Innhold budsjettdokument

Transcript Innhold budsjettdokument

Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 1
Innhold
1 Innledende kommentarer...........................................................................2
1.1 Økonomi..........................................................................................2
1.2 Organisasjon.....................................................................................3
1.3 Plan og styring..................................................................................4
1.3 Utfordringer de neste årene..................................................................4
2 Overordnete strategier.............................................................................5
2.1 Generelle utviklingstrekk......................................................................5
2.2 Hvordan omsetter vi kommuneplanmålene i praksis ?....................................6
2.3 Sammendrag ....................................................................................9
3 Beskrivelse av måloppnåelse for de ulike tjenestegruppene ...............................23
3.1 Barn og unge...................................................................................23
3.2 Helse - og sosiale tjenester..................................................................51
3.3 Kultur............................................................................................77
3.4 Tekniske tjenester generelt.................................................................90
3.5 Næringsutvikling..............................................................................93
3.6 Transport og samferdsel......................................................................94
3.7 Arealforvaltning...............................................................................97
3.8 Miljøvern........................................................................................99
3.9 Samfunnssikkerhet og beredskap..........................................................103
3.10 Politisk – og administrativ styring og kontrollorganer..............................104
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 2
1 Innledende kommentarer
Tønsberg kommune er inne i en periode med store omstillinger. Årsaken er omlegging av
inntektssystemet, dvs måten kommunenes totale inntekter fordeles mellom de enkelte
kommuner. Tønsberg kommune er en av taperne av denne omleggingen. Det ble
gjennomført store budsjettkutt i 2009, så i 2010 skulle vi ta et ”hvileskjær”. Vi skulle
puste litt ut og forberede oss på nye tiltak fra 2011. Året vi har vært igjennom ble på
langt nær et ”hvileskjær”.
1.1 Økonomi
Tønsberg kommune har oppnådd en rekke gode resultater i 2010. Det har imidlertid
kostet mer enn kommunens økonomiske rammer tillater. Det er benyttet 45 mill kroner
mer enn budsjettert til kommunens tjenester.
Utgiftene til helse og omsorg har over flere år hatt en sterk stigende trend, og langt
over kommunens økonomiske bæreevne. Det er derfor igangsatt tiltak for å gjennomføre
tjenestene mer effektivt. Det har gitt resultater i 2010, men langt fra nok til å komme i
balanse.
Rådmannen har besluttet å sette i gang prosjektet ”Effektiv organisering av helse og
omsorg” i 2010. Områder om skulle sees nærmere på var:
• Overordnet organisasjonsstruktur herunder virksomhetsavgrensning,
sone-/avdelingsoppdeling
• Intern delegering og fullmaktsstruktur
• Økonomistyring
• Tjenestenivå
• Utnyttelse av statlige tilskuddsordninger herunder organisering av tilrettelagte
arbeidsplasser
• Best practice
Det ble nedsatt arbeidsgrupper med deltakelse fra ledere og tillitsvalgte fra helse og
omsorgsområdet. Arbeidsgruppene har gitt gode innspill til fortsatt arbeid med å
effektivisere tjenestene.
Rammene for å drive god undervisning i skolene blir også trangere, og en større andel av
ressursene medgår til spesialundervisning. Dette svekker muligheten til å gjennomføre
tilpasset opplæring som igjen fører til økt spesialundervisning. For å bryte denne
negative trenden må ressursene til skolene benyttes på en annen måte. Det er derfor i
2010 gjennomført en omfattende skolestrukturutredning. Målet er en optimal utnyttelse
av kommunens totale skolekapasitet.
I 2010 fikk vi store utfordringer på områder som tidligere er styrt i balanse. Det vare en
kraftig økning i antall barnevernstiltak, solid økning i antall sosialhjelpsmottakere og to
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 3
snørike vinterperioder (begynnelsen og slutten av året). Dette har i stor grad bidratt til
det store merforbruket i 2010.
Tønsberg kommune gjennomfører store investeringer, og 2010 er et rekordår. Totalt er
det investert for nesten 350 mill kroner i 2010. Den største enkeltinvesteringen er
Sandeåsen skole. Totalt har denne skolen kostet nesten 125 mill kroner. I tillegg har
Tønsberg kommune bidratt med finansiering av Teigar ungdomsskole på Nøtterøy. Dette
blir også en ungdomsskole for Husøyelever. Tønsberg kommune har også kjøpt Eik
lærerhøyskole.
Det er også investert betydelig i vann og avløpsledninger, samt vei og
trafikksikkerhetstiltak. Det er igangsatt utbygging av 28 nye plasser ved Eik bo og
behandlingssenter.
En konsekvens av høye investeringer, er at gjelden øker. Totalt er Tønsberg kommunes
gjeld nå 2,14 mrd kroner. Dette utgjør kr 54.000 pr innbygger. En del av gjelden er
formidlingslån, dvs kommunen låner i Husbanken for videre utlån. Det gis også statlige
tilskudd til å dekke renteutgifter til sykehjem, skoler og kirker. I tillegg dekkes mye av
finanskostnadene av husleieinntekter og gebyrer.
Tønsberg kommune har 800 mill kroner etter salg av e-verk og nettselskap. Disse
midlene er plassert i finansmarkedet og deler av avkastningen benyttes til å dekke
løpende drift. I 2010 ble avkastningen på disse midlene 8%, noe som utgjorde vel 67 mill
kroner.
1.2 Organisasjon
Til tross for vanskelige økonomiske rammebetingelser foregår det mye utviklingsarbeid i
Tønsberg kommune. Kommunen innehar betydelig kompetanse på samtlige
tjenesteområder. Denne kompetansen bidrar til høy kvalitet og utviking av tjenestene
I 2010 har det innen skoler vært stor fokus på å utvikle gode klassemiljøer, tiltak mot
regelmessig mobbing og systematisk leseopplæring og -trening med vekt på ulike
strategier og metodikk.
I barnehagene er det fokus på kvalitetsarbeid og felles verdigrunnlag. Nye rutiner og
tiltak for samarbeid mellom barnehage og skole er tatt i bruk.
Generelt innen oppvekst jobbes det med forebygging og tidlig intervensjon.
Kriminalitetsforebygging har et sterkt fokus.
Det er opprettet et sentralt tildelingsutvalg for institusjonsplasser for bedre å sikre rett
bruker på rett plass.
Innen eldreomsorgen er det innført tiltak innen kultur for helse, matkurs og
fallforebyggende trening. Institusjonene tilpasser seg nye retningslinjer ift ernæring.
Ernæringsfysiolog underviser brukerne om ernæring.
Impulssenteret fikk samhandlingsprisen i Vestfold 2010 for sitt arbeide med
”Aktivitetsresepten”
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 4
For rusavhengige er det startet et prosjekt hvor rusmisbrukere integreres i ordinært
kulturliv (Move). Videre gjennomføres prosjekt ”Grønn glede” som er et golftilbud for
rusavhengige og prosjekt ”Aktiv på dagtid” som gir et treningstilbud til mennesker som
av ulike årsaker ikke deltar i arbeidslivet – innbefattet rusavhengige
Slottsfjellområdet er i positiv prosess, Støperiet blir oppgradert og Thaulowhullet er
overtatt av kommunen. Videre er planarbeidet for revitalisering av torvet i sluttfasen.
Vi skal tilstrebe å ha en iboende søken etter nye løsninger, der endring og kreativitet
står sentralt i vår tenkning og organisasjonskultur. Hele organisasjonen og samtlige
ansatte er meget viktige bidragsytere, som med gode holdninger og solid kompetanse
både forvalter og utvikler tjenestene til det beste for våre brukere og innbyggere.
1.3 Plan og styring
Tønsberg kommune opplever utfordringer som følge av tilvekst i befolkningen, både når
det gjelder tjenesteproduksjon, utbygging og tilrettelegging av arealer.
Målrettet satsning på fremtidig by –og næringsutvikling i et tett samarbeid mellom
kommunen og eksterne aktører/næringsliv står sentralt i en kommune som Tønsberg.
Kommunens styrings- og rapporteringssystem BMS er integrert i årsmeldingen. Hensikten
med BMS er bl.a. å oppnå en styring som er balansert med hensyn til viktige
fokusområder. Målet er at organisasjonen skal fokusere på og dokumentere resultater i
forholdet til måleparametrene økonomi, brukere, medarbeidere, interne rutiner og
læring/fornyelse.
Til tross for solide økonomiske utfordringer de senere år, scorer vi også i 2010 meget
godt i våre medarbeiderundersøkelser. I tillegg er det meget gledelig at sykefraværet
holder seg på et lavt nivå.
1.3 Utfordringer de neste årene
Tønsberg kommune er ved inngangen til 2011 i økonomisk ubalanse. Dette må rettes
opp, slik at kostnadene må reduseres. Dette krever økt omstilling og i enkelte tilfelle
lavere tjenestenivå.
For å oppnå dette legges det i 2011 stor fokus på lederopplæring for mellomledere. Det
er på dette nivået de daglige beslutninger, som får konsekvenser for kommunens
ressursbruk, fattes. Tønsberg kommune har gode ledere, men gjennom systematisk
opplæring skal vi bli enda bedre.
Omlegging av inntektsystemet vil redusere Tønsberg kommunes frie inntekter i forhold
til andre kommuner. Behovet for tjenester øker likevel like mye. I tillegg er gjeldsnivået
høyt. Gjelden bør ikke øke ytterligere, men i en vekstkommune blir det behov for nye
klasserom og barnehager. En kraftig økning i den eldre delen av befolkningen vil kreve
økt utbygging av sykehjem og omsorgsboliger.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 5
Kostnadsøkninger som følge av nye brukere og statlige krav overgår altså det vi kan
forvente av inntektsvekst. Internt legger vi derfor vekt på å effektivisere alle deler av
organisasjonen, herunder administrative rutiner.
2 Overordnete strategier
Mål og rammer for virksomhetene fremkommer som et resultat av vedtatte
kommuneplanmål, generelle utviklingstrekk i samfunnet, statlige føringer,
budsjettvedtak og innspill fra virksomhetene. Kommuneplanen for 2008-2020 har staket
opp visjon, overordnete mål, veivalg og hovedmål for Tønsberg kommune.
Handlingsprogram og økonomiplanen for 2011-2014 skal være en prioritering av de
viktigste utfordringene vi står overfor og samtidig angi strategien for å nå disse målene.
I desember 2010 vedtok bystyret økonomiplanen med strategiplan/utfordringer,
overordnete prioriterte områder og mål fra kommuneplanen.
2.1 Generelle utviklingstrekk
Både kommuneplanen og økonomiplanen med budsjett må ta hensyn til de roller
kommunen er satt til å utføre:
1. Som tjenesteprodusent: dvs. være brukerorienterte ut fra den enkelte brukers
behov.
2. Som forvaltningsmyndighet: dvs. sørge for en mest mulig lik behandling i forhold til
lovverk og rettigheter.
3. Som utviklingsaktør av lokalsamfunnet: dvs. bidra til å utvikle kommunen og
regionen Tønsberg – kort sagt: Hensynet til en bærekraftig utvikling ,helse, miljø og
velferd skal prege kommunens virksomhet og utvikling.
Den vedtatte økonomiplanen med prioriterte områder peker på noen
utfordringer som ivaretar kommunens ulike roller og angir samtidig en strategi for å
kunne nå de overordnete målene i kommuneplanen. Det blir blant annet pekt på
følgende:
Statlige signaler/utviklingstrekk
Regionalutvikling (kommunen som samfunnsaktør) og hva vi må lykkes med (kritiske
suksessfaktorer) for å befeste/videreutvikle Tønsberg som et regionssenter:
• Kommunestrukturen
• Byutvikling
• Tilrettelegging for næringsutvikling
• Befolkningsutvikling
• Boligutvikling
• Kulturtilbudet
Forvaltning og tjenesteproduksjon (kommunen som forvaltningsorgan og
tjenesteprodusent). Dette innebærer to viktige funksjoner:
• Ivareta innbyggernes rettssikkerhet i henhold til lovverk, andre statlige og regionale
føringer
• Ha kvalitetsmessige gode tjenester ut fra brukernes behov
Kampen om arbeidskraften (kommunen som arbeidsgiver). Her pekes det på følgende
momenter:
• Framtidsperspektivene
• Hvilken kompetanse trenger vi
• Hvordan rekruttere og beholde medarbeidere
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 6
Økonomiske rammer (kommunen som samfunnsaktør) blir omtalt i regnskap og
årsberetning.
2.2 Hvordan omsetter vi kommuneplanmålene i praksis ?
VISJON:
Tønsberg – der fremtiden skapes
FOKUSOMRÅDER
Økonomi
Brukere
Medarbeidere
(interne prosesser,
læring og utvikling)
Lokalsamfunnsutvikling
OVERORDNETE KOMMUNEPLANMÅL 2008 – 2020
Kommunens
økonomistyring skal
bidra til en stabil
utvikling i
kommunens
tjenesteproduksjon
Vi ønsker en
kommune hvor
innbyggerne
spiller en aktiv
rolle, og hvor
tjenestetilbudene
er tilgjengelige,
samordnete,
oversiktlige,
effektive og
basert på et
tolerant og
inkluderende
menneskesyn.
Beholde og rekruttere
gode medarbeidere i
den kommunale
tjenesteproduksjonen
gjennom en aktiv og
strategisk
personalpolitikk.
Gode
oppvekstvilkår
med variert og
godt utbygget
tilbud av
barnehager, skoler
og
fritidsaktiviteter i
nærmiljøet
Trygghet og gode
levekår i alle
livsfaser
Trygge boligområder
for en befolkning med
variert sammensetning
Et vitalt og naturlig
sentrum for byen,
kommunen og
regionen.
Grønne områder skal
ivaretas.
Opprettholde de store
sammenhengende jord
– og
skogbruksarealene i
kommunen.
Bredt og mangfoldig
kulturtilbud for alle
aldersgrupper
Hovedvegsystem med
tilstrekkelig
kapasitet, godt
utbygget
kollektivtilbud og gode
muligheter for bruk av
sykkel.
Kommunens historiske
særpreg skal ivaretas.
Godt tilbud på
varierte
arbeidsplasser med
riktig lokalisering mht
transport.
Ta en lederrolle i
utvikling av Tønsberg
som regionsenter og
Tønsberg som
merkevare.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
Økonomi
Brukere
side 7
Medarbeidere
(interne prosesser,
læring og utvikling)
Lokalsamfunnsutvikling
Revisjon av kommuneplanen
Gjeldende kommuneplan 2008 – 2020 ble vedtatt av bystyret 16.april 2008. Den
langsiktige delen av kommuneplanen skal revideres hvert fjerde år.
Kommuneplanrulleringen var svært omfattende, både i forhold til struktur og prosess.
Gjeldende kommuneplan dekker alle tjenesteområdene og oppgavene i kommunen på
en bred måte . Likeledes inkluderte denne kommuneplanprosessen både innbyggere,
politikere og kommunens virksomhetsledere.
Det ble innhentet synspunkter fra kommunens brukere av tjenester gjennom
brukerundersøkelser.
Kommunen har innført balansert målstyring (BMS) eller ”Resultatledelse” som et
styrings-, rapporterings,- og utviklingssystem. Gjennom bystyrets vedtatte måldel
(16.april 2008) er føringene for lokalsamfunnsperspektivet også lagt.
For å kunne nå disse målsettingene vedtok bystyret noen overordnete prioriterte
områder hentet fra vedtatte kommuneplanmål. På bakgrunn av prioriterte mål og
vedtatte rammer skal virksomhetene lage sine mål og tiltak.
Oppnådde resultater, avvik og videre utfordringer vil komme fram i denne
årsmeldingen.
FOKUSOMRÅDER:
Økonomi
Brukere
Medarbeidere
(interne prosesser,
læring og utvikling)
OVERORDNETE PRIORITERTE OMRÅDER 2011 – 2014
Lokalsamfunnsutvikling
Stabile økonomiske
rammebetingelser
Kvalitet i oppvekst
og læringsmiljø
Aktiv og strategisk
pesonalpolitikk
Kultur- og
næringsutvikling
Kultur til barn og
unge
eKommune 2012
Utvikling og samordning
av kulturarenaer i
Tønsberg
Vedlikehold av
kommunens
eiendommer
Forebyggende
arbeid barn/unge/
tidlig intervensjon
Tjenester i egen
bolig og institusjon/
rehabilitering
Forbyggende arbeid
og rehabilitering
Flerkulturelle i
Tønsberg
Samhandlingsplan
Tilrettelegge for og
videreutvikle
samarbeidet med
frivillige organisasjoner
Næringsutvikling
Tønsberg Havn
Transportløsninger i
Tønsbergdistriktet
By- og sentrumsutvikling
Tønsberg som
regionsenter
Bærekraftig utvikling
Beredskapsmessig
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
Økonomi
Brukere
side 8
Medarbeidere
(interne prosesser,
læring og utvikling)
Lokalsamfunnsutvikling
planlegging
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 9
2.3 Sammendrag
Bystyrets vedtatte kommuneplanmål i april 2008 danner grunnlaget for arbeidet med de
4-årige økonomiplane og prioriterte områder i den årlige budsjettbehandlingen
Rådmannen rapporterer i årsmeldingen for 2010 kun på de prioriterte områdene som har
blitt vedtatt av Bystyret. Rådmannen er av den oppfatning at behovet for prioritering
stadig blir viktigere med de stramme økonomiske rammevilkårene kommunen står
overfor.
