Gjennomgang helse og omsorg

Transcript Gjennomgang helse og omsorg

Krødsherad kommune
Gjennomgang helse og omsorg
RAPPORT
21. mars 2014
Oppdragsgiver:
Krødsherad kommune
Rapportnr.:
R8399
Rapportens tittel:
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Ansvarlig konsulent:
Hege Askestad
Kvalitetssikret av:
Svein Lyngroth
Dato:
21.3.2014
2
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Innhold
1
2
RESSURSGJENNOMGANG AV SEKTOR HELSE OG OMSORG
7
1.1
1.2
1.3
7
7
8
SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER (KOSTRA)
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
3
4
5
6
R8399
BAKGRUNN FOR OPPDRAGET
METODE OG DATAGRUNNLAG
OPPBYGNING AV RAPPORTEN
9
INNLEDNING
TJENESTER SOM INNGÅR I ANALYSEN
ANALYSE AV UTGIFTENE PÅ KOMMUNENIVÅ
PLEIE OG OMSORG
DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE
SAMHANDLING
9
9
10
11
19
21
KRØDSHERADS PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG
24
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
26
27
27
30
30
31
BRUKERE OG PLASSER
NETTO DRIFTSUTGIFTER PLEIE OG OMSORG
HJEMMETJENESTER, I HOVEDSAK TIL ELDRE
PSYKISK HELSE
PSYKISK HELSE, BARN OG UNGE
OPPSUMMERING
HELSE OG OMSORG
32
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
32
32
35
35
35
36
ORGANISERING
LEDELSE OG ORGANISERING
BRUKERTILFREDSHET
REKRUTTERING
ØKONOMI
BRUKERE, PLASSER OG TJENESTER
VURDERING OG KONKLUSJON
37
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
5.10
37
37
38
39
41
45
48
54
54
54
RESSURSBRUK I FORHOLD TIL ANDRE KOMMUNER
HVOR ER STORDRIFTSFORDELENE INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE?
RESULTATENHETER I PLEIE OG OMSORG
GRUNNENHETER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE
TILDELING AV TJENESTER
VURDERING AV KOMMUNENS SYKEHJEM: KRYLLINGHEIMEN
HJEMMEBASERT OMSORG
KJØKKENDRIFT
PSYKISK HELSEARBEID
FUNKSJONSHEMMEDE
BEFOLKNINGSUTVIKLING
58
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
58
58
59
60
60
61
61
63
63
BEFOLKNINGSUTVIKLING FREM TIL 2040
BEFOLKNINGSUTVIKLING BARN OG UNGE
BEFOLKNINGSUTVIKLING VOKSNE
BEFOLKNINGSUTVIKLING 67+
BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BEHOV FOR KOMMUNALE TJENESTER
VURDERING SYKEFRAVÆR
VURDERING ØKONOMI
VURDERING AV BOLIGMASSEN
VURDERING ORGANISASJONSSTRUKTUR
3
6.10
6.11
6.12
7
4
IKT
VELFERDSTEKNOLOGI
FRIVILLIGHET
65
65
66
KONKLUSJON OG ANBEFALINGER
68
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Forord
Agenda Kaupang har på oppdrag for Krødsherad kommune gjennomført en evaluering
av tjenestetilbudet innen helseog omsorgstjenestene i kommunen.
Evalueringen er gjennomført med grunnlag i budsjett og regnskap, bemanningsplaner,
turnusplaner, stillingsbeskrivelser, samtaler med ledere og tillitsvalgt/verneombud
samt besøk ved de ulike avdelingene.
Våre anbefalinger er gitt med grunnlag i den analysen som er gjort av det ovennevnte
datamaterialet. I rapporten har vi først og fremst pekt på områder hvor vi mener det er
et klart forbedringspotensial. Vi har også tillatt oss å komme med forslag til konkrete
tiltak der vi mener dette er mulig.
I samarbeidet med ledelsen og arbeidsgruppen har vi møtt dyktige og engasjerte
ledere og medarbeidere. Vi føler oss derfor sikre på at man vil ta tak i de utfordringer
som rapporten peker på i sin videreutvikling av kommunens helseog omsorgstjenester, uten at det får negative konsekvenser for brukere og ansatte.
Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet!
Stabekk, 21. mars 2014
Agenda Kaupang AS
R8399
5
6
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
1
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
1.1 Bakgrunn for oppdraget
Krødsherad kommune har 2250 innbyggere. Helse- og omsorgssektoren har et
budsjett på i underkant av 50 mill. kroner og ca. 60 årsverk. Tilbudet i sektoren er i
stor grad samlokalisert i Noresund. Kommunen hadde en gjennomgang av sektoren i
2008 som førte til endringer i organisasjonen.
Krødsherad kommune opplever at konsekvensen av dagens organisering er
utfordringen knyttet til å lede mange ansatte. En har vært bevisst på antall personer i
administrasjonen, og fokuset har vært å styrke pasientrettet tjeneste.
Det har gjennom de siste årene vært samhandlingsprosjekter med andre kommuner og
sykehus som har krevd store ressurser på ledelsesnivået spesielt, og avdelingene
generelt i gjennomføringen av pilotprosjekter og nettverksjobbing.
Sektoren har økonomiske utfordringer samtidig som kravet til kommunens tjenester
endrer seg, med økt grad av oppmerksomhet på barn med spesielle behov. Det er
ønskelig med en prosess som munner ut i en strategi på en bærekraftig sektor med
kompetente medarbeidere, som leverer riktige tjenester med god kvalitet.
Områdene man ønsker å ta inn i en slik prosess, er

hjemmebaserte tjenester

sykehjemstjenesten

tjenester til psykisk utviklingshemmede

psykiatritjenesten

fysioterapitjenesten og friskliv
Kommunen ønsker at det utarbeides et estimert fremtidig behov for antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Støttefunksjonene, som turnusprogram, IKT og
økonomisystem, er sentrale områder som ønskes med i prosessen. Kommunen ønsker
også å vurdere måten sektoren er organisert på, med fokus på ledelse og styring. En
ønsker en gjennomgang av ressursbruk, struktur og bemanning. Det har også vært et
ønske at arbeidet skal identifisere et innsparingspotensial på 8–10 % av dagens
utgiftsnivå (2013). Dette dels for å gi kommunen et nødvendig handlingsrom for å
kunne håndtere nye tjenester i sektoren, og dels som en nettoinnsparing knyttet til
effektiviseringskrav i den kommunale budsjettprosess. Videre er det et mål for
kommunen at utredningen også skal angi mulig tidsplan for gjennomføring av
endringene.
1.2 Metode og datagrunnlag
Agenda Kaupang har gjennomført evalueringen i to faser: en kartleggingsfase og en
analysefase.
I kartleggingsfasen har vi dannet oss et bilde av status i driftssituasjonen ved helseog omsorgstjenestene i kommunen.
I analysefasen har vi foretatt en sammenlignende analyse av materialet som ble
innhentet i kartleggingsfasen, i tillegg til innspill fra ansatte og prosjektgruppen.
R8399
7
1.3 Oppbygning av rapporten
I rapporten er det først en gjennomgang av KOSTRA-statistikk og av de aktuelle
tjenestestedene. Videre er det en gjennomgang av data fra Agenda Kaupangs database.
Brukersensitive opplysninger er fjernet i rapporten i samråd med kommunen.
8
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
2 Sammenligning med andre kommuner (KOSTRA)
2.1 Innledning
Kommuner som inngår i analysen
Dette kapitlet analyserer ressursbruken for pleie og omsorg i Krødsherad kommune.
En sentral kilde er informasjon om økonomi og tjenester som kommunen selv har
rapportert inn til KOSTRA for 2012. Følgende kommuner er valgt ut som
sammenligningskommuner:







Flesberg
Sigdal
Krødsherad
Hole
Vegårshei
Gjennomsnitt kommunegruppe 1
Gjennomsnitt landet utenom Oslo
Kommunene er valgt i samråd med oppdragsgiver. Det er valgt kommuner med en
demografisk sammensetning som ikke avviker for mye fra Krødsherads. Dessuten er
det lagt vekt på å velge kommuner som enten oppdragsgiver eller konsulent fra før har
et visst kjennskap til. Videre er det foretatt en sammenligning med kommunegruppe 1.
Rapporteringen i KOSTRA gir nyttig, men ikke så utfyllende informasjon som man
kunne ønske. Det er derfor samlet inn ytterligere informasjon fra Krødsherad som er
brukt til å supplere resultatene fra KOSTRA.
2.2 Tjenester som inngår i analysen
Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede
I henhold til KOSTRA er dette tjenester som gis til eldre, funksjonshemmede, personer
med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv. Følgende tjenester er omfattet av
definisjonen: eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for
utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing,
trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene), vaktmester, vask
av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre
velferdstiltak for eldre funksjonshemmede, frivillighetssentraler, kommunale utgifter til
frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede.
Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp i hjemmet
KOSTRA definerer disse tjenestene som kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til
personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og
funksjonshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med
vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder)






praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål
brukerstyrt personlig assistent
avlastning utenfor institusjon
omsorgslønn
pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om
bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid)
inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester
R8399
9
Pleie, omsorg, hjelp og habilitering i institusjon
Disse tjenestene er definert som direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med
pleie og omsorg i institusjoner og boformer (jf. § 7-2 i forskrift til lov om sosiale
tjenester) med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold samt korttidsopphold [f.eks. rehabilitering og avlastning] på slike institusjoner). Tjenestene omfatter
også servicefunksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør.
Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av
institusjonen inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og
betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på
institusjon registreres under denne funksjonen.
Institusjonslokaler
Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og
omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader).
2.3 Analyse av utgiftene på kommunenivå
I analysen av KOSTRA-tallene vil vi først vise hvor store andeler av kommunens netto
driftsutgifter som går til de ulike hovedtjenestene. Dette fremgår av figur 2.1. Tallene
er korrigert for befolkningens sammensetning og behov innenfor hvert av de aktuelle
områdene.
Med ”korrigert innbygger” menes her at det er foretatt korrigeringer for ulikheter i
befolkningens sammensetning. I oversikten vil antallet ”relevante innbyggere” variere
ut fra hvem som utgjør målgruppen for tjenesten. Innenfor barnehage og undervisning
er det f.eks. korrigert for antall barn i alderen 0-5 år, og antall barn/unge i alderen 615 år.
For administrasjon, sosial, helse, pleie og omsorg er det foretatt korrigeringer ut fra
det delkriteriesystemet som lå til grunn for kommunenes inntektssystem i 2012. For
pleie og omsorg tas det bl.a. hensyn til antallet eldre over 67 år, antallet eldre over 80
år og antallet psykisk utviklingshemmede.
Figur 2.1 gir et godt bilde av hvordan kommunene prioriterer de ulike tjenestene i
forhold til hverandre.
10
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål
60000
Kr pr. innbygger
50000
40000
30000
20000
10000
0
Administrasjon og styring
Tekniske formål ekskl. VAR
Sosialtjeneste og barnevern
Helse
Samhandling
Pleie og omsorg
Kirke og kultur
Undervisningsformål
Barnehage sektoren
Figur 2-1
Krødsherad
Flesberg
Sigdal
Seljord
Hole
Vegårshei
Gruppe 01
Gj.snitt landet
utenom Oslo
4743
2639
4276
1773
869
13282
2145
14893
7285
5065
1087
1774
517
1043
15501
2456
12699
7076
3752
1490
5904
1983
1036
14590
2611
12854
6054
3958
710
6336
2705
744
15532
3768
13906
8033
4264
1927
4386
1361
1081
16807
2161
14260
6771
2982
2935
3938
1535
872
18352
2867
11513
7539
4174
2314
4213
1922
918
14266
2383
13206
6549
4193
1913
4238
2053
957
14759
2427
12139
7155
Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger etter hovedformål
Av figuren fremgår det at Krødsherads samlede netto driftsutgifter ligger noe høyere
enn for to av sammenligningskommunene, på samme nivå som Vegårshei og Hole,
men under Seljord.
Når det gjelder pleie og omsorg, ligger Krødsherad på et utgiftsnivå under landssnittet
og under nivået i kommunene i vår sammenligning. På samhandling ligger Krødsherad
under landsgjennomsnittet, og nest lavest i vår sammenligning. Innenfor helse har
Krødsherad lavere driftsutgifter til dette formålet enn landet og gruppe 1. Krødsherad
har høyere driftsutgifter til dette formålet enn Flesberg, Hole og Vegårdshei.
Når det gjelder de øvrige tjenestene, viser KOSTRA-tallene at driftsutgifter innenfor de
ulike formålene varierer mellom kommunene. Krødsherads utgifter innen barnehage
og undervisningsformål ligger i det øvre sjiktet. Innenfor administrasjon og styring er
driftsutgiftene i Krødsherad også noe høye i fht landet, gruppe 1 og flere av
kommunene i vår sammenlikning.
2.4 Pleie og omsorg
2.4.1
Tjenestene som inngår i analysen
Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede (234)
Tjenester overfor eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser,
utviklingshemmede, eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for
utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing,
trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utgifter
knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for
hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre funksjonshemmede, frivillighetssentraler. Kommunale utgifter til frisør
og fotpleie til eldre og funksjonshemmede.
Pleie, omsorg, hjelp og habilitering i institusjon (253)
Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og
boformer med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold samt korttidsR8399
11
opphold). Pleie og omsorg omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, kantine,
vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt
administrasjon/ledelse av institusjonen inventar og utstyr. Inntekter av
oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger.
Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon
institusjonstjenester i KOSTRA.
Institusjonslokaler (261)
Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og
omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader).
Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp i hjemmet (254)
Kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til personer som bor i eget hjem (inkludert
tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede, med eller uten fast
bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke.
Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder)

praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål

brukerstyrt personlig assistent

avlastning utenfor institusjon

omsorgslønn

pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om
bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid)

inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester
2.4.2
Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett
Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år og
til funksjonshemmede. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene betyr for
Krødsherad, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har noe å hente på å
forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk. Vi gjør oppmerksom på at alle tall i
denne delen av analysen inkluderer funksjonshemmede brukere. Dette har sin årsak i
at KOSTRA ikke skiller mellom ulike typer brukere av tjenestene.
2.4.3
Behov for pleie- og omsorgstjenester
I figur 2.2 viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Krødsherad
og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og
moderniseringsdepartementets (KMD)kriteriesett for rammetildeling til kommunene.
Her inngår i alt åtte ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis 67-79
år, 80-89 år og 90 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de
fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Disse fire kriteriene samt et vektet kriteriesett
for pleie og omsorg totalt, vises derfor i figuren.
12
Relativt behov pr. innnyggeri forhold til
landsgjennomsnittet (100 %)
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel
700 %
600 %
500 %
400 %
300 %
200 %
127,8 %
117,7 %
138,9 %
128,4 %
89,5 %
100 %
118,4 %
116,0 %
0%
Krødsherad
Flesberg
Sigdal
Seljord
Hole
Vegårshei
102,1 %
Gruppe 01
Gj.snitt
landet
utenom
Oslo
Under 67år (11,5%)
97 %
97 %
95 %
95 %
100 %
98 %
97 %
100 %
67-79 år (11,0%)
114 %
113 %
119 %
124 %
103 %
100 %
117 %
104 %
80-89 år (19,7%)
126 %
123 %
165 %
149 %
91 %
114 %
116 %
103 %
over 90 år (13,8%)
128 %
150 %
177 %
132 %
69 %
205 %
124 %
100 %
Ikke-gifte 67 år og over (13,2%)
124 %
109 %
156 %
149 %
85 %
118 %
113 %
101 %
PU over 16 år (14%)
146 %
100 %
99 %
98 %
74 %
30 %
115 %
105 %
Dødlighet (13,2%)
106 %
71 %
97 %
99 %
87 %
105 %
99 %
100 %
Basistillegg (1,2%)
527 %
440 %
328 %
388 %
184 %
600 %
321 %
114 %
Sone (1,2%)
223 %
208 %
362 %
197 %
147 %
145 %
168 %
107 %
Nabo (1,2%)
158 %
319 %
213 %
243 %
183 %
235 %
169 %
108 %
127,8 %
117,7 %
138,9 %
128,4 %
89,5 %
118,4 %
116,0 %
102,1 %
PLO
Figur 2-2
Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester
Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Krødsherad er 127,8 %
av gjennomsnittet for landet. Behovet i de andre kommunene spenner fra 89,5 % i Hole
til 138,9 % i Sigdal. Gjennomsnittet for gruppe 1 ligger på 116 %. Kriteriesettet er et
verktøy for KMDs rammetildeling av frie midler til kommunene, men er ikke
nødvendigvis førende for hvordan kommunene prioriterer sine egne budsjetter.
2.4.4
Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet
Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi
forvente at Krødsherad har høyere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester
enn landet og flere av sammenligningskommunene. Vi skal gå nærmere inn på
detaljene nedenfor.
Figur 2.3 viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger
(lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi
hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet.
R8399
13
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert
for behov ut fra KRDs kriterier for PLO
Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet
25 000
Kroner pr. innbygger
20 000
15 000
10 000
5 000
0
Hole
Vegårs
hei
Grupp
e 01
Gj.snit
t
landet
uteno
m Oslo
19942
15044
21723
16545
15073
15532
16807
18352
14266
14759
Krødsh
erad
Flesbe
rg
Sigdal
Seljord
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og
omsorgtjenesten
16980
18239
20263
Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov
13282
15501
14590
Figur 2-3
Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og
omsorgstjenester
Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto driftsutgifter pr.
innbygger, ser det ut til at Krødsherad har et noe høyt kostnadsnivå til pleie og
omsorg. Når vi derimot justerer for innbyggergrunnlaget i Krødsherad, ser vi at bildet
endrer seg noe.
Når vi legger til grunn netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov, har
Krødsherad et kostnadsnivå som er lavest i sammenligningen.
2.4.5
Strukturen i tilbudet – styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og
institusjonsomsorg
Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie– og omsorgssektoren, er
fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester.
Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det
er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området
arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste
effektive omsorgsnivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig.
Vi skal i denne rapporten se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen
kommunene har gjort av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samt tilbud
til aktivisering av eldre.
14
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier)
for pleie- og omsorgstjenester
Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.)
20 000
18 000
16 000
Kroner
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
Pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon
Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet
Figur 2-4
Krødsherad
Flesberg
Sigdal
Seljord
Hole
Vegårshei
Gruppe 01
6936
508
5838
7753
1488
6260
7019
717
6854
6836
1516
7179
7138
878
8790
10535
410
7407
5624
2829
5813
Gj.snitt
landet
utenom
Oslo
6809
774
7177
Netto driftsutgifter pr. justert innbygger – pleie- og omsorgstjenestene
Vi ser av figuren at sammenligningskommunene prioriterer institusjonsomsorg,
aktivisering og hjemmebaserte tjenester noe ulikt.
For Krødsherads del viser figuren at kommunen har lavere utgifter til pleie, omsorg og
hjelp i hjemmet enn kommunene i vår sammenligning og landssnittet. Gjennomsnittet
for gruppe 1 er på nivå med Krødsherad. Vi gjør oppmerksom på at tjenester til
utviklingshemmede og psykisk helsearbeid er hjemlet under hjemmebaserte tjenester i
KOSTRA. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten.
Når det gjelder aktivisering av eldre og funksjonshemmede, ser vi at Krødsherad har
det nest laveste nivået blant sammenligningskommunene, og lavere enn gruppe 1 og
landssnittet. Bare Vegårshei har her lavere utgifter enn Krødsherad.
Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser tabellen at
Krødsherad ligger høyere enn landsnittet og gruppe 1. Flesberg, Sigdal, Hole og
Vegårshei har høyere netto driftsutgifter til dette formålet. Vegårshei har høyest
utgifter, med kr 10 535 pr. justert innbygger.
2.4.6
Ressurskrevende tjenester
Kommunene får tilskudd til dekning av ekstra kostnader knyttet til tjenester som
betegnes som "særlig ressurskrevende helseog omsorgstjenester" (tidligere omtalt
som "tilskudd til ressurskrevende brukere"). Kommuner må betale en del av disse kostnadene selv1, og vi har beregnet hvordan disse utgiftene påvirker ressursbruken til
hjemmetjenester i kommunene.
Gjeldende kriterier pr. 2013: http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/serligressurskrevende-helse-og-omsorgstjenester-rapportering-av-utgifter-palopt-i-2012.aspx
1
R8399
15
Figur 2-5
Netto driftsutgifter etter korrigering av forskjeller i behov til hjemmetjeneste
Krødsherad fikk i 2012 et statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester på kr 495
pr. korrigerte innbygger. Kommunens egenfinansiering utgjorde kr 453 - nest lavest i
sammenligningen, og betydelig lavere enn gjennomsnittet. Egenfinansiering av utgifter
til særlig ressurskrevende tjenester reduserer innsatsen til øvrige brukere. Utgiftene i
Krødsherad til disse brukerne var lavere enn i de andre kommunene i utvalget. For
Krødsherad var utgiftene til de øvrige brukerne på kr 5385, noe som var tredje lavest i
sammenligningen og lavere enn gjennomsnittet for gruppe 1.
Det er ikke registrert noen vertskommunebrukere, verken i Krødsherad eller i
kommunene i utvalget.
2.4.7
Produktivitet – tjenesten samlet sett
Strukturen i tjenestetilbudet (som vi har analysert ovenfor) sier noe om hvordan
tjenestene er prioritert i forhold til hverandre. I dette avsnittet vil vi se nærmere på
tilgjengelige data vedrørende ressursutnyttelsen innenfor hjemmebaserte tjenester og
institusjonsomsorg samlet.
16
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Figur 2-6
Kommunale driftsutgifter pr. bruker for hele pleie- og omsorgstjenesten
Sammenligningen viser at hver bruker av pleie- og omsorgstjenestene i Krødsherad
kostet i gjennomsnitt kr 302 000. De andre sammenligningskommunene bruker fra kr
281 000 i Flesberg til kr 374 000 i Seljord. Gjennomsnittet for gruppe 1 er kr 334 000.
Det betyr at Krødsherads kostnader pr. bruker er lavere enn snittet for landet og
gruppe 1. Krødsherad har tredje høyest utgifter pr. bruker innen pleie og omsorg av
kommunene i vår sammenligning. Utgifter pr. bruker henger sammen med type
tjeneste som er innvilget, omfang av tjenestene kommunen har innvilget og kostnader
knyttet til tjenestene.
2.4.8
Dekningsgrad – tjenestene samlet sett
Erfaring viser at eldre 80 år og over mottar en stor del av ressursene innen omsorgstjenestene. I figur 2.7 viser vi hvordan dekningsgraden for innbyggere 80 år og over
fordeler seg.
R8399
17
Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester
80%
70%
60%
Andel
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Hjemmetjenester ellers
I bolig med heldøgns bemanning
I institusjon
Figur 2-7
Krødsherad
Flesberg
Sigdal
Seljord
Hole
Vegårshei
Gruppe 01
32,2 %
0,0 %
17,4 %
31,8 %
7,8 %
13,6 %
47,8 %
0,0 %
16,3 %
27,6 %
9,4 %
11,0 %
27,3 %
7,5 %
12,7 %
49,1 %
0,0 %
20,4 %
32,8 %
4,5 %
13,6 %
Gj.snitt
landet
utenom
Oslo
29,9 %
4,1 %
13,8 %
Dekningsgrad for tjenestene samlet sett – aldersgruppen 80 år og over
Sett i forhold til alle sammenligningskommunene, unntatt Vegårshei, viser KOSTRAtallene at Krødsherad har en høy dekningsgrad for institusjonstjenester for eldre 80 år
og over. Dekningsgraden er 17,4 %. Dette er 3,8 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for gruppe 1, og 3,6 prosentpoeng over landssnittet. Seljord kommune har
lavest dekningsgrad her, med 11 %. Vegårshei har høyest dekning, med 20,4 %.
Krødsherad har, i likhet med Vegårshei og Sigdal, ingen bolig med heldøgns
bemanning til denne målgruppen.
Når det gjelder dekningsgrad for hjemmebaserte tjenester til brukergruppen, ser vi at
alle sammenligningskommunene, unntatt Vegårshei og Sigdal, ligger noe lavere enn
Krødsherad. Krødsherad (32,2 %) ligger på nivå med gruppe 1 (32,8 %), men over
landsgjennomsnittet (29,9 %).
Når vi ser på den samlede dekningsgraden for tjenestene til antallet eldre 80 år og
over, kommer det frem at Krødsherads dekningsgrad (49,6 %) ligger over landsnittet,
på nivå med gruppe 1. Dekningsgraden innen sammenligningskommunene varierer.
Vegårshei har høyest samlet dekningsgrad, med 69,5 %. Hole har lavest dekningsgrad,
med 47,5 %.
2.4.9
Institusjonstjenesten
Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass
Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive
korttidsopphold. Sammenligningen inkluderer alle utgifter knyttet til drift av
institusjonen, dvs. ressursinnsats til pleie og omsorg, renhold, kjøkken, vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m.
18
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass
1 400 000
1 200 000
Kroner pr. plass
1 000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
0
Drift
Pleie
Figur 2-8
Krødsherad
Flesberg
Sigdal
Seljord
Hole
Vegårshei
Gruppe 01
166462
790218
165581
938294
90664
798203
84694
935720
62623
1165272
71656
896665
103070
817201
Gj.snitt landet
utenom Oslo
86877
857435
Brutto driftsutgifter i institusjon2 pr. kommunal plass
Figuren viser at det er forskjell mellom kommunene når det gjelder kostnadene til drift
av plassene. De forskjellene som har størst betydning, er i hovedsak knyttet til
pleiekostnader, og ikke til bygningsdrift.
Krødsherad har noe høyere brutto driftsutgift pr. institusjonsplass enn gruppe 1 og
landsgjennomsnittet. Hole har høyest brutto driftsutgifter pr. institusjonsplass, med kr
1 227 895. Pleiekostnader pr. plass varierer mellom sammenligningskommunene.
Krødsherad har lavest pleiekostnad, med kr 790 218 pr. plass. Hole har her høyest
utgifter, med kr 1 165 272 pr. plass.
Utgifter til Kryllingheimanlegget kostnadsføres, i følge Krødsherad kommune, i sin
helhet på sykehjemmet. Dette er, i følge dem, årsaken til at driftskostnadene pr
institusjonsplass er høy, og høyere enn mange av kommunen vi sammenlikner med.
2.5 De hjemmebaserte tjenestene
Produktivitet
Det er forholdsvis vanskelig med utgangspunkt i KOSTRA-tall, å tolke data både
vedrørende omfang og kostnader pr. bruker innenfor de hjemmebaserte tjenestene.
Dette fordi tjenestene spenner fra praktisk bistand én time hver tredje uke, til
ressurskrevende brukerne med langt høyere timeantall hver uke. Hjemmebaserte
tjenester i KOSTRA består av brukergruppene funksjonshemmede, psykisk helse og
pleie- og omsorg for øvrig.
Vi presenterer likevel data for dette hvis mulig, for å finne frem til indikasjoner på hva
som påvirker kommunens utgifter pr. innbygger justert for behov.
Dekningsgrader
Dekningsgrader for de hjemmebaserte tjenestene vurderes vanligvis etter

andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmebaserte tjenester
R8399
19


andel innbyggere 67-79 år som mottar hjemmebaserte tjenester
andel innbyggere 80–89 år som mottar hjemmebaserte tjenester
Forskjeller i dekningsgrader kan dels indikere forskjeller i hvor mange som trenger
hjelp, og hva slags hjelp de trenger. Forskjellene kan også avspeile ulike terskler for
hvem man gir hjelp til, og hvilken hjelp de i så fall får. I figur 2.9 viser vi en sammenligning av dekningsgrader for de hjemmebaserte tjenestene i prosent.
Antall innbyggere som mottar hjemmetjenester
600
500
Andel av 1000
400
300
200
100
0
Krødsherad
Flesberg
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år
33
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år.
55
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og
over.
322
Figur 2-9
Vegårshei
Gruppe 01
Gj.snitt
landet
utenom
Oslo
27
21
23
20
99
152
81
74
348
491
373
340
Sigdal
Seljord
Hole
33
23
20
99
106
65
396
478
370
Dekningsgrader hjemmebaserte tjenester
Figuren viser følgende når det gjelder dekningsgrader for hjemmebaserte tjenester i
Krødsherad:

Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmebaserte tjenester, er høyere i
Krødsherad enn i de øvrige kommunene i sammenligningen, og over gruppe 1 og
landsnittet.

Dekningsgraden for innbyggere 67-79 år i Krødsherad ligger lavere enn sammenligningskommunene, gruppe 1 og landsgjennomsnittet.

Dekningsgraden for innbyggere 80 år og over i Krødsherad, ligger noe under
landsgjennomsnittet og under gruppe 1, og under nivået til sammenligningskommunene.
2.5.1
Andel utgiftsdekning
Hittil har vi sett på de kommunale kostnadene. I neste figur viser vi hvor stor andel av
kommunens kostnader som dekkes av brukerbetalinger.
20
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Andel egenbetaling
20,0 %
18,0 %
Egenandel som andel av kostnadene
16,0 %
14,0 %
12,0 %
10,0 %
8,0 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
Krødsherad
Flesberg
Sigdal
Seljord
Hole
Vegårshei
Gruppe 01
Gj.snitt
landet
utenom Oslo
Brukerbetaling, praktisk bistand, andel av utgifter
hjemmetjenesten
0,7 %
4,6 %
1,0 %
1,3 %
2,1 %
2,3 %
1,8 %
1,4 %
Brukerbetaling i institusjon, andel av utgifter inst.tj.
17,4 %
10,9 %
13,4 %
13,3 %
9,4 %
13,9 %
12,4 %
14,0 %
Figur 2-10
Andel egenbetaling
Figuren viser at Krødsherad samlet sett ligger høyere enn sammenligningskommunene, gruppe 1 og landsnittet når det gjelder andel egenbetaling:

Brukerbetalingen til praktisk bistand i kommunen utgjør 0,7 % av de totale
kostnadene til hjemmetjenesten. I de andre kommunene varierer denne andelen fra
1 % i Sigdal til 4,6 % i Flesberg. Gjennomsnittet i landet er 1,4 %.

Brukerbetalingen i institusjon i Krødsherad utgjør 17,4 % av de totale kostnadene til
tjenesten. I de andre kommunene varierer denne andelen fra 9,4 % i Hole til 13,9 % i
Vegårshei. Gjennomsnittet for gruppe 1 ligger på 12,4 %. Landsgjennomsnittet ligger
på 14 %.
2.6 Samhandling
2.6.1
Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA
Vi har definert følgende KOSTRA-funksjoner som samhandling:

Funksjon 255: Medfinansiering somatiske tjenester
Her føres utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen
gjelder kun iht. § 11-3 i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester.
Utgifter til utskrivningsklare pasienter skal ikke føres på denne funksjonen, men på
funksjon 253.

Funksjon 256: Akutthjelp helseog omsorgstjenesten
2.6.2
Behov for tjenester
Staten har utarbeidet egne kriterier for rammefinansiering av samhandlingsoppgaven.
Vi har beregnet verdiene for de ulike kommunene, og fremstilt behovsberegningen i
neste figur.
R8399
21
Relativt behov pr. innnyggeri forhold til
landsgjennomsnittet (100 %)
Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel
Medfinansiering
160 %
140 %
120 %
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
Krødsherad
82 %
0 - 17 år
Flesberg
100 %
Sigdal
93 %
Seljord
90 %
Hole
101 %
Vegårshei
112 %
Gruppe 01
99 %
18 - 49 år
94 %
86 %
85 %
87 %
97 %
90 %
90 %
50 - 66 år
121 %
118 %
111,7 %
119 %
118 %
111,1 %
117 %
136 %
119,7 %
119 %
131 %
116,6 %
107 %
97 %
99,1 %
101 %
110 %
106,0 %
113 %
117 %
108,7 %
Over 67 år
Samhandling
Figur 2-11
Behov for samhandlingsmidler
Behovsberegningen baseres på en ren aldersfordeling. Man har f.eks. ikke lagt vekt på
at omsorgsbehovet kan komme tidligere dersom dødeligheten er stor, slik som ved
tildeling av midler til omsorg. Fra figuren ser vi at dette innebærer at kommuner med
høyere andel innbyggere over 67 år, har høyere behov. Det innebærer at Krødsherad
kommune har et beregnet behov over landsgjennomsnittet pr. innbygger (111,7 %).
I neste figur har vi vist hvor mye kommunen bruker til finansiering av innleggelser i
sykehusenes somatiske avdelinger. Overgangsordningene vises også i figuren.
Netto driftsutgifter til samhandlingstiltak pr. innbygger og pr. innbygger
justert for behov ut fra KRDs kriterier for medfinansiering (samhandling)
Vi har trukket fra kompenasjon til kommuner med historsik høyt sykehusforbruk
1 400
1 200
Kroner pr. innbygger
1 000
800
600
400
200
0
Krødsherad
Flesberg
Sigdal
Seljord
Hole
Vegårshei
Gruppe 01
Gj.snitt
landet
utenom
Oslo
Pr innbygger
970
1158
1239
868
1071
924
997
971
Pr innbygger justert for behov
869
1043
1036
744
1081
872
918
957
Figur 2-12
22
Netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Figuren viser at Krødsherad kommune bruker kr 970 pr. innbygger til medfinansiering
av pasienter ved sykehusene. Korrigert for beregnet behov utgjør dette kr 869 pr.
innbygger. De andre kommunene brukte fra kr 744 (Seljord) til kr 1081 (Hole) etter
korreksjon for behov. Krødsherad kommune bruker noe mindre enn gjennomsnittet for
gruppe 1, etter at korreksjon for behov er foretatt.
Det er i all hovedsak medfinansiering som inngår i disse utgiftene. I neste figur er også
akutthjelp medberegnet.
Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier)
til samhandling
1 400
1 200
1 000
Kroner
800
600
400
200
0
-200
-400
-600
Kompensasjon samhandlings-reformen
Akutthjelp helseog omsorgstjenesten
Medfinansiering somatiske tjenester
Figur 2-13
Krødsh
erad
Flesber
g
Sigdal
Seljord
Hole
Vegårsh
ei
Gruppe
01
0
0
869
0
7
1036
0
0
1036
-400
0
1144
0
0
1081
0
0
872
-75
-27
1020
Gj.snitt
landet
utenom
Oslo
-43
-8
1008
Netto driftsutgifter til samhandling pr. innbygger korrigert for behov fordelt pr.
funksjon.
Fra figuren ser vi at Krødsherad kommune ikke fikk kompensasjon for, og heller ikke
hadde utgifter til akutthjelp. Dette er et utgiftsbilde som vil endre seg.
Kommuner med negative tall har fått tilskudd i oppstartsåret som er høyere enn
utgiftene. Negative tall for "kompensasjon samhandlingsreformen" er knyttet til
kommuner som får tilskudd de tre første årene pga. historisk sett høyt
sykehusforbruk.
Ser en på medfinansiering isolert, fremgår det at utgiftene til Krødsherad kommune var
noe under gjennomsnittet, med utgifter på noe lavere nivå enn gruppegjennomsnittet
og gjennomsnittet for landet.
R8399
23
3 Krødsherads prioritering av tjenester innen pleie og
omsorg
For å få et mest mulig korrekt bilde av den totale ressurssituasjonen i Krødsherad har
vi foretatt en enkel sammenligning med kommunene Selje, Søgne, og Hole. Årsaken til
valg av sammenligningskommuner er at dette er kommuner Agenda Kaupang har
kjennskap til, og hvor vi har gjennomført tilsvarende datainnsamling. Tallene i
sammenligningen er hentet fra Agenda Kaupangs egen database, og omhandler data
som ikke kan fremskaffes i KOSTRA.
Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet
tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene
i sammenligningene.
3.1.1
Sammenligningsgrunnlaget
I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper,
funksjonshemmede, psykisk helse og tjenestene til eldre.
Når det gjelder antall brukere pr. innbygger totalt i kommunene, kan forskjellene som
avdekkes skyldes følgende forhold:

Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming pr. innbygger
i Krødsherad, og forskjell i behov for bistand

Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov
Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i
andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr. innbygger
kan skyldes begge forhold.
For å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over
og under 18 år- innenfor tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse. Ressursene
er koblet til de to gruppene brukere. Ikke alle kommunene som har vært med i
sammenligningen, har hatt dette skillet, men vi har beregnet kostnadene på de to
aldersgruppene.
3.1.2
Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og
omsorgstjenester
I tillegg til KOSTRA-analyse i Krødsherad har vi innhentet data for å kunne foreta en
andelsmessig fordeling av kommunens netto utgifter til pleie og omsorg.
Fordelingen vises i neste figur.
24
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Figur 3-1
Andelsmessig fordeling av ressurser som benyttes til pleie- og omsorgsformål i
Krødsherad i 2012
Til funksjonshemmede over 18 år benytter Krødsherad ca. 24 % av rammen innen
området, og for dem under 18 år utgjør andelen 0,4 %. Når det gjelder tjenester innen
psykisk helse, er andelen 6 %, og alt benyttes til brukere over 18 år.
Andelen som benyttes til hjemmebasert omsorg til eldre, utgjør ca. 17 %. Den største
andelen av ressursene benyttes til institusjonstjenester, i hovedsak for eldre. Andelen
utgjør ca. 52 %.
I neste figur ser vi hvordan ressursbruken benyttes innenfor kommunens pleie og
omsorg.
R8399
25
Figur 3-2
Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg
Figuren viser at andelen varier mellom kommunene, men at Krødsherad har størst
andel av pleie- og omsorgsutgifter knyttet til institusjonstjenester. Figuren viser at
Krødsherad er den kommunen med lavest andel i bruken av tjenester til
hjemmeboende, i hovedsak eldre (hjemmetjenester).
3.2 Brukere og plasser
I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike
tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for behov.
Figur 3-3 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert for behov.
Figuren viser at andre brukere, i hovedsak eldre, er lavest i Krødsherad kommune. Når
det gjelder eldre i sykehjem, har Krødsherad den nest høyeste andelen brukere.
26
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Krødsherad kommune har lavest andel psykisk helsearbeid til voksne, og sammen med
Hole høyest andel når det gjelder brukere under 18 år.
Det er kun Selje som har lavere antall brukere/plasser til funksjonshemmede over 18
år enn Krødsherad. Når det gjelder funksjonshemmede brukere under 18 år, har
Krødsherad den laveste andelen i vår sammenligning.
3.3 Netto driftsutgifter pleie og omsorg
I neste tabell viser vi netto driftsutgifter til pleie og omsorg.
Figur 3-4
Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov.
Tabellen viser at Krødsherad er på et mellomnivå når det gjelder netto driftsutgifter til
eldre brukere. Det samme gjelder netto driftsutgifter til psykisk helsearbeid. Når det
gjelder kostnader til funksjonshemmede, har Krødsherad det laveste kostnadsnivået.
3.4 Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre
I neste tabell viser vi årsverk pr. 1000 innbyggere korriget for behov knyttet til praktisk
bistand og hjemmesykepleie.
R8399
27
Figur 3-5
Årsverk hjemmetjenesten
Tabellen viser at Krødsherad har prioritert hjemmesykepleie noe lavt, mens praktisk
bistand er prioritert noe høyere, sammenlignet med de andre kommunene.
3.4.1
Tjenester til funksjonshemmede under 18 år
Netto driftsutgifter pr. innbygger
I neste figur viser vi netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger under 18
år, fordelt på ulike typer tjenester.
Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til
barn og unge pr. innbygger 0-17 år
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
Krødsherad 12
Selje 12
Søgne 12
Hole 12
228
71
10
21
Brukerstyrt personlig assistanse
0
0
376
0
Omsorgslønn
0
49
24
56
Støttekontakt
Avlastning - familier Egen regi
180
71
40
34
Avlastning - bolig Egen regi
0
900
894
343
Barnebolig egen regi
0
372
0
0
Figur 3-6
Netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger under 18 år
Figuren viser følgende:

Kostnader til tjenester varierer mellom kommunene.

Krødsherad har lavest samlede utgifter til denne brukergruppen, med kr 408 pr.
innbygger under 18 år.
28
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg

Selje kommune er den kommunen i vår sammenligning som bruker mest til dette
formålet, med kr 1463 pr. innbygger under 18 år.

Selje er den eneste kommunen i vår sammenligning med utgifter til barnebolig.
For de fleste kommunene er avlastning det mest omfattende tilbudet for funksjonshemmede under 18 år, og da særlig knyttet til avlastning i bolig. Dersom vi ser på
totaliteten i tilbudet i Krødsherad, er inntrykket at kommunen benytter få tjenester, i
lite omfang for brukerne i denne aldersgruppen. Krødsherads utgifter er knyttet til
avlastning og støttekontakt. Her ligger kommunens nivå over kommunene i vår
sammenligning.
3.4.2
Tjenester til funksjonshemmede over 18 år
Netto driftsutgifter pr. innbygger
I neste figur ser vi netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger i alderen
18-67 år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, f.eks. både avlastning og
støttekontakt.
Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til
voksne pr innbygger 18-67 år
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
Krødsherad 12
Selje 12
Søgne 12
Hole 12
Andre dagtilbud
0
320
356
526
Arbeids- og aktivitetstilbud Ikke i egen regi
0
0
182
0
Støttekontakt
272
3
54
19
Brukerstyrt personlig assistanse
524
0
442
155
Omsorgslønn
0
89
0
32
Avlastning - familier Egen regi
0
0
40
0
Bofellesskap kjøp
1322
0
0
0
Bofellesskap egen regi
3980
7058
3468
6434
Figur 3-7
Netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger 18-67 år
Figuren viser følgende:

Krødsherad oppgir ikke å ha driftsutgifter til arbeids- og aktivitetstilbud eller
dagtilbud. Dette kommer av at det er ansatte i bofellesskapet som følger med over
på kommunens aktivitetssenter for denne brukergruppen. Disse rapporteres derfor
i egen KOSTRA-gruppe.

Kommunen oppgir å ha kr 0 i netto driftsutgifter til tjenester i form av avlastning.
Kommunen har ingen brukere innenfor denne tjenesten.

Kostnader til omsorgslønn, BPA og støttekontakt varierer mellom kommunene.
Krødsherad kommune brukte kr 272 pr. korrigerte innbygger til støttekontakt og
kr 524 til BPA. Dette er et høyere nivå enn de øvrige kommunene i vår
sammenligning.

