra 2011 slik at natt-tjenesten ble underlagt gruppe Stadion og
hjemmehjelps-tjenesten blir underlagt gruppe Mølla.
Vi har felles natt-tjeneste med åpen omsorg Holmen.
Natt-tjenesten har vært særlig utfordrende m.h.t. nødvendig rekruttering av kompetanse.
For 2012 blir fokus gjennomføring av organisasjonsmessige endringer i omsorgsetaten. I
tillegg har virksomheten behov for å jobbe med systemrettet arbeid og sikre stabil drift av
tjenesteytingen.
Kjerneoppgaver
Virksomhetens kjerneoppgaver er:
- hjemmesykepleie
- praktisk bistand / hjemmehjelp
- omsorgslønn
- brukerstyrt personlig assistanse
- dagtilbud til eldre og funksjonshemmede
- dagtilbud for aldersdemente
- korttids-/ avlastningsopphold
- trygghetsalarm
2
Organisering
Virksomheten er inndelt i tre geografiske soner og består av tre avdelinger;
Mølla – Stadion – Dammane.
Virksomheten gir tjenester til beboere i omsorgsbolig for eldre med 28 leiligheter, derav 4
ekteparleiligheter.
Felles natt-tjeneste med Åpen omsorg Holmen
Organisasjonskartet for åpen omsorg Fjeldberg
Virksomhetsleder1,0
Førstesekretær 1,5
Oversykepl. 1,0
Vaktmester 0,40
0,50,5 0,50
1,0
Mølla
15,45/28 pers
Stadion
17,99/28 pers.
Dammane
13,13 + 2,11/28pers
Avd.spl. 1,0
Avd.spl. 1,0
Avd.spl.1,0
Spl. 5,70
Fagarb. 7,44
Hj.hj. 1,02
Ass. 0,50
Spl. 4,68
Fagarb.8,63
Hj.hj. 0,90
Spl. 4,70
Fagarb. 9,31
Hj.hj. 0,78
Sonene:
Mølla
– Trosvik, Gluppe, Ambjørnrød, Veum
+ underetasjen i omsorgsboligen
Stadion
– Seiersten, Trosvik torg, Seut, Bjørndalen, Fjeldberg
+ mellometasjen i omsorgsboligen samt Fjeldbergtoppen
Dammane
– Oredalen, Paul Holmens vei, Christianslund
+ toppetasjen i omsorgsboligen
3
Endrede styringssignaler
- St.melding nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen – Rett behandling på rett sted,
til rett tid.
- Mestring, muligheter og mening
- Demensplan 2015 – den gode dagen. Delplan til omsorgsplan 2015
- Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (2008-2011).
- I løpet av planperioden vil det komme ny folkehelselov og ny lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester.
- Folkehelseloven med merknader og forskrifter 2012 og Helse- og
omsorgstjenesteloven med merknader og forskrifter 2012
Prioriterte områder
Verdiskapning og velferd
- Videreføre arbeidet med innføring og opplæring i felles omsorgsfilosofi (palliativ
omsorgsfilosofi).
Iverksette Demensplanen for Fredrikstad kommune 2009-2016.
- Iverksette Plan for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.
Hovedmålsettingen for planen er at alvorlig syke, døende og pårørende får adekvat
hjelp og at de føler seg trygge.
- Samhandlingsreformen, Sikre et helhetlig tjenestetilbud til brukere med
sammensatte hjelpebehov ved å styrke det tverrfaglige samarbeidet.
- Utvikle samarbeid med fastleger som følge av samhandlingsreformen
- Rekruttering av helse- og omsorgspersonell for å kunne opprettholde et forsvarlig og
godt tjenestetilbud.
Regionalt samarbeid om forskning og fagutvikling
- Undervisningssykehjem i Østfold med egen forsknings- og utviklingsavdeling, ved
Glemmen sykehjem.
- Videreføre pågående samarbeidsprosjekter med Høgskolen i Østfold; - Innføre
prosedyrer og tiltak knyttet til tidligere prosjekt på ”Kunnskapsbasert praksis –
refleksive prosesser gir praksiskunnskap” og ”Gode overganger i
rehabiliteringsprosessen” - utvikling av interne samarbeidsformer og
dokumentasjonsverktøy i rehabiliteringsprosessen, 2010/2011.
- Samhandlingsreformen, herunder etablering av blant annet lokalmedisinsk senter i
samarbeid med Sykehuset Østfold, Høgskolen i Østfold og private aktører på
Værste.
- Helse og omsorgsteknologi – partnerskapsavtale med Borg Innovasjon, utprøving av
teknologipakker i boliger i handlingsplanperioden.
- Samhandlingsreformen; satsning på ulike elektroniske samhandlingsformer mellom
kommune, fastlege og sykehus.
4
Utviklingstrekk
Pr 01.01
2008
Over 67 år
10459
Over 80 år
3562
Over 90 år
527
-
-
Statistikk
2009
10398
3563
539
2010
10452
3546
535
2011
10604
3563
567
Prognose
2012
2013
10860
11152
3534
3551
591
601
2014
11564
3543
618
I aldersgruppen 67 - 79 år er det i planperioden anslått en økning på til sammen
1 112 personer.
Per 1. januar 2010 hadde 1,6 prosent av denne aldersgruppen sykehjemsplass og
8,8 prosent hjemmetjenester.
For aldersgruppen 80 år og eldre forventes det frem mot 2014 en stabilitet i antallet.
Gruppen over 90 år vil stige frem mot 2014 med 83 personer. I gruppen over 90 år er
behovet for tjenester størst. Per 1. januar 2010 hadde 30,1 prosent av denne
aldersgruppen sykehjemsplass og 55,5 prosent hjemmetjenester.
Hovedutfordringen i handlingsperioden er å opprettholde nivået på tjenestene.
Utvikling brukerbehov:
- Vekst av yngre brukere med sammensatte diagnoser som demens, psykiatri, rus,
somatikk og funksjonshemninger. Det forventes behov for et koordinert tjenestetilbud
fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjeneste.
- Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, så som respiratorbehandling i
hjemmet, smertebehandling med smertepumpe, sondeernæring og oppfølging av
pasienter med alvorlig kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS). Dette er oppgaver som
medfører behov for økt/endret kompetanse og et mer omfattende behandlingstilbud
innenfor hjemmetjenesten og sykehjem
Dekningsgrad - sykehjemsplasser/ omsorgsboliger for eldre med heldøgnsbemanning
Antall institusjonsplasser og dekningsgrad for befolkningen over 80 år for Fredrikstad
Status pr. 31.08.09
Antall
Bofrom
plasser Dekningsgrad
Institusjonsplasser
Omsorgsbolig med
døgnbemanning
I alt
569
16,05
88
647
2,48
18,53
Dekningsgraden for institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns bemanning er
utregnet etter en befolkningsprognose per august 2010.
Beregninger og erfaringstall fra landet for øvrig tilsier at Fredrikstad vil ha en lav dekning av
institusjonsplasser i perioden.
Dekningsgraden på sykehjem er på 16,05 i forhold til en befolkning over 80 år, mot 18,7 for
gjennomsnitt i ASSS-kommuner..
Antall plasser er for lavt til å få til en sirkulasjon og for å unngå kø. Resultatet er et større
press på både institusjons- og hjemmetjenester. Brukere som har behov for en
sykehjemsplass får alternativ tilbud fra hjemmetjenesten.
5
Tjenestedata, sammenlignende statistikk.
Utvikling, sammenligninger og nøkkeltall
Tjenestedata
2007
1. 1. BRUKERE OG OMSORGSTILBUD 31.12.10
2.
