Transcript Hvordan forstå et budsjett, Erland Odden

HVORDAN FORSTÅ ET BUDSJETT?
Grunnleggende bestemmelser
•
Grunnleggende økonomibestemmelser
– Budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og
anvendelsen av disse, og regnskapet skal tilsvarende
dokumentere den faktiske disponeringen av midlene (KL
§ 46 nr. 1)
– Budsjetter skal være realistisk (KL § 46 nr. 3) og
fastsettes på grunnlag av forventede utgifter og inntekter
– Budsjettet og regnskapet skal deles i en driftsdel og
investeringsdel (KL § 46 nr. 5)
– Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og
nødvendige avsetninger (KL § 46 nr. 6)
– Det kan avsettes midler til senere år (KL § 46 nr. 7)
– Låneopptak kan ikke dekke driftsutgifter (KL § 50)
Grunnleggende bestemmelser
•
•
•
Balansekravet:
Knytter seg til driften
Investeringsutgifter og salg av fast eiendom er holdt utenom
balansekravet
– Inntektene setter en rettslig ramme for hvilke økonomiske
forpliktelser kommunen kan pådra seg innenfor en
periode (ett år)
– Årsak til disse begrensningene:
• Hensynet til effektiv utnytting av begrensede
ressurser
• Rettferdig fordeling mellom generasjoner
• Statens behov for tilstrekkelig styring med de totale
offentlige utgiftene
Grunnleggende bestemmelser
•
Balansekravet:
– Kommer til uttrykk i kommunelovens § 46 nr. 6
– Dels i bestemmelsen om at driftsresultatet skal dekke
renter, avdrag og nødvendige avsetninger
• Nødvendige avsetninger: Udisponerte øremerkede
inntekter, inndekking av regnskapsmessig
underskudd eller sparing av eget tiltak som anses
nødvendig
– Dels i bestemmelsen om at det i årsbudsjettet skal
avsettes midler til bruk i senere budsjettår
Grunnleggende bestemmelser
•
•
Avgresningen mellom driftsrelaterte anskaffelser og
investeringer blir vesentlig
Inntekter i investeringsregnskapet skal ikke dekke
driftsutgifter
Grunnleggende bestemmelser
•
•
•
•
Avgrensning mellom drifts- og investeringsaktiviteter:
GKRS-standard nummer 4 - Avgrensningen mellom
driftsregnskapet og investeringsregnskapet
Utgifter til vedlikehold føres i driftsregnskapet
Utgifter til påkostning føres i investeringsregnskapet
Grunnleggende bestemmelser
•
•
•
•
Avgrensning mellom drifts- og investeringsaktiviteter:
Definisjoner gitt i NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk
Vedlikeholdskostnader (driftsutgift)
– Nødvendige kostnader for å opprettholde fastsatt
kvalitetsnivå slik at bygningen kan brukes til tiltenkte
formål i en gitt brukstid
– Utskifting av deler eller installasjoner med kortere levetid
er også vedlikehold
Utviklingskostnader (Påkostning) (Investeringsutgift)
– Kostnader til utvikling av byggverket i forhold til nye krav
– Løpende ombygging, offentlige krav og pålegg
Grunnleggende bestemmelser
•
Realistisk:
– Et budsjettvedtak er en ramme for hvilke utgifter
kommunen kan pådra seg og i hvilket omfang
– Dernest vil balansekravet fordre at det er realisme i
balansen mellom driftsutgifter og driftsinntekter
– Usikre utgifter skal man overvurdere
– Usikre inntekter skal man undervurdere
Økonomisk ramme
•
Kommunene finansierer sine utgifter ved:
– Skatter inkl. eiendomsskatt
• Egen lov som regulerer eiendomsskatt
– Kommunale avgifter og gebyrer
• Egne forskrifter og retningslinjer for hva kommunen
kan ta i avgifter og gebyrer for vann, kloakk,
renovasjon, barnehager, skolefritidsordning, gebyrer
for tjenester innen pleie og omsorg
– Renovasjon: Skal ta 100 % selvkost
– Vann og avløp kan kommunen ta opp til 100 %
selvkost
