Transcript Presentasjon i Kommunereformutvalget 20.1.2015

Kommunereformutvalget
Kartlegging og utfordringer
20. Januar 2015
Kommunereformen i Grenland
Vedtak, mandat og prosess
Kommunereformutvalget i Siljan 20.1.
2015.
Oppstart 8.-9. sept. 2014
• Seks formannskap – ett møte!
• Mål: God og felles orientering om kommunereformen
og enighet om oppstart av prosessen i Grenland.
• Kommunalministeren og eksterne innledere.
• FM og KS
• Likelydende vedtak.
Vedtak i by- og kommunestyrer:
• Siljan kommune starter opp arbeidet med
Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal
gjennomføres i samarbeid med de øvrige
grenlandskommunene og i regi av
Grenlandssamarbeidet.
• Kommunenes tillitsvalgte skal holdes løpende
orientert om prosessen og sikres medvirkning
og deltakelse.
Vedtak i by- og kommunestyrer, forts.:
• Målet for arbeidet er å lage et godt
beslutningsgrunnlag for senere politiske
strukturvedtak.
• Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt
innsikt i spørsmålet om fremtidig
kommunestruktur og skal gjennomføres med
fokus på åpenhet og god informasjon.
• Befolkningen skal på egnet måte høres og
involveres.
Vedtak i by- og kommunestyrer, forts.:
• Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes
rundt årsskifte 15/16. Siktemålet er vedtak i de
enkelte kommunene senest våren 2016.
• Prosessen skal gjennomføres ihht.
Regjeringens mål og opplegg for reformen og i
samarbeid med Fylkesmannen og KS.
Hva slags prosess har Grenland valgt?
•Felles prosess i etablert kommunesamarbeid.
•Mål: Politiske strukturvedtak våren 2016.
•Flere modeller i samme prosess – samordne.
•Følger reformens tidsløp og opplegg.
Milepæler i regjeringens opplegg.
• Mars 2015. Stortingsmelding om nye oppgaver
til større og mer robuste kommuner legges fram.
• Juni 2015 . Stortingsmeldingen behandles.
• Vår 2016. Siste frist for tilbakemelding fra
kommunene. Lokal enighet er ønskelig, men
ikke et krav.
• Høst 2016. Fylkesmennene oppsummerer og
innstiller
Milepæler i regjeringens opplegg, forts.
• Vår 2017. Fremleggelse og behandling av
proposisjon om ny helhetlig kommunestruktur
og nye oppgaver.
• Høst 2017. Stortingsvalg
• Høst 2019. Kommunevalg til nye kommuner
• 2020. Nye kommuner vedtatt av Stortinget
våren 2017, trer i kraft fra 1.1. 2020.
PROSJEKTMANDAT
• Grenlandsrådet den 14.11. 2014
• Felles formannskapsinformasjon den 1.12.
2014.
Hovedmål:
• Gjennomføre en prosess som gir økt innsikt i
spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og
regionens utviklingsmuligheter.
• Utarbeide gode beslutningsgrunnlag for senere
politiske strukturvedtak i de seks kommunene i
Grenlandsregionen.
Beslutningspunkter:
• Mai/juni 2015 – vedtak om mulige
sammenslåingsalternativer/modeller det skal
jobbes videre med.
• Mars/april 2016 – lokale vedtak om eventuell
sammenslåing.
• Behov for øvrige politiske behandlinger vurderes
underveis.
Organisering:
Prosjekteiere:
Styringsgruppe:
Prosjektgruppe:
Prosjektleder:
Referansegruppe:
Kommune- og bystyrene.
Grenlandsrådet, forsterket med to
tillitsvalgte.
Leder: Leder av Grenlandsrådet.
Rådmannskollegiet i Grenland.
Engasjement, Morten Næss.
En hovedtillitsvalgt og
hovedverneombud fra hver av de seks
kommunene.
Øvrige referansegrupper vurderes i prosjektet.
Målet for arbeidet vinteren/vår 2015.
