Årsrapport 2012 Fredrikstad kommune
Download
Report
Transcript Årsrapport 2012 Fredrikstad kommune
Årsrapport
2012
Fredrikstad kommune
INNHOLD
RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR .....................................................................................1 ØKONOMISK RESULTAT......................................................................................................................3 Økonomiske nøkkeltall .......................................................................................................................4 Intern hovedoversikt ...........................................................................................................................6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER ....................................................................................7 BALANSERT MÅLSTYRING ..................................................................................................................9 BEFOLKNINGSUTVIKLING .................................................................................................................12 ORGANISERING ..................................................................................................................................16 Politisk organisering .........................................................................................................................16 Administrativ organisering ................................................................................................................17 SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING .........................................................................19 SEKSJON FOR KULTUR .....................................................................................................................27 SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT ........................................................................35 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST...................................................................................43 SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER .....................................................................55 SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING ........................................................71 KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING .............................................................................79 MEDARBEIDERRESULTATER ...........................................................................................................81 Arbeidsmiljøutvikling .........................................................................................................................81 Nærvær.............................................................................................................................................82 Årsverk..............................................................................................................................................83 ÅRSBERETNING .................................................................................................................................85 Driftsregnskapet ...............................................................................................................................85 Investeringsregnskapet ....................................................................................................................91 Balanseregnskapet ...........................................................................................................................93 Finans ...............................................................................................................................................96 FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD ........................................................................................100 VEDLEGG
1. Revisors beretning
2. Likestillings- og inkluderingsrapport
RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR
Fortsatt i riktig retning
I 2011 hadde vi en resultatforbedring på
110,1 millioner kroner. I 2012 har vi forbedret
oss med ytterligere 48 millioner kroner. Netto
resultatgrad, netto driftsresultat i prosent av
brutto inntekter, er oppe på 2,9 prosent.
Det gode resultatet skjuler imidlertid et
merforbruk i virksomhetene på 24,5
millioner kroner. Samtidig vokste vår
langsiktige gjeld med 6,8 prosent og er oppe
på 103,9 prosent av brutto inntekter.
Landsgjennomsnittet er 93,4 prosent. Det er
bare to kommuner i Østfold som har større
gjeld i forhold til brutto inntekter enn
Fredrikstad; Askim og Halden.
2012 endte med en rekordøkning i antall
innbyggere. Veksten lå over
landsgjennomsnittet og den viktigste grunnen
er innvandring. Siden 2004 har
innvandrerbefolkningen doblet seg i
Fredrikstad og utgjør nå vel 10 000
innbyggere, det vil si cirka 14,3 prosent av
innbyggerne våre. I 2012 hadde vi en økning
av flerspråklige barn i barnehagene på 77
barn.
Bystyret ønsker å bedre målrettingen av
kommunens innsats i forhold til levekår. I 2012
ble vår første levekårskartlegging
gjennomført. Den viser klare geografiske
forskjeller og er et godt grunnlag for videre
målretting. Denne innsatsen skjer sammen
med økt prioritering av næringsutvikling,
folkehelse, byutvikling og infrastruktur. Mye av
grunnlaget for den nye bypakka i Nedre
Glomma ble utarbeidet i 2012.
Bystyrets prioritering av barn og unge ble
svært synlig i 2012. Både Sagabakken og
Vestbygda skole ble ferdigstilt. Tidlig innsats
blir prioritert i forhold til ulike alderstrinn og
problemstillinger og det er satt sterkere fokus
på tidlig samarbeid med foreldrene.
Barnevernet opplevde et nytt år med betydelig
vekst i oppgavene, en trend som hele landet
preges av. I 2012 fikk vi en gledelig bedring av
eksamensresultatene i ungdomsskolen
samtidig som trivselen i skolen er opprettholdt
på et høyt nivå. I 2012 ble også arbeidet med
kommunens første kommunedelplan for
oppvekst satt i gang.
Mye av satsingen innen kulturlivet er også
rettet mot barn og unge. Et viktig arrangement
var barnas verdensdag, et samarbeid mellom
Østfold kulturutvikling, Rikskonsertene og vår
egen kulturskole. Med god hjelp av
foreldregenerasjonen ble det også økt
vanntemperatur i Kongstenbadet.
Innenfor det vi i dag kaller Helse og velferd,
vil 2012 for ettertiden kanskje bli stående som
et vendepunkt. Det var da vi vedtok
omorganisering av denne store
organisasjonen, det var da vi vedtok ny
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 1
budsjettmodell, det var da vi tok
samhandlingsreformen på strak arm. I tillegg
ble Kiæråsen avlastningssenter åpnet,
ungdomsteamet for unge med rusproblemer
og psykisk uhelse startet og innsatsen mot
inntektsfattige barnefamilier økt med ekstra
midler fra Helsedirektoratet
Mange av kommunens tjenester skjer ved
hjelp av tekniske anlegg, bygninger, veier og
så videre. Disse har varierende kvalitet og et
velkjent etterslep på vedlikeholdssiden.
Ambisjonen om et tryggere, sikrere og
vakrere Fredrikstad er likevel holdt i hevd for
de fleste av våre bygninger, anlegg og parker.
Saksbehandlingstiden etter Plan- og
bygningsloven er også forbedret.
Fornyingen av kommunens arbeidsformer og
teknologiske redskaper har kommet et godt
steg videre i 2012. Fullelektronisk arkiv er et
godt steg videre, elektronisk innkjøp er innført
og en ny plan for arbeidsgiverstrategi
iverksatt.
Målingen av operativ ledelsesindeks har nok
et år gått opp. I 2012 ble det også en liten
bedring i nærværsresultatene.
.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 2
ØKONOMISK RESULTAT
Positivt regnskapsresultat
Regnskapet avsluttes med et
regnskapsmessig mindreforbruk på 67 698
681 kroner.
Investeringsregnskapet er avsluttet med et
mindreforbruk på 1 469 403 kroner.
Brutto driftsresultat viser forholdet mellom
løpende driftsinntekter og driftsutgifter.
Sammenliknet med 2011 er det en marginal
nominell positiv endring i nøkkeltallet. Reelt
sett er det ingen endring. Dette innebærer at
veksten i samlede driftsinntekter tilsvarer
veksten i driftsutgiftene (inkludert
avskrivninger).
Netto driftsresultat viser hva kommunen har
igjen til egenfinansiering av investeringer eller
sparing etter at det er tatt hensyn til netto
finansposter. Netto driftsresultat viser en
bedring på 47,9 millioner kroner i forhold til
2011. Netto resultatgrad har økt fra 2,0
prosent i 2011 til 2,9 prosent i 2012. Dette
skyldes i hovedsak økt finansavkastning og
tilpassinger til det vedvarende lave
rentenivået.
For å kunne opprettholde handlefrihet og ha
en sunn økonomi, bør netto driftsresultat i
henhold til teorien ligge på 3 prosent. Dette
nivået legger fylkesmannen og departementer
til grunn for sine analyser av
kommunesektoren.
Økonomisk vurdering
Fredrikstad kommune har i en årrekke hatt
relativt store utfordringer når det gjelder
økonomisk handlingsrom. Nå er det andre året
på rad med positivt netto driftsresultat og
«overskudd». Samtidig er gammelt
underskudd dekket inn med 48,3 millioner
kroner. Gjennom den vedtatte
handlingsplanen for perioden 2013–2016
styrkes handlingsrommet noe. Utfordringen er
at en handlingsplan bygger på forskjellige
framtidige usikre forutsetninger og erfaring
viser at rammebetingelsene endrer seg raskt.
Fjorårets resultat må vurderes opp mot disse.
Premieavviket er den delen av
pensjonspremien som kostnadsføres over 10
år, og per dato er oppsamlet premieavvik på
291,3 millioner kroner inkludert
arbeidsgiveravgift. Økte pensjonsutgifter vil
framover også inkludere levealdersjusteringer
og innebærer at oppsamlet premieavvik vil
binde en større del av driftsbudsjettet
framover. Pensjonspremien gir i tillegg utslag i
utgiftsnivået som legges til grunn for
beregning av overføringen til ikke-kommunale
barnehager.
Budsjettet finansieres med inntekter som ikke
er opptjent eller sikret på
budsjetteringstidspunktet. Dette gjelder
overføring fra FREVAR KF, utbytter fra
Fredrikstad Energi AS og Østfold Energi AS
og finansavkastning fra langsiktig
forvaltningsportefølje. Klare eierstrategier
reduserer noe av risikoen, men eksterne
rammebetingelser øker igjen risikoen. De
økende sosiale og økonomiske utfordringene
vi ser i Europa vil gi ringvirkninger også i
Norge. Dette må vi være forberedt på og
krever handlingsrom til omstilling.
Av tidsmessige og praktiske årsaker har det
vært noe forskyvning i forhold til utbetaling og
regnskapsføring av variabel lønn. Variabel
lønn for siste del av november og desember
har vært utgiftsført og utbetalt året etter at den
er opptjent. Siden dette har vært praksis i alle
år, har hvert regnskapsår likevel blitt belastet
med 12 måneders variabel lønn. Mange
kommuner har hatt denne praksisen.
Regelverket strammer inn denne praksisen
ved at mest mulig av den variable lønnen skal
regnskapsføres i det samme året som lønn
opptjenes. Endringen vil gi store
resultatvirkninger i overgangsåret. Siden dette
krever planlegging og budsjettmidler, blir
regnskapsåret 2013 brukt som overgangsår. I
2012 er omfanget av variabel lønn anslått til i
overkant av 50 millioner kroner inkludert
pensjon og arbeidsgiveravgift. Dette indikerer
størrelsen på utfordringen i 2013.
Etterspørselen etter kommunens tjenester
øker som følge av demografiutviklingen,
demografi- sammensetningen og levekår. Selv
om budsjettet fra 2013 er styrket noe i forhold
til vedlikehold av anleggskapitalen er etterslep
og framtidig behov stort.
Fredrikstad kommune har svært lite frie
reserver med 17 millioner kroner på fritt
disposisjonsfond etter at disponering i 2013 er
hensyntatt. Det frie investeringsfondet er på
32,4 millioner kroner og må styrkes i
planperioden i forhold til budsjettert bruk og
økt behov for egenkapitalfinansiering.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 3
Resultatet for 2012 består av følgende
hovedelementer:
De frie inntektene (skatt og rammetilskudd)
viser merinntekter på over 46 millioner
kroner. På tross av god skatteinngang
ligger vi så lavt som 81,1 prosent av
landssnittet per innbygger.
Inntektsutjevningen utgjør 20 millioner
kroner av merinntekten. De økte
skatteinntektene er i samsvar med
statsbudsjettet for 2013 videreført i
skattegrunnlaget for 2013.
Netto finansposter inkludert utbytte og
kompensasjonstilskudd har gitt et positivt
bidrag på 26,2 millioner kroner utover
budsjett. Dette er en kombinasjon av det
vedvarende lave rentenivået og
finansavkastning (langsiktig
forvaltningsportefølje).
Forsinket behandling av søknadene
innenfor oppreisningsordningen for tidligere
barnehjemsbarn, har gitt en innsparing på
12,3 millioner kroner. Utfordringen er at
dette i stedet medfører økte utgifter i 2013
og 2014 som ikke er dekket i budsjettet.
Samlede pensjonsutgifter har gitt et positivt
resultat med omtrent 10,0 millioner kroner.
For nærmere omtale viser vi til
årsberetningen lenger bak i årsrapporten.
I beregning av tilskudd til ikke kommunale
barnehager skal blant annet
pensjonspremien (og ikke
pensjonskostnaden) legges til grunn for
beregningen. Den høye pensjonspremien i
2012 har medført økte overføringer til de
ikke kommunale barnehagene på 9,1
millioner kroner.
Tjenesteområdene har gitt et negativt
resultatbidrag på 24,5 millioner kroner.
Dette medfører at enkelte seksjoner har for
høy aktivitet inn i 2013. I forhold til arbeidet
med økonomisk kontroll, er det dette
resultatet som er mest bekymringsfullt i
2012.
Økonomiske nøkkeltall
Brutto driftsresultat i millioner kroner
175,0
154,1
150,0
160,7
125,0
100,0
75,0
52,8
50,0
25,0
Brutto driftsresultat viser forholdet mellom
løpende driftsinntekter og -utgifter og skal
være tilstrekkelig til å dekke netto
finansposter, egenkapitalbehov og sparing.
Siden regnskapet avsluttes med
mindreforbruk er brutto driftsresultat
tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene.
24,4
0,0
2009
2010
2011
2012
Samlet lønns- og prisvekst i
kommunesektoren (deflator) er foreløpig
anslått til 3,2 prosent (basert på ureviderte
regnskapstall). I forhold til 2011 er det en reell
vekst i inntektene på 3,7 prosent, mens
driftsutgiftene har økt med 3,8 prosent.
Driftsutgiftene inkluderer avskrivninger.
Utfordringen er at driftsutgiftene øker minst
like mye som inntektene.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 4
Netto driftsresultat i millioner kroner
160,0
138,6
140,0
120,0
100,0
90,7
80,0
60,0
40,0
20,0
0,0
-20,0
-40,0
2009
2010
-24,2
-19,4
2011
2012
Netto renter og avdrag, i prosent av brutto
driftsinntekter
7,0
6,3
6,0
6,2
5,7
5,1
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
2009
2010
2011
2012
Gjeldsutvikling i millioner kroner
6 000
5 000
4 000
4 594
4 905
Netto driftsresultat viser en relativt kraftig
resultatforbedring fra 2010 til 2011 med 110,1
millioner kroner og en ytterligere vekst til 2012
med 47,9 millioner kroner. I prosent av brutto
driftsinntekter (netto resultatgrad) har
nøkkeltallet endret seg fra -0,6 i 2009, til -0,5 i
2010, til 2,0 i 2011 og 2,9 i 2012.
Netto resultatgrad bør over tid være på rundt 3
prosent for at økonomien skal være god. Et
positivt netto driftsresultat gir muligheter for
egenkapitalfinansiering av investeringer
og/eller bygge opp fond for framtidig
handlefrihet. Resultatet for 2012 er dermed i
samsvar med måltall som uttrykker god
økonomistyring.
Forholdet mellom netto finansposter og brutto
driftsinntekter er et annet viktig nøkkeltall. En
økonomisk bærekraftig utvikling er avhengig
av balanse mellom utviklingen i inntekter og
netto finansposter. Nøkkeltallet for netto renter
og avdrag viser en relativt positiv utvikling fra
2011 til 2012 med en bedring på 1,1
prosentpoeng. Dette skyldes hovedsakelig
reduserte netto finanskostnader (lavt rentenivå
pluss finansavkastning) i forhold til 2011.
Utfordringen er at lånevolumet øker. Grafen
viser utvikling i gjeld over de siste fire årene.
Fra 2011 til 2012 er det en netto vekst på 311
millioner kroner. Det vises til balansen i
årsberetningen for ytterligere detaljer.
For ytterligere detaljer vedrørende
låneporteføljen vises det til kapittel Finans og
investeringsregnskapet.
4 172
3 787
3 000
2 000
1 000
0
2009
2010
2011
2012
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 5
Intern hovedoversikt
Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for bystyrets
budsjettvedtak og løpende rapportering gjennom året. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir
mer detaljerte enn budsjettvedtaket siden bystyret vedtar budsjettet netto. Når det gjelder avvik,
analyser og lignende viser vi til årsberetningen lenger bak i årsrapporten.
Tall i tusen kroner
Netto
1 470 509 -1 470 509
-196 080
196 080
1 782 833 -1 782 833
-36 341
36 341
22 498
22 498
1 444 399 -1 444 399
193 000
-193 000
1 762 599 -1 762 599
41 482
-41 482
26 180
26 180
26 110
3 080
20 234
-5 141
3 682
Sum frie inntekter
22 498 3 485 764 -3 463 266
26 180 3 441 480 -3 415 300
47 966
Finansposter
Utbytte
Renter
Avdrag
Tap/Gevinst finansielle omløpsmidler
Overføring fra FREVAR KF
Kompensasjonstilskudd
Kalkulatoriske inntektsposter
23 645
26 597
-23 645
167 236
188 676
-36 862
-18 900
-29 445
-118 756
-3 443
19 077
12 489
19 573
0
-7 259
-14 267
128 304
26 170
289 933 3 576 929 -3 286 996
74 136
173 630
176 187
90
20 202
25 471
56 525
18 900
22 186
-104 489
143 284
Netto
-20 202
148 159
176 187
-56 435
-18 900
-22 186
-104 489
-118 756
102 134
263 753
Netto kapitalkostnader
245 418
Til disposisjon drift
267 916 3 629 048 -3 361 132
Fellestjenester
Kirken inkl. andre trossamfunn
Politisk og adm. ledelse
Økonomi og organisasjonsutvikling
ØKUS
Miljø og samfunnsutvikling
Kultur
Regulering og teknisk drift
Omsorg og sosiale tjenester
Utdanning og oppvekst
378 638
49 272
15 513
187 218
1 796
65 494
160 260
825 119
1 871 704
1 508 843
Sum tjenesteområder
5 063 856 1 770 423
Over- og underskuddsansvar
0
285 305
11 818
1 128
58 778
1 796
26 596
85 174
568 152
464 161
267 515
0
Justert årsbudsjett
Utgift
Inntekt
1)
Avvik
i kroner
Utgift
Frie inntekter
Skatt
Eiendomsskatt
Rammetilskudd
Mva-kompensasjon investeringer
Mva-kompensasjon til investeringsregn.
Regnskap
Inntekt
193 833
188 676
36 862
18 900
29 445
93 333
175 440
37 454
48 414
14 385
15 038
128 439
178 097
0
1 825
38 898
63 166
75 086
152 918
256 967
826 152
1 407 543 1 806 315
1 241 328 1 419 145
135 449
62 338
12 624
545
47 057
1 825
23 579
76 983
573 386
408 549
192 628
113 102
35 790
14 493
131 040
0
39 587
75 935
252 766
1 397 766
1 226 517
19 769
-1 664
108
2 601
0
689
849
-4 201
-9 777
-14 811
3 293 433 4 686 510 1 399 514
3 286 996
-6 437
0
0
0
0
0
Årets resultat
5 331 773 5 399 471
-67 699 4 976 443 4 976 443
0
67 699
Note:
1) Positivt avvik = + og negativt avvik = 2) Inkluderer blant annet avskrivninger, mindreutgifter til pensjon og erstatningsutbetalinger til tidligere
barnehjemsbarn. Avskrivninger er ført som brutto utgifter og inntekter i regnskapet og gir ikke resultateffekt.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 6
SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER
Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke
nøkkeltall basert på kommunenes regnskapsog tjenesterapportering (KOSTRA). I tråd med
bruken av balansert målstyring (BMS) er
sammenligning med andre kommuner vektlagt
i Fredrikstad kommunens styringsdokumenter.
Aggregerte styringsdata for sammenlignbare
storkommuner (ASSS) er et samarbeid
mellom de ti største kommunene i landet.
Netto resultatgrad
(Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter)
7
6,5
6
5,1
5
4
3,6
3
I seksjonenes kapitler i årsrapporten for 2012
er det benyttet ureviderte konserntall som
grunnlag for sammenligning, det vil si at
tallmateriale fra kommunale foretak (KF) og
interkommunale selskap (IKS) er tatt med i
beregningen. Tallene for Oslo kommune er
utelatt fra ASSS-gjennomsnittet på grunn av et
fylkeskommunalt ansvar. Den grafiske
fremstillingen i dette kapittelet er basert på
kommunekasse-tall.
Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bli
innarbeidet i Handlingsplan 2014-2017 og i
ASSS-rapporter høsten 2013.
2,9
3,0
3,1
SAN
FRE
ASSS
STA
2
1
ASSS- arbeidet er forankret i en
styringsgruppe bestående av rådmenn. Denne
gruppen har oppnevnt en programkomité, som
leder det løpende arbeidet. Kommunenes
sentralforbund (KS) har ansvaret for å
gjennomføre nettverksarbeid på 9
tjenesteområder: grunnskole, pleie og omsorg,
sosialtjeneste, barnevern, barnehage,
byggesak, kommunehelse, kultur og eiendom.
I nettverkene fokuseres det på effektivisering,
produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging,
analyse, læring og forbedringsarbeid. En
makrogruppe fungerer som et forum for
diskusjon og innspill om økonomiske
konsekvenser for ASSS-kommunene.
2,9
2,5
0,7
1,0
DRA
BER
1,2
1,3
TRØ
SAR
0
KRS
OSL
TRH
BÆR
-1
Note: Kommunene som er tatt med i
sammenligningen er Drammen (DRA), Bergen
(BER), Tromsø (TRØ), Sarpsborg (SAR),
Kristiansand (KRS), Sandnes (SAN),
Fredrikstad (FRE), Stavanger (STA), Oslo
(OSL), Trondheim (TRH) og Bærum (BÆR). I
ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og
Sarpsborg ikke tatt med i beregningen.
Sarpsborg er ikke med ASSS-samarbeidet.
Alle kommunene i ASSS-samarbeidet hadde
positiv netto resultatgrad i 2012, og ASSSgjennomsnittet ligger på 3,0 prosent.
Fredrikstad kommune ligger 0,1 prosentpoeng
under ASSS-gjennomsnittet i netto
resultatgrad. For detaljer om netto resultatgrad
vises det til økonomikommentarer andre
steder i årsrapporten.
Endring i netto resultatgrad
2,5
1,9
2,0
1,5
1,0
0,5
0,5
0,5
ASSS
OSL
0,9
0,9
0,9
DRA
SAR
FRE
1,1
1,2
1,3
0,0
TRØ
-0,5
BER
STA
-0,2
SAN
BÆR
KRS
-0,4
-1,0
-1,5
-1,2
Figuren viser endringer i netto resultatgrad –
det vil si endring i kommunens handlefrihet.
Utviklingen i ASSS-kommunenes handlefrihet
har samlet sett vært noe bedre fra 2011 til
2012. Fredrikstad kommune har en positiv
endring fra 2011 med en økning som er 0,4
prosentpoeng høyere enn ASSSgjennomsnittet i 2012.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 7
THR
Ressursbruken i 2010, 2011 og 2012
Fredrikstad - ASSS
100 = Gjennomsnittet i ASSS
160
134
132
127
140
120
100 101
101
100
86
88
90 90 88
92 94
109
102103
95
102
97 96
91
80
62
67 67
94100
59 62
60
36
40
20
0
2010
2011
2012
Note: Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall.
Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSSsnittet er beregnet med uvektede tall. Hvis en
kommune ikke har rapportert eller det er feil i
tallene er kommunen tatt ut av beregningen.
Barnehage: 1-5 år, Grunnskole: 6-15 år, Pleie og
omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten 20-66 år
og Barnevern: 0-17 år. Øvrig søyler er beregnet ut
i fra totalt antall innbyggere. Barnehage 2010 er
utelatt på grunn av endring fra øremerket tilskudd
til rammefinansiering.
Grafen viser netto driftsutgifter per innbygger
til ulike tjenesteområder for 2010, 2011 og
2012 i forhold til aktuell aldersgruppe.
Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS
gjennomsnittet og må leses på følgende måte:
Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis
kommunehelse ligger på 88 prosent av ASSS
gjennomsnittet i 2012.
Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstad
høy innenfor sosial. I tråd med rundskriv om
økonomisk sosialhjelp hevet Fredrikstad
normen for økonomisk sosialhjelp per måned i
2011. Sett i sammenheng med et høyere
antall sosialhjelpsmottakere også i 2012 har
dette gitt oss en ressursbruk som er over
ASSS-snittet. Folkehelseprofilen og
levekårsstatistikken for 2012 beskriver
utenforliggende forhold som påvirker og kan
forklare noe av årsaken til en negativ vekst.
Utviklingen i ressursbruken er relativt stabil i
forhold til ASSS-snittet og tilnærmet lik ASSSsnittet innenfor skole, barnevern og
administrasjon.
Vi bruker mindre ressurser enn ASSS-snittet
til pleie og omsorg for eldre 80 år og over.
Dette skyldes blant annet at
institusjonsplassene i Fredrikstad er rimelige å
drifte. Pleieutgiftene er økende sett i forhold til
ASSS-snittet, men ligger fortsatt lavere enn
ASSS-snittet fordi denne aldersgruppens
andel av befolkningen er høyere
sammenlignet med andre ASSS-kommuner.
Spesielt øker aldersgruppen over 90 år som
har større pleiebehov enn andre
aldersgrupper.
For mer detaljerte nøkkeltall, vises det til
seksjonenes kapitler.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 8
BALANSERT MÅLSTYRING
Balansert målstyring betyr at organisasjonen
skal ha flere fokusområder som er viktige i
forhold til styring, prioritering og ressursbruk.
Fredrikstad kommune har valgt fire
fokusområder; økonomi, medarbeidere,
brukere/kvalitet og samfunn.
Målekortet viser fastsatte resultatmål og
resultater innenfor de valgte strategiske
Fokusområde
Resultater
2011
2012
Mål
2012
Skala
Skattedirektoratets
resultatkrav på skatteartene
(restanse)
4,02
3,65
4,30
%
Regulering og teknisk drift
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
Veikvalitet. Antall klager på
hull i veien
723
457
<200
Kultur
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
Antall arr. i kulturhusene Blå
Grotte og St.Croix-huset
624
883
541
antall
3,5
3,1
3,6
3,7
3,1
3,7
3,6
3,2
3,7
1-6
1-6
1-6
Kritisk suksessfaktor
Økonomi og org.utvikling
Effektiv og god
skatteoppkreverfunksjon
Brukere/
kvalitet
Utdanning og oppvekst
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
Indikator
Eksamensresultater:
- Norsk
- Matematikk
- Engelsk
antall
Omsorg og sosiale tjenester
Utskrivningsklare pasienter
blir ikke liggende igjen på
sykehus
Antall liggedøgn på sykehus
for utskrivningsklare
pasienter
..
7-8
500
antall
Godt arbeidsmiljø
Medarbeidertilfredshet
..
4,17
4,10
1-5
Økt tilstedeværelse
Nærvær i %
90,3
90,8
91,7
%
Opplevelse av hjelp og
støtte
..
4,32
4,30
1-5
Medarbeidere vet hva som
forventes av dem
Opplevelse av læring og
utvikling
..
4,22
4,20
1-5
Medarbeidere lærer og
utvikler seg
Opplevelse av forventinger
..
4,62
4,70
1-5
God økonomistyring
Netto resultatgrad
2,0
2,9
0,0
%
Avvik i drift fht. budsjett i %
(Seksjoner)
-0,5
-0,8
0,0
%
Medarbeidere1)
Økonomi
Effektiv ressursbruk
Note:
fokusområdene. Resultatmålene fastsettes
årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi
har nådd resultatmålet. Gul markering betyr at
ønsket resultat ikke er nådd. Rød markering
betyr at målet ikke er nådd og at tiltak må
iverksettes for å forbedre resultatet. Ulik
fargesetting fra 2011 til 2012 kan skyldes at
målene er endret.
Kostnad per enhet
Kun på
Kun på
..
tjenestene tjenestene
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2011 er
rapportert som resultat for 2010.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 9
..
2012. Undersøkelsen ble også gjennomført i
januar 2011, men tallene er ført i 2010 og
grunnet forskyving av
gjennomføringstidspunktet er det ikke nye tall
for 2011. Resultatmålet for nærvær i prosent
er ikke nådd i 2012. Resultatet er forbedret
med 0,5 prosent.
Fokusområde brukere/kvalitet
Det er gjennomført noen brukerundersøkelser
innenfor enkelte tjenesteområder. Disse
resultatene fremkommer under
tjenestekapitlene.
Fokusområde medarbeidere
Fredrikstad kommune har tatt i bruk to enkle
verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte
prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet
med en indeks som kalles operativ
ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene
opp i interne prosesser med bruk av en
løsningsfokusert tilnærmingsmåte. Prosessen
med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er
langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle
målingen og er den beste garanti for å lykkes i
utviklingsarbeidet. Medarbeiderundersøkelsen
ble gjennomført for sjuende gang på høsten
Fokusområde
Kritisk suksess faktor
Samfunn1)
Note:
Fokusområde økonomi
Netto resultatgrad viser en positiv retning i
forhold til 2011. Det vises til
økonomikommentarer for detaljer om netto
driftsresultat. Seksjonene har samlet et
negativt budsjettavvik på 0,8 prosent i
driftsåret 2012. Dette er en negativ utvikling
på 0,3 prosent i forhold til i 2011. Det vises til
økonomikommentarer for detaljer om
seksjonenes resultater.
Resultater
Indikator
2)
Generell verdiskapning
Skattenivå
Inntekt 3)
Effektiv ressursvennlig
arealbruk
Andel boligbygging
- innen transportsonen
- innen lokalsentraene
Forbruk av
jordbruksarealer4)
Ivaretagelse av biologisk
mangfold
Antall daa omdisp fra LNF til
5)
vei/byggeformål
Antall godkjente nybygg i
LNF-område
Antall godkjente nybygg i
100-m beltet
Antall vernede områder
(land og vann)
Areal vernede områder
(land og vann)
Skala
2011
2012
84
90
81,9
89
%
%
956)
5
124
86
14
14
%
%
daa
95
..
daa
3
4
stk
12
12
stk
1278)
127
stk
87 622
87 622
m2
Ikke
målt
Ikke
målt
Ikke
utarb
Aktivt og mangfoldig kunstog kulturliv
Befolkningens opplevelse
av kunst og kulturliv
Valgdeltakelse
Valgdeltakelse, i % av
landsgj.sn.
96
Ikke valg
%
Befolkningens helse
Uføretrygdede 18-66 i %7)
av landet
119
..
%
Kompetansekapital
Utdanningsnivå
88
87
%
1) Samfunnsindikatorene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
2) Indikatoren må ikke forveksles med kommunens skatteinntekter. Utvalgte indikator gjelder befolkningens
(over 17 år) personlige skatteinntekter fra likningsåret 2011.
3) Brutto inntekt per innbygger over 17 år for likningsåret 2011.
4) Areal omregulert fra jordbruksareal.
5) Kun vedtatte omdisponerte arealer som er tatt i bruk er medregnet. Ubehandlet LNF daa i omdisponerte arealer er
ikke medregnet (for eksempel ubehandlet plen i lekeplasser og mellom kjørebaner i vei).
6) Ferdigstilte bygg innenfor fylkesplanens tettstedsone.
7) Grunnet tilgjengelig grunnlagsdata fra SSB er aldersintervallet endret fra 16-49 år til 18-66 år.
8) Verneområder etter naturvernloven og områder på land og sjø vernet etter reguleringsplaner.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 10
Fokusområde samfunn
Fokusområdet skal i hovedsak speile de
viktigste utfordringene i kommuneplanen.
Utfordringen er imidlertid å kunne bruke
balansert målstyring som styringsverktøy
innenfor samfunnsområdet og videre kunne
vurdere resultatene. Resultatene er avhengig
av partnerskap mellom kommunen,
innbyggere og næringslivet. Det ble for 2012
ikke satt egne mål for dette området.
Videreutvikling av balansert målstyring
Prosessen med å videreutvikle balansert
målstyring er en kontinuerlig oppgave. I 2012
har man prioritert å bruke tjenesteområdet
skole som arena for utvikling og et flaggskip
for den videre utviklingen. Resultatet av dette
vil man kunne se ut over i 2013. Målsetningen
er å få på plass et sett med gode og robuste
måleindikatorer samt å utvikle balansert
målstyring til et bedre verktøy i
ledelsesarbeidet og skape en helhetlig
presentasjon av relevant styringsinformasjon.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 11
BEFOLKNINGSUTVIKLING
Antall innbyggere
78 000
76 807
75 583
76 000
74 579
73 638
74 000
72 760
72 000
70 000
69 288
68 143
69 867
70 418
70 791
71 297
71 976
68 505
68 000
66 000
64 000
62 000
2001
Note:
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Den rekordhøye befolkningsveksten fortsatte i
2012, med en vekst på 1 228 personer, eller
1,6 prosent fra forrige år. 1. januar 2013 var
det 76 807 innbyggere i Fredrikstad.
Befolkningsveksten på landsbasis var på 1,3
prosent. Norge er dermed blant de land i
Europa som har sterkest prosentvis tilvekst.
Innvandringsoverskuddet sto for 72 prosent av
tilveksten. Alt i alt ble det registrert 78 600
flyttinger til Norge fra utlandet. Opphold med
kortere enn 6 måneders varighet er ikke
medregnet.
2012 skiller seg ut fra de foregående årene
ved at tilflyttingen var så mye større enn
forventet. I gjennomsnitt har Fredrikstad vokst
med om lag 1 prosent per år, de siste 10
årene.
Den store innflyttingen til kommunen viser at
Fredrikstad er attraktiv som boområde. Men
det gir også kommunen utfordringer med
tanke på boligbehov og tjenestebehov.
Samlet fruktbarhetstall (antall barn per kvinne i
gjennomsnitt) har sunket noe de siste årene,
men er fortsatt å regne som høyt i europeisk
sammenheng, fra 1,95 i 2010, til 1,88 i 2011
og 1,85 i 2012. Utviklingen er den samme i
Fredrikstad, og nivået er omtrent som for hele
landet.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 12
Folketilvekst og innflytting
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
-200
Fødselsoverskudd
Note:
Nettoinnflytting
Kilde: SSB
Folketilveksten består av nettoflytting
(innflytting minus utflytting) pluss
fødselsoverskudd (antall fødte minus antall
døde). Fødselsoverskuddet i Fredrikstad har
vært svakt positivt de siste årene. I 2012 flyttet
det inn omlag 4 150 personer til kommunen,
hvorav 830 flyttet inn fra utlandet. Omlag
2 960 personer flyttet ut av kommunen, og
nettoflyttingen blir dermed på 1 186 personer.
Med et fødselsoverskudd på 42 (litt lavere enn
2011), ser vi at nettoflyttingen står for nær
hele (97 prosent) folketilveksten i 2012.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) benytter følgende
gruppering for innvandrerbefolkningen:
Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia
og New Zealand,
Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika,
Oseania unntatt Australia og New
Zealand og Europa utenom
EU/EØS.
Innvandrerbefolkningen
I «Innvandrerbefolkningen» regner vi
innvandrere og deres barn. Per 1. januar 2013
var det 11 017 innvandrere og barn med to
innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 844
personer, eller 8,3 prosent, flere enn året før.
Til sammen utgjør innvandrerbefolkningen
14,3 prosent av befolkningen i Fredrikstad.
For Fredrikstad kan imidlertid en alternativ
gruppering være interessant, siden
Fredrikstad har relativt store
innvandrergrupper fra land i Europa, utenom
EU/EØS. Setter man sammen Europa
(utenom Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania vil
denne gruppen ha en andel på 7,3 prosent av
samlet folketall, mens innvandrere (og barn
med to innvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og
Latin-Amerika har en andel på 7,0 prosent.
Følges denne todelingen for Fredrikstad vil
7 120 personer, eller 9,3 prosent, av
befolkningen klassifiseres i gruppe 2, mens
5,1 prosent er i gruppe 1.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 13
Innvandrerbefolkningen som andel av total befolkning
16,0 %
14,0 %
12,0 %
7,0 %
6,5 %
10,0 %
6,3 %
6,0 %
5,5 %
8,0 %
5,2 %
4,8 %
6,0 %
3,2 %
3,8 %
4,4 %
4,0 %
2,0 %
4,1 %
4,1 %
4,2 %
4,4 %
4,8 %
2004
2005
2006
2007
2008
5,3 %
5,7 %
2009
2010
6,1 %
7,0 %
7,3 %
2012
2013
0,0 %
Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Oseania
Note:
2011
Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Afrika
Kilde SSB
Det er svært mange ulike nasjonaliteter i
kommunen. Fortsatt er irakere den største
enkeltgruppen (1 777), mens den sterkeste
veksten har de siste årene kommet fra Polen
(1 234). Blant andre grupper har vi den
sammensatte gruppen av eks-jugoslaver fra
Bosnia og Kosovo (1 289), somaliere (895) og
svensker (648). På landsbasis økte antall
innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre med 55 300 i 2012. Det var
den høyeste tilveksten noensinne. Ved siste
årsskiftet var det 593 300 innvandrere og 117
100 norskfødte med innvandrerforeldre i
Norge. Blant disse var polakkene den desidert
største innvandrergruppen. Per 1. januar 2013
bodde det 77 000 polske innvandrere i Norge.
Fredrikstad og andre kommuner
For 2012 hadde Fredrikstad en rekordvekst,
og lå godt over landssnittet. Men ser vi på
perioden fra 2005 er veksten relativt moderat
sammenlignet med andre bykommuner. Både
Drammen og Kristiansand har hatt langt
sterkere befolkningsutvikling enn Fredrikstad.
For Sarpsborg har utviklingen vært litt svakere
de siste årene.