Selje er den kommunen som har høyest utgifter pr. innbygger til bofellesskap. med
kr 7058 pr. korrigert innbygger. Krødsherad kommune brukte kr 3980 pr. innbygger 18-67 år til dette formålet. Dette er lavest i vår sammenligning.
R8399
29
Krødsherad har nest lavest utgifter pr. innbygger til funksjonshemmede pr. innbygger
18-67 år. Kommunen har i hovedsak utgifter knyttet til bofelleskap samt til BPA.
3.5 Psykisk helse
Neste figur viser årsverk pr. bruker innenfor psykisk helse. Kommunen oppgir å ha en
bruker som kommer inn under ordningen med særlig ressurskrevende tjenester.
Figur 3-8
Årsverk pr. bruker/plass, psykisk helsearbeid 18-67 år
Figuren viser at Krødsherads utgifter for denne brukergruppen er knyttet til bemanning
i bolig.
3.6 Psykisk helse, barn og unge
Neste figur viser årsverk knyttet til tjenester for barn og unge innen psykisk helse.
Årsverk pr. bruker Psykisk helsearbeid under 18 år
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0,0
Forebyggende/psykososialt tilbud
Figur 3-9
Krødsherad 12
Selje 12
Søgne 12
Hole 12
0,0
0,0
0,8
0,0
Årsverk pr. bruker, under 18 år
Figuren viser at få kommuner benytter ressurser til dette formålet. Søgne oppgir å ha
0,8 årsverk pr. bruker til forebyggende/psykososialt tilbud.
30
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
3.7 Oppsummering
Krødsherads samlede netto driftsutgifter ligger noe høyere enn for to av
sammenligningskommunene, på samme nivå som Vegårshei og Hole, men under
Seljord. Når det gjelder pleie og omsorg, ligger Krødsherad på et utgiftsnivå under
landssnittet, og under nivået for kommunene i vår sammenligning.
Behovet for pleie- og omsorgstjenester ligger på 127,8 % i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi justerer for innbyggergrunnlaget i Krødsherad, har vi vist at kommunens
kostnadsnivå til pleie og omsorg er lavest i sammenligningen pr. innbygger justert for
behov.
Krødsherad har lave utgifter til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Når det gjelder
aktivisering av eldre og funksjonshemmede, ser vi at Krødsherad har det laveste nivået
blant sammenligningskommunene. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i
institusjon, viser gjennomgangen at Krødsherad ligger på nivå med sammenligningskommunene. Krødsherad har relativt lave kostnader til pleie pr. plass, men noe høye
driftsutgifter. Kommunen har noe høyt antall institusjonsplasser i forhold til
sammenligningskommunene, men flere av de andre kommunene har omsorgsboliger
med heldøgns bemanning i tillegg til institusjon.
Tjenestene til funksjonshemmede har et kostnadsnivå i underkant av snittet av
kommunene i sammenligningen. Kommunen har høyere netto driftsutgifter pr.
innbygger til støttekontakt og BPA (over 18 år) enn sammenligningskommunene.
Kostnader til yngre brukere innenfor denne brukergruppen er lave, og i hovedsak
knyttet til støttekontakt og avlastning. Til dette formålet har kommunen relativt få
brukere samlet sett. Det samme gjelder psykisk helsearbeid. Kostnadsnivået til psykisk
helsearbeid er noe under snittet for våre sammenligningskommuner. Kommunen
hadde ikke utgifter til barn og unge under 18 år til dette formålet i 2012.
Når det gjelder hjemmebasert omsorg, ligger tjenesteomfanget noe under gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Kommunen har prioritert hjemmetjenesten på
et moderat nivå sett i forhold til kommunene vi sammenligner med. Vår gjennomgang
viser at andelen praktisk bistand er prioritert noe høyere enn andelen ressurser
benyttet til hjemmesykepleie.
R8399
31
4 Helse og omsorg
4.1 Organisering
Sektor Helse og omsorg (heretter: Helse og omsorg) i Krødsherad kommune har en
hierarkisk struktur, og er organisert med en sektorleder for tjenesteområdet.
Figur 4-1
Organisasjonskart Helse og omsorg
Organiseringen i Helse og omsorg innebærer at ansvar for fag, personal og økonomi
ikke ligger til den enkelte avdeling, men er fordelt på funksjonene



fagansvarlig omsorg: fagansvar for hjemmetjenesten, sykehjem, og arbeids- og
botilbud (PU).
fagansvarlig personal og økonomi: fagansvar for hjemmetjenesten, sykehjem og
arbeids- og botilbud (PU)
fagansvar for psykisk helse: ivaretas av psykiatrisk sykepleier
Det er opprettet teamansvarlig i




hjemmetjenesten
sykehjemmet
arbeids- og botilbud PU
psykisk helse/rus
Stillingsprosent avsatt til administrative oppgaver varierer fra 15 % (arbeids- og
botilbud PU) til 0 % (psykisk helse).
4.2 Ledelse og organisering
Dagens organisering med fagansvarlige i helse og omsorg har medført en delegering
av flere oppgaver ut i den enkelte avdeling, til teamansvarlig. Det er utarbeidet
stillingsinstrukser for de ulike stillingene. Stillingsstørrelsen og ansvar/oppgaver
varierer noe. Innen psykisk helse er det ikke avsatt ressurser til teamansvarlig
32
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
(eksplisitt). Innenfor hjemmetjenesten og Kryllingheimen er det avsatt 3 % stilling (en
kontordag p. sjette turnusuke). Innenfor avdeling arbeid og bolig PU er det totalt avsatt
15 % stilling. Årsaken til at denne andelen er høyere enn de andre, er at det innenfor
denne rammen også ligger en kontordag i turnus. Funksjonsbeskrivelsene for
stillingene ble utarbeidet før det ble avsatt tid til oppgaver i 2008. Teamansvarlig får
en årlig lønnskompensasjon på inntil kr 25 000 pr. år. Kompensasjonen varierer ut fra
oppgaver/ansvar (minus psykisk helse).
4.2.1
Fagansvarlig omsorg
Fagansvarlig har fagansvar innenfor kommunens hjemmetjeneste, hjemmesykepleie og
hjemmehjelp, tjenester for psykisk utviklingshemmede (PU) og sykehjemmet.
Fagansvarlig har en 100 % stilling. Fagansvarlig deltar i budsjettprosessene.
Fagansvarlig deltar i mange og ulike prosjekter for kommunen, f.eks. i Kommunal
øyeblikkelig hjelp døgnopphold (samarbeidsprosjekt). Fagansvarlig er systemansvarlig
for Gerica i kommunen.
4.2.2
Fagansvarlig personal og økonomi
Stillingen ivaretar personal- og økonomiansvar for omsorg (ikke helse). Stillingen
utgjør en 100 % stilling.
Ansvaret innebærer personalansvar for totalt 50 årsverk, fordelt på ca. 85 ansatte.
Personalansvar innebærer





å ivareta det daglige ansvaret for personalet, sykefraværsoppfølging og grunnlag
for refusjoner (refusjoner fra NAV tas hånd om av økonomiavdelingen), dialogmøter, medarbeidersamtaler mv.
lønnsavtaler, lønnsunderlag, ansettelser, permisjoner, ferie mv.
turnuser
fagansvarlig skal delta på avdelingsvis personalmøter
fagansvarlig er HMS-ansvarlig i sektoren
Kommunens personalsjef bistår fagansvarlig ved behov.
Fagleder har økonomiansvar innen alle avdelingene i omsorg (PU, Kryllingheimen,
Hjemmebaserte tjenester, Rus/psykiatri, Kjøkken og Renhold).
I tillegg har fagansvarlig budsjettansvar for tjenestene etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester: støttekontakt, omsorgslønn, BPA, aktivitetssenter mv.
Budsjettarbeid ivaretas av sektorleder og fagansvarlig, med bistand fra økonomi
(økonomisjef). Teamansvarlige og fagforbundene er med i budsjettprosessen.
Sektorleder og fagansvarlig utarbeider tertialmeldinger.
Teamansvarlig i avdelingen har attestasjonsmyndighet, men ikke anvisningsmyndighet.
De har også medansvar med hensyn til eget budsjett og sektorens samlede budsjett.
4.2.3
Teamansvarlig
Det er avsatt noe ulike ressurser i avdelingen til å ivareta oppgaver som er lagt til
teamansvarlig. Oppgavene kan variere noe, men er i hovedsak oppgaver knyttet til
daglig drift. Teamleder har ikke økonomiansvar eller personalansvar, men et uttalt
medansvar for å sikre drift innenfor fastsatte rammer.
Teamleder har ikke anvisnings- eller attestasjonsmyndighet.
R8399
33
4.2.4
Psykiatrisk sykepleier
Kommunen har en psykiatrisk sykepleier i 100 % stilling. Hun har fagansvaret for
psykisk helse i kommunen, men ikke personal- og økonomiansvar.
Stillingen ivaretar støttesamtaler og oppfølging av enkeltbrukere, og bistår med
veiledning av helsepersonell. Stillingen har også ansvar for kommunens kriseteam.
4.2.5
Friskliv/fysioterapeut
Stillingen er delt på to ansvarsområder, og utgjør totalt en 100 % stilling. Ansvarsområdene er fordelt på 40 % friskliv og 60 % kommunefysioterapeut, og favner
aldersgruppen 0-100 år. Stillingen er organisert under sektorleder.
4.2.6
Saksbehandling
All saksbehandling etter lov om helseog omsorgstjenester i kommunen ivaretas av
saksbehandler i sektor helse og omsorg.
Det er avsatt en saksbehandler i 50 % stilling avsatt til saksbehandling. Personen i
stillingen jobber redusert, og pr. dato utgjør dette en 34 % stilling. Dette medfører
redusert tilgjengelighet og kapasitet. I praksis medfører dette at tjenester iverksettes
før saksbehandlingen er gjennomført. Innenfor avdeling Arbeid og bolig har dette bl.a.
medført at flere vedtak ikke er oppdatert, eller at man mangler vedtak innenfor noen
tjenester.
Kommunen benytter Gerica som saksbehandlersystem.
Det er fattet ett vedtak etter kap. 9A (tvang). I tillegg er ett vedtak under utarbeidelse
og utredning. Kommunen får veiledning på dette fra Sykehuset Drammen ved
Habiliteringstjenesten.
Saksbehandler har ikke vedtaksmyndighet. Det er avdelingene, sammen med
fagansvarlig, som i stor grad ivaretar saksbehandlingen (utredning/vurdering). Alle
søknader om tjenester behandles i tverrfaglig møte. Fora består av fagansvarlig, teamansvarlig, tilsynslege og fysioterapeut- når det er aktuelt. Møtet avholdes ukentlig.
Fagansvarlig for personal og økonomi deltar ikke.
4.2.7
Planverk
Sektoren har utarbeidet omsorgsplan (2006). I tråd med nasjonale føringer har sektor
helse og omsorg i Krødsherad kommune utarbeidet egen demensplan. Planen gjelder
for perioden 2013-2015. Demensplanen skal bl.a. være et hjelpemiddel for prioriteringer av tiltak i årene fremover. Planen skal rulleres årlig av sektorleder.
Kommunen har ikke startet arbeidet med Nevroplan 2015 (pålagt fra 2015).
Sektorleder opplyser at de ser behov for at dette arbeidet ivaretas i samspill med
kommunene Sigdal og Modum.
4.2.8
Omsorgsboliger
Kommunen har totalt 44 omsorgsboliger. Noen boliger står ledig pr. i dag. Kommunen
har bl.a. et hus med 6 omsorgsleiligheter tiltenkt mennesker med demens, som ikke er
i bruk. Tiltaket er en del av kommunens demensplan. Intensjonen er å flytte tilbudet
fra Kryllingheimen (totalt 6 plasser). I planene ligger det inne å etablere et botilbud
med fast personalbase, hvor man har planlagt en bolig med personalbase på ca. 6,4
årsverk i tillegg til nattevakt.
34
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
4.2.9
Dimensjonering sykehjem
Kommunen har pr. dato 27 plasser, som inkluderer 6 plasser ved Furukroken og 1 plass
avsatt til kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Ett av rommene ved Kryllingheimen
utgjør et dobbeltrom, og benyttes kun til korttidsplasser.
I 2013 har kommunen hatt ledig kapasitet ved sykehjemmet, hvor opptil 5 rom har
stått ledig. Fagansvarlig vurderer at dette kan ha en sammenheng med at kommunen
har hatt en styrking av hjemmetjenestene, og at behovet for institusjon dermed har
blitt redusert.
4.2.10 Rapportering tilskudd
Innrapportering av psykisk utviklingshemmede brukere i kommunen ivaretas av
sektorleder, fagleder og konsulent innen sektoren. Innrapportering av ressurskrevende
tjenester ivaretas av konsulent og fagansvarlig. Kommunen har pr. dato én bruker.
4.2.11 Fagsystemer
Kommunen/sektoren benytter ulike datasystemer:




Visma: fakturabehandling, regnskap og budsjett
ESA: nytt elektronisk saksbehandlersystem (ikke pasientopplysninger)
Gerica: benyttes som pasientjournal og dokumentasjon
Shift Manager: kommunens turnussystem
4.2.12 Turnus
Ansvar for turnuser er lagt til avdelingene, og ivaretas av teamansvarlig eller dedikerte
medarbeidere med kompetanse på turnus.
4.2.13 Sykefravær
Sykefraværet i 2012 utgjorde ca. 5,5 %. For 2013 ligger sykefraværet samlet på 7,3 %.
4.3 Brukertilfredshet
Ansatte og brukerrepresentanter i sektor helse og omsorg gir uttrykk for å være
tilfreds med kommunens helseog omsorgstjenester. Kommunen mottar få klager på
tildeling av tjenester, eller på utførelsen av tjenestene. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser de siste 4 årene.
4.4 Rekruttering
Kommunen har utfordringer knyttet til rekruttering, og da særlig knyttet til helsepersonell med høyskolefaglig bakgrunn.
Kommunen har etablert en ordning hvor ansatte som ønsker å utdanne seg til
sykepleier eller vernepleier, får et stipend på kr 100 000 i støtte pr. år. Pr. dato er det
én ansatt som benytter seg at denne ordningen (sykepleier).
4.5 Økonomi
I avsnittet presenteres sektorens regnskap og totale budsjett.
Resultat og budsjett for den enkelte avdeling presenteres avdelingsvis i gjennomgangen av avdelingene.
4.5.1
Budsjett/regnskap
Budsjettet for 2012 var i overkant av 47 mill. kr. Resultatet i 2012 viste et samlet
merforbruk innen helse og omsorg på kr 851 000. Merforbruket skyldes i hovedsak
R8399
35
økte pensjonsutgifter, som er lagt ut på den enkelte sektor, uten at dette er
kompensert for fullt ut. Videre ble ikke nedbemanning gjennomført før i april/mai,
grunnet nedbemanningsprosessen og omskriving av turnuser.
I 2013 utgjorde budsjettet i underkant av 47 mill. kr. Resultatet er ikke klart pr. dato,
men viser et overforbruk på 1 mill. kr. Det er forventet at refusjoner og inntekter skal
medføre balanse, eventuelt et lite underforbruk.
Kommunen søkte i 2013 om skjønnstilskudd fra Fylkesmannen. Det ble søkt om
1,994 mill. kr. Kommunen fikk totalt kr 750 000, hvor andelen i omsorg utgjør kr
450 000 (til dekning av reelle utgifter).
I budsjettarbeidet for 2014 fremkom det behov tilsvarende 50,221 mill. kr. Sektoren
fikk som følge av dette krav om å redusere budsjettet med 1,5 mill. kr. I budsjettvedtaket ble dette nedjustert til kr 950 000. Ny budsjettramme for 2014 utgjør
48,726 mill. kr.
Sektoren har reforhandlet avtale på kjøp av eksternt tilbud, og redusert kostnaden med
kr 400 000 på årsbasis. Det gjenstår en varig reduksjon på kr 550 000 for å imøtekomme budsjettvedtaket for 2014.
4.6 Brukere, plasser og tjenester
Tabellen viser oversikt over brukere, plasser og tjenester innen sektor Helse og
omsorg pr. 1.1.2013:
Plasser/brukere
Antall ressurskrevende brukere
Antall brukere totalt
Bofellesskap PU
Kjøp tjenester heldøgn omsorg
Sykehjem
1
152
6 plasser, 5 brukere
1
27
Bolig psykisk helse
1
Demensboliger, omsorgsboliger avsatt, ikke effektuert
6
Omsorgsboliger (totalt)
44 (inkl. demens)
Hjemmesykepleie
72
Praktisk bistand
46
Avlastning - familier
2
Omsorgslønn
0
Brukerstyrt personlig assistanse
2
Støttekontakt
21
Andre dagtilbud
2
Matombringing
34
Trygghetsalarm
45
36
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
5 Vurdering og konklusjon
5.1 Ressursbruk i forhold til andre kommuner
Vi har sammenlignet kostnadsnivået i Krødsherad kommune med kommunene
Flesberg, Sigdal, Hole, Vegårshei, gjennomsnitt kommunegruppe 1 og gjennomsnitt
landet utenom Oslo. Krødsherads samlede netto driftsutgifter ligger noe høyere enn
for to av sammenligningskommunene, på samme nivå som Vegårshei og Hole, men
under Seljord. Når det gjelder pleie og omsorg, ligger Krødsherad på et utgiftsnivå
under landssnittet, og under nivået for kommunene i vår sammenligning
Behovet for pleie- og omsorgstjenester ligger på 127,8 % i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi justerer for innbyggergrunnlaget i Krødsherad, har vi vist at kommunens
kostnadsnivå til pleie og omsorg er lavest i sammenligningen pr. innbygger justert for
behov.
Krødsherad har lave utgifter til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Når det gjelder
aktivisering av eldre og funksjonshemmede, ser vi at Krødsherad har det laveste nivået
blant sammenligningskommunene. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i
institusjon, viser gjennomgangen at Krødsherad ligger på nivå med sammenligningskommunene. Krødsherad har relativt lave kostnader til pleie pr. plass, men noe høye
driftsutgifter. Kommunen har noe høyt antall institusjonsplasser i forhold til
sammenligningskommunene, men flere av de andre kommunene har i tillegg
institusjons- og omsorgsboliger med heldøgns bemanning.
Tjenestene til funksjonshemmede har et kostnadsnivå på snittet av kommunene i
sammenligningen. Spesielt kostnadene til yngre brukere innenfor denne brukergruppen er lave. Til dette formålet har kommunen relativt få brukere samlet sett. Det
samme gjelder psykisk helsearbeid. Kostnadsnivået til psykisk helsearbeid er noe
under snittet blant sammenligningskommunene. Kommunen hadde ikke utgifter til
barn og unge under 18 år til dette formålet i 2012.
Når det gjelder hjemmebasert omsorg, ligger tjenesteomfanget noe under gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Krødsherad har prioritert hjemmetjenesten på
et moderat nivå sett i forhold til kommunene vi sammenligner med. Vår gjennomgang
viser at andelen praktisk bistand er prioritert noe høyere enn andelen ressurser
benyttet til hjemmesykepleie.
5.2 Hvor er stordriftsfordelene innen helseog omsorgstjenestene?
Optimal organisering av tjenestene innen helseog omsorgstjenestene er nært knyttet
til sammenhengen mellom utviklingen i kostnader og produksjon. Oversatt til den
kommunale hverdagen, betyr det at en oppnår en stordriftsfordel dersom en kan øke
antall elever i skolen, antall beboere på avdelingene ved sykehjem eller antall barn i
barnehagen uten tilsvarende vekst i bemanningen.
Med kostnadseffektiv struktur som mål, vil hensikten være å finne frem til hvilke
ressurser som kan utnyttes bedre med en annen struktur. Mer konkret betyr dette
hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen størrelse på grunnenheten.
Innen pleie- og omsorgstjenestene gjør turnusordninger sitt til at det skal mange
ansatte til for å kunne dekke helgene, og at samarbeid mellom arbeidslag innenfor en
turnus kan føre til mindre behov for ansatte til stede – spesielt på natt - men også
andre tider av døgnet med mindre aktivitet. Dette gjør at det er nattevakt – og i noen
grad andre vakter utover normal arbeidstid - som i hovedsak kan utnyttes bedre med
en struktur med større enheter.
R8399
37
Turnus
Innen enheter med døgnkontinuerlig bemanning, varierer arbeidsoppgavene og
arbeidsbelastningen gjennom døgnet, og dermed varierer også behovet for personer
på jobb. Vanligvis er det flest personer på dagvaktene og færrest på nattvaktene i
hjemmetjenesten og på sykehjem. I boliger til funksjonshemmede og innen psykisk
helsearbeid kan dette bildet være noe annerledes, da brukerne er på dagtilbud og ikke
til stede i boligen.
I et sykehjem er det vanlig med en skjematurnus som dekker seks eller tolv uker. Her
har de fleste ansatte vakter i ukene, noe færre kvelds- og nattvakter og to helger med
arbeid både lørdag og søndag. Av de seks ukene, som tilsvarer 42 dager, er det vanlig
at 30 dager er belagt med arbeid. Dermed blir den resterende delen på tolv dager, fri.
Både tredelt turnus – hvor det jobbes dag, kveld og natt – og todelt turnus – med bare
dag- og kveldsvakter – har en ukearbeidstid på 33,5 timer for ansatte i tredelt turnus
og 35,5 time for ansatte i todelt turnus.
Når organisering av turnusarbeid omfatter en høy andel deltidsstillinger, øker antallet
ansatte som må til for at bemanningsplanen skal dekkes opp – noe som igjen gir
utfordringer for kontinuiteten i arbeidet. Dette har innvirkning på hvor stor grunnenheten bør være, og på ledertettenheten. Turnusarbeid har roterende bemanning,
som er et motsatt prinsipp til faste lag, som er dominerende i skiftarbeid. Det kan
være et hinder for å etablere teamfølelse og godt samarbeid, og medfører ofte økt
oppsplitting og fragmentering, ettersom vaktene bemannes med deltidsansatte som
sjelden er på jobb. Samtidig gir større grunnenheter det mulig å sikre flere ansatte
større stillinger i en turnusgruppe. Konsekvensen av at tjenestene er organisert med
turnusarbeid, setter dermed begrensninger på størrelsen av grunnenhetene, sett i et
drifts- og bemanningsperspektiv.
5.3 Resultatenheter i pleie og omsorg
En resultatenhet innenfor helseog omsorgstjenestene, der leder har økonomi-, fagog personalansvar, utgjør ofte et tjenesteområde, eller består av delsektorer som
hjemmetjeneste, sykehjem, funksjonshemmede og psykisk helse. I større kommuner
kan tjenestene derimot være organisert ut fra geografiske soner, med samling av alle
deltjenester, og/eller ut fra tjenesteområde. Krødsherad kommune har organisert helse
og omsorg i flere avdelinger. Innenfor avdeling for hjemmetjenesten, boligtjenesten
PU, Kryllingheimen og psykisk helse er det opprettet teamledere, som sammen med
fagansvarlig og fagansvarlig for personell og økonomi utgjør den formelle ledelsen i
avdelingene. Avdelingene har eget budsjett og regnskap.
5.3.1
Størrelse på resultatenhetene
Innen pleie- og omsorgstjenestene i Norge er det stor variasjon i størrelsen på
resultatenhetene. Resultatenhetens størrelse har konsekvenser for ledelsens mulighet
for å drive tett økonomioppfølging, fagoppfølging og organisering av enhetene. Dette
er igjen av betydning for hva en definerer som grunnenhet.
Flere og flere kommuner bygger opp sin administrasjon med resultatenheter som
tjenesteproduserende enheter, uavhengig av om de har en etatsmodell eller en såkalt
”tonivåmodell”. Formålet er å ha organisatoriske enheter med klart definert ansvar og
myndighet, stimulere ledere og medarbeidere til målrettet arbeid og at beslutninger
fattes på rett nivå.
RO-senteret gjennomførte i 2004 en sammenligning av ledertettheten i pleie- og
omsorgstjenestene og skolesektoren3. Undersøkelsen viste at innen pleie og omsorg
3
Ledertetthet i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste sammenlignet med skolesektoren
38
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
har en leder i gjennomsnitt ansvar for 36,3 personer, som utfører 22 årsverk4. Til
sammenligning viser tallene innen skolesektoren en størrelse på 17,3 personer, som
utfører 13,5 årsverk.
Avdelingene innen helseog omsorgtjenestene i Krødsherad varierer i størrelse. I vår
gjennomgang er avdeling for psykiatri den minste avdelingen, med 4,7 årsverk.
Kryllingheimen er enhetens største avdeling, med 20 årsverk.
Avdelingene varierer i størrelse, og hver avdeling har en teamleder - i tillegg til leder
for fag og leder for økonomi og personell. Ressurser avsatt til teamleder varierer fra 0
til 15 % stilling. I praksis innebærer dette at en viss stillingsprosent er avsatt til "lederoppgaver", og at øvrig stillingsprosent deltar i brukerrelaterte oppgaver/pleie i turnus.
Ingen av avdelingene i helse og omsorg er av en slik størrelse at man kan se fare for
stordriftsulemper i form av avstand til leder, behov for flere ledernivå mv. Vurderingen
må heller være om dagens organisering i avdelinger og ledelsesstruktur vurderes å
være formålstjenlig, og i tråd med økende og endrede oppgaver og forventninger til de
kommunale helseog omsorgstjenestene.
Vår gjennomgang viser at ansvar for fag, personale og økonomi er fordelt på flere
funksjoner/personer, og at det er noe ulikt syn på hvorvidt kommunens ledelsesstruktur (inkludert delt ledelse) er formålstjenlig, og står i forhold til behov for stedlig
ledelse. En annen faktor som også spiller inn, er en leders kontrollspenn. Dersom en
leder har ansvar for et for høyt antall ansatte, kan de ansatte på utøvende nivå oppleve
å være uten daglig leder.
Dersom lederspennet er for stort for den aktuelle leder, vil det nesten alltid etablere
seg subkulturer med uformelle ledere5. Det betyr at et stort lederspenn kan tvinge
frem et underliggende ledernivå som har ansvar for den daglige oppfølgingen av
ansatte. Dersom leder ikke mestrer lederspennet, er det fare for at faglige og
økonomiske avgjørelser tas av andre personer enn dem som har det formelle ansvaret.
For å kompensere for dette er det opprettet teamleder-stillinger. Teamlederne har
imidlertid ikke formelt ansvar for økonomi, fag eller personell.
I Krødsherad har fagansvarlig for økonomi og personale ansvar for 50 årsverk, fordelt
på ca. 85 personer innenfor flere ulike avdelinger. Vår kartlegging tyder på at lederspennet er vel stort (sett i forhold til antall ansatte pr. leder). I tillegg er denne
organiseringen krevende når det gjelder stedlig ledelse, og den er personlig betinget.
5.4 Grunnenheter i pleie- og omsorgstjenestene
Uavhengig av organisasjonsalternativene er det allmenn enighet om at den enkelte
institusjon/enhet i hjemmetjenesten/omsorgsbolig har en definert totalressurs og en
klart definert oppgave. Spørsmålet er om det er formålstjenlig å definere grunnenheten
som en mindre enhet enn disse. Her er det en ulikhet hva gjelder omsorgsboliger,
hjemmetjeneste og sykehjem. Årsaken til dette er at et sykehjem ofte består av flere
avdelinger med egne turnusgrupper, hjemmetjenesteområdet består av flere soner/avdelinger, mens en omsorgsbolig oftest består av en turnusgruppe for hver grunnenhet.
En resultatenhet kan bestå av mange ulike enheter på et lavere nivå enn resultatenhetsnivå. Dette gjelder eksempelvis avdelinger på sykehjem, boenheter innen
tjenester til funksjonshemmede, soner innen hjemmebasert omsorg mv.
Leder i denne sammenheng har ansvar for økonomi, fag og personale
Grønhaug, Kjell, Odd H. Hellesøy og Geir Kaufmann (2001). Ledelse i teori og praksis. Oslo:
Fagbokforlaget
4
5
R8399
39
Ut fra forholdene knyttet til drifts- og bemanningsperspektiv er det hensiktsmessig å
definere grunnenheter innen pleie og omsorg som avdelinger hvor det er egne turnusgrupper. En resultatenhet vil dermed bestå av flere grunnenheter. En grunnenhet, slik
vi beskriver det her, vil igjen kunne bestå av flere arbeidslag.
5.4.1
Optimal størrelse på grunnenhetene
Det har skjedd en utvikling i bygningsmessige forhold innen pleie- og omsorgstjenestene de senere årene. Tidligere var det i sykehjem vanlig å ha et langt større
institusjonspreg. Det samme var tilfellet innenfor omsorgen til funksjonshemmede, før
HVPU-reformen. I dag er flere og flere sykehjem og omsorgsboliger organisert med
mindre bogrupper, noe som gir mer nærhet mellom beboere og pleiere. Men det fører
også til en ny utfordring hva gjelder å se ulike bogrupper i sammenheng. Dersom små
bogrupper isoleres og ikke har et organisatorisk og personalmessig samarbeid, skaper
det utfordringer både for brukere og ansatte.
Tilgjengelig forskning på området er begrenset, og det finnes relativt lite forskning
knyttet til selve skjæringspunktet mellom stordriftsfordeler og dimensjonering av
grunnenheter i kommunale tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene.
Mange ulike forhold spiller inn og danner rammebetingelsene for ivaretakelse av pleie
og omsorg. Forskningsfunn har vist at grunnenheter der ansatte opplever bemanningen som for dårlig, skåret lavt på kvalitet. Betingelsene for god kvalitet ser ut til å
henge sammen med tilgjengelig kompetanse, arbeidsmiljømessige forhold, vektlegging av en kompetanseutviklende kultur, bygningens alder og samarbeid med aktuelle
faggrupper.
Mye av forutsetningen for at en skal få til en god arbeidssituasjon og god kvalitet,
ligger trolig i kombinasjonen av gruppeinndeling og organisasjonsmodell. I en
organisasjonsmodell ligger det en annen måte å arbeide på, og en situasjon med
oppgaveforskyvning.
Den kostnadsmessige rammen er knyttet til en god utnyttelse av personalet og en
turnusløsning som er tilpasset behovene i de fysiske rammene, brukerne og bemanningen.
Vårt arbeid med turnusgrupper og størrelser på enheter i sykehjem, omsorgsboliger og
hjemmebasert omsorg, viser at antall ansatte pr. bruker faller når størrelsen på grunnenhetene øker. Årsaken til dette er stordriftsfordeler og fordeling av ugunstig arbeidstid (helg og natt) på flere ansatte. Dersom en skal ta på alvor føringene om mindre
bogrupper, er det viktig at det blir etablert et utvidet samarbeid mellom personalgrupper på tvers av mindre grunnenheter.
Ved sykehjem er det de totale ressursene knyttet til natt og tilgang til sykepleiekompetanse på kveld, natt og helg som fører til at mindre sykehjem og grunnenheter/bemanningsgrupper er dyrere å drifte enn større. Dette er gjeldende på tilsvarende måte
for hjemmebasert omsorg og boliger til funksjonshemmede.
Basert på det samme grunnlaget har vi gjennom ulike studier funnet at en grunnenhet
oppnår stordriftsfordeler når den er over en størrelse på 13–14 årsverk. Gjennomgangen har også vist at enheter og grupper på størrelser under 8-10 årsverk ofte har
smådriftsulemper knyttet til turnusgruppene. Dette gjelder i forhold til ansatte pr.
årsverk og pleiefaktor, og i forhold til bemanningen på natt og tilgangen på sykepleiekompetanse eller annen høgskolekompetanse på kveld, helg og natt. Det er knyttet
flere valgmuligheter til større grupper. Når gruppen blir større enn dette, vil stordriftsfordelene forsterkes parallelt med økning i størrelsen. Denne effekten er lavere enn
40
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
den er under grensen på 13–14 årsverk. Derimot er det i langt større grad drifts
nøytralt når en gruppe kommer opp i et nivå mot 20 årsverk.
Den kritiske faktoren på størrelsen er sammenfallende med grensene for det anbefalte
lederspennet og ledernes mulighet for å følge opp ansatte. Denne utfordringen forsterkes når brukerne har omfattende bistandsbehov, med krav om spesialisert
oppfølging.
Det at en ofte bør være to ansatte tilgjengelig på natt i sykehjem og i hjemmebasert
omsorg, fører til at mindre ansattgrupper må samkjøres dersom ressursene skal kunne
kompensere for smådriftsulempene. Innen tjenestene til funksjonshemmede er det
langt vanligere med ansatte som arbeider alene om natten. Her er det derfor ikke det
samme behovet for samarbeid på tvers av gruppene. Gjennomgangen vår viser at
Krødsherad har klart å samkjøre ressurser på natt, mellom flere avdelinger (psykisk
helse, hjemmetjenesten og sykehjemmet). I forbindelse med kommunens budsjettprosess for 2014 har man valg å endre dette noe, men med fortsatt samkjøring av
ressurser på tvers.
5.5 Tildeling av tjenester
5.5.1
Økonomisk styring og tildeling av tjenester
Den viktigste forutsetningen for god økonomisk styring av kommunale helseog
omsorgstjenester er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at
tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgs Nivå (BEON). BEONprinsippet er det samme som Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON). BEON/LEONprinsippet kan fremstilles som vist i neste figur.
Omsorgstrappen
Sykehjem langtid, palliativ enhet
Sykehjem langtid, ordinær plass
BEON-prinsippet
Rehabilitering
Beste Effektive OmsorgsNivå
Sykehjem korttid, avlastning/opptrening
Omsorgsbolig med heldøgns omsorg
Brukerstyrt personlig assistanse
Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger
Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester
Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede
Omsorgslønn
Dagsenter for eldre
Hjemmehjelp
Ambulerende vaktmester/lager for hjelpemidler
Trygghetsalarm
Servicesenter/eldresenter
Forebyggende tiltak
Figur 5-1. BEON/LEON-prinsippet
Tildeling av tjenester i tråd med BEON/LEON-prinsippet krever at tildelingsansvarlig
har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestekjeden, og alltid sørger for at tiltak på
lavere nivå i tjenestekjeden er prøvd ut før mer omfattende tiltak settes inn.
R8399
41
Videre er det behov for å sikre samsvar mellom de økonomiske rammene for helseog
omsorgstjenestene, kriteriene for tildeling av tjenester og standarden på tjenestene.
Dette er et politisk ansvar, men det er administrasjonens oppgave å sørge for at
avveininger mellom disse tre størrelsene tydeliggjøres og gjøres til gjenstand for
politisk debatt. Dersom de økonomiske rammene strammes inn, må kriteriene for
tildeling og standarden på tjenesten justeres deretter. Dette innebærer i klartekst at
færre brukere kan tildeles tjenester og/eller at bistanden som ytes til den enkelte, må
reduseres.
Kommunen har avsatt midler til en 100 % stilling som frisklivskoordinator, hvor 40 %
stilling ivaretar friskliv og 60 % stilling som kommunefysioterapeut. Denne stillingen
ivaretar brukergruppen 0-100 år, med individuell oppfølging, gruppetreninger og
arbeid med friskliv på systemnivå (kommunen). Vurderingen er at dette er en viktig
ressurs for innbyggerne i kommunen, og for kommunen som helhet. Vurderingen vår
er at frisklivskoordinator ivaretar mange og ulike oppgaver, innenfor flere områder og
dermed utgjør et viktig tiltak lavt i kommunens omsorgskjede.
Ser man bort fra tiltaket nevnt over, indikerer vår gjennomgang at kommunen har
prioritert de høyeste trinnene i omsorgskjeden. Dette gjelder spesielt innenfor
institusjonsplasser til eldre.
5.5.2
Saksbehandling
Saksbehandling av søknader om kommunale helseog omsorgstjenester er et
krevende fagfelt, hvor flere perspektiver skal vektlegges samtidig. Profesjonell saksbehandling av høy kvalitet er avgjørende for kommunen og dens mulighet til å styre
sine utgifter. Kommunale helseog omsorgstjenester er et knapphetsgode og skal
forvaltes i henhold til gjeldende lover, forskrifter og kommunale standarder. Lav
kvalitet og feil saksbehandling har konsekvenser for den enkelte bruker, men også for
kommunen. Mål om økt kvalitet på kommunens saksbehandling og opprettelse av ett,
felles tildelingskontor, kan være hensiktsmessig og nødvendig for å sikre BEON og
saksbehandling av høy kvalitet.
Vår erfaring fra andre kommuner er at det blir stadig mer utfordrende og spesialiserte
saksbehandlingsprosesser. Dette medfører at flere og flere kommuner spesialiserer
denne funksjonen. Dette har Krødsherad til en viss grad gjort. Sammenlignet med
andre kommuner på Krødsherads størrelse er det ikke uvanlig å organisere tildeling av
tjenester på den måten kommunen gjør i dag. Krødsherad har en ansatt i 50 % stilling
med ansvar for saksbehandlingen innen sektoren. Saksbehandler har ikke vedtaksmyndighet. Søknader om tjenester behandles i tverrfaglig møte.
5.5.3
Spesialisering eller generalisering av saksbehandlingen
Det er variabelt hvordan kommunene løser saksbehandlingen innenfor helse og
omsorg. Større kommuner etablerer ofte saksbehandlerenheter eller bestillerkontor.
Dette gjøres i stor grad for