I løpet av vinteren må det har blitt gjennomført
prosesser i den enkelte Grenlandskommune som gir
kommunen:
• Kunnskap om mål og utfordringer i egen kommune
sett opp både mot stortingets mål for
reformarbeidet og egne mål for utviklingen.
• Ut fra denne kunnskapen og ut fra kunnskap om
øvrige kommuner i Grenlandssamarbeidet, gjøre
seg opp en mening om hvilke
sammenslåingsmodeller som bør utredes videre.
Målet for arbeidet vinteren/vår 2015.
Vedtak i kommunestyret våren 15, eksempelvis slik:
• Status og analyser for situasjonen i Siljan og øvrige
Grenlandskommuner i forhold til stortingets mål med
kommunereformen samt egne mål fastsatt i bl.a.
kommuneplanens samfunnsdel, tas til orientering.
• Kommunereformarbeidet i Grenland videreføres ved at
følgende sammenslåingsmodeller utredes nærmere:
1. 0-alternativet, som nå.
2. Alle kommunene sammenslått
3. Et mellomalternativ?
Stortingets mål.
Stortingets mål:
• Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
• Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
• Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
• Styrket lokaldemokrati
Ekspertutvalget/Kommuneproposisjonen
Kommuneproposisjonen har satt opp noen kriterier som må
være oppfylt for at kommunene på en god måte skal kunne
ivareta sine fire roller og oppgaveløsning knyttet til disse.
Disse rollene er kommunen som:
1. Tjenesteyter
2. Myndighetsutøver
3. Samfunnsutvikler
4. Demokratisk arena.
Minimumsstørrelse på 15-20 000 innbyggere for å ivareta
disse rollene på en god måte, etter utvalgets mening.
Ekspertutvalget/kommuneproposisjonen,
forts.
Her er et utvalg av kriterier som i ulik grad er tilpasset
rollene:
•Tilstrekkelig kapasitet
•Tilstrekkelig kompetanse
•Tilstrekkelig distanse
•Effektiv tjenesteproduksjon
•Økonomisk soliditet
•Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
•Lokal politisk styring
•Lokal identitet
Hva gjør vi nå da?
I den enkelte kommune må det i løpet av vinteren foretas en
analyse, drøfting og refleksjon om status i forhold til
kriteriene innenfor kommunens rolle som:
1. Tjenesteyter
2. Myndighetsutøver
3. Samfunnsutvikler
4. Demokratisk arena.
•Alternative modeller. Drøfting. Anbefaling
•Implementere signalene fra St.meld. om nye oppgaver.
TJENESTEYTING
Status for noen utvalgte tjenester i dag:
1. Samlede økonomiske nøkkeltall
2. Barnehage
3. Grunnskole
4. Kommunehelsetjeneste
5. Pleie og omsorg. Hjemmetjeneste og institusjon
6. Sosialtjenesten
7. Barnevern
8. Samferdsel
9. VAR
10. Fysisk planlegging
11. Brann
TJENESTEYTING
1. Hva er sterke og svake sider ved den aktuelle tjenesten i dag?
2. Hva viser de økonomiske nøkkeltallene for tjenesten?
3. Hva viser eventuelle kvalitetsindikatorer og mulige brukerundersøkelser
om tjenesten. Statlig tilsyn?
4. Hvilke utfordringer gir den demografiske utviklingen?
5. Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder kompetanse,
spesialisering og rekruttering?
6. Hva finnes av interkommunalt samarbeid? I hvilken grad er kommunen
avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte
velferdstjenester til sine innbyggere?
7. Hvilke mål setter kommuneplanens samfunnsdel for denne tjenesten? Nås
målene?