Antall brukere
Gjennomsnittlig alder
Antall brukere over 80 år
Antall bruker som får hjemmesykepleie
Antall brukere med hjelp til medisinhåndtering
Antall bruker kun hjemmesykepleie
Antall bruker kun hjemmehjelp
Antall brukere både hjemmesykepleie og hjemmehjelp
Antall brukere med hjemmehjelp totalt
Av disse ˂= 30 min pr uke
Av disse ˃ 30 min til ˂= 1 time pr uke
Av disse ˃ 1 time til ˂= 2timer pr uke
Av disse ˃ 2 timer pr uke
Antall ressurskrevende bruker (˂35,5 timer/uke
Snitt alder (år) ressurskrevende brukere
Antall mottagere av omsorgslønn
Antall årsverk omsorgslønn
gjennomsnittsalder
Antall brukere med BPA - ordning
gjennomsnittsalder
Antall årsverk med BPA - ordning
Antall disponerte trygghetsalarmer
Antall brukere dagsenter – eldre
gjennomsnittsalder
Antall brukere dagsenter – demente
Antall brukere tildelt plass ved sykehjem
Antall brukere tildelt omsorgsbolig
2. ANDRE TILBUD
Antall brukere med individuell plan
Antall brukere under 65 år med hjemmesykepleie
Gjennomsnittlig ADL score ˂ 65 år med hjemmespl
3. FUNKSJONSNIVÅ
Gjennomsnittlig IPLOS score kun hjemmesykepleie
Gjennomsnittlig IPLOS score kun hjemmehjelp
Gjennomsnittlig IPLOS score både hjspl og hjhj
Gjennomsnittlig IPLOS score BDA brukere
4. DØDSFALL 01.01-31.12.10
Antall brukere innskrevet i tjenesten 01.01-31.12
Antall brukere utskrevet i tjenesten 01.01-31.12
Totalt antall dødsfall
Antall brukere døde i eget hjem
Antall brukere døde i sykehus
Antall brukere døde i korttidsopphold
5. SAKSBEHANDLING
Totalt antall ferdigbehandlede saker
Fordelt på antall brukere
Antall avslag på søknader
Fordelt på brukere
Antall klager på vedtak
Herav omgjort av virksomhet
Herav omgjort av kommunens klageutvalg
Herav omgjort av helsetilsyn/fylkesmann
Restanse, der saksbehandlingfristen er brutt
2008
2009
2010
235
233
266
168
183
116
107
72
117
188
121
111
70
122
206
136
116
62
76
148
77
147
90
152
3
2
2
4
1,75
5
2,15
1
2011
303
73
133
232
157
132
52
281
73
79
134
89
29
10
6
3
5
1,97
100
152
86
38
11
7
6
61
8
2,56
1
1
1
48
3
41
1
59
13
1
50
12
1
53
16
1
51
16
43
5
21
5
5
21
8
1
19
9
4
13
7
5
0
0
9
61
2,0
209
130
55
8
83
56
2,1
1,9
1,9
2,6
278
257
25
5
10
10
10
25
18
14
39
8
14
17
42
12
17
14
378
214
442
247
407
225
426
221
3
1
4
3
1
0
1
1
469
255
21
19
1
1
154
147
156
125
1
203
Denne tabellen inneholder en del data som er nye i år. Derfor er det ikke angitt tall fra tidligere år i deler av rapporteringen.
Der vi har historiske data som er sammenfallende rapportmessig er disse tatt med.
6
1. BRUKERE OG OMSORGSTILBUD 31.12.
Åpen omsorg betjener i dag 281brukere fordelt på hjemmesykepleie og hjemmehjelp.
Tabellen viser en nedgang i antall brukere på 22 personer. Det er nedgang i brukere av
hjemmesykepleie i gruppen som både har hatt hjemmesykepleie og hjemmehjelp.
Profilen på hjemmehjelpstilbudet har holdt seg stabilt m.h.t. fordeling av timebruk på
brukergruppen.
Ressurskrevende brukere og omsorgslønn: Det er i tabellen registrert en halvering fra 2010
fra 6 brukere til 3 brukere i 2011.
Omsorgslønn: Samme antall som for 2010. Det er en lav snittalder på 45 år for de som har
denne tjenesten. Det er et avvik mellom budsjettert utgift og regnskap på ca. 150.000. Her
trengs gjennomgang av vedtakstimer og føring på indirekte utgifter i forhold til avsatte
midler.
Brukere med BPA-ordninger: Har en økning fra 2010 fra 1 til 3 i 2011. Dette utløser store
økonomiske ressurser med utgift på kr 761.000 for 2011. Det er ikke avsatt budsjettmidler til
dette.
Personlig assistent: Virksomheten har flere ordninger med personlig assistent. Ny
ressurskrevende bruker i 2011, der saksbehandlingen ble sluttført ved nyttår , med foreløpig
en ressursbruk på 2,8 årsverk.
2. ANDRE TILBUD
Tabellen viser en reduksjon i antall brukere under 65 år fra 61 til 56 personer fra 2010 til
2011, med en gjennomsnittsalder på 49 år. Skiller seg ikke vesentlig ut fra brukerprofil i
andre virksomheter i kommunen.
3. FUNKSJONSNIVÅ
Til tross for nedgang i antall brukere, har presset på tjenesteproduksjonen økt. Utviklingen i
tjenesten viser at brukerne blir eldre, dårligere og er i behov for flere tjenester.
Ressurskrevende brukere har økt omfanget av tjenestetilbudet, og behovet for en til en
bemanning.
En indikator på økning i ressursbehov på brukergruppen er ADL-score og Iplos. Her er det
usikre data med grunnlag kun fra målinger i 2010. Det er ikke tatt ut statistikk på dette
området i 2011 i tilsendt tabell. Det er noe usikkerhet omkring kvaliteten på data som er lagt
inn. Dette på bakgrunn av ressurssituasjonen i virksomheten med langtids fravær av
kvalitetsansvarlig/saksbehandler.
Dette er indikatorer som kan angi sammenligningstall i forhold til omfang av
tjenesteyting/bistandsbehov hos brukere hvis datagrunnalget forbedres..
4.DØDSFALL 01.01-31.12.10
Det er en kraftig reduksjon i antall dødsfall i brukere av hjemmetjenester fra 42 dødsfall i
2010 mot 25 dødsfall i 2011. Det er registrert bare 5 dødsfall i eget hjem. 10 døde på
korttidsopphold, mens 10 døde på sykehus. Det er størst prosentvis reduksjon i døde i eget
hjem. Grunnlag for en gjennomgang og avklaringer rundt muligheter/tilrettelegging rundt
livets avslutning i eget hjem.
5. SAKSBEHANDLING
Tabellen viser en stor økning i saksbehandlermengden ved virksomheten, med en økning på
43 ferdigbehandlede saker i forhold til foregående år. I forhold til økning på antall brukere er
økningen på 34 brukere i forhold til 2010.
Det er kun registrert 1 klage på vedtak på praktisk bistand, som ble omgjort ved
virksomheten.
7
Det er innlevert 1 klage til helsetilsynet som ikke fremgår av statistikken, da saken ble
registrert i 2012 med påfølgende behandling av klage. Gjelder klage å tjenesteutøvelse og
ikke på vedtak.
ANNET
Gir helsetjenester til Flyktningsmottaket, medisinhåndtering, stell av sår og hjemmesykepleie
til personlig stell og pleie. Dette er det gitt økonomisk kompensasjon for.
Avklare ansvarsforhold knyttet til psykiatri og rus blir viktig m.h.t. organisering og
tjenesteyting.
Beskrivelse av brukergrupper og tjenestetilbud
Våre brukere er:
Mennesker med permanente fysiske og psykiske lidelser
Her finner vi mennesker med aldersdemens, eldre med aldersforandringer, MS-pasienter,
slag-pasienter og andre mennesker med permanente fysiske handikap, det være seg unge
som gamle.
Mennesker med permanente psykiske lidelser, psykiatri/rus og brukere med dårlig boevne er
økende, flere av disse mottar også hjelp fra familie- og sosialetaten.
Hjemmesykepleien yter hjemmesykepleie til beboere på Flyktningmottaket på Veum med
medikamenthåndtering og sårskift, stell og pleie.
Vi gir hjemmesykepleie, som medikamenthåndtering, sårstell og lignende til beboere i
omsorgsbolig ved DPS og på Fjeldbergtoppen, samt er behjelpelig med bl.a.
blodprøvetaking hos beboere ved Ambjørnrød bofellesskap.
Åpen omsorg bistår mennesker med rehabiliteringsbehov av ulikt omfang. Det være seg
mennesker med utsatt traume, som har pådratt seg en midlertidig skade som vil
rehabiliteres.
Denne brukergruppen vil ha behov for mindre hjelp etter hvert, utfordringen blir å
tilrettelegge i hjemmet slik at det er godt funksjonelt.

Hjemmesykepleien blir tildelt etter Kommunehelseloven.
Det er et tilbud til alle aldersgrupper som trenger behandling, pleie og omsorg i
hjemmet. Tjenesten er gratis.

Hjemmehjelp/praktisk bistand blir tildelt etter Lov om sosiale tjenester.
Det betales pr. time beregnet etter inntekt. Egenbetaling

Praktisk bistand/opplæring blir tildelt etter Lov om sosiale tjenester og vil bli gitt til
dem som har et særlig hjelpebehov pga sykdom, funksjonshemming, alder eller av
andre årsaker.

Trygghetsalarmer blir tildelt etter vurderinger fra hjemmetjenesten. Alene-boende
med falltendens og somatisk sykdom med behov for akutt hjelp prioriteres.
Egenbetaling. Dette er en ikke lovpålagt tjeneste.

Dagavdeling for eldre og dagavdeling for aldersdemens blir tildelt plass etter behov
og vurderinger fra hjemmetjenesten. Egenbetaling. Dette er en ikke lovpålagt
tjeneste.

Dagopphold ved rehabilitering. Egenbetaling. Dette er en ikke lovpålagt tjeneste.
8

Trygdeboliger kan søkes av eldre over 67 år. Ved tildeling vil det bli lagt vekt på
nåværende boform, økonomi og fysisk og psykisk funksjonsnivå.