Befolkningsvekst, Fredrikstad og andre kommuner. Indeks: 2005 = 100
120
115
110
105
100
2005
2006
Fredrikstad
Note:
2007
2008
Hele landet
2009
Sarpsborg
2010
2011
2012
Kristiansand
Kilde SSB
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 14
2013
Drammen
Kartlegging av levekår i Fredrikstad
2012 ble det første året som Fredrikstad
kommune gjennomførte en systematisk
kartlegging av levekårene, målt ved en rekke
ulike indikatorer (19 i alt). Kartleggingen viste
hvor levekårsutfordringene er store og
hvordan de varierer. Dette blir dermed et
nyttig verktøy i kommunens arbeid for å bedre
levekårene. Kommunen er i denne
sammenhengen inndelt i 40 soner som hver
for seg er store nok til at personvernhensyn
blir godt ivaretatt.
Levekårssonene ble rangert i forhold til
hverandre. I figuren er sonene med de største
utfordringene markert med rødt. Det er verdt å
merke at en rangering av soner med tanke på
utfordringer, kun sier noe om utfordringene
målt ved de utvalgte indikatorene. Områdene
kan likevel ha gode kvaliteter som
boligområder, i det vi også gjerne finner et
større mangfold blant folk her.
Kartleggingen avdekket store forskjeller i
levekår i Fredrikstadsamfunnet. Den kan også
indikere sammenhenger mellom levekår,
utdanning og næringsstruktur i kommunen.
Mange av utfordringene Fredrikstadsamfunnet
står overfor har sin bakgrunn i den
postindustrielle næringsstrukturen, og
kartleggingen viste at de tidligere
industriområdene langs elven også er der vi i
dag finner den største opphopningen av
levekårsutfordringer. Samtidig ble det også
avdekket andre områder med spesielle behov
i forhold til levekår.
Det planlegges å følge utviklingen over tid,
ved å gjennomføre en ny levekårskartlegging
om lag hvert annet år.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 15
ORGANISERING
Politisk organisering
Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike
utvalgene.
BYSTYRET
53
Kontrollutvalget
5
Formannskapet
13
Partssammensatte utvalg:
Seksjons- og etatsutvalgene:
Administrasjonsutvalget
7+3
Kulturutvalget
9
Arbeidsmiljøutvalget
5+5
Teknisk utvalg
9
Planutvalget
11
Andre utvalg:
Plan- og byggekomitéen
3+2
Klageutvalget
5
Kontrollutvalget for
alkohol
5
Skattetakstnemda
3
Sosial- og
omsorgsutvalget
9
Oppvekstutvalget
9
Overskattetakstnemnda
6
Eldrerådet
3+5
Overformynderiet
2+1
Råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne
2+5
Primærnæringsutvalget
5
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 16
FREVAR KF
Styret
5+2
Administrativ organisering
Figuren nedenfor viser den administrative organiseringen med antall virksomheter fordelt på de ulike
seksjonene.
Rådmann
Økonomi og
organisasjonsutvikling
13 avdelinger
Kultur
Omsorg og sosiale
tjenester
Miljø og
samfunnsutvikling
Utdanning og
oppvekst
Regulering og
teknisk drift
6 virksomheter +
stab
1 fagetat +
4 virksomheter +
stab
4 virksomheter +
stab
2 fagetater +
3 virksomheter +
stab
7 virksomheter + stab
og
prosjektadministrasjon
Fagetat omsorg
Fagetat barnehage
Fagetat skole
21 virksomheter
19 virksomheter
32 virksomheter
Tjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaper
Eierandeler i kommunale foretak og
interkommunale selskaper er en del av
Fredrikstad kommune som konsern. Dette
inngår i analyser av kommunens
tjenesteproduksjon sammenliknet med andre
kommuner.
FREVAR KF
Hovedformålet med foretaket er
vannproduksjon, avløpsrensing og
avfallshåndtering.
Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)
Sekretariatet er organisert etter
kommunelovens paragraf 27 som ett
interkommunalt samarbeid.
Borg Havn IKS
Interkommunalt selskap som er eid av
Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune
med lik eierandel. Formålet med selskapet er
offentlig havnevirksomhet.
Østfold kommunerevisjon IKS
Interkommunal revisjonsordning som utfører
revisjonstjenester. Oppdragsgiver er
kontrollutvalgene i kommunene.
Driftsassistansen i Østfold IKS
Bistår eierkommunene med rådgivende
tjenester og teknisk assistanse innenfor vannog avløpsfagfeltet.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 17
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 18
SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 19
Kjerneoppgaver
Seksjon for miljø og samfunnsutvikling har
hovedansvar for kommunens strategi- og
utviklingsarbeid av overordnet og
sektorovergripende karakter innenfor
samfunnsutviklingsområdet og fungerer som
rådgivende organ overfor kommunens
administrative og politiske ledelse i saker
innen fagområdene:
miljø/bærekraft/klima
friluftsliv/rekreasjon
internasjonalt arbeid
lokalsamfunnsutvikling
arealforvaltning/-bruk
byutvikling
næringsutvikling
folkehelse, miljørettet helsevern,
forebyggende overordnet helsearbeid og
samfunnsmedisin
landbruk/natur, herunder vilt, fisk og
biologisk mangfold
eiendomsskatt
geomatikk (fag som arbeider med
stedfestet/koordinatfestet informasjon).
Seksjonen har oppgaver knyttet til forvaltning
og myndighetsutøvelse etter plan-, helse-,
miljø-, landbruks- og
eiendomsskattelovgivningen, herunder planog utredningsarbeid både på strategisk og
operativt nivå. Seksjonen gjennomfører
utviklingsprosesser både internt og i
samarbeid med andre samfunnsaktører.
Seksjonen utfører oppmålingsarbeid og arbeid
etter Matrikkelloven, samt utvikling og
forvaltning av kartdatabaser og digitale
karttjenester som grunnlag for informasjon og
analyser. Sekretariat for
Primærnæringsutvalget, Skattetakstnemnda
og Overskattetakstnemnda er lagt til
seksjonen, samt sekretærfunksjonen for
Fredrikstad studentråd.
Seksjonen har utført arbeidsoppgaver for
Fredrikstad utvikling (fra 2013: Fredrikstad
næringsforening) tilsvarende 0,6 årsverk.
Seksjonen har vertskommuneoppgaver for
Hvaler kommune innenfor fagområdene kart
og GIS (geografiske informasjonssystemer),
miljørettet helsevern og skogbruk. Seksjonens
vertskommuneansvar innen landmåling, kart
og GIS for Våler kommune opphørte ved
utgangen av 2012.
Organisering
Seksjonen består av fire virksomheter og et
stabsledd. Seksjonen er et stabsledd i
kommunen i strategi- og utviklingsarbeid av
overordnet og sektorovergripende karakter
innenfor samfunnsutviklingsområdet.
Viktige hendelser 2012
Økt fokus på næringsutvikling
Det er satt ekstra fokus på næringsutvikling
generelt og kommunens rolle som
næringsutviklingsaktør spesielt. Bystyret
bevilget midler til verdiskapingsarbeid, og det
ble avsatt midler til næringsfond. Arbeidet med
ny næringsplan ble igangsatt.
Satsing på transport
Bypakke Nedre Glomma (helhetlig areal- og
transportplan for Sarpsborg og Fredrikstad) og
Belønningsordningen (Belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i
byområdene) har bidratt til en tydeligere
satsing på infrastruktur og tettere samarbeid
mellom partene i regionen.
Økt fokus på folkehelse
Arbeidet med kommunedelplan folkehelse
startet opp og medførte økt interesse og fokus
på temaet både internt og eksternt.
Folkehelseplanen ferdigstilles i 2014.
Målekort
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Indikator
Tilpassede tjenester til
brukernes behov
Objektiv kvalitet:
- Andel oppmålingsforretninger
behandlet innen 16 uker
- Saksbehandlingstid avløp per
mnd
Brukere/
Kvalitet
Tydelig informasjon om
hva brukerne kan
forvente
- Andel virksomheter med
serviceerklæring 2)
Resultater
Mål
Skala
2011
2012
2012
98,5
98,9
100
%
3
3
3
uker
0
0
25
%
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 20
Fokusområde
Resultater
Kritisk suksessfaktor
Indikator
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet
- Andel gjennomførte mål og
utviklingssamtaler
Økt tilstedeværelse
Læring og utvikling
Medarbeidere1)
Økonomi
Mål
Skala
2011
..
100
2012
4,30
100
2012
4,20
100
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
96,4
..
95,2
4,59
96,0
4,60
%
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
..
4,16
4,10
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
..
4,47
4,60
1-5
Stabil arbeidskraft
- Medarbeidernes opplevelse av
en positiv fremtid i Fredrikstad
kommune
..
4,07
4,00
1-5
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
1,5
1,7
0,0
%
1-5
%
Noter: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2011 er
rapportert som resultat for 2010.
2) Ingen av virksomhetene i seksjonen har utarbeidet serviceerklæringer i 2012. Alle har derimot laget serviceplakater.
Indikatoren utgår fra 2013.
Utvikling
2009
357
1 504
Antall innkomne søknader om oppmålingsforretninger
Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt
Historikk/status
2010
2011
268
387
1 282
1 448
2012
368
1 332
Antall søknader om produksjonstilskudd i jordbruket
Antall saker Primærnæringsutvalget i alt
Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m3
Antall innkomne søknader om utslippstillatelse
Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi)1)
Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene
(prosent)2)
314
54
25 100
30
23
314
54
23 800
20
22
306
37
28 470
51
28
292
50
27 234
66
22
..
100
100
99,9
Antall skattlagte objekter eiendomsskatt
Antall mottatte klager eiendomsskatt som er behandlet i
overskattetakstnemnda
29 393
29 581
29 813
30 269
2
0
0
2
14
53
11
62
7
59
7
62
32 %
33 %
30 %
32%
Antall nye sertifiserte miljøfyrtårnsvirksomheter
Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad
Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune
3)
(mål 50 % (=57 stykk) innen 2014)
Noter: 1) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 μg/m3. Denne grenseverdien må
ikke overskrides mer enn 35 ganger per år.
2) Antall gjennomførte badevannsprøver i perioden 2009-2012 er henholdsvis 0, 72, 52 og 84 stykk fordelt på 13
badeplasser. Ordinære badevannsprøver ble ikke gjennomført i 2009 på grunn av økonomiske innstramminger. Det
ble imidlertid gjennomført enkelte prøver ved akutt forurensning. Det ble gjennomført flere badevannsprøver i 2012
på grunn av kloakkutslippet fra Sarpsborg.
3) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt arrangementer som har vært sertifisert.
Svak nedgang i antall søknader om
produksjonstilskudd i jordbruket henger
sammen med at flere selger eller leier bort
dyrket mark slik at driftsenhetene blir større og
færre.
Antall rekvisisjoner av oppmålingssaker og
bestillinger av situasjonskart viser at 2012 kan
karakteriseres som et normalår.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 21
Selv om antall innkomne søknader om
utslippstillatelser har økt som følge av
handlingsplan avløp, er dette langt under
forventet. Dette skyldes at flere private
fellesnett har valgt å kople seg til kommunalt
nett. Antall overskridelser av grenseverdien for
luftforurensning er redusert i 2012 i forhold til
2011 og skyldes meteorologiske forhold (mye
regn). Når luftkvaliteten overskrider en
bestemt grenseverdi, kreves det en
tiltaksutredning om mulige tiltak. Denne
grenseverdien er nådd og tiltaksutredningen
vil bli utarbeidet i 2013.
Det har vært en jevn økning i antall skattlagte
objekter. Den store økningen i antall nye
eiendomsskatteobjekter fra 2011 til 2012
skyldes hovedsakelig at det i 2012 ble
ferdigstilt flere boligblokker bestående av
selveierleiligheter der hver enkelt leilighet blir
taksert for seg.
Sammenligninger/nøkkeltall
KOSTRA nøkkeltall
1)
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
91
64
65
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,
Oppmålingsforretning (kalenderdager)
Note:
Sarpsborg Drammen
2012
2012
112
..
Kr.sand
2012
ASSS
2012
43
129
1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har
rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregning av ASSS-snittet.
Saksbehandlingstiden for nye tomter til
boligformål ble vesentlig redusert i 2011 og er
tilnærmet uendret i 2012. Dette skyldes at nye
rutiner etter matrikkelloven er godt innarbeidet
og at de fleste gamle saker er gjennomført.
Fredrikstad kommune har en
saksbehandlingstid som er langt under
Sarpsborg kommune og snittet i ASSS.
For å utnytte saksbehandlerkapasiteten på en
effektiv måte, er det ønskelig å ha rundt 100
saker i arbeid til enhver tid. En
saksbehandlingstid på rundt 60 dager anses
som naturlig i forhold til arbeidet som skal
gjøres med varsling, tinglysning og lignende.
Måloppnåelse
Seksjonen har i hovedsak utført vedtatte tiltak.
De fleste av tiltakene som ikke er utført er
planlagt gjennomført senere i
handlingsplanperioden (ikke nevnt nedenfor).
Samtlige mål, som vises i målekortet, er
tilnærmet oppnådd. Seksjonen har oppnådd
større effekt av vedtatte salderingstiltak enn
budsjettert og har et netto mindreforbruk i
forhold til sin budsjettramme.
Klima og miljø
Fredrikstad kommune har utviklet
kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige
løsninger og bidrar aktivt til at disse blir
iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging
og forvaltning og i et konstruktivt samarbeid
med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet.
Deltatt i programmet Framtidens byer
(et samarbeid mellom Staten og de 13
største byene i Norge om å redusere
klimagassutslippene og gjøre byene
bedre å bo i), spesielt innen områdene
bedre bymiljø, areal/transport, forbruk
og klimaendringer. Lisleby flerbrukshall
er godkjent som pilotprosjekt.
Koordinert arbeidet i Fredrikstad
sykkelforum og deltatt i
samarbeidsprosjektet Nedre Glomma
Sykkelby.
Arbeidet med å rullere Klima- og
energiplanen. Arbeidet ferdigstilles i
2013.
Sertifisert 7 nye miljøfyrtårn
(hovedsakelig eksterne).
Gjennomført miljøarrangementene
Earth Hour, Garasjesalgdagen, Smart til
jobben, Verdens miljødag og
mobilitetsuka.
Videreført samarbeidet med
barnehagene på blant annet Verdens
miljødag og gjennom
miljøfyrtårnarbeidet.
Etablert luftovervåkingssystemer.
Arbeid med tiltaksutredning om
luftforurensning er påbegynt og
ferdigstilles i 2013.
Utarbeidet en rapport om strategisk
støykartlegging i Fredrikstad kommune.
Fulgt opp vannforskriften gjennom
fullkarakterisering av alle
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 22
vannforekomster og utarbeidelse av et
overvåkingsprogram.
Kartlagt forurenset sjøbunn og
forurensning fra nedgravde oljetanker
og lagt ut informasjon om kartleggingen
på kommunens miljøsider. Tiltaksplan
for å rydde opp er utarbeidet.
Rullert rapporten om biologisk mangfold
og implementert naturmangfoldloven i
saksbehandling og arealbruk.
Gitt råd om skifte av energikilder (for
eksempel fra oljetanker til
varmepumper) og medvirket til økt
produksjon av biobrensel og utvikling av
biovarmeanlegg i landbruket. Folkehelse og forebyggende arbeid
Kommunen arbeider systematisk og målrettet
med folkehelse og har helsefremmende og
forebyggende perspektiv i alt sitt arbeid.
Startet arbeidet med kommunedelplan
for folkehelse. Planen ferdigstilles i
2014.
Utarbeidet levekårsmelding og
levekårsdata for grunnkretser for å
identifisere folkehelseutfordringer og
fremskaffet oversikt over hvilke faktorer
i miljøet som påvirker folks helse.
Igangsatt folkehelsetiltak.
Arbeidet for å forebygge skader og
ulykker gjennom:
- Deltakelse i det nasjonale
programmet Trygge lokalsamfunn
(en global standard for forebyggende
sikkerhetsarbeid på lokalt nivå, og et
nettverk for godkjente samfunn som
har til formål å motivere og metodisk
bidra til lokalsamfunnsbasert
skadeforebyggende arbeid).
- Økt kunnskap om folkehelse og
forebygging i
kommuneorganisasjonen og
Fredrikstadsamfunnet.
- Forebyggende prosjekter som Aktiv
på dagtid (et lavterskeltilbud med
tilrettelagt fysisk aktivitet på dagtid
for alle som mottar en eller annen
form for trygd eller sosial stønad og
som er mellom 18 og 65 år) og Flere
freske folk (et partnerskap for
forebygging og livskvalitet hvor de
deltagende kommunene
samarbeider om å utvikle lokalt
partnerskap mellom offentlig sektor
og andre aktører i lokalsamfunnet
som for eksempel frivillig
organisasjoner og familier).
Prosjektet tar tak i
Samhandlingsreformens intensjon
om forebygging og bærekraft i
lokalsamfunn.
Gjennomført tiltak i programmet
Framtidens byer (jamfør
handlingsprogram for Framtidens byer),
vært en pådriver for tilrettelegging for
økt bruk av sykkel, samt kartlagt
luftforurensningen i Fredrikstad og
utarbeidet tiltak.
Videreført arbeidet med
støysoneprosjektet gjennom
støysonekartlegging og utarbeidelse av
handlingsplan. Arbeidet ferdigstilles i
2013. Det er laget kart over
støybelastning i Fredrikstadområdet for
bruk i arealplanleggingen.
Satt fokus på radon i bygg, målt
luftkvalitet og gjennomført kontroller av
nedgravde oljetanker.
Fulgt opp krav i regelverket til godt
inneklima/innemiljø i kommunens
bygningsmasse.
Videreført/videreutviklet
lavterskeltilbudet i kommuneskogen til
ungdom som har droppet ut av skolen i
samarbeid med primærnæringen.
Næringsutvikling og verdiskaping
Fredrikstad kommune framstår som en tydelig
og offensiv part i arbeidet med økt
verdiskaping og flere bedriftsetableringer i
Fredrikstad og Nedre Glomma.
Igangsatt arbeidet med
kommunedelplan for næringsutvikling
(Næringsdestinasjon Fredrikstad).
Planen ferdigstilles i 2014.
Samarbeidet med Fredrikstad utvikling
om å bidra til nyetablering av offentlige
og private virksomheter.
Arbeidet med å få på plass en offentlig
utviklingskontrakt med et privat firma
med sikte på å utvikle moderne
betjeningsmodeller for legevaktstelefoni
(NLT-prosjektet).
Startet de innledende arbeidene med
en strategisk næringsplan for Nedre
Glomma-regionen sammen med
Sarpsborg kommune og Østfold
fylkeskommune.
Etablert et samarbeidsforum med
Høgskolen.
Etablert innovasjonssenteret Nyvekst
AS sammen med Høyskolen i Østfold.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 23
Byutvikling og overordnet arealforvaltning
Areal og transport
Kommuneplanen (samfunnsdelen og
arealdelen) og kommunedelplan for
Fredrikstad byområde (Byområdeplanen) er
fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner
for prioriterte områder i kommunen.
Utarbeidet en mulighetsstudie for FMVområdet, i samarbeid med Værste AS
og Jotne AS, som belyser ulike
muligheter for bærekraftig utvikling på
FMV-området.
Arbeidet for å utvikle et
konkurransekraftig og vitalt sentrum
med attraktive møteplasser og byrom.
Pekt ut stille områder i Fredrikstad og
arbeidet med støyvarselkart som
inneholder grønne soner med forslag
om arealbruksbestemmelser.
Arbeidet for å bevare kulturminner og
kulturmiljø.
Arbeidet med å utvikle Fredrikstad som
en studentby og gjøre byen mer
attraktiv for studenter, blant annet
gjennom deltakelse i Fredrikstad
studentråd.
Utarbeidet områdeprogram for Floa og
Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad.
Arbeidet ferdigstilles i 2013.
Igangsatt arbeidet med utviklingsplan
for Gamlebyen. Planen ferdigstilles i
2015.
Igangsatt arbeidet med temaplan
lokalsamfunn. Arbeidet ferdigstilles i
2013.
Kommunen har igangsatt tiltak i tråd med
søknad om belønningsmidler, og planarbeidet
for prioriterte prosjekter innen transportpakken
for Nedre Glomma er godt i gang.
Videreført arbeidet med Bypakke Nedre
Glomma og samarbeidsavtalen med
Sarpsborg kommune og Østfold
fylkeskommune om areal og transport.
Arbeidet med å utvikle næringsarealer
på Ørebekk i tråd med
Kommuneplanens arealdel.
Stabs- og støttefunksjon
Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling
framstår som et kompetent og serviceinnstilt
stabsledd for rådmannen og overfor de øvrige
seksjonene i miljø- og
samfunnsutviklingsspørsmål.
Igangsatt arbeidet med revidering av
temaplan for internasjonalt samarbeid.
Planen ferdigstilles i 2013.
Fulgt opp samarbeidsavtalene med
byene Slupsk, San Martin og Patzun.
Seksjonen utvikler, anvender og tilrettelegger
for bruk av effektiviserende og
kvalitetshevende teknisk støtteverktøy innen
fagområdet geomatikk, for bruk internt og i
forbindelse med dialog med eksterne aktører.
Tilbudt tilrettelagte grunndata for
produksjon av temadata, utføring av
GIS-analyser og 3D-bymodell til
utbyggingsprosjekter.
Utviklet verktøy som kan brukes i
forbindelse med taksering for
eiendomsskatt for å effektivisere driften.
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
Brutto utgifter
65 494
63 166
2 328
3,7
Brutto inntekter
26 596
23 579
3 017
12,8
Netto resultat
38 898
39 587
689
1,7
Seksjonen har et mindreforbruk på 0,7
millioner kroner. Både utgifter og inntekter
ligger noe over budsjett. Dette skyldes
hovedsakelig: Økte sykelønnsrefusjoner,
arbeid for andre kommuner, refusjon av
utgifter, tilleggsbevilgning i desember fra
formannskapet, økte gebyrinntekter på noen
områder og reduserte på andre samt noe
reduserte lønnsutgifter som følge av vakanser
og et lavere utgiftsnivå enn budsjettert.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 24
Selvkost
Selvkost innebærer at kommunens kostnader
med å frembringe tjenestene skal dekkes av
de gebyrene som brukerne av tjenestene
betaler. Kommunen har ikke anledning til å
tjene penger på tjenestene, men kan velge å
subsidiere. For 2012 var det budsjettert med
en prognostisert kostnadsdekning på 78
prosent for oppmålingssaker. Etterkalkylen
viser at vi har hatt en kostnadsdekning på
63,2 prosent. Selvkostberegning av
eierseksjoneringssaker og behandling av
utslippstillatelser inngår i selvkostberegningen
for byggesaker.
Oppnåelse av salderingstiltak
Salderingstiltak
Vedtatt handlingsplan 2012-2015
Redusert bemanning.
Reduserte midler til
søppelopprydding,
inneklimakartlegging og
legionellakartlegging.
Reduserte midler til kjøp av
tjenester (stimuleringsmidler).
Økte inntekter (nye oppgaver, økt
volum og økte satser).
Oppgaven Husplassering
avsluttes og 0,5 årsverk overføres
til oppmålingsforretning.
Sum
Budsjettert
beløp
Oppnådd
beløp
Kommentarer til oppnåelse
(i hele tusen)
(i hele tusen)
-800
-1 300
- 200
-200
Gjennomført.
-200
-200
Gjennomført.
-1 000
-1 300
-100
-100
-2 300
-3 100
Ytterligere innsparing på 0,5 millioner kroner
skyldes vakanser og lavere lønnsvekst enn
budsjettert.
Salgsinntektene ble 1,5 millioner kroner
høyere enn budsjettert mens
gebyrinntektene ble 1,2 millioner kroner
lavere enn budsjettert.
Gjennomført.
Investeringer
Det er hovedsakelig foretatt investeringer til
kjøp av Regimentsmyra fra Forsvaret i
henhold til Bystyrevedtak november 2006,
konsulenttjenester knyttet til utvikling av
Oldenborglia boligfelt og grunnundersøkelser
på Floa.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 25
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 26
SEKSJON FOR KULTUR
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 27
Kjerneoppgaver
Viktige hendelser 2012
Seksjonen arbeider innenfor følgende
områder:
forvaltning av tilskudds- og prosjektmidler
til kultur, kulturbasert næring og
idrettsformål
forvalte utleie av idrettsanlegg
forvalte utleie av leirstedene Strandstua og
Solhaug
forvalte nasjonale satsninger som Den
kulturelle skolesekken og Den kulturelle
spaserstokken
drift av kulturhusene Blå Grotte, St.Croixhuset og kinoen
drift av kulturskole, bibliotek, fritidsklubber/
«etter skoletid» og sentrumstilbud for
ungdom.
Økt temperatur i vannet i Kongstenbadet
Vanntemperaturen i Kongsten friluftsbad ble
økt til 26 grader fra juli 2012. I etterkant har
friluftsbadet fått flere brukere og økt sine
inntekter.
Organisering
Seksjonen består av de seks virksomhetene
Bibliotek, Fritidsklubbene, Idrett, Kulturskole,
Kino og Kulturhusene Blå Grotte/St Croix.
Direkte overførte visninger
Kinoen viste sine tre første direkte overførte
visninger fra norske scener: La Boheme og
Nøtteknekkeren fra Den norske opera og
ballett, og Kardemomme By fra
Nationaltheatret.
Nytt skatingprosjekt for barn og unge
Fritidsklubbene startet prosjektet Tematisk
fritidsklubb, Skateklubben som er skating for
både barn og unge (7-18) år. Klubben har som
prøveordning ingen andre sideaktiviteter.
Prosjektet varer til 2014.
Barnas verdensdager
I samarbeid med Østfold Kulturutvikling og
Rikskonsertene arrangerte kommunens
kulturskole for første gang Barnas
verdensdager som er en mangfoldig
kulturfestival for barn.
Målekort
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
Brukere/
Kvalitet
Medarbeidere1)
Økonomi
Noter:
Indikator
- Antall solgte kinobilletter
- Antall arr. i kulturhusene Blå
2)
Grotte og St.Croix
- Totalt antall utlån biblioteket
- Antall besøk fritidsklubber
- Antall elevplasser
kulturskolen
Resultater
Mål
2012
Skala
2011
2012
257 264
388
236
329 108
26 941
681
268 829
611
272
346 622
27 819
745
270 000
541
antall
antall
345 000
26 500
800
antall
antall
antall
..
4,10
4,15
1-5
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet
Økt tilstedeværelse
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse
av hjelp og støtte på jobben
93,3
..
93,3
4,19
94,0
4,40
%
1-5
Læring og utvikling
- Medarbeidernes opplevelse
av læring og utvikling
gjennom utfordrende
oppgaver
..
4,14
4,20
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse
av hva som forventes av
dem
..
4,54
4,70
1-5
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
0,2
1,1
0,0
%
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2011 er
rapportert som resultat for 2010.
2) Kulturhusene Blå Grotte og St. Croix ble slått sammen i 2012 og det ble satt ett felles måltall. Det ble også innført
en ny tellemåte for arrangementer i kulturhusene i 2012. Måleresultatet for kulturhusene fremkommer hver for seg.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 28
Utvikling
Historikk/status
2010
2011
Per 31.12
2009
Antall elever:
Kulturskolen
Venteliste Kulturskolen
Antall besøk:
Bibliotek
Kino
Fritidsklubber
721
467
651
444
681
624
745
514
185 971
287 061
25 920
185 665
258 485
24 719
178 943
257 264
26 941
191 073
268 829
27 819
433
433
424
235
388
236
611
272
Antall arrangementer:
1)
St. Croix-huset
Blå Grotte 1)
Noter:
2012
1) Kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset har endret tellemetode fra 2012.
I virkeligheten er antallet stabilt.
Utviklingen er positiv på de fleste områdene
innenfor det kommunale kulturtilbudet.
Kulturskolen har utvidet sine lokaler og
ventelisten er redusert. Biblioteket har hatt en
økning i både besøk og utlån av bøker.
Kinoens økning skyldes populære filmer i
2012 og prosjektet Tematisk fritidsklubb,
Skateklubben trekker nye brukere.
Sammenligninger/nøkkeltall
KOSTRA nøkkeltall
1)
Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innb.
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
1 228
1 361
1 406
Sarpsborg Drammen
2012
2012
1 336
2 114
Kr.sand
2012
ASSS
2012
2 386
2 126
Herav:
Netto driftsutg. til folkebibliotek pr. innb.
179
186
196
202
329
310
57
73
79
85
126
196
Netto driftsutg. til kulturskoler pr. innb.
426
456
499
468
577
511
Netto driftsutg. til idrett pr. innb.
3,5
3,4
3,5
1,3
5,5
4,0
Antall kinobesøk pr. innb.
Noter:
1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har
rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene av ASSS-snittet.
Fredrikstad har en jevn økning i
nettodriftsutgift til kultursektoren siden 2010. I
år ligger vi høyere enn Sarpsborg, men er
fremdeles under snittet på ASSS-kommunene
og andre sammenlignbare kommuner.
Måloppnåelse
Seksjonen har gjennomført tilnærmet alle mål
og tiltak og avsluttet regnskapet med et
mindreforbruk på 0,8 millioner kroner.
Biblioteket skal være en naturlig del av et
helhetlig kulturtilbud og attraktiv møteplass.
Biblioteket er en læringsarena for
studenter ved å tilby leseplasser og
fjernlån. Deltidsstudenter kan avlegge
eksamen på biblioteket etter avtale.
Markedsføring foregår gjennom
brukerkontakt med den enkelte student.
Hovedbiblioteket i sentrum har åpnet en
Popkult-avdeling for ungdom og unge
voksne. Biblioteket deltar på ulike
arenaer hvor litteratur er hovedtema
253
225
681
3,6
som for eksempel Litteraturhuset og
Ord i grenseland.
Innvandrere benytter kulturtilbud på linje med
alle kommunens innbyggere.
Minoritetsspråklige innbyggere bruker
biblioteket til blant annet samtale- og
avislesegrupper, lån av norskkurs,
bøker og tidsskrifter på ulike språk.
Biblioteket samarbeider om tilbud med
Fredrikstad Internasjonale Skole og
Asylmottaket.
Informasjon om bibliotektilbudet er
tilgjengelig på ulike språk på
hjemmesiden.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 29
Kulturskolen har startet opp en årlig
flerkulturell festival; Barnas
Verdensdager.
Antall henvendelser fra
innvandrergrupper som ønsker å leie
idrettsanlegg, svømmebasseng og
skolelokaler har økt. Det er tilrettelagt
for uorganiserte grupper av innvandrere
som får benytte hallene.
Ha et kvalitativt kulturtilbud til eldre på
institusjon.
Beboere og ansatte ved kommunens
eldreinstitusjoner har fått kulturelle
opplevelser gjennom den statlige
ordningen Den kulturelle
spaserstokken, som tilbyr profesjonelle
kunst- og kulturtiltak til eldre. I tillegg gis
bidrag fra byens frivillige kulturliv
(musikkrådet, korps og lignende).
Biblioteket administrerer ordningen med
Frivilligsentralen hvor frivillige reiser
rundt og leser for eldre i samarbeid.
Kinoen skal være en arena for filmopplevelser,
men også for utstillinger og andre
kulturuttrykk. Ha et godt kinotilbud til barn og
unge. Kinoen skal være en møteplass for alle
aldersgrupper og skape liv i Fredrikstad
sentrum. Kinoen skal markere seg i det lokale
kulturlivet og sette Fredrikstad på kartet som
filmby.
Kinoens byhall er en populær arena for
utstillinger og enkelte konserter.
Kinoen har hatt tilbud til skolene
gjennom hele året, blant annet med
besøk av filmskapere og filmvisninger
for skolene, med Kon-Tiki som den
mest populære filmen.
Det er arrangert babykino og
pensjonistkino.
Kinoen har hatt en rekke arrangementer
som Animasjonsfestivalen, Den Store
kinodagen, flere store
premierearrangementer og vist filmer av
lokale filmtalenter.
Kulturvirksomhetene skal være sted for
lærling. Økt kunnskap hos barn og unge.
Biblioteket bidrar til å bedre
leseferdighetene hos barn og unge,
blant annet gjennom samarbeid med
skoler og barnehager og ved å tilby et
bredt og godt utvalg av litteratur og
formidling av bøker gjennom bokprat og
utstillinger. Biblioteket har hatt besøk av
barnehager og skoleklasser daglig.
Samarbeidet mellom barnehager og
The Tall Ship Races er startet og
videreføres fram til 2014.
Skolebarn får gode opplevelser, økt
kjentskap til og kunnskap om kunst
gjennom den nasjonale satsingen Den
Kulturelle Skolesekken. Alle 4.
klassinger er på bibliotekbesøk i regi av
den kulturelle skolesekken. I tillegg er
det også et eget opplegg for 9. klasse
og gjennom kulturkortet KODE tilbys
barn og unge profesjonelle kunst- og
kulturopplevelser til rabattert pris.
Fredrikstad har gode kultur- og idrettstilbud til
barn og unge.
Kulturhusene har tilrettelagt for stor
aktivitet innenfor konserter,
teaterforestillinger, kreative verksteder,
øvingslokaler, sang, dans og lek for
barn og unge.
Idrettsklubber prioriterer barn og unge
ved tildeling av treningstid i kommunale
idrettsanlegg hvor ordningen med gratis
trening for barn og ungdom er
videreført. Kommunens tilskudd til
idrettsformål er primært rettet mot
aktiviteter og tiltak for barn og ungdom.
Samarbeidet med Stjernen Hockey om
å tilrettelegge for «is aktivitet på dagtid»
for skoler, barnehager og SFO er
videreført.
Fritidsklubbene følger nasjonal satsing
Manifest mot mobbing. Fritidsklubbene
har eget manifest mot mobbing og det
er fokus på utfordringen gjennom hele
året.
Det har vært vektlagt tettere dialog med
kulturaktørene og et sterkere fokus på
profesjonalisering og nyskaping for
større arrangementer og festivaler.
Det har vært arrangert byomfattende
arrangementer, eksempelvis
Ungdommens kulturmønstring, Barnas
verdensdager, Frederiks dag og annet.
De samlede arrangementer viser
bredde, nyskapning, mangfold og
kvalitet som bidrar til engasjement og
økt oppslutning om det mangfoldige
kulturtilbudet byen har å by på.
Gode rammebetingelser for frivillig arbeid,
kultur og idrett. Gode møteplasser der hele
befolkningen kan utøve fysisk aktivitet.
Stimulere til et bredt idrettstilbud.
Det er stor pågang for å få leietid til
trening og arrangementer i kommunale
idrettsanlegg og gymsaler. På kveldstid
er anleggene nær fullbelagt, mens det i
helgene er noe ledig kapasitet.
Arbeidet med å etablere en skatepark
er påbegynt og vil fortsette i 2013.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 30
Gjennom interreg-prosjektene Insite og
Elvelangs samt The Tall Ships Races
har vi satt sentrumsutvikling i fokus for å
øke attraktiviteten langs elva.
Forberedende møter og dialog er
avholdt med Østfold fylkeskommune og
aktuelle kulturaktører i forbindelse med
2014-arrangement.
I 2012 ble prøveordningen med
dagåpne onsdager i Gaustadhallen
svømmehall innført og ordningen
videreføres i 2013.
Fredrikstads attraktivitet som etableringssted
opprettholdes. Fredrikstad skal være en
attraktiv by å arbeide og bo i. Ha tilrettelagte
arenaer for arrangementer. Videreutviklet
modell for kulturbasert næringsutvikling og
partnerskap.
I samarbeid med Østfoldforskning og
partnere i Sverige og Danmark,
arbeides det med å videreutvikle
modeller for kulturbasert
næringsutvikling. Gjennom
Interregprosjektene Business to
heritage (B2H) og Prosjekt IKON
(Interregionalt opplevelsekulturnettverk)
bidrar disse til at de historiske arenaene
på Kongsten fort, Isegran og Elingaard
utprøves og utvikles for arrangementer
og formidling av historie for kulturbasert
næring. Utendørs scene ble bygget på
fortet. Huskonserter og litteraturkvelder
ble arrangert på Elingaard.
Forprosjekt av fylkesscene Østfold er
gjennomført og søknad om
delfinansiering er sendt til
Kulturdepartementet.
Samarbeidet med Uddevalla kommune i
prosjektet Engasjer Mer, om utvikling av
gode fritidskonsepter for ungdom.
Isegrans attraktivitet er økt. Formidle
fornminner, kystkultur og maritime tradisjoner.
Gamlebyen fremstår som et levende
kulturminne.
Kommunen bidrar til at Gamlebyen
fremstår som et levende kulturminne
gjennom tilskudd til konserter og
festivaler.
I samarbeid med Visit Fredrikstad
Hvaler er det etablert av ny skattejakt
for barn i Gamlebyen. Det er også gitt
tilskudd og inngått samarbeid med
lokale festivaler og museer.
Med hjelp av prosjektet Ung i arbeid
forskjønnes fornminnefeltene langs
Oldtidsveien før og gjennom
sommersesongen ved midlertidig
ansettelse av ungdom til for eksempel
stell, gressklipping, rydding og så
videre.
Servicenæringene styrket gjennom økte antall
turister.
Som et ledd i satsningen på økt turisme
til byen, samarbeides med Borg havn
IKS og Visit Fredrikstad Hvaler om
videre cruisesatsning.
Arbeidet med å etablere ny gjestehavn
er startet.
