Transcript Energimotoren på sørvestlandet

Energimotoren på sørvestlandet
Konseptbasert vedlikehold
Gaute Tjørhom – Adm.dir., Sira-Kvina kraftselskap
MainTech konferansen 2010
Trondheim
Meg selv
Innhold
•
•
•
•
Sira-Kvina kraftselskap DA
”Veien mot optimalt vedlikehold”
Vedlikeholdsutfordringen
Vedlikeholdsprosjektering
– Praktisk tilnærming
– Vedlikeholdskonsepter
• Oppsummering – sentrale forhold
Sira-Kvina kraftselskap
”Energimotoren” på sørvestlandet
Nedslagsfelt - ca 2700 km2
(1,2 gang Vestfold fylke)
Sira-Kvina kraftselskap
Eierandeler
14,6 %
32,1 %
12,2 %
Lyse-Prod
Statkraft
Skagerak
Agder Energi
41,1 %
(Statkraft SF: Direkte og indirekte eierandel på til sammen 47,38 %)
Sira-Kvina kraftselskap
Noen nøkkeltall
Roskrepp
Duge
• Grunnlagt 4. oktober 1963
• 7 kraftverk med 16 aggregat
Kvinen
• 1760 MW installert effekt (≈ 6 % *)
• Årsproduksjon – ca 6,3 TWH (≈ 5 % *)
Tjørhom
• Magasinkapasitet – 5,6 TWh (≈ 5 % *)
Solhom
• Svartevatnsmagasinet,1,4 ganger Mjøsa
• 56 dammer
• Ca 60 terskler i vassdragene
Tonstad
• Ca 100 km tuneller og sjakter
• Ca 100 ansatte
* referert totaltall for Norge
Åna-Sira
Utfordringer
• 30 - 40 år gamle
anlegg
– Rehabiliteringsfase
• Endret kjøremønster
– Start/stopp
– Sommer/vinter
• Generasjonsskifte
– Rekruttering
– Kompetanseoverføring
Muligheter
• Effekt og pumpeinstallasjoner
– Flerdobling ?
• Store magasin oppstrøm
og nedstrøms
• ”Cable Corner”
Tonstad III
2x480 MW reversible aggregat
Vår ambisjon
• Sira-Kvina ansatte skal ha sentral del i den
spennende framtiden
• Vårt utstillingsvindu er dagens driftsjobb
– Dekke 5 % av landets energibehov
– Kostnadseffektiv pengemaskin
– God sikkerhet (HMS)
• Skape tillit og posisjonering gjennom
fremragende driftsprestasjoner
– Operativ drift og vedlikehold
”Veien mot et optimalt vedlikehold”
….. med blant annet utvikling av
vedlikeholdskonsepter eller –strategier
”Fra vugge til grav”
Idealmodell
- - - Prosjektering / bygging - - -
B0
B1
Forretningsmuligheter
B2
Gjennomførbarhet
Regularitet
Drift & Vedl.
- rammer
- premisser
B3
Konsept
Regularitet
Drift & Vedl.
- konsekvenser
- LT kostnader
- LT vedlikehold
B4
Forberede
gjennomføring
- - - Livslang drift - - -
B5
Gjennomføring
Drift & Vedl.
Implementere
Etablere
FV-program
- FMEA
- RCM
- designkrav
- konsept
- pakking
- FV program
- - - Forberedelser til framtidig drift og vedlikehold - - -
Drift
Løpende
optimalisering
- programforbedring
- modifikasjoner
- rehabilitering
Shell - Draugen
Første offshoreanlegg design’et fullt ut i hht FMEA/ RCM-metodikk
Levert på dato (17. mai 1993) 2 milliarder under budsjett
Design og fabrikasjon:
Utforming, analyser og metodikk:
Kværner - Rosenberg
ABB Industri & Offshore
Hovedkriterier for design:
- Minimum bemanning (43 + 6 mann ”mot normalt” ca 150)
- Produksjon 100 000 fat p.d, (produserte i 2000 230 000 fat)
- Utstrakt eksperimentering på alle områder
Hadde pr 2000 flere ”verdensrekorder” bl.a. i:
- Netto inntjening
- Kontinuerlig og total opptid (> 180 dager)
- Sikkerhetsstatistikk
Dagens prod. kostnad pr fat < 1,5 $ (tilsv. felt 8 – 15 $)
Kilde: Kjell Ervik, AGR EmiTeam, 2006
Vedlikeholdsutfordringen
- i praksis
• Stor anleggsmasse
• Eldre anlegg med lang
levetid
– Idealmodell neppe fulgt
• Modifikasjoner og
rehabiliteringer underveis
• Usikker dokumentasjon
• Mangelfull feilstatistikk
Vedlikeholdsprosjektering
Praktisk tilnærming
Råd:
• Sikt mot å få etablere et 80 – 90 % ”korrekt /
komplett” FV program
• Siste 10 – 20 % ”optimalisering” tas over tid når en
har grunnlag for å kunne ”tune” programmet
• Viktig for
– i det hele tatt komme i mål med en stor anleggsmasse
– å kunne komme i gang å samle erfaringer (utnytte viktig kompetanse
raskt og intensivt – før den forsvinner ……)
– en mangler ofte uansett grunnlaget (eksempelvis konsistent
feilhistorikk) for å kunne gjøre mer grundige analyser (FMECA- og RCM
analyser, …)
– …
Vedlikeholdsprosjektering
Praktisk tilnærming
Historikkdata/Vedlikeholdsoptimalisering
Trinn 1 og 2
Krav,
Underlagsdata,
Tegninger,
Leverandørinfo.,
Teknisk info,
JobTech el.