å bidra til en profesjonalisering av sakshandlingen
å sikre likhet i utmålingen av tjenester
å bidra til helhetlig oversikt over tjenestetilbudet
å bidra til at brukerens rettssikkerhet styrkes
å redusere behovet for at ledere må bruke en del sin arbeidstid til vedtaksrelatert
arbeid fremfor å utøve ledelse overfor sitt personale
Årsaken til at kommunene etablerer bestillerkontor henger også sammen med at de
formelle kravene til saksbehandling og begrunnelse av enkeltvedtak innenfor helseog
omsorgstjenestene er betydelig innskjerpet de siste 10 årene.
42
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
RO-senteret har gjennomført en studie av forholdet mellom antall innbyggere og antall
saksbehandlerstillinger i 27 norske kommuner. Dette var kommuner hvor tildeling av
helseog omsorgstjenester til eldre og funksjonshemmede var lagt til tildelings/bestillerenheten. Målt i antall innbyggere pr. saksbehandlerstilling, hadde disse
kommunene en spredning fra 1756 til 7006 innbyggere pr. saksbehandlerstilling.
Gjennomsnittlig var det 3292 innbyggere pr. saksbehandlerstilling i disse kommunene.
Agenda Kaupang har den senere tiden gjennomført en beregning av antall årsverk
knyttet til saksbehandling og tildeling av tjenester i kommuner som har skilt mellom
bestiller og utfører. Neste tabell viser ressursene kommunene benytter til formålet. Det
er viktig å presisere at kommunen har valgt ulike modeller og lagt ulike oppgaver til
sine bestiller-/tjenestekontor. Oppgaver og ansvar fremgår imidlertid ikke av tabellen.
Tabellen er allikevel interessant, da den gir et bilde på hvordan ulike kommuner
dimensjonerer i forhold til størrelse.
Ansatte pr. 1000
Kommune
Gran
Årsverk
Innbyggere
innbygger
5
13 493
0,371
Røyken
8,9
19 594
0,454
Stovner
9,6
30 554
0,314
Kristiansand
27,5
83 243
0,330
Kongsberg
10,2
25 479
0,400
Ringerike
12,8
29 236
0,438
Nøtterøy
8,65
20 995
0,412
10
26 927
0,371
Fet
3,9
10 858
0,359
Eidsvoll
7,6
22 161
0,343
Søgne
3,2
10 963
0,292
24
65 639
0,366
14,48
35 385
0,380
Askøy
Drammen
Gjennomsnitt
I Norge er det flere kommuner på Krødsherads størrelse som har valgt å la ansvaret for
saksbehandlingen ligge hos ledelsen i de ulike avdelingene. Det skyldes at det å ha en
person som arbeider med dette, kan være en sårbar løsning, særlig med tanke på
fravær og sykdom.
Saksbehandler har ikke vedtaksmyndighet. Dette ligger til kommunens tverrfagligteam.
Kartleggingen vår viser at tverrfagligteam beskrives som et hensiktsmessig forum for å
sikre rett pasient på rett nivå i kommunens omsorgskjede. Kommunens erfaring er at
tverfagligteam har en viktig koordinerende rolle. Ifølge kommunen klarer man innen
helse og omsorg å finne gode, fleksible løsninger som følge av god kjennskap til
tjenestene og brukerne/pasientene. Vurderingen er at dette er viktige erfaringer å
bygge videre på.
Fagansvarlig for økonomi deltar ikke i tverrfagligteam. Vår vurdering er at tildeling
innen helseog omsorgstjenester skal skje ut fra en faglig vurdering og i henhold til
gjeldende lover og forskrifter. Saksbehandling og tildeling av kommunale helseog
omsorgstjenester er et knapphetsgode. Krødsherad kommune har et mål om å
redusere kostnadene innen sektoren, og tilrettelegging av kommunale helseog
omsorgstjenester i tråd med BEON-prinsippet er avgjørende. I Krødsherad er ansvar
for fag, personale og økonomi delt. Dersom man velger å videreføre denne strukturen,
er det vår vurdering at også den som er ansvarlig for personale og økonomi deltar på
R8399
43
arenaer hvor kommunen håndterer og behandler søknader om kommunale helseog
omsorgstjenester. Behandling og etterspørsel av tjenester gir viktige styringsdata, som
er viktig å ta med seg inn i kommunens planlegging. Tildeling av tjenester handler
også om prioritering. Dersom det økonomiske aspektet ikke ivaretas, kan dette
medføre at man ikke klarer å gjøre nødvendige prioriteringer og omfordelinger.
Resultatet kan bli at kommunen bruker mer ressurser enn hva rammene tillater.
Erfaring fra tilsvarende prosesser tilsier at det tar tid å bygge opp kompetanse og å
etablere nødvendige rutiner og strukturer for å sikre saksbehandling av høy kvalitet.
Arbeidet er ressurskrevende, men vil føre til høyere kvalitet på kommunens saksbehandling innenfor kommunale helseog omsorgstjenester. Videreføring av tiltaksteam som beslutningsorgan, kan være tiltak som kan medføre at prosessen blir mindre
krevende. Alternativt kan kommunen vurderer å ha et team, hvor alle vedtak som har
større økonomisk betydning blir avgjort.
5.5.4
Tildeling av tjenester til brukere i bofellesskap/samlokaliserte boliger
For brukere i bofellesskap/samlokaliserte boliger er det vår erfaring at det bør skilles
klart mellom tilsyn og direkte bistand. Den helhetlige situasjonen i boligen bør tas i
betraktning når vedtakene utmåles. Det betyr at når en vedtar tjenester til funksjonshemmede brukere, eller andre brukere i omsorgsboliger, må en legge til grunn et
helhetsperspektiv. I neste figur illustreres forskjellen i behovsvurdering og tildeling av
tjenester for brukere som bor alene, og brukere som bor i bofellesskap/samlokaliserte
boliger.
Bruker, boform, behov, kartlegging, vedtak
Behov
Boform
Vurderingsgrunnlag
Vedtak/tjeneste
Bor alene
ADL vurdering
Fysiske omgivelser
Vedtak
Bor i bofellesskap
ADL vurdering
Fysiske omgivelser
Andre brukere
Turnus (bistand/tilsyn)
Vedtak
Figur 5-2. Forskjellen i behovsvurdering og tildeling av tjenester. Illustrasjon
Vi fremhever nødvendigheten av at forhold med de andre brukerne i boligen og turnus
tas i betraktning ved utmåling av vedtak. Dette innebærer ikke en nedgradering av
individuelle behov. Snarere er det en tydeliggjøring av bistanden den enkelte bruker
har behov for, og kan forventes å få, gitt den samlede situasjonen i boligen. En slik
tilnærming sikrer bedre samsvar mellom vedtak og ytt bistand overfor den enkelte
bruker.
Agenda Kaupang har gjennom evalueringer av andre kommuner og tjenester til
funksjonshemmede sett at kommunene ofte har utfordringer knyttet til å sikre effektiv
44
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
drift og utnytte potensialet, som er skissert i modellen over, overfor beboere i
bofellesskap. Bofellesskapet i Krødsherad består av seks leiligheter, hvor det pr. i dag
bor fem brukere. Dette er brukere med ulike behov og ressurser. Gjennomgangen vår
viser at utformingen av vedtakene varierer. Noen av brukerne mangler vedtak, og i
tillegg skulle hovedvekten av vedtakene vært revurdert. Mange av beboerne beskrives å
ha et endret behov for tjenester uten at det foreligger nye vedtak. Ved utforming av
vedtak anbefaler vi at man ivaretar perspektivene som beskrevet over, samt ivaretar
formkravene til hvordan enkeltvedtak skal utformes.
Utstrakt bruk av hjemmedag for beboere i bofellesskap er noe vi ofte ser når vi
gjennomgår tjenestetilbudet til denne brukergruppen. Dette er en tendens vi ser er
under endring. Vår erfaring er at man tidligere hadde som hovedregel og praksis at
alle beboere med dag- og arbeidstilbud, hadde en hjemmedag pr. uke sammen med
personale for å ivareta praktiske gjøremål i og utenfor boligen, men at man nå har
endret praksis noe. Tilrettelegging av hjemmedager må etter vår vurdering, bygge på
en helhetsvurdering, hvor både brukers funksjonsnivå, helse og ønsker må vektlegges.
Noen beboere er i behov av et slikt tilbud, andre har ikke dette behovet, eller ønsker
ikke en slik hjemmedag. Hjemmedag for bruker innebærer oftest en oppbemanning på
dagtid, og ofte 1:1. I noen tilfeller kommer dette i tillegg til bemanning som er avsatt
på dagtilbud/arbeidstilbudet, da det ikke er mulig å redusere bemanningen, ettersom
bemanningen der er bundet opp i flere brukere. Krødsherad oppgir ikke å ha en slik
praksis. Her har hovedvekten av brukerne arbeidstilbud fem dager pr. uke. De
brukerne som har hjemmedag, har fått dette som følge av endringer i helsetilstand og i
behov.
Vurderinger rundt turnus- og bemanningsplan gjennomgås senere i rapporten.
5.6 Vurdering av kommunens sykehjem: Kryllingheimen
Agenda Kaupangs hovedinntrykk når det gjelder spørsmålet om bygningsmessige
forhold innenfor institusjonstjenesten, er at kommunens sykehjem er funksjonelt når
det gjelder plassering av pasientrom, arbeidsrom og fellesrom. Byggets utforming
bærer preg av å være et eldre bygg, med noe små pasientrom. Rommene har ikke
takheis, og noen av rommene beskrives som lite egnede for bruk av plasskrevende
hjelpemidler og to personell i stellesituasjoner.
Ved Kryllingheimen er 23 av kommunens 27 institusjonsplasser benyttet til langtidsplasser. Seks av plassene innen langtid er avsatt til mennesker med demens.
Kommunen har avsatt 3 plasser til korttidsplasser, og en plass er avsatt til KØH
døgnopphold. Kommunen har pr. i dag ingen omsorgsboliger med heldøgns
bemanning, men kommunen har avsatt en bolig til dette formålet (demensplan). Her er
det planlagt å etablere et botilbud for mennesker med demens, med inntil seks
leiligheter.
Kryllingheimen har hatt ledig kapasitet det siste året. I den anledning er det av
interesse å se på kommunens dekningsgrad, og hvorvidt ledig kapasitet kan forklares i
kommunens dekningsgrad og/eller om det foreligger andre forklaringer.
KOSTRA viser at kommunens driftsutgifter pr. institusjonsplass ligger på et høyt nivå,
høyere enn sammenligningskommunene og gjennomsnittet for landet. Ifølge
kommunen skyldes dette at alle driftskostnader rundt Kryllingheimenanlegget er
belastet på sykehjemmet.
Dekningsgrader
R8399
45
I Krødsherad kommune er det 129 innbyggere 80 år og over pr. 1. januar 2013.
I neste figur viser vi hvordan befolkningsutviklingen 80 år og over påvirker dekningsgraden i kommunen:
Dekningsgrad 80+ , dagens dimensjonering
av sykehjem
30,00 %
Dekningsgrad
25,00 %
20,00 %
15,00 %
10,00 %
5,00 %
0,00 %
2 010
2 015
2 020
2 025
2 030
2 035
2 040
År
Figur 5-3 Utvikling i dekningsgrader for innbyggere 80 år og over basert på SSB MMMM
framskriving
Figuren viser at utviklingen i dekningsgrad vil utvikle seg i samme takt som økningen i
antall eldre. Med dagens nivå på antall institusjonsplasser vil dekningsgraden for
heldøgns omsorg, som nå er 22,3 %, øke frem til 2020, for deretter å falle i takt med
økningen i antall eldre i kommunen.
Langtidsplassene er preget av en enveisstrøm som ender med døden, og disse
pasientene har i gjennomsnitt på nasjonalt nivå ca. to års oppholdstid, men mange har
opphold som strekker seg ut over dette.
For korttidssengene har pasientstrømmen en helt annen dynamikk. Korttidssengene
kan sammenlignes med et veikryss, hvor pasientstrømmene går i ulike retninger, men
hovedstrømmen ut fra korttidsplassene går til vanlige boliger med hjemmebaserte
tjenester. Mange kommuner sliter med å ha reelle korttidsplasser, da plassene fylles
opp av pasienter som er i påvente av en langtidsplass.
Varigheten av et korttidsopphold varierer, men en norm på 14 dager er vanlig. Dette er
noe av årsaken til at det ikke er ventetid for sykehjemsinnleggelser i mange norske
kommuner. Hadde sykehjemmene kun hatt langtidsplasser, ville så godt som alle
sykehjem i Norge hatt lange køer. Utfordringen for sykehjemsdriften blir dermed å la
den fungere som et veikryss, og ikke som en enveiskjørt endestasjon.
God og tilstrekkelig kapasitet på korttid er dermed avgjørende for nødvendig
sirkulasjon og sikre tjenester på lavest mulig omsorgsnivå. Vi er gjort kjent med at
antall plasser benyttet til korttid i Krødsherad kan variere, men basert på
innrapporteringen er denne andelen lavere enn det vi erfarer at nivået bør ligge på. Vår
erfaring er at andelen korttidsplasser bør ligge mellom 15 og 20 %. Neste figur viser
andelen kommunen nå ligger på, og andelen kommunen bør vurdere å ligge på for å
sikre nødvendig sirkulasjon og behov for handlingsrom i tjenestene:
46
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
15
Fremskrivning av behov
for korttidsplasser i
institusjon, dekningsgrad
80 +
10
Korttidsplasser med dagens dekningsgrad på 11 %
Korttidsplaser med dekningsgrad på 17 %
5
0
2013
2014
2018
2022
2026
2030
2034
2035
2036
2037
2038
2039
2040
Figur 5-4. Dekningsgrad korttidsplasser
Det er ingen nyhet at dekningsgraden for sykehjem i Norge nesten er halvert de siste
30 årene. For norske kommuner gjelder det å få mest mulig omsorg for pengene. For
mange gjelder det å få lov til å bo hjemme så lenge som mulig.
Gjennom økt bruk av korttidsopphold for rekreasjon, og ved å utvikle de hjemmebaserte tjenestene så bra at man utsetter tidspunktet for når de sykeste eldre må
legges inn på sykehjem, kan kommunene oppnå store gevinster på driftsbudsjettet. At
norske kommuner forsøker å redusere den tiden den enkelte må bo på sykehjem, er
derfor forståelig også ut fra et budsjettmessig synspunkt.
Det er et stort gap i ressursbruken til hjemmetjenester og ved behandling på sykehjem. Undersøkelser i Trondheim kommune har vist at dersom eldre, med forsvarlig
pleie- og omsorgstjenester, kunne bodd tre til fire måneder lenger hjemme før de
kommer på sykehjem, så hadde man redusert behovet for sykehjemsplasser med om
lag 10 %.
Bemanning og bemanningsfaktor
Agenda Kaupang har foretatt beregninger av bemanningsfaktor ved sykehjemmet i
Krødsherad kommune. I neste tabell fremstiller vi pleiefaktoren ved sykehjemmet.
Avdeling
Kryllingheimen total
Kryllingheimen demens
Kryllingheimen somatisk
Årsverk dag Års-verk
og kveld
natt
Plasser
27
6
21
15,5
4,77
10,73
Sum årsverk
4
0
4
Årsverk
sykepleiere
19,5
4,77
14,73
Andel sykePleie- faktor Pleiefaktor, minus natt
pleiere
2,5
1
12,82 %
20,96 %
0,72
0,8
0,7
0,57
Tabell 5-1 Bemanningsfaktor institusjonsplasser Krødsherad.
Av tabellen fremgår det at bemanningsfaktoren er på 0,72 for Kryllingheimen totalt
sett. For somatiske plasser ligger pleiefaktoren på 0,7, og for demensplassene er
pleiefaktoren 0,8. Ettersom plassene ved avdelingene ikke utnyttes fullt ut, øker
pleiefaktoren noe. Dette under forutsetning av at man ikke reduserer antall ansatte på
jobb. Ved kommunens demensavdeling er det i praksis fem plasser. Det medfører en
R8399
47
pleiefaktor på 0,95, som er på nivå med hva vi finner i andre kommuner. Furukroken
har en gruppeleder som er sykepleier. Dette medfører at andel sykepleie er høy her.
I oversikten over pleiefaktor har vi ikke regnet inn bistanden som ytes fra kjøkkenpersonalet i forbindelse med servering av måltider. Vi har heller ikke medregnet
ressurser fra hjemmetjenesten, som benyttes fleksibelt mellom de to avdelingene.
Agenda Kaupangs sammenligningsgrunnlag fra andre kommuner viser at bemanningsfaktor ved somatiske langtidsplasser normalt ligger mellom 0,80 og 0,86, og at
bemanningsfaktor for demensplasser og korttidsplasser normalt ligger mellom 0,85 og
0,956.
Det som har mye å si for pleiefaktoren, er størrelsen på avdelingene og antall årsverk i
turnusen. Avdelinger under 12 sengeplasser er små og kostbare, og bemanningsfaktoren i disse avdelingene er høyere, grunnet behovet for et minimum antall
personer til stede på de ulike vaktene. Dette har vi omtalt i tidligere kapitler.
Når det gjelder andel sykepleiere, er vår erfaring at det er vanlig med en andel på 2025 %. God kompetanse kan medføre at det samlet er et redusert behov for antall
årsverk. Oversikten i forrige tabell viser at det er lav sykepleiedekning ved Kryllingheimen.
Det er i møte med den enkelte pasient at opplevelser rundt kvalitet oppstår. Hvordan
man møter pasienten, hvordan man ivaretar ressursene og bistår pasienten, er helt
avgjørende hvor hvordan møtet og kvaliteten blir opplevd. Pasienter ved sykehjemmet
er forskjellige. De har forskjellige behov, men har alle behov for å bli sett og møtt som
et helt menneske.
Forskrift om verdighet i eldreomsorgen (verdighetsgarantien) sikrer grunnlaget for et
godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet,
slik som f.eks. riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død, faglig
forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, samtaler om eksistensielle
spørsmål osv. Kommunens satsing på etisk refleksjon i tjenesten vurderes å være et
viktig og godt tiltak. Dette, sammen med tilstrekkelig fagkompetanse, ivaretakelse av
brukermedvirkning og tilstrekkelig bemanning til å ivareta individuelle behov, vurderes
som vesentlig for å kunne tilrettelegge for faglig forsvarlige tjenester i sykehjemmet.
Dekningsgraden innen institusjon ligger i det høyere sjiktet og vil ved opprettholdelse
av dagens plasser øke frem til ca. 2020. Dersom kommunen reduserer antall plasser
med tre og opprettholder dagens pleiefaktor, kan kommuner redusere antall årsverk
med ca. 2. Dersom kommunen ønsker å øke pleiefaktoren til nivået man finner for
landet, vil ikke kommunen kunne redusere årsverkene i tjenesten. Da må kommunen
heller se på muligheten av å øke samdriften med de øvrige tjenestene for å få ut en
eventuell økonomisk gevinst her.
5.7 Hjemmebasert omsorg
Mye tyder på at den kommunale hjemmetjenestens rolle og funksjon blir stadig
viktigere. Dette henger sammen med bl.a. føringene som er fremmet i samhandlingsreformen. I dette ligger det en antakelse om at BEON-prinsippet er det førende
prinsippet, og løsningen på fremtidens utfordringer i eldretjenesten. For å ha en god
hjemmebasert omsorg må kommunene ha tjenester med tilstrekkelig bemanning og
kompetanse til døgnets ulike tider, uken gjennom – året rundt.
6
Sintef 2004. Kvalitet og bemanning i sykehjem
48
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Hjemmetjenesten i Krødsherad er bemannet alle dager, døgnet rundt (samarbeid med
flere avdelinger). Vi skal senere i rapporten vise dimensjoneringen av kommunens
hjemmetjeneste.
Som vi har vist tidligere i rapporten, kan en utsette behov for institusjonsopphold ved
å kunne tilby hjemmetjenester. Forutsetningen er at man har nødvendig kompetanse i
hjemmetjenesten, tilgjengelighet - og at dette oppleves som tilstrekkelig både for
bruker og for pårørende. Erfaringer fra andre kommuner, og fra vår gjennomgang i
Krødsherad, viser at mye handler om trygghet. Å trygge den enkelte i at man får den
hjelpen man trenger når man trenger den, og følge dette opp i praksis, er helt
avgjørende for å sikre prinsippene i BEON.
Brukerne og bemanning
Det avgjørende spørsmålet i hjemmebasert omsorg er, ut over rutiner og arbeidsmåte,
hvilke ressurser som er avsatt til hjemmebasert omsorg. Å beregne en korrekt andel
ressurser til dette formålet er krevende, da arbeidsmåte, brukere og behov kan variere
fra kommune til kommune.
Agenda Kaupang har bistått flere kommuner med dimensjonering av helseog
omsorgstjenestene. I den anledning har vi samlet inn data fra kommunene for å kunne
sammenligne dimensjonering og prioritering. I neste tabell har vi gjort en
sammenligning av bemanningen i Krødsherad kommune med snittet av Seljord,
Ringerike, Eidsvoll, Gran, og kommunene i Valdres. Kommunene i Valdres er NordAurdal, Sør-Aurdal, Øystre og Vestre Slidre, Etnedal og Vang.
Andel årsverk i hjemmebasert omsorg
Krødsherad
Valdres,
gjennomsnitt av
seks kommuner
Årsverk hjemmesykepleie
Innbyggere 67+
Andel hjemmesykepleie justert
(innbyggere 67+)
Årsverk praktisk bistand
Andel praktisk bistand justert
(innbyggere 67+)
Årsverk sykepleiere i hjemmebaserte
tjenester
Andel årsverk sykepleie i
hjemmetjenesten
Andel sykepleieårsverk justert
(innbyggere 67+)
7,3
339
15,9
514
24,1
1162
33,5
2138
33,79
1294
54,68
2679
100,99
4557
17,05
520
35,9
1650,4
2,15 %
2,5
3,1 %
3,5
2,1 %
7,0
1,6 %
8
2,6 %
4,1
2,0 %
8
2,2 %
8,2
3,3 %
5,4
2,38 %
5,84
0,75 %
0,7 %
0,6 %
0,4 %
0,3 %
0,3 %
0,3 %
1,0 %
0,55 %
2,8
7,77
8,2
12,52
20,47
11,7
16,99
5,45
10,74
38,36 %
48,84 %
34,02 %
37,37 %
60,58 %
21,40 %
16,82 %
31,96 %
36,17 %
0,83 %
1,51 %
0,71 %
0,59 %
1,58 %
0,44 %
0,37 %
1,05 %
0,88 %
Tabell 5-2
Tysvær
Gran
Søgne
Eidsvoll
Ringerike
Seljord
Gj. snitt
Oversikt over årsverk i hjemmebasert omsorg justert for antall innbyggere i
alderen 67 år og over
Tabellen viser at Krødsherad har lavere andel årsverk avsatt til hjemmesykepleie enn
gjennomsnittet, når vi har justert pr. relevant innbygger. Når det gjelder praktisk
bistand, er andelen noe høyere enn gjennomsnittet.
Ansatte i tjenesten opplever at det stadig kommer flere brukere raskere ut fra sykehus
samt at brukerne har varierte bistandsbehov. Mange av dem som mottar hjemmetjenester, kan ha store forventninger til hvilken bistand som vil bli gitt av kommunen.
Økte og endrede behov medfører krav til kapasitet og kompetanse i hjemmetjenesten.
Krødsherad kommune strekker seg over store geografiske områder. Det er viktig at
man finner hensiktsmessige, praktiske løsninger i det daglige, som kan redusere
behovet for antall besøk og kjøretid. Det er f.eks. flere kommuner som også benytter
hjemmehjelperne til å ivareta enkle oppgaver innen stell og pleie, som ikke medfører
krav om sykepleiekompetanse. Kommunen må i sin videre behandling vurdere hvorvidt
man ved hjelp av f.eks. kompetansetiltak kan øke muligheten for en mer fleksibel bruk
av medarbeiderne, og dermed en mer robust kommunal hjemmetjeneste. Vår
R8399
49
gjennomgang viser at kommunen ligger noe høyt hva gjelder andelen årsverk avsatt til
hjemmehjelp. En reduksjon med 0,5-1 årsverk vil redusere andelen praktisk bistand
pr. innbygger 67+ år. En reduksjon med 0,5 årsverk vil innebære at kommunen
fortsatt vil ha en høyere andel årsverk enn gjennomsnittet i vår sammenligning. En
reduksjon med 1 årsverk vil medføre at man legger seg på et gjennomsnittsnivå.
Vår gjennomgang viser at kommunen ønsker å implementere hverdagsrehabilitering
som metode og arbeidsform. I neste avsnitt har vi med bakgrunn i dette laget en liten
oppsummering av hva hverdagsrehabilitering er, og hva det medfører av behov og
muligheter for kommunen.
Hverdagsrehabilitering
Mye tyder på at det i fremtidens kommuner vil bli en utvikling med flere eldre, og
færre med helsefaglig utdannelse relativt til antall eldre. Samhandlingsreformen og økt
fokus på arbeid i tråd med BEON-prinsippet medfører endrede krav til kommunene.
Parallelt med dette er konsekvensene av samhandlingsreformen i kommunene et større
press på hjemmebasert omsorg. En satsing på hverdagsrehabilitering er ett av
tiltakene som kommunen iverksetter for bedre å være rustet for å håndtere endringene
i fremtiden. Gjennomgangen i Krødsherad viser at kommunen ønsker å satse på
hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at det er en innsats
som ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø. Hensikten er at innbyggeren skal
utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, målrettet og systematisk lagt opp med trening til
mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser.
Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester ved at pleie,
praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt
rehabiliteringspotensial7.
Dette innebærer et fokusskifte