Tidsriktige anlegg for idrett og friluftsliv.
Vi fikk i tildelingsåret 2012 tildelt i
overkant av 10 millioner av
spillemidlene til bygging og
rehabilitering av idrettsanlegg.
Lysløypenettet i rundløypa i
Fredrikstadmarka er rehabilitert med
oppgradert armatur og stolper.
Det er ferdigstilt en rekke nye
nærmiljøanlegg, og det er blant annet
bygget fire ballbinger på henholdsvis
Gaustad ungdomsskole, Slevik skole,
Torp skole, Borge skole.
Det er anskaffet nytt gulv i
Kongstenhallen som gjør større grad av
flerbruk mulig.
Styrket nærmiljøarbeid.
Kommunen bidrar med råd og
veiledning og samarbeider med lokale
foreninger/ lokalsamfunnsaktører om
bygging og tilrettelegging av idretts- og
kulturanlegg og områder for fysisk
aktivitet. Fritidsklubbene har ansvar for
gjennomføringen av prosjektet
Ungdomskultur ut i nærmiljøet.
Kulturskolen fremstår som mangfoldig, viktig
og interessant. Den gir undervisningstilbud i
ulike fagområder innen kultur. Kulturskolen
skal være en arena for kulturbaserte
opplevelser.
Kulturskolen har økt antall elever med
over 60 plasser fra 2011 blant annet
som følge av en videreutvikling av
breddetilbudet innenfor musikk
(prosjektet KulturMix).
Kulturskolen samarbeider med
fritidsklubbene om prosjektet
Ungdomskultur i nærmiljø.
Kulturskolen har markedsført seg som
et spennende sted for lag og foreninger
og stadig flere leier kulturskolen for
øvelse innen teater, dans og musikk.
Enkelte skoler i Fredrikstad har fått en
mer tilrettelagt undervisning for
idrettsaktiv ungdom gjennom et
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 31
samarbeid med kulturskolens
danseavdeling. Kulturskolen
samarbeider med Wang Toppidrett.
Skolene i Fredrikstad har fått en mer
tilrettelagt undervisning for idrettsaktiv
ungdom.
Ha attraktive kulturbegivenheter og
arrangementer. Fredrikstad skal være en by
med attraktive arrangementer i sentrum.
Fredrikstad Cup er en av verdens
største håndballturneringer, arrangeres
hvert år i kommunale idrettshaller/anlegg.
Kommunen legger til rette for attraktive
kulturbegivenheter og arrangementer i
byen. I 2012 er forberedelser til
markeringen av Festningsjubileet og
Munch-jubileet i 2013, samt
Grunnlovsjubileet 2014 trappet opp. Det
er planlagt en rekke aktiviteter i
Fredrikstad, i samarbeid med lokale,
regionale og nasjonale
samarbeidspartnere.
Dialog om samarbeid mellom Østfoldkommuner om en felles markering av
grunnlovsjubileet.
Politisk styringsgruppe vedtok plan og
oppstart for fornying av Stortorvet som
byens mest sentrale byrom, tilrettelagt
som hyggelig oppholdsplass, og for
tidvise arrangementer. Arbeidet
ferdigstilles sommeren 2014.
Utvidet samarbeid med andre aktører i
samfunnet. Et aktivt og kreativt studentmiljø.
Kommunen samarbeider med mange
av byens anerkjente festivaler som
Fredrikstad Animation Festival,
Månefestivalen og Ord i Grenseland.
Festivalene bidrar til å styrke byens
omdømme som kulturby utenfor
kommunens grenser.
Østfold reiseliv samarbeider med
kommunen om profilering av Østfold
2014 – Fredsseilere og The Tall Ships
Races 2014.
Det er etablert samarbeid med det
frivillige kulturlivet og studentmiljøet fra
Høyskolen i Østfold og The Tall Ships
Races 2014.
Samarbeidet med Fredrikstad museum
videreføres gjennom prosjektet B2H.
Opprettet samarbeid/nettverk med
lokale aktører i forhold til planleggingen
av Munch 150 årsmarkering i 2013.
Gi befolkningen mulighet til å oppleve og
utøve ulike kunst- og kulturuttrykk.
Arbeidet med videreutvikling av klynger
er ivaretatt gjennom film og
mediaprosjektene GränsEraser og Lend
me some sugar.
Den kreative smeltedigelen
Hydrogenfabrikken åpnet i 2012 og
stimulerer til aktiviteter og prosjekter på
tvers av kulturmiljøer.
Arrangementer har grønn profil.
Stimulerer til miljøvennlige
kulturarrangementer ved å ha miljøprofil
som et kriterium i retningslinjer for
kulturtilskudd.
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
160 260
152 918
7 342
4,6
Brutto inntekter
85 174
76 983
8 191
9,6
Netto resultat
75 086
75 935
849
1,1
Brutto utgifter
Seksjonens mindreforbruk på 0,8 millioner
kroner skyldes i hovedsak merinntekter på
kinoen og svømmehallene.
Avviket for brutto utgifter og inntekter skyldes
at eksterne prosjektmidler ikke ble budsjettert.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 32
Investeringer
Kongsten badeanlegg
Etter liten interesse fra private aktører om å
delta i et offentlig privat samarbeid (OPS) for å
utvikle badeanlegget, planlegger kommunen
rehabilitering av eksisterende anlegg.
Lislebyhallen
Etter planlegging og prosjektering av
idrettshall på Lisleby i 2012 er byggestart
planlagt til 2014. Det har vært bredt
engasjement fra idrett og lokalsamfunn.
Undervarmeanlegg og nytt kunstgress på
Merkurbanen
Prosjektet ble utsatt og ny anbudskonkurranse
utlyses i 2013.
Utbedring Bibliotek
Investeringen er utsatt til 2013 som følge av
forsinket rapport om Biblioteket som
møteplass.
Fylkesscene på Værste-området på Nordre
Kråkerøy
Etter forprosjekt i 2012 er det satt av 1,5
millioner kroner i 2013 til ytterligere detaljering
av prosjektet og utarbeidelse av
anbudsgrunnlag.
Trenings-/mosjonsløype i Bjørndalen
Planene om ny trenings- og mosjonsløype
rundt 2. dam i Bjørndalen i samarbeid med
Fredrikstad Idrettsforening møtte uventet
motstand i høringsrunden og byggestart ble
utsatt til 2013.
Skateanlegg utendørs
Prosjektet er ikke realisert i 2012.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 33
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 34
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 35
Kjerneoppgaver
Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD)
har følgende drifts-, myndighets- og
forvaltningsoppgaver:
eiendomsforvaltning som omfatter
forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av
kommunens egne bygg, kommunalt eide
boliger, grunneiendommer samt innleie av
eksterne lokaler til kommunal virksomhet
forvaltning av kommunens samlede bil- og
maskinpark
beredskap og forebyggende tiltak mot
brann og ulykker samt informasjons- og
motivasjonstiltak, feiing og tilsyn med
fyringsanlegg
renovasjonstjenester for husholdninger og
fritidsboliger, næringsrenovasjon og
slamtømming
forvaltning, drift og vedlikehold av
grøntområder og kommunalteknisk
infrastruktur som omfatter kommunale
veier, broer, kaier og brygger, vann- og
avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasser
parkering og fergedrift omfatter også
parkeringshus, torgdrift og toaletter
prosjektansvar for kommunale bygge- og
rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på
kommunal grunn og investeringer innen
vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og
kaier
regulering og byggesak omfatter
byggesaksbehandling, delesaker og
behandling av reguleringsplaner,
ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter planog bygningsloven.
Organisering
Seksjonen er organisert med en felles
administrativ stab, prosjektadministrasjon for
kommunalteknisk infrastruktur og syv
virksomheter. Ny organisering av bygg og
eiendom etableres fra 1. januar 2013, og
boligforvaltning blir organisert som egen
virksomhet.
Fra og med 2012 er Fredrikstad
vertskommune for Østfold Interkommunale
Utvalg mot Akutt forurensning (IUA Østfold).
Brann- og redningskorpset ivaretar
beredskapsmessige og forebyggende
oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler
kommune.
Viktige hendelser 2012
Nye skoleanlegg
Sagabakken skole og Vestbygda skole er
ferdigstilt og tatt i bruk.
Rehabilitert parkeringshus
Det er gjennomført en rehabilitering av St.
Hansfjellet parkeringshus.
God oppslutning om plastinnsamling
Etter oppstart i januar har det blitt samlet inn
260 tonn plast i Fredrikstad, som må sies å
være en god start.
Ny varslingstjeneste for vann og avløp
Vann og avløp har tatt i bruk ny
varslingstjeneste overfor publikum. Denne
benyttes ved brudd i vannforsyning og andre
uønskede hendelser. Varsling gis per
tekstmelding til mobiltelefoner som er
registrert i det berørte området. Samtidig blir
det gitt en automatisk talemelding til alle
fasttelefoner.
Fokus på sikkerhetstiltak
Det er gjennomført sikkerhetstiltak på
kommunale lekeplasser, og det har vært en
sikkerhetsgjennomgang av trær i sentrum.
Forskjønning av sentrumsområder
Større oppgraderinger og forskjønnelse er
gjennomført ved Gressvik torg og i
Farmannsgate/Brochsgate.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 36
Målekort
Resultater
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Brukere/
Kvalitet
Tilpassede tjenester til
brukeres behov
- Veikvalitet. Antall klager på
hull i veien
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet
Økt tilstedeværelse
- Nærvær i %
Indikator
2012
723
457
<200
antall
..
4,15
4,20
1-5
92,9
92
%
..
4,29
4,27
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
..
4,07
4,00
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
..
4,63
4,70
1-5
- 2,8
0,1
0,0
%
2,6
- 0,9
0,0
%
- Budsjettavvik netto ramme
- 3,4
- 1,7
0,0
%
Ivaretakelse av biologisk
mangfold
- Antall godkjente nybygg i 100m beltet
12
15
<11
stk
Miljøvennlig transport
- Antall tusen fergepassasjerer
343,5
357,8
380
antall
2)
100
%
- Budsjettavvik brutto utgifter
God økonomistyring
Befolkningens helse
Noter:
2012
90,8
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
Samfunn
Skala
2011
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
Medarbeidere1) Læring og utvikling
Økonomi
Mål
- Budsjettavvik brutto inntekter
- Andel utførte brannsyn
61
73,5
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som er gjennomført i februar 2011 er
rapportert som resultat for 2010.
2) Årsak til manglende måloppnåelse er redusert bemanning ved forebyggende avdeling gjennom deler av året.
Utvikling
Areal utvalgte formålsbygg1)
2
Bruttoareal per 31.12 i m
- Administrasjonslokaler
- Førskolelokaler
- Skolelokaler
- Institusjonslokaler
- Kommunale idrettsbygg
- Kommunale kulturbygg
Sum utvalgte formålsbygg
Note:
Eide bygg Innleid areal
2011
2011
23 034
2 676
9 391
1 219
142 924
1 209
56 018
0
31 445
180
24 491
2 000
287 303
7 284
Sum areal
2011
25 710
10 610
144 133
56 018
31 625
26 491
294 587
Eide bygg Innleid areal Sum areal
2012
2012
2012
27 111
2 559
29 670
9 391
1 469
10 860
152 144
1 209
153 353
56 435
0
56 435
32 745
180
32 925
26 997
2 452
29 448
304 823
7 869
312 238
1) Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal andre øvrige bygg, det vil si
helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i KOSTRA- rapporteringen. Pålitelige
arealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Formålsbygg defineres som
skoler, barnehager, idrettsbygg, kulturbygg, sykehjem/helsebygg og administrasjonsbygg.
Endring fra 2011 er en kombinasjon av nye
bygg siste år og korreksjoner i forhold til
tidligere rapporterte arealdata. De største nye
byggene er Vestbygda ungdomsskole (3 752
m2) og Sagabakken skole og flerbrukshall
(5 701 m2 + 1 300 m2). Innenfor forvaltning,
drift og vedlikehold (FDV) av bygg har det
vært fokus på arbeid med ny organisering.
Innføring av nytt FDV-system er kommet i
gang. I juni ble seksjonen tildelt ekstramidler til
byggvedlikehold og grøntvedlikehold til
kommunale bygg.
Det er økte investeringsrammer fra og med
handlingsplanperioden 2012-2015 som
innebærer at gammelt etterslep på bil- og
maskinpark vil forsvinne i planperioden.
Nyinvesteringer og utskifting av de eldste og
dårligste maskinene har bidratt til en markant
nedgang i vedlikeholds- og
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 37
bra på kundetilfredshet og driftseffektivitet.
Resultatene gir et godt grunnlag for å vurdere
posisjon og prestasjoner. Utfordringen videre
blir å identifisere utviklingsmuligheter og
benytte rapporten til å vurdere konsekvenser
av alternative løsninger og strategier.
reparasjonskostnader. Skadestatistikken på
kommunens kjøretøyer har også hatt en
positiv utvikling i de to siste årene, med en
nedgang i antall skader på 40 prosent fra
2010 til 2012.
Plastinnsamling startet i januar. Det ble samlet
inn 260 tonn plast i 2012, noe som må anses
som en meget god start. I november
gjennomførte Grønt punkt Norge en
kvalitetsrevisjon av plastinnsamlingen. Det
viste seg at innsamlet plast i Fredrikstad
hadde en forurensning på 1,2 prosent, noe
som var det beste resultat i landet.
Returpunkter er oppgradert og en del
returpunkter er blitt flyttet for å optimalisere
tilgjengeligheten for publikum.
En benchmarking for renovasjon er
gjennomført. Referansegruppen omfatter
Norges ledende renovasjonsvirksomheter og
betjener 106 kommuner. I rapporten kommer
Fredrikstad svært godt ut, og skårer spesielt
Hovedplan for vann og avløp (hovedplan VA)
er fulgt opp. I perioden 2008-2012 er det
fornyet 7,6 kilometer grøft og 19,2 kilometer
ledningsnett. Det vil si at både målsettingene i
hovedplan VA er oppnådd og at vi har oppfylt
kravene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Etter Vannforskriften og EUs vanndirektiv har
alle husstander i kommunen som ikke er
tilkoblet offentlig avløp fått pålegg om
oppgradering av sitt private anlegg eller
tilkobling til nærmeste offentlige avløpsnett.
Mange velger sammen med naboer å danne
egen VA-lag og bygger egne private VA-nett
for å koble seg til kommunalt nett.
Utvikling plan- og byggesaker
2009
2 011
80
20
80
38 %
Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger)
Antall innkomne delingssaker
Antall innkomne planforslag/KU
Antall innkomne klager på vedtak
Andel av opphevede/endrede vedtak – Fylkesmannen
Historikk/status
2010
2011
2 068
2 251
100
90
20
23
70
91
20 %
25 %
2012
1 857
95
20
75
20 %
Det har vært en nedgang i antall mottatte byggesaker. Dette skyldes primært regelendring innenfor
plan- og bygningsloven siden tiltak i våtrom ikke lenger er søknadspliktig (fra og med 1. januar 2012).
Sammenligninger og nøkkeltall
KOSTRA nøkkeltall
1)
Eiendomsforvaltning utvalgte formålsbygg
Netto driftsutgifter per innbygger
Kommunalt disponerte boliger
2)
Netto driftsutgifter per innbygger
Brann- og ulykkesvern
3)
Netto driftsutgifter per innbygger
Årsgebyr for feiing
Samferdsel - kommunale veier og gater
Netto driftsutgifter i kroner per kilometer
Vann
4)
Gebyrgrunnlag per innbygger
Avløp
4)
Gebyrgrunnlag per innbygger
Avfall og renovasjon
4)
Gebyrgrunnlag per årsinnbygger
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
Sarpsborg
2012
Drammen
2012
Kr.sand
2012
ASSS
2012
3 449
3 628
3 808
3 786
3 799
4 051
4 120
-58
-32
-72
418
38
90
-104
556
230
560
238
604
227
616
310
604
541
617
364
605
291
56 335
77 272
67 075
104 199
1 162
1 230
1 173
969
1 159
754
883
1 529
1 467
1 444
1 170
1 900
1 088
1 269
671
715
737
653
795
1 040
901
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 38
328 274 199 175 172 108
KOSTRA nøkkeltall
1)
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
571
505
Fysisk planlegging – plansak og byggesak
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager)
- vedtatte reguleringsplaner
- byggesaker med 12 ukers frist
..
41
Sarpsborg
2012
Drammen
2012
Kr.sand
2012
ASSS
2012
461
..
250
410
338
39
50
55
55
43
- byggesaker med 3 ukers frist
Noter:
23
15
15
19
..
45
26
1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har
rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen av ASSS-snittet.
2) Negative tall er netto inntekt.
3) Kostrafunksjon 338 og 339, brann- og feiertjenester totalt.
4) Gebyrgrunnlaget fra årets selvkostberegning.
Netto driftsutgifter per innbygger for
eiendomsforvaltning formålsbygg viser en
økning på cirka 5 prosent både fra 2010 til
2011 og fra 2011 til 2012. Årsaken til
økningen er hovedsakelig årlig lønns- og
prisstigning.
Fredrikstad kommune har ved alle
sammenligninger et relativt lavt driftsbudsjett
på vei. Nærmere analyser blir gjort senere og
vil foreligge i løpet av høsten 2013. Det skal
også etableres et ASSS-samarbeid for
område vei.
Hovedårsak til økning i gebyrgrunnlag for
renovasjon er innføring av plastinnsamling.
Gebyrgrunnlaget for vann og avløp i
Fredrikstad ligger noe over gjennomsnittet.
Grunnen er at Fredrikstad de senere år har
investert vesentlig mer enn andre kommuner i
fornyelse av gammelt ledningsnett.
Avgiftsnivået har ikke økt de siste tre år, noe
som skyldes bruk av fond. Vann og
avløpsfond er nå stort sett nedskrevet og
gebyrgrunnlaget for innbyggerne vil øke de
kommende år.
Måloppnåelse
Seksjonen har i forhold til et totalt
driftsbudsjett på 826 millioner kroner inkludert
selvkostområdene levert et årsresultat med et
avvik på 4,2 millioner kroner. Basis for
seksjonens prioriteringer har vært hensyn til
sikkerhet og beredskap, samt nødvendig
dekning av driftskostnader på et
minimumsnivå for bygg, vei og øvrige
ansvarsområder.
Systematisk arbeid med oppfølging av
sykemeldte har gitt resultater og seksjonen
har en nedgang i sykefravær. Utviklingen av
medarbeidertilfredshet er også positiv. I
forhold til spesifiserte mål i handlingsplanen,
mål som er relatert til kommuneplan og
overordnede målsettinger, kan følgende
rapporteres:
Et godt læringsmiljø i skoler og barnehager.
Økt deltakelse i lokalsamfunnene. Økt
involvering fra foreldre i barnehager og skole.
To nye skolebygg er ferdigstilt og tatt i
bruk i henhold til planer.
Det er gjennomført
rehabiliteringsprosjekter ved flere
skoler.
Samarbeid med og involvering fra
lokalsamfunnene blir ivaretatt.
Et tryggere og sikrere Fredrikstad.
Brukervennlighet. Tilgjengelighet for fergene
skal tilfredsstille brukernes behov.
Innen drift og vedlikehold av veier er det
økt fokus på fremkommelighet
(universell utforming) og sikkerhet for
gående, syklende og brukere av
kollektivtransport. Gangfelt har blitt
bedre belyst for å synliggjøre for
fotgjengere som krysser veien. Det er
gjennomført aksjon for klipp av hekker
og busker langs veiene og ekstra
skilting ved skolestart. Lapping av
asfalthull har hatt førsteprioritet.
Sikkerhetsgjennomgang av
sentrumstrær er gjennomført.
Strakstiltak er iverksatt og
oppfølgingsplan er etablert.
Det er gjennomført sikkerhetstiltak på
kommunale lekeplasser.
Det er satt i gang et nytt prosjekt med
brannvernopplæring for sjetteklasser. I
løpet av høsten har 13 skoler og til
sammen 420 elever deltatt i
opplæringen. Tilbakemeldingene fra
elever og lærere er veldig positive og
tiltaket videreføres i 2013.
Forvaltningsplan for sikrede
friluftsområder er vedtatt politisk.
Planen legger føringer for utvikling og
forvaltning av 30 sikrede friluftsområder
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 39
i kommunen, herunder de viktigste
badeplassene.
Ny ferge var planlagt tatt i bruk vinteren
2012/2013 og det var planlagt
oppgradering av fergeleier. Levering av
ferge er noe forsinket og fergen blir tatt i
bruk i 2013. Fergeleiene på begge sider
av elven istandsettes våren 2013.
Et vakrere Fredrikstad. Attraktivt
sentrumsområde med flere grønne lunger og
tilgjengelighet for alle. Færre biler parkeres i
sentrumsgater og plasser langs elven –
samtidig som antall p-plasser i byen beholdes.
Det er gjennomført økt vedlikehold i
sentrumsbed. Sommerblomster og
høsturner er satt ut i sentrum. Krokus er
plantet langs strandpromenaden.
Juletrær er satt opp på torv og plasser. I
gågaten har det vært samarbeid med
handelsstanden om barnehagetrær.
Bruk av Apenesfjellet parkeringshus har
økt jevnt i og med at antall
parkeringsplasser på gateplan er
redusert gjennom flere år.
St. Hansfjellet parkeringshus er
rehabilitert, og vil fra 2013 fremstå som
et mer attraktivt parkeringshus.
Større oppgradering og forskjønnelse er
gjennomført ved Gressvik Torg og i
Farmannsgate/Brochsgate.
Oppfølging av regelverk for byggesaker.
Tilsynsarbeid er prioritert og det er
gjennomført tilsyn i mer enn 10 prosent
av byggesakene.
Tilsyn innen fagområdene brann,
avfallshåndtering og energi er prioritert.
Innenfor regulering og byggesak
oppleves det økt etterlevelse av pålegg
ved overtredelser ved bruk av
sanksjoner etter plan- og
bygningsloven. Særlig er
overtredelsesgebyrer et effektivt
virkemiddel.
Bidra til at avfallsmengde reduseres og avfall
gjenvinnes. Redusert forbruk av energi til
kommunale bygg.
Det arbeides kontinuerlig med at
avfallsmengde reduseres.
Innsamling av plastavfall startet opp i
januar.
96 prosent av avfall fra Fredrikstads
husstander går til material- og
energigjenvinning.
39 prosent materialgjenvinnes, 57
prosent energigjenvinnes og 4 prosent
går til deponi.
Det er etablert ny driftssentral for
oppfølging av blant annet
energiforbruket i kommunale bygg.
Dette vil legge et godt grunnlag for å
måle resultatet av gjennomførte og
planlagte ENØK-tiltak.
Brukere av Elbil skal ha parkeringsmulighet i
kommunale p-hus i sentrum.
Det er installert tre el-uttak i hvert av
parkeringshusene Apenesfjellet, St.
Hansfjellet og Cityterminalen.
I parkeringshus med bom må El-biler
fortsatt betale. Det arbeides med å finne
løsninger slik at El-biler kan parkere
uten å betale i parkeringshusene.
Bedre folkehelse ved å redusere forekomst av
benbrudd og ulykker forårsaket av glatte veier
og dårlig brøyting. Bedre folkehelse ved tiltak
for godt inneklima i kommunale bygg.
Nye brøyterutiner er innført, noe som
har gitt god effekt. Brøyting har vært
igangsatt ved 3 centimeter snødybde på
gang- og sykkelveier og ved 6
centimeter på adkomstveier og
boligveier. Tidligere føringer var
henholdsvis 5 centimeter og 10
centimeter.
Tilbud til innbyggerne om å hente
strøsand fra 11 deponier i kommunen.
Eldre har fått tilbud om å få levert
strøsand i sekker.
Det er gjennomført inneklimaprosjekter
ved Rødsmyra skole og ved Trara
skole.
Tekniske tjenester utvikles i tråd med
samfunnet rundt oss.
Byen får flere innbyggere og flere
husstander. Volum på tekniske tjenester
utvikles i tråd med dette. Tjenestene
tilpasses endret arealbruk.
Tekniske tjenester utvikles i henhold til
nye forskrifter og kvalitetskrav.
Hovedplan for vann og avløp blir fulgt
opp.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 40
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
Brutto utgifter
825 119
826 152
1 033
0,1
Brutto inntekter
568 152
573 386
-5 234
-0,9
Netto resultat
256 967
252 766
-4 201
-1,7
Seksjonen har et samlet merforbruk på 4,2
millioner kroner.
bygg og ekstra oppvarming av utebassenget i
Kongstenanlegget.
Innenfor parkering og transport er det et
samlet negativt avvik på over 1 million kroner.
Gjennom året har det vært streng
kostnadsstyring på alle utgiftsposter og dette
har gitt et mindreforbruk på utgifter på nesten
0,8 millioner kroner. Inntektene har et negativt
avvik på 1,8 millioner kroner. Dette skyldes i
stor grad mindre inntekter enn budsjettert fra
parkering og ferge, selv med økte priser.
Årsaken kan derfor være generelt mindre
aktivitet i sentrum eller at parkeringsprisene
etter hvert påvirker og endrer brukernes
adferd og får et annet brukermønster.
Innenfor bygg og eiendom er det et samlet
merforbruk på 4,3 millioner kroner, mens
driftsresultatet for vei viser et merforbruk på 1
millioner kroner. Hovedårsaken for begge
områder er at løpende driftskostnader har
vært større enn budsjettert. På de øvrige
områdene er det bare mindre avvik med
resultater i tilnærmet balanse.
Inntektssvikten knytter seg også til en lavere
overføring for kalkulerte indirekte kostnader
fra VARF-området enn budsjettert. I
selvkostkalkylen er det kommunens
pensjonskostnader (pensjonspremie fratrukket
premieavvik) som skal med i
beregningsgrunnlaget. Kommunen hadde en
stor økning i pensjonspremien i 2012 og
dermed også et stort positivt premieavvik. Den
økte pensjonspremien for VARF-tjenestene er
i sin helhet belastet seksjonens ansvar, mens
andelen av premieavviket er inntektsført på et
sentralt ansvar. Siden inntekten fra
premieavviket skal tas hensyn til betyr det at
kalkulerte indirekte kostnader for VARFområdet som skal dekkes av selvkostfondene
blir lavere. Dette gir lavere inntekter til
seksjonen og påvirker resultatet med 2,1
millioner kroner.
Ved behandling av første tertialrapport ble
seksjonens budsjett styrket med 8,6 millioner
kroner. Av dette er 2,2 millioner kroner er
brukt til asfalteringstiltak. Resterende 6,4
millioner kroner er brukt til vedlikehold og drift
av bygg, grøntvedlikehold ved kommunale
Selvkost
Selvkostområdene omfatter kommunale
tjenester der selvkost setter øvre grense for
brukerbetaling. Eventuelle overskudd skal
avsettes til bundne selvkostfond. For
seksjonen omfatter selvkostområdene vann,
avløp, (husholdnings)renovasjon,
slamtømming, feiing, private reguleringsplaner
samt bygge- og eierseksjoneringssaker
(regulering og byggesak).
Gebyrinntekter for vann ligger 5,1 millioner
kroner under budsjett, noe som hovedsakelig
skyldes at det er vanskelig å budsjettere
inntekter fra forbruk til bedriftskunder.
Årsresultat for vann er en kostnadsdekning på
98,3 prosent og 1 million kroner bruk av fond.
For avløp var det budsjettert med bruk av 14,5
millioner kroner fra fond, mens årsresultatet
viser bruk av 12,3 millioner kroner fra fond.
Selvkostområde plansak var budsjettert med
75 prosent kostnadsdekning fra
brukerbetaling, årsresultat ble 55,9 prosent
kostnadsdekning. Underskudd på
selvkostområdet plansak er dekket opp som
økt kommunalt tilskudd/subsidiering.
Bruk av selvkostfondene er i henhold til
regelverket, og totalt sett er selvkostfond
redusert fra 58,5 millioner kroner i 2011 til
46,6 millioner kroner i 2012.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 41
Oppnåelse av salderingstiltak
Salderingstiltak
Vedtatt handlingsplan 2012-2015
Inntektsøkninger parkering
Redusert standard vedr. drift av
bygg
Sum
Budsjetterte
beløp
Oppnådde
beløp
(i hele tusen)
(i hele tusen)
-1 200
0
-3 800
0
-5 000
0
Kommentarer til oppnåelse
Ikke oppnådd. Parkeringsinntektene er
lavere enn budsjettert.
Ikke oppnådd. Driftsutgifter bygg er
høyere enn budsjettert.
Salderingstiltakene i handlingsplanen ble ikke oppnådd, jamfør omtale under økonomisk resultat.
Mindreforbruk og merinntekter innen andre områder har redusert de økonomiske konsekvensene av
at salderingstiltakene ikke er oppnådd.
Investeringer
I 2012 ble Sagabakken skole og Vestbygda
ungdomsskole ferdigstilt. Det er gjennomført
rehabilitering av St. Hansfjellet parkeringshus
og rehabiliteringsprosjekter ved flere skoler.
Prosjektering av nytt sykehjem er startet opp,
og det arbeides med flere boligprosjekter.
Det er investert i nye biler og maskiner
innenfor flere områder.
Andre investeringer gjelder utvidelse og
tilgjengelighet på parkeringsplassen i
Djupeklo, sikkerhetstiltak i Fredrikstadmarka
og utskifting av lysmaster og armaturer i
Rundløypa. Utvidelse av parkeringsplass på
Bevø er utsatt i påvente av avklaring fra
Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning.
Det er gjennomført asfaltering på gang- og
sykkelvei flere steder og trafikksikkerhetstiltak
som omfatter gangfeltetablering,
hastighetsregulering med fartshumper og 30soner. Veilysanlegg er gjennomført i
samhandling med oppgradering av all
infrastruktur i kommunale veier.
Det er gjennomført investeringer innenfor flere
kommunaltekniske anlegg. Dette omfatter alt i
fra tilkobling av boliger i spredt bebyggelse til
omlegging av vann- og avløpsledninger i
sentrale strøk.
På Holmen har det blitt utredet et forprosjekt
der man ser på en løsning for å åpne
Veumbekken som i dag ligger i en kulvert i
Holmegata. Tilstanden til kulverten er dårlig.
Prosjektet skal nå videreføres med en
reguleringsplan. På Manstad er det bygget ut
et nytt boligfelt med omtrent 50 tomter som vil
komme for salg i 2013.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 42
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 43
Kjerneoppgaver
Viktige hendelser 2012
Seksjon for utdanning og oppvekst yter
oppgaver innenfor følgende områder:
barnehagetjenester
grunnskoletjenester til barn og
grunnskoletjenester til voksne med særskilt
rett til voksenopplæring
barneverntjenester
helsetjenester til barn og unge
pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Økning av flerspråklige barn i barnehage
Antall flerspråklige barn i barnehagene har økt
med 77 barn.
Kommunedelplan Oppvekst
Kommunedelplan Oppvekst er vedtatt på
høsten. Strategiene i planen skal gi rammer
og danne grunnlag for konkrete tiltak i
Fredrikstad både i offentlig, frivillig og privat
regi. Planen omfatter barn og unge 0-23 år og
viser samlede strategier overfor denne
aldersgruppen.
Organisering
Seksjonen har to fagetater med hver sin
fagsjef for henholdsvis skole og barnehage. I
tillegg er det tre virksomheter direkte under
kommunalsjefen; Barnevernet, Helsevern for
barn og unge og PPT (pedagogiskpsykologisk tjeneste).
Avvikling av familieavdelinger i kommunale
barnehager
Familieavdelingene i de kommunale
barnehagene er avviklet. Alle barna har fått
plass i ordinære barnehagene.
Seksjonens forvaltnings- og
myndighetsansvar overfor 62 private
barnehager er en oppgave som ligger til
staben.
Borge helsestasjon har flyttet og er slått
sammen med Østsiden helsestasjon.
Bedring av resultater innen skole
Det er en bedring av resultater på eksamen.
Dette kan sees i sammenheng med sterk
satsing på lesing og realfag. Det er også gode
resultater i elevundersøkelsen. Her ligger
resultatene på eller over landssnittet. Elevene
gir uttrykk for god trivsel i Fredrikstadskolen.
Nye skoleanlegg
Vestbygda ungdomsskole og Sagabakken
skole har flyttet inn i helt nye skoleanlegg.
Råkollen skole avdeling Fredenlund har flyttet
til rehabiliterte lokaler på Mineberget.
Målekort
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Brukermedvirkning
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
Brukere/
Kvalitet
Resultater
Indikator
Mål
Skala
- Brukertilfredshet bhg2)
2011
5,0
2012
..
2012
5,0
- Dekningsgrad bhg
86,2
88,5
86,0
%
- Eksamen (2012)
- Norsk
- Matematikk
- Engelsk
3,5
3,1
3,6
3,7
3,1
3,7
3,6
3,2
3,7
1-6
1-6
1-6
18,9
18,8
18
%
..
3,7
..
1-6
..
4,20
4,10
1-5
- Andel spes.ped timer av alle
timer
- Klasseledelse
3)
1,6
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet
Økt tilstedeværelse
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
92,1
..
92,2
4,34
92,0
4,30
%
1-5
Læring og utvikling
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
..
4,37
4,30
1-5
Medarbeidere1)
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 44
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Økonomi
Noter:
Resultater
Indikator
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
Mål
2011
..
2012
4,61
2012
4,60
-1,9
-1,2
0,0
Skala
1-5
%
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som er gjennomført i februar 2011 er
rapportert som resultat for 2010.
2) Det er ikke gjennomført måling av brukertilfredshet på barnehage i 2012.
3) Indikatoren for klasseledelse er endret ved overgang til et nytt dataverktøy. Derfor er resultatet for 2011 og mål for
2012 utelatt. Dette kommer ajour i 2013.
Utvikling
Barnehagedekningen i Fredrikstad
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
56,7
56,7
57,1
59,3
29,1
29,0
29,1
29,2
2010
2011
2012
2009
Andel barn i private barnehager
Andel barn i kommunale barnehager
Samlet sett er dekningsgraden på 88,5
prosent. Det er en økning på 91 barn i
barnehage i Fredrikstad kommune i 2012.
Økningen er størst i gruppen flerkulturelle barn
med 77 barn. I 2012 var det en liten nedgang i
søkere til hovedopptaket 1. februar. Alle som
har søkt til hovedopptaket har fått tilbud om
barnehageplass slik at vi har full
barnehagedekning i henhold til loven. Mange
familier søkte plass i barnehage etter fristen,
og fikk dermed ikke rett på plass selv om de
var i rett alder. Hovedopptaket er besluttet
flyttet til 1. mars for 2013.
Det er fortsatt stort press på
barnehagekapasiteten i sentrum hvor det er
ventelister ved flere av barnehagene. Det er
færre små barn og flere store barn i
barnehagene i 2012 enn i 2011. Årsaken til
dette er at det store 2009-kullet har blitt 3 år.
Antall barn i barnehagealder har økt de siste
årene. Statistikken viser at antall barn som får
ekstra ressurser er prosentvis relativ jevn. Det
er økt antall barn som er hovedårsaken til at
flere barn får ekstra ressurser samtidig som
vedtakene som gis er mer omfattende i form
av flere timer enn tidligere. For barn med
behov for en mindre grad av hjelp og færre
timer, blir det i større grad foretatt
tilrettelegginger i barnehagene uten å fatte
enkeltvedtak. Dermed blir de vedtakene som
gis i gjennomsnitt større.
Barn med rett til ressurser etter
opplæringsloven
180
160
Antall barn
140
120
100
80
60
40
20
0
2009
2010
2011
2012
Barnehagene og PP-tjenestens innsats på å
oppdage barns behov på et tidlig stadium etter
Kvello-modellen sammen med full
barnehagedekning har også medført at flere
barn enn tidligere år gis rett til
spesialpedagogisk hjelp. Hjelpen gis også i
flere barnehager.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 45
Utvikling - elevtall
10 000
8 000
2 896
2 961
2 923
2 898
6 320
6 285
6 325
6 277
2010
2011
2012
6 000
4 000
2 000
0
2009
Antall elever på ungdomstrinn 13-15 år
Antall elever på barnetrinn 6-12 år
Netto nedgang på 73 elever tilsier at det er det
samme «klassetallet» begge år, slik at
utgiftsbehovet til klasser og basisgrupper er
det samme. Siden elevtallet har gått noe mer
ned enn hjemler skulle tilsi er lærertettheten
på barnetrinnet noe styrket. På
ungdomstrinnet har det motsatte skjedd, og
utviklingen av lærertettheten for grunnskolen
totalt er stabil.
Spesialundervisning
800
700
600
500
400
300
200
100
0
335
306
338
292
Erfaring viser også at Fredrikstad er en netto
innflyttingskommune, slik at det ventes at det
kommer flere elever i løpet av skoleåret. Det
er 18 skoler som har hatt nedgang i elevtallet
fra 2011 til 2012, mens 12 skoler har hatt en
økning i antall elever. Av tilflyttingen til
Fredrikstad i skolealder er det mange
tospråklige elever. Disse bosetter seg gjerne i
sentrumsområdene. Det er en av årsakene til
press på skolekapasiteten i sentrum.