Kritikalitets
vurdering
(Funksjon)
Teknisk hierarki
Etablering
(Utstyr)
Pakking /
lastefiler
JobTech,
IFS, SAP
eller andre)
Vedlikeholdskonsept
etablering/ optimalisering
(Vedlikehold)
Prosjektdatabase
Vedlikeholdsdatabase
Trinn 1: Klargjøre krav
Eksterne krav
1. Eiers krav
2. Interessenters krav
3. Myndighets krav
4. Valgte standard
- Styre (visjon,
hovedmål
- Grunneiere
- Kommuner
- Konsesjonskraftmottakere
- NVE
- DN
- ISO 9001
- ISO 14001
-
Interne krav og styring
Varige dokumenter
• Overordnet
styringssystematikk
• Politikk (HMS,
personal, økonomi, ..)
• Prosesser og
prosedyrer
• Organisasjonsplan
• Stillings- og
funksjonsbeskrivelser
Periodiske dokumenter
• Mål og delmål
• Strategi (drift,
vedlikehold, …)
• Hovedplaner
• Handlingsplaner
• Aktiviteter og tiltak
Resultat dokumenter
• Spesifikasjoner
• Filosofi (Lean, Toyota, .. )
• Administrativ
dokumentasjon
• Forretningsmessig
dokumentasjon
• Teknisk
dokumentasjon
Trinn 2: Kartlegging og innsamling
Anleggsdata, historikk, dokumentasjon, ressurspersoner etc.
”Anleggsdata”
Struktur
Kvalitet
Omfang
”Dokumentasjon”
Tegningskvalitet
Bilder
Leverandørunderlag
”Vedlikehold”
Dagens FV program
Arbeidsbeskrivelser
Feilstatistikk
Vedlikeholdsprosjektering
Praktisk tilnærming
Historikkdata/Vedlikeholdsoptimalisering
Krav,
Underlagsdata,
Tegninger,
Leverandørinfo.,
Teknisk info,
JobTech el.
Kritikalitets
vurdering
(Funksjon)
Trinn 3
Teknisk hierarki
Etablering
(Utstyr)
Pakking /
lastefiler
JobTech,
IFS, SAP
eller andre)
Vedlikeholdskonsept
etablering/ optimalisering
(Vedlikehold)
Prosjektdatabase
Vedlikeholdsdatabase
Trinn 3: Teknisk hierarki - Anleggsdata
• Finnes det mal for anleggsstruktur, -nummerering og –
merking?
• Er anleggshierarki både utstyrs- og funksjonsbasert?
• Ofte er det avvik fra mal og ulik detaljeringsgrad av
anleggsstruktur fra anlegg til anlegg (mennesklig faktor)
• Usikker datakvalitet når registrering er gjort manuelt av
mange over lang tid
• En del anlegg/utstyr inngår ikke i dagens database
• Aldri vært innlagt
• Glemt ved modifikasjoner
• Beredskapsmateriell og reservedeler?
Opprydding og ”vasking”
Trinn 3: Teknisk hierarki - Anleggsdata
Anleggsstruktur
Fotodokumentasjon
Trinn 3: Teknisk hierarki - Anleggsdata
Anleggsstruktur
Fotodokumentasjon
Trinn 3: Teknisk hierarki - Anleggsdata
Anleggsstruktur
Tekniske data
Vedlikeholdsprosjektering
Praktisk tilnærming
Historikkdata/Vedlikeholdsoptimalisering
Krav,
Underlagsdata,
Tegninger,
Leverandørinfo.,
Teknisk info,
JobTech el.