Eiendomsforvaltning
Driftsutgifter pr
innbygger
4370
4393
4398
4341
Investeringsutgifter /
innbygger
1498
6234
4254
3504
Samlet areal /innbygger
4,6
5,2
5,8
4,5
Utgifter til
eiendomsforvaltning
per m2
883
848
760
888
Utgifter til vedlikehold
per m2
45
57
86
79
Utgifter til drift per m2
591
513
415
482
Utgifter til renhold per
m2
252
138
107
121
Energikostnader per m2
115
119
95
115
Administrasjonslokaler
Driftsutgifter
per innbygger
226
337
343
315
Samlet areal
per innbygger
0,5
0,6
0,9
0,5
Driftsutgifter
per m2
451
633
409
735
Utgifter til
106
renhold per m2
114
85
105
Energikostnade 60
r per m2
108
51
105
Førskolelokaler
Driftsutgifter per
innbygger
902
442
410
445
Samlet areal per
innbygger
9,0
5,9
6,8
5,0
Driftsutgifter pr m2
1613
1219
1081
1263
Vedlikehold per m2
75
84
150
148
Driftsutgifter per m2
989
795
599
703
Renhold per m2
397
270
198
229
Energikostnader per m2
100
121
101
128
Skolelokaler
Driftsutgifter per
innbygger
1976
1981
2031
2027
Areal per innbygger
20,8
17,9
21,6
16,9
Vedlikehold per m2
17
59
91
77
Driftsutgifter pr m2
505
570
434
496
Renhold per m2
222
166
128
147
Energikostnader per
m2
108
128
94
113
Areal per elev
21
18,4
22,2
17,4
Institusjonslokaler
Driftsutgifter per innbygger
989
1087
900
797
Areal pr inb. over 80 år
15,2
26,8
22,4
21,2
Driftsutgifter per m2
1465
776
752
760
Vedlikehold per m2
151
51
70
66
Driftsutgifter per m2
922
463
417
441
Renholdsutgifter per m2
379
95
89
87
Renh. Lardal kommune
219
Energikostnader per m2
201
138
122
133
Areal per beboer i institusjon
108,2
151,2
133,4
111,9
Kulturbygg
Driftsutgifter per
innbygger
59
142
160
190
Driftsutgifter pr m2
405
525
432
624
Vedlikehold per m2
6
37
75
60
Renhold per m2
194
74
21
62
Energi per m2
70
75
92
79
Avløpstjenester
•
•
•
•
Driften av anleggene er god
Gebyrene vil øke.
rehabilitering av slambehandling
Bedring av bemanningen har redusert
sårbarhet
• Sanering av ledningsnettet
Vannforsyning
•
•
•
•
•
Nytt vannbehandlingsanlegg
Gebyrene vil øke
Svært få lekkasjer på ledningsnettet
Ny bemanning har gjort oss mindre sårbare
Et mål å øke tilknytningen til det kommunale
nettet.
Kultur
Andel av kommunens
driftsutgifter
2,4
3,0
4,2
3,8
Driftsutgifter per innbygger
1354
1646
2264
1906
Aktivitetstilbud barn og unge
%
5,2
7,0
7,2
8,6
Folkebibliotek %
22,2
16,3
14,1
14,0
Idrett %
30,6
11,8
12,3
11,3
Kommunale idrettsbygg %
3,3
15,1
17,7
19,9
Kulturskoler %
15,2
19,1
16,1
15,0
Annen kultur %
18,8
17,6
18,7
12,0
Kulturbygg %
4,4
8,6
7,0
9,9
Kunstformidling %
0,3
1,2
3,2
5,2
samferdsel
Driftsutgifter per km
veg
110.895 (91.600)
74.775
100.243
98.037
Driftsutgifter til komm.
Veger per innbygger
876
962
1051
835
GS veg i km per 10000
innbyggere
25
16
11
13
Brann- og ulykkesvern
Netto
driftsutgifter
pr innbygger
468
663
849
700
MYNDIGHETSUTØVELSE
Blant annet knyttet til følgende lovverk:
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Lov om pasient og brukerrettigheter
• Lov om kommunale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen
• Lov om barneverntjenester
• Opplæringsloven
• Plan og bygningsloven
• Forurensningsloven
MYNDIGHETSUTØVELSE
Følgende forhold drøftes:
1. Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for
myndighetsutøvelsen? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse?