303
278
313
357
26
36
26
23
2009
2010
2011
2012
Antall elever med > 270 årstimer
Antall elever med 75-270 årstimer
Antall elever med 1 – 75 årstimer
Antall vedtak totalt viser en svak stigning fra
2011. Ressurser til spesialundervisning viser
en svak nedgang og fra «toppåret» 2010 har
vi redusert ressursbruken med 6,8 prosent.
Fagetatens satsing på tilpasset opplæring
sammen med skolene og PPT gir resultater på
området. Utviklingen må følges over tid for å
se om effekten opprettholdes og det må
forventes at antallet kan øke dersom
befolkningen i aldersgruppene øker. Andel
elever med spesialundervisning øker med 0,8
prosentpoeng på barnetrinnet, mellomtrinnet
er stabilt og ungdomstrinnet har en reduksjon
på 0,7 prosentpoeng i andel elever med
spesialundervisning.
Antall meldinger til barneverntjenesten har
holdt seg på omtrent samme høye nivå som
forrige år.
Antall meldinger og undersøkelser i
barnevernet
700
600
500
400
300
638
678
622
663
200
100
260
186
196
208
0
2009
2010
2011
Antall nye meldinger i løpet av året
Antall undersøkelser som fører til tiltak
2012
Det er flere undersøkelser som fører til tiltak.
Dette skyldes at vi det siste året har hatt
større fokus på meldingsavklaring slik at det er
de meldingene som klart hører under
Barnevernsloven som går til undersøkelse.
Det betyr at de undersøkelsene som
iverksettes er mer alvorlige og
kostnadskrevende.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 46
Sammenligninger/nøkkeltall
Barnehage
KOSTRA nøkkeltall
1)
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
Sarpsborg Drammen
2012
2012
Kr.sand
2012
ASSS
2012
Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per
10 972 95 696
106 372
107 311
111 499
109 615
118 958
2)
innbygger 1-5 år
Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i
16,0
15,4
16,6
18,6
33,4
16,4
19,2
barnehage
85,7
86,2
88,5
85,3
87,3
91,5
91,1
Andel barn 1-5 år med barnehageplass i %
Korrigert driftsutgifter per time til ordinær
39
41
43
46
42
42
41
barnehagedrift (funksjon 201)
Note:
1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har
rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene.
2) Endring fra øremerket finansiering til rammefinansiering i 2011.
Det er en økning på netto driftsutgifter til
barnehagesektoren per innbygger 1-5 år fra
2011 til 2012. Årsaken er flere barn i
barnehage og økt tilskudd til ikke-kommunale
barnehager som følge av økt pensjonspremie.
Sammenliknet med ASSS-snittet og andre
sammenliknbare kommuner ligger vi lavere på
driftsutgifter til barnehagesektoren.
I 2012 har andel barn i barnehage økt til 88,5
prosent. Andelen for barn i aldersgruppen 1-2
år ligger på 76,7 prosent og for aldersgruppen
3-5 år på 95,8 prosent.
Grunnskole
KOSTRA nøkkeltall
1)
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
Sarpsborg
2012
Drammen Kr.sand
2012
2012
ASSS
2012
- grunn- og spesialskoleundervisning
65 080
68 225
71 422
75 282
70 426
75 267
70 359
- skolelokaler og skyss
14 758
14 957
16 273
16 506
11 574
17 301
15 787
1 630
1 903
3 166
5 030
..
3 092
3 957
7,2
7,1
7,2
6,5
8,1
7,1
7,4
Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til:
- skolefritidsordningen (6-9 år)
Andel elever med spesialundervisning %
Korrigerte brutto driftutgifter per elev til:
25 219 25 755
25 799
24 730
16 380 26 650
25 145
- skolefritidsordning
Note:
1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har
rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene.
Tabellen viser stabil vekst i utgiftene til grunnog spesialundervisning. Utgiftene til
skolelokaler og skyss har økt relativt mye fra
2011 til 2012 som konsekvens av uforutsette
forhold etter omlegging av ansvarsfordelingen
mellom kommunen og fylkeskommunen når
det gjelder skoleskyss.
Det er en relativt stor økning i netto
driftsutgifter for skolefritidsordningen (SFO) fra
2011 til 2012. Årsaken er at prisen for en
SFO-plass ble redusert fra 2011 til 2012. Når
man imidlertid beregner brutto driftsutgifter,
som måler produksjonskostnadene for SFO,
viser det seg at utgiftene bak hver SFO-plass
bare er økt med 4 prosent, som tilsvarer
lønnsveksten fra 2011 til 2012.
Hjelpetjenester
KOSTRA nøkkeltall
1)
Barnevern
Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per
innbygger 0-17 år
Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%)
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
Sarpsborg
2012
Drammen
2012
Kr.sand
2012
ASSS
2012
6 616
6 522
7 232
7 438
9 172
6 193
6 962
4,7
4,6
4,7
5,6
4,6
4,2
Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten
99 496
95 350 105 399
109 978
119 096
103 148
115 527
Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i
opprinnelig familie
31 494
28 599
32 748
41 402
37 601
20 246
35 106
270 904 263 329 277 473
288 278
341 651
366 266
340 934
Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor
opprinnelig familie
4,7
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 47
KOSTRA nøkkeltall
1)
Helsestasjon for barn og unge
Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år
Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
Sarpsborg
2012
Drammen
2012
Kr.sand
2012
ASSS
2012
5 431
5 259
5 807
5 459
5 375
6 205
6 359
1 448
1 391
1 528
1 500
1 604
1 770
1 894
7,2
7,1
7,2
6,5
8,1
7,1
7,4
Pedagogisk og psykologisk tjeneste
Andel elever med spesialundervisning i %
Note:
1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har
rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene.
Vi bruker 270 kroner mer per innbygger enn
ASSS-kommunene. En av årsakene til
merforbruket er at det har vært flere krevende
saker med omfattende tiltak. Nettodriftsutgifter
til barneverntjenesten har økt med 710 kroner
per innbygger 0-17 år i forhold til forrige år.
Det har vært en opprydding og avslutning av
ikke-aktive saker i barnevernet. Dette har
medført at netto driftsutgifter per barn i
barneverntjenesten har gått opp i forhold til
forrige år. Driftsutgifter per barn i barnevernet i
Fredrikstad er mindre enn gjennomsnittet i
ASSS-kommunene og andre sammenlignbare
kommuner.
Når det gjelder brutto driftsutgifter er det ikke
lett å sammenligne Fredrikstad med andre
kommuner fordi kommunene har forskjellig
organisering av blant annet enslige
mindreårige og miljøarbeidere. Vi har hatt en
økning i våre brutto driftsutgifter per barn med
hjelpetiltak i opprinnelig familie. Dette skyldes i
det vesentlige at det i 2012 ble etablert en ny
bolig for enslige mindreårige.
Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor
opprinnelig familie har økt. Økningen er i
samsvar med økningen av egenandelen
kommunene må betale ved
institusjonsplassering, plassering i statlige
fosterhjem og ved forsterking av fosterhjem.
Tallene for helsestasjon er noe vanskelig å
sammenligne mellom kommuner. Andre
oppgaver som blant annet familierådgivning,
ligger i tallene. Helsestasjon for barn og unge
har de siste par årene foretatt innsparinger
som i hovedsak har medført redusert aktivitet
innen skolehelsetjenesten. Vi ligger en god del
lavere enn gjennomsnittet i ASSS-snittet i
begge aldersgruppene.
Måloppnåelse
Seksjon for utdanning og oppvekst har under
driveren kunnskap i kommuneplanen et
spesielt ansvar i forhold til disse
målsettingene:
overganger og foreldresamarbeid. I tillegg vil
de enkelte tjenesteområdene ha egne
satsingsområder som er mer spesifikt knyttet
til tjenesten.
3.1. M-1
Andel barn i barnehage har økt fra 86,2
prosent til 88,5 prosent. Kommunen har hatt
full barnehagedekning i 2012. Det er gode
resultater innen medarbeidertilfredshet til tross
for at sykefraværet innen barnehagesektoren
har økt.
3.2. M-2
3.4. M-1
3.4. M-2
3.4. M-3
Alle barn og unge stimuleres til, og
gis like muligheter for utdannelse.
Barn og unge motiveres til
kunnskap.
Barn og unge i Fredrikstad har
trygge og gode oppvekstvilkår.
Det faglige nivået i barnehage og
skole er hevet.
En større andel av befolkningen har
høyere utdanning.
Kommunedelplan Oppvekst er vedtatt av
Bystyret høsten 2012 og legger føringer for
satsinger på oppvekstområdet.
Kommunedelplanen viser til felles
satsingsområder som samlet skal bidra til å nå
målsettingene i kommuneplanen. Disse
satsingsområdene er tidlig innsats, språk,
Det jobbes godt på mange områder i
Fredrikstadskolen. Skolene kan vise til
forbedring av resultater både på eksamen og
fra elevundersøkelsen. Resultatet på
nasjonale prøver viser ikke samme fremgang,
men det jobbes med stor innsats for å bedre
leseferdigheter og ferdigheter inne realfag. I
tillegg til satsinger om fremgang i elevenes
ferdigheter er klasseledelse også et
satsingsområde. Dette er relativt nytt og det
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 48
har vært gjennomført kompetanseheving for
lærere i temaet.
Ungdomsarbeidet drives fremover og utvikles i
samarbeid mellom ulike seksjoner. Det siste
er etablering av ungdomsteam.
Hjelpetjenester, barnehager og skoler legger
til rette for et best mulig tilbud til de som
trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging.
God samhandling med foresatte vektlegges i
alle tjenester.
Mange dyktige medarbeidere og ledere
ivaretar kontakt med barn, ungdom, foresatte
og øvrige samarbeidspartnere innenfor
tjenesteområdene. Seksjonen har høy
medarbeidertilfredshet og nærværet for
seksjonen er høyere enn målsettingen for
2012.
Tidlig innsats
Barn, unge og deres familier mestrer sin
hverdag og utnytter sine muligheter.
Kompetanseheving av personalet i
- tidlig innsats, kursdager for ansatte
innen barnehage, skole og
hjelpetjenester i Kvellomodellen.
- kunnskap om barnas kroppslige
utvikling.
- de yngste barna.
Foreldresamarbeid er fokus i alle
virksomheter. Gjennomførte tiltak er
beskrevet nærmere nedenfor.
Risikoutsatte barn og unge i Fredrikstad blir
oppdaget tidlig, og det interveneres før de
utvikler vansker.
Tverrfaglige møter med
hjelpetjenestene i alle barnehager og
skoler.
Alle virksomheter har hatt fokus på å
sette inn tiltak når vi avdekker at barn
og unge har faglige og sosiale vansker.
De fleste skoler har gjennomført
førskoledager for å bli kjent med elever
før skolestart og for å gjøre barna
tryggere til skolestart.
Det avdekkes behov for tidlig
intervensjon gjennom regelmessig
oppfølging av familier ved
helsestasjonene.
Mange skoler jobber i samarbeid med
hjelpetjenestene i metodikk som Positiv
atferd, støttende læringsmiljøer og
samhandling (PALS) og
rusforebyggende foreldreprogram som
Ørebro preventiv program (ØPP).
Barneverntjenesten er i samarbeid med
Barnas stasjon med i et prosjekt der
målgruppen er risikoutsatte barn og
deres foreldre.
Barn, ungdom og deres familier opplever riktig
og koordinert innsats for barn som har behov
for særskilt oppfølging.
Alle barnehager har egen
kontaktperson på barnevernet, PPT og
helsevern for barn og unge.
Skolene har deltatt i ansvarsgrupper når
slike er etablert.
Tjenestene benytter felles systemer og
rutiner for tverrfaglig samarbeid på den
enkelte skole/barnehage knyttet til
bekymring rundt et barn. De fleste saker
håndteres tverrfaglig på den enkelte
virksomhet (nivå 1). I 2012 er det 20
saker som har gått videre til
ledernivå/seksjonsnivå for vurdering og
iverksetting av tiltak (nivå 2).
Kartleggingsskjema for barn i 3. klasse
brukes for å avdekke behov for
oppfølging.
Det er gjennomført temagrupper om
vold for barn i 3. og 6. klasse som et
tilbud til målgruppen.
Foreldresamarbeid
Alle foreldre med barn i barnehage og skole
opplever å bli inkludert i arbeidet knyttet til
eget barn.
Alle barnehager har oppstartssamtaler
med nye foreldre og det er minst to
foreldresamtaler gjennom året.
Skolene har hatt felles foreldremøter,
konferansetimer med foresatte og
deltakelse fra foresatte i planlegging av
arbeidet for elever med særskilte
rettigheter.
I skoler med mange minoritetsspråklige
elever er det lagt til rette for nyankomne
minoritetsspråklige familier. Tospråklige
lærere og tolker har bistått med
tilrettelagt informasjon.
Helsestasjon informerer både muntlig
og skriftlig om aktuelle tilbud til
foreldre/barn i kommunen.
Familieveiledere arbeider aktivt med
hele familien og har gruppetiltak for
spesielt utsatte barn.
Barnevernet har fokus på familieråd
som metode i sitt arbeid.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 49
Alle foreldre opplever klare forventninger til
seg som foresatte til barn i barnehage, skole
og på oppvekst- arenaer i kommunen.
Faste foreldremøter, FAU- og SAUmøter gjennom året.
I samarbeidsmøter mellom foreldre og
skolen, både fellesmøter og møter rundt
enkeltelever formidles det felles ansvar
partene har for det enkelte barnet.
I samarbeid med Kommunalt
foreldreutvalg (KFU) er det drøftet
samarbeidsområder på ulike nivåer;
individnivå, skolenivå og kommunenivå.
Foreldre og barn berørt av omfattende bistand
opplever trygghet og forutsigbarhet i kontakt
med hjelpeapparatet.
Foreldre til barn med særskilte behov
inkluderes gjennom at virksomhetene
benytter kommunens faste rutiner for
tverrfaglig samarbeid.
Ved behov etableres ansvarsgrupper
hvor foreldre deltar, og det utarbeides
en individuell plan.
Det blir gitt melding til skolene om barn
som før skolestart har vært uten
barnehageplass.
De fleste skoler gjennomfører
førskoledag(er) der barn og foreldre blir
kjent med fremtidige elever og lærere.
Skolene har ordninger med «faddere»
for barna som skaper trygghet i en
oppstartfase.
Det er nært samarbeid mellom
barneskole og ungdomsskole i
forbindelse med overgang til
ungdomsskolen.
Gjennom faget utdanningsvalg får alle
elever på ungdomstrinnet informasjon
om og mulighet til å besøke
videregående skoler.
Elevene og foresatte får veiledning og
informasjon av ungdomsskolenes
rådgivere.
Ungdomsskolene har deltatt i
overgangsprosjektet NY GIV, og
samarbeider med Ungdomskontakter
og LOS-medarbeidere.
Språk
Kultur og nærmiljø
Ved oppstart av skoleåret 2013-2014 møter få
eller ingen elever til første klasse uten å forstå
og snakke norsk.
Språkprosjekt Lær meg norsk før
skolestart hadde 10 deltagere i 2012.
Barnehagene har daglig fokus på
språkstimulering.
Helsestasjon informerer og motiverer
foreldre til å søke barnehageplass eller
benytte åpen barnehage.
Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en
naturlig del av barnas læringsmiljø.
Alle barnehagene gir barna kunnskap
om sitt nærmiljø og noen barnehager
samarbeider med sykehjem i
nærmiljøet.
Tilbudene fra Den kulturelle
skolesekken gir elevene gode
kulturopplevelser med profesjonelle
utøvere.
Elevene deltar i regi av skolen i andre
kulturelle arrangementer, interne og
eksterne.
På barnehagedagen i mars presenterte
barnehagene sine prosjekter om
nærmiljø i Byhallen i Rådhuset.
Flere skoler setter opp lokale
forestillinger til glede for elevene selv,
foresatte og andre.
Språkbruk og språkforståelse skal være
målbart bedre hos alle 4-åringer hvert år, og
kunne sammenlignes med tidligere år.
Alle barnehagene arbeider strukturert
med språkopplæring og benytter
konkreter og bilder, Språksprell,
språkposer og Snakkepakka som
redskap.
Traskartlegging er gjennomført i alle
barnehager.
Det er gjennomført språktest (SPRÅK4)
i helsestasjon på barn som ikke går i
barnehage og gir informasjon til skolen.
Overganger
Barn, unge og foreldre opplever trygghet og
mestring ved alle overganger i oppveksten.
Rutiner for overgang mellom barnehage
og skole er utviklet og tas i bruk fra
2013.
Elevene i Fredrikstadskolen og barna i
barnehagene får økt kunnskap om andre
kulturer gjennom internasjonalt samarbeid.
Alle barnehager arrangerer FN-dagen
med fokus på internasjonale temaer og
mange barnehager har fadderbarn.
I Fredrikstad er det 16 skoler som er
med i 12 forskjellige internasjonale
prosjekter. I tillegg er Pedagogisk
senter delaktig i flere av disse. De fleste
prosjekter har som målsetting å bedre
elevenes engelsk-kunnskaper. Dette
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 50
skjer ved bruk av IKT og nettbasert
kommunikasjon.
Flere skoler har opprettholdt kontakt
over lang tid med skoler i utviklingsland.
Dette gjelder spesielt skoler i
Guatemala, Malawi og Zimbabwe.
Klima og miljø
Systematisk og målrettet miljøarbeid, fokus på
energi, avfall og gjenvinning.
Miljøarbeid er en del av det faglige
innholdet i undervisningen gjennom
hele grunnskolen.
Kompostering skjer i enkelte
barnehager.
Virksomhetene følger kommunens
system for kildesortering.
Andel barnehager som er miljøsertifisert
er 55,5 prosent. Andel virksomheter i
seksjonen som er miljøsertifisert er 6
prosent.
Offentlig kommunikasjon benyttes ved
turer i barnehager og skoler.
Andre faglige mål for de ulike
tjenesteområdene
Barnehage
Barnehage som inkluderende fellesskap.
Barnehagene har fokus på mangfold,
identitet, likeverd og likestilling.
Det tilrettelegges for det enkelte barn og
at alle skal ha venner i barnehagen.
Gi barna gode og varierte kostvaner.
Alle barnehager tilbyr sunn og god mat.
Barnehage til alle med rett til barnehageplass.
Alle som har søkt til hovedopptak har
fått tilbud om barnehageplass.
Skole
Fredrikstad kommune gir et godt tilpasset
opplæringstilbud til alle elever.
Det har vært arbeidet for å nå
målsettingen om å redusere
spesialundervisningen gjennom bedre
tilpasset opplæring.
Alle skoler har hatt et sterkt fokus på
grunnleggende ferdigheter, særlig
lesing og regning.
Av 8 valgfag i 8. trinn tilbyr alle
ungdomsskolene minimum 3 valgfag.
Skolenes ledelse og lærere deltar i
nettverk og jobber med å øke
kompetansen i metodikk for bedre leseog regneferdigheter for elevene.
Rundt 10 prosent av elevene i 10.
klasse har deltatt i prosjektet NY GIV.
16 lærere gjennomførte i 2012
statlig/kommunalt finansiert
videreutdanning i sentrale fag.
16 nye lærere har startet opp
videreutdanning i den statlige ordningen
Kompetanse for kvalitet.
Lesing - Innen utgangen av 2013 scorer
skolene i Fredrikstad samlet som på
landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i
lesing.
I 2012 scoret skolene i Fredrikstad
samlet i lesing på
-
5. trinn: 1,9 - Nasjonalt resultat var 2,0
8. trinn: 2,9 - Nasjonalt resultat var 3,1
9. trinn: 3,4 - Nasjonalt resultat var 3,5
Målet er ikke nådd for 2012. Lesing er
et sentralt satsingsområde på alle
skoler. Alle skoler kartlegger elevenes
leseferdigheter og arbeider systematisk
for å bedre leseferdighetene til elevene.
Resultatene skal analyseres over tid.
Realfag/regning - Øke motivasjon, og bedre
kunnskap og ferdigheter i realfagene.
På nasjonale prøver i 2012 scoret
skolene i Fredrikstad 0,1 under
landsgjennomsnittet i regning på alle
prøvetrinnene, 5.– 8. og 9. trinn. Til
eksamen i matematikk scoret skolene i
Fredrikstad som landsgjennomsnittet
Inspiria science center benyttes av alle
skoler.
3 ungdomsskoler har hatt samarbeid
med Ungt Entreprenørskap.
Klasseledelse - Alle elever skal oppleve
mestring og få konstruktive tilbakemeldinger.
I elevundersøkelsen gir elevene i
Fredrikstadskolene bedre score enn
landsgjennomsnittet på delområdene:
Faglig utfordring, motivasjon, faglig
veiledning og trivsel med lærerne. På
delområde «mestring» scorer elevene
som på landsgjennomsnittet.
Øke lærernes kompetanse i klasseledelse.
Alle skoler jobber aktivt med
satsingsområdet klasseledelse.
Pedagogisk senter har hatt kurs for
nyutdannede lærere der klasseledelse
var et sentralt tema.
De fleste skoler praktiserer
«skolevandring» der skolens ledelse
har tett oppfølging av undervisningen.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 51
Elevenes vurderinger registreres i den
årlige elevundersøkelsen.
Det er utarbeidet rutiner for
arbeidsmiljøkartlegging som skal
utføres jevnlig i barnehager og skoler.
Hjelpetjenester
Styrke foreldres mestring av foreldrerollen.
Helsestasjon jobber kontinuerlig med
opplysnings- og veiledningsvirksomhet i
forhold til barnets utvikling, samspill,
kosthold, språkutvikling, sosial
kompetanse med mer.
Familieveiledere har samtaler med barn
og deres foresatte blant annet om
atferdsutfordringer og grensesetting.
Nybygg/rehabilitering av bygg er basert på
pedagogiske vurderinger ut fra læreplanens
grunntanke om inkludering, tilpasset
opplæring, grunnleggende ferdigheter og
fleksibel organisering.
Gjennomført alle utredninger som er
igangsatt.
Evaluering av utbyggingen av Cicignon
skole og Torsnes skole ikke
gjennomført som planlagt i 2012 på
grunn av kapasitetsutfordringer.
Bygningsmassen
Skolene og barnehagene har et godt
innemiljø.
Følges opp kontinuerlig.
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
Brutto utgifter
1 508 843
1 419 145
-89 698
-6,3
267 515
192 628
74 887
38,9
1 241 328
1 226 517
-14 811
-1,2
Brutto inntekter
Netto resultat
Seksjonen har hatt et merforbruk på 14,8
millioner kroner i 2012. Høyere utgifter enn
budsjettert på nesten 89,7 millioner kroner
skyldes i stor grad høyere variable
lønnsutgifter. Det som ikke dekkes av
sykelønnsrefusjon er hovedsakelig økte
utgifter for å dekke tiltak til barn med behov for
ekstra ressurser (innen barnehage, skole og
barnevern). Merinntekter skyldes
hovedsakelig sykelønnsrefusjoner, refusjoner
Tall i tusen kroner
Barnehageetaten
Skoleetaten
Hjelpetjen. og stab
Sum
Regnskap 2012
Utgifter Inntekter
Netto
475 381
69 443
405 938
820 401 150 480
669 921
213 061
47 592
165 469
1 508 843 267 515 1 241 328
Barnehage
Barnehageetaten har hatt et merforbruk på 2,4
millioner kroner.
Avregningen til de ikke-kommunale
barnehagene medførte at det skal etterbetales
i overkant av 9 millioner kroner for 2012 i
forhold til budsjett. Dette skyldes at det i 2012
var en stor økning i kommunens
pensjonspremie. Barnehageansattes andel av
fra andre kommuner og noe øremerkede
midler.
Seksjonen ble styrket med en ekstra
bevilgning på 1,6 millioner kroner i revidert
nasjonalbudsjett som følge av omleggingen av
kontantstøtteordningen. Etterspørselen etter
barnehageplass økte mer enn hva som ble
lagt til grunn i statsbudsjettet.
Budsjett 2012
Utgifter Inntekter
Netto
452 480
48 968
403 512
772 429 107 051
665 378
194 236
36 609
157 627
1 419 145 192 628 1 226 517
Avvik
i kroner
-2 423
-4 543
-7 832
-14 811
denne inngår i beregningen av tilskuddet til de
ikke-kommunale barnehagene.
I budsjettet for 2012 var det forventet et netto
refusjonskrav til og fra andre kommuner (barn
i private barnehager bosatt i annen kommune)
med 5 millioner kroner i favør av Fredrikstad
kommune. Refusjonskravene fra andre
kommuner var derimot høyere enn estimert,
og nettoresultatet ble kun på 0,6 millioner
kroner. Det var høyere utbetalinger til søsken-
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 52
og inntektsmoderasjon på 0,9 millioner kroner
i forhold til budsjett.
Virksomhet Jonas har hatt en økning i antall
barn med lovpålagte tiltak, men mest i økning i
antall timer på de samme barna. Dette utløser
et merforbruk på 2,2 millioner kroner.
De aller fleste kommunale barnehagene har
hatt en jevn budsjettstyring gjennom året, og
gått omtrent i balanse.
Skole
Skoleetaten har hatt et merforbruk på 4,5
millioner kroner.
Det ble en inntektssvikt på 2,6 millioner kroner
i SFO på grunn av flere utmeldte barn enn
forventet på våren. Dette resulterte i en
politisk sak på høsten der det ble vedtatt å
forlenge oppsigelsestiden i SFO fra 1 til 3
måneder for å motvirke brå endringer i
driftssituasjonen for SFO-ordningene
fremover.
Undervisningstjenestene overfor voksne
innvandrere fikk en høyere aktivitet enn
budsjettert. Dette førte til et merforbruk i
forhold til budsjett på til sammen 1,7 millioner
kroner. Noe av aktivitetsøkningen i denne
tjenesten genererer refusjonsinntekter. 0,6
millioner kroner i inntekt som tilhører 2012
kom så sent at det er inntektsført i 2013.
Ekstraressursene som ble satt inn overfor
enkeltelever i den ordinære
grunnskoleundervisningen har vært
betydelige. Mye av merforbruket på enkelte
skoler skyldes slike tiltak.
Det er store variasjoner mellom skolene. Seks
skoler har merforbruk på mer enn 0,5 millioner
kroner, mens elleve andre skoler har
mindreforbruk.
Hjelpetjenester
Hjelpetjenestene har hatt et merforbruk på 7,8
millioner kroner.
Barnevernet har et merforbruk på 8,6 millioner
kroner. Det er økte utgifter til tiltak til barn som
er årsaken. Det er noen få meget
kostnadskrevende brukere hvor tiltak og
utgifter deles med Kiæråsen dagtilbud. For
øvrig relaterer merutgiftene seg til kjøp av
tiltak fra private, kjøp av tolketjenester, høyere
utgifter til SFO- og barnehageplass enn
budsjettert og høyere bidrag til klienter.
PP-tjenesten har hatt et mindreforbruk i 2012
fordi det ikke er satt inn vikarer ved
permisjoner og ved lengre sykemeldinger.
Mindreforbruket er noe mindre ved årsslutt
enn tidligere rapportert. Det skyldes i all
hovedsak ansattes rettigheter til
bilgodtgjørelse til og fra hjem og arbeid.
Denne rettigheten har en tilbakevirkende kraft
til 1. mars 2011.
Helsevern for barn og unge iverksatte flere
innsparingstiltak for å redusere forventet
merforbruk som å ikke sette inn vikarer ved
lengere fravær eller å holde stillinger vakante.
Helsestasjon som jobber med de minste
barna, har i stor grad vært skjermet for
innsparinger. Det har resultert i at
skolehelsetjenesten har hatt størst utfordringer
med å gjennomføre de oppgavene som var
planlagt.
Oppnåelse av salderingstiltak
Salderingstiltak
Budsjettert
beløp
Oppnådd
beløp
(i hele tusen)
( i hele tusen)
-3 200
-3 050
- ihht norm for pedagog og areal,
fylle opp plassene i de
kommunale barnehagene
-500
-500
Gjennomført. I tillegg er barn i de nedlagte
kommunale familie-barnehagene tatt inn i
ordinære kommunale barnehagene.
- redusere overtid
-500
-500
Gjennomført.
- sommerstenger barnehager
Skole:
- omdisponering av ressurser
-200
-200
Gjennomført.
-7 100
-2 600
Vedtatt handlingsplan 2012-2015
Barnehage:
- reduksjon i vikarutgifter
Kommentarer til oppnåelse
Inntekter på sykerefusjoner dekker
mesteparten av utgifter til vikarer. Netto
innsparing er noe lavere enn forutsatt.
Lavere inntekter i SFO, FRIS og økt
ressursbruk på tiltak for enkeltelever med
store hjelpebehov er hovedårsakene at
innsparingene ikke ble som forventet.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 53
Salderingstiltak
Vedtatt gjennom året
Helsevern for barn og unge:
- holde familieveileder-stilling
vakant 50%
- 60% stilling som helsesøster
holdes vakant i 6 mnd.
Sum
Budsjettert
beløp
Oppnådd
beløp
(i hele tusen)
( i hele tusen)
-300
-300
-350
-350
12 150
7 500
Kommentarer til oppnåelse
Gjennomført.
Flere av innsparingene ble gjennomført med forventet effekt. Mye av merforbruket kom på andre
områder enn der innsparingen var satt i verk. Helsevern for barn og unge hadde en ytterligere
besparelse på vikarer og innkjøp tilsvarende 0,4 millioner kroner.
Investeringer
Ny Sagabakken skole og ny Vestbygda
ungdomsskole ble ferdig og tatt i bruk i 2012.
Begge byggene ble ferdigstilt under
kostnadsrammen som ble vedtatt for byggene.
Nabbetorp barnehage har påbegynt
rehabilitering og utbygging av en ny avdeling.
Nytt bygg skal stå ferdig juni 2013.
Det er utarbeidet mulighetsstudier ved Lunde
skole og Trosvik skole i 2012 som har vurdert
muligheter for kapasitetsutvidelse med mer
ved skolene.
IKT investeringer på 5,5 millioner kroner er
brukt til å fornye PC-parken med nødvendig
bærbart og stasjonært utstyr. Flere skoler har
kjøpt digitale tavler. 0,5 millioner kroner
foreslås overført til 2013 for ivareta planene
om å investere i nytt SAS (skole-administrativt
system).
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 54
SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 55
Kjerneoppgaver
Viktige hendelser 2012
Det ytes tjenester på følgende områder:
tjeneste- og boligtildeling
boveiledning, aktivitetstilbud,
avlastningstiltak og brukerstyrt personlig
assistanse (BPA)
omsorgstjenester i omsorgsbolig og
institusjon
hjemmesykepleie, miljøarbeidertjeneste og
dagtilbud til eldre
medisinske tjenester ved legevakt, feltpleie
og overgrepsmottak
lindrende enhet, rehabiliterings- og
korttidstilbud i institusjon
frisklivs-, lærings- og mestringstiltak.
behandlings- og rehabiliteringstilbud
ambulant og på dagtid
mat til eldre og funksjonshemmede,
praktisk bistand i hjemmet og
vaskeritjenester
sosiale tjenester, arbeids- og
sysselsettingstiltak, økonomisk sosialhjelp,
kvalifiseringsprogram og tjenester til
flyktninger.
Kiæråsen avlastningssenter åpnet
Kiæråsen avlastningssenter for barn og unge
ble åpnet på våren. I desember ble lokaler i
Gamleveien 10 også tatt i bruk til avlastning,
og dette ga Kiæråsen avlastningssenter en
ytterligere kapasitetsøkning.
Organisering
Seksjon for omsorg og sosiale tjenester består
av 25 virksomheter. Fire virksomheter og
fagsjef omsorg er direkte underlagt
kommunalsjefen. 21 virksomheter er underlagt
fagsjef omsorg.
Seksjon for omsorg og sosiale tjenester er
vedtatt omorganisert og skifter navn fra 1.
januar 2013 til Seksjon for helse og velferd.
Nye plasser ved Borge sykehjem
Det er opprettet 9 plasser for utskrivningsklare
pasienter og 5 øyeblikkelig hjelp plasser i
2012. Opprettelsen er i henhold til
samhandlingsreformen og samarbeidsavtalen
med Sykehuset Østfold. Dette er gjennomført
på en god faglig måte, men medførte et press
på tjenestetilbudet.
Markedsteam hos NAV
NAV Fredrikstad og Hvaler har etablert et
markedsteam som skal gjøre NAVs
tiltakspakke mer tilgjengelig for arbeidsgivere.
Målet er å etablere en tettere samhandling
med næringslivet om effektive
arbeidsmarkedstiltak.
Tiltak mot barnefattigdom
NAV ble tildelt midler fra Helsedirektoratet for
å utvikle tiltak som reduserer andelen
inntektsfattige barnefamilier på økonomisk
sosialhjelp. Det er utarbeidet en rapport der
317 barnefamilier er kartlagt. Rapporten
danner grunnlag for utvikling av en
tiltakspakke mot barnefattigdom, og
innsatsområdet videreføres i 2013.
Opprettet ungdomsteam for unge med
rusproblemer og psykisk uhelse
Det er opprettet et ungdomsteam for tidlig
intervensjon og oppfølging av unge med
rusproblemer og psykisk uhelse.
Innsatsområdet skal medvirke til å redusere
forekomst av sosiale problemer og negativ
levekårsutvikling i Fredrikstad.
Målekort
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
Resultater
Indikator
Ferdigbehandlede
pasienter blir ikke
liggende på sykehus
2012
Skala
2011
2012
356
26
200
antall
192
77
50
antall
..
7-8
500
antall
2)
- Antall avvik Brukerhåndbok 13
- Botilbud og privatliv
- Pleie- og omsorg tilpasset
den enkelte bruker
Brukere/
Kvalitet
Mål
- Antall liggedøgn på sykehus for
ferdigbehandlede pasienter
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 56
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Noter:
Mål
2011
..
2012
4,11
2012
4,05
Skala
1-5
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet
Økt tilstedeværelse
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
87,2
..
88,3
4,26
90,0
4,50
%
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
..
4,10
4,10
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
..
4,62
4,60
1-5
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
-0,2
-0,7
0,0
%
MedLæring og utvikling
arbeidere1)
Økonomi
Resultater
Indikator
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2011 er
rapportert som resultat for 2010.
2) Tallene er ikke sammenlignbare med forgående år som følge av at elektronisk avvikssystem ble tatt i bruk 1.
januar 2012. Dette har ført til at det ikke har vært mulig å få ut samme informasjon gjennom rapportene som når
rapportene ble ført manuelt. I hele 2012 og fortsatt i 2013 tilpasses systemet slik at avvikssystemet blir et viktig
styringsverktøy på alle ledernivå.
Det er gjennomført brukerundersøkelser innen
følgende tjenesteområder: hjemmetjenesten,
institusjon, psykisk helse og
utviklingshemmede. NAV har gjennomført
brukerundersøkelse for statlige og kommunale
tjenester.
Svarprosenten ved de ulike
brukerundersøkelsene var varierende og ble
noe lavere enn ønsket. Resultatene var
omtrent på landsgjennomsnittet.
Etater og virksomheter arbeider videre med
resultatene og har satt nye forbedringsmål for
tjenesten. For at brukerundersøkelse skal
være til nytte i kvalitetsforbedringsarbeidet i
virksomhetene er det nødvendig å øke
svarprosenten. Brukerundersøkelsene har
allikevel gitt nyttige tilbakemeldinger.
Resultatene av brukerundersøkelsen er bra og
det er viktig at dette videreføres regelmessig
for å kunne se en positiv utvikling både på
svarprosent og scoringsresultater.
Utvikling
Omsorgstjenester
Befolkningsutvikling eldre
Innbygger per 31.12
2009
10 452
3 546
535
Over 67 år
Over 80 år
Over 90 år
I perioden 2009–2012 var det i aldersgruppen
67–80 år en vekst på 720 innbyggere, for 90
år og eldre var det en vekst på 66 innbyggere.
I aldersgruppen 80–90 år var det derimot en
nedgang på 41 innbyggere. En betydelig vekst
av andelen eldre over 80 år kommer først fra
2020.
Historikk/Status
2010
2011
10 603
3 557
575
10 892
3 544
606
2012
11 197
3 571
601
Tjenestebehovet øker med alder. Antall
mottakere av institusjonstjenester og
hjemmetjenester i alderen 80 år og eldre var
per 31. desember 1 643 personer, det
utgjorde en andel på om lag 46 prosent.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 57
Sykehjemsplasser/ omsorgsboliger for eldre og dekningsgrad
Boform
Institusjonsplasser
Omsorgsbolig med døgnbemanning
Sum
Dekningsgraden på 18,53 prosent har vært
den samme de siste årene. Dette er lavere
enn for andre sammenlignbare kommuner
(ASSS). Presset på døgnplassene har økt i år
Fredrikstad pr 31.12.2012
Antall plasser
569
88
657
Dekningsgrad 80 år+
16,05
2,48
18,53
ved gjennomføring av samhandlingsreformen.
Det forventes imidlertid en høyere
dekningsgrad allerede i 2013 ved åpning av
helsehuset.