2.3.1
Lokalsamfunnsperspektivet
Regionalutvikling (kommunen som samfunnsaktør) og hva vi må lykkes med (kritiske
suksessfaktorer) for å befeste/videreutvikle Tønsberg som et regionssenter:
 Kommunestrukturen
 Byutvikling
 Tilrettelegging for næringsutvikling
 Befolkningsutvikling
 Boligutvikling
 Kulturtilbudet
På bakgrunn av disse kritiske suksessfaktorer videreførte bystyret følgende prioriterte
områder i perioden 2011 – 2014:
Kultur- og næringsutvikling
Utvikling og samordning av kulturarenaer i Tønsberg
Tilrettelegge for og videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner
Næringsutvikling
Tønsberg Havn
Transportløsninger i Tønsbergdistriktet
By- og sentrumsutvikling
Tønsberg som regionsenter
Bærekraftig utvikling
Beredskapsmessig planlegging
Vedlikehold av kommunens eiendommer
Det vises for øvrig til del 3 for ytterligere rapportering på de ulike områdene.
2.3.2
Tjenesteproduksjon
Forvaltning og tjenesteproduksjon (kommunen som forvaltningsorgan og
tjenesteprodusent). Dette innebærer to viktige funksjoner:
 Ivareta innbyggernes rettssikkerhet i henhold til lovverk, andre statlige og
regionale føringer
 Ha kvalitetsmessige gode tjenester ut fra brukernes behov
Bystyret vedtok følgende prioriterte områder i perioden 2011-2014:







Kvalitet i oppvekst og læringsmiljø
Kultur til barn og unge
Forebyggende arbeid barn/unge/ tidlig intervensjon
Tjenester i egen bolig og institusjon/
rehabilitering
Forbyggende arbeid og rehabilitering
Flerkulturelle i Tønsberg
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010

side 10
Samhandlingsplan
Det vises for øvrig til del 3 for ytterligere rapportering på de ulike områdene.
Grunnet revisjon av både innhold og verktøy for våre
brukerundersøkelser, ble disse ikke gjennomført i januar 2011.
Siste resultater er fra:
Resultater fra brukerundersøkelser januar 2010
Svarprosent: 60 % (2009: 64%)
Indikatorer
Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat
kommune Admini- Barn/
Eldre/
Helse/
Kultur Tekniske
samlet
strasjon unge
funksjons sosial
tjenester
2010
hemmede
B.1.1
5.0
5.0
5.0
5.2
4.9
4.9
4.4
Brukertilfredshet kvalitet
B.2.1
4.8
4.3
4.9
4.8
4.4
4.3
5.5
Brukerkjennskap
B.2.2
4.9
4.8
4.9
5.0
4.2
5.0
4.9
Brukertilfredshet informasjon
B.3.1
5.2
4.8
5.3
5.2
5.0
5.4
4.4
Responstid
henvendelser
B.3.2
5.1
4.8
5.1
5.2
4.9
5.4
5.1
Brukertilfredshet service
B.3.2
4.8
4.6
4.8
4.9
4.5
4.6
4.4
Brukermedvirkning
B.3.4
4.4
4.3
4.7
3.7
5.0
5.2
Brukertilfredshet –
kvalitet fysiske
forhold
Snitt 2010:
4.9
4.7
4.9
5.0
4.5
4.9
4.8
Snitt 2009:
4.9
4.4
4.9
5.0
4.6
5.1
4.3
Brukerundersøkelser er en temperaturmåler som først og fremst skal være et verktøy for
kvalitetsforbedringsarbeidet. Oppfølging av resultater og tiltak skal skje i dialog med
brukerne av kommunens ulike tjenester.
I forhold til ambisjonsnivået på 4,5 på en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best, scorer
kommunen samlet meget godt på brukerundersøkelsene.
Flere private barnehager, skoler, hjemmetjenester og bo- og behandlingssentra har deltatt
i undersøkelsen. Dette blant annet som en oppfølging av bystyrets vedtak om innføring av
friere brukervalg.
På kommunens hjemmesider www.tonsberg.kommune.no , under fanen ”Politikk og
demokrati” – Innbyggerfokus ” ligger det resultater for den enkelte virksomhet.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 11
INNBYGGERUNDERSØKELSEN
I september 2010 ble det gjennomført en omfattende
innbyggerundersøkelse. Dette er et sammendrag:
TØNSBERG KOMMUNE
15.oktober 2010 hadde det kommet inn 327 av 975 skjema. Dette gir en svarprosent på
34. Om vi ser på antall svar i forhold til Tønsbergs voksne befolkning(over 18 år) har
1.1% av alle voksne i Tønsberg kommune uttalt seg. (Vi har gitt 3.3% av den voksne
befolkningen mulighet til å fortelle hva de mener.)
Svarprosenten i 2006 var 35.5. Fordelingen på kjønn og alder er jevnere/bedre i 2010
enn i 2006.
Fordelingen er slik: 58% av svarene er fra kvinner, 42%fra menn. 2.1% er under 20 år,
15% mellom 21 og 35år, 29% mellom 36 og 50 år, 28% mellom 51 og 65 år, 27% over 66
år. Ca 83% av besvarelsene er altså fra innbyggere over 35 år. 62% av respondentene er i
jobb, 34% er ikke i arbeid, 4% er studenter. 67% lever i parforhold, 24% er single, 9% er
enker/-menn.
Her følger kommentarer på ett og ett spørsmål. Vi ser på snittscore og fordelingen av
score i forhold til alder og kjønn. Der det synes aktuelt ser vi også svarene i forhold til
arbeidsstatus. Vi kommentere scoren i forhold til om respondentene er forholdsvis enige
om scoren(de fleste svarene har en fordeling rundt snittscoren), eller om snittscoren
fremkommer av en bred fordeling av svarene utover skalaen, - altså om respondentene
er ganske uenige om svaret på påstanden.
Svaralternativene er fra 1(dårligst) til 7(best). Tallene i parentes er fra 2006.
A1 Trygghet
1: Generelt utrygt/trygt i Tønsberg
2: Mye/lite bråk og uro i Tønsberg
3: Ikke nok/nok politi i Tønsberg
4: Utrygg/trygg i mitt nærmiljø
5: Blir utsatt/blir ikke utsatt for trusler
6: Temaets viktighet
2006
2010
A1: Din opplevelse av trygghet i Tønsberg, snittscore 5.1 (5,2)
Temaet oppfattes som meget viktig: 6.3(6.4).
A11: Generelt utrygt/trygt i Tønsberg, snittscore på 5,5 (5,3).
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 12
Respondentene er i stor grad enige om at det er trygt i Tønsberg, 59% gir score 6 eller
7. Det er de under 20 år som rapporterer om størst utrygghet, men scoren er likevel
høy: 4.86. Kvinner og menn rapporterer om like stor grad av trygghet.
A12: Mye/lite bråk i sentrum, snittscore på 4.1(4.2).
Her fordeler respondentene seg utover hele skalaen. De eldste og de yngste er mest
negative. Liten forskjell på kjønn og sivilstatus, selv om de uten arbeid er noe mer
negative.
A13: Ikke nok/nok politi i gatene, snittscore på 3.7(4.0).
Her er det også stor uenighet blant respondentene, hele skalaen benyttes og ganske
jevn fordeling på tallene. De yngste er mest positive, mens jo lenger opp du kommer i
alder jo mer misfornøyd er de med antall politi i gatene. Liten forskjell mellom
kjønnene og de ulike arbeidsstatusene.
A14: Utrygg/trygg i mitt nærmiljø, snittscore på 5.9(6.0).
Stor enighet blant respondentene på scoren, 76% krysser av på 6 eller 7. De
yngste(under 20år) rapporterer om litt større utrygghet enn de andre aldersgruppene.
Lik fordeling mellom kjønnene
A15: Blir/blir ikke utsatt for trusler, snittscore på 6.3(6.2).
Stor enighet om scoren, 76% krysser av på 7! Bortsett fra de under 20 år krysser alle av
på 6 eller 7. Ingen forskjell på kjønnenes opplevelse av dette.
A2 Nærmiljø
1: Dårlig/godt naboskap
2: Dårlig/god tilgang på butikker
3: For lang/passe avstand til idrettsanlegg
4: Dårlig/bra med rekreasjonsområder
5: For lang/passe avstand til skoler og barnehager
2006
2010
A2: Hvordan opplever du ditt nærmiljø, snittscore på 5.8(5.9).
Temaet oppfattes som meget viktig: 6.2(6.2)
A21: Dårlig/godt naboskap, snittscore på 6.0(6.1).
Stor enighet om snittscoren, halvparten krysser av på 7. De unge under 20år gir den
dårligste scoren, men også denne er god: 4.57. Enighet mellom kjønnene.
A22: Dårlig/god tilgang på butikker, snittscore: 5.9(5.9).
Forholdsvis stor enighet om tilbudet av butikker. Alders og kjønnsfordeling ganske jevn.
A23: For lang/passe avstand til idrettsanlegg, snittscore 5.8(6.0).
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 13
Forholdsvis stor enighet blant respondentene. Høyere score jo lenger opp i alder en går.
A24: Dårlig/bra med rekreasjonsområder, snittscore på 5.8(5.7).
Stor enighet om at vi har gode rekreasjonsområder: 82% setter scoren på 5,6,eller7.
De under 20 år er minst fornøyd. (Er områdene tilrettelagt for voksnes behov, - ikke
unges?) Menn mer fornøyd enn kvinner. Studenter er ikke så fornøyd med tilbudet av
rekreasjonsområder.
A25: For lang/passe avstand til skoler og barnehager, snittscore på 5.7(6.1).
Stor enighet blant respondentene, også når vi ser på alders- og kjønnsfordelingen.
A3 Helse & sosial
1: Ikke tilstrekkelig/tilstrekkelig med sykehjemsplasser
2: Ikke godt/godt nok sykehustilbud
3: Ikke godt/godt kvalifisert fagpersonell
4: Ikke tillit/tillit til at jeg får den hjelpen jeg trenger
2006
2010
A3: Hvordan opplever du kvaliteten på helse- og sosialtjenester, snittscore på
4.4(4.3). Temaet oppfattes som meget viktig: 6.1(6.2)
A31: Ikke tilstrekkelig/tilstrekkelig med sykehjemsplasser, snittscore på 2.9(3.2).
Her er respondentene uenige, hele skalaen benyttes, men 32% krysser av på de to
laveste scorene. De er de to eldste aldersgruppene(over 50 år) som er mest negative. Og
kvinner er noe mer misfornøyd med tilbudet enn menn.
A32: Ikke godt/godt nok sykehustilbud, snittscore på 4.8(4.3).
Igjen er respondentene uenige om tilbudet, hele skalaen benyttes, men man er mer
fornøyd enn for fire år siden. Det er de yngste som er mest misfornøyd med tilbudet.
Liten kjønnsforskjell.
A33: Ikke godt/godt kvalifisert fagpersonell, snittscore på 4.8(5.0).
Igjen er det stor variasjon i scorene, men 50% krysser av på 6 og 7. De yngre
aldersgruppene er mest misfornøyd. Menn noe mer misfornøyd enn kvinner.
A34: Ikke tillit/tillit til at jeg får den hjelpen jeg trenger, snittscore på 4.9(4.6).
Variasjon i score, men 46% krysser av på de to høyeste tallene. De yngste er også her
mest misfornøyd, og menn er mer misfornøyd enn kvinner.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 14
A4 Miljø og forurensning
1: Ikke fornøyd/fornøyd med trafikkforhold generelt
2: Mye/lite forurensning
3: Dårlig/bra avfallshåndtering
4: Mye/lite trafikkstøy
2006
2010
A4: Hvordan opplever du forhold rundt miljø og forurensning i Tønsberg, snittscore
på 4.8(4.4).
Temaet oppfattes som meget viktig: 6.0(6.0)
A41: Ikke fornøyd/fornøyd med trafikkforhold generelt, snittscore 4.0(3.7).
Fordeling av score utover tallskalaen (like mange som gir 1 og 2, som de som gir 6 og 7),
men en opphopning av svar rundt snittscoren. De eldste og yngste er mest fornøyd.
Kvinner mer positive enn menn.
A42: Mye/lite forurensning, snittscore på 4.5(4.4).
Ganske stor enighet om scoren. Også mellom aldersgruppene og kjønnene er det
enighet.
A43: Dårlig/god avfallshåndtering, snittscore på 5.6( 5.1).
Stor enighet om høy score. De yngste er minst fornøyd.
A44: Mye/lite trafikkstøy, snittscore på 4.9( 4.6).
Svarene fordeler seg ganske jevnt utover de fem høyeste svaralternativene. De yngste
og eldste er mest positive, og kvinner er mer positive enn menn(5.07 v.s. 4.67).
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 15
A5 Inflytelse
1: Ikke engasjert/engasjert i spørsmål knyttet til nærmiljøet
2: Liten/god mulighet til å engasjere seg i lokalpolitiske saker
3: Dårlig/god informasjon fra kommunen
2006
2010
A5: Hvordan oppfatter du din innflytelse/deltakelse på forhold i nærmiljøet og i
kommunen, snittscore 4.0(4.2).
Temaet oppfattes som ganske viktig: 4.9(5.1)
A51: Ikke/svært interessert i spørsmål knyttet til nærmiljøet, snittscore på 4.1(4.3).
Jevn fordeling rundt snittscoren. Liten uenighet mellom aldersgruppene og kjønnene,
med unntak av de yngste som gir lav score(3.0).
A52: Liten/god mulighet til å engasjere seg i lokalpolitiske saker, snittscore på 3.7
(4.0).Fordeling(normalkurvefordeling) rundt snittscoren. De yngste og eldste mest
negative. Liten forskjell mellom kjønnene.
A53: Dårlig/god informasjon fra kommunene, snittscore på 4.1(4.4).
Stor uenighet om score, -fordeling utover hele skalaen. De yngste klart mest negative.
Mer positivitet jo høyere aldersgruppe. Ingen forskjell mellom kjønnene.
A6 Utdanning og opplæring
1: Dårlig/god kvalitet på opplæringstilbudet i gr.skolen
2: Ikke trivelige/trivelige og moderne skolebygg
3: Ikke gode/gode og kvalifiserte lærere i gr.skolen
4: Dårlige/gode muligheter for videre- og etterutdanning
2006
2010
A6: Hvordan opplever du utdannings- og opplæringstilbudet i Tønsberg, snittscore på
4.3(4.9). Temaet oppfattes som viktig: 5.4(6.0)
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 16
A61: Dårlig/god kvalitet på opplæringstilbudet i grunnskolen, snittscore på 4.2(5.0).
Fordeling rundt de fire øverste svaralternativene. Den eldste aldersgruppen er mest
negativ(de med minst tilknytning til skolen?). Kvinner gir lavere score enn menn. De
som ikke er i arbeid gir lav score.
A62: Ikke trivelige og moderne/trivelige og moderne skolebygg, snittscore på 4.2(4.5)
Fordeling av svar utover hele skalaen. De yngste og eldste mest negative, sammen med
de som ikke er i arbeid.
A63: Ikke gode og kvalifiserte/gode og kvalifiserte lærere, snittscore på 4.0(4.8)
Ikke enighet om snittscoren, -hele poengskalaen benyttes. De eldste og de uten arbeid
er mest negative.
A64: Dårlige/gode muligheter for videre og etterutdanning, snittscore på 4.6(5.5)
Stor enighet om høy score. Aldersgruppen 21-35 år gir lavest poeng. (Dette er verdt å
legge merke til, siden denne aldersgruppen antagelig forespør videre utdanning i størst
grad.)
A7 Arbeid og sysselsetting
1: Dårlige/gode muligheter til å få jobb
2: Ikke varierte/varierte arbeidsmuligheter
3: Dårlige/gode muligheter for næringsetablering
2006
2010
A7: Hvordan opplever du muligheten for arbeid og sysselsetting i Tønsberg,
snittscore på 4.1(4.6).
Temaet oppfattes som viktig: 5.5(5.8)
A71: Dårlige/gode muligheter til å få jobb, snittscore på 4.3(4.6).
Fordeling av svar utover hele poengskalaen. Aldersgruppene mellom 21 og 65 år, altså
de som er i yrkesaktiv alder, gir score opp mot 5-tallet. De yngste og eldste gir lav
score. Menn mer positive enn kvinner. De som ikke er i arbeid gir 3.6 i snitt.
A72: Ikke varierte/varierte arbeidsmuligheter, snittscore på 4.2(4.6).