2. Hva er omfanget av klager og hvordan fordeler disse seg på ulike
forvaltningsoppgaver?
3. Hvordan er saksbehandlingstiden og kvaliteten på saksbehandlingen? Er
det foretatt brukerundersøkelser?
4. Har kommunen gode internkontrollsystemer for myndighetsutøvelse?
5. Hva finnes av interkommunalt samarbeid?
6. I hvilken grad er det problemer med habilitet og hvilke utfordringer skaper
i tilfelle dette?
7. Har kommunen satt seg som mål som myndighetsutøver og nås i tilfelle
disse målene?
SAMFUNNSUTVIKLING
Noen betraktninger fra ekspertutvalgets rapport og kommuneproposisjon
2015, om kommunereformen:
• Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle
samfunnsutviklingsområdene.
• Kommunestrukturen har bare i liten grad fulgt med.
• De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere
kommuner.
• Alle kommuner, uansett størrelse, må gjøre en særskilt vurdering av
hvorvidt de tilhører et funksjonelt samfunnsutviklingsområde.
• Byområdene favner flere kommuner der innbyggere og næringsliv lever
sine daglige liv og opererer på kryss og tvers av kommunegrensene.
• De administrative grensene sammenfaller i liten grad med det funksjonelle
området som det er nødvendig å se i sammenheng
SAMFUNNSUTVIKLING (forts.)
Litt mer fra kommuneproposisjonen:
Byområdene har sine egne utfordringer:
• Oppsplittede tettsteder, hvor et tettsted inngår i flere kommuner. Skien
/Porsgrunn nevnes spesielt i ekspertrapporten
• Bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom
kommunen.
• Områder med sammenfall av begge disse kjennetegnene.
Flerkommunale byområder skaper utfordringer for ivaretakelse av alle
kommunens fire roller
I kommuneproposisjonen er spesielt utfordringene for å ivareta
samfunnsutviklingsrollen gjennom helhetlige areal- og transportløsninger,
fremhevet.
SAMFUNNSUTVIKLING (forts.)
I delrapport 2, tydeliggjør ekspertutvalget syn:
• Et tettsted (slik SSB definerer det) bør i sin helhet inngå i en
kommune
• Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune
Et stort funksjonelt samfunnsutviklingsområde (mer enn 100 000
innbyggere) som også er en kommune kan overta oppgaver som:
• Videregående opplæring
• Kollektivtransport
• Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling.
SAMFUNNSUTVIKLING (forts.)
Til refleksjon
1. Hvilke utfordringer står kommunen ovenfor i dag med tanke på
å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både for seg selv
og regionen som helhet?
2. Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder
befolkningsutvikling, næringsutvikling, sysselsetting og
pendlerproblematikk?
3. Hvilke utfordringer krever felles løsninger på tvers av
kommunegrensene? Deltakelse i regionale prosesser?
4. Hva er målene i kommunen for befolkningsvekst,
næringsutvikling og sysselsetting? Når kommunen disse
målene?
Tabell 1: Folketall i grenlandskommunene 1990 - 2014
% endring
1990 -2014
1990
2000
2010
2014
Porsgrunn
31 209
32 892
34 623
35 516
13,8
Skien
47 679
49 592
51 668
53 439
12,1
Siljan
2 187
2 269
2 412
2 404
9,9
Bamble
13 797
14 142
14 107
14 193
2,9
Kragerø
10 780
10 656
10 620
10 621
-1,5
4 463
4 175
4 159
4 135
-7,3
110 115
113 726
117 589
120 308
9,3
Drangedal
Sum Grenland
Diagram 1: Befolkningsvekst relativt sett i Grenlandskommunene etter 1990.
Folketallet i den enkelte kommune i 1990 = 100.
125
120
115
110
105
100
95
90
85
80
75
Porsgrunn
Skien
Siljan
Bamble
Kragerø
Drangedal
Diagram 2: Fødselsbalansen – differansen mellom fødte og døde – sum i femårsperioder.