Ellers behandler virksomheten søknader om rehabiliteringsopphold, korttids-/
avlastningsopphold, langtidsopphold, omsorgsbolig, brukerstyrt personlig assistent (BPA) og
omsorgslønn.
Brukermedvirkning








Førstegangsbesøk vektlegges mht. avklaring og forventninger av tjenesten.
Søknads og kartleggingsskjema fylles ut og det registreres søkers ønske for
tjenestetilbudet.
Tjenestetilbudet planlegges i samarbeid med bruker for tildeling av hjelp.
Virksomheten vektlegger en åpen dialog med bruker og pårørende.
Ansatte som jobber i direkte kontakt med bruker melder tilbake om tjenestetilbudet.
Tjenestetilbudet evalueres og korrigeres.
Ved endringer i tjenestetilbudet informeres bruker både skriftlig og muntlig.
Brukerundersøkelse
Antall aldersdemente er økende og flere blir hjelpetrengende og trenger oftere bistand
gjennom hele døgnet.
Antall brukere med diagnosen psykiatri og psykiatri/rus er økende. Mange av dem har dårlig
boevne og en utfordrende adferd, i omsorgsbolig Fjeldberg er det er flere beboere i denne
kategorien.
Trygghetsalarmene i omsorgsboligen blir behandlet etter de samme retningslinjer som ved
tildeling av trygghetsalarm i hjemmet.
Prioriterte områder
Seksjonens overordnede og langsiktige mål er å innrette tjenestetilbudet slik at folk får
nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og
mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstadsamfunnet.
Seksjonen har følgende prioriterte satsingsområder:
- Bedre folkehelse for alle – mindre ulikhet i helse.
- Samhandlingsreformen, herunder etablering av helsehus.
- Økonomisk balanse – gode tjenester til riktig pris.
Virksomhetens prioriterte områder
Økonomisk balanse – gode tjenester til riktig pris.
Sentralt i arbeidet for å nå mål om både økonomisk balanse og gode tjenester er ledelse,
kompetanse og mestring av faglige utfordringer viktige områder å ha i fokus. Virksomhetens
satsingsområder i punktene nedenfor er innrettet mot dette.
Som ledd i dette arbeidet blir det viktig å utvikle måleindikatorer. Dette er et pågående
arbeid som det vil være nødvendig med deltagelse på avd.spl. nivå for å sikre gode
datagrunnlag. Videre fokus på indikatorer for tjenesteproduksjon vil være viktig i dette
arbeidet. Bl.a. i forhold til oppfølging og bruk av Gerica bl.a. mht. ADL-score og IPLOS.
Utvikling og bruk av økonomirapportering vil være viktige oppfølgingsområder på
avdelingsnivå i forhold til å drøfte korrektive tiltak som kan iverksettes på bakgrunn av faglig
vurdering. Alternativt avklare med overordnet nivå i forhold til økonomisk avvik og
tjenesteproduksjon.
9
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen vil innebære en økning av oppfølging av medisinsk behandling.
Økning i bruk av medisinsk teknisk utstyr som smertepumper, ernæringspumper og
intravenøs medikamentell behandling, vil være temaer som utfordrer både
kompetansesammensetning, bemanningsfaktor og tilgang på utstyr i
handlingsplanperioden..
I tillegg vil det være økning i bruk av laboratorieprøver som ledd i oppfølging av behandling..
Virksomheten meldes i 2012 inn i NOKLUS-ordning for Åpen Omsorgvirksomheter..
Både oppfølging av behandling med mer medisinskteknisk utstyr og oppfølging med
prøvetaking gir et økt press på bruk av arbeidstid for sykepleiere. De er allerede medregnet
i pleiefaktor for oppfølging av praktisk bistand og pleie til pasienter ved de ulike gruppene.
Dette gir utfordringer knyttet til daglige prioriteringer i forhold til tjenesteyting for pasienter
med pleiebehov.
Samhandling med fastleger vil være et viktig innsatsområde. Dette gjelder både avklaringer
knyttet til innleggleser og til oppfølging av behandling av nyutskrevne pasienter.
Økt fokus på dokumentasjon og kommunikasjon av pasientopplyninger på tvers av
tjenesteområder. Dette krever økt tid for sykepleiere til indirekte arbeid.
Bemanning og organisering.
Det er vedtatt en større omorganisering av omsorgsetaten for å møte de økonomiske og
faglige utfordringer vi står ovenfor. Dette planarbeidet vil påvirke
arbeidsdeling/funksjonsdeling, ledelse og organisering og bruk av kompetanse.
Virksomheten vil bruke vesentlig tid og oppmerksomhet knyttet til disse endringsprosessene.
Fokus vil være informasjon, medvirkning og motivasjon for nye arbeidsmåter og
organisasjonsformer.
Turnus/arbeidstidssordning.
Et punkt i handlingsplan er arbeidstidsordninger for ansatte.
Åpen omsorg Fjeldberg har ulik arbeidstidordning for ansatt grupper. Behov for oppfølging
av vedtak om endring av arbeidstid og deltagelse i prosjekt heltid/deltid.
Som en del av dette arbeidet er det gjennomført risikoanalyse og foretatt en styrking av
antall sykepleiere på vakt på kvelder og helger innenfor vedtatt bemanningsplan. Dette for å
møte økt behov for kompetanse og for å sikre kompetanse ved ferie, sykdom og vakanse i
stilling.
Heltid/deltid
Det er en stor utfordring knyttet il turnusarbeid at virksomheten har mange i deltidsstillinger.
Det er et mål å øke andel ansatte i heltidsstillinger. Dette for å sikre stabil drift og for å sikre
rekruttering av nødvendig kompetanse til virksomheten. Slik arbeidsorganisering fungerer i
dag er det økning av ufaglærte som opparbeider seg rettigheter etter arbeidsmiljølovens §
14. Disse ansatte går inn i ledige vakter der vi ikke får besatt med riktig kompetanse. De er
viktige med dagens system for å kunne opprettholde drift med nødvendig antall ansatte på
jobb for å dekke grunnleggende pleiebehov hos pasientene. Utfordringene i planperioden er
imidlertid av en slik art, at dette ikke gir forsvarlig dekning av kompetansebehov.
Virksomheten vil ikke være i stand til innplassering av ufaglærte i faste stillinger i egen
virksomhet. En må derfor gjennomføre en endring av bemanningssystemene i kommunen
for å sikre ansettelse av faglært personal som helsefagarbeidere og
sykepleiere.Utfordringene vil være organisert i et felles prosjekt knyttet til heltid/deltid og
organisering av vikartjenester.
Ledelse og funksjonsdeling
Planlagt omorganisering til større virksomheter vil påvirke ledelsesrollene og funksjons- og
arbeidsdeling i organisasjonen.
Gjennomgang av avd.spl. og ass.avdspl sittansvars- og arbeidsområder for åpen omsorg blir
viktig som ledd i ny organisering.
10
Det er omfattende rutiner knyttet til oppfølging av ansatte, både gjennom BIA-arbeid,
NOTUS-lønn/turnus og arbeidsplanlegging med vaktplaner.
I tillegg til personaladministrative oppgaver har avd.spl. også et overordnet faglig ansvar
som innebærer oppfølging av ansatte m.h.t. faglig mestring, dokumentasjon, prosedyrer og
internkontroll både innefor HMS og fag. Intern vil det bli arbeidet med arbeidsdeling mellom
avd.spl. og ass.avd.spl. i forhold til disse utfordringene.
Det vil være behov for en gjennomgang av oppgavefordeling mellom ulike ledelsesnivåer
ved ny organisasjonsmodell. Virksomheten vil medvirke positiv i disse prosessene.
Systemrettet arbeid
Virksomheten vil i planperioden jobbe videre med strukturer for systemrettet arbeid.
Virksomheten har opprettet utvalg og arbeidsgrupper i forhold til ulike områder, og bruke
disse videre i arbeidet på definerte fokusområder. Dette omfatter systematisk opplæring og
bruk av fagsystemer som Gerica, NOTUS og E-phorte.
Tiltaksplaner: Avklare utforming av tiltaksplaner også m.h.t. bruk av PDA. Mål om at alle
brukere til enhver tid har oppdaterte tiltaksplaner, og at ansatte relaterer rapport i forhold til
tiltaksplan. Gjennomføring av opplæring av alle ansatte m.h.t. tiltaksplaner i 2012.
IPLOS og ADL: Viktig som måleindikator for omsorgstjenesten. Behov for ytterligere
opplæring og struktur for arbeidet. Det utpekes en ansvarsperson pr. avdeling som får i
oppgave å følge opp mål for dette arbeidet.
Gjennomføring av opplæring ved hel/halvdagsseminar for å skape felles forståelse og likhet i
vurderinger. Opplæring i vurdering på ADL med primærkontakter og kveldsvakter.
Dokumentasjon /rapport: Virksomheten har behov for styrket struktur rundt muntlig rapport
og rapportskriving. Dette er viktig i forhold til å unngå avvik knyttet tilmanglende
kommunikasjon eller dokumentasjon. Dette får fokus i forbindlese med vurdering på ny
turnus og bemanningsplan.