Ikke enighet om score, -hele poengskalaen benyttes. Igjen er aldersgruppene mellom 21
og 65 år(yrkesaktiv alder) ganske positive, mens de eldste og de yngste og de som ikke
er i arbeid, er ganske negative(score på 3-tallet).
A73: Dårlige/gode muligheter for næringsetablering, snittscore på 3.7(4.5).
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 17
Hele skalaen benyttes også her, men flere i den nedre delen. Større enighet enn i de
andre delspørsmålene. De eldste, de yngste og de arbeidsledige er også i dette
spørsmålet mest negative.
A8 Transport og infrastruktur
1: Dårlig/godt busstilbud
2: For dyrt/ikke dyrt å reise med buss
3: Biltrafikken bør ikke vekk/bør vekk fra sentrum
4: Ikke godt/godt utbygd sykkelstinett
2006
2010
A8: Hvordan opplever du transport og infrastrukturen i Tønsberg, snittscore på
4.5(4.7)
Temaet oppfattes som viktig: 5.8(5.9)
A81: Dårlig/godt busstilbud, snittscore på 4.9(5.0)
77% gir score på 4,5,6 eller 7. Scoren blir høyere jo lenger opp i aldersgruppene en
kommer. De yngste(de som benytter buss mest?), er de som er minst fornøyd med
tilbudet: 3.86. Studentene er ikke fornøyd: 3.1.
A82: For dyrt/ikke for dyrt å reise med buss, snittscore på 3.6(3.9).
Her er det stor uenighet i besvarelsene, men 34% krysser av på de to laveste poengene.
De yngste aldersgruppene og studentene synes det er for dyrt å reise med buss.
A83: Biltrafikken bør ikke/bør vekk fra sentrum, snittscore på 4.7(4.6)
Her er det igjen stor spredning på svarene. Aldersgruppene mellom 21 og 65 år er de
som er mest enige om at biltrafikken bør vekk fra sentrum, de yngste og eldste vil
gjerne ha biltrafikken der. Liten forskjell mellom kjønnene og mellom de ulike
arbeidsstatusgruppene.
A84: Ikke godt/godt utbygget sykkelstinett, snittscore på 4.8(5.1)
Score over hele skalaen, men liten forskjell mellom aldersgruppene og mellom
kjønnene.
A9 Bysentrum
1: Ikke hyggelig og god/hyggelig og god stemning i gatene
2: Ikke fornøyd/fornøyd med torget i Tønsberg
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 18
3: Ikke trivelig/trivelig for alle aldersgrupper
4: Ikke fornøyd/fornøyd med beplantningen og omgivelsene generelt i sentrum
5: Ikke godt/godt utvalg av små butikker
2006
2010
A9: Hvordan opplever du Tønsberg bysentrum, snittscore 4.4(4.8)
Temaet oppfattes som viktig: 5.8(5.9)
A91: Ikke hyggelig og god/hyggelig og god stemning i gatene i Tønsberg, snittscore:
5.0(5.4)
84% gir score på 4 eller høyere. De yngste er mest negative, ellers liten forskjell i
svarene.
A92: Ikke fornøyd/fornøyd med torget i Tønsberg, snittscore på 3.6(4.5)
Stor spredning i svarene, men liten forskjell mellom kjønnene og innad i
aldersgruppene.
A93: Ikke trivelig/trivelig for alle aldersgrupper, snittscore på 4.2(4.6)
Fordeling(normalkurvefordeling) rundt snittscore. Liten forskjell i svarene fra de ulike
aldersgruppene og mellom kjønnene.
A94: Ikke fornøyd/fornøyd med beplantningen og omgivelsene generelt i sentrum,
snittscore på 4.6(5.0)
75% gir score på 4 eller bedre. Liten forskjell mellom aldersgrupper og kjønnene.
A95: Ikke godt/godt utvalg av små butikker, snittscore på 4.4(4.7)
Scoren fordeler seg utover skalaen med en opphopning rundt snittscoren. Liten
uenighet mellom aldersgruppene og kjønnene.
A10 Kultur og fritidstilbud
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 19
1: Ikke variert/variert kulturliv
2: Kulturtilbudene er/er ikke for dyre
3: Dårlig/godt kinotilbud
4: Dårlig/godt teatertilbud
5: Dårlig/godt konserttilbud
6: Dårlig/godt museumstilbud
7: Dårlig/godt festivaltilbud
8: Ikke tilstrekkelig/tilstrekkelig med idrettshaller
9: For lite/god variasjon av nasjonale og lokale kulturtilbud
2006
2010
A10: Hvordan opplever du kultur og fritidstilbudet i Tønsberg, snittscore på
4.7( 5.0)
Temaet oppfattes som viktig: 5.4(5.5)
A101: Ikke variert/variert kulturliv, snittscore på 5.3(5.4)
76% gir score på 5 eller bedre, - ganske stor enighet om at kulturlivet er variert. De
yngste og studentene er mest misfornøyd.
A102: Kulturtilbudene er/er ikke for dyre, snittscore på 3.3(3.4)
Forholdsvis stor enighet om at kulturtilbudene er for dyre, 74% gir score på 4 eller
lavere. De yngste og de eldste, studenter og de uten arbeid gir snittscore på 3 eller
under.
A103: Dårlig/godt kinotilbud, snittscore på 6.1(5.8) Stor enighet om godt kinotilbud,
57% gir toppscoren 7. Liten forskjell mellom aldersgruppene og kjønnene.
A104: Dårlig/godt teatertilbud, snittscore på 4.2(4.5) Hele poengskalaen benyttes med
topp rundt 4(normalkurvefordeling). Studenter og den yngste aldersgruppen er mest
misfornøyd.
A105: Dårlig/godt konserttilbud, snittscore på 4.5(4.9) Fordeling av score over hele
skalaen, studentene og de yngste mest misfornøyd.
A106: Dårlig/godt museumstilbud, snittscore på 4.8(6.2)Ganske stor spredning på
svarene. Studenter og aldersgruppen 21-35 år er mest negative.
A107: Dårlig/godt festivaltilbud, snittscore på 5.1(5.1)
Stor enighet om snittscoren. Liten forskjell mellom de ulike aldersgruppene og
kjønnene.
A108: Ikke tilstrekkelig/tilstrekkelig med idrettshaller, snittscore på 4.8(5.1)Ganske
stor enighet om snittscoren, selv om hele skalaen benyttes. Liten forskjell mellom
aldergruppene og kjønnene.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 20
A109: For lite/god variasjon av nasjonale og lokale kulturtilbud, snittscore på
4.3(4.7)Stor spredning av svarene. Aldersgruppen 21-35 år er mest negative: 3.83,
aldersgruppen 36-50 mest positive: 4.54. Kvinner mer positive enn menn..
A11 Historisk og kulturell arv
1: Historiske bygninger er ikke/er godt bevart
2: Dårlig/god tilgang på informasjon og kunnskap om den historiske arven
2006
2010
A11: Hvordan opplever du den historiske og kulturelle arven i Tønsberg, snittscore
på 3.9(4.2)
Temaet oppfattes som viktig: 5.0(5.3)
A111: Historiske bygninger er ikke/er godt bevart, snittscore på 3.7(4.0)Nesten jevn
fordeling på alle scorealternativene, - dette er spørsmålet med størst uenighet. De
eldste er noe mer negative enn de yngre aldersgruppene. De som ikke er i arbeid er
mest negative.
A112: Dårlig/god tilgang på informasjon om den historiske arven, snittscore på 4.0(4.3).
Også på dette spørsmålet er det stor uenighet, -hele skalaen blir benyttet. De yngste og
eldste er mest negative
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
2.3.3
side 21
Medarbeiderperspektivet
Kampen om arbeidskraften (kommunen som arbeidsgiver).
I vedtatt økonomiplan blir det blant annet pekt på følgende prioriterte områder:
Aktiv og strategisk pesonalpolitikk
eKommune 2012
Tønsberg Kommune har 3164 ansatte, 2592 kvinner og 661 menn, fordelt på 2273
årsverk.
Medarbeiderundersøkelser er gjennomført. Virksomhetslederne har ansvar for å følge
opp resultatene med personalmessige tiltak.
Trend for medarbeidertilfredshet for kommunen samlet
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
Indikator
Interne prosesser
I.1.1 Oppfattet status
I.1.2 Det finnes oppdat. HMSplaner
I.2.1 Verktøy/utstyr tilpasset
behov
I.1.3 Det finnes oppdaterte
virksomhetsplaner og
årsmeldinger
side 22
Resultat Resultat Resultat
hele
2009
2008
kommunen
2010
4.6
4.4
4.4
4.25
4.4
4.3
4.01
4.08
4.2
82.3%
82.5%
85.6
4.97
8.0%
4.68
4.35
4.74
4.97
8.9%
4.72
4.35
4.79
4.9
8.4%
4.6
4.4
4.8
4.67
4.91
4.68
4.74
4.7
4.9
Medarbeidere
M.1.1 Medarbeidertilfredshet
M.1.2 Sykefravær
M.2.1 Medvirkning
M.2.2 Prosessdeltagelse
M.1.3 God ledelse
Læring og fornyelse
L.1.4 Mulighet bevisstgjøring
L1.2 Relevant kompetanse
Resultater fra medarbeiderundersøkelsen januar 2011
Svarprosent: 75.6 % (2010: 72.4 %)
Indikatorer
Resultat
Resultat
kommunen Adminisamlet
strasjon
2011
Medarbeider4.97
4.8
tilfredshet
8.0%
4.1%
Sykefravær
4.68
4.6
Medvirkning
4.35
4.1
Prosessdeltagelse
God ledelse
4.74
4.5
Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat
Barn/
Eldre/
Helse/
Kultur
Teknisk
unge
funksjons sosial
tjenester
hemmede
4.9
5.0
4.8
4.9
4.9
7.7%
9.3%
8.4%
8.7%
6.3%
4.7
4.7
4.5
4.9
4.8
4.3
4.4
4.2
4.9
4.5
4.7
4.8
4.8
5.2
4.9
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 23
Snitt 2011
4.71
4.55
4.65
4.73
Snitt 2010:
4.70
4.62
4.67
4.75
Snitt 2009:
4.68
4.65
4.63
4.78
Det vises til kommentarer for de enkelte tjenesteområdene i del 3.
4.60
4.70
4.60
5.00
5.03
4.93
4.78
4.80
4.63
Kommentar:
Svarprosenten gikk opp til 75.6%. Det var en framgang fra tilsvarende undersøkelse i
2010 på 3.2%. Alle medarbeiderne besvarer undersøkelsen gjennom internettilgang.
Dette er nok fortsatt en terskel for noen å trå over, men mye mer tidsbesparende og
effektivt.
Resultatene samlet viser små endringer sammenliknet med 2009, men er i hovedtrekk
stabilisert godt over ambisjonsnivået på 4.5. Sykefraværsprosenten i kommunen gikk litt
ned - til 8.0% Det er en fremdeles en målsetting å få prosenten ytterligere ned. Positive
trekk er høy grad av generell medarbeidertilfredshet og tilfredshet med sine respektive
ledere.
3 Beskrivelse av måloppnåelse for de ulike
tjenestegruppene
3.1 Barn og unge
3.1.1
Innledning og bakgrunn
Omfatter følgende virksomheter:
210-285: Skoler
310-370: Barnehager
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 24
420: Barn og unge (omfatter bl.a. de tidligere virksomhetene 410: PPT, 730:
Ungdomskontoret, Barnevernet, Home-start, tjenester fra Helsevern og tjenester fra
pleie og omsorg)
710: Kulturskolen
185: Fagenhet Oppvekst (skole, barnehage)
Overordnet kommuneplanmål:
• Vi ønsker en kommune hvor innbyggerne spiller en aktiv rolle, og hvor
tjenestetilbudene er tilgjengelige, samordnete, oversiktelige, effektive og
basert på et tolerant og inkluderende menneskesyn
• Gode oppvekstvilkår med variert og godt utbygget tilbud av barnehager,
skoler og fritidsaktiviteter i nærmiljøet
3.1.2
Prioriterte områder
Bystyret vedtok i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandlingen i desember
2009 prioriterte områder for de ulike tjenestene for perioden 2010-2013.
Områdene med tilhørende kommuneplanmål har også vært til behandling i de ulike
fagutvalgene der saksordførere er utpekt.
Saksordførers primæroppgave er å følge spesielt opp området og, i samråd med
rådmann og utvalgsleder, foreslå videre behandlingsmåte. Hovedrapportering vil skje i
årsmeldingen.
Prioritert område: Kvalitet i oppvekst og læringsmiljø
Kommuneplanområde kap.1 Barn og unge
Saksrdfører fra Utvalg for barn og unge: Katrine Ebbesen Rør
Prioritert område: Forebyggende arbeid barn/unge /tidlig intervensjon
Kommuneplanområde kap.1 Barn og unge
Saksordfører fra Utvalg for barn og unge: Trond Mathisen. I tillegg er Irene Erga
saksordfører på delområdet ”Kriminalitetsforebyggende arbeid knyttet til
problematikken rundt Farmandstredet.
Prioritert område: Kultur til barn og unge
Kommuneplanområde: kap.1 Barn og unge kap.3 Kultur
Saksordfører fra Utvalg for barn og unge: Birgit Eggen
I tillegg til de prioriterte områdene nevnt over, ble det i 2009 igangsatt en
skolestrukturutredning med Marianne Teisbekk som saksordfører. Utredningen
ble sendt ut på høring i mai 2010 og rådmannens forslag ble behandlet i UBU og
Bystyret i desember.
3.1.3
Prioritert område: Kvalitet i oppvekst og opplæring
Kommuneplanmål :
Barnehagene og skolene skal dokumentere eget vurderings- og kvalitetsarbeid mot
kommunale og statlige målsettinger
Ansvar: Barnehager, skoler og Fagenhet oppvekst
Resultatmål 2010 skoler:
1a) Læringsmiljø
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 25
Den enkelte skole jobber aktivt, systematisk og målrettet ift. Udir’s 5-årige
satsingsområde ”BEDRE LÆRINGSMILJØ- økt læring”
Måloppnåelse:
Skoleårsstarten med felles fokus på elevenes læringsmiljø, har hatt tydelige
ringvirkninger i skolene. Det rapporteres om fokus på sosial læreplan, på helhetlige,
erfarings- og forskningsbaserte programmer og prosjekter, på regel- og rutineutvikling,
fellesopplevelser og den individuelle elevsamtalen.
Skoleledernes deltakelse i konferanse om læringsmiljøet har gitt kompetanse i
lovforståelse og saksbehandling om elevers rett til godt psykososialt læringsmiljø.
Utfordringer:
å holde fortsatt fokus på læringsmiljøet og på den gode relasjonen mellom lærer og
elev
stram økonomi vil begrense mulighetene for å møte nye elever med utfordringer på en
god måte og å satse på tiltak som kan fremme læringsmiljøet, så som elevsamtaler
godt vedlikehold av bygninger (TKE) har betydning for læringsmiljøet
en felles, kommunal ’mal’ for elevsamtalen kan bli en støtte og kvalitetssikring
Avvik:
Ingen.
Resultatmål
Felles planleggingsdag 16.08., ifm oppstart av satsingsområdet ”Bedre Læringsmiljø”
er gjennomført.
Måloppnåelse:
En meget vellykket planleggingsdag ble gjennomført. Skolene rapporterer at arbeidet er
fulgt godt opp.
Utfordringer:
arbeidet må videreføres
Avvik:
ingen
Resultatmål
Den enkelte skole har handlingskompetanse til å ta tak i klassemiljøproblematikk.
Måloppnåelse:
Skolene har tatt i bruk ulike virkemidler for å utvikle gode klassemiljøer, så som å
utvikle klasseregler, elevsamtalen, samarbeidet med elevråd og FAU, kurs i
klasseledelse, rektors observasjon og vurdering av skolevandring, som utgangspunkt for
veiledning.
Utfordringer:
videre skolering innenfor klasseledelse
læreres handlingskompetanse når elever viser avvikende atferd bør styrkes
trangere økonomiske rammer begrenser muligheter til skolering
Avvik:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 26
Resultatmål
Antall elever som opplever stor grad av bråk og uro i undervisningen, viser tydelig
nedgang.
Måloppnåelse:
Elevundersøkelsen 2011 viser at ca 30% av elevene hevder de i stor grad blir forstyrret
av bråk og uro. Del er liten forskjell på mellom- og ungdomstrinnet. Undersøkelsen viser
kun en marginal bedring siden 2010. Det kan synes som om bedringen er størst på
ungdomstrinnet.
Utfordringer:
å oppnå en tydelig nedgang i andelen av elever som blir forstyrret av bråk og uro
Avvik:
målet er ikke oppnådd
Resultatmål
Det er tydelig nedgang i antall elever som opplever regelmessig mobbing.