Åpen omsorg (ÅO) og boveiledningstjenesten
Historikk
2010
2011
2 428
2 367
92
71
22
34
23,9
47,8
Antall brukere av hjemmetjenesten (ikke boveil.)1)
- herav ant. brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand
2)
- herav ant. særlig ressurskrevende brukere med tilskudd
- andel (%) m/ tilskudd av brukere m/ mer enn 35,5t/uke
2009
2 476
75
23
30,7
Antall brukere av boveiledningstjenesten
- herav ant. brukere med bistand mer enn 35,5 t/uke
2)
- herav ant. særlig ressurskrevende brukere med tilskudd
- andel (%) m/ tilskudd av brukere m/ mer enn 35,5t/uke
239
173
78
45,1
279
180
83
46,1
293
155
92
59,3
294
161
109
67,7
94
35
103
39
101
48
110
49
Antall mottakere av omsorgslønn
Antall brukere med personlig assistent (BPA)
Note:
2012
2 358
73
37
50,7
1) Antall brukere av hjemmetjenester gjelder kun hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Andre typer hjelpetjenester, som
trygghetsalarm, matombringing og lignende er ikke medregnet.
2) Antallet særlig ressurskrevende brukere med refusjon fra tilskuddsordningen er en andel av brukere med mer enn
35,5 timer per uke.
Antall brukere i hjemmetjenesten som mottar
hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp er
stabilt fra 2011 til 2012. Åpen omsorg (ÅO)
har som følge av samhandlingsreformen og
utskrivningsklare pasienter merket et økt
press på tjenesten. Oppfølging av
utskrivningsklare pasienter fra sykehuset har
vært en utfordring, men er blitt løst på en god
måte.
Antall særlig ressurskrevende brukere (18-67
år), der kommunen mottar statlig tilskudd, har
spesielt vært økende i boveiledningstjenesten.
Dette skyldes en faktisk økning av antall
brukere, men også en bedret dokumentasjon
av utgiftene slik at flere kan regnes innenfor
den statlige tilskuddsordningen. Antall
mottakere av omsorgslønn for personer over
18 år er jevnt stigende.
Sosial- og helsetjenester
Økonomisk sosialhjelp, aldersgrupper og stønadstid
Antall sosialhjelpsmottakere totalt
Sosialhjelpsmottakere i alderen 18 – 24 år
Antall
2011
2012
Prosent
2011
2012
2 101
436
2 233
460
100,0
20,8
100,0
20,6
722
790
35,4
..
Gjennomsnittlig antall måneder med økonomisk sosialhjelp
5,3
5,3
34,4
..
Antall klienter med sosialhjelp som hovedinntekt
973
992
46,3
44,4
Antall sosialhjelpsklienter med trygd som hovedinntekt
790
833
37,6
37,3
76
127
3,6
5,7
Stønadstid 7 - 12 måneder
Antall husstander i midlertidig botilbud i alt
I 2012 har de fleste indikatorene innen
økonomisk sosialhjelp en negativ utvikling.
Det er positivt at gjennomsnittlig antall
måneder med økonomisk sosialhjelp ikke
øker. Folkehelseprofilen og
levekårsstatistikken 2012 dokumenterer
utenforliggende forhold som påvirker og
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 58
forklarer årsaken til negativ vekst i
sosialhjelpsstatistikken.
Det har gjennom 2012 vært en økning i antall
klienter under 25 år som mottar sosialhjelp.
Ungdom er et satsningsområde via både
statlige og kommunale styringssignaler hvor
fokuset er arbeid og aktivitet. Denne gruppen
er sårbar for endringer i arbeidsmarkedet,
mangler kvalifikasjoner, drop out fra
videregående skole og er blant de første til å
falle ut når arbeidsledigheten øker.
Antall personer med midlertidig botilbud har
økt betydelig og boligproblematikken er stadig
større utfordring. Det er lite tilgang på
kommunale boliger for vanskeligstilte
bostedsløse med sammensatt
helseproblematikk som rus og psykiatri. I
tillegg har spesialisthelsetjenestens tiltak
endret seg som følge av
samhandlingsreformen. Færre mottar
langvarige institusjonstilbud og tilbudene
dreies i større grad om polikliniske tiltak. Flere
skrives ut raskere og har behov for langvarige
kommunale tiltak.
Deltakelse i kvalifiseringsprogram og antall arbeidsledige
2009
186
..
Antall deltakere KVP totalt (kvalifiseringsprogram)1)
Antall avsluttet KVP (kvalifiseringsprogram)
Antall registrerte helt arbeidsledige
Antall brukere på Daghøyskolen (DHS)
Note:
Historikk/Status
2010
2011
173
124
72
77
1 351
49
1 464
48
1 407
45
2012
69
28
1 441
78
1) Kvalifiseringsprogrammet er betegnelsen på et individuelt tilpasset program med tiltak og virkemidler som skal få
langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt unna arbeidslivet ut i arbeid eller aktivitet.
NAV Fredrikstad har hatt en betydelig
nedgang i antall KVP deltagere. 40 personer
er deltakere per 31. desember 2012. Årsaken
til nedgangen kan delvis forklares med at nytt
rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV
innskjerpet inngangsvilkårene i KVP.
Strengere krav til overgang til arbeid,
tidsbegrensninger på 1 år og reduksjon av
mulighet for andre ytelser gjør at færre
arbeidsledige med betydelige
oppfølgingsbehov kan nyttiggjøre seg KVP.
78 personer benyttet seg av tilbudet ved
Daghøyskolen (DHS). 12 personer gikk videre
til jobb, praksisplass, kurstiltak og skole. NAV
deltar i DHS sin styringsgruppe.
Fredrikstad har per desember 2012 en
arbeidsledighet på 3,8 prosent som er den
høyeste ledigheten i Østfold, og antall
registrerte helt ledige hadde en svak økning i
2012. Ledigheten har økt for både kvinner og
menn. Arbeidsledigheten er størst i
aldersgruppen 30-39 år.
Tjenester til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser
Historikk/Status
Antall brukere med rusproblematikk
Antall brukere i LAR – legemiddelassistert rehabilitering
Antall brukere i ettervern
Antall brukere i miljøarbeidertjenesten
Antall brukere som mottar psykiatriske helsetjenester
Antall særlig ressurskrevende brukere, innen psykisk helse
Antall brukere i kommunalt psykiatrisk dagtilbud - U3
Statistikken viser en nedgang på 59 brukere i
rustjenesten. Årsaken er at det er foretatt en
gjennomgang av hele brukerporteføljen, som
viste at 333 brukere er vedtaksberettiget.
Brukere som ikke har mottatt tiltak av varighet
er ikke med i statistikken for 2012. Dette
forklarer nedgangen i brukertallet.
Tallet på LAR-behandling er stabilt, og det er
et etablert en god samhandling med
2009
353
72
22
45
170
4
135
2010
407
131
25
36
170
4
120
2011
392
140
12
27
154
8
115
2012
333
142
10
26
154
12
123
Sosialmedisinsk poliklinikk. Ettervernet er
gjennom 2012 i større grad knyttet mot det
helhetlige tjenestetilbudet og gruppetiltak
utgjør en større del av tilbudet.
Miljøarbeidertjenesten er i sin helhet tilknyttet
bolig for vanskeligstilte i Råkollveien og
Rommeveien, og boenhetene har til sammen
16 beboere.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 59
Brukere av tilbudet innen psykisk helse er
stabilt. Det er i 2012 etablert et team for tidlig
intervensjon og behandling av unge med rus
og psykiske lidelser. Målsettingen er å
forhindre utvikling av tyngre problematikk og
bidra til en bedre folkehelse og
levekårsutvikling i Fredrikstad. Det er i tillegg
etablert et felles inntaksteam for målgruppen
rus og psykisk helse.
Psykiatriboliger består av 64 bemannede
leiligheter fordelt på 7 boligkomplekser. De
ulike botilbudene har beboere med varierende
grad av behov for bistand. Til sammen har
avdelingen 12 ressurskrevende brukere med
store bistandsbehov. Det står per 31.
desember 2012 35 personer på venteliste for
å få boliger innen psykisk helse.
Støttekontakttjenester og avlastningstiltak, omsorgslønn i virksomhet Kiæråsen avlastningssenter, og
Legevakten
Historikk/Status
Antall brukere innvilget støttekontakt pr 31.12
Antall timer støttekontakt totalt pr 31.12 1)
Antall brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand Kiæråsen
Antall særlig ressurskrevende brukere med tilskudd Kiæråsen 2)
Antall vedtakstimer i snitt pr uke med avlastningstjenester 2)
Antall vedtakstimer i snitt pr uke i barnebolig 2)
Omsorgslønn – antall personer < 18 år 2)
Antall frammøtte ved Legevakten
Antall voldsutsatte pasienter registrert ved Legevakten
Noter:
2009
472
88 322
54
43
5 983
398
158
17 923
162
2010
487
85 680
65
42
5 816
734
171
19 427
127
2011
499
87 072
72
41
5 530
336
154
20 916
131
2012
511
89 616
83
46
5 987
168
154
20 129
140
1) Årstimeforbruket er beregnet slik: antall brukere pr 31.12. x antall timer per måned.
De færreste nye brukere har helårseffekt og årstimeforbruket gir ikke et eksakt bilde av forbruket.
2) Statistikken for avlastningstjenesten, barnebolig og omsorgslønn er endret i forhold til årsrapporten for 2009.
Innen støttekontakttjenesten er det en stabil
økning i antall vedtak og innvilgede
vedtakstimer de siste fire årene.
Støttekontakttjenesten har fokus på å gi
brukerne gruppetilbud, noe anses som både
kostnadseffektivt og selvhjelpsfremmende. I
løpet av året har det totalt vært 12
støttekontaktgrupper i drift.
Nedgangen i antall vedtakstimer per uke i
barnebolig skyldes at det er færre barn som
mottar tjenesten, blant annet på grunn av
alder. Tjenesten gis kun til barn under 18 år.
Per 31. desember er det registrert 123 aktive
brukere ved dagtilbudet U3. Det er
aldersgruppen mellom 30 og 67 år som utgjør
den største gruppen. Senteret har nå også fått
9 brukere i aldersgruppen 67 år og over, og
denne gruppen vil øke ytterligere i 2013.
Britannia Aktiv er lavterskel tiltak for aktivitet
og arbeidsrehabiliteringstiltak. Per desember
2012, benyttet 18 personer seg av tilbudet
innen arbeidstrening. Britannia Aktiv har på
årsbasis i snitt hatt en høyere deltakelse i
2012 enn i 2011. På det meste var det 22
personer i arbeidstrening og 37 personer
registrerte i faste kulturtiltak. Det er
gjennomført 5 brukskunstutstillinger i 2012.
Tjenester til flyktninger
Totalt antall bosatte flyktninger1)
Antall bosatte flyktninger via UDI
Antall flyktninger som mottar introduksjonsstøtte
Note:
2009
297
51
133
Historikk/Status
2010
2011
337
301
50
36
144
125
2012
387
40
132
1) Antall flyktninger med botid under 5 år i kommunen.
I perioden 2010 – 2013 vedtatt å bosette 40
flyktninger og 10 enslige mindreårige per år.
Antall flyktninger med botid under 5 år i
kommunen er 387, og 117 av disse er under
15 år.
Økning i antall flyktninger følger blant annet av
en økning i antall familiegjenforeninger.
Erfaringen i dag er at det enkelte ganger kun
tar 6 måneder før familien kommer, mens det
tidligere kunne ta inntil to år. Dette fører til
behov for større boliger kort tid etter bosetting.
Det er kommet 128 personer (barn og voksne)
på familiegjenforening de siste 5 årene. I 2012
har det vært 132 introduksjonsdeltakere, mens
det per 31. desember er 111.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 60
Forebyggende kurative helsetjenester
2009
0,94
0,76
0,19
35
63
Antall årsverk per 1000 innbyggere – leger
Antall årsverk per 1000 innbyggere – fysioterapeuter
Antall årsverk per 1000 innbyggere – ergoterapeuter1
Antall pasientbesøk per dag ved Feltpleien
Totalt antall pasienter ved overgrepsmottaket i Østfold
- herav ant. pasienter fra Fredrikstad ved overgrepsmottaket
Note:
Historikk/Status
2010
2011
0,98
0,93
0,76
0,75
0,18
0,20
40
20
52
50
2012
1,06
0,77
..
20
67
19
1) Tall for 2012 vil foreligge i juni 2013.
Antall årsverk lege, ergoterapeuter er styrket.
Det er etablert et eget ambulant
rehabiliteringsteam med tre årsverk.
Antall pasienter ved Feltpleien er stabilt, men
halvert siden 2010. Årsaken er sammensatt
og skyldes endrede misbruksmønstre,
aldersendringer, flere i LAR- tiltak og flytting
av Feltpleien fra Varmestua til Legevakten. På
nyåret 2013 er brukertallet stigende som følge
av at flytteprosessen avtar som årsak til
brukernedgang. Feltpleien har i 2012 økt sitt
ambulante tilbud for å imøtekomme endringer
i brukergruppen.
Fredrikstad er vertskommune for
overgrepsmottaket i Østfold.
Overgrepsmottaket er et akuttilbud til menn og
kvinner over 14 år som har vært utsatt for
seksuelle overgrep. Det har vært en økning i
antall henvendelser i 2012, en mulig forklaring
er at flere i befolkningen kjenner til tilbudet
gjennom betydelig dekning i media.
Boligtiltak
2009
Tilskudd og utlån1):
Bostøtte – antall behandlede søknader
Startlån – antall innvilget
Startlån – antall avslag
Antall aktive lån
Boliger boligkontoret disponerer:
- Kommunale utleieboliger
- Andelsleiligheter i borettslag
- Tildelingsrett i borettslag
Note:
Historikk/Status
2010
2011
2012
2 346
171
129
942
2 652
181
113
824
2 807
212
166
905
3 928
141
209
929
180
117
56
184
117
56
196
117
56
196
117
56
1) Tabellen viser hva som er innvilget i tilskudd og lån (tilsagn) og ikke det som er utbetalt i tilskudd.
Husbanken anbefaler at kommunene fortsatt
skal yte startlån etter grundig kredittvurdering
og en boligsosial vurdering. Per 31. desember
2012 har boligavdelingen 28 ubehandlede
saker i forbindelse med startlån. Avdelingen
har i 2012 innvilget lån for 80 millioner kroner,
som er en stor nedgang på 57 millioner kroner
fra 2011. Det er tatt opp lån fra Husbanken i
2012 med 150 millioner kroner.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 61
Sammenligninger/nøkkeltall
Omsorgstjenester
Fredrikstad kommune har en økning i netto
driftsutgifter til alle som mottar pleie og
omsorgstjenester fordelt per innbygger over
80 år, men ligger fremdeles lavere enn snittet
for ASSS-kommunene.
Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per
innbygger 80 år og over
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
FRE
SAR
2010
Note:
DRA
2011
KRS
ASSS
2012
Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall.
Korrigering av tallene kan forekomme.
Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år og over
25
20
Prosent
15
10
5
0
FRE
SAR
2010
Note:
DRA
2011
KRS
ASSS
Dekningsgraden av plasser i institusjon for
personer på 80 år og eldre er lavere enn
ASSS-kommunene, men viser en liten økning
sammenlignet med 2011. Det skyldes en liten
nedgang i antall personer som er 80 år og
eldre, samt at det ved Borge sykehjem
midlertidig ble opprettet tre ekstra plasser på
dobbeltrom for å iverksette øyeblikkelighjelp
tilbudet (5 plasser). Disse vil i 2013 bli overført
til Helsehuset.
2012
Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall.
Korrigering av tallene kan forekomme.
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende
bistandsbehov, 80 år og over
20
Økning skyldes i stor grad kommunal
medfinansiering som følge av
samhandlingsreformen, samt tilrettelegging av
tjenestetilbud til utskrivningsklare pasienter og
for brukere med behov for øyeblikkelig hjelp.
Det har i tillegg vært en vekst i kjøp av
tjenestetilbud.
18,8
15
15
10,3
10
11,8
8,4
Andelen brukere med omfattende
bistandsbehov på 80 år og over må ses i
sammenheng med lav institusjonsdekning i
Fredrikstad kommune. Andelen
hjemmetjenestemottakere med omfattende
bistandsbehov har sunket noe, fra 19,1
prosent i 2011.
5
0
FRE
Note:
SAR
DRA
KRS
ASSS
Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall.
Korrigering av tallene kan forekomme.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 62
Sosialtjenester
Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år
i forhold til innbyggere 20-66 år i %
Prosent
Det har gjennom 2012 vært en økning i antall
personer i aldersgruppen 20-66 år som mottar
sosialhjelp. En av årsakene er økt tilflytting,
noe som har gitt en økning av antall
henvendelser til NAV.
FRE
SAR
2010
Note:
DRA
2011
KRS
ASSS
2012
Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall.
Korrigering av tallene kan forekomme.
KOSTRA nøkkeltall
1)
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
Sarpsborg Drammen
2012
2012
Kr.sand
2012
ASSS
2012
Netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp pr
innbyggere 20-66 år
2 033
2 138
2 232
2 365
1 714
1 334
1 334
Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr
47 871 49 938 48 863
51 834
37 976
40 040 41 542
mottaker
Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned pr
7 211
9 332
9 089
10 594
7 171
9 292
7 995
mottaker
Note:
1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har
rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene.
Fredrikstad kommune økte i 2011 veiledende norm for sosialhjelp i tråd med statens anbefalinger.
Måloppnåelse
Seksjonens målsetting er å legge til rette for
gode kvalitative tilbud for innbyggerne i
kommunen. Dette innebærer at den enkelte
får dekket sine grunnleggende behov med
vekt på individuelle, fleksible og helhetlige
løsninger uavhengig av bosted.
I saksbehandling og tjenesteyting skal det
tilrettelegges for medvirkning der det utvises
respekt for brukernes egenverd og livsførsel.
Trygghet og forutsigbarhet for den enkelte
bruker er sentrale verdier.
Brukerundersøkelsene dette året ga bra
resultater på nivå med landsgjennomsnittet for
deltagende kommuner.
Det siste året har det vært arbeidet med
organisasjonsutvikling. Det er her lagt vekt på
sterk, tydelig, samordnet og ansvarliggjort
ledelse med et strategisk perspektiv på
tjenesteområdene. Ny organisasjonsmodell
som ble vedtatt i 2012, med iverksettelse fra
2013, innebærer en inndeling etter tjenesteog fagområder. Hver enkelt leder får et
overgripende ansvar for det enkelte
tjenesteområde. Målet er å utvikle
styringsdyktige enheter, der ledelsen kan
planlegge, samordne og prioritere ressursbruk
for å sikre økt kvalitet samt helhetlig og
effektiv drift.
Samarbeid som sikrer at ungdom i større grad
fullfører videregående skole, tar utdanning og
kommer i inntektsgivende arbeid.
Tjenesten sosialfaglig rådgivning i
videregående skole er styrket med 2
årsverk ved Fredrik II videregående
skole. Tjenesten er et samarbeid
mellom NAV Fredrikstad og Østfold
fylkeskommune og formålet er å
forhindre bortvalg av videregående
opplæring, forhindre unge
langtidsmottakere av NAV-ytelser og
styrke det tverrfaglige perspektivet i
skolen.
Prosjekt «Ung i arbeid» er et
arbeidstreningstilbud for 12 ungdommer
med frafalls problematikk fra
videregående skole. Målet er å motivere
deltagerne til å gjenoppta skolegang, og
bidra til avklaring og veiledning om
andre muligheter.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 63
Styrket tidlig intervensjon mot unge i
randsonen og deres pårørende.
Det er gjennomført
Cannabisavvenningskurs. Dette er et 7
ukers avvenningstiltak for ungdom.
Parallelt med Cannabisavvenningskurs
for ungdom er det avholdt gruppekurs
for foreldre etter modellen «Foreldra
stëgen» .
Det er etablert et team for tidlig
intervensjon mot ungdom i fare for å
utvikle rusproblematikk og psykiske
lidelser.
NAV tilbyr unge arbeidsledige
praksisplasser i seksjonens
virksomheter. Totalt 20 personer
benyttet ordningen.
Fysio- og ergoterapitjenesten er med i
prosjektet «God skolestart» i samarbeid
med skole og helsesøster.
Vi gir mennesker med kronisk eller langvarig
sykdom og deres pårørende kunnskap som
letter sykdom og plager.
«Sterk» prosjektet (støtte, erfaring og
kunnskap), er en pårørendeskole for
pårørende til eldre personer med
utviklingshemming som er videreført fra
prosjekt til fast tilbud. Arbeidet utføres i
samarbeid med Habiliteringstjenesten
Øst og Norsk Forbund for
Utviklingshemmede (NFU) lokalt
frivillige organisasjoner og
kompetansemiljøer innenfor
tjenestetilbudet til personer med
utviklingshemming.
Pårørendeskole for pårørende til
personer med demenssykdom
gjennomføres årlig. Virksomhetene har
lagt vekt på å bedre
informasjonsspredningen av tilbudet.
Tiltaket Samfunnskontakten tilbyr kurset
boligskole for å gi økt kompetanse i det
og bo. Det er avholdt friluft- og
aktivitetskurs for å bidra til å gi
mennesker med kroniske lidelser en
meningsfull hverdag.
Langtidsledige (grunnet sosiale forhold,
rus og psykiatri) tilbys tett oppfølging og
arbeidsrehabilitering via NAVs ordinære
tiltakspakke, og ordninger som
psykiatri-los, ruskoordinatorer,
fengselskoordinator og KVP- program.
Forebyggende og kurative tjenester har
gjennomført mestringskurs til brukere
med kronisk utmattelsessyndrom (ME).
Samhandlingsreformen er hovedvirkemidlet
for å øke samhandling med relevante
etater/fagmiljøer – herunder delprosjekt
Helsehus.
Det er etablert et prosjekt «Tjeneste og
interaksjonsdesign i nytt helsehus» for å
utvikle tjenestetilbud rettet mot
helsefremmende og forebyggende
arbeid
Omsorgstjenesten har etablert en
koordinatorstilling, som samarbeider
med sykehuset om utskrivningsklare
pasienter med behov for pleie- og
omsorgstjenester i kommunen.
Det er etablert senger for
utskrivningsklare pasienter (USK) og
øyeblikkelig hjelp ved Borge sykehjem.
Tilbudet innen habilitering og
rehabilitering er styrket ved etablering
av ambulant rehabiliterings-team.
Koordinerende enhet for habilitering og
rehabilitering ble styrket med ett
årsverk.
Kvalitetsutvikling foregår på alle nivåer.
Nytt felles kvalitetssystem for
kommunen er implementert.
Det er innført og gjennomført risiko- og
sårbarhetsanalyse i virksomhetene.
Vi er gode på å identifisere status og
mulighetsrom for dagens IKT-løsninger,
elektronisk kommunikasjon og samhandling
innen helse, sosial og omsorg. Det er
tilrettelagt for teknisk utstyr for
ambulante/oppsøkende tjenester.
eRom på Solliheimen sykehjem med
dokumentasjon i Elektronisk pasient
journal (EPJ) sammen med bruker på
pasientrommet via berøringsskjerm og
nettbrett.
Personlig digital assistent (PDA) for
hjemmesykepleien - verktøy for
kommunikasjon, dokumentasjon og
oppslag i pasientjournal ute hos
pasient. 260 enheter er i drift.
Pilotutprøving av Nav mobil info som er
en tjeneste der sosialhjelpsmottakere
får løpende informasjon på smarttelefon
om søknader, vilkår, avtaler, vedtak og
utbetalinger.
eSenior og trygghetssystem som er
pilotering av trygghetsalarm og utvidet
trygghetspakke for hjemmeboende
eldre.
Forarbeid til felles plattform for bolig og
institusjon for trygghetssignal
(trygghetsalarm for bolig og
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 64
pasientsignal for institusjon) og
velferdsteknologi.
Utarbeidet plan for egen
visningsleilighet for velferdsteknologi i
samarbeid med Lions Fredrikstad.
Meldingsutveksling og Øyeblikkelig
hjelp med pilotering og iverksetting av
meldingsutveksling pågår mellom
omsorgstjenestene, legevakt og
fastleger. Samarbeidet med Sarpsborg
kommune og Sykehuset Østfold om
elektronisk verktøy for individuell plan
og elektronisk samhandling.
Deltatt i et LEAN-prosjekt i samarbeid
med Østfoldforskning på samspillet
mellom sykehjem og hjemmetjenesten.
Hovedprosjekt planlegges.
Fokus på hvordan teknisk utstyr kan
bidra til å tilrettelegge for smidig og
effektiv tjenesteutøvelse.
Identifisere statlige tilskuddsordninger innen
de sosiale tjenesteområdene for å utvikle
større handlingsrom for faglig, evidensbasert
tiltaksutvikling.
Seksjonen fikk 10 millioner kroner til
tiltaksutvikling på fagområdene rus og
psykisk helse.
Virksomhet for rus, psykiatri, bolig og
flyktningarbeid har mottatt midler fra KS
som har bidratt til etablering av
veiledningsgrupper.
De ulike prosjektene er gjort kjent via
interkommunale kompetanseprogram,
statlige konferanser, fagblad, nasjonale
nettsider og faglig nettverk, samt media.
Redusere uønsket deltid.
Arbeidet med
overdekningsmodell/vikartjeneste.
Det er med midler fra Kommunal- og
regionaldepartementet etablert et
prosjekt med formål å bistå
virksomhetene i arbeidet med å sikre
flere heltidsstillinger.
Vedtak om arbeid minimum hver 3. helg
for alle yrkesgrupper følges opp
gjennom tiltak i prosjekt
arbeidsorganisering, og vil først være
gjennomført fullt ut i 2013.
Brukere har økt innflytelse på den strukturelle
planleggingen av kommunale tiltak.
Det er etablert et brukerforum for å sikre
medvirkning i etablering av
tjenestetilbud.
Gjennomført brukerundersøkelser for
brukere og pårørende.
Det er i forbindelse med utvikling og
bruk av velferdsteknologi gjennomført
intervju med fokusgrupper bestående
av brukere, pårørende og ansatte for å
få tilbakemeldinger om deres opplevde
behov.
Trivsel, aktivisering og kulturelle tilbud
vektlegges i omsorgstjenesten.
Omsorgstjenestene tilbyr kulturtilbud til
sine pasienter med bruk av midler fra
den kulturelle spaserstokken (statlig
tilskudd).
Tiltaket «Hjem i sykehjem», for å styrke
aktivitetstilbudet og øke trivsel i
sykehjem, ble videreført.
Samarbeid med frivillig sektor for å fremme
gode sosiale nettverk.
Samarbeider med Kirkens Bymisjon,
organisasjonen «Kulturdråpen» og
Fylkeskommunen om kulturtiltak som
en del av en rehabilitering. Samarbeidet
er forankret i «FRIK» –
samarbeidsforum for rusavhengiges
integrering i kulturlivet.
Fredrikstad fotballklubb, Høgskolen i
Østfold og Fredrikstad kommune har
etablert «FFKs Gatelag». Målet er å
minske sosial ulikhet i helse for
personer med rusavhengighet og
oppøve rehabiliteringsevne.
Arbeidet med Frivillighetsmeldingen.
Prosjektgruppen har arrangert to
seminarer i 2012: Frivillig arbeid –
forutsetninger og samarbeid som er
relatert til ungdom og Innovasjon,
omsorg og frivillighet relatert til eldre.
Deltatt i arbeidet med å arrangere
Verdensdagen for psykisk helse, i
samarbeid med Distrikts psykiatrisk
senter (DPS), Barne- og
ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP),
Mental helse, Daghøyskolen og Blå
Kors.
Rusforebyggende folkehelserettede tiltak gjør
bykjernen trygg å ferdes i.
MAKS-samarbeidet mellom Hvaler,
Fredrikstad og Sarpsborg kommune,
politiet, vaktselskap og utelivsbransjen
har arbeidet med tiltak for å gjøre
bykjernen trygg å ferdes i gjennom tiltak
som ansvarlig vertskapskurs,
ordensvakttiltaket, samordnende
kontroller og STAD- tiltaket, ny
forebyggende arbeidsmetodikk i
ordenspolitiet.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 65
Sikre gode kommunale bomiljøer for
vanskeligstilte i og utenfor bolig.
Deltar i boligsosialt utviklingsprogram
(BOSO). På bakgrunn av felles
deltagelse i programmet har
kommunene Fredrikstad, Halden, Moss
og Sarpsborg etablert et
Østfoldnettverk. I nettverket er det
etablert et prosjekt Innovasjon i
boligetablering og tjenesteyting.
Prosjektets hovedmålsetting er at
vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha
egnet bolig med tilpasset oppfølging.
I samarbeid med NAV er det etablert en
praksisordning for vaktmestertjenester
(Miljøvaktmester) ved boliger for
vanskeligstilte.
Tilfredsstillende gjennomføring av
samhandlingsreformen og etablering av et
Helsehus i 2013/2014
Besluttet etablert læring- og
mestringssenter og Frikslivssentral.
Etablert en avdeling med 9
korttidsplasser for utskrivningsklare
pasienter.
Det er etablert 5 øyeblikkelig hjelp
plasser, med oppstart 29. oktober 2012.
Det er ved Borge sykehjem anskaffet
nødvendig utstyr for nye og medisinsk
mer utfordrende oppgaver.
En styrkning i bemanningen i
hjemmetjenesten spesielt på
ettermiddag, natt og kveld er ikke
gjennomført.
Forekomst av rusrelaterte problemer er kraftig
redusert og kommunale rus og psykiatritiltak
fokuserer på forebygging og tidlig
intervensjon. Det er en økt kunnskap i
befolkningen om forekomst av ung rus,
faktorer for utviklingen og tiltak.
Ørebros preventive program (ØPP) som
er et rusforebyggende foreldreprogram
er etablert i ungdomsskolene.
Ungdomskontaktene har etablert
rusforebyggende tjenestetilbud i form av
en modell for effektiv og rask bistand og
samhandling mellom ungdom, foreldre,
skole og øvrige hjelpeapparat.
Prosjektet «Når unge ruser seg» er
igangsatt. Oppdraget er å kartlegge
forekomst av ung rusproblematikk, tiltak
og metodevalg.
Kapasiteten på helse- og omsorgstilbudet er
tilpasset den økte etterspørselen og tilbudet
har fått en tydeligere dreining mot
forebyggende og helsefremmende innsats.
Det er opprettet rehabiliteringsteam ved
virksomhet forebyggende og kurative
tjenester.
Bemanningen på legevakten er styrket
med 1,95 årsverk.
Brukere opplever en hverdag med livskvalitet,
tilstrekkelig bistand, egenmestring og trygghet.
Helse og velferdsteknologi tilpasses
individuelt og tilrettelegges slik at den
enkelte oppnår best mulig funksjons- og
mestringsevne, selvstendighet og
deltakelse i samfunnet.
Arbeider med å sikre at
korttidsplassene i sykehjem brukes etter
intensjonene, og ikke som en midlertidig
plass i påvente av langtidsplass.
Vi har smarte og moderne modeller for
tjenesteytingen som bygger på tidlig innsats
og likeverdig deltakelse gjennom partnerskap
med brukere og mellom alle tjenestenivåer.
Politisk vedtak vedrørende ny
organisering er av seksjonen fulgt opp
og blir iverksatt 1. januar 2013.
Sikre boliger med bemanning for særlig
ressurskrevende personer med
rusavhengighet og psykiske lidelser slik at de
opplever å mestre hverdagen.
Det er inngått avtale med private
aktører om midlertidige botilbud (Utne
Camping/ØBAS) og midlertidig
omsorgsinstitusjon (Blå Kors/Aleris).
Regulering av tomt for nytt botilbud på
Bråten/Begby med heldøgns boliger for
personer med psykiske lidelser, har
vært ute til høring. Oppstartstidspunkt
for bygging vil følge av utfallet av
reguleringsprosessen. Botilbudet vil
kreve 12 nye årsverk.
Utbygging av Traraveien 19 med 20
midlertidige døgnbemannede boenheter
til bostedsløse personer i
nødssituasjoner ble vedtatt i Bystyret 2.
juni 2012. Boenhetene planlegges
ferdigstilt medio 2014.
Videreført arbeidet med utvikling av
botilbudet i Ilaveien (BOSO) i
samarbeid med Blå Kors herunder å
tilrettelegge for omsorgsboliger og
forsterkede boenheter.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 66
Opprettelse av en sterkavdeling i
eksisterende sykehjemsavdeling er
utsatt
Styrke dekningsgraden på døgnbemannet
botilbud til eldre over 80 år slik at de som har
behov for det opplever trygghet og får
nødvendig støtte og hjelp i hverdagen.
En styrking av dekningsgraden på
døgnbemannet botilbud til eldre er ikke
gjennomført.
Alvorlig syke og døende har tilbud om
tilrettelagte tjenester hjemme eller i sykehjem.
En lindrende enhet med 5 plasser er
opprettet på Smedbakken sykehjem og
tiltaksplanen følges opp.
Tilbud om dagtilbud til yngre personer med
demens som tilrettelegger for trivsel og
mestring. Personer med demens og deres
pårørende har en kvalitativ god og helhetlig
tiltakskjede.
Forprosjektert et nytt sykehjem på
Østsiden med 64 døgnplasser og et
dagsenter med 12 plasser spesielt
tilrettelagt for personer med demens.
Sykehjemmet er planlagt ferdigstilt
årsskiftet 2014/2015.
Utviklingshemmede/- funksjonshemmede får
et individuelt og helhetlig tjenestetilbud.
Samarbeidet med ASSS-kommunene
om sammenligning av tjenestetilbud og
kostnader på tjenester til personer med
utviklingshemning er videreført.
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
Brutto utgifter
1 871 704
1 806 315
-65 386
-3,6
464 161
408 549
55 613
13,6
1 407 543
1 397 766
-9 777
-0,7
Brutto inntekter
Netto resultat
Seksjonen har et samlet merforbruk på 9,8
millioner kroner. Avviket på brutto utgifter er i
hovedsak knyttet til variabel lønn og kjøp av
tjenester. Inntektene utgjøres av
sykelønnsrefusjoner.
Tall i tusen kroner
Omsorg
Sosial
Stab/fellestjenester
Sum
Regnskap 2012
Utgifter
Inntekter
Netto
1 209 037
200 482 1 008 552
496 516
121 564
374 952
166 151
142 116
24 035
1 871 704
464 162 1 407 543
I tillegg er det merinntekter på egenandel for
opphold i institusjon, integreringstilskudd og
andre statlige tilskudd, som tilskudd til særlig
ressurskrevende brukere.
Budsjett 2012
Utgifter Inntekter
Netto
1 159 776 167 457
992 319
483 785 104 214
379 571
162 754 136 878
25 876
1 806 315 408 549 1 397 766
Avvik
i kroner
-16 233
4 619
1841
-9 777
Omsorgstjenester
Omsorgstjenestene har et samlet merforbruk
på 16,2 millioner kroner fordelt på 13,7
millioner for sykehjemmene, 2,7 millioner
kroner i åpen omsorg og 0,7 millioner kroner i
boveiledningstjenesten. Kjøkkentjenesten har
et mindreforbruk på 0,9 millioner kroner.
tjenestenes omfang som påvirker resultatet. I
tillegg er det et merforbruk på kjøp av
tjenester for å kunne ivareta behovet til
brukerne. Åpen omsorg har som følge av
samhandlingsreformen merket et økt press på
tjenesten, og har til tider måtte sette inn ekstra
personale for å kunne opprettholde en
forsvarlig og god tjeneste.
Avvikene på sykehjemmene er i stor grad
knyttet til økt tjenesteomfang og merutgifter på
lønn. Merforbruket må ses i sammenheng
med bemanning rundt nye ressurskrevende
brukere og brukere med spesielle behov. Selv
om antall brukere er relativt stabilt er det
Boveiledningstjenesten har et merforbruk på
0,7 millioner kroner. Merforbruket er knyttet til
økt tjenesteomfang og merutgifter på variabel
lønn.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 67
Sosial- og helsetjenester
Forebyggende kurative helsetjenester har et
mindreforbruk på 0,1 million kroner. I
forbindelse med samhandlingsreformen ble
det vedtatt å styrke forebyggende og kurative
helsetjenester. Vedtakene ble skjøvet ut i tid
og aktiviteten er i stor grad finansiert ved
vakante stillinger og minimal bruk av vikarer
ved sykefravær.
Avlastningstjenesten har en merutgift på 2,6
millioner kroner. Merforbruket er i hovedsak
relatert til kjøp av avlastningstjenester.
Årsaken er flere brukere og flere med økt
tjenestebehov. Det er utbetalt mindre i
omsorgslønn.
NAV har et mindreforbruk på 5,8 million kroner
som i hovedsak skyldes færre deltagere i
kvalifiseringsprogrammet. Det er utbetalt mer i
økonomisk sosialhjelp, men minimal bruk av
vikarer ved sykefravær har bidratt til
mindreforbruket.
Rus, psykiatri, flyktning og bolig har et
mindreforbruk 1,3 millioner kroner.