– Inntektssystemet (rammeoverføring fra staten)
– Øremerkede tilskudd
• Eksempelvis tunge ressurskrevende brukere
– Salg av tjenester (minimalt)
Økonomisk ramme
•
•
•
Rammeoverføringen fra staten og skatteinntektene er de to
største inntektskildene
Kalles for de frie inntekter som kommunene kan bruke til de
formål de vil
Er i utgangspunktet sagt hva kommune skal ha (gjøres i
statsbudsjettet)
– Dvs. man kan ikke gjøre som på 80-tallet og saldere
budsjettet ved å øke skatteinntektene
Økonomisk ramme
•
•
Inntektssystemet:
Det overordnede formålet med inntektssystemet er å oppnå
en fordeling av tilskuddene som bidrar til å sette kommunene
og fylkeskommunene i stand til å yte et likeverdig
tjenestetilbud til sine innbyggere
•
For å oppnå dette målet tas det ved fordelingen av
rammetilskuddet hensyn til strukturelle ulikheter i
kommunenes og fylkeskommunens kostnader
(utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene
(inntektsutjevning)
Viktig for økonomistyring
•
•
•
•
Finansielt orientert regnskap
– Har kommunen penger å betale regningene med?
– Kommunen bokfører utgiften når den oppstår
All bruk av kommunale midler vedtas av kommunestyret?
Hvis investeringsutgifter finansieres med løpende
driftsinntekter;
– Binder opp inntekter til å dekke utgifter 40 år fremover i
stedet for økt tjenesteyting til dagens innbyggere
– Kan ikke gjøres om, dvs. kan ikke ta opp lån på dette
senere for å skaffe likvider til drift
– Viktig å sørge for handlefrihet på drift (disp.fond > 10 –
15% av sum driftsinntekter)
Generasjonsprinsipp – (grunnleggende)
– Den som har nytte av tjenesten skal bære kostnaden
• På investeringer kan dette bare ivaretas ved
lånefinansiering
Viktig ved investeringer
•
•
Er investeringen i samsvar med politisk vedtatt langtidsplan?
Lånefinansiering er enkelt, men man må vite hvordan
investeringen påvirker framtidige driftsutgifter;
– Avdrag på lån?
– Renteutgifter?
– Medfører økt tjenesteutgift ved investeringen?
– Hvordan skal framtidige økte driftsutgifter dekkes inn?
KOSTRA
•
•
Rapporteringssystem som brukes for å få mest mulig enhetlig
rapportering av tjeneste- og økonomidata
Det interne budsjettet og regnskapet er ikke nødvendigvis
sammenfallende med KOSTRA-rapporteringen
– Kan føre til at de kommunale budsjettdokumentene blir
vanskeligere å sammenligne
– Man kan få ut rapporter fra det kommunale budsjettet
som samsvarer med KOSTRA-funksjonene
KOSTRA-funksjoner som er direkte
relatert til tjenester for eldre
233
Annet forebyggende helsearbeid
Delvis
234
Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre
og funksjonshemmede
Delvis
241
Diagnose, behandling, re-/habilitering
Delvis
253
Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og
funksjonshemmede
Helt
254
Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende
Delvis
255
Medfinansiering somatiske tjenester
Delvis
261
Institusjonslokaler
Helt
265
Kommunalt disponerte boliger
Delvis
Budsjett fordelt på tjenesteyting
5%
9%
13 %
11 %
30 %
11 %
4%
Barnehage
Skole
Eldreomsorg
Kultur/aktivitetstilbud
17 %
Helse/sosial
Styring/administrasjon
Funksjonshemmede
Tekniske tjenester/næring
Målsettinger i eldreomsorgen
•
•
•
Rett hjelp til rett person, til rett tid
Trygg og forutsigbar tjeneste, likeverdig tilbud til alle
innbyggere
Helhetlig tjenestetilbud
– Økt livskvalitet
– Mestring av egen livssituasjon
– God kvalitet på tjenestene
– God tilgjengelighet til tjenestene
– Institusjonstilbud til sterkt pleietrengende
KVALITET