Måloppnåelse:
Fortsatt opplever 4,5% av elevene på mellomtrinnet og 6,9 % av elevene på
ungdomstrinnet at de har blitt mobbet minst en gang i uken i løpet av de siste
månedene, i følge Elevundersøkelsen. Selv om vi ikke er fornøyde, er dette en nedgang
på 1,7% for mellomtrinnet siden i fjor og samtidig det laveste nivået siden
undersøkelsen ble innført. For ungdomstrinnet viser undersøkelsen derimot en økning på
0,6%. Dette kan ha sammenheng med en betydelig økning av deltakerprosenten. Målet
er nådd for mellomtrinnet.
Utfordringer:
arbeidet mot mobbing er vanskelig og tidkrevende
undersøkelsen viser at elevene i alt for liten grad sier fra til lærerne, når mobbing
forekommer
Avvik:
målet er ikke oppnådd for ungdomstrinnet
Resultatmål
Læringsforventningen (læringstrykket) økes slik at andelen som uttrykker at
skolearbeidet ikke gir nok utfordringer viser tydelig nedgang.
Måloppnåelse:
Over 30% av elevene ved mellomtrinnet og over 15% av elevene ved ungdomstrinnet sier
de får for lite utfordringer i undervisningen. Elevundersøkelsen viser ingen tydelig
bedring fra forrige skoleår.
Utfordringer:
øking av læringstrykket til ”riktig” nivå for hver enkelt elev, krever god
vurderingspraksis og utprøving over tid
Avvik:
målet er ikke oppnådd
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 27
Resultatmål
Prosjekt ”Sammen mot digital mobbing” er utvidet til også å gjelde barnetrinnet.
Måloppnåelse:
Alle elever, 5.-7. trinn, har gjennomført trivselsundersøkelse, der spørsmål om
kjennskap til mobbing på digitale arenaer har vært innbakte. Alle elever på 8. trinn har
besvart elevundersøkelsen fra Barnevakten om digital mobbing. Alle skoler har
gjennomført temadag, med skolering av elevråd, elever, lærere og foreldre.
Storforeldremøte har vært arrangert om temaet.
Elevrådsrepresentanter og deres lærere har deltatt i workshop for å evaluere
prosjektet.
Utfordringer:
sosiallærerne på ungdomstrinnet melder om for liten tidsressurs til å kunne prioritere
tiltak i prosjektet
mål og tiltak om digital mobbing må inkluderes i skolenes sosiale
læreplan/handlingsplan mot mobbing
Avvik:
Resultatmål
1b) Læringsresultat/ læringsutbytte:
o Tønsbergskolens resultater på nasjonale prøver viser tydelig bedring.
Måloppnåelse:
Tønsberg kommune har samlet sett ikke bedret resultatene ift. nasjonale prøver i lesing
( 5. trinn). Deltakerprosenten er høy, og denne ligger over landssnittet. Antall elever på
laveste mestringsnivå viser liten endring. Variasjonen mellom barnetrinnsskolene er
stor. For 8. trinn er resultatene gjennomgående bedre enn fjorårets resultater.
Variasjonen mellom skolene er mindre. Utviklingen fra 8. til 9. trinn viser at
resultatene gjennomgående ligger over landsgjennomsnitt. Det er første år med prøver
på 9. trinn, og derfor er det ikke mulig å trekke noen bastante konklusjoner.
Utfordringer:
det er ingen enkle, raske løsninger ift. langsiktig forbedringsarbeid. Det må jobbes
målrettet og systematisk for å bedre elevenes læringsutbytte
skoleeier må aktivt gå inn for å styrke de skolene som gjennomgående har svakere
resultater
Avvik:
målet er ikke oppnådd
Resultatmål
Trykket på lesing holdes oppe, samtidig som Fylkesstrategien følges opp.
Måloppnåelse:
Skolene har vektlagt systematisk leseopplæring og -trening med vekt på ulike strategier
og metodikk, så som SOL (Systematisk Observasjon av Lesing), veiledet lesing, repetert
lesing, og med fokus på hhv den første og den andre leseopplæringen og på lesing i alle
fag (grunnleggende lesing). Lesetreningen har eksempelvis vært organisert i daglige
leseøkter, som trening i lesegrupper og leseverksted på små- og mellomtrinn og ved en
av ungdomsskolene, som intensiverte kurs, etter forutgående kartlegging av nye elever.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 28
Utfordringer:
fortsette og videreutvikle metodikken med ’SOL-ing’ av elevene
å opprettholde trykket på lesing
Avvik:
Resultatmål
Den enkelte skole arbeider målrettet og systematisk for å bedre
læringsresultat/læringsutbytte. Alle aktører er ansvarliggjort.
Måloppnåelse:
Skolene rapporterer at arbeidet er i god gjenge. Det tar tid å endre holdninger og
praksis.
Utfordringer:
arbeidet må videreføres
det må vurderes om ”skolevandring” som metode, kan være et virkemiddel i
skoleledelsens oppfølgingsarbeid
Avvik:
ingen
Resultatmål
Kvalitetssamtalen som verktøy i skolenes forbedringsarbeid er utviklet og
gjennomført.
Måloppnåelse:
Første år med kvalitetssamtaler er gjennomført og evaluert.
Utfordringer:
kvalitetssamtalen som verktøy i skolenes forbedringsarbeid må videreutvikles og
gjennomføres årlig
Avvik:
ingen
Resultatmål
Det er større samsvar mellom standpunktkarakter og eksamensresultat.
Måloppnåelse:
Er drøftet med den enkelte u-skole, som en del av kvalitetssamtalen.
Utfordringer:
igangsatt arbeid må videreføres og videreutvikles
Avvik:
ingen
Resultatmål
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 29
Obligatoriske kartleggingsprøver for tidlig oppdagelse og målrettede tiltak brukes
aktivt.
Måloppnåelse:
Mange av barnetrinnsskolene melder om at resultatene på de obligatoriske
kartleggingsprøvene for 1.-3. trinn, brukes aktivt for å bedre læringsutbyttet i
basisfagene. Resultatene følges opp med drøfting og tidlig innsats i form av trening og
kurs for elever som skårer på eller svakere enn bekymringsgrensen i lesing og regning.
Utfordringer:
skoler med gode resultater håper å kunne fortsette å oppnå tilsvarende resultater
et økt antall elever med rett til spesialundervisning, utfordrer skolens muligheter til å gi
alle som trenger det, tidlig hjelp innenfor trange økonomiske rammer
Avvik:
1c) Implementering av vurderingsforskriften
o Vurderingsforskriften er implementert på alle skolene. Det jobbes med dette i
regi av nettverkene.
Måloppnåelse:
Skolene og nettverkene rapporterer om målrettet arbeid med implementering av
vurderingsforskriften.
Utfordringer:
igangsatt arbeid må videreføres og videreutvikles
Avvik:
ingen
Resultatmål
Kommunal retningslinje er utarbeidet.
Måloppnåelse:
Ikke utført fordi arbeidet i skoler og nettverk ikke er ferdigstilt.
Utfordringer:
det må vurderes om det er behov for å lage en kommunal retningslinje, som en form for
minstestandard
Avvik:
BARNEHAGER
Kommuneplanmål 1:
•
Barnehagene og skolene skal dokumentere eget vurderings- og kvalitetsarbeid mot
kommunale og statlige målsettinger.
Ansvar: Skoler, barnehager
Resultatmål 2010:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
•
•
•
•
•
side 30
Arbeid med kvalitetsmelding, utarbeide felles verdisyn, læringssyn for
Tønsbergbarnehagene
Felles lederutdanning- Tønsbergbarnehagene
Assistentopplæring avsluttes
Samsvar mellom planverk, dokumentasjon, vurderingsarbeid.
Oppstart av felles vurderingsarbeid for Tønsbergbarnehagene.
Alle Tønsberg barnehagene er i gang med å bruke digitale verktøy i pedagogisk
arbeid med barn.
Barnehagenett skal være i drift.
Måloppnåelse:
• Det er ikke konkludert med felles verdisyn, siden ny formålsparagraf som kom i 2010
automatisk vil danne grunnlag for felles verdisyn i barnehagene. Barns medvirkning,
jfr Rammeplan 2006, er felles grunnlag i arbeidet med barn i Tønsbergbarnehagene.
Det er igangsatt ”Barn i byen”, et prosjekt hvor det med jevne mellomrom i løpet av
året er felles aktiviteter og samlingsarenaer i byen for samtlige barn i
Tønsbergbarnehagene. Hensikt er at barn skal synes og tas på alvor. Egen
prosjektgruppe i arbeid med dette.
• Virksomhetene har arbeidet med visjon, verdisyn, læringssyn og utarbeidet
kjerneverdier.
• Bærekraftig utvikling, jfr Rammeplan 2006, er overordnet, (”paraply”) for
barnehagene
• Felles lederutdanning igangsatt, skal avsluttes 2011
• Assistentopplæring er avsluttet
• Samsvar mellom planverk, dokumentasjon og vurderingsarbeid er dokumentert i
virksomhetenes årsplaner
• Tilsyn har vært gjennomført
• Virksomhetene har arbeidet med vurdering og vurderingsmetoder i den enkelte
virksomhet
• Barnehagene bruker de digitale verktøy som er tilgjengelige, men en del verktøy
mangler, siden barnehagenett ikke er i funksjon
Avvik:
• Det er ikke foretatt felles vurderingsarbeid for Tønsbergbarnehagene
•
Barnehagenett er ikke i drift
Utfordringer
• Siden vurderingsarbeid er en naturlig del av planog dokumentasjonsarbeidet i alle
barnehager, bør det vurderes om det er hensiktsmessig å igangsette felles
vurderingsarbeid i samtlige barnehager. Alle barnehager evaluerer jevnlig sitt
arbeid, men på ulike måter og med ulike metoder.
• Barnehagenett og digitale verktøy er gjensidig avhengig av hverandre
Viderutvikle ”barn
Kommuneplanmål 2
•
Tønsberg kommune skal tilby alternative læringsarenaer for særskilte
målgrupper i barnehage og skole.
Ansvar: Barnehager, skoler og Fagenhet oppvekst
Resultatmål 2010 skoler:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
o
side 31
Utredningsarbeidet med alternative læringsarenaer (skolestrukturutredningen)
er gjennomført
Måloppnåelse:
To arbeidsgrupper (en om kommunens alternative læringsarenaer og en særskilt om
elever med Autismespekterforstyrrelser) har levert rapporter etter utredningsarbeid.
Konklusjoner er drøftet og, i deler, inkorporerte i skolestrukturutredningen 2010
(’Veivalg for fremtiden’).
Utfordringer:
- å legge tilrette for godt, systemisk arbeid som kan utvikle kompetanse og utvide
handlingsrommet når skolene skal differensiere opplæringstilbudet
- å opprette tiltak rettet mot særskilte grupper med stort tilretteleggingsbehov
- stram økonomi setter snevre grenser for tiltakene
Avvik:
o
Nødvendige rutiner og prosedyrer for Innføringsenheten (for elevene på
ungdomstrinnet) er utarbeidet
Måloppnåelse:
Arbeidet er ikke ferdigstilt.
Utfordringer:
- arbeidet må ferdigstilles
Avvik:
- målet er ikke oppnådd
BARNEHAGER
Kommuneplanmål 2:
•
Tønsberg kommune skal tilby alternative læringsarenaer for særskilte målgrupper i
barnehage og skole.
Ansvar: skoler, barnehager, kulturskole
Resultatmål 2010:
• Mangfold i barnehagetilbudet opprettholdes
• Nye barnehager er tilrettelagt for barn med ulik funksjonshemming,
• Prosjekt barn med spesielle behov, er godt i gang, rutiner og organisering er
forbedret.
• Opprettholde plasser i barnehager til nyankomne flyktninger.
• Starte utredning om det er behov for mottaksgrupper for nyankomne flyktninger
Måloppnåelse:
• Mangfold i barnehagetilbudet er opprettholdt
• Nye barnehager er tilrettelagt for barn med ulik funksjonshemming
• Prosjekt barn med spesielle behov er i gang, men utsatt. Siden nytt, tverrfaglig
prosjekt er i gang med mandat fra rådmannen, er det foreløpig ikke lagt opp til
aktivitet i prosjektgruppen som jobbet med organisering
• Plasser for nyankomne flyktninger er opprettholdt. Både private og kommunale
barnehager har plasser i beredskap
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 32
Avvik:
Utfordringer:
• Skape gode rutiner og samarbeidsarenaer mellom barnehager, fagenhet oppvekst og
PPT, jfr. Prosjekt spesialundervisning
• Tilrettelegge og organisere noen barnehager spesielt med tanke på å samle ressurser
og fagpersoner, og slik at barn med nedsatt funksjonsevne, mottaksplasser,
barnevern får et optimalt, tilrettelagt tilbud.
Kommuneplanmål 3
•
Barnehage og skole skal samarbeide om å videreutvikle overgangen mellom
barnehage og skole.
Ansvar: Barnehager, skoler og Fagenhet oppvekst
Resultatmål 2010:
o Arbeidet i prosjektgruppa er ferdigstilt.
Måloppnåelse:
Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til felles rutine.
o
o
Utfordringer:
rutinen må videreutvikles over tid
det kan by på utfordringer å involvere private barnehager og skoler i tilstrekkelig
grad
Avvik:
o
Nye rutiner og tiltak for samarbeid mellom barnehage og skole er tatt i bruk
Måloppnåelse:
Rutinen er tatt i bruk.
Utfordringer:
rutinen må videreutvikles over tid
det kan by på utfordringer å involvere private barnehager og skoler i tilstrekkelig grad
Avvik:
o
Forbindelseslinjen og forståelsen mellom barnehage og skole, når det gjelder
pedagogikk, metodikk og innhold er styrket.
Måloppnåelse:
Rutinen må virke gjennom minst et år før denne målsettingen kan vurderes
Utfordringer:
Avvik:
- målet er ikke evaluert og opprettholdes i 2011
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 33
BARNEHAGER
Kommuneplanmål 3:
•
Barnehage og skole skal samarbeide om å videreutvikle overgangen mellom
barnehage og skole.
Ansvar: Skoler, barnehager, Oppvekst
Resultatmål 2010
• Nye rutiner og tiltak for samarbeid mellom barnehage og skole er tatt i bruk.
• Styrke forbindelseslinjer og forståelse mellom barnehage og skole, når det gjelder
pedagogikk, metodikk og innhold.
Måloppnåelse:
• Nye rutiner og tiltak igangsatt, godt fornøyde bhg og skoler
• Styrke forbindelseslinjer, er igangsatt i noen virksomheter
Avvik:
Utfordringer:
• Evaluering av nye rutiner og retningslinjer / samarbeid/overgang
• Skape læringsarenaer og møteplasser mellom barnehage -og skolefolk for å styrke
forbindelseslinjer og forståelse
Kommuneplanmål 6
•
Kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter skal være basis for all
læring
Ansvar: skoler, kulturskolen
Resultatmål 2010:
o
Skolene arbeider aktivt med tidlig intervensjon og forebygging av frafall
Måloppnåelse:
Skolene melder nær samstemt om at tverrfaglige team er i god gjenge. Det rapporteres
om mye godt arbeid og samarbeid mellom sosiallærer, kontaktlærer og helsesøster.
PPT’s konsultasjonsteam benyttes i arbeid med å avdekke elever i vanskelig
livssituasjon. Skoler som er i gang med å implementere ’Kvello-modellen’, melder om
tverrfaglig samarbeid, for tidligst mulig intervensjon.
Barnetrinnsskoler har forebygging av frafall som mål, når de setter inn tidlig innsats ved
svikt i grunnleggende ferdigheter og ungdomstrinnskoler rapporterer om at
arbeidslivsfaget, som er innført for 8. og 9. trinn, viser seg å være et populært og godt
tiltak.
Utfordringer:
- å ta i bruk rutineperm for avdekking av og tiltak for barn i risiko
- å oppdage alle som trenger bistand fra skolen i en vanskelig livssituasjon
- å unngå at regler om taushetsplikt blir til hinder for tverrfaglig samarbeid til barns
beste
Avvik:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
o
side 34
”Arbeidslivsfag” følges opp på den enkelte u-skole. Samarbeid med
videregående skole og organiseringsmodell for faget er avklart.
Måloppnåelse:
Alle ungdomsskolene tilbyr faget til elevene. Det arbeides internt på skolene samt i
samarbeid mellom skolene og gjennom ekstern skolering med å videreutvikle innholdet.
Forsøk om å gjennomføre faget i 10. årstrinn i ulike moduler i videregående skoler i
distriktet er avtalt for skoleåret 2011-12.
Utfordringer:
- antall elever som velger Arbeidslivsfag varierer med årskullene
- det er logistiske utfordringer knyttet til forsøket om samarbeid med videregående
opplæring
Avvik:
Kommuneplanmål 7
•
IKT skal være et sentralt verktøy for alle aktører i skolen
Ansvar: skoler, kulturskolen
Resultatmål 2010:
o Implementering av Fronter som læringsplattform fortsetter.
Måloppnåelse:
Fronter brukes ulikt fra skole til skole. Kompetansen fra skole til skole er svært ulik. Det
er ikke vært gjennomført skoleringsopplegg.
o
Utfordringer:
det må jobbes systematisk med å utnytte mulighetene i Fronter.