100
80
60
40
20
0
-20
-40
-60
1991-95
0805 Porsgrunn
1996-00
0806 Skien
2001-05
0811 Siljan
0814 Bamble
2006-10
0815 Kragerø
2011-13
0817 Drangedal
Diagram 3: Endring i aldersgruppers andel i den enkelte kommune – endring i andel
2000 -13.
4
3
2
1
0
-1
-2
-3
-4
0 - 5 år
Landet
6 -15 år
Porsgrunn
16-24 år
Skien
25-66 år
Siljan
Bamble
67 - 79 år
Kragerø
80 år +
Drangedal
Tabell 2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Porsgrunn
Skien
Siljan
Bamble
Kragerø
Drangedal
Grenland
Landet
Innvandrere Andel av
pr 2014
befolkning
3939
11,1
7660
14,3
150
6,2
1087
7,7
1054
9,9
334
8,1
14 224
11,8
759 185
14,9
Tabell 3: Bosatte i Grenland som er i arbeid fordelt på næringsgrupper –
avvik mellom Grenland og landet i antall sysselsatte.
Grenland avvik fra landet
antall sysselsatte
Landet
Grenland
Jordbruk, skogbruk og fiske
2,4
1,2
-719
Bergverksdrift og utvinning
2,5
2,4
-68
Industri
8,8
12,1
1881
Elektrisitet, vann og renovasjon
1,1
1,5
196
Bygge- og anleggsvirksomhet
8,0
8,7
427
13,9
14,6
444
Transport og lagring
5,4
4,4
-618
Overnattings- og serveringsvirksomhet
3,3
2,6
-361
Informasjon og kommunikasjon
3,5
2,1
-812
Finansiering og forsikring
1,8
1,1
-424
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
6,3
5,2
-610
Forretningsmessig tjenesteyting
5,1
5,5
246
Off. administrasjon o.l.
6,1
5,4
-417
Undervisning
7,9
7,0
-515
19,8
22,2
1436
Personlig tjenesteyting
3,7
3,5
-125
Uoppgitt
0,5
0,6
39
100,0
100,0
Varehandel, motorvognreparasjoner
Helse- og sosialtjenester
Tabell 4: Grenlandskommunene sysselsatte etter næringsgruppe – endring 2008 – 13.
Porsgrunn
Skien
Jordbruk, skogbruk og fiske
-11
-38
-16
-16
-15
-9
Bergverksdrift og utvinning
66
121
-2
16
40
9
-369
-440
-28
-234
-156
0
-12
-9
3
12
-15
4
15
46
10
27
-17
-11
Varehandel, motorvognreparasjoner
-93
-175
-22
-16
-87
-2
Transport og lagring
-43
-75
-1
-33
-13
-1
14
-58
-2
-27
2
-51
9
-24
-5
-38
-35
-5
-1
-17
-8
1
2
-4
8
8
-2
7
7
13
-143
-222
-9
-75
-8
4
Off. administrasjon o.l.
102
93
-9
1
-1
12
Undervisning
101
60
3
8
18
10
Helse- og sosialtjenester
173
415
21
71
3
38
Personlig tjenesteyting
38
82
4
21
-1
-2
Uoppgitt
16
25
-7
10
-5
-1
Sum
-130
-208
-70
-265
-281
4
%-vis endring 2008 – 13 av sum
sysselsatte bosatt i kommunen
-0,8
-0,8
-5,8
Industri
Elektrisitet, vann og renovasjon
Bygge- og anleggsvirksomhet
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Informasjon og kommunikasjon
Finansiering og forsikring
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
Forretningsmessig tjenesteyting
Siljan Bamble Kragerø Drangedal
-3,8
-5,6
0,2
Diagram 4: Pendling Grenland /Vestfold.