Regnskapet viser besparelser på lønn. Økt
integreringstilskudd (flere sekundærtilflyttere
og familiegjenforeninger) har også gitt en
positiv effekt. Regnskapet viser merutgifter til
kjøp av behandlingsplasser til brukere med
store rus- og psykiske lidelser.
Stab og fellestjenester
Staben inkludert felles sosial og omsorg har et
mindreforbruk på 1,8 millioner kroner. Det
skyldes i stor grad mindreutgifter til planlagte
tiltak i tilknytning til samhandlingsreformen, og
økt tilskudd innenfor «refusjonsordningen
ressurskrevende tjenester».
Oppnåelse av salderingstiltak
Salderingstiltak
Budsjetterte
beløp
Oppnådd
beløp
(i hele tusen)
( i hele tusen)
-10 000
-10 000
¨
¨
¨
¨
¨
¨
-27 600
-29 100
Skyve på tiltak innenfor
samhandlingsreformen
Mindre bruk av ressurser:
- Rognebærstien/Njårdsvei.
- MIF-koordinator + generell drift.
- Mindre bruk av omstillingsmidler.
Refusjoner og tilskudd knyttet til:
- Ressurskrevende tjenester.
- Integreringstilskudd.
- Utgifter til mindreårige flyktningbarn.
-18 000
-18 000
En kartlegging av brukere under 67
år førte til en oppjustering av
refusjoner for ressurskrevende
tjenester. Merinntekt ble større en
budsjettert.
Gjennomført.
- 6 400
-6 400
Gjennomført.
-9 000
-12 000
Økning utover vedtak i 1.
tertialrapport.
Reduksjon i utgiftsbudsjett:
-Tilskuddssatser fysioterapiordningen.
- Pasientskadeerstatning.
- Endret tjenestebehov.
- Utsette og skyve på tiltak innenfor
Samhandlingsreformen.
Sum
-11 000
-11 000
Gjennomført.
-82 000
-86 500
Vedtatt handlingsplan 2012-15
Restriktiv innleie av vikarer.
Gjennomgang av
organisasjonen/kvalitetsledelse.
Målretting av tjenestetilbudet til
brukere under 67 år.
Målretting av øvrig tjenestetilbud.
Vedtatt gjennom året
Refusjoner og egenandeler knyttet til:
- Ressurskrevende tjenester.
- Institusjon og Åpen omsorg.
– Vertskompensasjonstilskudd.
Kommentarer til oppnåelse
Gjennomført.
Utsatt i påvente av omorganisering
av seksjonen.
Nye tiltak vedtatt i 1. og 2.
tertialrapport.
Nye tiltak vedtatt i 1. og 2.
tertialrapport.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 68
Ved inngangen av 2012 hadde seksjonen et
salderingsbehov på 62 millioner kroner. Av
salderingstiltakene vedtatt i budsjett og
handlingsplan 2012 er restriktiv innleie av
vikarer gjennomført. Øvrige tiltak ble utsatt i
De økte inntektene må ses i sammenheng
med målretting av tjenestetilbud til brukere
under 67 år og ressurskrevende tjenester. I
løpet av 2012 ble det rapportert om økt press
innenfor tjenesteområdene og flere personer
med et økt bistandsbehov. I 2. tertial ble det
derfor vedtatt å øke inntektene ytterligere,
samt å utsette og skyve på tiltak på til
sammen 20 millioner kroner.
For mer detaljer rundt salderingstiltakene
vises det til vedtak i 1. og 2. tertialrapport
2012.
påvente av omorganisering av seksjonen fra
1. januar 2013, og nye tiltak ble vedtatt i 1.
tertialrapport i form av økte inntekter og
utsettelse av tiltak tilknyttet
samhandlingsreformen.
Investeringer
Seksjonen har satset på utvikling av
velferdsteknologi og det har pågått et arbeid
med å utrede og kartlegge
investeringsbehovet i forbindelse med
etablering av Helsehus. Boliger for
vanskeligstilte blir kartlagt og vurdert i
programmet for Boligsosialt utviklingsprogram
(BOSO). Prosjektering av nytt sykehjem på
Østsiden er gjennomført.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 69
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 70
SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 71
Kjerneoppgaver
Seksjonen ivaretar stabs- og støttefunksjoner
for politisk og administrativ ledelse samtidig
som seksjonen utfører en rekke oppgaver som
tilrettelegger for god og effektiv
tjenesteproduksjon. Hovedområdene er:
personaladministrasjon, HMS og
bedriftshelsetjeneste
kommunearkiv
drift og utvikling av IT-systemer/-base
yte frontservice til brukere, innbyggere,
næringsliv og tilreisende
eksterne og interne felles informasjonstiltak
for hele kommunen, samt veiledning og
produksjonsbistand
kommuneovergripende innkjøpsavtaler
innfordring av skatt og kommunale krav
samt kontrollere, informere og veilede
arbeidsgivere og skattytere
lønn- og regnskap, finansforvaltning,
budsjett og økonomiforvaltning
utredning og planarbeid, utarbeidelse av
beslutningsgrunnlag for politisk og
administrativ ledelse
styringssystemer og kvalitetssystem
utredning av juridiske spørsmål, råd og
veiledning, forhandlinger, prosedyre
(herunder barnevern) og opplæring
overformynderi
egenbetaling innenfor oppvekst og omsorg
tjenester
arbeidsgiverpolitikk.
Seksjonen har samarbeid med Hvaler
kommune innenfor flere områder som
servicetorg, arkivtjenester (avsluttet 1. juli
2012), advokattjenester, IT-tjenester, budsjett,
regnskap, lønn, overformynderi, innkjøp og
innfordring av skatt og kommunale krav.
Organisering
Organisasjonsmessig ligger politisk ledelse,
rådmannen og brukerombudet utenfor
Seksjon for økonomi og
organisasjonsutvikling, men utgiftene til disse
er en del av den totale budsjettrammen.
Seksjonen har også en del fellesutgifter i
budsjettrammen som gjelder hele
organisasjonen.
Det er i løpet av høsten 2012 gjort
forberedelser til organisasjonsmessige
endringer fra 1. januar 2013. Lønns- og
regnskapsavdelingen slås sammen til en
avdeling.
Egenbetalingsenheten deles i to, hvor en del
organiseres under det nye tildelingskontoret i
Seksjon for helse og velferd og den andre
delen blir en del av kemnerkontoret.
Viktige hendelser 2012
Tidenes beste kommunale innfordring
Restansen på kommunale krav viser 1,55
prosent, noe som det laveste som er målt
noen gang. Dette skyldes god og effektiv
innfordringsarbeid med tett oppfølging av
restansene og at det er innført et nytt system
som styrker dette arbeidet. Kommunen har
også et meget godt resultat på innfordring av
skatt og arbeidsgiveravgift (restanse på 3,65
prosent). Restansene følges tett opp og
ressursene er dreid mot de større og mer
komplekse sakene, noe som også gir
resultater.
Sentralisering av kommunearkivet og innføring
av fullelektronisk arkiv
Flere virksomheter i kommunen har innført
sentralarkiv og fullelektroniske arkiv. I tillegg
er det innført metoder for å kunne journalføre
og arkivere tekstmeldinger (SMS) og
kommunikasjon med sosiale medier. Publikum
og presse har nå mulighet til å bestille innsyn i
dokumenter både i papirformat og elektronisk
fra ny innsynsmodul.
Økt bruk av elektroniske innkjøp
Det ble igangsatt et prosjekt i samarbeid med
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) for å
øke bruk av elektroniske innkjøp. Målet er at
alle innkjøp i Fredrikstad kommune skal gjøres
elektroniske. Bruk av innkjøpssystemet sikrer
avtalelojalitet, dokumentasjon av kjøpene og
betaling til avtalt pris. Det har vært en stor
økning i elektroniske kjøp og mottak av
elektroniske fakturaer og det jobbes videre i
2013 for å nå målet om at alle kjøp skal gjøres
gjennom innkjøpssystemet.
Ny plan for arbeidsgiverstrategi vedtatt
Arbeidsgiverstrategien ble vedtatt i Bystyret i
mars 2012. Oppfølging av tiltak i
arbeidsgiverstrategien blir blant annet ivaretatt
gjennom Lederutviklingsprogrammet (LUP)
som er nettverkssamlinger på tvers av
seksjoner og kunnskapsbase for ledere. Det
vil også bli utarbeidet flere delplaner som for
eksempel seniorpolitisk plan og
kompetanseplan i 2013. Arbeidet for å nå
målet om at heltid er en rettighet for alle i
Fredrikstad kommune vil bli videreført og
prioritert i 2013.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 72
Målekort
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Serviceinnstilte
medarbeidere
Resultater
Indikator
- Andel av befolkningen som er
godt eller meget godt fornøyd
1)
med frontservice
- Ventetid på telefonen:
- Andel som får svar innen 60
sekunder
- Andel som får svar innen 120
sekunder
Brukere/
Kvalitet
2012
..
83
85
95
%
93
94
95
%
45
..
55
%
10 500
ant
%
- Andel e-faktura (inngående) ift
alle fakturaer1)
Effektiv regnskapsfunksjon
- Antall e-faktura (utgående)
avtaler
9 593 11 892
Effektiv og god
skatteoppkreverfunksjon
- Skattedirektoratets resultatkrav
på skatteartene (restanse)
4,02
3,65
4,30
%
5,0
5,0
5,0
%
Effektiv og god
kommunal innfordring
- Skattedirektoratets resultatkrav
på arbeidsgiverkontrollen
- Innfordring av kommunale krav
(restanse)
2,95
1,55
2,5
%
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet
..
4,42
4,4
1-5
Økt tilstedeværelse
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
93,5
..
93,7
4,61
95,0
4,7
%
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
..
4,35
4,4
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
..
4,78
4,8
1-5
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
-1,3
1,9
0,0
%
Stabil finansforvaltning
- Avkastning langsiktig likviditet
3,21
6,81 Bankrente
- Avkastning kortsiktig likviditet
Noter:
2012
95
Skala
2011
78
Effektiv innkjøpsfunksjon
MedLæring og utvikling
arbeidere2)
Økonomi
Mål
3)
1-5
3,1
2,35
+1,0
NIBOR
3 mnd
1) Tall mangler da indikatoren regnes ut fra en manuelle tellinger som ikke er foretatt i 2012.
2) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2011 er
rapportert som resultat for 2010.
3) Den langsiktige målsettingen i vedtatt finansreglement er 1,7 prosent utover risikofri bankrente.
Målsettingen i målekortet (budsjettet) er 1 prosent på grunn av lavere aksjeandel enn forutsatt i reglementet.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 73
%
%
Utvikling
Historikk/status
1)
Antall lønns- og trekkoppgaver
Antall rammeavtaler
Efakturaavtaler (utgående)
2)
Antall inngående fakturaer
- herav elektroniske fakturaer
Antall registrerte dokumenter ved Arkivet
Antall helsekontakter (HMS avd)
3)
Antall periferutstyrs-enheter (IT-avd)
4)
Antall CRM meldinger
Overformynderiet
Antall klienter per 31.12
Antall saker hvor hjelpeverge er advokat
5)
Kjøp av hjelpevergetjenester (i hele tusen kroner)
2009
11 077
125
6 828
101 884
23 710
45 265
2 230
8 040
34 294
2010
11 057
105
8 695
111 067
35 648
53 089
2 174
8 284
36 638
2011
11 226
110
9 593
104 036
44 782
80 234
3 930
8 740
24 176
2012
11 162
103
11 892
107 774
..
90 772
3 680
9 014
29 111
733
191
3 500
782
225
4 527
817
214
4 297
856
250
4 411
Noter: 1) Statistikk fra Lønnsavdelingen inneholder data fra Fredrikstad kommune, Hvaler kommune, Fredrikstad Museum
(2009), Fredrikstad kirkelige fellesråd og Hvaler menighetsråd.
2) Inkluderer også Hvaler kommune. Hvaler startet med efaktura i oktober 2010.
3) Inkluderer også Hvaler kommune. Antallet er inkludert elev pc´er.
4) CRM (Citizen relation management) er et kundebehandlerprogram hvor henvendelser til Servicetorget
registreres.
5) Tallene for 2010 og 2011 er korrigert i forhold til tidligere rapportering. De hjelpevergetjenestene som kommunen
utfører internt ved Servicetorget er ikke med i tallene.
Antall CRM-meldinger er lavere de to siste
årene og skyldes blant annet at kvaliteten på
kommunens nettsider har blitt bedre. Dette
gjør at flere kan få tak i den informasjonen de
trenger uten å ringe eller oppsøke
servicetorget fysisk. En annen årsak er at
servicetorget har hatt reduserte ressurser de
siste årene, noe som medfører at ikke alle
saker som behandles blir registrert.
Nedgangen i antall rammeavtaler skyldes at
flere er slått sammen og at det er noe
etterslep som følge av redusert bemanning på
innkjøpsavdelingen det siste året.
Økningen i antall registrerte dokumenter i
kommunearkivet skyldes sentralisering av
arkivfunksjonen og innføring av fullelektronisk
arkiv. Samarbeidet med Hvaler kommune ble
avsluttet 1. juli 2012 og Hvaler er inkludert
tallene fra 2010 til og med første halvår i 2012.
Det er en økning i antall klienter ved
overformynderiet, noe som generer økt kjøp
av hjelpevergetjenester. Brukt advokat til
hjelpevergetjenester øker fordi mange av
oppdragene er ressurskrevende saker.
Antall periferutstyrs-enheter er jevnt stigende
og den største økningen ligger innenfor
skoleetaten og gjelder i hovedsak trådløse
enheter. Dette gir økt press på ressurser i ITavdelingen.
Sammenligninger/nøkkeltall
KOSTRA nøkkeltall
1)
Netto driftsutg. pr innb. i kr administrasjon
Fr.stad
Fr.stad
Fr.stad
2010
2011
2012
Sarpsborg Drammen
2012
2012
Kr.sand
2012
ASSS
2012
2 151
2 181
2 382
2 502
2 635
1 942
2 312
Netto driftsutg. pr innb. i kr politisk styring
176
252
191
140
245
207
235
Note:
1) Tallene for 2012 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har
rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene av ASSS-snittet.
Tallene i tabellen gjelder all administrasjon og
politisk styring i Fredrikstad kommune og ikke
bare Seksjon for Økonomi og
organisasjonsutvikling. Administrative
ressurser er et av de vanskeligste områdene
for sammenligning da organiseringen av
oppgaver kan påvirke grunnlagstallene.
Netto driftsutgifter til administrasjon har økt
noe det siste året. Dette skyldes i hovedsak at
rammen til seksjonen er styrket noe med
midler til utviklingsoppgaver og pris- og
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 74
lønnsvekst. Rammestyrkningene er brukt til
blant annet revitalisering av balansert
målstyring, sentralisering av arkivfunksjonen
og fullelektronisk arkiv, lederutviklingsprogram
og noe til kompetanse. Utgifter til
vedlikeholdskostnader som følge av flere
fellessystemer og godtgjørelse til sentrale
tillitsvalgte har også økt. Dette er utgifter vi har
liten mulighet til å påvirke.
Netto driftsutgifter til politisk styring svinger
ettersom det annet hvert år påløper ekstra
ressurser til gjennomføringen av valg.
Fredrikstad ligger lavere enn ASSS-snittet for
netto driftsutgifter til politisk styring per
innbygger. Kommune- og fylkestingsvalg
koster mer enn stortingsvalg, da det blant
annet ved kommune- og fylkestingsvalg
sendes ut partilister til alle husstander i forkant
av valget.
Måloppnåelse
Seksjonens hovedmål er at den skal oppleves
som en god stab- og støttefunksjon for politisk
og administrativ ledelse og for de
tjenesteytende enhetene. Samtidig som det er
et viktig mål at det skal tilrettelegges for
moderne og effektive løsninger. Gjennom
2012 har det vært stor aktivitet innenfor alle
disse områdene.
Vår kompetanse etterspørres i økende grad
samtidig som vi bidrar med ressurser inn i
mange utviklingsprosjekter. Det er i hovedsak
god måloppnåelse selv om det er noen
prosjekter/oppgaver som er forskjøvet litt ut i
planperioden. I omorganiseringen og
endringer i Seksjon for omsorg og sosiale
tjenester har seksjonen bidratt og bidrar med
mye ressurser. Nesten alle avdelingene er
berørt av dette endringsarbeidet. Det er gitt
positive tilbakemeldinger på seksjonens rolle i
dette arbeidet.
Seksjonen har stort fokus på effektivisering av
driftsoppgavene. Vi har blant annet fått veldig
gode resultater på innfordring på
kemnerkontoret og i forhold til økt bruk av
elektronisk handel kombinert med elektroniske
fakturaer. Bruk av sosial medier i
kommunikasjon med kommunens innbyggere
har vært et satsningsområde med gode
resultater.
Det har vært jobbet gjennom flere år med
utvikling av organisasjonen for å kunne bidra
slik det forventes av Seksjon for Økonomi- og
organisasjonsutvikling, og det er store
ambisjoner i forhold til utvikling av gode
arbeidsmiljøer. Det er gode resultater med en
positiv utvikling når det gjelder
medarbeiderundersøkelsen. De økonomiske
resultatene er positive.
God stab og støttefunksjon
Være en god stabs- og støttefunksjon for å
utvikle en effektiv tjenesteproduksjon.
Videreutviklet balansert målstyring
(BMS) som styringsverktøy med
prioritert fokus på tjenesteområde skole.
Nye styringsindikatorer på
tjenesteområdet tas i bruk 2013.
Utviklet nytt fokusområde «interne
prosesser» i målekortet som ledd i
kvalitetsutviklingen av tjenester og
prosesser. Det nye fokusområdet er
innarbeidet i kommunens vedtatte
handlingsplan 2013-2016 og budsjett
2013.
Kvalitetssystemprosjektet ble avsluttet
31. desember 2012. Fra dette
tidspunktet er kvalitetssystemet en del
av den ordinære driften. Alle moduler er
i drift og det er gitt opplæring til alle
ledere.
Månedlig økonomirapportering og
tertialrapportering til administrativ og
politisk ledelse. Økt fokus på
årsprognose i den løpende
rapporteringen.
ASSS – analyser brukes mer aktivt i
plandrøftinger og plandokumenter.
Det er gjennomført interne kurs i hele
organisasjonen innenfor blant annet
HMS-området, arkiv og dokumentasjon,
lønn og fravær, økonomi, innkjøp og
regnskap med mer.
Fokus på internkontroll spesielt innenfor
områdene lønn, regnskap og økonomi.
Det har vært oppfølging av
virksomhetene i forhold til rutiner og
seksjonen har bidratt med opplæring
ved behov.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 75
Få full utnyttelse av sentral arkivtjeneste og
fullelektronisk arkiv i Fredrikstad kommune.
Det er innført sentral arkivtjeneste og
fullelektronisk arkiv for Seksjon for
regulering og teknisk drift,
barnehagene, Barnevernet, Helsevern
for barn og unge, Pedagogisk
psykologisk tjeneste (PPT) og NAV.
Elektronisk dokumentutveksling mellom
forvaltningsnivåene (EDU) er installert,
men er ikke tatt i bruk da Fylkesmannen
i Østfold ikke er klar til å ta dette i bruk.
Inngå innkjøpsavtaler som tilrettelegger for
effektive og gode innkjøp.
Det er en kontinuerlig prosess med å
produsere gode konkurransegrunnlag.
Det er inngått samarbeid med DIFI
(Direktoratet for forvaltning og IKT) om
at Fredrikstad kommune skal være
pilotkommune på bruk av elektronisk
innkjøpsprosess. Målet er at fra 1.
januar 2013 at alle bestillinger skal
gjøres gjennom innkjøpssystemet.
Elektronisk konkurranse system og
elektronisk avtaleforvalter er installert i
2012.
Kommunen skal ha en rasjonell og effektiv
bruk av IT-utstyr- nettverk og systemer.
Etablering av nytt telefonsystem
innføres gradvis og utvikles med en
moderne telefoniløsning, integrert med
kontorstøtteplattformen. Gammel
løsning og teknologi blir erstattet.
Løsninger for eRom, eHjem og flere
innovative løsninger for støtte innen
omsorg er etablert.
12 nye virksomheter er knyttet til
kommunens eget nett.
Arbeidsgiverstrategi og
organisasjonsutvikling
Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør
kommunen i stand til å rekruttere og beholde
nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft.
Arbeidsgiverstrategien ble vedtatt i
Bystyret i mars 2012. Denne skal bidra
til å realisere kommunens mål,
strategier og evne til å rekruttere og
beholde nødvendig arbeidskraft.
Antall læringer er 74 ved utgangen av
2012, hvorav 36 er nye.
Ny plan for lærlingeordningen er vedtatt
i administrasjonsutvalget.
Det er inngått en samfunnskontrakt for
lærlinger med partene i arbeidslivet
med mål om å få flere lærlingeplasser
inn i privat og offentlig sektor. For
Fredrikstad kommune er det mål om 86
lærlinger innen 2015.
Forsvarlig omstilling/nedbemanning er
gjennomført. 31 personer er omplassert
som følge av overtallighet eller
helsemessige grunner med bistand fra
sentral personalavdeling. I tillegg
foregår det omplasseringer internt
innenfor enkelte seksjoner.
Alle ansatte skal ha et godt og
helsefremmende arbeidsmiljø med trygge,
inkluderende og stimulerende arbeidsplasser.
Prosjekt Mestring av hverdagen – et
tilbud til ansatte om veiledning et
lavterskeltilbud hos psykolog er
avsluttet i 2012 med gode resultater.
Det er gjennomført 112 konsultasjoner
om kartlegging av arbeidsmiljø
(ergonomi/inneklima/kjemi).
HMS-system og personvernsystem er
revidert, nytt skademeldingssystem for
ansatte er utviklet. Verktøyene er gjort
tilgjengelig og innarbeidet i nytt
kvalitetssystem. Det er gitt bistand til
seksjoner og virksomheter.
Økt inkludering i henhold til IA- avtalen og
øvrig lovverk om likestilling og diskriminering.
Endret tilsettingsreglementet gjør at
flere søkere med innvandrerbakgrunn
kommer til intervju.
13 prosent av lærlingene i Fredrikstad
kommune har flerkulturell bakgrunn.
Mangfold og inkludering er innarbeidet
som del av innsatsområde i
arbeidsgiverstrategien.
Gjennomgående fokus på å beholde
personer med redusert arbeidsevne i
arbeid ved tilrettelegging så langt det er
mulig.
Registrere antall eksterne på
arbeidspraksis i Fredrikstad kommune.
System for økt inntak.
I 2012 var det 102 personer i Varig
Tilrettelagt Arbeid (VTA)/arbeidspraksis
i Fredrikstad kommune.
Alle ledere kjenner prosedyre for oppfølging
av medarbeidere med rusrelaterte problemer.
Lederutviklingsprogrammet har
kompetanseheving som tiltak på dette
området.
Gjennomført 147 rusforebyggende
konsultasjoner med ledere og ansatte.
Antall AKAN – saker er stigende og var
i 2012 13 stykk.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 76
Deltagelse i samarbeidsforumet MAKS
(Myndighet, Ansvarlighet, Kontroll og
Samarbeid) som er en møtearena
mellom myndighetsorganer,
utelivsbransjen og politikk. Samarbeidet
arbeider for å sikre en bedre
myndighetsutøvelse, ansvarlig
skjenkenæring og god kontroll.
Fredrikstad kommune skal ha en felles
organisasjonsidentitet og bedre omdømme
Effektive arbeidsplasser med moderne
hjelpemidler.
CRM er videreutviklet med flere
integrasjoner mellom systemer.
Selvbetjeningsportalen er forbedret.
Fredrikstad er en attraktiv by for unge å
arbeide og bo i.
Innovativ og lokal møteplass på nett er
under utvikling, samfunnsportal på
www.fredrikstad.no.
Fredrikstad-brosjyre er utarbeidet.
Facebook-siden er modernisert og
forbedret.
Gjøre innbyggerne stolte av kommunen sin –
gjennom gode ”sannhetens øyeblikk”.
Arbeidet med serviceerklæringer er
videreført. I seksjonen er det 6
avdelinger som har utarbeidet
serviceplakater.
Ny kommunikasjonsplan er utarbeidet i
januar 2012. Denne tar for seg sentrale
mål, prinsipper og strategier for
kommunens dialog med samfunnet
rundt seg og innad i egen virksomhet.
Fredrikstad skal være en trygg by.
Gode prosedyrer for kontroll av
skjenkebevilgningen.
Ny plan for alkoholpolitiske
retningslinjer for bevilgningssaker er
vedtatt av Bystyret juni 2012.
Samarbeid med utelivsnæring og politi.
Godt informasjonsarbeid knyttet til miljøarbeid,
spesielt infrastrukturprosjekt.
Aktivt lobbyarbeid.
Nyhetsbrev/brosjyre er utarbeidet.
Bedre kriseinformasjon.
Ny kriseinformasjonsplan er utarbeidet.
Digitalt krisestøtteverktøy (CIM) er
delvis innført.
Jevnlig medieovervåking.
Legge til rette for dialog på
kommunikasjonsområdet mellom kommune
og innbyggere.
Innovativ og lokal møteplass på nett er
under utvikling, samfunnsportal på
www.fredrikstad.no.
Deltagelse i prosjektet Engasjer Mer.
Kommunearkivet tilgjengelig gjør
offentlig journal på kommunens
nettsider. Det er mulig å bestille
innsyn/kopi av dokumenter
(elektronisk/papirkopi) via
demokratiportalen.
Få flere større arrangementer til Fredrikstad.
Seksjonen støtter opp om arbeidet med
å tiltrekke seg større arrangementer
som blant annet Tall Ships Races.
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Brutto utgifter
Brutto inntekter
Netto resultat
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
202 731
193 135
-9 596
-5,0
59 906
47 602
12 304
25,8
142 824
145 533
2 709
1,9
Seksjonens mindreforbruk skyldes i hovedsak
vakante stillinger gjennom året og sykefravær
som har utløst sykelønnsrefusjon uten at det
er tatt inn vikarer. I tillegg ble det bevilget i
underkant av 0,5 millioner kroner til
elektroniske sakskart til formannskapet og
videooverføring av formannskap og
bystyremøter. Disse vedtakene kom så sent
på året at ikke alle varer og tjenester ble levert
før årets slutt og inngår som en del av
resultatet. Utgiftene knyttet til dette vil bli
belastet i regnskapet for 2013.
Seksjonen ble også styrket med 0,5 millioner
kroner til arbeid med beredskapsarbeid, risiko
og sårbarhetsanalyse. Ansettelsesprosessen
ble noe forsinket og utgiftene vil først komme i
2013.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 77
Avviket på brutto utgifter og inntekter er
knyttet blant annet til kjøp av
hjelpevergetjenester og frikjøp av tillitsvalgte.
Mottatte sykelønnsrefusjoner gir avvik på
brutto inntekter. For lavt budsjettert
merverdiavgiftskompensasjon på både utgiftsog inntektssiden påvirker også tallene.
Noen tjenesteområder har større utfordringer.
Dette gjelder blant annet overformynderiet
som har høye utgifter til hjelpevergetjenester
som utføres av advokater. Antall klienter har
økt og mange er ressurskrevende. Dette øker
behovet for å bruke advokat som hjelpeverge.
Overformynderiet blir statlig fra 1. juli 2013 og
vil fra det tidspunktet ikke være kommunens
ansvar.
Oppnåelse av salderingstiltak
Salderingstiltak
Vedtatt handlingsplan 2012-2015
Reduksjon ett årsverk ved
personalavdelingen.
Reduksjon ett årsverk hos
kommuneadvokaten.
Nedprioritere HMS-avdelingens
tilbud og bistand.
Sum
Budsjetterte
beløp
Oppnådd
beløp
Kommentarer til oppnåelse
(i hele tusen)
( i hele tusen)
-500
-500
Gjennomført.
-750
-750
-500
0
Gjennomført, men behovet for advokater er
stort. Stillingen vil derfor bli bemannet igjen i
2013.
Ikke gjennomført. HMS-avdelingen har
mindreinntekter grunnet mindre salg av
tjenester til private barnehager og Hvaler
kommune enn forventet. Selv om dette
salderingstiltaket ikke er oppnådd, har
seksjonen innsparinger på andre områder
som har gitt seksjonen samlet sett et
mindreforbruk.
-1 750
-1 250
Investeringer
12 nye virksomheter er koblet opp på fibernett.
Det er også investert i gjeldende serverpark,
kommunikasjonsutstyr og programvare for
sentral IT-drift.
Investeringen i fullelektronisk arkiv er
videreført og Seksjon for regulering og teknisk
drift, alle barnehagene, barnevernet,
helsevern for barn og unge, pedagogisk
psykologisk tjeneste (PPT) og NAV fått innført
sentralarkiv og fullelektronisk arkiv.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 78
KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING
Økt bruk av kommunens internettsider
Kommunens internettportal og Servicetorget
er de viktigste kanalene vi har til å informere
og kommunisere med innbyggerne utover
direkte tjenesteproduksjon. Portalens design
og teknologisk plattform anses nå å ha de
fleste funksjoner som kreves av en kommunal
nettside. Fredrikstad kommunes internettside
brukes aktivt av alle seksjoner og
virksomheter, og hadde cirka 3,2 millioner
sidevisninger i 2012. Dette er en økning fra
2011 på 10 prosent. Antall unike brukere har
økt med 9 prosent til 359 000 i 2012.
Informasjon direkte til brukere skjer
hovedsakelig på virksomhetsnivå.
Virksomhetene bruker media aktivt, men har
også andre kanaler. Flere virksomheter har
internettsider som de redigerer selv. Vi har 4
300 aktive sider og det ble lagt ut 240 nyheter
mot 205 i 2011.
Økt krav til kommunikasjon og service
Det stilles stadig høyere krav til
informasjonsarbeid og kommunikasjon. Planog utviklingsarbeidet krever også ulike og
sammensatte kommunikasjonskanaler. En av
de viktigste samhandlingsarenaene er
lokalsamfunnsutvalgene. Det er også godt
samarbeid med frivillige lag og foreninger
innenfor mange av tjenesteområdene.
I forbindelse med omorganiseringen av
Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har
intern informasjon vært et prioritert område for
å trygge de ansatte som opplever store
forandringer i egen organisasjon og
arbeidshverdag.
Enkeltpersoner, foreninger og
interessegrupper kan komme med innspill til
endringer og synspunkter på måten
tjenesteproduksjonen utføres på.
Politikerportalen er videreutviklet slik at alle
saksdokumenter til fagutvalg, bystyre og
formannskap elektronisk og automatisk
genereres fra sak/arkiv-systemet. I tillegg
finnes det elektroniske postlister og
presentasjon av politikere i utvalgene på
sidene.
Ved større utbyggingsprosjekter er det
arrangert folkemøter og det blir lagt stor vekt
på informasjon overfor de som blir berørt.
Brukergrupper blir etablert ved oppføring av
kommunale bygg. Informasjon og
brukermedvirkning er også regulert i lovverk
for flere områder.
Det er tatt i bruk en ny varslingstjeneste
overfor publikum som benyttes ved brudd i
vannforsyning og andre uønskede hendelser.
Ved bruk av lednings-kartverk velges alle som
har behov for varsling og det hentes
automatisk telefonnummer til berørte
abonnenter. Det sendes tekstmelding til alle
mobiltelefoner som er registrert i det aktuelle
området, samtidig som det blir gitt en
automatisk talemelding til alle fasttelefoner.
Systemet sikrer en rask og effektiv
informasjon til de berørte og tilbakemeldinger
fra publikum har vært positive.
Det er jobbet med å utvikle og revidere
virksomhetenes serviceplakater. Det er
arrangert flere åpne møter og det er opprettet
nye profiler for blant annet folkehelse på både
facebook og twitter.
Det har blitt jobbet aktivt med å ha klare
mediestrategier og kommunikasjonsplan i
konkrete prosjekter. Tjenestebeskrivelser og
elektroniske skjemaer har blitt forbedret, for
eksempel knyttet til bestilling av oppmåling og
situasjonskart.
Aktiv bruk av sosiale medier
Kommunen ønsker å være aktiv på sosiale
medier og har opplevd en stor økning i antall
”likere” på facebook (3 890 i skrivende stund)
og snart 900 følgere på twitter. Kommunen
har også deltatt i et utviklingsprosjekt av
kommunale ”facebook-moduler” som forenkler
og forbedrer kommunens informasjon på
facebook. Vi har forsøkt å finne saker som kan
skape diskusjon og debatt og brukt bilder for å
skape stolthet og tilhørighet til byen.
Politikerne har fått spesiell opplæring og det er
utviklet retningslinjer for deres deltakelse på
kommunens facebookside.
I 2012 har vi hatt stillingsannonser på
facebook, spesielt har dette fungert godt
innenfor skole og omsorg som har store felles
rekrutteringer en gang i året (lærere og
sommervikarer).
Brukermedvirkning på mange områder
Fredrikstad kommune er med i interregprosjektet Engasjer mer. Prosjektet er tredelt;
Utvikle framtidens fritidsklubber
Utvikle folkehelseplan
Utvikle nettsamfunn for Fredrikstad
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 79
Alle delprosjekter skal legge til rette for stor
deltakelse og engasjement fra brukere og
innbyggere.
I forbindelse med utarbeidelse av
Kommunedelplan Oppvekst er
brukermedvirkning ivaretatt gjennom blant
annet møter med foreldre til barna i
barnehagene, foreldre til barn i skolene og
elevene i skolen ved ungdomsrådet. I tillegg til
møter, var disse også målgrupper for
høringsuttalelse. En rekke andre
samarbeidspartnere var også invitert til å
komme med uttalelse til planen. Barnehager,
skoler og hjelpetjenestene melder at de blir
stadig mer bevisste på å trekke foreldre tidlig
med i prosessen knyttet til enkeltsaker i
forhold til barns læring og utvikling. I
ansvarsgruppemøter og møter vedrørende
individuelle planer er foreldre og barn/
ungdom selvskrevne som faste aktører.
Fokus på omdømme og attraktivitet
Det har vært fokus på å bidra positivt til
regionens omdømme og attraktivitet gjennom
miljø- og klimaarbeidet, arbeid med å
videreutvikle sentrums urbane kvaliteter,
bistand i arbeidet med å få forgang i
realisering av Bypakke Fredrikstad, herunder
dobbeltsporet jernbane og ny stasjon, oppstart
av arbeidet med utvikling av gjestehavn og
arbeid for å få frem prosjekter innenfor
opplevelsesøkonomien. Samarbeidet med
Sarpsborg kommune er videreutviklet. For å
øke byens omdømme er det arbeidet for å få
nasjonale og regionale fagkonferanser til
byen.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 80
MEDARBEIDERRESULTATER
Arbeidsmiljøutvikling
Resultater og mål for medarbeiderundersøkelsen (OLI)
Medarbeidertilfredshet
Hjelp og støtte
Avklarte
forventinger
Læring og utvikling
Seksjoner
2010
2012
Mål
2010
2012
Mål
2010
2012
Mål
2010
2012
Mål
Økonomi og org.utvikling
4,33
4,42
4,40
4,56
4,61
4,70
4,29
4,35
4,40
4,63
4,78
4,80
Miljø og samfunnsutvikling
4,08
4,30
4,20
4,50
4,59
4,60
4,00
4,16
4,10
4,47
4,47
4,60
Kultur
4,06
4,10
4,15
4,24
4,19
4,40
4,08
4,14
4,20
4,53
4,54
4,70
Regulering og teknisk drift
4,07
4,15
4,20
4,27
4,29
4,27
3,91
4,07
4,00
4,65
4,63
4,70
Utdanning og oppvekst
4,08
4,20
4,10
4,32
4,34
4,30
4,27
4,37
4,30
4,57
4,61
4,60
Omsorg og sosiale tjenester
4,03
4,11
4,05
4,23
4,26
4,50
4,03
4,10
4,10
4,61
4,62
4,60
Fredrikstad kommune
4,07
4,17
4,10
4,29
4,32
4,30
4,13
4,22
4,20
4,59
4,62
4,70
Note:
Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2011 er rapportert som resultat for 2010.
Tabellen viser utviklingen på de områdene av
medarbeiderundersøkelsen som er knyttet til
kritiske suksessfaktorer i målekortet. Valg av
disse indikatorene er knyttet opp til analyser
som viser at dette er suksessfaktorer i forhold
til nærvær og turnover.
Medarbeiderundersøkelsen OLI (Operativ
Ledelses Indeks) ble flyttet til høsten 2012 for
bedre tilpasning til plan- og
rapporteringsarbeidet og lederavtaler. 75,6
prosent av de ansatte deltok i undersøkelsen.
Resultatene viser at medarbeidertilfredsheten
stadig ligger på et høyt nivå. Kommunen
hadde samlet sett framgang på alle områder
som undersøkelsen omfatter. Gjennomsnitt
kamuflerer forskjeller, og det er variasjoner
innenfor de forskjellige seksjoner. Samlet sett
går utviklingen i riktig retning. Resultatene er
gjennomgått og følges opp i interne prosesser.
En evaluering av OLI som verktøy
gjennomført våren 2012 viste at det er mye
positivt arbeidsmiljøarbeid knyttet til OLI.