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
0,5
0,45
0,4
0,35
0,3
Landet
Landet uten Oslo
Oppland
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0
2007
2008
2009
2010
2011
Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
0,4
0,35
0,3
0,25
Landet
Landet uten Oslo
Oppland
0,2
0,15
0,1
0,05
0
2007
2008
2009
2010
2011
Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner
96
95
94
Landet
Landet uten Oslo
Oppland
93
92
91
90
2007
2008
2009
2010
2011
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning
77
76
75
74
Landet
Landet uten Oslo
Oppland
73
72
71
70
69
68
2007
2008
2009
2010
2011
Betalingssatser hjemmetjenester
(Oppland 2011)
Type
Lavest
Høyest
Abonnement inntekt < 2 G
150
165
Abonnement inntekt 2 – 3 G
345
1081
Abonnement inntekt 3 – 4 G
645
1170
Abonnement inntekt 4 – 5 G
1000
1977
Abonnement inntekt > 5 G
1247
1977
Timepris inntekt < 2 G
34
165
Timepris inntekt 2 – 3 G
47
288
Timepris inntekt 3 – 4 G
56
288
Timepris inntekt 4 – 5 G
56
288
Timepris inntekt > 5 G
56
288
G = kr. 82122 pr. 1. mai 2012
Forventninger til kommunen
•
Hva skal kommunen tilby de eldre? (Helse- og
omsorgstjenesteloven)
– Nødvendige helse- og omsorgstjenester
• Kommunens ansvar er formulert som et «sørge for»-ansvar.
Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og
omsorgstjenester. Dette ansvaret er både et ansvar for at
nødvendige helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige, og
et ansvar for planlegging, gjennomføring, kontroll og
evaluering av virksomheten, slik at tjenestenes innhold,
omfang og kvalitet er i samsvar med de krav som stilles
• Bestemmelsen stiller grunnleggende krav til styring av den
kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunen må
vurdere behovet for tjenester, personell og kompetanse og
legge planer for hvordan behov skal møtes, personell
rekrutteres og kvalitet utvikles. Plikten til å gjennomføre
forstås som en plikt til å organisere og gjennomføre i tråd
med vedtatte planer og å tilby helse- og omsorgstjenestene
slik at de dekker befolkningens behov og er forsvarlige
Kommunens ansvar etter loven
•
•
•
•
•
Med helsetjenester i hjemmet menes først og fremst
sykepleie (hjemmesykepleie), men det kan også være aktuelt
med andre tjenester som ergoterapi, fysioterapi og fotterapi
Med personlig assistanse menes hjelp til egenomsorg,
personlig stell og personrettet praktisk bistand. Det kan være
hjemmehjelpstjeneste eller annen hjelp til dagliglivets
praktiske gjøremål og hjelp i tilknytning til husholdning
Plass i institusjon er først og fremst plass i sykehjem og
andre typer tilbud som defineres som institusjon
Avlastningstiltak er tilbud til personer og familier med særlig
tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak kan gis i hjemmet
eller utenfor hjemmet, i institusjon eller utenfor institusjon
Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester
fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale
problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og
veiledning
Hva må den enkelte ta ansvar for selv?
•
•
•
Behovsvurdering opp mot lovens krav
Kommunen tildeler tjenester ut fra en helhetsvurdering av den
enkeltes behov
– Husstand, privat (ikke betalt) hjelp, egnet bolig,
bistand/assistanse, generell helsetilstand, syn og hørsel,
samfunnsdeltakelse, diagnoser
– Individuell plan
– Serviceerklæringer
Kjøp av privat bistand?
– Utover kommunalt tildelte tjenester
• Betalingsvilje?
• Supplement / erstatning for hjelp fra pårørende?