fra sen innsats til tidlig intervensjon

fra reaktiv behandling til proaktiv oppsporing

fra pleie til forebygging

fra informasjon til motivasjon og brukerstyring

fra passivisering til aktivisering

fra hjemmehjelp til hjemmetrening
Fokusskiftet og holdningsendringer må også foregå utenfor helseog omsorgstjenesten. Det må forankres hos politikere, kommuneledelsen og ansatte. Videre må
det forståes av innbyggere, brukere og pårørende.
Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren er i stor grad rettet mot tiltak som
kompenserer for funksjonstap og pleie av alvorlig syke. Det er fortsatt sentralt å ta
vare på og verdsette den omsorgen som vedlikeholder funksjonsnivå, lindrer smerte
og står for grunnleggende stell og pleie.
Hverdagsrehabilitering medfører en dreining fra kompenserende tiltak til aktivisering
og egenmestring i hverdagen. Hverdagsrehabiliteringen skal bidra til å bevare og
vedlikeholde brukerens funksjonsnivå og helse, og dermed utsette mer omfattende
pleiebehov. En faglig omlegging til mer aktiv hjelp gir omsorgstjenestene flere verktøy
å arbeide med. For kommunene kan hverdagsrehabilitering bli viktig for utviklingen av
7
Ness N E, Laberg T, Haneborg M, Granbo R, Færevaag L, Butli H. Prosjektgruppen Hverdags-
rehabilitering i Norge (2012): Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Rapport til HOD
50
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
nye, forebyggende tjenester. Erfaringer viser at tidlig tverrfaglig kartlegging av
rehabiliteringspotensialet hos brukeren og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening,
øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige.
Hverdagsrehabilitering innebærer at de ansatte må arbeide tverrfaglig sammen med
brukeren på nye måter. En undersøkelse om rehabilitering i kommunene viser at både
brukerne som mottar rehabiliteringstilbud i hjemmet, og ansatte som er involvert i
rehabilitering i hjemmet, er svært tilfreds med denne arbeidsformen 8.
Innføring av hverdagsrehabilitering vil ikke nødvendigvis medføre kostnadsreduksjoner
for kommunen, men (som beskrevet over) i hovedsak handle om kvalitetsforbedring.
På sikt kan man som kommune se effekter i færre brukere, mindre/færre behov og
utsatt behov for tjenester høyere i kommunens omsorgskjede. Arbeid med og
organisering av hverdagsrehabilitering i norske kommuner varierer fra kommune til
kommune. Hvilke behov og mulighet den enkelte kommune har, avhenger bl.a. av
kommunestørrelse, og kommunenes øvrige helseog omsorgstjenester. Erfaringer fra
arbeid med hverdagsrehabilitering fra Sverige og Danmark viser at dette også er
tilfellet der. Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere effekt eller sammenligne
resultatene, og finne den modellen som best ivaretar eller er overførbar til den enkelte
kommune.
Tjenester på natt
Når det gjelder tjenester på natt, er dette samkjørt med psykisk helsearbeid.
Krødsherad opplyser å ha få faste oppdrag på natt, men noen utrykninger på
trygghetsalarmer. Kommunens samkjøring på natt vurderes å være klokt, men sårbart.
Dersom behovet for tilsyn og bistand øker i en av avdelingene, kan det være at
kommunen må finne andre løsninger. Men inntil dette eventuelt skjer, er vår vurdering
at denne organiseringen er hensiktsmessig.
Gerica
For å få bedre oversikt over tjenestene er det viktig at en i hjemmetjenesten arbeider
videre med å fordele oppdragene via Gerica. Det vil føre til bedre oversikt og system i
hjemmetjenesten. Vår gjennomgang viser at kommunen vurderer å starte opp med
håndholdte terminaler. Vurderingen er at et slikt tiltak kan bidra til å redusere
unødvendig reisetid, bl.a. i form av redusert kjøretid. Ved å benytte håndholdte
terminaler kan man få tilgang til nødvendig informasjon fra Gerica, samt sikre krav om
løpende dokumentasjon og journalføring, uten å måtte fysisk dra inn til kontoret.
Redusert reisetid kan da benyttes for å øke kapasiteten i hjemmesykepleien, uten å øke
de samlede ressursene.
Turisme
Norefjell er et attraktivt feriemål, og spesielt på vinterstid øker innbyggergrunnlaget i
kommunene. Økt press på tjenester i forbindelse med ferier kan være en utfordring, da
ansatte i kommunale tjenester også er i behov av ferie - og ofte ønsker å ha sin ferie i
de perioder antall "innbyggere" i kommunen øker. Kommunen opplyser at de ennå ikke
har opplevd den store etterspørselen etter tjenester, men uttaler at dette kan komme.
Dagtilbud
Vår gjennomgang viser at det er viktig at Krødsherad kommune har en strategisk
tilnærming til bruken av de ulike tiltakene/tjenestene for å kunne ivareta prinsippene i
BEON. Dagsenter er et av flere tiltak kommunen må ha et bevisst forhold til. Gjennom-
Helsedirektoratet (2012): Undersøkelse om rehabilitering i kommunene – erfaringer med tilbud
gitt i pasientens hjem/vante miljø. Rambøll
8
R8399
51
gangen vår viser at kommunen har lave nettodriftsutgifter og et lite utbygd aktivitetstilbud, særlig når det gjelder eldre.
Regjeringen vil bygge ut dagtilbud for personer med demens, og har fra 2012 satt av
midler til etablering av slike tilbud. Mange kommuner har søkt og fått midler til
etablering gjennom tilskuddsordninger.
Mennesker med demens er en av de største brukergruppene i omsorgstjenesten, og
antallet vil bli fordoblet fram til 2040. Undersøkelser viser at kun 9,3 % av hjemmeboende med demens har et dagtilbud. Meningsfull aktivitet kan bidra til gode dager for
den som har demens, og være en viktig avlastning for pårørende. Sammen med styrket
kompetanse, etablering av pårørendeskoler og bygging av tilpassede boliger, skal
dagtilbud gi et løft for demensomsorgen. Regjeringen vil lovfeste kommunenes plikt til
å tilby dagaktivitetstilbud, når tilbudet er bygget videre ut. Tilskuddsordningen til å
etablere og drifte dagtilbud til eldre/demente administreres av Helsedirektoratet, og
søknadene behandles fortløpende.
Når det gjelder dag- og aktivitetstilbud for andre brukergrupper, har kommunen et
dagtilbud for funksjonshemmede fem dager pr. uke. Bemanningen samkjøres med
personalet i boligen, totalt 2,5 årsverk. I tillegg har to brukere et dagtilbud ved
kommunens kantine. Her benyttes ett personale fra boligen to dager pr. uke. Brukerne
driver tilbudet selv en dag pr uke. Ifølge kommunens egne beskrivelser er noen av
brukerne ikke i stand til å nyttiggjøre seg dagtilbudet som er lokalisert ved Kryllingheimen fullt ut, som følge av endret funksjonsnivå. Det er viktig at kommunen søker å
finne gode løsninger, som både ivaretar brukernes behov for aktivisering og behov for
nødvendig omsorg og tilrettelegging. Dagsenterets fysiske utforming trekkes frem
som en utfordring for å sikre dette. Endrede behov for arbeids-/aktivitetstilbud for
denne brukergruppen må tilpasses endringer i behovene.
I anledning kommunens budsjettarbeid var en av vurderingene om kommunen kunne
organisere driften av kantinen på kommunehuset på en annen måte enn i dag. Pr. dato
benytter kommunen en stilling tilsvarende 40 % stilling til dette. I anledning budsjettarbeid for 2014 ble det bl.a. sett på om kantinen kunne driftes med noe assistanse fra
ansatte på kommunehuset. Det ble videre sett på om tilbudet til denne brukergruppen
skulle organiseres annerledes. Kommunen bør vurdere hvorvidt tilbudet kan
organiseres annerledes, med sikte på å samle brukerne og utnytte de samlede
ressursene maksimalt.
Vår gjennomgang viser at kommunen har lave kostnader til aktivisering (jf. KOSTRA) og
at det er en effektiv organisering i form av fleksibel bruk av bemanning i boligen for
PU. Vår gjennomgang kan tyde på at behovene for dette tilbudet ser ut til å være i
endring. Det kan derfor være hensiktsmessig å foreta en helhetsvurdering, der en ser
på behovet for slike tjenester og muligheten for å sikre effektive tjenester med god
kvalitet for denne brukergruppen. Ettersom kommunen benytter få ressurser til dette i
dag, er vår vurderingen at det kan være hensiktsmessig å opprettholde dagens
struktur. Dersom det oppstår endringer, er det viktig at kommunen søker å lage tiltak
som er av en viss størrelse, slik at tiltak med smådriftsulemper i størst mulig grad
unngås.
Dagtilbud er også viktig for andre brukergrupper. Det å ha et godt dagtilbud, med
tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet, er tiltak som avlaster og utsetter behov for
andre tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester. Krødsherad benytter lite ressurser til
dette formålet. Anbefalingen er å satse på og videreutvikle kommunens dagsentertilbud. Differensiering og tilgjengelighet er viktige suksessfaktorer, i tillegg må
dagsentrene oppleves som et godt sted å være. Et godt dagtilbud er også et
52
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
avlastningstiltak for pårørende, og kan medføre at den pleietrengende kan fortsette å
bo hjemme.
Trygghetsalarmer
Kommunen har en strategi som innebærer at de som ønsker det, får trygghetsalarm.
I dag har kommunen et relativt lavt antall brukere med trygghetsalarm. Det vil påløpe
en begrenset kostnad ved å øke antallet brukere med trygghetsalarm, men tiltaket er
viktig for å kunne tilrettelegge for at flest mulig kan bli boende i eget hjem lengst
mulig.
Kommunens mulighet til å kreve betaling for slike tjenester reguleres i forskrift.
Allikevel ser vi at egenandelen varierer mellom kommunene. Noen har gradert egenbetaling i forhold til inntekt, andre benytter samme sats uavhengig av inntekt. I 2013
kostet det kr 113 pr. måned for trygghetsalarm i Krødsherad. I Nedre Eiker kostet
dette kr 168 pr. måned. Dette viser at det kan være et potensial i å redusere
kommunens egne utgifter til dette formålet, ved å øke egenbetalingen noe innen
denne tjenesten9.
Omsorgsboliger
En kan rangere omsorgsboliger i fire nivåer. Det høyeste nivået (nivå 4) er å bemanne
omsorgsboliger med tilsvarende bemanning som i sykehjem. Nivå 3 er å ha fleksibel
bemanning etter behov, og nivå 2 er kun å ha fast tilsyn og lav bemanning. Det laveste
nivået av omsorgsboliger (nivå 1) er kun å ha boligene uten fast bemanningsbase.
Krødsherad kommune har totalt 44 omsorgsboliger. Innenfor avdeling psykiatri og PU
er det etablert heldøgns omsorg med fast personell.
I de øvrige omsorgsboligene ivaretas behovet for helseog omsorgstjenester av
kommunens hjemmetjeneste (laveste nivå, jf. beskrivelsen over).
I dag har kommunen ledig kapasitet i sine omsorgsboliger. For kommunen innebærer
dette bl.a. tapte inntekter i form av husleie. Kommunen har gjennom sin vedtatte
demensplan planlagt å etablere et tilbud for demente. Det vil innebære at man legger
ned avdelingen inne på sykehjemmet, og overfører plassene til omsorgsboliger. Flere
kommuner har valgt å etablere omsorgsboliger med personalbase for denne brukergruppen. Tiltakene hjemles da som hjemmetjenester, og bruker betaler husleie og eget
forbruk av medisiner, mat mv. Kommunens utgifter vil i hovedsak være knyttet til lønn
og personalutgifter.
Etablering av mindre turnusgrupper med personalkrevende tiltak, uten mulighet for
samdrift, medfører ofte smådriftsulemper. Med bakgrunn i dette er vår anbefaling at
man foretar en ny vurdering på dette området. Vår gjennomgang viser at kommunen
har sett på andre alternativer, og støtter at man bør se på hvordan de ulike behovene
for personalkrevende tjenester kan ivaretas bedre i en større helhet, innenfor
bygningsmassen som rommer Kryllingheimen. Et forslag som er kommet opp, er å
flytte ut kontor- og møteromfasiliteter fra underetasjen for å kunne bygge ut en
avdeling for personer med demens. Vår gjennomgang har ikke inkludert en vurdering
av dette, men det er vår vurdering av man bør søke å organisere tiltak som er
personal- og kompetansekrevende, på en slik måte at man kan sikre nødvendig
samdrift og stordriftsfordeler - samtidig som tilbudet ivaretar behov for målgruppen
og de som skal nyttiggjøre seg dette tilbudet.
Kommunen vil fra ca. 2020 få et økt behov for pleie- og omsorgstjenester, som følge
av endret befolkningssammensetning og befolkningsvekst. I arbeidet med å vurdere
behov for tjenester og dimensjonering, bl.a. kommunens behov for institusjonstjenester, kan det være klokt å se på muligheten av og behovet for å etablere
9
Pr 1.1.2014 har kommunen økt prisen for trygghetsalarm til 150 kr pr mnd.
R8399
53
omsorgsboliger med personalbase. Tiltaket må sees i sammenheng med drift av
kommunens sykehjem.
5.8 Kjøkkendrift
Vi har i denne rapporten ikke gått gjennom drift og organisering av kjøkken. Vår
gjennomgang kan tyde på at lokaliseringen av kjøkkenet ved Kryllingheimen er viktig
og at kommunens tilbud om matombringing til kommunens innbyggere er et viktig
tiltak i kommunens omsorgstilbud. Ernæring er et viktig område, som ikke må
undervurderes. Vår gjennomgang viser at kommunen opplever at kjøkkentjenesten har
en verdi ut over å levere god og ernæringsrik mat, og at den slik den blir beskrevet,
har en viktig og sentral rolle i forhold til å komplementere og utgjøre en faktisk
tjeneste på lavt nivå innen kommunens omsorgskjede. Vi har ikke i vår gjennomgang
vurdert driften eller dimensjoneringen av kjøkkenet.
5.9 Psykisk helsearbeid
Psykisk helsearbeid er organisert under avdeling psykiatri. Fagansvaret ivaretas av
psykiatrisk sykepleier. Hun ivaretar også oppfølging av innbyggere med psykiske
helseutfordringer i kommunen. Oppfølging av barn og unge innenfor dette formålet
ivaretas av helsesøster. KOSTRA og data fra vår database viser at kommunen har lave
kostnader til barn og unge. Opplysninger fra kommunen tilsier at dette nå kan være i
endring.
Det er problematisk å sammenligne tall innen denne brukergruppen med andre
kommuner, da en bruker kan variere mye når det gjelder behov. Erfaringer fra andre
kommuner tilsier at det er et økende behov for psykisk helsetjeneste i kommunene.
Flere kommuner opplever at utskrivningspraksis fra 2.-linjetjenesten har tilpasset seg
samhandlingsreformen, uten at denne er iverksatt, eller at det kommunale
tjenesteapparatet er i stand til å ivareta endringene som slik utskrivningspraksis
medfører.
Det er en utfordring i mange kommuner at den ambulante delen av psykisk helsetjeneste kun arbeider på dagtid. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at dette
medfører et økt press på andre deltjenester. Vurderingen må være om hvordan man
samlet sett kan møte endringer og behov - for brukerne, og for kommunen totalt sett.
Erfaringen er at når man etablerer et tilbud, skapes det ofte et behov. Ulike handlingsalternativer må vurderes for å sikre at kommunen kan ivareta innbyggernes behov på
en kvalitativ, kostnadseffektiv måte. Behovet til brukerne opphører ikke på
ettermiddagen, og vår vurdering er at det kan være et klokt grep å etablere et
samarbeid med hjemmetjenesten for å håndtere dette på en hensiktsmessig,
kostnadseffektiv måte. En annen vurdering er om det kan være aktuelt å samarbeide
med andre kommuner på dette fagfeltet, for å sikre kvalitativt gode tjenester
kostnadseffektivt.
Samhandlingsreformen har få konkrete føringer for psykisk helsearbeid. De ferskeste
signalene fra regjeringen kan tyde på at det blir innført kommunal medfinansiering for
pasientene i løpet av 2015, men at ordningen med utskrivningsklare pasienter er
skjøvet på. Årsaken til dette er uklarhet knyttet til begrepet "ferdigbehandlet" for
psykisk syke mennesker.
5.10 Funksjonshemmede
Det er også innenfor dette området problematisk å sammenligne tall med andre
kommuner, da brukernes behov for bistand og tilsyn varierer stort. Samtidig har vi
erfaring for at kommunene prioriterer tjenester til brukergruppen på ulike måter. Her
54
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
kan nevnes tilbud om dag-/aktiviseringstilbud, størrelse på boliger, satellittbrukere
mv.
Krødsherad har avsatt en bolig med seks leiligheter til dette formålet. Fem av
leilighetene er bebodde. Data fra kommunen viser at kommunens utgifter til voksne
funksjonshemmede i hovedsak er knyttet til bemanning i bofellesskap. Kommunen har
ellers får utgifter til barn og unge i denne brukergruppen, men oppgir at dette nå er
under endring, og at dette mest sannsynlig vil medføre økt ressursinnsats for de
funksjonshemmede i fremtiden.
I tillegg viser gjennomgangen at årsverk innen boligen også benyttes innenfor
dagtilbud for denne brukergruppen jf. neste figur.
Brukere
Årsverk
Årsverk
Årsverk
Sum
Bemannings-
Bemannings-
dag og
natt
dagtilbud
årsverk
faktor
faktor minus
kveld
Botilbud
5
4,52
dagtilbud
1,38
2,5
8,4
1,7
1,18
PU
Vurderingen er at dette er en kostnadseffektiv måte å organisere behov og ressurser.
Vår erfaring er at flere kommuner sliter med å få til en effektiv bruk av personalressurser på dagtid. Mange brukere er i behov av bistand i forbindelse med ADLgjøremål på morgenen. I tillegg har mange et dagtilbud utenfor boligen. Det medfører
behov for personale som er til stede og bistår den enkelte bruker før han/hun drar på
arbeid/dagtilbud. Erfaringer tilsier at det også er behov for tid til å ivareta praktiske
gjøremål i og utenfor boligen, uten at brukerne er til stede - i tillegg til behov for
administrativ tid for å følge opp oppgaver i kraft av primærkontaktansvar. Dette legges
ofte til dagvaktene, og medfører at det kan være ansatte til stede uten at det
nødvendigvis er brukere hjemme. Å utarbeide en turnus som sikrer både tilstrekkelig
personalressurser på morgenen og effektiv bruk av personalet på dagtid, når bruker er
på annet dagtilbud, er ofte krevende. Vår gjennomgang tyder på at Krødsherad har
funnet en god løsning på dette, jf. tabellen over.
Våre erfaringer er at personalet i bofellesskapene i hovedsak arbeider hver tredje og
hver fjerde helg. Turnus med arbeid hver fjerde helg er ofte mest populær blant
ansatte og fører til flere faste ansatte på hverdagene - og mange mener det er lettere å
rekruttere ansatte og beholde fagutdannede ved denne ordningen. Ulempen med
arbeid hver fjerde helg er imidlertid at det er dyrere, samt at det blir mindre
kontinuitet i helgene. Arbeid hver tredje helg fører til mer kontinuitet, med faste
ansatte i helgene, samtidig som turnusen er billigere, fordi det over tid er færre
"hoder" å fordele helgebelastningen på.
Innen tiltak for utviklingshemmede har man ofte tenkt at jo flere ansatte pr. bruker,
desto høyre kvalitet. Men et slikt resonnement er ikke uten videre riktig. Mange
ansatte pr. bruker kan trekke oppmerksomheten vekk fra brukerne og over på
samhandlingen mellom personalet. Dessuten kan mange brukere bli provosert av en
vedvarende og tett kontakt med personalet. Dette problemet er ikke minst til stede om
man "fotfølges" av et personale hele dagen, og problemet kan bli enda større om man i
tillegg ledsages av to ansatte. Noen brukere er imidlertid i behov av 1:1- eller 2:1bemanning for å kunne ivareta dagliglivets gjøremål og redusere uønsket atferd. Slike
brukere stiller også ekstra krav til kompetanse.
Vår gjennomgang har vist at kommunen sliter med å rekruttere personell med
vernepleiekompetanse. Kommunen har et samarbeid med habiliteringstjenesten i
Buskerud og får noe bistand og veiledning fra dem i å håndtere endringer hos bruker
R8399
55
og uønsket atferd. Når behov og funksjonsnivå hos bruker endres, er det viktig at
tilbud tilrettelegges og endres i henhold til dette. Det gjelder alt fra måten man jobber
på, tilrettelegging av miljøbetingelser og den enkeltes tjenestetilbud. Vår gjennomgang
viser at kommunens rutiner for saksbehandling, og revurdering innenfor dette feltet,
er noe mangelfulle. Flere mangler gyldige vedtak, og kommunens rutine med å
revurdere vedtakene to ganger pr. år ser ikke ut til å være oppfylt.
I neste tabell viser vi planlagt bemanning i boligen fordelt på vakter og dager:
Ma.
Dag beboere i bolig
Dag beboere utenfor bolig som får
tjenester
Dag ansatte
Dag ansatte igjen i bolig
Dag ansatt, utenfor boligen
Ansatte fra bolig som er med
bruker på dagtilbud
Antall beboere med hjemmedag
Kveld beboere i bolig
Kveld ansatte
Natt beboere
Natt ansatte våken
Natt ansatte hvilende (24-6)
Ti
On.
To.
Fr.
Lø.
Sø.
0
0
2
0
0
4
4
2
3
0
3
0
2
0
2
2
4
1
3
0
2
0
2
0
2
0
2
0
2
2
2
0
2
2
2
3
0
5
2
5
0
1
2
0
5
3
5
0
1
3
2
5
3
5
0
1
2
0
5
3
5
0
1
2
0
5
2
5
0
1
0
4
4
2
4
0
1
0
4
4
2
4
0
1
Figur 5-5 oversikt over brukere og planlagt bemanning
Tabellen viser hvordan driften er planlagt i boligen. Antall brukere og planlagt
bemanning varierer. Vi har foretatt en beregning av bemanningsfaktor fordelt på ulike
vakter:




Dagvakt, ukedager: Personalet følger med brukerne på dag- og arbeidstilbud. To
ansatte har ansvar for fem brukere, og det øvrige personalet bistår to brukere
(utenom boligen) med kantinedrift.
Kveldsvakt, ukedager: 0,4 ansatt pr. bruker.
Dagvakt, helg: 0,5 ansatt pr. bruker.
Kveldsvakt, helg: 0,5 ansatt pr. bruker.
Vår gjennomgang viser at bemanningstettheten er størst i helger. Det skyldes i
hovedsak at noen av brukeren ikke befinner seg i boligen i helgene, uten at dette gir
rom for å redusere bemanningen tilsvarende.
Brukerne i avdelingen er i alderen "godt voksne". Deres hjelpebehov har endret seg, og
flere har nå mange og ulike somatiske behov som ikke nødvendigvis personalet i
avdelingen over tid vil være i stand til å ivareta. Avdelingens størrelse vurderes i tillegg
å være av en slik størrelse at den gjør det vanskelig å ta ut samdriftseffekter. Dersom
en bruker flytter eller faller fra, vil det være vanskelig å endre/redusere årsverk. Dette
fordi grunnbemanningen vurderes å være lav og består av få ansatte på vakt. Vår
erfaring er at driftstørrelser under 8-10 brukere innebærer smådriftsulemper, ikke
bare med hensyn til å oppnå kostnadseffektiv drift, men også i å rekruttere og etablere
robuste, faglige miljøer.
Vår gjennomgang viser at kommunen har lave utgifter til avlastning. For barn og unge
benyttes private oppdragstakere, og kommunen har oppgitt at de ikke har avlastning
for eldre (behov). Avlastning er en lovpålagt oppgave, men kommunen velger selv
hvordan dette behovet skal ivaretas. Avlastning i bolig vurderes å være et mer
kostnadskrevende tiltak enn avlastning som ivaretas av personer kommunen inngår
oppdragsavtale med. Rekruttering av private avlastere kan imidlertid ofte være
vanskelig. Avlastning er et viktig tiltak for pårørende for å kunne sikre mulighet for
fritid og gjøre det mulig å ivareta omsorgen for den omsorgstrengende.
56
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Uten tilstrekkelig avlastning kan behov for mer omfattende tjenester, som f.eks. bolig
med bemanning, gjøre seg gjeldende. Vår vurdering er at det vil være kostnadseffektivt
fortsatt å kunne tilby avlastning i form av private oppdragstakere. Skulle derimot
behovet for avlastning øke / endre seg, kan det være lurt å se dette i sammenheng med
kommunens botjenester for denne målgruppen. Et tiltak kan være å benytte den ledige
leiligheten i kommunens bokollektiv til avlastning. Dersom et slikt tiltak skal vurderes,
må kommunen foreta en grundig gjennomgang, hvor både styrker og svakheter med en
slik samlokalisering må vurderes.
Kommunen kjøper i tillegg et tilbud for en bruker. Tiltaket omhandler en bruker som
er i behov av særskilt omsorgstilbud kommunen ikke er i stand til å ivareta selv.
R8399
57
6 Befolkningsutvikling
En befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolkningsstørrelse og
-sammensetning. Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter, eller rater for dødsfall,
inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder. Befolkningsutvikling i Krødsherad bygger på MMMM-mellomnivå for hver komponent (fruktbarhet,
levealder, innenlandsk flytting og innvandring)10.
6.1 Befolkningsutvikling frem til 2040
I neste figur viser befolkningsutviklingen samlet i Krødsherad fra 1986 til 2040.
Figur 6-1. Befolkningsutviklingen samlet i Krødsherad, 1986-2040
Figuren viser at befolkningen i Krødsherad har gått ned i perioden 1988-2009.
Prognosene tilsier imidlertid at befolkningen i kommunen fra dagens nivå skal øke
frem mot 2040.
6.2 Befolkningsutvikling barn og unge
Neste figur viser befolkningsutviklingen for barn og unge i Krødsherad fra 1986 til
2040.
10
Framskrivning baseres på tall fra SSB fra 2013
58
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Figur 6-2. Befolkningsutviklingen for barn og unge i Krødsherad, 1986-2040
Framskrivingen viser at andelen barn og unge har falt noe siden 1986 og frem til i dag.
Prognosen tilsier at det vil komme en liten økning, men ikke på samme nivå som i
1986.
6.3 Befolkningsutvikling voksne
Neste figur viser befolkningsutviklingen for voksne innbyggere i Krødsherad fra 1986
til 2040.
Figur 6-3. Befolkningsutviklingen for voksne innbyggere i Krødsherad, 1986-2040
Figuren viser at aldersgruppen 20-44 år har falt de senere årene, men forventes å
stige noe frem mot 2020. Når det gjelder aldersgruppen 40-66 år, har den steget jevnt
frem til 2010, men forventes å flate ut i de neste årene.
R8399
59
6.4 Befolkningsutvikling 67+
Neste figur viser befolkningsutviklingen for aldersgruppen over 67 år i Krødsherad fra
1986 til 2040.
Figur 6-4. Befolkningsutviklingen for aldersgruppen over 67 år i Krødsherad, 1986-2040
Figuren viser at innbyggere i aldersgruppen 67-79 år har falt, men at den skal stige i
årene frem mot 2030. Når det gjelder aldersgruppen 80-89 år, er den forventet å falle
noe de neste årene, for deretter å ha en jevn stigning fra og med 2020. For de eldre
innbyggerne over 90 år, forventes det en relativt jevn utvikling i årene fremover.
6.5 Befolkningsutvikling og behov for kommunale tjenester
I neste tabell viser vi beregnet behov for tjenester når vi legger til grunn KMDs
delkriteriesett for de ulike aldersgruppene/tjenesteområdene.
60
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Figur 6-5. Beregnet behov for tjenester i Krødsherad
Figuren viser at det er pleie og omsorg som vil ha den største veksten i behov for
tjenester. Dette henger sammen med utviklingen i antall eldre innbyggere i
kommunen. Den største veksten innen pleie og omsorg kommer først etter 2019.
6.6 Vurdering sykefravær
Sykefraværet innen sektoren er lavt, og har vært lavt over flere år. Vårt inntrykk er at
den rådende arbeidskulturen, ansattes holdninger og ledernes arbeid med nærvær er
med på å holde sykefraværet lavt, og lavere enn hva man ofte ser i tilsvarende
tjenester i andre kommuner. Kommunen har lave kostnader, lavere bemanning enn
flere tilsvarende virksomheter mv., men allikevel lavt sykefravær. Dette er en balansegang, som kommunen ser ut til å håndtere på en god måte. Vår gjennomgang viser at
kulturen er preget av sterk lagånd og dugnadsånd: De ansatte ønsker å utgjøre en
forskjell og gjøre en god jobb, som innebærer at den enkelte strekker seg langt.
6.7 Vurdering økonomi
Budsjettering av helseog omsorgstjenesten i Krødsherad foregår i hovedsak sentralt.
Vår erfaring er at dersom kommunen skal lykkes med å ha kontroll over økonomien
innen pleie- og omsorgstjenestene, må det være et nært forhold mellom budsjettkontroll og forvaltning av drift som medfører økonomiske forhold.
Det betyr at dersom kommunen skal oppnå god økonomisk styring med pleie- og
omsorgstjenestene, bør budsjetteringen foregå med involvering fra lederne som har et
budsjettmessig oppfølgingsansvar. Budsjettposter må også ta hensyn til utviklingen
innenfor hver deltjeneste, og justeres i forhold til faktisk forbruk året før. Samtidig må
budsjettet periodiseres på avdelingsnivå, og settes opp på en måte som gjør det enkelt
for avdelingsledere å ta ut rapporter og følge med på eget forbruk fortløpende.
Vår vurdering er at lederne som har ansvar for styring og bruk av ressurser i det
daglige, må ha ansvar og oversikt over sentrale budsjettposter. Det betyr at de som
har ansvar for innleie av vakter, også har ansvaret for kostnaden knyttet til dette.
Gjennomgangen vår viser at dette ansvaret ikke ligger til avdelingslederne i
R8399
61
Krødsherad. Krødsherad har valgt å legge ansvar for økonomi og personell til en
stilling, og fagansvaret til en annen stilling. Sektorleder har det overordnede ansvaret
innen helse og omsorg.
Gjennomgangen vår viser at Krødsherad kommune har veldrevne tjenester, hvor det
har vært lagt til grunn et nøkternt kostnadsperspektiv. Gjennomgangen viser at
kommunen har et lavere kostnadsnivå innenfor berørte tjenester enn kommunene i vår
sammenligning.
Innbyggere som har behov for pleie- og omsorgstjenester, har krav på å få sine behov
ivaretatt. Den enkelte bruker har ikke et rettmessig krav på særskilte tjenester. Det er
langt på vei opp til kommunen å vurdere, men det skal legges stor vekt på hva bruker
ønsker. Tjenestene som ytes skal være forsvarlige. Dersom kommunene har behov for
å redusere sine kostnader, er det ofte fokus på lovpålagte versus ikke-lovpålagte
tjenester.
Selv om kommunen yter tjenester som ikke er lovpålagte, er dette ofte tjenester og
tiltak knyttet til behov som, dersom de ikke dekkes, kan utløse andre og mer
omfattende behov for tjenester. Krødsherad har en frisklivskoordinator i 100 % stilling,
hvorav 60 % er knyttet til oppgaver som kommunefysioterapeut, 40 % er knyttet til
oppgaver innen forebyggende helsetiltak, herunder oppfølging av innbyggere med
frisklivsresepter. Vurderingen er at dette er en stilling som dels er knyttet til aktiviteter
og tiltak som ikke nødvendigvis er å regne som "lovpålagte". Stillingen ivaretar mange
og ulike behov i kommunen. Vår gjennomgang viser at den har en viktig og sentral
funksjon i kommunens tiltakskjede. Dette er oppgaver som kan være problematisk å
ivareta, dersom deler av stillingen reduseres. Parallelt med dette får kommunen
refusjoner for stillingen som frisklivskoordinator tilsvarende en 100 % stilling; en
endring av denne stillingen vil derfor ikke medføre noen kostnadsreduksjon.
Stilling som psykiatrisk sykepleier ivaretar mange og ulike oppgaver i kommunen.
Noen oppgaver og tiltak er bundet opp i vedtak. I vurderingen av kostnadsreduksjon
kan kommunen vurderer om det er handlingsrom for å redusere noe i denne stillingen
i forhold til det som ikke er budet opp i lovpålagte tjenester. Alternativt kan
kommunen se på andre måter å organisere dette arbeidet på, som nevnt før i
rapporten. Vår gjennomgang viser at psykiatrisk sykepleier har en viktig og sentral
funksjon i kommunens omsorgskjede. Dette er oppgaver som kan være problematisk å
ivareta, dersom deler av stillingen reduseres.
Vurderingen er at Krødsherad får til mye, til en lav kostnad. Kommunen tar nå i bruk
funksjoner i deres økonomisystem som gjør det mulig å effektivisere samt øke
muligheten for å få tilgang til viktige styringsdata, og økonomisk oversikt. Det er helt
avgjørende at kommunen klarer å ta ut og benytte disse dataene i sin videre
planlegging samt i styringen av tjenestene. Rapportering er et annet viktig tiltak. Bruk
av styringsdata er viktig for å gjøre nødvendige omrokkeringer og prioriteringer internt
i avdelingen og sektoren, men er også viktig for dem som beslutter - dvs. det politiske
nivået i kommunen. Vår gjennomgang kan tyde på at kommunen har et forbedringspotensial i å benytte styringsdata i planlegging og dimensjonering av helseog
omsorgstjenestene.
Kommunen har valgt å ha en liten administrasjon, og benytte hovedvekten av
ressursene i direkte pasientrettet arbeid.
62
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
6.8 Vurdering av boligmassen
Kommunens sykehjem er et eldre bygg, som har vært gjenstand for flere ombygninger
gjennom årene. I 2005 ble bl.a. sykehjemmet tilpasset kravet om enerom i sykehjem.
Kryllingheimen rommer flere funksjoner innen helse og omsorg, inkl NAV.
Kommunenes strategi om å samle tjenester innenfor fagfeltet vurderes å være et smart
grep for å legge til rette for "en dør inn" for kommunens innbyggere. Vår gjennomgang
viser at samlokalisering av de ulike funksjonene oppleves som hensiktsmessige og
beskrives å gi økt samhandling, på tvers av fagfeltene. Denne samlokaliseringen gir
allikevel noen utfordringer. Dette er utfordringer knyttet til behov for kontorer og
administrasjonsfasiliteter - vurderingen er at dette er noe som innebærer utfordringer
i hverdagen: Flere funksjoner deler kontorlokaler, og det oppleves ikke nødvendigvis
som hensiktsmessig. Samtidig står store lokaler ved Kryllingheimen ledige (kantine i 2.
etasje). Kommunen bør se på behov og muligheter, både ut fra et innbyggerperspektiv
og med hensyn til å sikre rasjonelle og gode driftsbetingelser for sektorens
administrasjon.
Kommunens omsorgsboliger ligger i hovedsak på området rundt Kryllingheimen. Pr.
dato er det ledig kapasitet her. Kommunen har utarbeidet planer for bruk av boligmassen. Vår gjennomgang viser at behovet for pleie og omsorg vil gå ned noe frem til
og med 2019, for deretter å øke. Vurderingen er at kommunen på bakgrunn av dette
bør ta en ny gjennomgang av behov og muligheter, hvor også bruken av kommunens
omsorgsboliger tas opp til ny vurdering.
Vår vurdering er at dekningsgraden i institusjon ikke behøver å økes før etter 2020,
gitt at befolkningsutviklingen blir i samsvar med framskrivingene. Krødsherad er nå i
en situasjon hvor det er ledighet på sykehjemmet. Dette tyder på at kommunen har
klart å håndtere utfordringene i samhandlingsreformen knyttet til eldre. Befolkningsframskrivingen viser at kommunen frem til 2020 bør vurdere om antall institusjonsplasser kan reduseres. Med dagens dimensjonering vil kommunens dekningsgrad frem
til ca. 2020 ligge over normen for landet.
Gjennomgangen vår tyder på at kommunen må ta en helthetsvurdering av hvordan
kommunen skal bygge ut og dimensjonere sine tjenester, for nettopp å kunne yte gode
tjenester i henhold til BEON-prinsippet. Behovet for pleie- og omsorgstjenester vil øke
fra 2020. Kommunen bør vurdere å etablere personellbaser i tilknytning til omsorgsboliger i tett tilknytning til Kryllingheimen. En bør søke å etablere samdrift med
personalet på sykehjemmet og i omsorgsboligene. Dette vil bidra til kvalitet, kostnadseffektivitet og robuste turnusgrupper.
6.9 Vurdering organisasjonsstruktur
Vår gjennomgang har også inkludert en vurdering av hvordan sektoren er organisert,
med fokus på ledelse og styring. Bakgrunnen er at dette er et team kommunen selv
ønsket å få vurdert. Med utgangspunkt i gjennomgang av eksisterende organisasjonsstruktur vil vi i det følgende skissere noen viktige perspektiver på fremtidig
strukturering og organisering av helseog omsorgstjenestene.
Pleie og omsorg er ikke synonymt med eldreomsorg, slik dette ofte fremstilles i
samfunnsdebatten. Pleie og omsorg er en sammensatt sektor som yter tjenester til
mange ulike grupper av tjenestemottakere som etterspør differensierte tjenester.
Innen pleie- og omsorgstjenestene er det ofte døgnkontinuerlige tjenester, som
innebærer at de ansatte som lederen skal lede, er spredt på ulike vakter. Samtidig er
det en stor variasjon i brukernes behov, mengden av bistandsbehov til ulike tider på
døgnet og grad av spesialisering av tjenesten rettet mot ulike brukergrupper. Videre er
R8399
63
det utfordringer i pleie- og omsorgstjenestene knyttet til ufaglærte, stor gjennomstrømming av brukere og komplisert logistikk, som gjør lederrollen utfordrende. Det er
dermed utfordrende for leder å være i kontakt med hver enkelt ansatt samt at den
interne kommunikasjonen mellom ansatte er en utfordring. Dette er ulike forhold som
har betydning for størrelsen på grunnenhetene. Samtidig er det ulike forhold knyttet til
fysisk miljø, ulike brukeres behov, nærhet eller avstand til andre brukere mv.
Vi har pekt på at dagens organisering av pleie- og omsorgstjenestene ikke er optimal,
da ansvaret for fag, økonomi og personale er spredd på flere funksjoner, og ikke som
en del av den daglige driften ute i tjenesten. Det er først og fremst det sistnevnte som
vurderes som særlig kritisk. Det er etter vår vurdering et grunnleggende prinsipp at de
som fatter avgjørelser som har økonomiske konsekvenser, også må ha oversikt og
ansvar for avgjørelsene.
Krødsherad har forsøkt med ulike modeller for å ivareta fag, økonomi og personale.
Det er på bakgrunn av disse erfaringene kommunen har opprettet stillinger som
fagansvarlige og teamledere. Vår gjennomgang tyder på at dette er en ordning som av
mange oppleves som hensiktsmessig, da det ikke finnes et bedre alternativ. Samtidig
peker flere på at denne organiseringen nå begynner å bli krevende, og da særlig
knyttet til behov for stedlig ledelse ute i avdelingene.
En modell og struktur kan være funksjonell i en organisasjon, mens den kan oppleves
som dysfunksjonell i en annen. Det er alltid en fare for at strukturelle endringer kun
fører til "nye klær til keiseren". Dette henger sammen med at strukturelle endringsprosesser ikke alltid tar organisasjonskulturelle utfordringer på alvor. Vi anbefaler
derfor helseog omsorgssektoren til å arbeide med effektiv ressursbruk og målstyre
fullmaktsstrukturer for å utvikle organisasjonen helhetlig. Dette bør en gjøre
uavhengig av hvilken organisatorisk modell en velger. Gode fullmaktsstrukturer er
viktig for å sikre riktig bruk av kompetanse. For ledere i deltidsstillinger og
gruppeledere/arbeidende formenn er det også viktig for å hindre ukontrollert utvidelse
av ansvarsområdene.
Slik vi ser det, har kommunen tre valgmuligheter når det gjelder fremtidig
organisering:
1. Drifte videre med dagens organisering
2. Etablere to resultatenheter innen helse og omsorg:
–
–
Avdeling for institusjonstjenesten
Avdeling for hjemmetjenester, inkludert psykisk helse og PU og
omsorgsboliger.
Spesialstillinger som ligger i sektoren, organiseres inn under avdeling for
hjemmetjenester.
Avdelingene ledes da av en leder med ansvar for fag, personal og økonomi.
Vurderingen er at avdelingsleder med et slikt kontrollspenn (ca. 20 årsverk), vil
være i behov av å ha et team rundt seg. Sektorleder vil være en viktig støttespiller.
I tillegg er det vår vurdering av kommunen bør vurdere om dagens teamledere kan
benyttes til å ivareta det faglige, daglige arbeidet i avdelingene.
3. Etablere en ny struktur som innebærer at man opprettholder inndelingen av fire
avdelinger, men at man omgjør teamlederstillingene til avdelingsledere, med
ansvar for fag, personal og økonomi. Avdelingslederne vil da ha ansvar for fag,
personal og økonomi. Dette vil medføre at behov for fagledere forsvinner, men vil
gi økte ressurser til å ivareta avdelingslederansvaret. Avdelingslederne vil være
direkte underlagt sektorleder.
64
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
Det finnes ingen fasit på hvilken modell som er den beste, men det er en rekke forhold
som er viktige, og som har stor betydning. I arbeidet med å utarbeide og videreutvikle
organiseringen er det viktig at momenter rundt driftstørrelser tas med, videre en
vurdering rundt kontrollspenn til leder. Dette er avgjørende både for å tenke driftsoptimalisering og for å legge til rette for rom og tid for å drive med ledelse.
6.10 IKT
Bruk av IKT innenfor Helse og omsorg har medført nye og endrede arbeidsmåter. IKT
gir muligheter både til kvalitetsforbedring og effektivisering. IKT er først og fremst er
et virkemiddel for å nå helsepolitiske mål om kvalitet, effektivitet og helhetlige
pasientforløp. Elektronisk samhandling mellom tjenester og forvaltningsnivå blir mer
og mer vanlig. Flere kommuner har tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling, og det
foregår en elektronisk samhandling mellom den kommunale pleietjenesten,
pasientenes fastlege og sykehuset.
Kommunen har investert og tatt i bruk en rekke IKT-systemer, herunder Gerica. Bruk
av IKT fordrer bl.a. at "brukeren" har den kompetansen som kreves. Vår gjennomgang
kan tyde på at flere av kommunens ansatte vegrer seg for å bruke IKT, f.eks. Gerica.
Det er viktig at kommunen sikrer at ansatte har grunnleggende dataferdigheter som
gjør at de både kan nyttiggjøre seg dette verktøyet, og samtidig ivareta krav om
journal og dokumentasjon. Vår gjennomgang viser at det er avsatt ressurser til
systemansvarlig innenfor Gerica i sektoren.
Det er ofte lurt at sektoren selv har en dedikert medarbeider til å ivareta dette, og som
kjenner fagfeltet. Ettersom helseog omsorgstjenester er en døgnkontinuerlig
tjeneste, er det samtidig helt avgjørende at kommunen sikrer support og bistand ut
over ordinær arbeidstid. En annen faktor som er avgjørende, er tilgjengelighet. Vår
gjennomgang viser at det har vært store utfordringer knyttet til tilgjengelighet og
nedetid på datalinjer innenfor sektoren. Dette har medført at ansatte ikke har fått
dokumentert eller benyttet kommunens datasystemer. Ustabile datalinjer og nedetid
på kommunens datasystemer er en risiko. Det medfører at viktig data ikke blir
registrert i henhold til vedtatte rutiner og prosedyrer. Dette kan medføre at viktig
informasjon ikke dokumenteres. Nedetid samt ustabilt nettverk og datatilgjengelighet
gjør også noe med ansattes tiltro til systemet. Kommunen opplyser at dette nå er tatt
tak i, og at tiltak er iverksatt for å øke tilgjengelighet og stabilitet.
6.11 Velferdsteknologi
I NOU 2011:11 pkt. 7 gis følgende definisjon på velferdsteknologi: "Med
velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt
trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og
styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial,
psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som
teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet,
ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i
mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon."
Bruk av velferdsteknologi stiller kommunene overfor mange muligheter og utfordringer
i skjæringspunktet mellom tjenester, teknologi og brukere. Flere kommuner er i gang
med velferdsteknologiprosjekter, men teknologi er bare i begrenset grad tatt i bruk i
norske kommuner (Hoen og Tangen 2011).
Mange kommuner har erfaringer med bruk av velferdsteknologi. Kommunene
Stavanger, Randaberg, Lyngdal, Drammen, Bærum, Vågå og Nøtterøy har deltatt i KS'
arbeid med å utvikle et veikart som veiledning for kommuner i arbeid og vurdering av
R8399
65
velferdsteknologi. Erfaringene fra kommunene viser at innføring av velferdsteknologi
må forankres på flere nivå i den kommunale organisasjonen for å kunne lykkes. Det er
nødvendig å inkludere alle interessenter tidlig i prosessen, både brukere, pårørende,
kommunalt ansatte og leverandører.
Det er også viktig å definere tydelig hva man ønsker å oppnå med velferdsteknologien,
og sørge for at alle aktørene er innforstått med formålet. Videre er det sentralt å skape
god kommunikasjon mellom alle aktører, både innenfor og utenfor kommunen. Det er
viktig å være bevisst på at de ulike aktørene har ulike utgangspunkt, tradisjoner,
kunnskap og kompetanse. Erfaringene viser at brukernes behov må være utgangspunktet for å lykkes med å ta i bruk velferdsteknologi. Derfor er det nødvendig å ha
god oversikt over brukernes behov, ønsker og ressurser. Det er også viktig at man
tidlig i prosessen skaffer seg oversikt over ulike produkters muligheter og
begrensninger.
For å kunne løse framtidige utfordringer må kommunene utvikle nye løsninger, både i
organiseringen av tjenestene, den faglige kompetansen og i bruken av ny teknologi.
Erfaringer fra forsøksvirksomhet i Norge, så vel som i andre land, viser at velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene kan være et viktig bidrag i dette arbeidet.
Innovasjon i kommunens helseog omsorgssektor må derfor bygges inn i en samlet
strategi for utvikling av kommunen. Dette er også det bærende budskapet fra St. meld.
nr. 29 (2012-2013) "Morgendagens omsorg", og strategi for innovasjon i
kommunesektoren, "Nye vegar til framtidas velferd" (KRD 2013).
6.12 Frivillighet
I mange kommuner har samarbeidet med frivillig sektor kommet høyere på dagsorden
de siste årene. I utredningen "Innovasjon i omsorg" brukes begrepet "den andre samhandlingsreformen", som dreier seg om å utnytte de sosiale og menneskelige
ressursene som finnes i befolkning og samfunn som helhet. Her pekes det på at det er
et rom mellom det lovregulerte og profesjonaliserte kommunale ansvaret for
tjenestene, og hvordan vi som enkeltmennesker, familie, sosiale nettverk, frivillig
organisering, sosialt entreprenørskap og nærsamfunn strir med å håndtere store og
små funksjonsvansker.
Vår erfaring er at mange kommuner strever med å finne gode løsninger på samarbeidet mellom pleie- og omsorgstjenestene og aktører i lokalsamfunnet. En sentral
utfordring er hvordan kommunale instanser kan inkorporere frivillige ressurser og
løsninger uten at det skjer på bekostning av grunnleggende velferdsidealer, offentlig
ansvar og profesjonelle standarder.
Et grunnleggende tema vil derfor være kommunenes muligheter til å styre, regulere
eller påvirke innholdet i de aktivitetene som drives ut fra sivilt/privat eierskap.
Følgende to problemstillinger er særlig aktuelle for kommunens rolle som arbeidsgiver:

Hvordan skal grenselandet mellom frivillig initierte aktiviteter og offentlig
tjenesteproduksjon utformes?

Hvilke styringsvirkemidler er aktuelle, og hvordan kan de brukes på en rasjonell
måte?
Økt innsats fra frivillige forutsetter en vilje til å yte en ubetalt innsats på omsorgsfeltet.
Selv om den samlede frivillige innsatsen i Norge er stor, er det usikkert hvor stort det
uutnyttede potensialet er på pleie- og omsorgsfeltet. For de som får til en vellykket
mobilisering, vil det være viktig å finne ut hva som motiverer til innsats, og hvordan
motivasjon kan inkorporeres i profesjonelle løsningsmodeller. Samtidig viser erfaring
66
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
fra kommuner som har lyktes med frivillighet, at et systematisert arbeid som er
forankret i ledelsen er viktig for å lykkes med denne typen arbeid.
R8399
67
7 Konklusjon og anbefalinger
I evalueringen av Krødsherad kommunes helseog omsorgstjeneste har vi pekt på
ulike aspekter som er viktig for å optimalisere driften innen sektoren, og som bør tas
hensyn til i videreutvikling av kommunens helseog omsorgstjenester. I det følgende
gjengir vi en kortfattet oppsummering av de viktigste forholdene.
Avdeling for arbeid- og botilbud PU

Kommunens avdeling for psykisk utviklingshemmedes bolig- og dagtilbud, er
relativ liten og har et moderat kostnadsnivå. Årsaken til dette er bl.a. samdrift
mellom bolig og dagtilbud.

Dersom behovene hos brukerne øker eller endrer seg, er vår vurdering at dette kan
medføre at man må tilføre avdelingen økte resurser og kompetanse, da det er
vanskelig å finne rom for slike endringer innenfor dagens bemanning. Endrede
behov for arbeids-/aktivitetstilbud for denne brukergruppen vil legge premisser
for hvordan tjenestene bør utformes videre. Kommunen bør vurdere hvorvidt
eksisterende tilbud kan organiseres med sikte på å samle brukerne og ressursene.
Dersom kommunen vurderer det som mest hensiktsmessig at kommunen
viderefører dagens praksis med differensierte tilbud for forskjellige grupper er det
viktig å organisere tilbudet på en slik måte at det medfører effektiv drift og god
utnyttelse av ressursene (kompetanse og årsverk).

Brukernes alder og funksjonsnivå tilsier at de innen kort tid kan endre sine behov
for bistand og tilsyn, og tilrettelegging av miljøbetingelser. Ved økt alder endres
behovene. Det er å forvente at beboerne som følge av høy alder vil få økt behov for
medisinsk oppfølging, pleie og omsorg. Når behovene til bruker endrer seg, er det
viktig at tilbudene tilpasses de endrede behovene.

Kommunen har flere omsorgsboliger som ligger i tilknytning til kommunens
sykehjem. Ved å tilrettelegge for denne brukergruppen her, vil det kunne medføre
at man i langt større grad kan nyttiggjøre seg den kompetansen som er i
kommunen for dette formålet. Dette vil da skje samtidig som personalet fra
boligen opprettholder kontinuiteten og behov for målrettet miljøarbeid. En slik
samlokalisering kan også gi en stordriftsfordel, under forutsetning av at man kan
benytte ressurser, særlig på natt, noe fleksibelt.
Saksbehandling og tildeling av tjenester

Tildeling av tjenester i tråd med BEON-prinsippet krever at tildelingsansvarlig har
god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestekjeden. Kommunen oppgir at dette er
et krevende fagfelt.

Flere kommuner på Krødsherads størrelse har valgt å la ansvaret for
saksbehandlingen ligge hos ledelsen, andre har valgt å legge saksbehandlingsoppgavene til en egen saksbehandler.

Kommunen har avsatt en 50 % stilling til å saksbehandle alle saker innen helse og
omsorg. I praksis jobbes det 34 % stilling. Det medfører at kommunen ikke klarer å
håndtere og ivareta alle oppgavene som ligger inn under saksbehandling.

Vår gjennomgang viser at kommunen mottar få klager. Vi har i dette prosjektet
ikke analysert kommunens saksbehandlingstid, men har foretatt en gjennomgang
av enkelte vedtak, samt intervju med ansatte. Dette viser at kommunen har
utfordringer knyttet til forvaltningsmessige krav til vedtak, f.eks. oppdaterte
vedtak, revurderinger av vedtak mv. Gjennomgangen vår viser at kommunen bl.a.
har lagt seg på en praksis den ikke klarer å følge opp (revurderinger innenfor
avdeling botilbud og bolig PU). Det er viktig at kommunen søker å finne en praksis
som innebærer en rutine for å revurdere og følge opp vedtak innenfor de frister
kommunen selv har satt, samt en praksis som innebærer at dersom behovene
68
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg
endrer seg, foretas det en ny vurdering - og det utarbeides nye vedtak på
bakgrunn av denne vurderingen.

Kommunen har et tildelingsmøte som er tverrfaglig sammensatt. Her blir søknader
om tjenester behandlet. Vår gjennomgang tyder på at dette forumet fungerer
hensiktsmessig. Vår vurdering er at også den som har ansvar for personell og
økonomi, bør delta i dette forumet.
Kryllingheimen sykehjem

Kommunen har et eldre sykehjem, hvor kommunens institusjonsplasser er samlet.
Sykehjemmet og Kryllingheimen har vært gjennom større ombygninger, bl.a. som
følge av innføring av enerom i institusjon.

Bemanningsfaktoren i somatisk avdeling er 0,70. Vår erfaring er at denne normalt
ligger på 0,80-0,86. For korttid/demens er bemanningen noe høyere. Vår erfaring
er at den her ligger på 0,85-0,95. I Krødsherad er bemanningsfaktoren for slike
plasser 0,80 (fullt belegg). Andel årsverk sykepleie er noe lav.

Kommunen har den senere tiden hatt ledig kapasitet ved institusjonen.

Kommunen bør i fremtiden vurdere å øke andelen korttidsplasser.

Når det gjelder vask av tøy og tilbereding av måltider blir dette ivaretatt på en god
måte. Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet for å gå gjennom kost-nytteperspektivet til denne delen av tjenestene.
Hjemmebasert omsorg

Krødsherad har en noe lavere andel ressurser til hjemmesykepleie enn flere av
kommunene vi har sammenlignet med.

Andelen årsverk til praktisk bistand er relativt sett høyere enn hjemmesykepleie i
Krødsherad, og høyere enn gjennomsnittet i vår sammenligning.

Kommunen har få oppdrag på natt og klarer å ivareta utrykning og behov for tilsyn
i samdrift med nettressurs fra Kryllingheimen og psykisk helse.

Norefjell er et attraktivt feriemål, og spesielt på vinterstid øker innbyggergrunnlaget i kommunen. Kommunen opplyser at de ennå ikke har opplevd den
store etterspørselen etter tjenester, men uttaler at dette kan komme.
Dagsenter/arbeidstilbud

Krødsherad benytter vesentlig mindre til dette formålet (aktivisering) enn de andre
kommunene i vår sammenligning, og mindre enn gjennomsnittet for landet.

Krødsherad bør vurdere å se på ulike muligheter av å øke kommunens tilbud om
dagtilbud for eldre. Å formalisere og dra frivillige mer inn i dette arbeidet, kan
være en viktig forutsetning for å lykkes med dette.

Kommunen har valgt en samdriftsmodell innen avdeling arbeid og botilbud PU,
hvor ansatte benyttes både i bolig og på dagtilbud. Vår gjennomgang viser at
dette er en kostnadseffektiv modell, og som samtidig reduserer antall personer
brukerne må forholde seg til.

Det er viktig at tilbudet dimensjoneres og tilrettelegges på en slik måte at
brukernes behov for meningsfylte oppgaver, og ulike behov for tilsyn og bistand,
ivaretas.

Brukernes behov og funksjonsnivå endres. Det er viktig at dette tas hensyn til i
kommunens videreutvikling av dag-/arbeidstilbud for denne brukergruppen.
Avdeling psykiatri

Avdeling for psykiatri har et eget botilbud og dagtilbud.

Psykisk helse har en ressurskrevende struktur for personellmessige forhold.
Organiseringen vurderes å være noe sårbar og krevende.
R8399
69

Kommunen får refusjoner for ressurskrevende tjenester. Dersom det oppstår flere
type tjenester som kan samkjøres med psykisk helse, bør dette vurderes.

Det er etablert en samdrift av nattevaktressurs mellom avdelingen og Kryllingheimen og hjemmebaserte tjenester. Endres behovet for tjenester, kan det bli
vanskelig for kommunen å videreføre samdriften på natt.

Ingen ressurser er avsatt til stedlig ledelse.
Befolkningsutvikling

Framskriving av innbyggergrunnlaget viser at Krødsherad på kort sikt får en
reduksjon i barn og unge, men at antallet vil øke noe fra ca. 2020. Dette kan få
betydning for tjenester innenfor målgruppen barn og unge.

Utviklingen i antall brukere i alderen 20–67 år viser en marginal økning i årene
frem til 2040,

Antall innbyggere i aldersgruppen 67–79 år stiger i noen få år fremover, før den
igjen flater ut rundt 2026.

Antall innbyggere i aldersgruppen 80–89 år vil stige kraftig fra ca. 2024, og ha en
jevnt stigende utvikling i årene fremover.

Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over har en relativt flat utvikling i årene
fremover, men ventes å stige noe mer fra ca. 2030.

Befolkningsframskrivingen viser at behovet for pleie- og omsorgstjenester avtar
noe i tiden frem til 2020. Fra 2020 vil behovet for pleie- og omsorgstjenester øke.
Utvikling i dekningsgrader

Utviklingen i dekningsgrader vil skje i takt med økningen i antall eldre.

Dekningsgraden på sykehjem, som nå ligger over 22 %, vil ha en liten økning frem
mot 2019, da den vil falle i takt med økningen i antall innbyggere i kommunen
over 80 år.

Andel institusjonsplasser på over 22 % er relativt høyt. Gjennomsnittet i landet
ligger på ca. 18 % institusjonsplasser for innbyggere over 80 år.

Dekningsgraden innenfor korttidsplasser i institusjon er lav. Vår erfaring at den bør
ligge på 15-20 %. Kommunens andel utgjør i dag 11 %.

Dekningsgraden innenfor hjemmesykepleie er noe lav, og lavere enn gjennomsnittet i vår sammenligning. Dekningsgraden innen praktisk bistand er høyere enn
gjennomsnittet i vår sammenligning.
Sykefravær

Vår erfaring er at sykefraværet innenfor disse tjenestene varierer fra kommune til
kommune: Måltallet er rundt 7-8 %.

Sykefraværet i Krødsherad er gjennomgående lavt, og lavere enn tilsvarende
tjenester innenfor andre kommuner. Sykefraværet har ligget lavt over flere år.
Økonomiske forhold

Kommunen har lave kostnader innenfor tjenester til pleie- og omsorgsformål,
lavere enn sammenligningskommunene og landet for øvrig.

Kommunen har en strategi som innebærer at de som ønsker det, får trygghetsalarm. I dag har kommunen et relativt lavt antall brukere med trygghetsalarm. Det
vil påløpe en begrenset kostnad ved å øke antallet brukere, men tiltaket er viktig
for å kunne tilrettelegge for at flest mulig kan bli boende i eget hjem lengst mulig.

Lederne som har ansvar for styring og bruk av ressurser i det daglige, bør ha
ansvar og oversikt over sentrale budsjettposter. Det betyr at de som har ansvar for
innleie av vakter, også bør ha ansvaret for kostnaden knyttet til dette. I Krødsherad
varierer organisering og praktisering av dette noe mellom de ulike avdelingene.
70
Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg

Kommunen bør ta i bruk systemer og rutiner som sikrer økonomisk oppfølging og
bruk av styringsdata i den daglige driften, og i overordnet styring og planlegging
av tjenestene. Kommunen har nå tatt i bruk Agresso web, og vil dermed i langt
større grad enn tidligere kunne sikre økonomisk oppfølging, tilgang på sanntidsdata og styringsdata enn tidligere.

Det er viktig at kommunen utarbeider nødvendige rutiner og prosedyrer, og en
praksis som innebærer at man benytter sanntidsinfo og viktige styringsdata i sin
prioritering og styring av tjenestene.

Vår gjennomgang viser at Krødsherad kommune har lave kostnader til pleie og
omsorg. Kommunen har noe høy dekningsgrad når det gjelder institusjon/sykehjem. Kommunen har også noe høyt nivå på praktisk bistand i hjemmetjenesten.
-
-
-

Dersom kommunen reduserer sine institusjonsplasser fra 29 til 26 og
opprettholder dagens pleiefaktor, vil den kunne redusere driften med ca. 2
årsverk. Dette vil utgjøre ca. 1 mill. kr pr. år. I dette regnstykket er det ikke tatt
hensyn til tapte inntekter i form av vederlag. Inntekter i form av vederlag
varierer ut fra den enkeltes inntektsgrunnlag og er dermed vanskelig å
beregne. Kommunen oppgir at dette i gjennomsnitt dreier seg om et tap av
10 000 kroner pr mnd. pr plass.
Vår gjennomgang kan tyde på at det er et potensial for å redusere volum innen
praktisk bistand tilsvarende 0,5-1 årsverk. Dette vil utgjøre ca. kr 250 000500 000 pr. år.
Dersom kommunen må redusere kostnadene innenfor pleie og omsorg
ytterligere, bør dette gjøres ved å redusere antall institusjons-/sykehjemsplasser. Dersom kommunen reduserer antall institusjonsplasser til et nivå som
landsgjennomsnittet, vil dette utgjøre en reduksjon på fem-seks plasser. Ved å
opprettholde dagens pleiefaktor, vil dette på årsbasis kunne utgjør 2,5-3 mill.
kr. Reduksjon i antall plasser vil innebære reduserte inntekter (vederlag). Dette
må også tas med inn i vurderingen videre.
Vår gjennomgang viser at Krødsherad har høyest kostnader til drift av bygningsmasse i vår sammenligning. På årsbasis utgjør dette ca. 4,2 mill. kr. Dette skyldes
at alle utgifter til Kryllinganlegget dekkes av institusjonstjenesten.
Fremtidig bruk av boligmassen

Dekningsgraden i institusjon er høy, og vil stige frem til ca. 2019. Fra ca. 2020 vil
behovet for tjenester øke.

Krødsherad er nå i en situasjon hvor det har vært noe ledighet på sykehjemmet.
Dette varierer, men det kan tyde på at kommunen har klart å håndtere
utfordringene i samhandlingsreformen knyttet til eldre pasienter, og at dekningsgraden innen institusjon er høy, og høyere enn behovet.

Kommunen bør se på alternative måter å utnytte Kryllingheimen på, med særlig
fokus på å sikre samdrift mellom personal og kompetansekrevende tiltak.

Kommunen må revidere sin demensplan, med et særlig fokus på hvordan behov for
institusjon og boform med heldøgns omsorg best kan ivaretas.
Fremtidig organisering av tjenestene

Dagens inndeling i avdelinger medfører at man har flere små driftsenheter. Vår
vurdering er at avdelingenes størrelse innebærer smådriftsulemper, men at
kommunen klarer å kompensere dette nå gjennom å sikre samdrift av ressurser på
tvers av avdelingene. Vurderingen vår er at dette er kostnadseffektivt, men sårbart.
Anbefalingen vår er å søke å etablere mer robuste driftsenheter for å oppnå
stordriftsfordeler og driftsoptimalisering.
R8399
71

Krødsherad kommune har en organisasjonsstruktur som skiller seg fra flere
kommuner vi har arbeidet med. Kommunen har valgt å skille mellom ansvar for
fag, personale og økonomi. Vår gjennomgang viser at dette er en struktur som
fungerer, men som allikevel er krevende. Tilstrekkelig tid til personalledelse og
behov for stedlig ledelse er momenter som av flere trekkes frem som utfordrende.

Vår anbefaling er at ansvar for fag, personal og økonomi samles, og at den som
har ansvar for driften – dvs. ressursene til daglig - også er den som bør inneha
dette ansvaret.

Vår vurdering er at kommunen har tre valgmuligheter når det gjelder fremtidig
organisering av helseog omsorgstjenestene:
1. Drifte videre med dagens organisering. Dette er en driftsmodell som
fungerer i dag. Det er imidlertid knyttet noen utfordringer til behov for
stedlig ledelse samt at kontrollspennet til fagansvarlig for personal og
økonomi vurderes å være kritisk stort. Ordningen vurderes å være personavhengig, og kan derfor være vanskelig å videreføre, dersom det oppstår
endringer innenfor dagens ledergruppe.
2. Etablere to resultatenheter innen Helse og omsorg:
–
–
Avdeling for institusjonstjenesten
Avdeling for hjemmetjenester, inkludert psykisk helse og PU (inkl.
dagtilbud) og omsorgsboliger
Spesialstillinger som ligger i sektoren, organiseres inn under avdeling for
hjemmetjenester.
Avdelingene ledes av en leder med ansvar for fag, personal og økonomi.
Vurderingen er at avdelingsleder med et slikt kontrollspenn (ca. 20 årsverk)
vil være i behov av å ha et team rundt seg. Sektorleder vil være en viktig
støttespiller. I tillegg er det vår vurdering av kommunen bør vurdere om
dagens teamledere kan benyttes til å ivareta det faglige, daglige arbeidet i
avdelingene. Stillingen må være en del av bemanningen i turnus. Dette for å
opprettholde kommunens ønsker om å ha en lav administrasjon, og benytte
ressursene til pasientrettet arbeid.
3. Etablere en ny struktur, som innebærer at man opprettholder inndelingen i
fire avdelinger, men at man omgjør teamlederstillingene til avdelingsledere,
direkte underlagt sektorleder for Helse og omsorg.

72
Det finnes ingen fasit for hvilken modell som er den beste, men det er en rekke
forhold som er viktige og som har stor betydning. I arbeidet med å utarbeide og
videreutvikle sin organisering er det viktig at momenter rundt driftstørrelser tas
med, sammen med kontrollspenn til leder. Dette er avgjørende både for å vurdere
driftsoptimalisering, men også for å legge til rette for rom og tid til å drive med
ledelse.

Gjennomgang helse og omsorg

Transcript Gjennomgang helse og omsorg

Directory