Evalueringen ga samtidig innspill til
forbedringsområder som ledere har fulgt opp.
Lederutviklingsprogram (LUP)
Lederutviklingsprogrammet LUP ble igangsatt
på våren med ledersamlinger for
virksomhetsledere og ledernivåene over. Det
er gjennomført nettverkssamlinger på tvers av
seksjoner og kurs. Målet er å skape en felles
plattform for god og effektiv ledelse. Det er
gjennomført ledersamlinger med fokus på
lederrollen og temaer i vedtatt
arbeidsgiverstrategi. Resultatene viser at
lederne opplever satsingen som nyttig. LUP
for virksomhetsledere fortsetter i 2013 og skal
videreutvikles.
Helse – Miljø – Sikkerhet (HMS)
Linjeledere har ansvar for HMS-arbeidet
innenfor sitt ansvarsområde. Alle seksjoner,
virksomheter og enkelte avdelinger har HMSgruppe som består av leder, verneombud og
tillitsvalgt. Dette utgjør det laveste nivå og er
det hyppigst brukte samarbeidsorgan for
utvikling av arbeidsmiljøene.
Arbeidsmiljøutvalget vedtok i 2012 å legge
ned sentralt attføringsutvalg og AKANutvalget. Bedriftsinterne attføringsutvalg (BIAutvalg) er fortsatt knyttet til hvert ledernivå i
organisasjonen og er arena for samarbeid ved
oppfølging av sykmeldt arbeidstaker. Arena
for rusforebyggende arbeid er virksomhetenes
HMS – grupper, Samarbeids- og
arbeidsmiljøutvalgene i seksjonene, og
Arbeidsmiljøutvalget for Fredrikstad
kommune.
Lovpålagt opplæring og relevante kurs i HMS–
arbeid er gjennomført. Det er gitt opplæring i
alle seksjoner om bruk av system for melding
av forbedringsforslag og HMS-avvik. Ny modul
for registrering og melding av personskader
blant ansatte til NAV og forsikringsselskap er
utviklet. Dette omfatter også registrering av
skader/uheldige hendelser som ikke meldes
videre, men behandles i virksomhetenes
HMS- grupper. Etter pålegg fra Arbeidstilsynet
er det utviklet og tatt i bruk nytt elektronisk
verktøy for gjennomføring av «Periodisk plan
for samarbeid med bedriftshelsetjenesten».
Kartlegging av arbeidsmiljøer er gjennomført
som idémyldring, vernerunder, ulike typer
målinger, vurderinger av ergonomiske forhold
og som dialogkonferanser. Vurdering av risiko
knyttet til utførelse av arbeidsoppgaver har
vært gjennomført på bakgrunn av resultatene
fra kartleggingen. Nødvendige tiltak for å
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 81
håndtere uakseptabel risiko er enten
gjennomført eller planlagt. Kvalitetssystemets
modul for risikovurdering er tatt i bruk for dette
i 2012. Mange virksomheter har hatt fokus på
trusler og vold i sine vurderinger og iverksatt
tiltak for å forebygge og følge opp uønskede
hendelser. Seksjoner der omstillinger har stått
i fokus, har særlig vektlagt gode
arbeidsmiljøprosesser. HMS-dager er
gjennomført i noen seksjoner.
mange har oppfattet denne som lettere
tilgjengelig, samtidig er det gitt opplæring i å
bruke avvikssystemet.
Det er i 2012 meldt 607 HMS-avvik. Av disse
er 5 alvorlig uønskede hendelser med
personskader. I 2010 og 2011 ble det meldt
henholdsvis 178 og 332 HMS-avvik.
Meldefrekvensen siste tre år vurderes likevel å
være svært lav sett i relasjon til antall ansatte
og et meget vidt spekter med
arbeidsoppgaver. I 2012 ble det tatt i bruk ny
avviksmodul i kvalitetssystemet. Det antas at
HMS-prisen
Arbeidsmiljøutvalget tildelte i 2012 virksomhet
Åpen omsorg Onsøy HMS-prisen for året
2012. De fikk prisen for sitt systematiske
HMS-arbeid. HMS-prisen er en god stimulans
for kommunens virksomheter i videreføring av
godt HMS-arbeid. Prisen overrekkes av
ordfører i et bystyremøte.
Sikkerhetsutvalget for informasjonssikkerhet
overvåker arbeidet med kvalitetssikring av
rutiner for håndtering av personopplysninger.
Sikkerhetsutvalget har i 2012 ikke videresendt
avvik til Datatilsynet til informasjon etter
behandling i utvalget.
Nærvær
Nærvær i prosent fordelt på seksjoner
Seksjoner
Økonomi og organisasjonsutvikling
Miljø og samfunnsutvikling
Kultur
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
Omsorg og sosiale tjenester
I alt
2010
Prosent
2011
2012
93,5
93,4
92,4
91,0
92,1
88,8
90,7
93,5
97,4
93,3
90,8
91,7
87,9
90,3
93,7
95,2
93,1
92,9
92,2
88,3
90,8
En bevisst satsing på helsefremmende arbeid
(HEFA) og nærværskultur har vært prioriterte
satsingsområder i 2012. En veileder i godt
nærværsarbeid er tatt i bruk i et stort antall
virksomheter.
Det er stort fokus på forebyggende tiltak og
spesiell tilrettelegging slik at størsteparten av
arbeidstakere med ulike helseproblem kan
jobbe i sine egne stillinger.
Samlet nærvær for 2012 endte på 90,8
prosent, en økning på hele 0,5 prosentpoeng
sammenlignet med 2011. Målet på 91,4
prosent ble imidlertid ikke nådd. Av
sykefraværet utgjorde det legemeldte fraværet
7,9 prosent og det egenmeldte 1,3 prosent.
Fraværet innenfor arbeidsgiverperioden var
3,4 prosent.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 82
BIA-rapportering 2012 (1/1 – 31/12)
2010
Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med
Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre:
1.1
Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIAutvalget. (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak).
1.2
Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet
1.3
Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert
1.4
Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling
1.5
Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling
1.6
Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen
1.7
Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt
1.9
Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV
1.10 Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget
1.11 Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter
1.12 Antall gjennomførte Dialogmøte 1
1.13 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA)
1.14 Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP
1.15 Antall personer over på uførepensjon (UFP)
Note:
657
625
58
344
132
31
485
1 654 402
291 579
396
..
..
..
..
2011
511
829
62
376
108
29
620
1 022 348
144 500
265
193
88
27
54
2012
483
794
59
450
136
52
597
487 296
..
255
367
93
35
57
Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per 01.01.08.
Punkt 1.12 – 1.15 er nye i 2011. Tidligere talte punkt 1.11 både Dialogmøter og BIA-utvalgsmøter.
BIA-rapporteringen gir et inntrykk av
aktiviteten i BIA-utvalgene og oppfølging av
sykmeldte arbeidstakere. Virksomhetene
arbeider godt og strukturert i tråd med BIAprosedyren. Det legges vekt på at sykmeldte
arbeidstakere skal komme raskt tilbake i
arbeid. Det er gjennomført 622 BIAutvalgsmøter/Dialogmøter, og aktiviteten øker
sammenlignet med tidligere år. Antall
oppfølgingssamtaler er ikke kvantifisert og
utgjør en betydelig del i arbeidet.
Antall personer tilbakeført til egen stilling helt
eller delvis har økt sammenlignet med fjoråret.
52 arbeidstakere har fått andre
arbeidsoppgaver som er mer forenlig med
egen helse, og representerer en økning
sammenlignet med tidligere år.
Prosjekt «Mestring av hverdagen - Et tilbud til
ansatte om veiledning hos psykolog» ble
avsluttet i 2012 med sluttrapport.
Tilbakemeldinger viser at dette har vært et
godt, ønsket og nyttig tiltak, som har senket
terskelen for å ta kontakt med psykolog og gitt
økt opplevelse av å mestre hverdagen.
Tilbudet har både hjulpet brukere til å bli
stående i jobb og fått brukere tilbake i arbeid.
Tilbudet har vært støttet av KLP.
Årsverk
Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte
Seksjoner/etater
Brukte1)
2011
Brukte 1)
2012
Budsjett
2012
Avvik2)
2012
Ansatte3)
2011
Ansatte3)
2012
Økonomi og organisasjonsutvikling
Miljø og samfunnsutvikling
Kultur
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
- Skoleetaten
- Barnehageetaten
- Hjelpetjenestene og stab
Omsorg og sosiale tjenester
- Omsorgsetaten
- Sosiale tjenester
- Stab
194,7
56,5
96,0
456,8
1 656,7
1 148,9
335,8
172,0
1 814,7
1 491,3
304,4
19,0
193,6
58,6
104,4
457,3
1 654,3
1 148,7
327,3
178,4
1 870,5
1 538,2
312,1
20,2
198,5
61,4
105,7
485,0
1 665,2
1 145,8
336,6
182,8
1 861,5
1 528,1
315,3
18,2
-5,0
-2,8
-1,3
-27,7
-10,8
2,9
-9,3
-4,4
9,0
10,1
-3,1
2,0
206
61
157
508
1 953
1 362
380
211
2 548
2 099
429
20
203
62
155
510
1 855
1 264
378
213
2 444
1 970
452
22
I alt
4 275,4
4 338,7
4 377,2
-38,6
5 433
5 229
1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet.
2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 83
Fredrikstad kommune brukte 4 339 årsverk i
2012. Det utgjør 39 årsverk færre enn
budsjettert. De største innsparingene er gjort i
Seksjon for regulering og teknisk drift og
barnehageetaten. Det er også enkelte
merforbruk, blant annet i omsorgsetaten.
Seksjon for omsorg og sosiale tjenester brukte
9 årsverk mer enn budsjettert i 2012. I staben
skyldes merforbruk innsparingstiltak som ikke
er effektuert. I omsorgsetaten relateres
merforbruk i hovedsak til ekstra behov knyttet
til ressurskrevende brukere. I sosiale tjenester
relateres mindre forbruk til innsparingstiltak.
Seksjonenes mindreforbruk av årsverk
relateres i hovedsak til vakanser som følge av
blant annet innsparingstiltak.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 84
ÅRSBERETNING
Driftsregnskapet
Regnskap
2012
Tall i kroner
Justert
budsjett 2012
Opprinnelig
budsjett 2012
Regnskap
2011
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
151 252 128
532 158 436
518 058 713
1 782 833 159
121 360 758
47 516 868
1 470 509 125
196 080 490
0
154 542 000
528 298 000
422 048 000
1 762 599 000
114 989 000
41 658 000
1 444 399 000
193 000 000
0
150 542 000
514 781 000
379 918 000
1 760 952 000
91 234 000
36 514 000
1 444 399 000
193 000 000
0
151 270 732
508 068 434
510 145 966
1 589 153 316
118 379 585
49 412 408
1 389 494 921
193 139 978
0
Sum driftsinntekter
4 819 769 677
4 661 533 000
4 571 340 000
4 509 065 339
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
2 333 992 336
607 190 049
669 136 742
533 427 344
407 674 616
223 021 057
-115 399 023
2 263 856 000
636 487 000
607 719 000
572 278 000
315 300 000
0
-88 162 000
2 232 350 000
629 111 000
636 248 000
547 130 000
255 844 000
0
-86 164 000
2 219 047 010
572 085 320
639 118 278
487 140 941
323 717 028
216 945 685
-103 082 451
Sum driftsutgifter
4 659 043 122
4 307 478 000
4 214 519 000
4 354 971 811
Brutto driftsresultat
160 726 555
354 055 000
356 821 000
154 093 529
Sum eksterne finansinntekter
Sum eksterne finansutgifter
Motpost avskrivninger
105 249 762
350 424 724
223 021 057
90 540 000
382 909 000
0
88 875 000
382 671 000
0
85 863 924
366 189 570
216 945 685
Netto driftsresultat
138 572 650
61 686 000
63 025 000
90 713 567
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
61 490 722
10 654 416
24 426 917
96 572 054
61 491 000
10 655 000
23 913 000
96 059 000
0
0
23 571 000
23 571 000
0
0
25 032 685
25 032 685
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
28 820 742
48 321 551
68 432 555
21 871 176
167 446 024
32 504 000
48 322 000
68 433 000
8 486 000
157 745 000
36 334 000
48 322 000
197 000
1 743 000
86 596 000
34 146 461
0
5 000 000
15 109 069
54 255 530
67 698 681
0
0
61 490 722
Regnskapsmessig mindreforbruk
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 85
Frie inntekter
Frie inntekter inkludert merverdiavgiftskompensasjon investeringer
Tall i tusen kroner
Skatteinntekter
Rammetilskudd
Eiendomsskatt
Merverdiavgiftskompensasjon investeringer
Sum
Skatteinntektene ble budsjettert i samsvar
med anslaget i statsbudsjettet på 4,5 prosent i
forhold til skatteprognosen for 2011.
Budsjettert vekst i forhold til regnskapsført
skatteinngang i 2011 er 3,69 prosent som en
følge av en merinntekt på 7,3 millioner kroner i
2011.
Gjennom revidert nasjonalbudsjett på
vårparten og i statsbudsjettet for 2013 på
høsten, varslet regjeringen økt skatteinngang
på nasjonalt nivå. Det økte anslaget i revidert
nasjonalbudsjett ble anslått til cirka 20
millioner kroner for Fredrikstad kommune,
men den økte veksten kom ikke inn i
regnskapet før i september (rapportert i
oktober). Merinntekten endte på 26,1 millioner
kroner.
På tross av god skatteinngang utgjør denne
bare 81,1 prosent av landssnittet per
innbygger. Dette er en reduksjon på 0,8
prosentpoeng i forhold til 2011. Gjennom
inntektsutjevningen i rammetilskuddet
kompenseres den lave skatteinngangen til
94,2 prosent av landssnittet. Det var
budsjettert med 216,5 millioner kroner, mens
vi har mottatt 236,7 millioner kroner. Dette er
en merinntekt på 20,2 millioner kroner og
framkommer som en del av rammetilskuddet.
Rammetilskuddet ble økt med 1,6 millioner
kroner i revidert nasjonalbudsjett for å
finansiere økt etterspørsel etter flere
barnehageplasser som følge av bortfall av
kontantstøtte for 2-åringer. Fra 2012
inkluderer rammetilskuddet økt overføring til
Regnskap
1 470 509,1
1 782 833,2
196 080,5
36 341,4
3 485 764,1
Budsjett
1 444 399,0
1 762 599,0
193 000,0
41 482,0
3 441 480,0
Avvik
26 110,1
20 234,2
3 080,5
-5 140,6
44 284,1
finansiering av samhandlingsreformen med 88
millioner kroner.
Merinntekter fra eiendomsskatt skyldes
hovedsakelig flere skatteobjekter.
I tabellen ovenfor er mottatt refusjon for betalt
merverdiavgift for investeringer oppført med
bruttobeløp. Av dette skal 60 prosent
overføres som pliktig minimumsoverføring til
finansiering av investeringer. Dette
framkommer som hoveddelen av overføringen
fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet.
Mindreinntekten skyldes hovedsakelig
forsinket framdrift av investeringer i forhold til
budsjettforutsetningen.
Øvrige inntekter
Dette er inntekter som føres på de enkelte
ansvar og tjenester. Totalt og relativt sett i
forhold til volum, er det marginale avvik på
øvrige inntekter. Det største avviket finner vi
innenfor posten overføring med krav til
motytelser. Disse inntektene har motposter på
utgiftssiden. Denne samleposten omfatter
blant annet sykelønnsrefusjoner som viser en
merinntekt i forhold til budsjett på 77,3
millioner kroner.
Eventuelle større driftsrelaterte avvik på
inntektssiden er kommentert på
tjenesteområdene.
Utgifter
Det vises til økonomikommentarer på de
enkelte tjenesteområdene.
Finansposter
Renteutgifter og renteinntekter
Tall i tusen kroner
Renteutgifter, avdrag og gebyrer
Renteutgifter lån
Avdrag lån
Div. rådgivertjenester, gebyrer og renter
Tillegg VARF - kalkulatoriske poster 1)
Prisjustering av investeringsfond
Rentestyrking av diverse fond 2)
Regnskap
Budsjett
Avvik
172 550
176 187
1 993
14 267
5 100
1 313
371 410
193 833
188 676
2 300
0
5 100
0
389 909
21 283
12 489
307
-14 267
0
-1 313
18 499
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 86
Tall i tusen kroner
Renteinntekter
Løpende renter
Langsiktig forvaltning (netto)
Formidlingslån
Noter:
Regnskap
Budsjett
Avvik
9 622
56 435
15 850
81 906
7 600
36 862
18 997
63 459
2 022
19 573
-3 147
18 447
1) Gjelder selvkostregnskapet vann, avløp, renovasjon og feier.
2) Fond vedrørende vilt, vann, avløp, renovasjon, feier, byggesak og IUA Østfold.
Det vises til balansen og eget kapittel –
Finansposter for utfyllende kommentarer når
det gjelder marked, resultater,
beholdningsendringer, gjeldsutvikling og
lignende.
Budsjettet følges løpende gjennom året med
fokus på netto finansposter som også
inkluderer statlige kompensasjonstilskudd og
utbytte. Forventet avkastning finansierer
løpende drift og vil være en
utfordring/representere en risiko når vi ikke
har bufferfond. Finansstrategien tar
utgangspunkt i netto finansposter for å
redusere den helhetlige risikoen. Dette
innebærer at vi i budsjett og i løpende
oppfølging vurderer helheten i utviklingen av
renter/avdrag i forhold til renteinntekter og
risiko.
Innsparing på renteutgifter og avdrag skyldes
lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet og
refinansieringer med tilpassing til
rentemarkedet. Nye låneopptak er gjort i annet
halvår slik at første avdrag først kommer til
forfall i 2013. Mottatte ordinære og
ekstraordinære avdrag fra låntakere med
startlån (formidlingslån) føres i
investeringsregnskapet. Ekstraordinære
avdrag benyttes uavkortet til nedbetaling av
lån fritt innenfor låneporteføljen.
Kalkulatoriske poster for vann, avløp,
renovasjon og feier (VARF) viser et negativt
avvik på 14,3 millioner kroner. Kalkylerenten
er basert på tre års statsrente med tillegg av
ett prosentpoeng. Kostnaden for kommunen
(mindre overføring fra selvkostområdet)
skyldes at statsrenten falt relativt kraftig
gjennom året slik at avgiftene er basert på en
for høy rente, og dette må kompenseres i
selvkostregnskapet. Kalkylerenten som ligger
til grunn for de kommunale avgiftene (VARFavgiftene) er på 3,6 prosent, mens reell rente
endte opp på 2,44 prosent (inklusiv 1 prosent
tillegg) som er brukt i etterkalkylene.
Selvkostfondene skal kompenseres
tilsvarende rentesatsen som benyttes i
etterkalkylen. Dette utgjør 1,3 millioner kroner.
Fond kommer innbyggerne til gode gjennom
lavere framtidige gebyrer i løpet av en fem års
periode og innarbeides som en inntekt i
gebyrgrunnlaget. Det vises til kommentarer
under balansen i forhold til fondsutviklingen.
Bystyret har tidligere vedtatt at
investeringsfondet etter kapitaltransaksjonene
i Fredrikstad Energi AS skal prisjusteres. Det
er avsatt 5,1 millioner kroner til eget
disposisjonsfond i samsvar med budsjettet.
Avsetningen må ses i sammenheng med
ovennevnte investeringsfond.
2012 var fortsatt et krevende finansår både
nasjonalt og globalt. Den langsiktige
forvaltnings-porteføljen endte allikevel opp
med en merinntekt på 19,6 millioner kroner
sett opp mot budsjettforutsetningen.
Statlige kompensasjonstilskudd
Tall i tusen kroner
Pleie- og omsorg (sykehjem og omsorgsboliger)
Skole (nybygg og rehabilitering)
Kirke (rehabilitering)
Sum
Det lave rentenivået (i snitt 2,2 prosent) har
vært en utfordring i forhold til
budsjettforutsetningene for de statlige
kompensasjonstilskuddene som følger
Husbankens flytende renter.
Regnskap
Budsjett
Avvik
12 472,6
9 064,0
1 050,0
22 586,6
14 290,0
13 196,0
2 405,0
29 892,0
-1 817,4
-4 132,0
-1 355,0
-7 304,4
Tilskuddene for pleie- og omsorg dekker både
renter og avdrag, mens tilskuddene for skole
og kirkebygg dekker renter.
Kompensasjonstilskuddene finansierer et
lånevolum på drøye 540 millioner kroner.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 87
Utbytte og overføringer
Tall i tusen kroner
Regnskap
12 749,7
5 785,7
20,7
1 645,7
20 201,8
18 900,0
Fredrikstad Energi
Østfold Energi
Hafslund
Gjensidige
Fra FREVAR KF
Utbyttene fra selskapene ble i sum lavere enn
budsjettert. Når budsjettet legges på høsten,
er resultatene og utbyttenivåene i selskapene
ikke kjent. Dette er en risiko vi må ta høyde for
i budsjettet når inntektene disponeres før de
Budsjett
15 000,0
7 000,0
0,0
1 645,0
23 645,0
18 900,0
Avvik
-2 250,3
-1 214,3
20,7
0,7
-3 443,2
0,0
er opptjent. Utbytte fra Gjensidige-stiftelsen er
satt av til eget disposisjonsfond som skal
benyttes til skadeforebyggende tiltak og
egenandeler på forsikringer.
Resultater for seksjonene (netto avvik mot budsjett)
Tall i millioner kroner
Politisk og administrativ ledelse
Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling
ØKUS
Seksjon for miljø og samfunnsutvikling
Seksjon for kultur
Seksjon for regulering og teknisk drift
Seksjon for utdanning og oppvekst
Seksjon for omsorg og sosiale tjenester
Sum tjenesteområder
For kommentarer og analyser viser vi til de
enkelte tjenesteområdene.
Anordning av variabel lønn
Av tidsmessige og praktiske årsaker har det
vært noe forskyvning i forhold til utbetaling og
regnskapsføring av variabel lønn. Variabel
lønn for siste del av november og desember
har vært utgiftsført og utbetalt året etter at den
er opptjent. Siden dette har vært praksis i alle
år, har hvert regnskapsår likevel blitt belastet
med 12 måneders variabel lønn. Mange
kommuner har hatt denne praksisen.
Regelverket strammer inn denne praksisen
ved at mest mulig av den variable lønnen skal
regnskapsføres i det samme året som lønn
opptjenes. Endringen vil gi store
resultatvirkninger i overgangsåret. Siden dette
krever planlegging og budsjettmidler, blir
regnskapsåret 2013 brukt som overgangsår. I
2012 er omfanget av variabel lønn anslått til i
overkant av 50 millioner kroner inkludert
pensjon og arbeidsgiveravgift. Dette indikerer
størrelsen på utfordringen.
Regnskap
Budsjett
Avvik
14,4
128,4
0,0
38,9
75,1
257,0
1 241,3
1 407,5
3 162,6
14,5
131,0
0,0
39,6
75,9
252,8
1 226,5
1 397,8
3 138,1
0,1
2,6
0,0
0,7
0,8
-4,2
-14,8
-9,8
-24,5
Oppreisningsordningen – tidligere
barnehjemsbarn
Østfold fylkeskommune har opprettet et eget
sekretariat som saksbehandler søknader og
foretar vedtak på vegne av 17 kommuner i
fylket inkludert Fredrikstad. Søknadsfristen
utløp 1. februar 2012. Sekretariatet har totalt
mottatt 532 søknader. Anslagsvis gjenstår det
141 søknader pluss noen klagesaker. Det
antas at Fredrikstad kommune har ansvaret
for 54 av disse sakene. Sakene krever
omfattende saksbehandling slik at vi må regne
med utbetalinger både i 2013 og 2014.
For 2012 var det budsjettert med 24,3
millioner kroner, men på grunn av forsinkelser
i saksbehandlingen er det kun utbetalt 11,9
millioner kroner. Siden innsparingen på 12,3
millioner kroner skyldes forsinkelser og ikke
færre saker/avslag, får vi budsjettmessige
utfordringer i 2013 og mulig i 2014.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 88
Pensjon
Fredrikstad kommune regnskapsførte i 2012 følgende pensjonskostnader til Kommunal
Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK):
Pensjonsutgifter
Tall i millioner kroner
KLP
2011
2012
2011
333,8
170,7
234,3
105,6
58,6
.
53,8
.
-111,9
16,3
-26,5
13,7
6,9
-0,7
9,2
0,2
-30,0
8,8
-35,8
8,1
.
.
.
.
Ordinær premie, sikringsordning,
administrasjon og pensjonskontor
- herav reguleringspremie
Årets premieavvik 2012
Amortisert premieavvik for 2002-2011
Tilbakeført overskudd til premiefond
Egenkapitalinnskudd
Note:
SPK
2012
I tillegg kommer arbeidsgiveravgift med unntak av på egenkapitalinnskuddet.
At premieavviket har et negativt fortegn betyr at det er en inntektsføring.
Samlede pensjonsutgifter har gitt et positivt
resultat med omtrent 10,0 millioner kroner.
Positivt inntektsført premieavvik på (netto) 105
millioner kroner (17,3 millioner kroner i 2011)
er en del av resultatet. Positivt premieavvik er
regnskapsmessig brukt til å finansiere
pensjonsutgiftene, men skal utgiftsføres over
10 år. Samlet premieavvik inkludert
arbeidsgiveravgift er ved utløpet av 2012 på
291,3 millioner kroner og skal nedbetales
innenfor en periode på 10/15 år.
Det er en relativt stor økning i
pensjonspremien fra 2011. Dette skyldes blant
annet profilen i lønnsoppgjøret, G-regulering
og renteutviklingen.
Det tilbakeførte overskuddet for 2011 til
premiefondet er ikke utbetalt til kommunen,
men har gått til å redusere de ordinære
premieinnbetalingene som kommunen foretar
gjennom året. Dersom overskuddet hadde blitt
utbetalt ville ordinære premier blitt tilsvarende
høyere slik at samlet kostnad hadde blitt den
samme.
Beregning av netto pensjonskostnad er basert
på prinsipper fastsatt i en regnskapsstandard
og skal i utgangspunktet gi en stabil og jevn
fordeling av pensjonskostnaden over tid.
Beregning av faktisk innbetalt pensjonspremie
er basert på andre prinsipper. Forskjellen
mellom disse betegnes premieavvik. Hvis
innbetalt premie er større enn kostnaden, skal
differansen inntektsføres i regnskapet og
omvendt hvis premien er lavere. Avviket til og
med 2010 utgifts- eller inntektsføres over 15
år, mens avvik oppstått fra og med 2011 føres
over 10 år.
For 2012 er det for KLP inntektsført et positivt
premieavvik med tilhørende
arbeidsgiveravgift. Ved utarbeidelsen av
budsjett 2012 var det forutsatt et noe høyere
premieavvik, men i løpet av året har det vært
store svingninger i premiene og premieavviket
og ved årets slutt var disse noe redusert i
forhold til ved utarbeidelsen av budsjettet. I
samsvar med regelverket vil dette
premieavviket utgiftsføres (belastes
driftsregnskapet) over de neste 15 og 10
årene for å jevne ut årets pensjonskostnad.
For SPK ble det utgiftsført et negativt
premieavvik med tilhørende
arbeidsgiveravgift. Det negative premieavviket
ble noe lavere enn forutsatt ved utarbeidelsen
av budsjett 2012. I samsvar med regelverket
vil dette premieavviket inntektsføres over de
neste 15 og 10 årene for å jevne ut årets
pensjonskostnad.
Pensjonsutgiftene har i utgangspunktet gitt et
positivt resultat knyttet til pensjonselementene
inklusiv arbeidsgiveravgift. I beregningen av
tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal
pensjonspremien, og ikke pensjonskostnaden
hvor det er tatt hensyn til premieavviket,
legges til grunn. Den store økningen i
pensjonspremien for 2012 har isolert medført
en større økning i tilskuddet til ikkekommunale barnehager på cirka 13,8 millioner
kroner.
Det innbetalte egenkapitalinnskuddet til KLP
på 8,8 millioner kroner er belastet kommunens
investeringsregnskap og finansiert av det frie
investeringsfondet.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 89
Interne finanstransaksjoner
De største transaksjonene gjelder inndekking
av tidligere års underskudd og disponering av
det regnskapsmessige mindreforbruket fra
2011. Interne finanstransaksjoner omfatter i
tillegg bruk og avsetning til fond, samt
overføring av egenkapital til finansiering av
investeringsregnskapet (pliktig overføring av
merverdiavgiftskompensasjon).
Bruk og status av fond omtales nærmere i
forbindelse med investeringsregnskapet og
balansen.
Over- og underskudd virksomheter
Tall i millioner kroner
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur
Miljø og samfunnsutvikling
Utdanning og oppvekst
SUM
12,3
2,3
4,7
5,7
25,0
Innenfor mål- og rammestyringsmodellen har
den enkelte virksomhetsleder myndighet til å
disponere budsjettrammene som er knyttet til
det tjenestetilbudet som vedkommende har
ansvaret for. På grunn av den økonomiske
situasjonen kommunen har vært i er over- og
underskuddsreglementet satt til side for
regnskapsåret 2012. Rådmannen oppdaterer
reglementet i 2013.
Gjennom disponering av mindreforbruket for
2011, satt Bystyret av 25 millioner kroner til
finansiering av opparbeidet overskudd. Dette
gjelder i forhold til seksjoner med netto
opparbeidet overskudd og følgende fordeling
er vedtatt:
Overskuddsfondet er et ordinært
disposisjonsfond.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 90
Investeringsregnskapet
Tall i tusen kroner
Administrasjon og fellesutgifter
Oppveksttjenester
Omsorgstjenester
Helse- og sosialtjenester
Næringsområder og miljø
Boligområder
Kultur
Kirke
Vann, avløp og renovasjon
Samferdsel og andre tekniske tjenester
Sum investeringsutgifter
Avdrag på lån til videreutlån
Utlån, kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års merforbruk i investering
Avsatt til disposisjonsfond
ubundne investeringsfond
bundne investeringsfond
Styrking av likviditetsreserven
Sum finansieringsbehov
Regnskap
Justert
Opprinnelig
2012
budsjett 2012 budsjett 2012
12 884
27 738
15 900
141 193
201 603
107 800
19 153
176 421
80 200
637
1 958
0
3 800
45 617
10 900
11 264
65 287
13 600
15 146
50 474
15 500
11 500
15 342
11 500
149 392
313 162
139 200
49 171
116 975
33 500
414 140
1 014 577
428 100
Regnskap
2011
9 030
154 076
34 197
23 139
17 480
2 982
47 703
23 123
142 646
54 069
508 445
62 760
92 453
0
0
25 242
40 643
0
635 238
91 697
158 817
0
0
25 242
0
0
1 290 333
18 344
158 800
0
0
10 254
0
0
615 498
42 784
134 988
0
0
71 606
53 625
0
811 448
28 821
5 229
40 285
4 759
69 552
32 504
78 167
100 726
150
39 166
36 334
24 400
18 650
0
18 344
34 146
33 195
56 037
2 316
65 241
34 822
51 643
0
401 595
636 708
88 540
50 949
0
900 131
1 290 333
29 050
0
0
488 720
615 498
55 583
32 291
0
532 638
811 448
Udisponert
1 469
0
0
0
Investeringsregnskapet har et
finansieringsbehov på 635,2 millioner kroner.
Oversikten viser et stort avvik mellom
opprinnelig budsjett og justert budsjett. Dette
skyldes rebudsjetteringer av ubrukte
bevilgninger til og med 2011 som kommer i
tillegg til vedtatt budsjett. 2012 er det første
året med rebudsjettering slik at vi må se på
dette som et overgangsår.
Rehabilitering, enøk-investeringer og
brannsikring av skolebygg
Rehabilitering av St. Hansfjellet
parkeringshus
Nødvendig utskifting av biler, gravemaskin,
renovasjonsbiler og kommandobil til
brannvesenet.
Kommunaltekniske anlegg som utskifting
og omlegging av vann- og avløpsledninger
blant annet på Cicignon.
På Manstad er det bygget ut et nytt
boligfelt med cirka 50 tomter som legges ut
for salg i 2013.
Overføring fra årets driftsregnskap
Tilskudd og refusjoner
Salg av fast eiendom
Andre inntekter
Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler
Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk i inv.
Bruk av disposisjonsfond
ubundne investeringsfond
bundne investeringsfond
Bruk av likviditetsreserven
Bruk av lån
Sum finansiering
Det er gjennomført investeringer for 414,1
millioner kroner. Av større investeringer kan vi
nevne:
Sagabakken skole
Vestbygda skole
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 91
Øvrig finansieringsbehov utgjør 220,6 millioner
kroner:
Startlån med ordinære og ekstraordinære
avdrag med henholdsvis 16,3 millioner
kroner og 46,5 millioner kroner).
Utlån startlån med 83,7 millioner kroner og
egenkapitaltilskudd KLP med 8,8 millioner
kroner.
Avsetning til ubundne investeringsfond
med salgsinntekter fra Østfold Fibernett AS
(15,3 millioner kroner) og salg av boliger
(8,8 millioner kroner eierstrategiprosjektet).
Avsetning til bundne investeringsfond med
året mottatte ekstraordinære avdrag
(Startlån) med 37,95 millioner kroner som
skal utbetales i 2013.
Finansiering (større poster):
Overføring fra driftsregnskapet med 28,8
millioner kroner. Av dette utgjør 22,5
millioner kroner den pliktige overføringen
på 60 prosent av mottatt
merverdiavgiftskompensasjon.
Salgsinntekter består av:
- Salg av tomt og grunn med 25 millioner
kroner.
- Salg av bygg og anlegg med 14,6
millioner kroner. Av dette gjelder 8,8
millioner kroner
eierstrategiprosjektet (salg av
uhensiktsmessige boliger for reinvestering
i nye boliger til prioriterte målgrupper).
Mottatte avdrag fra lånekunder (startlån)
med 54,2 millioner kroner og salg av
Østfold Fibernett AS med 15,3 millioner
kroner.
Bruk av ubundne investeringsfond i
henhold til budsjett 2012 inkludert
egenkapital innskudd i KLP.
Bruk av bundne investeringsfond gjelder i
hovedsak finansiering av ekstraordinære
avdrag Startån (46,5 millioner kroner).
Status og utvikling for lån og fond
kommenteres under balansen.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 92
Balanseregnskapet
Regnskap 2012
Regnskap 2011
EIENDELER
Anleggsmidler
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Utlån
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
10 518 998 557
5 236 513 946
281 665 535
599 742 865
200 254 445
4 200 821 767
9 997 712 393
5 079 221 980
285 817 642
570 478 107
204 884 401
3 857 310 264
Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer
Premieavvik
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
Kasse, postgiro, bankinnskudd
SUM EIENDELER
1 872 650 928
311 322 690
340 211 828
111 181 257
230 884 505
544 341 990
334 708 658
12 391 649 486
1 555 525 794
299 272 843
234 999 918
99 986 326
224 494 221
505 510 342
191 262 144
11 553 238 187
1 253 501 147
62 778 139
107 847 598
487 927 683
70 277 270
-15 323 408
0
67 698 681
0
1 469 403
0
0
470 825 781
1 286 632 563
5 000 000
110 403 339
497 508 040
81 277 809
-15 323 408
0
61 490 722
-48 321 551
0
0
0
594 597 612
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser
Ihendehaverobligasjonslån
Sertifikatlån
Andre lån
10 445 833 035
5 540 667 447
0
0
4 905 165 588
9 652 369 609
5 058 257 030
0
0
4 594 112 579
Kortsiktig gjeld
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
Premieavvik
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
692 315 304
0
643 432 522
48 882 782
12 391 649 486
614 236 015
0
568 700 747
45 535 268
11 553 238 187
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Investering
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig merforbruk
Udisponert i investeringsregnskapet
Udekket i investeringsregnskapet
Likviditetsreserve
Kapitalkonto
Anleggsmidler
Volumveksten i faste eiendommer, anlegg,
utstyr, maskiner og transportmidler skyldes
nye investeringer. Endring i aksjer og andeler
(anleggsmidler) skyldes økt
egenkapitalinnskudd i KLP med 8,8 millioner
kroner og salg av aksjene i Østfold Fibernett
med 15,3 millioner kroner.
Finansielle omløpsmidler
Disse kommenteres under kapittelet
Finansposter.
Kortsiktige fordringer
Restanseprosenten for 2012 på kommunale
krav viser en nedgang sammenlignet med
2011. Den ble 1,55 prosent i 2012 mot 2,95
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 93
prosent i 2011. Dette er en laveste
restanseprosenten som noen gang har vært
målt.
gjennomførte tvangssalg er nesten like høyt i
2012 som det var i 2011 til tross for
nedgangen i antall begjæringer.
Restansebeløpet er på 14,3 millioner kroner
av en omsetning på 926 millioner kroner. Det
har vært en nedgang i omsetningen fra 2011
med 944 millioner kroner til 926 millioner
kroner i 2012. Den største nedgangen ligger
innenfor barnehage/skolefritid samt teknisk
drift med henholdsvis 4,1 og 44,7 millioner
kroner. De øvrige postene har hatt en normal
økning.