Det legges opp til datatilgang vår 2012 for omsorgsboligene med mulighet for å skrive
rapport i bolig, og med tilgang på opplysninger av betydning for tjenesteyting.
Kvalitetsledelse, kvalitetsarbeid og prosedyrer:
Det er opprettet nytt kvalitetssystem på intranett som ledd i det systematiske arbeidet med
prosedyrer. Ved virksomheten er det utpekt en kvalitetsansvarlig (overspl. Lisbeth
Danielsen) som både deltar i KTO i omsorgsetaten og som leder kvalitetsgruppe ved egen
virksomhet. Virksomheten har som mål å få lagt inn virksomhetsinterne prosedyrer i løpet
av vår 2012, og at ansatte har gjennomført opplæring i tilgang og bruk av prosedyrer på
intranettet. Kvalitetsarbeidet vil både gi grunnlag for definering av kvalitet på tjenesten og
være et hjelpemiddel for ansatte til forventninger til arbeid og mestring av faglige utfordringer
gjennom å arbeide etter prosedyrer. Dette arbeidet er selvsagt nært knyttet opp mot
tiltaksplaner. Lisbeth lager opplæringsprogram for dette området.
Avvikssystem:
Alle ansatte har gjennomført opplæring i nytt avvikssystem i løpet av januar/februar og tar
dette i bruk etter opplæring. Ansvar for opplæring er lagt til linjeledelsen. Dette innebærer et
betydelig opplæringsbehov i et omfang av ca. 100 ansatte, hvorav mange bare arbeider
deltid helger.
Innovasjonsstrategi:
Bruk av ny informasjonsteknologi gjennom innføring og bruk av PDA.
Delta aktivt i omsorgstetatens arbeid på området.
11
Målekart – åpen omsorg Fjeldberg
Målekart
Fokusområde
Resultater
Kritisk suksessfaktor
Brukerundersøkelse høsten
2010
Indikator
Landsgjsnitt
2011
Mål
2011
Skala
Resultat for brukeren
3,4
3,4
1-4
Brukermedvirkning
3,1
3,3
1-4
3,5
3,5
1-4
3,2
3,1
1-4
3,3
3,3
1-4
3,4
3,6
1-4
Trygghet og respektfull behandling
Brukere/
Kvalitet
Tilgjengelighet
Informasjon
Generelt
Fokusområde
Medarbeidere1)
Resultater
Kritisk suksessfaktor
2011
3,89
Mål
2011
Skala
4,10
1-5
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet (2011)
2010
3,92
Økt tilstedeværelse
- Nærvær i % (2011)
88,2
88,0
90,0
%
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben (2011)
3,98
3,97
4,50
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver (2011)
4,08
3,78
4,20
- Medarbeidere opplevelse av hva
som forventes av dem
(2011).
4,68
4,54
4,70
-2,7
104,6
100
Læring og utvikling
Medarbeiderne vet hva som
forventes av dem
Økonomi
Indikator
God økonomistyring
- Avvik budsjett i % (2011)
1-5
1-5
%
Samfunn
Brukerundersøkelse
Brukerundersøkelsen 2010 viser at vi ligger noenlunde likt med eller høyere enn
landsgjennomsnittet
Sykefravær/nærvær:
En svak nedgang i nærvær på 0,2 i forhold til 2010. Sykefravær 2010 var på 11,8 mot 12,0 i
2011. Mål om reduksjon ikke nådd p.g.a. flere i langtids sykemelding.
Stort fravær ved adm. Knyttet til ledelse har gitt utfordringer til driftssituasjonen. Positiv
utvikling for årets 2 siste måneder.
Oppfølging av ansatte i BIA på langtids fravær.
Medarbeidere
Det er en merkbar nedgang i OLI-score i virksomheten. Det har vært langtidsfravær på
sentrale lederledd, og utskiftinger på erfarne sykepleiere som er sannsynlig årsak til dette.
Ledelse, opplæring og mestring settes i fokus for å få bedre måloppnåelse for 2012.
12
Måloppnåelse
Virksomheten har p.g.a. fravær i ledelsesrolle hatt begrenset fokus og arbeid med
kvalitetsarbeid og måloppnåelse. Fokus har vært å holde ordinær drift i gang. Rapportering
på mål må sees i forhold til dette.
Samfunn
Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler
tilhørighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det
omstillingsevne, høy verdiskapning, et varig næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig
samfunn.
Mål
Kunnskap om Fredrikstad kommune
skal økes lokalt, regionalt og nasjonalt.
Fredrikstad oppfattes som et attraktivt
sted å bo.
Innbyggere og brukere skal ha god
informasjon om kommunens
tjenestetilbud.
Effektivisere energibruken.
Redusere utslippet av klimagasser.
Aktiviteter/tiltak
- Initiere og delta i arenaaktivitet,
samarbeide med aktuelle aktører
og kommunens partnere.
Måloppnåelse
-
- Alle seksjoner skal være aktive på www.fredrikstad.kommune.no
- Samarbeide med media med god
og korrekt informasjon til
innbyggerne.
- Løpende enøk-vurderinger.
-
- Følge opp tiltak nevnt i Klima- og energiplanen.
- Øke andelen av miljøvennlig og
fornybar energi.
- Øke andelen av miljøvennlig
transport. Alle virksomheter skal:
Vurdere reduksjon i reiser
Vurdere alternative
reiseformer
Maksimere miljøeffekten
ved valgt reise, for
eksempel ved felleskjøring.
Øke andelen av miljøvennlig transport. - Løpende vurdering ved alle
virksomheter. Det betyr at alle
virksomheter skal:
Vurdere reduksjon i reiser
Vurdere alternative
reiseformer
Maksimere miljøeffekten
ved valgt reise, for
eksempel ved felleskjøring.
Øke kunnskapen om klimaendringene
- Produsere og formidle
og konsekvenser av disse både i
informasjon.
kommunen som organisasjon og i
- Delta i Noradapt-prosjektet om
Fredrikstadsamfunnet.
risiko og sårbarhet knyttet til
klimaendringene for
Fredrikstadsamfunnet.
Samarbeide med næringslivet og det
- Ulike typer samarbeid og
sivile samfunn på en måte som styrker
medvirkningsprosesser.
en bærekraftig samfunnsutvikling.
Redusere bruken og utslippet av
miljøgifter i handlingsplanperioden for
på sikt å stanse bruken.
Redusere avfallsmengden og øke
andelen som går til gjenvinning.
Bruker sykkel når dette er mulig
ifht avstand og føre
Bruker sykkel når dette er mulig
ifht avstand og føre
- Løpende vurderinger i hver
- Er sertifisert som miljøfyrtårn
seksjon/virksomhet.
- Redusere bruken av stoffer som
inneholder skadelige miljøgifter
og velge alternative miljøvennlige
løsninger.
Løpende vurdering ved alle
Er sertifisert som miljøfyrtårn
virksomheter
13
Mål
Aktiviteter/tiltak
Måloppnåelse
Flere kommunale virksomheter skal
være Miljøfyrtårnsertifisert.
- Videreføre miljøfyrtårn i
- Er sertifisert som miljøfyrtårn,
kommunale virksomheter.
resertifisert i 2009
- Hver virksomhet vurderer selv om
de vil bli miljøfyrtårnsertifisert.
Bedret folkehelse i Fredrikstad.
- Øke fokus på fysisk aktivitet og
ernæring/kosthold.
- Samarbeide med arbeidslivet og
befolkningen om konkrete tiltak.
Bruke prinsippene om universell
utforming ved utforming av
informasjon, produkter, byggverk og
uteområder.
- Prinsippene om universell
utforming skal brukes og tiltak
skal innarbeides der det er
relevant.
- Gjennom produktdesign,
arkitektur, samfunnsplanlegging
og service skal forholdene legges
til rette for en utvikling som er
best mulig tilpasset alle
brukergrupper, slik at behovet for
spesialtilpassede løsninger i
ettertid reduseres.
- Har gjennom NAV fått tilskudd til
”Aktiv på dagtid-kort” som
ansatte kan disponere, spesielt
rettet mot sykmeldte og de som
står i fare for å bli sykmeldte
-
Medarbeidere
Mål
Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk
som gjør kommunen i stand til å
rekruttere og beholde nødvendig og
godt kvalifisert arbeidskraft.
Aktiviteter/tiltak
- Alle virksomheter skal utarbeide
en plan for opplæring og
bemanning.
- Kompetansekartlegging.
Måloppnåelse
- Har plan og bruker den aktivt. Ser
et økende behov for høyere
kompetanse fremover
- Arbeide systematisk med
heltid/deltid
- Har utdannet Troll – veiledere og
jobber med prosedyrer.
- Har mange med
innvandrerbakgunn i
virksomheten og vi jobber bevisst
med integrering
Alle ansatte skal ha et godt
arbeidsmiljø med sunne, trygge og
stimulerende arbeidsplasser.