Avvik:
mål er ikke oppnådd
o
Ny portal for skolenes nettsted er bestemt.
Måloppnåelse:
Arbeidet er ikke igangsatt.
Utfordringer:
arbeidet må igangsettes så snart IKT-veileder er tilsatt
Avvik:
mål er ikke oppnådd
o
IKT-plan for skolene er ajourført. Budsjettmessige konsekvenser innarbeides
budsjettforslag 2011.
Måloppnåelse:
Arbeidet er ikke igangsatt.
Utfordringer:
arbeidet må prioriteres
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 35
Avvik:
mål ikke nådd
o
Utarbeide felles IKT-reglement / brukeravtale for skolene i Tønsberg.
Måloppnåelse:
Det er utarbeidet felles IKT-regler for elever i grunnskolen i Tønsberg
Utfordringer:
Avvik:
ingen
o
Barnehagenett er i drift
Måloppnåelse:
Barnehagenett er i drift, der det er fiberløsning.
Utfordringer:
det må sørges for opplæring og kompetanse
Avvik:
ingen
o
Trådløst nettverk er tilgjengelig som supplement for skoler som ønsker det
Måloppnåelse:
Arbeid er ikke igangsatt
Utfordringer:
Avvik:
mål ikke nådd
o
Digitale ferdigheter er systematisk integrert i elevenes skolehverdag
Måloppnåelse:
Det er ikke foretatt kartlegginger som viser hva som er gjort ift. dette målet.
Elevundersøkelsen viser imidlertid at bruk av PC i undervisningen har gått ned.
Utfordringer:
skolenes maskinpark begynner å bli gammel
Avvik:
mål ikke nådd
o
FEIDE er implementert
Måloppnåelse:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 36
Arbeid er ikke ferdigstilt
Utfordringer:
Avvik:
mål ikke nådd
3.1.4
Prioritert område: Forebyggende arbeid barn/unge /tidlig
intervensjon
Kommuneplanmål 4
Det skal være et forpliktende tverrfaglig samarbeid og tjenestene skal koordineres
Ansvar: Barnehager, skoler og BOU
Resultatmål 2010
• Konsultasjonsteam (barnevern, helse, PPT) for barnehager benyttes ved behov
• Tverrfaglige team (skole, barnevern, helse og PPT) i skoler revitaliseres
• Fornyingsprosjektet for Tidlig innsats skal videreføres i BOU, barnehager og skoler
etter vedtatt framdriftsplan
• Det skal samarbeides forebyggende i BOU med eksterne og internt tverrfaglige
samarbeidspartnere (Incestsenteret, tannhelsetjenesten, SO-team, SLTarbeid/sentrumsarbeid, Ung-Info, ungdomsskoler/videregående skoler, politi, prosjekt
LINK-IT, Helhetlig barnevern i Vestfold, IOGT Vestfold)
Måloppnåelse:
• Konsultasjonsteamet brukes i barnehagene etter behov
• Tverrfaglige team i skolene benyttes
• Det samarbeides i henhold til framdriftsplan i fornyingsprosjektet for Tidlig innsats
(Kvellomodell, prosedyrer og tverrfaglig samarbeid ved bekymring, kartleggings-/
tiltaksmetoder og kompetanseheving)
• BOU samarbeider forebyggende med alle nevnte samarbeidspartnere (nevnt under
resultatmål)
Avvik:
• Utvidet tverrfaglig samarbeid på ungdomsskolene i samarbeid med politiet er ikke
gjennomført
• Ikke alle barnehager benytter Tverrfaglig konsultasjonsteam, og Tverrfaglig team
fungerer ikke i tråd med retningslinjene ved enkelte skoler
Utfordringer:
• Å forplikte til aktiv bruk av Tverrfaglig konsultasjonsteam for barnehagene og
Tverrfaglig team i skolene i tråd med retningslinjer
• Å prioritere forpliktende tverrfaglig samarbeid er en utfordring i alle virksomheter
Resultatmål 2011:
• Virksomhetene forplikter seg til å møte i tverrfaglige fora og i utvikling av tverrfaglige
tiltak
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
•
•
side 37
Tverrfaglig team i barnehagene brukes aktivt i alle kommunale barnehager
Tverrfaglige team er etablert ved alle kommunale skoler fra skolestart 2011
Felles kompetanse utnyttes på tvers av virksomhetene der det oppstår særlige behov
Felles informasjon og opplæring høst/vår til nyansatte i virksomhetene om
kommunens tiltak og satsningsområder
Kommuneplanmål 5 og 7
•
•
Ansatte i tjenester for barn og unge skal ha kompetanse på adferdsproblemer hos
barn og ungdom
Foreldreveiledning skal tilbys
Ansvar: Barnehager, skoler, BOU
Resultatmål 2010
• Felles kompetanseheving innenfor områdene er igangsatt
• Opplæring av to foreldreveiledere (PMTO – Parent Management Training – Oregon)
avsluttes vår 2011
• Familieveiledere i BOU for minoritetsspråklige barn samarbeider med barnehager og
skoler
• Barnehagene har utviklet kompetanse i foreldresamtale
• Det gis tilbud om individuell oppfølging fra ambulerende team og PMTO-terapi til
foreldre fra PMTO-kanditatene
• Utvide kompetansen i foreldreveiledning ved Familiehuset Villa Adler og helsesøstre
• Svangerskaps- og foreldreforberedende kurs tilbys
Måloppnåelse:
• Kompetanseheving er igangsatt, noe er gjennomført og det foreligger en plan for
videre kompetanseheving – i den enkelte virksomhet og felles for virksomhetene
• Sertifisering av PMTO-terapeuter forventes våren 2011
• Ungdomskontoret utdanner to ansatte i ART (Aggression Replacement Training), og
metoden er også i bruk i TEMFA (Tiltak for enslige mindreårige flyktninger og
asylsøkere)
• Kurs i den ’nødvendige samtalen’ for ansatte i de kommunale barnehagene er
gjennomført, siste kurs vår 2011
• Veiledningskompetansen i BOU har økt i 2010 og Ambulerende team gir veiledning til
foreldre til barn i skolealder
• PMTO-terapeutene gir individuell terapi/veiledning til foreldre med barn i
aldersgruppen 3 –12 år, og Familiehuset Villa Adler og
helsesøstre-/skolehelsetjenesten gir veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og
skoler
Avvik:
• Opplæring av foreldreveiledere for minoritetsspråklige er ikke sluttført i tråd med
intensjonen
Utfordringer:
• Å sikre kompetanseheving innenfor PMTO – metodikken som omfatter opplæring i
barnehager, skoler og BOU av blant annet foreldrerådgivere og sosial
ferdighetstrening med barn
• Å utvikle samarbeidet for minoritetsspråklige familier mellom BOU, barnehager og
skoler
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
side 38
Å sikre at alle som arbeider i heldøgns boliger for barn og unge har kompetanse på
utfordrende atferd
Å tilby kurs i foreldresamarbeid til private barnehager innenfor tilgjengelig ressurs
Resultatmål 2011:
• BOU har kompetanse som ivaretar tilbud til barn og unge med alvorlig
atferdsproblematikk
• BOU utvikler metoder for kriminalitetsforebyggende arbeid i samarbeid med skolene,
SLT og politiet
• Foreldreveiledning av minoritetsspråklige familier videreutvikles i samarbeid mellom
BOU, barnehager og skoler
• Foreldreveiledning fra ansatte i BOU (Villa Adler, helsesøstre, PPT , boliger,
barnevern) videreutvikles
• Opplæring i foreldrerådgivning og sosial ferdighetstrening (PMTO) til ansatte i
barnehager, skoler og BOU forberedes for oppstart januar 2012
Kommuneplanmål 6
•
Det skal være særlig fokus på avdekking av barn og unge som er i en vanskelig
livssituasjon
Ansvar: Barnehager skoler, BOU
Resultatmål 2010
• Kvellomodellen videreføres i nye barnehager og to barneskoler
• Felles kunnskap og kompetanse opprettholdes og videreutvikles
• Felles prosedyrer og metoder implementeres i alle barnehager, skoler og BOU
• Det gis opplæring i metoder for kartlegging ved bekymring av barn i barnehager
• BOU utdanner personell innenfor kartleggingsmetoder i eget prosjekt for å oppdage
barn i risiko fram til toårsalder
• Systematisk forebyggende samarbeid mellom BOU og skolene gjennom spørreskjema
og individuelle samtaler
• Ungdomskontoret tilbyr sosialpedagogiske grupper i ungdomsskolene og
ungdomsklubbene tilrettelegger for unge i en vanskelig livssituasjon
• Abortforebyggende tiltak iverksettes
Måloppnåelse:
• Kvellomodellen er gjennomført ett år til i de seks prosjektbarnehagene. Fire nye
barnehager skal innføre modellen fra 2011, to skoler har startet gjennomføring av
modellen
• Kompetanseheving innenfor tidlig intervensjon er fulgt opp i henhold til plan
• Kartleggingsmetoder i prosjektbarnehagene for Kvellomodellen er innført
• Prosedyreperm for arbeid i barnehager og skoler – og samarbeid med BOU ved
bekymring – er til utprøving og evalueres våren 2011
• Aborttall blant unge er kraftig redusert
• Barne- og familiesamtaler er systematisk gjennomført i samarbeid mellom BOU og
skole
• Barnevernet har gjennomført informasjon om tjenesten til eksterne
samarbeidspartnere
• Bekymringsmeldinger til barnevernet har økt
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 39
Avvik:
• Kvellomodellen er ikke implementert i nye barnehager
• Økning av bekymringsmeldinger har ført til fristbrudd
• Det er ventelister i PPT
Utfordringer:
• Å forplikte til aktiv bruk av prosedyreperm i barnehager, skoler og BOU ved bekymring
for barn og unge
• Å gjennomføre implementering av Kvellomodellen i alle kommunale barnehager og
skoler i tråd med vedtatt plan, er ressurskrevende for alle involverte
• Prioritering av førskolebarn i PPT
Resultatmål 2011:
• Alle barnehager, skoler og BOU er kjent med, og benytter prosedyrepermen i saker
det er knyttet bekymring til og i samarbeid om oppfølging av barn/unge
• Prosedyrepermen er oppdatert
• Kvellomodellen videreføres i barnehager og skoler i henhold til vedtatt plan
• Gode tiltak i tidlig intervensjon utvikles
• Skoler benytter kartleggingsverktøy ved bekymring for barn og unge
• BOU ved barnevernet og helsestasjonen innfører nye kartleggingsverktøy for å
avdekke barn og unge i en vanskelig livssituasjon
Kommuneplanmål 8
Alt barne- og ungdomsarbeide skal, gjennom tidlig intervensjon, ha som siktemål å
redusere vold, rus og rasisme
Ansvar: Barnehager, skoler, BOU
Resultatmål 2010
• Kunnskap, kompetanse og holdningsskapende arbeid skal opprettholdes og
videreutvikles
• Samarbeid med frivillige organisasjoner prioriteres
• Ungdomskontorets tiltak skal være arenaer hvor ungdom kan utfolde seg innenfor et
mangfold av kulturelle aktiviteter
• Ungdomskontoret skal fortsette arbeidet for at bruk av kommunale bygg til kulturelle
aktiviteter skal være gratis for ungdom
• Opprettholde Haugarock som et anerkjent musikkverksted for ungdom
• Sikre at utstyret har høy kvalitet
• Fremme sak til budsjett 2011 om ressurser til nødvendig vedlikehold og innkjøp av
utstyr
Måloppnåelse:
• Barnehagene gjennomfører ulike solidaritetsprosjekt med fokus på toleranse og
forståelse
• BOU samarbeider godt med frivillige organisasjoner, og det er fokus på
nettverksarbeid for minoritetsspråklige familier og mot kjønnslemlestelse
• BOU følger opp mobbeoffer/mobber på system og individnivå i samarbeid med
skolene
• Ungdomskontoret deltar i forebyggende arbeid på ungdomsskolene
• Elevpatruljen er etablert via SLT-samarbeidet
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
side 40
Dialog med Miljø og samfunn pågår
Tilskuddsordninger har finansiert ny PA kjøpt inn i desember 2010. Saken er dermed
ikke aktuell for budsjett 2011.
Avvik:
Utfordringer:
• Kompetanse på rusproblematikk i forhold til foreldre og ansatte tilknyttet barnehagene
• Sluttføring og implementering av tiltak i rusplanen
3.1.5
Prioritert område: Kultur til barn og unge
Kommuneplanmål
Kulturaktiviteter/opplevelser i skole og barnehage skal være av høy kvalitet
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett, barnehager, skoler og Fagenhet oppvekst
Resultatmål 2010:
Ta inn flere elever
Måloppnåelse:
Utfordringer:
Tilgang til for lite ledige elevplasser noe som har sammenheng med stillingsressurser
Avvik:
- Målet er ikke oppnådd
Resultatmål 2010:
Skap større mangfold i kulturskolen
Måloppnåelse:
- vi er i positiv utvikling med flere prosjekter og forestillinger
Utfordringer:
Knappe ressurser gir lite fleksibilitet
Avvik:
Målet er ikke oppnådd
Resultatmål 2010:
Etablere talentutvikling
Måloppnåelse:
- Målet er nådd i tett samarbeide med Nøtterøy kommune
Utfordringer:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 41
Vi må fortsette utviklingen på dette område slik at også kunstfag, drama/teater blir en
del av dette opplegget i praksis
Avvik:
Resultatmål 2010:
Fokusere internt på tilbudet til ungdom mellom 13 – 19 år for å skape en positiv
utvikling
Måloppnåelse:
Vi er blitt bedre til å nå denne gruppen, bl.a har vi ekspanderende bandaktivitet i
Haugarrock.
Vi har også begynt med slagverkundervisning noe som skaper muligheter spesielt for
denne gruppen.
Utfordringer:
Antall elevplasser.
Avvik:
Resultatmål 2010:
Utvikle et tett samarbeide med Skjærgården kulturskole/Nøtterøy kommune.
Måloppnåelse:
- Vi har oppnådd et godt samarbeide og er inne i et avtalt samarbeidsår, med felles
planlegging, prosjekter, møtevirksomhet og noe undervisning. Talentutviklingen er noe
vi har lykkes med sammen.
Utfordringer:
- Vi trenger å øke graden av samarbeide og da er det en rekke ting som må legges til
rette for at det skal kunne bli positivt.
Avvik:
- Denne prosessen må fortsette i 2011 og er langt fra ferdig utviklet.
Kommuneplanmål
Alle elever skal delta i kulturaktiviteter av høy kvalitet gjennom Den kulturelle
skolesekken
Ansvar: fagenhet kultur/idrett, fagenhet oppvekst, skolene, kulturskolen
Resultatmål 2010:
Øke aktivitetsnivået
Måloppnåelse:
Noe økning er oppnådd.
Utfordringer:
Alt har forbedringspotensiale.
Avvik:
Skolene kan bli bedre til systematisk å hente ut læring ved å bruke mer ressurser på forog etterarbeide.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 42
Kommuneplanmål
Ungdommens kulturmønstring skal videreutvikles og styrkes
Ansvar: Barn og unge, Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Både den lokale mønstringen og fylkesmønstringen skal legges til Tønsberg
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Utfordringer:
Kvalitet i alle ledd samt resurstilgang
Avvik:
Kommuneplanmål
Oppgradering og vedlikehold av eksisterende anlegg skal prioriteres
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Lag en anleggsoversikt
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Utfordringer:
Vi trenger en langsiktig anleggsplan som grunnlag for prioriteringer i årene som kommer
Avvik:
Kommuneplanmål
Nærområder for lek, friluftsliv og idrettslig aktivitet (herunder uorganisert aktivitet)
utbygges. Flerbruksanlegg og områder tilrettelagt for alle, skal prioriteres.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Fokus rettes også mot uorganisert aktivitet
Måloppnåelse:
Utfordringer:
Bevisst holdningsarbeid må til
Avvik:
Kanskje for liten del av kommunale ressurser beregnet på å legge til rette for idrettslig
aktivitet går til å legge til rette for idrettslig aktivitet som ikke er organisert i lag og
foreninger.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 43
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.1.6
side 44
Resultater fra brukerundersøkelser på området barn og unge
- RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSENE JANUAR 2010
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et akseptabelt (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Tjenestegruppe: Barn/Unge - samlet
2 Barn og unge
Svarprosent: 74.0% (2009 68.4%)
Indikator
Resultat
2010
Resultat
2009
Resultat
2008
Resultat
2007
B.3.3 Brukertilfredshet - kvalitet på innholdet i tjenestene
5.0
5.0
5.0
5.1
B.2.1 Brukerkjennskap
4.9
4.9
4.9
5.0
B.2.2 Brukertilfredshet - informasjon
4.9
4.9
5.0
5.0
B.3.1 Responstid henvendelser
5.3
5.3
5.3
5.3
B.3.2 Brukertilfredshet - service
5.1
5.1
5.2
5.2
B.1.1 Brukertilfredshet - medvirkning
4.8
4.8
4.9
4.9
B.3.4 Brukertilfredshet - kvalitet fysiske forhold
4.3
4.3
4.4
4.4
Kommentar:
Brukertilfredsheten på området barn/unge ligger i snitt godt over akseptabel grense på
4,5 , men med en liten nedgang på noen indikatorer fra i fjor. Barnehageområdet er
fortsatt med på å dra snittet opp. Svarprosenten har holdt seg stabilt de siste tre årene.