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
2000
Bor i Grenland jobber i Vestfold
2005
2010
Bor i Vestfold jobber i Grenland
2013
Netto pendling
Tabell 6: Ferdigstilte boliger – sum pr femårs-periode 1990 -14.
Sum nye Sum i % av
2000-04 2005-09 2010-14
boliger
folketall
1990-04
1995-99
Porsgrunn
447
518
751
1067
545
3328
9,4
Skien
829
555
907
865
869
4025
7,5
Siljan
62
27
42
50
18
199
8,3
Bamble
300
166
158
171
238
1033
7,3
Kragerø
247
167
93
283
176
966
9,1
64
56
142
60
11
333
8,1
Drangedal
Diagram 5: Ferdigstilte boliger pr år 1990 – 2014.
400
350
300
250
200
150
100
50
0
1990
1995
Porsgrunn
2000
Skien
Siljan
2005
Bamble
2010
Kragerø
2014
Drangedal
Diagram 6: Befolkningsutvikling og boligbygging 1990 – 14.
15
10
5
0
-5
-10
Porsgrunn
Skien
Siljan
% endring folketall
Bamble
Kragerø
Drangedal
Nye boliger i % av folketall
Tabell 7: Beboere pr. bolig
1980
1990
2001
2011
Drangedal
2,6
2,6
3,0
2,9
2,7
2,9
2,3
2,4
2,8
2,8
2,4
2,7
2,2
2,2
2,6
2,5
2,3
2,3
2,2
2,2
2,5
2,4
2,2
2,3
Gjennomsnitt
2,7
2,4
2,3
2,2
Porsgrunn
Skien
Siljan
Bamble
Kragerø
Diagram 7: Årlig prosentvis vekst i framskrevet folkemengde, MMMM-alternativet.
0,8
0,7
0,5
0,4
Sentralitetsnivå 2
Grenland
0,3
0,2
0,1
0
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
2031
2032
2033
2034
2035
2036
2037
2038
2039
2040
Prosentvis vekst pr. år
0,6
Tabell 8: Folkemengde (antall) årene 2014 og 2040, og prosentvis endring fra 2014 til
2040. MMMM-alternativet.
Kommune Folkemengde
Prosentvis endring
fra 2014 til 2040
2014 2040
Porsgrunn 35516 41030
15,5 %
Skien
53439 62166
16,3 %
Bamble
14193 14670
3,4 %
Kragerø
10621 11323
6,6 %
Siljan
2404 2400
-0,2 %
Drangedal 4135 4516
9,2 %
Diagram 9: Befolkningsframskriving fram til 2040 for Bamble, Kragerø, Siljan og
Drangedal. MMMM-alternativet.
16000
14000
Antall personer
12000
10000
Bamble
8000
Kragerø
6000
Siljan
4000
2000
0
Drangedal
Tabell 9: Sammenligning av to ulike framskrivingsalternativer: MMMM og MMM0.
Prosentvis differanse fra 2014 til 2040.
Kommune Framskrivingsalternativ
MMMM
MMM0
Porsgrunn 15,5
1,2
Skien
16,3
1,8
Siljan
-0,2
-12,6
Bamble
3,4
-9
Kragerø
6,6
-6,7
Drangedal 9,2
-4,4
DEMOKRATISK ARENA.
Til refleksjon.
1. Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag og hvilke deltakerformer er
etablert?
2. Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid?
3. Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i
partiorganisasjonene?
4. Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet?
5. Hvordan drives lokalpolitisk styring – overordnet eller detaljstyring?
6. Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i
kommunestyret?
7. Hvilke mål har kommuneplanens samfunnsdel om kommunen som
demokratisk arena? Nås disse målene?
SAMMENSLÅINGSMODELLER FOR
VIDERE UTREDNING.
Anbefaling fra Siljan.
Ut fra status for kommunens roller som tjenesteyter,
myndighetsutøver, demokratisk arena og spesielt
som samfunnsutvikler, og med stortingets mål for
kommunereformen og kommunens egne
målsettinger, hvilke modeller for
kommunesammenslåing foreslås videre utredet?