- Iverksette prosedyrer for å
forebygge truende/voldelige
situasjoner.
- Videreføre satsing på
rusforebyggende tiltak. Fortsette
arbeidet mot spilleavhengighet.
- Medvirke til god praksis for
integrering av medarbeidere med
innvandrerbakgrunn i
arbeidsmiljøet.
Ansatte skal ha tilfredsstillende og
utviklende arbeidsoppgaver og inneha
tilstrekkelig kompetanse til å utføre
dem.
Øke antallet tilfredse medarbeidere og
redusere sykefraværet
- Ha opplæringstiltak på alle nivåer
i organisasjonen.
- Internundervisning ukentlig, samt
kurs i bla medisinhåndtering
- Bruke bedriftsintern attføring og
inkluderende arbeidsliv som
virkemiddel.
- Iverksette utviklingsprosesser i
arbeidsmiljøet etter måling av
medarbeidertilfredshet.
- Arbeide med helsefremmede
arbeidsplasser.
- Har gode rutiner i virksomheten
for BIA arbeid
- Jobber målrettet med OLI
resultatene
Avdekke og bekjempe uønskede
kjønnsforskjeller som eksisterer på
arbeidsplassen
- Alle virksomheter skal arbeide
- Vi har få menn i virksomheten.
aktivt, målrettet og planmessig for
Disse ønsker vi å ivareta slik at de
likestilling mellom kjønnene.
blir værende.
14
OMSORG
Måloppnåelse
Brukere og kvalitet
Mål
Tilbudet til brukerne holder god
faglig standard.
- Brukertilfredsheten er høyere enn
landsgjennomsnittet.
- Tilpasses fremtidens
omsorgsorgsutfordringer.
- Aktivisering og kulturelle tilbud
vektlegges.
- Alvorlig syke og døende har
tilbud om tilrettelagte tjenester
hjemme eller i sykehjem.
- Personer med demens og deres
pårørende har tilbud om en
kvalitativ god og helhetlig
tiltakskjede.
Aktiviteter/tiltak
Måloppnåelse
- Alle virksomheter gjennomfører
brukerundersøkelse i 2010.
Brukerundersøkelsen viser at vi ligger
på eller over landsgjennomsnittet,
unntatt når det gjelder tilgjengelighet
- Revidert Omsorgsplan implementeres på hjemmehjelpstjenesten
for perioden
2010 – 2016.
Brukerne i omsorgsboligen får
mulighet til å delta på den Kulturelle
- Den kulturelle spaserstokk – ny
spaserstokk
søknad om statlige tilskudd til
kulturtilbud.
- Innføre ”Lottemodellen” ved Emil
Mørchs Minne i 2010.
Vi gir gode tjenester til denne
- Lindrende behandling og omsorg ved brukergruppen. Har to ansatte som
holder på med spesialutdannelse
livets slutt –
innenfor dette feltet. Færre som
tiltaksplan, ble vedtatt i Sosial- og
avslutter livet hjemme!
omsorgsutvalget
5.3.2009, Sak nr. 12/09. Tiltak
iverksettes i tråd med vedtak.
- Deltagelse som
modell/utviklingskommune i fht.
implementering av Demensplan 2015
på områdende utredning og
diagnostisering av demens,
pårørende skole og dagtilbud til
personer med demens.
- Demensteamet videreutvikles.
- Innføring av felles omsorgsfilosofi i
omsorgetaten gjennom felles
interregionalt prosjektarbeid
2009/2010.
- Demensplan for Fredrikstad
kommune som vedtas i 2009 følges
opp i handlingsplanperioden.
Vi har et godt samarbeid med
demensteamet og dagtilbudet ved
Glemmen.
Egen demenskontakt i virksomheten
Vi har to endringsledere i felles
omsorgsfilosofi i virksomheten og
setter i gang ny gruppe nå.
Utviklings-/funksjonshemmede får et - Deltagelse i pilotprosjektet BAS
individuelt og helhetlig
(Brukerorientering, Arbeidstrening
tjenestetilbud.
og
Samordning) som bruker virkemidler
som
ligger i NAV-reformen. Oppstart
2010/2011.
- Samorganisering av dagsentrene
For funksjonshemmede og
boveiledningstjenesten.
Oppstart i 2010.
- Utrede årsaken til at brukere under
67 år i Fredrikstad kommune mottar
flere timer bistand enn tilsvarende
brukere i øvrige ASSS kommuner
sett i forhold til målt bistandsbehov.
15
Mål
Fredrikstads befolkning får større
mulighet til selv til å kjøpe en bolig
med
livsløpsstandard og med tilgang til
fellesarealer som driftes med
døgnbemanning etter behov.
Sykehjemmene og kjøkkentjenesten i
samarbeid sørger for at de
ernæringsmessige og sosiale aspekter
ved beboernes måltider er ivaretatt.
Kvalitetsutvikling foregår på alle
nivåer.
- Tverrfaglig samarbeid er satt i
system.
- Fagsystemet Gerica fungerer
optimalt.
- Fagutviklingsteamet samarbeid mellom Høgskolen i
Østfold (HiØ) og kommunen er pådriver for gjensidig
utviklingsarbeid i omsorg.
- Egen Forsknings- og
utviklingsenhet (FOU) -enhet
ved Glemmen sykehjem,
undervisningssykehjemmet i
Østfold.
Aktiviteter/tiltak
Måloppnåelse
- Motivere/stimulere til privat
utbygging i samarbeid med Seksjon
for regulering og teknisk drift.
- Implementere resultatene fra
prosjektet.
Ernæringsmessige og sosiale aspekter
ved mat og
måltider for beboere i sykehjem, fra
2009, sammen
med nye nasjonale faglige
retningslinjer for
forebygging og behandling av
underernæring i
prosedyrer for tjenestetilbudet.
- Kontinuerlig opplæring og ha et
Sterkt fokus på kvalitetsutvikling i
spesielt fokus på
virksomheten.
utfordrende områder.
- Implementere seksjonens vedtatte
rutiner for tverrfaglig samarbeid.
- Implementere rutiner vedtatt i
Administrativt samarbeidsutvalg (SØ
og Østfoldkommunene).
- Større fokus på bruk av individuell
plan.
- Systemet brukes aktivt i
saksbehandling/dokumentasjon.
- Ansatte får opplæring etter behov.
- Handlingsplan for bruk av
funksjonalitet i fagprogrammet
gjennomføres.
- Kompetansehevende tiltak i
samarbeid med HiØ;
- Faglig nettverk.
- Fagutvikling og forskning.
Vi deltar i tverrfaglig arbeid på ulike
arenaer
Har et godt samarbeid og følger
rutinene fra Administrativt
samarbeidsutvalg
Vi bruker Gerica i all saksbehandling
og dokumentasjon
Alle ansatte er inne på programmet og
får opplæring etter sine behov.
Vi bruker tiltaksplaner og kjørelister
og trenger PDA for å bruke de
muligheter som finnes
Kvalitetsansvarlig og virksomhetsleder
sykemeldte 2011. Kvalitetsarbeidet er
blitt prioritert ned i perioden
- Virksomhetsplan for
Undervisningssykehjemmet
(USH) følges opp.
16
Mål i planperioden
Fellesoppgaver
Mål
1 Ansatte skal ha tilfredsstillende
arbeidsoppgaver og inneha
tilstrekkelig kompetanse til å
utføre dem
Aktiviteter/tiltak
Utarbeider en individuell opplæringsplan for
fagprogrammet GERICA for alle nye og de som
er usikre
Målemetode
Oversikt over alle
ansatte som har fått
opplæring
Den ansatte selv i samarbeid med avd. spl. tar
ansvar for opplæring
Medarbeidersamtaler
OLI
Den ansatte har satt av tid til å ajourføre
fagprogrammet med tiltaksplaner
2
Ansatte trives på jobben
Ansatte får støtte, anerkjennelse/ ros for godt
utført arbeid.
Resultat av OLI
Trivselsgruppe
Sosiale sammenkomster
Teater/ revyer
St.Hans / rømmegrøt
Sommerfest
Julemiddag
Julegrøt
Påskegodt
3
Følger Fadderordningen for nyansatte
Ansatte lærer og utvikler seg ved
utfordrende oppgaver
Resultat fra
OLI –undersøkelsen
Råd og veiledning i det daglige arbeid.