Kritikalitets
vurdering
(Funksjon)
Teknisk hierarki
Etablering
(Utstyr)
Trinn 4
Pakking /
lastefiler
JobTech,
IFS, SAP
eller andre)
Vedlikeholdskonsept
etablering/ optimalisering
(Vedlikehold)
Prosjektdatabase
Vedlikeholdsdatabase
Trinn 4: Kritikalitetsvurdering
• Utgangspunkt er selskapets akseptkriterier
• Ser på den mest kritiske feilen som oppstår uten
vedlikehold i løpet av ca 10-15 år.
• Vurderer to feilmodi; ”virker ikke” og ”virker feil”.
• Funksjonsnivå
• Definerer redundans. Tas ikke med i
vurderingen i første omgang.
• Danner utgangspunkt for vedlikeholdsarbeid og
prioriteringer. Kan også identifisere objekter
som krever en mer detaljert RCM analyse.
Trinn 4: Kritikalitetsmatrise
Krit.klasse
HMS
Produksjon
Kostnader
Høy fare
Nedetid >7 timer
Totale kostnader
ved korrektivt
vedlikehold og
evnt. skade på
annet utstyr er
større enn 5x
totale kostnader
ved forebyggende
vedlikehold
Konsekvens
Tap over 100 mill
Middels
fare
Ubetydel.
fare
Nedetid mellom 2 7 timer
Tap mellom 10 – 100
mill
Nedetid < 2 timer
Tap opp til 10 mill
Totale kostnader
ved korrektivt
vedlikehold
større enn totale
kostnader ved
forebyggende
vedlikehold
Totale kostnader
ved korrektivt
vedlikehold og
evnt. skade på
annet utstyr er
mindre enn totale
kostnader ved
forebyggende
vedlikehold
3
Red.grad
B – En enhet
kan feile
Red.grad
C - To elle
flere kan
feile
ABC-indikator
ABC-indikat
6 (M)
9 (M)
ABC-indikator
ABC-indikator
ABC-indikat
2 (M)
5 (L)
8(L)
ABC-indikator
ABC-indikator
ABC-indikat
1 (L)
4(L)
7(L)
Red.grad
A (ingen)
ABC-indikator
3 ( H)
2
1
Anleggsstruktur
(teknisk hierarki)
Trinn 4: Kritikalitet - funksjon
Forenklet fremstilling
(Kritikalitet
Vedlikeholdsprosjektering
Praktisk tilnærming
Historikkdata/Vedlikeholdsoptimalisering
Krav,
Underlagsdata,
Tegninger,
Leverandørinfo.,
Teknisk info,
JobTech el.
Kritikalitets
vurdering
(Funksjon)
Teknisk hierarki
Etablering
(Utstyr)
Vedlikeholdskonsept
etablering/ optimalisering
(Vedlikehold)
Prosjektdatabase
Pakking /
lastefiler
JobTech,
IFS, SAP
eller andre)
Trinn 5
Vedlikeholdsdatabase
Trinn 5: Vedlikeholdskonsepter (-strategier)
Definisjon
– Fabrikantuavhengig anbefaling av vedlikehold for utstyrstype
– Likt utstyr skal behandles likt, forutsatt
• Opereres under like forhold
• Lignende feilmekanismer
Sikrer et mer effektivt vedlikehold
–
–
–
–
Likt utstyr har samme overordnede krav til vedlikehold
Utstyret vedlikeholdes etter beste praksis
Konseptene er oversiktelige og bidrar til standardisering
Tilrettelegger for ressursbesparende og kvalitetssikret
masseoppdatering
– Forenkler Bench marking mot ”BESTE PRAKSIS”
Trinn 5: Kvantumsutfordringen
Tilordning av FV program – alternative strategier
• ”20.000”
– Individuelt vedlikehold
• Eksempel
– Effektbryter 300SH1CEBRYTER-L2
– Effektbryter 300SH1CEBRYTER-L1
– Effektbryter 300SH1CEBRYTER-L3
• ”2.000”
– Komponenttype vedlikehold
• Eksempel
– Effektbryter AEG S2-315
• ”100”
– Fabrikantuavhengig vedlikehold av
utstyrstype.