Område 2: Alle grunnskoler
Målgruppe: foreldre/foresatte
Skoler
Indikator
Resultat
2010
Resultat
2009
Resultat
2008
Resultat
2007
B.3.3 Brukertilfredshet - kvalitet på innholdet i tjenestene
4.9
4.9
4.9
5.0
B.2.1 Brukerkjennskap
5.0
5.0
5.0
5.0
B.2.2 Brukertilfredshet - informasjon
5.0
5.0
5.0
5.0
B.3.1 Responstid henvendelser
5.3
5.3
5.3
5.3
B.3.2 Brukertilfredshet - service
5.1
5.1
5.1
5.1
B.1.1 Brukertilfredshet - medvirkning
4.8
4.8
4.8
4.9
B.3.4 Brukertilfredshet - kvalitet fysiske forhold
4.3
4.2
4.2
4.3
Kommentar:
Resultatene samlet ligger på samme høye nivå som for tilsvarende undersøkelse fra i
fjor. Brukertilfredsheten på skoler ligger godt over akseptabelt nivå på 4,5. Unntaket er
fremdeles kvalitet fysiske forhold – men en liten framgang fra i fjor. På kommunens
hjemmesider www.tonsberg.kommune.no , under fanen ”Politikk og demokrati” –
Innbyggerfokus ” ligger det resultater for den enkelte skole og barnehage.
Resultat fra elevundersøkelsen
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 45
Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elevene kan gi sin vurdering
av skolen. Hensikten med undersøkelsen er at elevene skal kunne påvirke sin opplæring
på skolen, og si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives.
Nasjonalt er undersøkelsen obligatorisk for elevene på 7. og 10. trinn. I Tønsbergskolen
er undersøkelsen obligatorisk for alle elevene fra 5. t.o.m. 10. trinn, og skal brukes
aktivt som et verktøy for å vurdere og videreutvikle elevenes læringsmiljø.
Elevundersøkelsen gjennomføres anonymt og gir en tilbakemelding om elevenes
subjektive oppfatning av egen læringssituasjon.
5. - 7. trinn
Tema
2007
2008
2009
2010
Trivsel
Alle trinn
4,27
4,25
4,19
4,25
Motivasjon
Alle trinn
4,20
4,18
4,14
4,22
Læring - Arbeidsmåter
Alle trinn
4,09
4,09
4,04
4,12
Læring - Bruk av PC/data i læringsarbeidet
Alle trinn
3,53
3,34
3,28
3,13
Vurdering og veiledning
Alle trinn
3,77
3,73
3,67
3,54
Arbeidsmiljø - Læringsmiljø
Alle trinn
3,56
3,57
3,52
3,61
Arbeidsmiljø - Mobbing
Alle trinn
4,52
4,55
4,45
4,50
Arbeidsmiljø - Fysisk
Alle trinn
3,49
3,42
3,31
3,43
Elevmedvirkning
Alle trinn
3,72
3,67
3,57
3,63
2007
2008
2009
2010
8. - 10. trinn
Tema
Trivsel
Alle trinn
3,99
3,90
3,91
3,89
Motivasjon
Alle trinn
3,80
3,76
3,78
3,75
Læring - Arbeidsmåter
Alle trinn
3,80
3,73
3,78
3,74
Læring - Tilgang på læremidler
Alle trinn
3,99
3,80
3,91
3,61
Læring - Bruk av PC/data i læringsarbeidet
Alle trinn
3,66
3,65
3,57
3,68
Vurdering og veiledning
Alle trinn
3,12
3,08
3,15
3,05
Rådgivning - Yrkesvalg
Alle trinn
2,77
2,90
2,99
2,94
Arbeidsmiljø - Læringsmiljø
Alle trinn
3,43
3,41
3,45
3,46
Arbeidsmiljø - Mobbing
Alle trinn
4,50
4,47
4,55
4,56
Arbeidsmiljø - Fysisk
Alle trinn
2,87
2,70
2,85
2,67
Elevmedvirkning
Alle trinn
2,58
2,57
2,59
2,58
Resultatet er presentert i form av et gjennomsnittstall som må tolkes slik at dess
nærmere 5 resultatet kommer, dess bedre er det. Flere av indikatorene inneholder
mange delspørsmål som er under stadig utvikling. Mange spørsmål er formulert slik at
det ikke gir noen mening å gi resultatet i form av et gjennomsnittstall Gjennom arbeidet
med undersøkelsen har vi også årlig korrigert våre analyser. En sammenligning fra år til
år vil av nevnte årsaker heller ikke alltid gi et helt korrekt bilde på utviklingen.
Vurderinger:
2419 elever besvarte årets undersøkelse mot 2378 i 2009. Analysearbeidet med årets
undersøkelse er i en tidlig fase og man må vise varsomhet med å konkludere nå. Det kan
ser ut til at vi har en lite ønsket utvikling rundt temaene ”Bruk av PC/data i
læringsarbeidet” ved mellomtrinnet og ”Tilgang på læremidler” og ”Fysisk
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 46
arbeidsmiljø” ved ungdomstrinnet. Vi viser videre til årsmelding rundt
kommuneplanmålene for Barn og Unge.
RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSENE BARNEHAGER JANUAR 2010
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et akseptabelt (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Område 2: Alle barnehager
Målgruppe: foreldre/foresatte
Indikator
Resultat Resultat Resultat Resultat
2010
2009
2008
2007
B.3.3 Brukertilfredshet - kvalitet på innholdet i
tjenestene
5.3
5.3
5.3
5.3
B.2.1 Brukerkjennskap
5.0
5.0
4.9
5.1
B.2.2 Brukertilfredshet - informasjon
4.9
4.9
4.9
5.0
B.3.1 Responstid henvendelser
5.5
5.4
5.5
5.4
B.3.2 Brukertilfredshet - service
5.4
5.4
5.4
5.4
B.1.1 Brukertilfredshet - medvirkning
4.7
4.7
4.8
4.8
B.3.4 Brukertilfredshet - kvalitet fysiske forhold
4.8
4.7
4.5
4.5
Kommentar:
Resultatene for barnehager samlet er resultatene ganske like fjorårets, og er langt over
akseptabel grense på 4,5. Fortsatt bedring på tilfredshet over de fysiske forholdene i
barnehagene. For resultater fra den enkelte barnehage: gå inn på Tønsberg kommunes
hjemmesider.
På kommunens hjemmesider www.tonsberg.kommune.no , under fanen ”Politikk og
demokrati” – Innbyggerfokus ” ligger det resultater for den enkelte barnehage.
3.1.7
Økonomi og dekningsgrad
Økonomiske resultater barn og unge (i hele tusen)
Økonomi og dekningsgrad
Økonomiske resultater barn og unge (i hele tusen)
Virksomhet
Budsjett
BARN OG UNGE
BARNEHAGER
SKOLER
FAGENHET OPPVEKST
Totalt
Tønsberg kommune
Regnskap
Resultat
109 814
55 790
414 762
118 872
55 485
421 358
9 058
-307
6 601
49 380
50 512
1 131
629 746
646 227
16 483
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 47
Nøkkeltall Barnehager
Tønsberg
2010
NØKKELTALL FRA KOMMUNEBAROMETERET
Andel ansatte med førskolelærer- eller annen
pedagogisk utdanning
Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale
barnehager (m2)
Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer
per dag
Brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per
korrigerte oppholdstime, i kroner
Antall barn korrigert for alder per årsverk til
basisvirksomhet i kommunale barnehager
ANDRE KOSTRATALL
Korrigerte oppholdstimer pr årsverk kommunale
barnehager
Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av
kommunens netto driftsutgifter
Andel barn 1 – 5 år med barnehageplass
Andel barn 1 – 2 år med barnehageplass
Andel barn 3 – 5 år med barnehageplass
Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle
barn i barnehage
Andel barn i barnehager med oppholdstid 33 timer
eller mer pr. uke.
Andel ansatte menn til basisvirksomhet i
barnehagene
Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i
barnehager
Utgift pr barn som får ekstra ressurser i kommunal
barnehage.
Tønsberg
2009
Kommunegruppe 13 (1)
44,5
41,8
36,4
5,5
5,5
5,2
13,6
14,3
37,8
49
48
48
6
6
6,3
11 518
11 429
11 780
2,1
2,2
2,9
92,7
83,4
98,7
62,4
89,8
79,9
96,4
61,8
90,1
80,1
96,8
43,3
96,5
96
94,3
12,3
10,4
8,5
12,6
11,9
15,1
856 269
542 757
352 201
1) Store kommuner utenom de fire største byene
Tønsberg kommune har gjennom det siste året økt sin andel av barnehageansatte med
pedagogisk utdannelse. I følge kommunebarometeret er det dette kriteriet som teller
mest i forhold til å måle hvor godt kommunen driver barnehagesektoren. Sammenlignet
med andre kommuner ligger Tønsberg høyt.
Den høye pedagogtettheten kan være med på å forklare økningen i brutto driftsutgifter
per oppholdstime, både sammenlignet med fjoråret og med andre kommuner.
Ser vi på korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager så er den
omtrent uendret sammenlignet med fjoråret. Tønsberg ligger derimot fortsatt litt lavere
enn sammenligningskommunene på denne indikatoren.
Andel barn med barnehageplass har vært økende i alle alderskategorier. Tønsberg ligger
også over gjennomsnittet for de andre kommunene i samtlige kategorier. Per dags dato
er det full barnehagedekning, det vil si at alle barn med rett til barnehageplass tilbys
plass.
Utgifter til barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager ligger svært høyt,
både sammenlignet med fjoråret og med andre kommuner.
Økningen fra i fjor henger sammen med at antall barn som har fått ekstra ressurser har
gått ned. Bevilgningene er derimot ikke redusert og dette medfører at utgiftene per
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 48
barn øker. Dette kan for eksempel skyldes at det har skjedd en økning i antall
enkeltvedtak for barn med spesielle behov.
Utgiftsnivået i forhold til andre kommuner har ligget høyt de siste årene.
Hovedforklaringen ligger i at nøkkeltallene i tabellen ser på utgiftene per barn i
kommunale barnehager. I Tønsberg lønnes alle støttepedagoger, også de som jobber i
private barnehager, fra fagenhet oppvekst. Dette medfører at utgiftsgrunnlaget blir
høyere enn i kommuner der støttepedagogene lønnes ute i de respektive private
barnehagene.
Nøkkeltall Skoler
Tønsberg
2010
NØKKELTALL FRA KOMMUNEBAROMETERET
Gjennomsnittelige grunnskolepoeng
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor
pr. innbygger 6-15 år
ANDRE KOSTRATALL
Netto driftsutgifter til skolelokaler
pr innbygger 6-15 år
Netto driftsutgifter til skoleskyss, pr innbygger
6-15 år
Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud,
pr innbygger 6-9 år
Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer
totalt, prosent
Andel elever i grunnskolen som får særskilt
norskopplæring, prosent
Andel elever i grunnskolen som får
morsmålsopplæring, prosent
Andel elever i grunnskolen som får
spesialundervisning, prosent
Andel elever i grunnskolen som får tilbud om
skoleskyss, prosent
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, prosent
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,
pr elev
Elever pr kommunal skole
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 10.årstrinn
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn
Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, pr elev
som får skoleskyss
Korrigerte brutto driftsutgifter til
skolefritidsordning, pr komm. bruker
Tønsberg
2009
40,1
79 872
Kommunegruppe 13 (1)
39,4
76 393
9 596
81 918
13 520
1 090
747
1 151
3 126
3 389
2 936
23,4
19,8
16,6
4,9
5,4
7
3,8
3,3
4,2
10,3
7,9
7,5
10,4
72,5
5,3
70,6
15,2
62,5
71 537
296
14,2
15,7
66 026
295
17
67 711
276
14,7
16
10 213
14 409
7 847
23 516
22 912
23 474
1) Store kommuner utenom de fire største byene.
Tønsberg ligger fremdeles noe under nivået for sammenligningskommunene når det
gjelder netto driftsutgifter pr. elev til grunnskolesektoren. Utgiftene har økt vesentlig
fra 2009. Det samme har også gjennomsnittstallene for andre større kommuner.
10,4% av elevene i Tønsberg får nå tilbud om skoleskyss. Dette er tilnærmet en
fordobling fra 2009. Økningen har sammenheng med generell økning i elevtall. Ellers
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 49
er det en sterk økning i elevtallet for grunnskoletilbudet ved Tønsberg voksenopplæring. Som en overgangsordning ble også elever ved Eik skole som tidligere var
berettiget til skyss ved Klokkeråsen, innvilget fri skoleskyss i 2010.
Tilsvarende gjennomsnitt for sammenligningskommunene er likevel høyere: 15,2%.
Driftsutgiftene pr elev som får skoleskyss er derimot vesentlig høyere i Tønsberg enn
i gjennomsnittskommunene.
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning er økende i Tønsberg og ligger
over gjennomsnittet i sammenligningskommunene. Det samme gjør også den
prosentvise andelen av totale lærertimer som benyttes til denne undervisningen. Det
har tidligere vist seg at enkelte kommuner rapporterer bare elever med enkeltvedtak,
mens andre har tatt med også annen tilrettelagt undervisning.
Tønsberg er nå omtrent på samme nivå for korrigerte brutto driftsutgifter til SFO
pr. kommunal bruker som gjennomsnittskommunene. Til tross for dette er netto
driftsutgifter pr innbygger 6-9 år noe høyere. 72,5% av barna fra 6-9 år benytter
seg nå av den kommunale skolefritidsordningen i Tønsberg, mot bare 62,5% i
sammenligningskommunene.
Nøkkeltall Barnevern
Tønsberg
2010
NØKKELTALL FRA KOMMUNEBAROMETERET
Brutto driftsutgifter pr. barn
Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd.
prosent
ANDRE KOSTRATALL
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,
barneverntjenesten
Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet
Andel netto driftsutgifter til saksbehandling , prosent
Andel nto driftsutg til barn som bor i sin opprinnelige
familie , prosent
Andel nto driftsutg til barn som bor utenfor sin oppr.
familie , prosent
Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år,
prosent
Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år
Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk
Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent
Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie
Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig
familie
Gruppe 13
1))
32058
35344
33666
11,8
7,8
20,7
5 907
88 819
29,1
5 346
91 902
31,2
5 510
90 907
33,4
30,1
25,3
15,6
40,8
43,5
51
4,6
4,3
21,3
49,1
76 004
4
3,6
18,3
48,8
65 133
3,4
4,2
19,5
47
31 707
219 582
277 728
2,8
2,8
241 231
Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år
Tønsberg
2009
2,7
1) Store kommuner utenom de fire største byene.
Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet viser en nedgang for Tønsberg og ligger nå
under sammenlingsningskommunene.
Andel netto driftsutgifter til saksbehandling er vesentlig lavere i Tønsberg enn i
sammenligningskommunene. Dette kan leses som uttrykk for at kommunen bruker mer
på tiltak for brukere og mindre på administrasjon.
Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk viser at Tønsberg har flere barn med tiltak
pr. årsverk enn sammenligningskommunene.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 50
Tønsberg kommune ligger høyt i brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie og
ligger høyt over gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Her har kommunen hatt
en økning på 16.6% fra 2009 til 2010. Tallet bør ses i sammenheng med tallet for Brutto
driftsutgifter pr. barn utenfor opprinnelig familie. Da blir differansen til
sammenligningskommunene noe mindre.
Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie har gått opp i 2010, men ligger
fortsatt under gjennomsnittet for sammenligningskommunene. (se kommentar ovenfor) .
Barnevernet mottok 404 bekymringsmeldinger i 2009 i 2010 er dette tallet økt til 646.
Pr. 31/12-10 var det 71 barn under omsorg en økning på 4 fra 31/12-09. Ved utgangen av
2010 var det 155 barn med hjelpetiltak, dette er en økning på 22 barn fra 31/12-09.
I tillegg er det betydelig flere barn som har hjelpetiltak i kortere perioder i løpet av
året, men disse vises ikke da tallet bare oppgir status pr. 31.12.
Andel undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over 3 måneder gikk noe opp i
Tønsberg fra 2009 til 2010, men er fremdeles betydelig lavere enn kommunene vi
sammenligner oss med.