Refleksjon/ Veiledningsgrupper
24 ansatte har tilbud
om veiledning
Undervisning i virksomheten/ kommunen
Antall ansatte på kurs
Utvikle ressurspersoner mht. demens i forhold til
Demensplan
Demensomsorgens
ABC – 3 ansatte
Virksomheten er i økonomisk
balanse
Styre innleie av vikarer og ferieavvikling gjennom
hele året
Virksomheten har kontroll over
budsjett og regnskap
Alle ansatte skal ha mulighet til å ta ut 4 ukers
sommerferie fra uke 25 til 33
Månedlig regnskapsrapportering –
avklare
måleindikatorer og
korrektive tiltak
4
Tilfredse ansatte
Opprettholde god faglig
kompetanse og kontinuitet i
hovedferien
5 Redusere sykefravær
Planlegge sommeren tidlig som mulig mht. innleie
av vikarer
Allmøte rundt sommerplanleggingen i
arbeidstiden
Egen sommerturnus for sykepleiere
Innleie av 1-2 ”grønne vakter” i 8 ukers
sommerferie
Felles annonse i avisen i februar
Felles opplæring av ferievikarer i juni
Møte med helgestillinger en gang i året
Samtale med og oppfølging av ”gjengangere”
”Fadder” til nyansatte
BIA
Bruk av forflytningsveiledere og hjelpe midler
Bruk av ekstravakter ved stor arbeidsbelastning
Ferieplan for hele
året
Økonomirapportering
for sommermånedene
Medarbeidersamtale
Antall krevende
brukere
17
Tjenesteområdet
Mål
Aktiviteter/tiltak
Målemetode
Tjenesten til brukerne holder god
faglig standard I henhold til
serviceerklæringen
Alle ansatte som har tilgang til fagprogrammet
Gerica benytter de interne prosedyrene
Resultat av
brukerundersøkelsen
1
Kurs og intern opplæring i fagprogrammet Gerica
Tiltaksplaner og ADLregistreringen - bidrar til å bedre
tjenesten for bruker
Kollegaveiledning
IPLOS-rapportering
IPLOS-gruppen: Oversykepleier og ass.avd.spl
skal ha hovedansvar for IPLOS-oppfølging i
gruppene
Ansatte har satt av tid til å ajourføre
fagprogrammet Gerica mht. tiltaksplaner,
ADL- registrering
Avviksregistering
Tertialrapportering
Brukerne/pårørende opplever en
tilgjenglig virksomhet
Komme til avtalt tid, og gi beskjed til brukerne når
vi kommer senere enn avtalt
Resultat av
Brukerundersøkelsen
mht. tilgjengelighet
Alle ansatte på kvelden har et
felles ansvar for brukerne
Et felles Kveldsteam er etablert, med 8
brukerlister som har geografisk tilhørighet
Primærkontaktene forstår
viktigheten med god og
regelmessig kontakt med bruker /
pårørende
Primær dagtid har regelmessig kontakt med
pårørende
Ved primærbytte gis beskjed til pårørende.
2
Primærmøter kveld en
gang i måneden
Ansatte følger prosedyrene som primærkontakt
3
Brukerne/ pårørende får god
informasjon om virksomhetens
tjenester
4 Virksomhetens kvalitet- og
internkontrollsystemer sikrer
brukernes tjenester og
tilfredsstiller lovkrav
Avklare forventninger og behov av hvilke tjenester Resultat av
vi kan tilby evt. formidle andre tjenester i
Brukerkommunen
undersøkelsen
Følge prosedyrene ved Førstegangsbesøk
Primærkontaker øker info tilpårørende med tlf.
kontakt
Nye rutiner implementeres ved BHB 11 og 13
Utarbeider egen underperm av BHB 13
Interne rutiner justeres og forbedres
Nytt system for
Avviksrapportering anvendes av
alle ansatte
Avvik
Avvik
Opplæring av alle ansatte , og systemer for
tilbakemelding for forbedring.
Intern revisjon
Intern undervisning i BHB 13 for ansatte
Opprettholder den interne Kvalitets –gruppen og
avklare plan for arbeidet.:
5
Tjenestetilbudet til brukerne i
omsorgsboligen holder god faglig
standard
Pårørende og beboermøte våren 2012
Individuell tilpasning og
brukermedvirkning
Dele ut Informasjonsfolderen til nye beboere i
omsorgsboligen
6 Felles omsorgsfilosofi i
omsorgsetaten
Øke kompetansen til ansatt med to
endringsledere i virksomheten. De leder en
gruppe på 6 – 8 personer;
Brukerundersøkelse
Antall kurs/ møter
18
Økonomisk resultat
Tall i tusen
kroner
552401-3111
552402-3111
552403-3111
552404-3111
Sum
Tall i tusen kroner
Brutto utgifter
Brutto inntekter
Netto resultat
Regnskap 2011
Utgifter Inntekter
6513
1410
10303
474
13301
1088
10591
1357
40708
4329
Netto
5103
9829
12213
9236
36379
Justert budsjett 2011
Utgifter Inntekter
6469
970
9908
626
11985
420
9157
720
37519
2736
Netto
5499
9282
11565
8437
34783
Netto avvik
i kroner
-395
547
648
799
1596
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
40708
37519
3189
108,5
4329
2736
1593
158,2
36379
34783
1596
104,59
Utgifter:
Negativt avvik på brutto utgifter på nærmere 3,2 millioner.
Av dette utgjør lønnsutgift til sykefravær en vesentlig del, og må sees opp imot tilsvarende
inntekt på refusjon på 1,1 million.
Utgift lærling sees i forhold til tilsvarende refusjon inntekt med 321.000.
Korrigert beløp for utgift blir etter dette et neg. Avvik på ca. 1,8 millioner.
Omsorgslønn: Viser regnskapsførte ugifter på 874.000. Budsjett for dette området er
720.000 beregnet ut fra vedtakstimer. Dette gir et avvik på kr. 150.000.
Det er behov for kontroll og gjennomgang av vedtakstimer. Det påløper indirekte
lønnsutgifter utover det som er angitt som vedtakstimer for bruker. Det er både transporttid
og møtetid. I tillegg kan det være korrigeringer med økning av vedtakstimer i løpet av året
p.g.a. endret behov.
BPA-ordninger: Det er regnskapsført på PA-kode utgifter på 761.000 som det ikke er
budsjettmessig dekning for. Det er behov for gjennomgang av prosedyrer for
budsjettendringer ved slike større endringer etter vedtatt budsjett. Flere BPA-ordninger er
organisert som kjøp av tjeneste gjennom Oluba.
Personlig assistent: Det er ordninger på samme måte som BPA, men forskjellen ligger i at
kommunen har direkte arbeidsgiveransvar og styring. Også her oppstår endringer med nye
brukere i løpet av året.
Virksomheten har for 2011 hatt en bruker med diagnose som krever mye oppfølging og
bistand. Saksbehandling ble sluttført ved slutten av året med vedtak som utløste 2,8 årsverk
i første omgang. Utgifter er ført på PK 2601 i 2011 og er regnskapsført med 256.000 som
ikke er budsjettert.
Virksomheten har ikke inntektsført refusjon for ressurskrevende brukere, og har i dag ikke
oversikt på inntektsgrunnlaget for dette, da det ligger på overordnet nivå i etaten.
Overtid: Svært stort avvik på kr. 346.000. Økning i kr. 90.000 i overtidsbruk i forhold til 2010.
Ledighet på vaktpl. Natt og generell økning på overtidsbruk knyttet til press på tjenesten
særlig på kvelds og helgelister.
Driftsutgifter: Neg. Avvik på drift i forhold til budsjett på kr. 100.000 knyttet til utgift leasing
transportmidler. I tillegg er det neg. avvik på reparasjon, forsikring, bensin, årsavgift på til
sammen
kr. 170.000 i forhold til budsjett. Her trengs en gjennomgang av budsjetterte kostnader.
19
Inntekter:
Positivt avvik med merinntekter på over 1,5 millioner.
Avviket er fordelt som følger:
Refusjon for utgift helsetilbud flyktningemottak for 4 år: 101.000.
Refusjon for lærling: 321.000
1600- egenandel: neg avvik på ca. 55.000 for egenandel trygghetsalarm.
Refusjon trygd utgjør i hovedsak resterende beløp ca. 1,1 mill i merinntekter i forhold til
budsjett.
Oppnåelse av salderingstiltak
Det er ikke oppnådd besparelse for 2011. Presset på tjenesten har vært svært stor, både i
forhold til ledelse og drift.
I tillegg til kommentarer på økonomitabellen er det et press på tjenesteproduksjon knyttet til
brukere med større pleie og bistandsbehov. Antall brukere har gått ned i henhold
tilstatistikk, men pleietyngden har økt. Dette har gitt seg utslag i ekstra innleie på kveld og
helg , for på sikre forsvarlig bistandsbehov. Presset med å avslutte kveldsvakter i forhold til
bistand har også gitt overtidsbruk.
Iplos og ADL er indikatorer på pleietyngde. Dette er p.g.a. opplæring og innmating av data
fortsatt usikre indikatorer på pleietyngde, og det er ikke tatt ut statstikk for dette i tilsendt
tabell.
Investeringer
Det er ikke gjennomført vesentlige investeringer i 2011. Behov for investering nytt
sykesignalanlegg i omsorgsbolig. Haster gjennomført vår 2012.