• Likt utstyr behandles likt, forutsatt
– Opereres under like forhold
– Lignende feilmekanismer
• Eksempel
– Vedlikeholdskonsept 65381 Effektbryter 132-300 SF6
Trinn 5: Tilordning av konsepter
65012 - Lastkopler
65011 - Konservator med puster
65258 - Gjennomføring 10kV-300kV
65016 - Kjølevifte
65015 - Sirkulasjonspumpe
65010 - Krafttransformator
Teknisk hierarki
Trinn 5: Tilordning av konsepter
Forenklet fremstilling
( Kritikalitet, Konsept )
Trinn 5: Eksempel på vedlikeholdskonsept (side 1)
Trinn 5: Eksempel på vedlikeholdskonsept (side 2)
Hva og hvordan
• Aktivitetstype
• Krav om utkobling (J/N)
• Myndighetskrav (J/N)
• Tilstandsbasert
•Kalender (K)
• Driftstime (D)
• Type ressurs
• Kritikalitet og redundans
• Intervall (UKE/MD)
• Tidsforbruk og antall personer
• Aktivitetsbeskrivelse
• Referanse til arbeidsbeskrivelse
Vedlikeholdsprosjektering
Praktisk tilnærming
Historikkdata/Vedlikeholdsoptimalisering
Krav,
Underlagsdata,
Tegninger,
Leverandørinfo.,
Teknisk info,
JobTech el.
Kritikalitets
vurdering
(Funksjon)
Teknisk hierarki
Etablering
(Utstyr)
Vedlikeholdskonsept
etablering/ optimalisering
(Vedlikehold)
Prosjektdatabase
Pakking /
lastefiler
JobTech,
IFS, SAP
eller andre)
Trinn 6
Vedlikeholdsdatabase
Anleggsstruktur
(teknisk hierarki)
Trinn 6: ”Tilsmaking”, pakking
og lasting
Forenklet fremstilling
(Kritikalitet , Konsept)
+ eventuell
”tilsmaking”
FV program
”pakkes”
effektivt
Vedlikeholdsplan
Trinn 6: Pakking
•
Målsetning
– Effektiv pakking av
vedlikeholdsaktiviteter
•
Hva og hvordan
– Starttidspunkt
• Årstid
• Høylast / lavlast
– Hva skal vedlikeholdes samtidig
• Plasseringsavhengig
• Aktivitetsavhengige
• Stasjonsavhengige
• Sira-Kvina avhengige
Trinn 6: Lasting
•
Hva
– Teknisk hierarki
– Stykklister (BOM)
– Materiell
– Vedlikeholdsplaner
– Arbeidsbeskrivelser
– Dokumentasjon
– Parametere
• Felles egenskaper
–
–
–
–
–
MW
Mvar
A
U
Meter
Vedlikeholdsprosjektering
Praktisk tilnærming
Historikkdata/Vedlikeholdsoptimalisering
Krav,
Underlagsdata,
Tegninger,
Leverandørinfo.,
Teknisk info,
JobTech el.
Kritikalitets
vurdering
(Funksjon)
Teknisk hierarki
Etablering
(Utstyr)
Pakking /
lastefiler
JobTech,
IFS, SAP
eller andre)
Vedlikeholdskonsept
etablering/ optimalisering
(Vedlikehold)
Prosjektdatabase
Vedlikeholdsdatabase
”Veien mot et optimalt vedlikehold”
Oppsummering – sentrale forhold
Hvordan og hvorfor
vedlikeholdes en
utstyrstype hos oss?
”Hvordan spise en elefant?”
Enorm oppgave med begrensede ressurser
Kvalitetssikret
prosess
Aktivisering av interne fagressurser
Konsekvenser for organisering - fagansvarlige
Ca 100
vedlikeholdskonsepter
Sira-Kvina kraftselskap
8 Fagansvarlige
- Elkraft
- Kontrollanlegg
- Telematikk
- IT
- Mekanisk
- Beredskap & Analyse
- Vassdrag & Konstruksjon
- Vassdragsmiljø
Rollen som fagansvarlig:
• Ansvarlig for vedlikeholdet (= et sett av vedlikeholdskonsepter) innen sitt fagfelt
• Ikke forventet å være ”ekspert” på alt, men trekke på andre fagpersoner i selskapet for
utarbeiding og kvalitetssikring av vedlikeholdskonseptene
• Ved behov, trekke på evt. eksterne spesialister (leverandører, konsulenter, andre selskap)