3.1.8
Resultater fra medarbeiderundersøkelser på området barn og
unge
- RESULTATER FRA MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN JANUAR 2011
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et akseptabelt (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Medarbeidere
Svarprosent: 81.7 % (2007: 79%)
2 Barn og unge
Indikator
Resultat
2011
Resultat
2010
Resultat
2009
Resultat
2008
Interne prosesser
I.1.1 Oppfattet status
4.6
4.3
4.4
4.5
I.1.2 Det finnes oppdat. HMS-planer
4.3
4.2
4.3
4.3
I.2.1 Verktøy/utstyr tilpasset behov
3.8
3.9
4.0
3.7
M.1.1 Medarbeidertilfredshet
4.9
5.0
4.9
4.9
M.1.2 Sykefravær
7.7%
8.0%
8.1
6.2
M.2.1 Medvirkning
4.7
4.7
4.6
4.7
M.2.2 Prosessdeltagelse
4.3
4.3
4.3
4.4
M.1.3 God ledelse
4.7
4.7
4.7
4.8
L.1.4 Mulighet bevisstgjøring
4.6
4.6
4.6
4.7
L1.2 Relevant kompetanse
4.7
4.7
4.9
4.9
Medarbeidertilfredshet
Læring og fornyelse
Kommentar:
Det er små endringer ift fjorårets undersøkelse. En positiv trend er at medarbeiderne er
fornøyde med sitt arbeidsmiljø. Men fremdeles er det mange lærere og førskolelærere
som ikke har god nok tilgang på datamaskiner. Dette vil fortsatt være et kontinuerlig
forbedringsarbeid. Sykefraværsprosenten viser for 2010 en liten nedgang på område
barn og unge.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 51
3.2 Helse - og sosiale tjenester
3.2.1
Innledning og bakgrunn
Dette området er delt i to tjenestegrupper:
184: Fagenhet Helse/omsorg (forvaltning helse/sosial, kommuneoverlege,
legetjeneste, fengselshelsetjeneste, legevakt) er koordinerende enhet for begge
tjenestegruppene.
Følgende virksomheter inngår i tjenestegruppe eldre/funksjonshemmede:
510: Tønsberg Senter for Voksenopplæring
615: Pleie- og omsorg
620: Nes BBS
625: Træleborg/Fagertun BBS
630: Eik BBS
635: Bo- og service
650: Tiltak for funksjonshemmede (TFF) (tidligere virksomhet Boliger)
655: Tilrettelagt arbeid
Følgende virksomheter inngår i tjenestegruppe Helse/sosial:
640: Helse
645: Sosial (er nå en integrert del av NAV og omfattes for 2009 ikke i denne
årsmeldingen)
Overordnet kommuneplanmål:
• Vi ønsker en kommune hvor innbyggerne spiller en aktiv rolle, og hvor
tjenestetilbudene er tilgjengelige, samordnete, oversiktelige, effektive og
basert på et tolerant og inkluderende menneskesyn
• Trygghet og gode levekår i alle livsfaser
3.2.2
Prioriterte områder
Bystyret vedtok i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandlingen i desember
2008 prioriterte områder for de ulike tjenestene for perioden 2009-2012.
Områdene med tilhørende kommuneplanmål har også vært til behandling i de ulike
fagutvalgene der saksordførere er utpekt. Saksordførers primæroppgave er å følge
spesielt opp området og, i samråd med rådmann og utvalgsleder, foreslå videre
behandlingsmåte. Hovedrapportering vil skje i årsmeldingen.
PRIORITERT OMRÅDE: Forebyggende arbeid og rehabilitering
Kommuneplanområde kap.2 Helse og sosial
Saksordfører for Utvalg for Helse og Omsorg: Ragnar Fevang
PRIORITERT OMRÅDE: Tjenester i egen bolig og institusjon/rehabilitering
Kommuneplanområde kap.2 Helse og sosial
Saksordfører for Utvalg for Helse og Omsorg: Svein Flagtvedt
PRIORITERT OMRÅDE: Samhandlingsplan
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 52
Kommuneplanområde: kap.2 Helse og sosial
Saksordfører for Utvalg for Helse og Omsorg: Torunn Sjølshagen
Prioritert område: Flerkulturelle i Tønsberg
Kommuneplanområde: kap.2 Helse og sosial kap.3 Kultur
Saksordfører for Utvalg for Helse og Omsorg: Inez Arnesen
3.2.3
Prioritert område: Forebyggende arbeid og rehabilitering
1. Kommuneplanmål
•
Ergoterapitjenesten med hjelpemiddelformidling skal videreutvikles
Ansvar: Helse
Virksomhetsmål 2010:
• Ventetid på hjelpemiddel er redusert
Måloppnåelse:
• Prioriteringsnøkkel er revidert for best mulig å ivareta de som har krav på
hjelpemidler
• Henvisninger vurderes ukentlig iht. prioriteringsnøkkel
Avvik:
Utfordringer:
• Behov for større og mer avanserte hjelpemidler for å imøtekomme brukeres behov
og raskere utskrivning fra spesialisthelsetjenesten
• NAV hjelpemiddelsentralen overfører nye oppgaver til kommunen
2. Kommuneplanmål
Helsetjenester med særskilt kompetanse i forhold til personer med
demens/hjerneorganiske lidelser skal videreutvikles og vurdere kjøp av denne
kompetansen/tjenester av eksterne aktører.
Ansvar: Rådmannen
Virksomhetsmål 2010:
• Demensplanen 2010 - 2020 vedtas
• Opplæringsgrupper i demens (demensomsorgens ABC) er etablert i flere
virksomheter og seksjon Forvaltning helse og sosial
• Rett bruker på rett plass
• Etter/videreutdanning i demens og eldreomsorg for sykepleiere og fagarbeidere er
gjennomført
Måloppnåelse:
• Demensplan 2010 2020 er vedtatt
• Opplæringsgrupper innen demens (ABC) opprettholdes
• Sentralt tildelingsutvalg for instisusjonsplasser (STUI) er opprettet for bedre å sikre
rett bruker på rett plass. Et eksisterende tiltak i TFU er omdefinert til et botiltak
for eldre psykisk utviklingshemmede
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
side 53
Etter/videreutdanning i demens og eldreomsorg for sykepleiere og fagarbeidere er
gjennomført
Avvik:
• Det er ikke vurdert kjøp av helsetjenester til personer med demens/hjerneorganiske lidelser
Utfordringer:
• Det er ikke avsatt midler i økonomiplanen til full drift av Eik BBS
• Rett pasient på rett plass
• Kontinuerlig behov for etter/videreutdanning i demens og eldreomsorg for
sykepleiere og fagarbeidere og ufaglærte
• Demensplan er vedtatt men ikke avsatt egne midler i økonomiplan
3. Kommuneplanmål
Helsetjenestens kompetanse og innsats i den tverrfaglig behandling innen
rusmiddelbruk og psykiatri skal videreutvikles
Ansvar: Helse
Virksomhetsmål 2010:
• Det søkes om statlige prosjektmidler for tiltak til LAR-brukere (LegemiddelAssistert
Rusbehandling)
• Rusmiddelpolitisk handlingsplan er revidert
Måloppnåelse:
• Kommunen har fått øremerkede prosjektmidler for tiltak til LAR-brukere.
Avvik:
• Rusmiddelpolitisk handlingsplan er ikke ferdigstilt
Utfordringer:
• Det er ikke avsatt ressurser til planarbeidet noe som har gjort fremdriften sårbar.
Planen skal ferdigstilles innen utgangen av mars 2011
• Pågående effektiviseringsprosess med innsparing innen rus- og psykiatritjenesten i
kommunen 2011 - 2012
4. Kommuneplanmål
Feltpleiertjenesten bør opprettholdes
Ansvar: Helse
Virksomhetsmål 2010:
• Driften opprettholdes som tidligere
Måloppnåelse:
• Driften er opprettholdt som tidligere
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 54
Avvik:
Utfordringer:
• Videreføring av feltpleien når tilskuddmidler opphører
5. Kommuneplanmål
Legetjenesten i institusjonene må bedres
Ansvar: Fagenhet Helse og omsorg
Virksomhetsmål 2010:
• Norm for lege- og sykepleietjenesten i kommunen er etablert
Måloppnåelse:
Avvik:
• Arbeidsgruppe som skal utrede nivå på lege- og sykepleietjenester i institusjon har
ikke avsluttet sitt arbeid. Forventes avklart i 2011
Utfordringer:
• Føringer i samhandlingsreformen om bedre dekning av legetjenester overfor
pasienter i institusjon
• Legetjeneste ved institusjonene er ikke tilfredsstillende
6. Kommuneplanmål
Kommunen skal være i stand til å håndtere smittsomme
sykdommer på en tilfredstillende måte
Ansvar: Helse, BBS, Sosialtjenesten, Barn og unge, Hjemmetjenesten, TFU
Virksomhetsmål 2010:
• Kommunens smittevernplan er revidert
• Alle ansatte kjenner de viktigste prosedyrene og kan følge disse ved utbrudd, slik at
spredning forebygges og forhindres
Måloppnåelse:
• Prosedyrer er etablert og kjent blant ansatte
• Samarbeidsavtale med Sentralsykehuset i Vestfold (SIV) om bistand ved smitte i den
enkelte virksomhet. Dette fungerer bra
Avvik:
• Smittevernplan er ikke revidert
Utfordringer:
• Håndtering av smittsomme sykdommer i institusjon, omsorgsboligene, barnehager og
skoler
7. Kommuneplanmål
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 55
Forebyggende og helsefremmende programmer skal
videreutvikles i samsvar med statlige føringer
Ansvar: Helse, Træleborg BBS, Bo- og service, Fagenhet Helse og omsorg
Virksomhetsmål 2010:
• Folkehelsekoordinator bidrar/ er pådriver i det forebyggende og helsefremmende
arbeidet i kommunen
• Det er fokus på ernæring i tjenestene overfor brukerne
• Somatisk rehabiliteringsplan 2010 – 2013 vedtas
• Aktivitets- og dagsenter skal møte brukernes behov for derved å utsette høyere
omsorgsnivå
Måloppnåelse:
• Somatisk rehabiliteringsplan 2010 – 2013 er vedtatt
• Midler fra fylkeskommunen til forebyggende og helsefremmende tiltak er fordelt på
ulike tiltak etter søknad
• Kommunen har mottatt midler fra ”Den kulturelle spaserstokken”
• Bo- og service har innført tiltak innen kultur for helse, matkurs og fallforebyggende
trening. Institusjonene tilpasser seg nye retningslinjer ift ernæring.
Ernæringsfysiolog underviser brukerne på Impuls om ernæring. Hjemmetjenesten og
TFU følger opp risikobrukere
Avvik:
Utfordringer:
• Satsning på forebyggende tiltak på bl.a. under- og feilernæring
• Arbeid med folkehelse etter føringer i samhandlingsreformen. Kommunen har i dag
25% stilling som folkehelsekoordinator
• Somatisk rehabiliteringsplan er vedtatt men ikke avsatt egne midler i økonomiplan
8. Kommuneplanmål
Jobbe for å fremme folkehelsen gjennom nytt Friskvernkonsept – ”Impuls”
Ansvar: Helse
Virksomhetsmål 2010:
• Impuls senteret er kjent for samarbeidspartnere og innbyggere i kommunen
Måloppnåelse:
• Impulssenteret samarbeider med flere virksomheter i kommunen og har flere godt
etablerte tiltak for kommunens innbyggere. Impulssenteret fikk samhandlingsprisen
i Vestfold 2010 for sitt arbeide med ”Aktivitetsresepten”
Avvik:
Utfordringer:
• Driften av Impulssenteret er avhengig av egenbetalinger
9. Kommuneplanmål
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 56
Det må skaffes flere rehabiliteringsplasser for eldre
Ansvar: Rådmannen, Træleborg BBS, Bo – og service
Virksomhetsmål 2010:
• Ved revidering av Eldreplanen i 2010, vurderes det mulighet for flere dagplasser og
dagtrening for spesielle grupper
Måloppnåelse:
Avvik:
• Det er ikke opprettet flere rehabiliteringsplasser for eldre
• Eldreplan videreføres ikke som egen plan. Tilbud og tiltak for eldre skal ivaretas
gjennom øvrig planverk
Utfordringer:
• Bedre utnyttelse av eksisterende rehabiliteringsplasser
• I samhandlingsreformen stilles det krav til Kommunen om utvikling av rehabilitering
for eldre
10. Kommuneplanmål
Tilby rusavhengige god rehabilitering.
Ansvar: Helse
Virksomhetsmål 2010:
• Opprettholde 4 leiligheter på Ås til rehabilitering av rusavhengige
• God kvalitet på tilbudet ved rusfritt botiltak
Måloppnåelse:
• 4 leiligheter på Ås til rehabilitering av rusavhengige er i drift
• Metodikk er godt innarbeidet og kvaliteten på tilbudet er under stadig utvikling
Avvik:
Utfordringer:
• Manglende offentlig transport vanskeliggjør aktivitet, jobb og behandling for
beboerne. Ansatte bruker mye tid til transportoppgaver
• Utvide tilbudet fra 4 til de 8 leiligheter som var utgangspunktet
11. Kommuneplanmål
Følge opp med et godt sosialt rehabiliteringstilbud for personer med rusproblemer.
Ansvar: Helse, TARB
Virksomhetsmål 2010:
• Det utarbeides en plan for etablering av aktivitetstilbud for rusavhengige i
rehabilitering
•
Sidebygningen skal være en arrangør for trygge arenaer for mennesker med ulike
hjelpebehov
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
side 57
Videreutvikle folkehelsearbeidet innen for Aktiv på dagtid, Move og Golf – grønn
glede
Måloppnåelse:
• Oppstart av ”Move” som er et prosjekt hvor rusmisbrukere integreres i ordinært
kulturliv
• Prosjekt ”Grønn glede” som er et golftilbud for rusavhengige
• Prosjekt ”Aktiv på dagtid” som gir et treningstilbud til mennesker som av ulike
årsaker ikke deltar i arbeidslivet – innbefattet rusavhengige
Avvik:
• Plan for etablering av aktivitetstilbud for rusavhengige er ikke utarbeidet.
Utfordringer:
• Dette vil måtte vurderes i prosjekt effektivisering rus og psykiatri og ruspolitisk
handlingsplan
• Manglende aktivitetstilbud i sommermånedene
• Det er ikke funnet rom for etablering av aktivitetstilbud i budsjettene
12. Kommuneplanmål
Tilstrekkelig tilgang på differensierte arbeidstiltak og meningsfylt aktivitet
Ansvar: Tilrettelagt arbeid, Helse, NAV Tønsberg, TFU
Virksomhetsmål 2010:
• Arbeidstiltak og tilbud på meningsfylt aktivitet er i henhold til meldt behov
• Det er opprettelt nye interne og eksterne arbeidsplasser
• Tiltaket på Herstad evalueres
• Personer i kvalifiseringsprogrammet skal prioriteres inn på statlige tiltak
• Videreutvikle tiltaksarbeidet herunder etablere flere tiltak for ungdom
• Utvikle tiltak som er arbeidsfremmende og behovtilpassede
• Videreutvikle tiltaksarbeidet i Storgata 8
• Fortsette det generelle samarbeidet med NAV
Måloppnåelse:
• Det er opprettet nye arbeidstiltak/dagtilbud og flere eksisterende tiltak er utvidet
• 2 nye arbeidsplasser ved Smiløkka er opprettet
• Tiltaket på Herstad er evaluert
• Virksomhet hjemmetjenester har inngått avtale med Storgata 8 om vask av biler
innvendig
• Brukere fra kvalifiseringsprogrammet blir prioritert ved statlige tiltak
• Ungdomstiltak er laget. Prosjekt i samarbeid med Fønix – avklaring for ungdom med 10 plasser
• NAV Tønsberg har hatt kontakt med tiltaksarrangører og følger opp i henhold til
resultat- og kravspesifikasjoner
• Storgata 8 jobber målrettet med kvalifiseringsprogrammet og brukere med behov for
spesielt tilpasset innsatsnivå
Avvik:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
side 58
Ikke alle brukere som ønsker det har et tilbud om meningsfylt aktivitet som dekker
meldt behov
Utfordringer:
• Fortsatt behov for flere arbeidstiltak/dagtilbud og utvidelse av arealer
• Videreutvikle samarbeid mellom NAV Tønsberg og Tønsberg kommunes øvrige
tjenester
• Kommunen prioriterer arbeidsforberedende tiltak (lavterskel) mens NAV prioriterer
arbeidsfremmende tiltak som skal føre til varig arbeid
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
Prioritert område:
side 59
Tjenester i egen bolig og institusjon
Kommuneplanmål
Etablere tilrettelagte boliger med livsløpstandard ut fra kartlagt behov for
mennesker med psykisk utviklingshemming og fysisk ervervede funksjonshemminger
Ansvar: TFU (tiltak for funksjonshemmede)
Virksomhetsmål 2010:
• Planlegge og iverksette utbygging av Sildreveien 14 og Gullvingeveien 20
• Videreutvikle og utvide virksomhetens ambulerende oppføling av brukere med et
marginalt bistandsbehov som alternativ til heldøgns-bemannede botiltak
Måloppnåelse:
• Utvidelse av Sildreveien 14 er politisk vedtatt
• Utvidelse av Gullvingeveien 20 er lagt inn i økonomiplanen fra 2012
Avvik:
Utfordringer:
• Arbeide videre med å finne ressurser til ytterligere utvidelse av virksomhetens
ambulerende team
Kommuneplanmål
Tilstrekkelig heldøgnstilbud i samsvar med brukernes behov.