Personalressurser
Årsverk
Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte
1)
Avdelinger
Brukte
Brukte
Budsjet
1)
2010
t 2011
2011
552401-administrasjon
3,9
6,17
3,9
552402-Mølla
17,51
15,85
15,45
552403- Stadion
15,72
15,89
17,99
552404 - Dammane
17,10
13,07
13,13
sum
50,98
50,47
552404- oppdragstaker
2,11
2,11
Avvik
Ansatte
Ansatte
2011
2010
2011
2)
3)
3)
2,27
5
15
0,4
28
32
-2,1
28
31
-0,06
0,51
28
30
0
551104 – ressurskrevende
bruker 1,87
I alt
52,58
53,09
53,09
0,51
89
Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet.
2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk.
108
Statstikk fra personal viser forbruk på 50,99. Korrigeres i ovenstående tabell p.g.a. ledighet
i stilling.
Avvik i 2011 på administrasjon ansvar 552401, har årsak i ansatte med rettigheter etter 4 års
regel er registrert her.
Det er innlevert lønnsbudsjett totalt for virksomheten tilsvarende 52,58 årsverk. Det er 1,87
årsverk på ressurskrevende bruker som ikke er lagt inn i lønnsbudsjett for 2011, men der
virksomheten har gitt tjenester.
Det er nødvendig med gjennomgang av hjemmelsregister og styring av personalbruk
gjennom bruk av NOTUS for å ha gode oversikter på personal.
20
Overtid
Avdelinger
Beløp i kroner
2010
1)
Endring i
antall
timer i %
Antall timer
2011
2010
2011
Administrasjonen
Mølla
Stadion
Dammane
155307
106909
123831
81813
213740
94349
156772
92961
513
431
525
296
614
325
529
314
19,6
-24,6
0,76
6,08
I alt
467859
557822
1765
1783
1,02
Note:
1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger.
For 2011 er det en økning totalt for virksomheten med 1,02%. Dette tilsvarer en økning på
kr. 90.000.
Overtiden skyldes i hovedsakelig forskjøvet arbeidstid m.h.t. sykepleievakter og sykefravær
gjennom hele året. Vakanse på vaktsykepleier natt har særlig bidratt til overtidsbruk.
Periodevis merarbeid pga stor arbeidsbelastning. Det er kjørt ekstra kveldslister, og ansatte
har hatt problemer med å avsutte tjenesten hos brukere på kveldsvakter. Virksomheten har
ikke gjennomført systemrettede tiltak for reduksjon av overtid.
Sykefravær
Avdelinger
Prosent
2009
2010
2011
18,8
13,2
25,90
9,20
22,2
8,8
8,0
13,00
9,2
Dammane
21,2
8,60
15,3
I alt
15,0
11,8
12,0
Administrasjon
Mølla
Stadion
Virksomheten har en svak økning i sykefraværet. Fravær i sentrale lederroller over tid har
gitt virksomheten særlige utfordringer m.h.t. drift. Dette gjenspeiler seg i OLI-målinger og
har også betydning i forhold til ressursbruk. Det er stor andel langtidssykemeldte som bidrar
til høyt fravær totalt.
Medarbeidertilfredshet
Det er en merkbar nedgang i OLI-score i virksomheten.
Stor reduksjon på indikator læring og utvikling med en nedgang fra 2010 til 2011 på 4,08 til
3,78.
Det har vært langtidsfravær på sentrale lederledd, og utskiftinger på erfarne sykepleiere som
er sannsynlig årsak til dette.
Ledelse, opplæring og mestring settes i fokus for å få bedre måloppnåelse for 2012.
Investeringer i planperioden
Nødvendig utskiftning av sykesignalanlegget/trygghetsalarmssystemet i omsorgsboligen.
21
HMS
Arbeidsmiljøutvikling
BIA-rapportering 2011 (1/1 – 31/12)
2009
Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i
samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre:
1.1
Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet
i BIA-utvalget.
(Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak).
1.2
Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet
1.3
Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert
1.4
Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling
1.5
Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling
1.6
Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i
kommunen
1.7
Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt
2010
2011
7
6
13
18
11
3
0
8
0
10
5
0
9
5
5
3
1
14
7
5
Oppfølging av gravide i arbeid
6 GIA 1 GIA
2
1.9
Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV
134810 51480 27510
1.10 Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget
0
0
1.11 Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter
4
4
1.12 Antall gjennomførte Dialogmøte 1
1.13 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA)
2
1.14 Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP
1.15 Antall personer over på uførepensjon (UFP)
Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er
utgått per 01.01.08.
Tabellen viser en dobling av antall saker som er drøfte ti BIA. Det har p.g.a sykdom ikke
vært mulig å innhente opplysning på antall IOP som er utarbeidet utover de som er
behandlet i BIA.
Virksomheten har mange langtidssyke som har hatt omfattende oppfølging i BIAsammenheng. Flere ansatte avventer behandling av AFP og UFP – avklaring forventes i
2012.
Virksomheten savner tiltak et med aktiv sykemelding som ledd i tilbakeføring av ansatte.
Gradert sykemelding det ansatte ikke kan gå hele vakter utgjør en driftsmessig utfordring og
vanskeliggjør arbeidsutprøving.
Inkluderende arbeidsliv
Virksomheten har på bakgrunn av ledersituasjonen ikke gjennomført spesielle tiltak i 2011.
Det er tatt initiativ i 2012 til samarbeid med NAV. Tiltak knyttet til HMS-runden i forhold til
hvordan jobbe med nærvær og kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø.
Likestilling
Flere 100% stillinger og en inntekt som er levelig er et viktig bidrag i et likestillingsperspektiv.
Utfordringene innen omsorgsetaten er å tilrettelegge best mulig for å få ansatt flere menn.
Annet HMS-arbeid i fokus:
Virksomheten utarbeider en HMS-handlingsplan og gjennomførr risikovurderinger knyttet
særlig til ergonomi med tema arbeid i andres hjem.
Det innhentes erfaringer fra Åpen Omsorg Østsiden og Holmen i dette forbedringsarbeidet.
22
Arbeidsgiverpolitikk, helse, miljø, sikkerhet
Mål
Aktiviteter/tiltak
OLI
2
OLI
3
4
5
- Benytte LØFT-metoden
(løsningsfokusert tilnærming)
- Videreutvikle HMS-verktøyet (helsemiljø og sikkerhet)
- Benytte OLI’s og andre ressurspersoner
Felles ledersamlinger og
nettverksgrupper.
Engasjerte medarbeidere.
- Oppfølging av OLI- resultater
Et godt arbeidsmiljø.
Benytte LØFT i medarbeidersamtaler.
Alle medarbeidere skal kjenne - Utarbeides av og behandles i HMSog kunne anvende HMSgruppene
prosedyrene.
Bestemmelser i ”Forskrift om Årlig HMS-seminar for HMS-gruppene
systematisk HMS-arbeid ”
oppfylt.
Alle tilsatte skal kjenne til og
- Alle som melder avvik får
kunne anvende prosedyre for
tilbakemelding om planlagte og
melding/registrering
gjennomførte tiltak for å korrigere
skader/sykdom, person.
avvik.
Forebygge og korrigere avvik. Oopplæring i nytt avvikssystem
Øke tilstedeværelsen i
HEFA - oppfølging
virksomheten
Oppfølging av BIA- og GIA prosedyrer
Målemetode
1 Tydelige og synlige ledere.
Tilfredse medarbeidere.
6 Mindre belastning på
gjenværende medarbeidere
Gjennomsnittlig sykefravær
10 %.
Oppfølging av tilstedeværelse
Vår 2012
Antall avvik
sykefravær
sykefravær
Personaloppføling/medarbeidersamtaler
Fredrikstad kommune vil gjennom sine medarbeidere utvikle en organisasjonskultur som
bygger på følgende verdier:
Nærhet og medvirkning, åpenhet og tillit, effektivitet og trivsel, likeverd og trygghet.
Virksomhetens ledere følger opp sine ansatte ved medarbeidersamtale der målet er at vi blir
løsningsorienterte, og at mål og utviklingssamtalen er et tiltak som kan bidra til det.
Samarbeid med tillitsvalgte
Virksomheten har månedlig møter med plasstillitsvalgte gjennom HMS-møter og ved
personalsaker; ansettelser m.m.
23
Andre forhold
 Informasjon og brukermedvirkning
Hver avdeling informerer muntlig etter en oppsatt plan for bruker/ pårørende.
Oppfølging av Introduksjonsplanen for nyansatte / ferievikarer.
Alle ferievikarer får en dag informasjon sammen med andre ferievikarer i pleie- og
omsorgsetaten.
Fadderordning for nyansatte.
Virksomheten har vektlagt førstegangsbesøk mht. avklaring og forventninger til
tjenestetilbudet ved å ha en åpen dialog med bruker/ pårørende.
Tjenestetilbudet blir fortløpende evaluert og korrigert.
Endringer i tjenestetilbudet blir informert muntlig og skriftlig
 Miljøtiltak
Videreføring av miljøsertifisering.