Formidlingslån/startlån
Utlånsvolumet har økt fra 555 millioner kroner
i 2011 til 584,5 millioner kroner. Øvrige utlån
(se balansen) gjelder sosiale utlån.
Det har vært god oppfølging av samtlige krav
gjennom hele 2012. Det har vært et noe
lavere antall saker med enkel innkreving
(purringer og varsler). Det ble konvertert til
nytt inkassosystem høsten 2012. Det tok
derfor noe tid før aktiviteten med tyngre tiltak
kom opp på normalt nivå igjen etter
konverteringen. Det er derfor nedgang i antall
begjæringer om tvangssalg av fast eiendom
fra 207 i 2011 til 149 i 2012, mens antallet
Noen nøkkeltall:
Økt utlånsvolum på brutto 83,7 millioner
kroner.
Lånekundene har innbetalt 15,8 millioner
kroner i renter og totalt 54,2 millioner
kroner i avdrag. Av dette er 37,95 millioner
kroner ekstraordinære avdrag som settes
av til bundet investeringsfond. Fondet
brukes til nedbetaling av lån i 2013.
Det er avskrevet lån for 170 000 kroner.
Dette er marginalt i forhold til utlånsvolum
og målgruppe.
Det er tatt opp 150 millioner kroner i nye
startlån (innlån).
Fond
Status og utvikling
Tall i tusen kroner
01.01.2012
5 000
110 403
497 508
81 278
694 189
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Sum
Balansen viser fortsatt at det økonomiske
handlingsrommet er stramt, men det er en
positiv utvikling etter disponeringen av
årsresultatet fra 2011. Det ble satt av 25
millioner kroner til «over- og
underskuddsfond» for å kunne finansiere deler
av opparbeidet overskudd på virksomhetsnivå,
3 millioner kroner ble satt av til klima- og
miljøfond, 5 millioner kroner til næringsfond og
det resterende til fritt disposisjonsfond. I løpet
av 2012 er det satt av 5,1 millioner kroner til
disposisjonsfond som prisjustering av
investeringsfondet etter
egenkapitaltransaksjoner i Fredrikstad Energi
as og fond til å finansiere skade-forebyggende
tiltak med 1,6 millioner kroner.
Det er bruket rundt 11 millioner kroner av det
frie disposisjonsfondet. Samtidig er det satt i
gang aktiviteter med finansiering over de
aktuelle fondene. Saldo til disposisjon på det
frie disposisjonsfondet 18 millioner kroner.
Endring
57 778
-2 556
-9 580
-11 001
36 111
31.12.2012
62 778
107 848
487 928
70 277
730 300
I 2013 er det foreløpig brukt ytterligere 1
million kroner av fondet.
De bundne driftsfondene er ubrukte
øremerkede tilskudd, ubrukte etablerings- og
utbedringstilskudd og selvkostfond (vann,
avløp, renovasjon, feier og byggesak). Det er
brukt 11,9 millioner kroner i
selvkostregnskapet av sistnevnte. Utviklingen
på disse fondene framkommer nedenfor.
Ubrukte midler av øremerket tilskudd til
«øyeblikkelig hjelp – samhandlingsreformen»
med 5,5 millioner kroner er satt av på eget
fond.
Av større ubundne investeringsfond kan vi
nevne:
Fritt disponibelt investeringsfond (UK2004)
har en bokført saldo på 32,4 millioner
kroner etter bruk. I budsjettet for 2013 er
det disponert rundt 25 millioner kroner av
dette fondet. I tillegg styrkes fondet med 25
millioner kroner med overføring fra fond
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 94
etter salg av bolig – og næringstomter
(omdisponering av frie investeringsfond).
Ubundet investeringsfond etter kapitaluttak
fra Fredrikstad Energi AS (UK2011) har en
saldo på 240,3 millioner kroner. I tillegg
kommer prisjustering på 10,1 millioner
kroner samlet for 2011 og 2012 som er
avsatt på eget disposisjonsfond.
Fondsbeholdning etter salg av bolig- og
næringstomter er totalt på 98 millioner
kroner. Fondsvolumet svinger i forhold til
inntekter fra solgte arealer og utbetalinger i
forhold til opparbeiding av nye arealer.
Som nevnt ovenfor, reduseres dette med
25 millioner kroner i 2013.
Næringsfond på 15,1 millioner kroner.
Diverse fond i påvente av at vedtatte
investeringer og anskaffelser skal
gjennomføres. Det er blant annet satt av
27,1 millioner kroner til delfinansiering av
nytt sykehjem. Det er budsjettert med bruk
av dette fondet i 2013.
Bundne investeringsfond gjelder hovedsakelig
utlånsvirksomheten (etablerings- og startlån)
med netto bruk på 8,6 millioner kroner som
største endring.
Utvikling i selvkostfond
Tall i tusen kroner
01.01.2012
3 362
50 522
2 469
937
1 166
0
58 456
Vann
Avløp
Renovasjon
Renovasjon slamtømming
Feier
Byggesak
Sum
Endring
-1 130
-12 309
476
476
-576
1 179
-11 885
31.12.2012
2 231
38 213
2 945
1 413
590
1 179
46 571
Langsiktig gjeld
Gjeldsutvikling i 2012
Tall i millioner kroner
Saldo 01.01. 2012
Nytt låneopptak i 2012
Nye startlån i 2012
Avdrag i driftsregnskap
Avdrag i investeringsregnskap
Saldo 31.12.2012
Tabellen viser utviklingen i låneporteføljen.
Alle lån er tatt opp i samsvar med
bystyrevedtak. I tillegg til lånegjeld, har
kommunen pensjonsforpliktelser på 5,5
milliarder kroner. Dette føres som en del av
kommunens totale gjeld. Tilsvarende har
kommunen pensjonsmidler på 4,2 milliarder
kroner som føres som eiendel
(anleggsmiddel).
2012
4 594,1
400,0
150,0
176,2
62,8
4 905,2
I balansen er det ført ubrukte lånemidler med
totalt 395,7 millioner kroner (ordinær
finansiering 302,5 millioner kroner og startlån
93,2 millioner kroner). Dette er bundet opp til
finansiering av investeringer framover. Det
står igjen 102,6 millioner av lånerammen for
2012 som blir tatt opp i 2013 etter vedtak om
rebudsjettering.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 95
Likviditetsgrad 1
3,5
3,0
2,53
2,5
2,0
2,09
2,70
2,20
1,5
1,0
0,5
0,0
2009
2010
2011
2012
Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom
omløpsmidler og kortsiktig gjeld og uttrykker
kommunens evne til å dekke kortsiktige
forpliktelser. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt
i alle omløpsmidlene og bør være over 2.
Som det framgår av grafen til høyre så endte
likviditetsgrad 1 på 2,7 i 2012 og ligger over
det anbefalte nivået. Omløpsmidlene har en
sterkere vekst enn økningen i kortsiktig gjeld,
og dette gir dermed et positivt utslag i
nøkkeltallet. Likviditeten er tilfredsstillende når
det i tillegg tas hensyn til likvide langsiktige
plasseringer og tilgjengelige lånerammer.
Finans
Finansmarkedene
Utfordringene i verdensøkonomien med
bakgrunn i en oppblåst finanssektor fortsetter
videre. Høye statlige gjeldsnivåer har medført
behov for kraftige tiltak i mange land og
regioner. Gjennom finanspolitikken
gjennomføres store innstramminger og
nedskjæringer. Dette skaper arbeidsledighet
og stor sosial uro. Gjennom pengepolitikken
tilføres markedene stimulanser gjennom lave
renter og statlig kapitaltilførsel.
Til tross for et dystert nyhetsbilde, ble 2012 et
svært godt år avkastningsmessig både
innenfor både aksjer og renter. De globale
aksjemarkedene utviklet seg positivt gjennom
året, og endte med en avkastning på rundt 15
– 20 prosent.
Det globale rentenivået falt gjennom året og er
nå historisk lave nivåer. Dette kombinert med
økt risikovilje og derigjennom positiv utvikling
for kredittnivåene, resulterte i at avkastningen
i både norske og globale obligasjoner ble
tilfredsstillende.
Gjeldsportefølje
Fordeling av gjeldsporteføljen
Saldo
Prosent
Lån med fast rente:
Rentebinding > 1 år
Rentebinding < 1 år
Rentesikring (swap) (13.09.15)
Rentesikring (swap) (13.09.16)
Sum rentebinding
2 658 313 898
1 360 584 760
279 350 000
83 000 000
4 381 248 658
54 %
28 %
6%
2%
89 %
Flytende rente (pt. vilkår)
Sum total
523 916 930
4 905 165 588
11 %
Fredrikstad kommune har et totalt gjeldsvolum
på drøye 4,9 milliarder kroner ved utløpet av
2012. Dette er fordelt mellom startlån i
Husbanken, lån i Kommunalbanken,
KLP/Kommunekreditt, verdipapirmarkedet og
opplysningsvesenets fond. Gjennomsnittlig
vektet rente er på 3,55 prosent. Durasjonen
(vektet gjennomsnittlig rentebindingstid) er på
1,914 år.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 96
Fordeling av porteføljen per lån (rentevilkår per 31.12.12)
Forfall
Rente
vilkår
Neste
1)
rentereg.
37 500 000
51 550 878
37 500 000
75 000 000
75 000 000
50 000 000
50 000 000
49 199 048
38 157 890
49 282 873
19 827 594
22 433 295
36 818 178
46 092 042
75 000 000
713 361 798
01.01.2043
01.04.2029
01.04.2042
01.11.2036
01.03.2041
01.10.2032
01.04.2032
01.04.2034
01.05.2027
01.06.2029
01.04.2032
01.01.2034
01.01.2033
01.04.2033
01.10.2042
1,985%
2,287%
2,379%
2,673%
2,869%
2,879%
3,000%
3,100%
3,100%
3,100%
3,100%
3,700%
3,700%
3,700%
1,985%
P.T
01.09.2022
01.09.2032
01.03.2022
01.11.2021
01.11.2021
01.08.2015
01.01.2016
01.01.2016
01.01.2016
01.01.2016
01.11.2014
01.11.2014
01.11.2014
P.T
0106 - DNB sertifikat
Obligasjon - Fast 4,46 % - 2014
Obligasjon - Fast 5,32 % - 2013
Sertifikat - Fast 2,122 % - 19.04.13
Sum verdipapirmarkedet
200 000 000
284 000 000
300 000 000
300 000 000
1 084 000 000
14.06.2013
17.12.2014
21.10.2013
19.04.2013
2,180%
4,460%
5,320%
2,122%
14.06.2013
17.12.2014
21.10.2013
19.04.2013
Fast 3 år - 3,09 % - 2014
Fast 3,59 % - 2014
Fast 3,72 % - 2015
Fast 3,75 % - 2015
Fast 3,87 % - 2013
Fast 4,68 % - 2013
Fast 4,89 % - 2013
Fast 5 år - 3,35 % - 16.05.2017
Fast 5 år - 3,46 % - 2016
P.T rent
P.T rente
P.T rente
P.T rente
Sum Kommunalbanken
241 666 660
283 000 000
263 000 000
214 500 000
250 000 000
200 584 760
110 000 000
306 000 000
465 285 440
191 981 110
93 110 810
13 750 490
111 926 190
2 744 805 460
17.11.2041
20.07.2014
17.06.2015
08.10.2038
14.01.2013
27.04.2037
15.08.2023
16.05.2043
27.10.2038
10.07.2037
01.10.2035
10.12.2021
15.12.2033
3,090%
3,590%
3,720%
3,750%
3,870%
4,680%
4,890%
3,350%
3,460%
2,250%
2,250%
2,250%
2,250%
17.11.2014
20.07.2014
17.06.2015
08.10.2015
14.01.2013
28.10.2013
15.02.2013
16.05.2017
27.10.2016
P.T.
P.T.
P.T.
P.T.
Delportefølje
Husbanken
11520509.40
11503561.10
11520509
11516864.40
11516864.10
11513011.40
11513011.10
11508899.10
11498027.10
11495341.10
11508899.40
11507753.20
11505316.20
11505867.10
11520509
Verdipapirmarkedet
NO0010667884
NO0010548076
NO0010468093
NO0010662182
Kommunalbanken
20110678
20110375
20100322
20100637
20100016
20080473
20030607
20120253
20110612
20070304
20050558
20020392
20030924
Saldo
HB – flytende
HB - Fast 2,29 % 12/22
HB - Fast 2,38 % 12/32
HB - Fast 2,67 % 12/22
HB - Fast 2,87 % 11/21
HB - Fast 2,88 % 11/21
HB - Fast 3,00 % 10/15
HB - Fast 3,10 % 11/16
HB - Fast 3,10 % 11/16
HB - Fast 3,10 % 11/16
HB - Fast 3,10 % 11/16
HB - Fast 3,70 % 09/14
HB - Fast 3,70 % 09/14
HB - Fast 3,70 % 09/14
HB – Flytende
Sum Husbanken
SWAP 1
WSS20060111911443(b) Fredrikstad betaler fast 5,33 %
WSS2006011911443(m) Fredrikstad mottar 6m Nibor +0
NO0010660038
Funding - Danske - 6MND 2,17 % 13.03.13
SWAP 1
SWAP 3
NO0010662844
Funding 6MND-SEB -2,069 %-02.05.13
2010102801242(b)
Fredrikstad betaler - Fast 5,25 %
2010102801242(m)
Fredrikstad mottar 6M Nibor +0
SWAP 3
Note:
Opplysningsvesenets fond/diverse lån
Sum låneportefølje
1) P.T. rente er gjeldende flytende rente.
I vurderingen av den totale låneporteføljen og
rentetilknytningen, må det tas hensyn til
volum, fondsbeholdning som gir renteinntekter
og inntektsstrømmene som betjener renter og
avdrag.
I underkant av 50 prosent av låneporteføljen
betjenes av eksterne inntekter. Det resterende
dekkes innenfor kommunens frie inntekter.
279 350 000 13.09.2015
-279 350 000 13.09.2015
279 350 000 13.03.2013
279 350 000
5,330% 13.09.2015
2,220% 13.03.2013
2,170% 13.03.2013
83 000 000 01.05.2013
83 000 000 01.11.2016
-83 000 000 01.11.2016
83 000 000
2,069% 01.05.2013
5,250% 01.11.2016
2,080% 02.05.2013
648 330
4 905 165 588
Staten gir rentekompensasjoner og dekker
delvis avdrag på et lånevolum på 540 millioner
kroner. Dette gjelder investeringer i
omsorgsboliger, sykehjem, skolebygg og
rehabilitering av kirkebygg. Rentene følger
Husbankens flytende renter, og vi bør derfor
også minimum ha lån som følger flytende
renter på tilsvarende andel av låneporteføljen
for å redusere denne renterisikoen.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 97
Vi har lånt ut drøye 584 millioner kroner
gjennom ordningen med startlån (Husbanken)
til kommunens innbyggere. Dette er lånt ut
med en blanding av flytende og faste renter.
Rundt 1,2 milliarder kroner gjelder finansiering
av vann-, avløps- og renovasjonsanlegg som
dekkes gjennom de kommunale avgiftene. I
tillegg kommer lån i forhold til bygging og kjøp
av forskjellige omsorgs- og kategoriboliger.
Leietakerne betaler husleie som dekker
kostnadene.
Selv om store deler av låneporteføljen dekkes
av eksterne inntekter, vil et økende lånevolum
være en utfordring framover.
Investeringsvolumet er stort og økte
kapitalkostnader vil legge beslag på en større
del av veksten i de frie inntektene.
Handlingsregel for investeringer tar
utgangspunkt i denne utfordringen gjennom
en bevisst tilnærming til vekst i
kapitalkostnader sett i forhold til vekst i frie
inntekter. Dette innebærer at det skal legges
til grunn en kritisk vurdering av framtidige
lånefinansiert investeringsbehov siden økte
kapitalkostnader binder framtidig handlefrihet.
Overskuddslikviditet – beholdninger og
resultater
- Langsiktig likviditet
Den langsiktige porteføljen består av
investeringsfond og opparbeidet avkastning.
Løpende avkastning/verdistigning har stort
sett vært brukt til å finansiere driftsnivået.
Først fra 2011 har det vært mulig å prisjustere
investeringsfond etter kapitaluttak fra
Fredrikstad Energi AS. Det har heller ikke
vært mulig å avsette til bufferfond for å
redusere framtidig renterisiko.
Det er en utfordring at avkastningen benyttes
til å finansiere driften før pengene er opptjent.
Ideelt sett burde avkastningen først vært
opptjent og i ettertid benyttet til finansiering av
driften alternativt satt av til buffer-/driftsfond.
Kommunens økonomiske handlingsrom gir
ikke mulighet for dette.
I forvaltningen legger vi vekt på likviditet, risiko
og avkastningsmuligheter. Hele porteføljen er
likvid og kan innløses i penger i løpet av tre
dager hvis behovet er til stede. En del av
porteføljen vil til enhver tid være plassert i
pengemarkedsfond som også er tilpasset
kravene til forvaltning av kortsiktig likviditet
med hensyn på risiko og avkastning. Denne
delen av den totale likviditeten følges opp og
rapporteres sammen med langsiktig likviditet.
Dette blir et risikoreduserende element
samtidig som vi reduserer noe på det definerte
omfanget på langsiktig likviditet.
Forvaltningen av midlene skal etter
bestemmelsene i kommunens
finansreglement i utgangspunktet følge en
langsiktig strategi. Ved slik forvaltning skal
kommunen fokusere på langsiktig avkastning
og mindre på kortsiktige svingninger. I
henhold til kommuneloven skal det likevel ikke
tas finansiell risiko som anses vesentlig. Ved
bruk av pengemarkedsfond vil som nevnt
risikoen reduseres ytterligere.
Investeringsproduktene som benyttes, skal
være oversiktlige og relativt lette å forstå.
Risikoavklaring er viktigere enn tilsynelatende
avkastningsmuligheter. Fordelingen mellom
aktivaklassene er innenfor rammene som er
nedfelt i finansreglementet.
I forvaltningen legges det opp til en relativt
stor grad av stabilitet og forutsigbarhet.
Sannsynlighet for negativ avkastning et enkelt
år er 8 prosent. Verdifall i henhold til
Finanstilsynets definisjon av stresstest er -9
prosent. I 2012 har risikoen i porteføljen vært
lavere enn normalposisjonen i strategien som
følge av en undervekt i aksjer gjennom hele
året. Porteføljen har en fondssammensetting
som avviker noe risikomessig fra
referanseindeksene i normalposisjonen. I de
ulike delporteføljene er det lagt stor vekt på å
benytte fondskombinasjoner som har gode
egenskaper samlet. Andelen tillatt relativ risiko
(avvik fra referanseindeks) er regulert i
finansreglementet.
I de siste årene har det generelt vært fokus på
forvaltning av kommunale midler, herunder
ulike investeringsprodukter, forholdet rundt
selgere og rådgivere samt hvilke midler
kommunene har brukt til investeringer (for
eksempel belånte midler). Forvaltningen i
Fredrikstad kommune er bygget opp rundt et
valg av forvaltere og produkter. Det er en
grundig prosess som gjennomføres før det tas
beslutninger om bruk av nye forvaltere eller
produkter. Dette benyttes konsekvent for alle
investeringsbeslutninger i fondsforvaltningen.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 98
Fordeling av langsiktig portefølje
Obligasjoner/sertifikater
Obligasjonsfond utland
Pengemarkedsfond
Aksjer Norge (fond)
Aksjer utland (fond)
2012
219 542 720
324 799 270
230 941 492
40 255 220
70 538 518
886 077 220
Andel
24,8 %
36,6 %
26,1 %
4,5 %
8,0 %
2011
303 157 969
202 352 373
224 494 221
33 766 712
65 742 331
829 543 849
I overkant av 61 prosent av porteføljen er
plassert i obligasjoner. Denne porteføljen er
igjen fordelt med 40,3 prosent i norske
obligasjoner og 59,7 prosent i globale
obligasjoner.
andel
36,6 %
24,4 %
27,1 %
4,1 %
7,9 %
2010
358 786 920
117 454 666
217 973 500
41 063 165
68 427 787
803 706 038
andel
44,7 %
14,6 %
27,1 %
5,1 %
8,5 %
2009
341 934 543
109 831 459
212 580 413
37 962 568
61 104 497
763 413 480
andel
44,8 %
14,4 %
27,8 %
5,0 %
8,0 %
Endringen i sammensetningen mellom
obligasjoner/sertifikater og obligasjonsfond
utland er gjort for å redusere risiko og er i
henhold til økte frihetsgrader vedtatt i
finansreglementet.
Avkastning i prosent
Totalportefølje
- Obligasjoner
- Pengemarked
- Aksjer
2012
2011
2010
2009
6,81 %
7,70 %
2,85 %
11,38 %
3,21 %
6,18 %
3,00 %
- 9,12 %
5,28 %
5,42 %
2,53 %
10,66 %
7,69 %
6,74 %
4,05 %
32,26 %
En avkastning på 6,81 prosent tilsvarer en
verdistigning på 56,5 millioner kroner.
Investeringsstrategien er utformet med
bakgrunn i kommunens målsetninger og
risikobærende evne, og har en langsiktig
forventet avkastning som på indeksnivå er 1,7
prosentpoeng høyere enn en bankrente over
tid. Sist år er det oppnådd en meravkastning
på omtrent 4,6 prosent i forhold til bankrente.
I forhold til finansstrategien er porteføljen
undervektet i aksjer, tilnærmet nøytralt vektet i
obligasjoner og overvektet i pengemarkedet.
Risikoen har vært lavere enn
normalposisjonen gjennom hele året.
Porteføljen er mer tilpasset ”urolige” tider og
vil tape i forhold til referanseindeks i gode
tider. Referanseindeks er beregnet i forhold til
nøytral posisjon slik fordelingen er fastsatt i
finansreglementet. Meravkastningen i forhold
til referanseindeksen er på 2,49 prosent.
- Kostnader i forvaltningen
Forventet meravkastning for kommunens
investeringsstrategi er som nevnt over tid 1,7
prosent i forhold til en bankplassering. Et viktig
virkemiddel for å oppnå dette er å holde
kostnadselementet i forvaltningen så lavt som
mulig. Verdipapirfond har årlige
forvaltningshonorar som varierer mellom
aktivaklassene, forvalterne og investert beløp.
Variasjonene er størst innenfor aksjefond som
følge av ulike forvaltningsstiler,
minsteinnskudd med mer. Oppnådd
avkastning er etter fradrag for kostnader.
- Kortsiktig likviditet/driftslikviditet
Den kortsiktige likviditeten er plassert i
bankinnskudd og følger flytende nibor renter
(renter som gjelder bankene mellom i det
interne bankmarkedet) med positive marginer.
Renten har vært omtrent på 2,35 prosent
gjennom året. Renteinntektene svinger med
likviditeten.
Avkastning siste 10 år er på cirka 60,8 prosent
(392,2 millioner kroner). Dette er merverdi på
31,4 prosent i forhold til om porteføljen skulle
vært plassert i «risikofrie» bankinnskudd.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 99
FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD
Kjerneoppgaver
Viktige hendelser 2012
Kjerneoppgavene til Fredrikstad kirkelige
fellesråd omfatter:
forkynnelse av evangeliet i gudstjenester
og andre sammenhenger
kirkelige handlinger som dåp,
konfirmasjon, vigsel og gravferd
ansvaret for å ivareta samfunnets
oppgaver med gravferdstjenester og
kremasjon
barne- og ungdomsarbeid, diakoni og
omsorgsarbeid
kirkemusikk – kirkelig kulturarbeid
Ny biskop vigslet
En ny biskop ble vigslet i Borg. 2012 kommer
nok i kirkelig sammenheng til å bli husket som
det året Grunnloven fikk vesentlige endringer i
forholdet mellom kirke og stat. Biskoper og
proster vil i fremtiden utpekes av kirkelige
organer, og ikke av kongen i statsråd som
tidligere.
Diakoniplan utarbeidet
Det er utarbeidet en diakoniplan for
Fredrikstad kirkelige fellesråd
Organisering
Fredrikstad kirkelige fellesråd er en egen
selvstendig virksomhet som består av 10
menigheter og er ansvarlig for den
forvaltningsmessige driften av kirken og
kirkegårdene. Fellesrådet er arbeidsgiver for
alle lokalt kirkelig ansatte og ivaretar
kontakten med Fredrikstad kommune, mens
menighetsrådene er ansvarlige for det lokale
kirkelige arbeidet.
Ny ordning for gudstjenester
Alle menighetene i Fredrikstad har vedtatt ny
ordning for gudstjenesten i egen menighet.
Alle ordningene er godkjent av biskop og vil
benyttes i en to-årsperiode. Etter det vil det
være en vurdering av behov for justeringer.
Dette har vært et omfattende arbeid for
menighetsrådene og ansatte i stabene. Nye
liturgier ble offisielt innført 1. søndag i advent.
Utvikling
Historikk/Status
2010
2011
66,8
66,1
55,8
55,8
154
126
Andel døpte i % av fødte
Andel konfirmanter i % av 15-åringer
Antall vigsler
2009
67,8
60,1
152
Antall skole-/barnehagegudstjenester
Antall klassebesøk
53
50
60
48
60
42
45
38
557
61 083
558
59 997
558
62 898
544
59 334
759
305
701
280
700
286
717
282
Antall hovedgudstjenester søndag, helligdag
Antall deltagere v/ gudstjenester
Antall begravelser
Antall kremasjoner
2012
66,5
58,0
136
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
Brutto utgifter
72 548
64 242
- 8 306
- 12,9
Brutto inntekter
38 386
29 660
8 726
29,4
Netto resultat
34 162
34 582
420
1,2
Avviket på bruttotallene skyldes i hovedsak at avskrivninger på bygg og utstyr samt
merverdiavgiftskompensasjon på investeringer ikke er budsjettert. Dette utgjør 5,8 millioner kroner
både på inntekts- og utgiftssiden, og påvirker ikke netto resultatet. I tillegg er det merinntekter på
sykelønnsrefusjon og merforbruk på lønns- og driftsutgifter.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 100
Investeringer
Det er gjennomført investeringer for 10,8
millioner kroner.
På Leie gravlund er et område gjort
tilgjengelig for kistegraver. Det er gjort
grunnarbeid og dreneringer. Feltet gir 228 nye
doble gravsteder. Grunnerverv for utvidelse av
Østre Fredrikstad gravlund er gjennomført, og
reguleringsarbeidet for området er igangsatt.
Rehabiliteringsarbeidene på Borge kirke er
avsluttet. Lynvernet er fornyet og liknende
installasjoner er også gjort i Østre Fredrikstad
kirke. Onsøy kapell har blitt pusset opp
utvendig.
Planarbeidet på Domkirken ble startet på
høsten og det er gjennomført omfattende
tilstandskontroll av tårn, gesimser og tak.
Anbudsinnbydelse for rehabiliteringsarbeidene
blir sendt ut i 2013.
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 101
ÅRSRAPPORT 2012 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 102
VEDLEGG
1. Revisors beretning
2. Likestillings- og inkluderingsrapport
Revis
sors berettning
Likestillings- og inkluderingsrapport
Alle kommuner er pålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre
diskriminering. Dette er hjemlet i likestillingslovens § 1A, diskrimineringslovens § 3A og likestillingsog tilgjengelighetslovens § 3. Det skal i kommunens årsrapport redegjøres for faktisk tilstand,
igangsatte- og planlagte aktiviteter når det gjelder kjønn, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne.
Plandokumenter som ligger til grunn for arbeidet med likestilling og inkludering:
Handlingsplan 2012-2015.
Arbeidsgiverstrategi vedtatt i Bystyret mars 2012.
IA- avtalen delmål 3.
IA avtalen – handlingsplan for Fredrikstad kommune 2010-2013.
Arbeidsgiverstrategien som er utarbeidet ivaretar intensjonen i IA-avtalen. Nedenfor kommenteres
mål, utfordringer og tiltak i forhold til de fire satsingsområdene i arbeidsgiverstrategien.
Arbeidsgiverstrategiens hovedmål:
1. Fredrikstad kommune er en arbeidsplass med gode ledere og ansvarlige, myndiggjorte og
kompetente medarbeidere i et mangfoldig arbeidsmiljø.
2. Fredrikstad kommune er en attraktiv arbeidsgiver.
Arbeidsgiverstrategien har fire innsatsområder:
1. Identitet
Felles verdisett utarbeidet – verdier velges i mars 2013.
Delmål:
Innvandrerbefolkningens sammensetning og størrelse i Fredrikstadsamfunnet gjenspeiles blant
kommunens ansatte.
Medarbeiderne i kommunen har inkluderende holdninger og god tverrkulturell forståelse.
Kvinnelige og mannlige medarbeidere i Fredrikstad kommune er likestilt med hensyn til lønn,
stillingsstørrelse, avansement og opplæring.
Fredrikstad kommune har oppfylt målene om økt sysselseting av personer med nedsatt
funksjonsevne.
Utfordringer:
Mange av kommunens flerkulturelle innbyggere har dårlige språkferdigheter i norsk. Dette
vanskeliggjør rekruttering.
Tiltak:
Mal for utlysning av stillinger er endret slik at det fremkommer at søkere med flerkulturell
bakgrunn ønskes.
Tilsettingsreglementet er endret slik at det påbys at minst en flerkulturell søker skal innkalles til
intervju dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.
Flerkulturell forståelse. Kommunen deltok i fylkeskommunalt prosjekt for å utarbeide
opplæringstiltak i flerkulturell forståelse. Plan for kommunal opplæring skal utarbeides.
Det er 74 lærlinger i kommunen. 13 prosent var flerkulturelle, noe som er tilsvarende andelen
flerkulturelle innbyggere i Fredrikstad.
Det er inngått samarbeid med NAV om å ta inn flere flerkulturelle lærlinger. 10 lærlinger starter
opp 2013.
Det er gjennomført 2 likestillingsprosjekter i barnehagene. Barnehageetaten er utpekt som
fyrtårnskommune for likestilling av fylkesmannen i Østfold.
Det har vært av holdt kurs om mangfold, identitet, likeverd og likestilling gjennom samarbeid
med Høgskolen i Østfold.
2. Leder – og medarbeiderutvikling
Utvikle felles plattform for god og effektiv ledelse. Ledere er tydelige og inkluderende
rollemodeller. Medarbeidere er aktive, reflekterte og ansvarlige med høy etisk bevissthet.
Tiltak:
Lederutviklingsprogram (LUP) er startet opp. Målet er å styrke en felles plattform for god og
effektiv ledelse. Programmet inneholder ledernettverksprogram hvor ledere er sammensatt på
tvers i organisasjonen. Det er utarbeidet en kunnskapsbase hvor det blant annet tilbys kurs i
praktisk ledelse. Lederutviklingsprogrammet videreføres i 2013 hvor likestilling og inkludering
vil være tema på en av ledersamlingene. LUP for avdelingslederne startes i 2013.
3. Helsefremmende arbeid
Fredrikstad kommune arbeider godt og systematisk med forebyggende og helsefremmende HMSarbeid og oppfyller de interne målene som er satt for IA-arbeidet i perioden 2010-2013.
Tiltak:
Ivareta og tilrettelegge for egne ansatte som trenger annet arbeid av helsemessige årsaker.
Bidra til å åpne kommunens virksomheter som praksis og utprøvingsarena for eksterne i økt
grad.
Arbeide målrettet med nærværsfaktorer i virksomhetene.
Omplassere/omstille arbeidstakere som har behov for annet arbeid av helsemessige årsaker til
annet arbeid i kommunen.
Virksomhetene viser stor vilje for tilrettelegging.
4. Konkurransedyktig arbeidsgiver
Fredrikstad kommune arbeider aktivt og målrettet med rekruttering av nye ansatte ut i fra
kommunens kompetansebehov.
Delmål:
Arbeid i heltidsstillinger er en rettighet for alle ansatte.
Ha en livsfase og seniorpolitikk som bidrar til å beholde arbeidstakere og at yrkesaktiviteten
utover 50 år forlenges.
Ha en kjent og synlig lønnspolitikk som bidrar til kommunens evne til å være attraktiv
arbeidsgiver.
Status i 2012 er at nær 40 prosent av ansatte i kommunen hadde deltidsstillinger. 6 av 10 ansatte
i Seksjon for omsorg og sosiale tjenester jobbet deltid.
Tiltak:
Prosjekt arbeidstidsordninger. Flere forsøksordninger på turnusområdet er igangsatt. Målet er
å øke stillingsstørrelser. I Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har gjennomsnittlig
stillingsstørrelse i forsøksordningen økt med 20 prosent.
Prosjekt heltid/deltid og ressursorganisasjonen er forberedt for oppstart 2013. Dette prosjektet
har som mål å finne løsninger slik at arbeidskraften blir benyttet på en slik måte at heltid blir en
mulighet for alle ved bruk av ressursorganisasjon.
Plan for livsfase og seniorpolitikk planlagt utarbeidet i 2013 som et 3-parts samarbeid.
Lønnspolitisk plan vedtas i løpet av 2013.
Redegjørelse for den faktiske tilstanden
Kjønnsfordeling seksjoner og etater (%)
2011
Seksjoner/etater
Økonomi og organisasjonsutvikling
Miljø og samfunnsutvikling
Kultur
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
- Skoleetaten
- Barnehageetaten
- Hjelpetjenestene
- Stab
Omsorg og sosiale tjenester
- Omsorgsetaten
- Sosiale tjenester
- Stab
Totalt
2012
Kvinner
63
48
68
42
Menn
37
52
32
58
Kvinner
64
47
68
42
Menn
36
53
32
58
75
95
87
72
25
5
13
28
76
95
86
68
24
5
14
32
91
77
83
79
9
23
17
21
90
74
79
79
10
26
21
21
Ansatte i Fredrikstad kommune fordeler seg på cirka 80 prosent kvinner og cirka 20 prosent menn.
Dette fordeler seg ulikt i de forskjellige seksjonene. Størst ubalanse er det fortsatt i barnehageetaten
og innenfor Seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Ellers er det ubetydelige endringer i 2012.
Kjønnsfordeling stillingsgrupper (%)
2011
Stillingsgrupper
St gr 1 Ufaglærte
St gr 2 Fagarbeidere
St gr 3 St. med krav til høyskoleutd.
St gr 4 St. med krav til høyskoleutd. + spes.
St rg 5 Arbeids-/avd.ledere mv.
St gr 6 Virksomhetsledere
St gr 8 Akademikere
Kvinner
81
84
84
76
67
57
44
2012
Menn
19
19
16
24
33
43
56
Kvinner
81
84
84
78
66
64
41
Menn
19
16
16
22
34
36
59
Andelen kvinner dominerer i alle stillingsgruppene med unntak av stillingsgruppe 8 akademikere. Det
er økning i antallet kvinnelige virksomhetsledere og noe økning i antallet mannlige akademikere.
Kjønnsfordeling ledere (%)
2011
Seksjoner/etater
Kommunalsjefer (6) 1)
Etatsjefer (3)
Økonomi og organisasjonsutvikling
Miljø og samfunnsutvikling
Kultur
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
- Skoleetaten
- Barnehageetaten
- Hjelpetjenestene
Omsorg og sosiale tjenester
- Omsorgsetaten
- Sosiale tjenester
Note:
2012
Kvinner
50
33
46
14
60
25
Menn
50
66
54
86
40
75
Kvinner
50
33
50
20
50
15
Menn
50
66
50
80
50
85
33
95
100
67
5
0
50
100
100
50
0
0
81
100
19
0
79
100
21
0
1) For kommunalsjefene viser fordelingen faste ansettelser. Per 31. desember 2012 har en kvinnelig
kommunalsjef permisjon og en mann en konstituert i stillingen slik at faktisk fordeling er 33 prosent kvinner og 66
prosent menn.
Det er ubetydelige endringer i kjønnsbalansen forhold til 2011.
Kjønnsde
elt statistikk- lø
ønnsforhold i stillingsgruppe
s
er
2012
Stillingsg
grupper
Kommun
nalsjefer
St gr 1 U
Ufaglærte
St gr 2 F
Fagarbeidere
St gr 3 S
St. med krav till høyskoleutd.
St gr 4 S
St. med krav till høyskoleutd. + spes.
St gr 5 A
Arbeids-/avd.le
edere mv.
St gr 6 V
Virksomhetsled
dere
St gr 8 A
Akademikere
Note:
Kvinner
824 000
328 987
364 634
415 919
462 996
462 794
588 287
514 323
Menn
824 000
321 068
369 728
417 913
474 796
455 359
627 109
543 350
Kvinneers andel
av ma nns lønn
2012
2011
100 %
102 %
102 %
101 %
99 %
98 %
100 %
99 %
98 %
98 %
102 %
100 %
94 %
93 %
95 %
95 %
G
Gjennomsnitt avv lønn ved 100 prosent stilling.
Det er sm
må endringer av kvinners
s andel av m
menns lønn. Innenfor de flleste områdeer er statistik
kken
bedret noe til kvinnerrs fordel.
Kjønnsde
elt statistikk (%
%) over heltids
s- og deltidsstilillinger
Grafen o
ovenfor viserr omtrent den
n samme sta
atusen som fo
or 2011.