Transcript Pleie- og omsorgstjenester i fremtiden – hva vet vi?

1
Pleie- og omsorgstjenester i
fremtiden – hva vet vi?
Noen tall og betraktninger om de økonomiske
utfordringene knyttet til demografiske endringer
V. Norske kongress i aldersforskning
Voksenåsen 1.-2. desember 2011
Julie Kjelvik
Statistikkrådgiver
Seksjon for helsestatistikk, Statistisk sentralbyrå
1
Pleie og omsorg i kommunene
Hva kjennetegner pleie og omsorgssektoren:
• Sammensatt, mange ulike tjenester
• Eldreomsorg og yngreomsorg
• Hovedsaklig offentlig
• Arbeidsintensiv og kvinnedominert
• Supplerer familieomsorgen (eller omvendt?)
• Er tjenestene utformet for å møte framtidens demografiske
utfordringer?
2
Pleie og omsorg, historisk utvikling
Kilde: SSB, Borgan 2011
Brutto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av BNP.
1972-2010
4.0 %
3.5 %
3.0 %
2.5 %
2.0 %
1.5 %
1.0 %
0.5 %
0.0 %
1972
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
Samhandlingsreformen
Omsorgsplan 2015
Opptrappingsplanen
for psykisk helse
Handlingsplan
for eldreomsorgen
HVPU-reformen
Sykehjemsreformen
Kommunehelseloven
3
Pleie og omsorg: Hva driver utgiftene?
Mulige drivkrefter:
Hagen m.fl. 2011:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Andel 80 år +
•
Inntektsvekst i kommunene
Flere eldre
Lengre levealder
Eldres helse
Økte forventninger til tjenesten
Reformer
Sykehjemsreformen,
Opptrappingsplanen for psykisk
helse
Velstandsvekst
Familieomsorg
…
4
Pleie og omsorg
Kilde: SSB, KOSTRA og IPLOS
Kommunale driftsutgifter til pleie og omsorg
1998
2007
2008
2009
2010
Kroner per innbygger, alle
7,976
13,290
14,713
15,396
15,970
2,427
5,575
6,423
7,000
7,454
42,231
65,123
70,951
72,250
73,230
17.4
11.7
11.0
10.3
9.8
A: Kroner per innbygger 0-66 år
(driftsutgifter til 0-66 år/innbyggere 0-66 år)
B: Kroner per innbygger 67 år +
(driftsutgifter til 67 år+/innbyggere 67 år+)
Spending ratio = B/A
Eldres andel av utgiftene går ned:
• Mange flere yngre brukere
• Yngste eldre har bedre helse enn før
Kan dette vare?
5
Pleie og omsorg i framtiden
Usikkerheter:
•
•
Befolkning: Hvor lenge lever vi og hvor mange blir vi?
•
•
Familieomsorg: I hvor stor grad vil familien og andre ta vare på oss?
•
Personell: Vil vi ha nok folk å ta av til sektoren? Kvinner og menn?
Avhengig av innvandring?
•
•
Teknologi: I dag en arbeidsintensiv sektor – vil dette endre seg?
Helse: Hvor krevende sykdommer vil vi leve med, og hvor
funksjonsfriske blir vi?
Økonomi: Vil velferdsstaten ha nok inntekter til å gi samme nivå på
tjenestene som i dag?
…
6
Pleie og omsorg i framtiden
Kilde: SSB, Nielsen 2008
7
Pleie og omsorg i framtiden
Andel eldre,
MMMM
Sysselsettingsbehov
Institusjonsplasser, 67 år +
Sykdomstilfeller
(utvalgte sykdommer)
Utgifter i prosent av BNP
Eldreomsorg m ulik
funksjonsevne
(Botten m.fl 2000)
Long-term care (public)
(OECD 2011)
Long-term care (public)
(EC 2008)
2010
13 % (625 000)
2030
17 % (1 mill)
2060
22 % (1,5 mill)
126 227
(SSB)
165 000
(Holmøy og Nielsen
2008)
42 000 - 62 000
(Botten m.fl 2000)
+ 40-60 %
(Waaler 1999)
260 000
(Holmøy og Nielsen
2008)
--
2,25-2,62 %
2,77-4,03 %
--
NO: 2,2 %
OECD-EU: 1,3 %
(2007)
NO: 2,2 %
EU 27: 1,2 %
(2007)
--
NO: 4,1-5,3 %
OECD-EU: 2,2-2,9 %
(2050)
NO: 4,9 %
EU 27: 2,3 %
41 318
(SSB)
NO: 3,4 %
EU 27: 1,8
8
Til slutt
• Bærekraftig omsorg
• Prioriteringer
• Velferdstjenester: Utgiftpost eller investering i livskvalitet?
9