Miljømålsettingen:
Kildesortere
Redusere avfallsmengden
Slå av lyset når vi går fra rommet
Sykle når vi kan
 Folkehelse
Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/ kosthold.
Aktiv på dagtid
 Likestilling
Utfordringene innen omsorgsetaten er å tilrettelegge best mulig for å få ansatt flere menn,
Virksomheten tilstreber at de menn som vi har i virksomheten (3) er på samme avdeling. Det
handler om å være rollemodeller og ha muligheter til å fremme sine synspunkter og å bli
hørt.
Flere 100 % stillinger er et av de viktigste bidrag i et likestillingsperspektiv i omsorgsetaten.
Vedlegg



HMS-kalender
Kompetanse/og opplæringsplan
Bemanningsplan år 2012-2015
24
Åpen Omsorg – Fjeldberg 2012
Utarbeidet av: HMS
Godkjent:
Rev.nr.:
Dato:
Side: 1
Av 1
HMS-kalender (settes opp for 12 mndr. og viser forebyggende HMS-aktiviteter ) 1
Gjelder for tidsrommet :
Hyp
pigh
et
8 -10
1/1 -31/12 -11
FOREBYGGENDE
HMSaktivitet/rutiner
HMS møter
Sign.: MM
Utføres av
(ansv.rolle A):
Samarb.med
(ansv.rolle M)
Dato:20/01 2011
Kontrolle Planlagt - Utført
rer
(ansv.roll
e)
v.l/ v.o.
1 gang pr. mnd med unntak juli/aug
2
Sosiale arrangementer
HMS-gruppen
Trivselsgruppen
1
Julemiddag for alle ansatte
Ledergruppen
v.l/ v.o
Hele Medarbeidersamtale/ OLI
året
Avd.spl.
Virk.leder
v.l/ v.o
8
Personalmøter
Avd.spl.
v.l/v.o
En gang i måned , minus sommer
2
Hjemmehjelpsmøter
koordinator
v.l/ v.o
Hver mandag kl. 8.00 - 8.30
4
Allmøter kl. 12.00 - 13.00
Virk.leder
v.l/ v.o
Ferdigstille sommerturnus +
jule og påsketurnus
Videreføre kurs i forflytning
Avd.spl.+ tv
v.l/v.o
Forflytningsveilederne
v.l/ v.o
1. 3.
2. 4.
1. ferie: uke 25/26/27/28
2. ferie: uke 29/30/31/32
Etter oppsatt plan
Oppfølging av
forflytningsveilederne
Hele Interne kurs/opplæring i
året Gerica
2
Sykefraværregistrering
HMS- avd.
v.l/ v.o
Oversykepl.
v.l/ v.o
Etter oppsatt plan
virksomhetsleder
v.l/ v.o
En gang i måned
8
Skade/ ulykkemeldinger
ansatte
HMS-gr.
Fortløpende registrering en gang i mnd.
1
HMS tiltaksplan
HMS – gr.
v.l/ v.o
utarbeides
3
Brannøvelser
Vaktmester
v.l/ v.o
Storrengjøring i omsorgsbolig
Renholdsavd.
v.l/ v.o
Første uken i mars og siste uken i okt. +
medio juni for sommervikarer
Annet hvert år ( 11 – 13 – 15 osv.)
Rengjøring i fellesareal
og vindusvask
Kartlegging og vurdering av
risiko
Utarbeide tiltaksplan for
korrigering av risiko
HMS – delmål
Renholdsavd.
v.l/ v.o
HMS - gr.
v.l/ v.o
HMS -gr.
v.l/ v.o
HMS – gr.
v.l/ v.o
Følger felles utarbeidet rutiner i
omsorgsetaten
Følger tiltaksplanen
HMS – kalender
HMS – gr.
v.l/ v.o
januar
1
HMS - statusrapport
HMS – gr.
v.l/ v.o
januar
1
Hms – hovedmatrise
HMS – gr.
v.l/ v.o
februar
1
1
løpe
nde
1
v.l/ v.o
Sommerfest –
Vinterfest-
14.12. 2012
Tre ganger pr. uke
Vindusvask to ganger i året
januar
25
BEMANNINGSPLAN
SEKSJON:omsorg
VIRKSOMHET:åpen omsorg fjeldberg
ANSVAR:5524
2011
2012
sjefssykepleier
1
1
1
1
oversykepleier
1
1
1
1
avd.sykepleier
3
3
3
3
ass.avd.sykepleier
3
3
3
3
vaktsykepleier
5,66
5,66
5,66
5,66
spes.sykepleier
2
2
2
2
sykepleier
5,85
7,35
7,35
7,35
spes.hj.pl./ oms.arb.
7,35
7,35
7,35
7,35
fagarbeider
16,95
15,45
15,45
15,45
sekretær
1,5
1,5
1,50
1,5
vaktmester
0,40
0,4
0.40
0,4
hjemmehjelp
2,8
2,8
2,8
2,8
pers.assistent
Ass. hos ressurskrevende
brukere
0
3
3
3
3
3
53,51
50,51
-1,5
Endringsbehov
0
Antall
årsverk
2014
Antall
Endringsårsverk behov
1,5
Antall
årsverk
2013
Stillingsbetegnelse
(=Hjemmelsnavn)
Endringsbehov
0
0
Antall
årsverk
Endringsbehov
2015
Antall
årsverk
53,51
Endringsbehov
0
0
50% assistent hj.nr. 14352402 ønskes omgjort til 50% spl.
100% hj.pl. I hjemmelsnr. 13452403 ønskes omgjort til 100% spl. hjemmel.
Omgjøringer og endringer planlegges gjennomført knyttet til ny turnus med 3.hver helg fra 01.10.12
Disse 2 endringsforslag er nye forslag i forhold til tidligere innsendt bemanningsplan fra Marit Myking.
De to som eier stillingene forventes å gå over på uføretrygd gjennom folketrygden våren
2012.
Endring på 3 årsverk knyttet til personlig assistent er knyttet til vedtak som nå er fattet på bruker med ALS.
Dette er ikke lagt inn i tidligere innlevert budsjett!
26
Opplæringsplan for virksomhet: åpen omsorg Fjeldberg 2012
Ønsket
resultat
Anbefalt
tiltak
Ansvarlig for:
Iverksetting,
Gjennomføring,
Evaluering
Tidsplan Ev
Økt
kompetanse
Ja
Heidi V
60
studiepoeng
Videreføring
av en gruppe
på 6 ansatte
Diakonova
20102012
Lena og Ellen
Våren
Videreføre
virksomhetens
opplæring i
fagprogram
opplæring
Lisbeth i
samarbeid
med avd.spl.
Vår
Lisbeth
Vår/høst
Opplæring
NOKLUS
Etter en
oppsatt plan i
henhold til
BHB 11
Etter en
oppsatt plan i
henhold til
BHB 11
Etter en
oppsatt plan
mars og okt. +
juni for
ferievikar
Ptraktsik
brannslukking
NOKLUS
vår
Fredrikstad
kommune
Vår og
høst
Fredrikstad
kommune
Vår og
høst
Virksomheten
ved
brannvernleder
Høst og
vår
Virk.leder i
samarbeid
med
brannvesen
Lene G,
Torhild B,
Anette H,
Elisabeth,
Jeanette,
Kathrine
Virk.leder
høsr
Fredrikstad
kommune
Virksomhet
vår
Kompetanse/
opplæringsbehov
Målgruppe
Videreutdanning
innen
kreftsykepleie
Høgskoleut.
Endringsledelse i
palliasjonsarbeid
Sykepleiere/ Større
fagarbeiderer forståelse
mht.
aldersdemens
og alvorlig
syke
Sykepleiere/ Økt
fagarbeidere kompetanse
ved daglig
bruk
Spl
Riktig ADLPrimærkont. score
sykepleiere
Riktig
prøvetaking
fagarbeider
Økt
kompetanse
Gerica/
tiltaksplaner
Gerica ADL/IPLOS
Noklus- lab.prøver
Medikament
håndtering
Medikament
håndtering
Sykepleiere
Økt
kompetanse
Brannvern
Alle ansatte
Større
trygghet
Brannslukking
Ansatte i
Større
omsorgsbolig trygghet
Forflytning
Alle ansatte
NOTUS-opplæring
Avd.spl/
ass.avds.pl.
E-phorte opplæring
Avd.spl.
Hjerte/kar og
hjerneslag hos
eldre
sykepleiere
Økt
kompetanse
og større
forståelse ved
bruk av
hjelpemidler
Lønnskjøring
og
arbeidsplaner
Skrive i Ephorte
Økt
kompetanse
Interne kurs i
forflytning
opplæring
kurs
kurs
behov
for
bistand
fra
sentrale
midler
bøker
Vår
vår
mai
27
Demens
sykdommer og
hjemmetjenester
sykepleiere
Økt
kompetanse
og kombinere
med
utviklingstiltak
i egen
virksomhet
kurs
virksomhet
mai
28