Ansvar: BBS, Hjemmetjenester, NAV Tønsberg, TFU, Helse, Bo- og service, Tilrettelagt
arbeid
Virksomhetsmål 2010:
• Kommunen kjøper 20 plasser ved Tønsberg bo- og treningssenter (Frelsesarmeen), et
velfungerende tilbud til målgruppen.
• Tilby dagaktiviteter og næringsrik mat
• Det skal være avklart om kommunen skal etablere en alderspsykiatrisk enhet fra
2011
• Samarbeid med bolig 90 for etablering av boliger for de yngste psykisk syke
• Sikre et tilbud som ivaretar meldt behov for tjenester i boligsosial handlingsplan
• Redusere andelen godt voksne brukere med store avlastningsvedtak gjennom å tilby
leilighet i heldøgnsbemannede botiltak.
• Videreutvikle et tett samarbeid mellom virksomhetene Tilrettelagt Arbeid og Boliger
slik at alle brukere har et tilbud om meningsfylte aktiviteter på dagtid
• Videreutvikle Sidebygningen til fortsatt å være en nyttig, funksjonell og spennende
kultur- og helseavdeling
Måloppnåelse:
• Ny avtale ved Tønsberg bo og treningssenter er inngått for fem år fra 2010
• Maten som tilbys er god og næringsrik
• Drift av boliger for de yngste psykisk syke er etablert. Kommunen samarbeider med
Bolig 90 ved inntak
• Boligsosial handlingsplan er revidert
• Det er avklart at det ikke kan avsettes midler til alderspsykiatrisk enhet
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
•
side 60
Ukentlig deltar om lag 700 personer i aktiviteter som arrangeres i regi av
Sidebygningen
NAV Tønsberg har inngått avtale med Grand Apartments om midlertidig botilbud for
personer som ikke er rusavhengige
Virksomhet hjemmetjenester gir heldøgns tilbud til flere hjemmeboende brukere
Avvik:
• STUI - mål i mandat om større sirkulasjon på korttidsplasser er ikke oppfylt
• Prosjekt ”Alderspsykiatrisk enhet” videreføres ikke grunnet manglende midler
Utfordringer:
• Boligsosial handlingsplan har mangler i forhold til enkelte botilbud
• Periodevis overbelegg ved institusjonene
• Rett bruker på rett plass
• Manglende midler i økonomiplanen til å dekke vedtatt økning av sykehjemsplasser
• Det er fortsatt flere voksne med store avlastningsvedtak som bør flytte over i
heldøgnsbemannet bolig
• Nåværende areal i Tilrettelagt arbeid begrenser videre utvidelse av tilbud
Kommuneplanmål
Boliger og tjenester til eldre psykisk utviklingshemmede skal videreutvikles
Ansvar: TFU, Tilrettelagt arbeid
Virksomhetsmål 2010:
• Videreutvikle tjenestetilbudet til eldre mennesker med psykisk utviklingshemming
med fokus på brukergruppens somatiske utfordringer
.
Måloppnåelse:
• Det er ansatt en 100% sykepleier knyttet til ett tiltak for eldre mennesker med
psykisk utviklingshemming
Avvik:
Utfordringer:
• Det er behov for utvidelse av seniorgruppetilbudet ved Tilrettelagt arbeid til
fulltidstilbud, fem dager i uken, vil medføre behov for større areal og mer
bemanning
Kommuneplanmål
Gi reell brukermedvirkning og personlig valgmulighet i den daglige samhandlingen
mellom bruker og tjenesteyter
Ansvar: BBS, Hjemmetjenester, TFU, Helse, Bo- og service, Tilrettelagt arbeid
Virksomhetsmål 2010:
• Individuell plan v/behov for brukere av BBS
• Økt kompetanse blant egne ansatte når det gjelder bruk og utarbeidelse av IP
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
side 61
Bo og service sentrene, rehabiliteringsavdeling og hjemmetjenesten samarbeider
om å legge til rette tilbud for brukere med spesielle behov
Videreutvikle samarbeidsarenaer for hjelpeverger/pårørende
Måloppnåelse:
• Det gis tilbud om IP for brukere som får søknad om IP innvilget
• Kompetanse brukes på tvers av virksomheter ved utarbeidelse av IP
• Det er lagt til rette for flere tilbud for brukere med spesielle behov i bo- og
servicesentrene
Avvik:
Utfordringer:
• Kapasitet til å være koordinator på IP. Være i stand til å gi tilbud om IP til riktig tid
• Transport til tilrettelagte tilbud på ettermiddag, kveld og helg
• Øke deltakelse fra hjelpeverger/pårørende på samarbeidsarenaer
• Kapasitet til å gi økt brukermedvirkning når det gjelder tidspunkt for utføring av
hjemmetjenester
Kommuneplanmål
Valgfrihet innenfor Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA)
Ansvar: Fagenhet Helse og omsorg
Virksomhetsmål 2010:
• De som søker om BPA får behandlet sine søknader etter gjeldende lov og
retningslinjer
• Sikre rekruttering av assistenter til brukere av BPA ordning.
Måloppnåelse:
• Søknader blir behandlet etter gjeldende lov og retningslinjer. I 2010 hadde
kommunen 18 BPA-tiltak. Retningslinjer og rutiner, som er utarbeidet i 12-k, blir
fulgt
Avvik:
Utfordringer:
• BPA-ordning er kostnadskrevende. Oppfølging av kvalitet på tjenesten er
ressurskrevende og vanskelig, enten denne tilrettelegges av kommunen eller private
aktører. Uoversiktlig og til dels uforutsigbar tjeneste
• Det er en utfordring å rekruttere personell med nødvendig kompetanse og personlig
egnethet
Kommuneplanmål
Å tilrettelegge boliger for å sikre valgfriheten
Ansvar: TFU, NAV Tønsberg, Fagenhet Helse og omsorg, TKE
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 62
Virksomhetsmål 2010:
• Boligsosial handlingsplan rulleres i 2010. Den totale bolig masse og behov for nye
tilrettelegginger vurderes.
• Fortsatt bruke ergoterapeutene for å tilrettelegge tjenestene i hjemmet og derved
ha mulighet til å velge å bo hjemme
• Bygging av Småhus er i gangsatt
• Arbeide videre med å finne rett bolig/leilighet til rett tid, avhengig av brukers
behov for tjenester
Måloppnåelse:
• I tillegg til Husly (herberget i Stoltenberggata 24) er det inngått en avtale om
alternativ midlertidig bolig for mennesker som ikke er rusavhengige
• Det jobbes kontinuerlig med å finne rett bolig ut fra brukers behov i Sentralt
tildelingsutvalg Boliger (STU)
Avvik:
• Bygging av småhus er ikke igangsatt. Beregnes ferdig 2012/2013. Målgruppen gis et
midlertidig tilbud finansiert av psykiatrimidler / fond
• Boligsosial handlingsplan revidert i januar 2010
Utfordringer:
• Liten kapasitet på ergoterapeuter
• Behov for flere tilrettelagte boliger for ulike målgrupper
• NAV Tønsberg har utfordringer med å fremskaffe midlertidige boliger til mennesker
med sammensatte behov
Kommuneplanmål
Eldreplanens mål skal videreføres, og nye behov skal i varetas gjennom utvikling av
helse og omsorgsplan
Ansvar: Rådmannen
Virksomhetsmål 2010:
• Somatisk rehabiliteringsplan ferdigstilt 2010.
• Revidering av Eldreplan er igangsatt
Måloppnåelse:
• Somatisk rehabiliteringsplan ble politisk behandlet desember 2010
• Eldreplan revideres ikke ref. UHO-sak januar 2011. Mål i eldreplan videreføres
gjennom øvrig planverk
Avvik
Utfordringer:
• Ressurser til å gjennomføre revidering av planverket
Kommuneplanmål
Tønsberg kommunes og private bo- og servicesentra skal utvikles i tråd med
brukernes behov
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 63
Ansvar: Bo- og service
Virksomhetsmål 2010:
• Opprettholde tilbudet så attraktivt at både de som selv ønsker det og de som har
spesielle behov, har lyst til å bruke tilbudet
• Gjennomføre ca 800 forebyggende hjemmebesøk for mennesker over 75 år
Måloppnåelse:
• Det er opprettet flere tilbud både når det gjelder forebygging og vedlikehold av
funksjonsevnen
Avvik:
• Flere beboere ved kommunens Bo- og servicesentre kan ikke dra fullt nytte av
tilbudene ved sentrene pga hjelpebehovet
Utfordringer:
• Kapasitet på transporttjenesten på ettermiddag
Kommuneplanmål
Det bygges nye sykehjem i kommunen i 2010 og 2014
Ansvar: Rådmannen, Eik BBS
Virksomhetsmål 2010:
• Utvidelse av Eik BBS er under arbeid
Måloppnåelse:
• Eik forprosjekt ble politisk vedtatt i februar 2010. Byggestart august 2010.
Forventet ferdigstilt desember/januar 2011/2012
Avvik:
• Arkitektkonkurranse Olsgård er utsatt grunnet behov for å vurdere føringer i
Samhandlingsreformen. Ferdigstillingsdato blir ikke utsatt. Sykehjemmet forventes
ferdigstilt i 2016
Utfordringer:
• Det er stort press på institusjonsplasser.
Kommuneplanmål
Videreutvikling av Omsorg + konseptet (omsorgsboliger med døgnkontinuerlig tilbud
lagt inn).
Ansvar: Bo- og service, Hjemmetjenester
Virksomhetsmål 2010:
• Plankomiteen for helse og omsorg vurderer konseptet. Innholdet i Omsorg +
konseptet, og forskjeller/likheter med kommunens bo og servicesentre må utredes
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 64
Måloppnåelse:
• Konseptet er vurdert men er avhengig av økte bevilgninger bl.a. i forhold til
nattjeneste ved bo- og servicesentrene. Rådmannen har ikke funnet rom for økte
bevilgninger
Avvik:
Utfordringer:
Kommuneplanmål
Sikre tilstrekkelige antall korttidsplasser for pleie og omsorgstrengende, slik at
omsorgspersoner gis avlastning.
Ansvar: Rådmannen
Virksomhetsmål 2010:
• Målsettingen i mandatet for STUI skal gradvis oppfylles ved at korttidsplassene skal
være i større sirkulasjon. Fokuset for bruk av plassene skal være i et forebyggende
perspektiv hvor avlastning for omsorgspersoner er sentralt
Måloppnåelse:
• I 2010 er det gitt 28 avlastningsopphold i BBS
Avvik:
• Liten sirkulasjon på korttidsplasser
Utfordringer:
• Økt behov for avlastning for pårørende til pleieog omsorgstrengende
• Sirkulasjon på korttidsplasser
• Større fokus på forebygging for å redusere behovet for høyere omsorgsnivå
3.2.4
Prioritert område: Samhandlingsplan
Kommuneplanmål
•
Den tverrfaglige rehabiliteringstjenesten skal samordnes. Det skal utarbeides
samordningsplan for innbyggere med behov for koordinerte og tilrettelagte
tjenester
.Ansvar: Træleborg BBS, Helse (rus/psykiatri), Hjemmetjenesten, Tilrettelagt arbeid,
TFU, NAV(sosialtjenesten), Fagenhet Helse og omsorg, Alle virksomheter
Virksomhetsmål 2010:
• NAV deltar i koordinerende enhet (ke)
• Oppfølging og fordeling av ansvar i saker der det er behov for tverrfaglig vurdering av
tjenester og koordinering over lang tid er iverksatt
• Koordinerende enhet (KE) saksbehandler søknader om individuell plan (IP) for voksne
• Kompetanseheving i samhandling på tvers av tjenester og i utarbeidelse av IP er
startet
• En egen somatisk rehabiliteringsplan er vedtatt
• Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (RMF) er en viktig bidragsyter i
arbeidet med samhandlingsplanen
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
side 65
Universell utforming ivaretas i alle aktuelle virksomheter
Måloppnåelse:
• KE er opprettet. Det avholdes møter annen hver uke
• IP for voksne behandles i KE
• Det arbeides kontinuerlig med universell utforming i alle aktuelle virksomheter
• Somatisk rehabiliteringsplan er vedtatt
• KE bidrar til økt samarbeid på tvers
• Universell utforming er tatt inn i ny planog bygningslov (også i
formålsparagrafen). Byggeteknisk forskrift, TEK i kraft 01.07.10 med
overgangsbestemmelse til 01.07.11.
• I forhåndskonferanser og ved behandling av søknader settes særskilt fokus på
Universell utforming. Søker bes redegjort for universell utforming utover det
tidligere tradisjonelle "tilgjengelighet for rullestolbrukere" (farger, materialbruk,
ledelinjer, inngangsparti, adkomst/rampe etc).
• Aulivassdraget elvelag utga i 2010 med støtte fra kommunen et hefte om
Aulivassdraget med kart hvor det er avmerket fiskeplass for de med
funksjonshemming .
Avvik:
Utfordringer:
• Føringer i Samhandlingsreformen gir store utfordringer for kommunen
• Samhandling med NAV videreføres og forbedres
• Implementering av IP-arbeid i virksomhetene
• Bruk av alle muligheten i profil som et verktøy i virksomhetene
• Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
• Riktig bruker på riktig sted
• Økt forståelse av universell utforming
• Det er ikke avsatt midler til å oppfylle planene i rehabiliteringsplanen
• Den tverrfaglige rehabiliteringstjenesten er samordnet i tråd med
Samhandlingsreformen
• Påse at krav til universell utforming i PBL og byggeteknisk forskrift, TEK
etterkommes i planog byggesaker.
• I forhold til landbrukets kulturlandskap er det en utfordring å få fram og finne
økonomi til nye prosjekter hvor det er mulig å legger tilrett for de med
funksjonshemming.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.2.5
side 66
Prioritert område: Flerkulturelle i Tønsberg
Kommuneplanmål:
Tilrettelegge for integrering av innvandrere i samfunns- og arbeidsliv.
Virksomhetsmål 2010:
• Bosette 37 flyktninger, herunder 7 mindreårige i samarbeid med barn og unge.
Oppfølging av 30 flyktninger iht. introduksjonsloven.
• Bruke språkpraksis som motivering for arbeid
• Være en pådriver i Flerkulturelle Tønsberg
• Alle deltakere skal forstå hvorfor og kunne utføre kildesortering på skolen
Måloppnåelse:
Bosatt 30 flyktninger og 6 mindreårige. 1 mindreårig bosatt i januar 2011.
7 flyktninger avsluttet sitt intro-program i løpet av 2010. Av disse var det:
2 som gikk over til ordinær utdanning.
1 gikk til kvalifiseringsprogrammet.
1 til ordinært arbeide.
2 arbeidssøkere i tiltak i regi av NAV.
1 i tiltak i regi av Storgt. 8.
Språkpraksisen er brukt aktivt som motivering for arbeid
Har hatt flere møter med ansvarlige for området
Kildesortering er innført og alle deltakere har fått opplæring
Avvik:
Ingen avvik. (er det tilfredsstillende at bare en av 30 er i vanlig arbeide?)
Utfordringer:
Utfordringer knyttet til å fremskaffe bolig. Flyktningteam har funnet flere nye private
utleiere som NAV Tønsberg har et godt og fleksibelt samarbeid med.
Det har også vært utfordringer knyttet til økonomisk merforbruk som skyldes høyere
husleie enn forutsatt og at det er mer kostbart med bosetting av familier sammenholdt
med enslige voksne som i mindre grad trenger økonomisk sosialhjelp i tillegg til
introduksjonsstønaden.
Av tre flyktningteam ansatte har to blitt erstattet i løpet av året. Opplæringsbehovet
har vært stort, men flyktningteamet fremstår i dag som kompetent og ressurssterkt.
Å få til et utvidet samarbeid med andre virksomheter
Å utvikle nye modeller for norskopplæring med fokus på arbeidslivsnorsk
Kommuneplanmål
Synliggjøre verdiene i et flerkulturelt miljø
Virksomhetsmål 2010:
Gi informasjon og henvise til frivillige organisasjoner.
Aktiv bruk av mediene, minimum 10 oppslag
Ta i bruk biblioteket som lærings- og utstillingsarena
Ta i bruk skolens kjøkken som læringsarena
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 67
Måloppnåelse:
Gitt informasjon. Tønsberg Voksenopplæring har hatt samarbeid med følgende
organisasjoner: Vestfold bygdekvinnelag, Tønsberg og omegn turistforening TOT,
Nøtterøy sanitetsforening
TVO har bruket mediene aktivt og registeret 14 oppslag i 2010
Avvik:
TVO har ikke tatt i bruk skolens kjøkken som læringsarena, utsettes til vi flytter til Eik
Utfordringer:
Å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner er ressurskrevende og forutsetter
målrettet og systematisk innsats.
Tønsberg Voksenopplæring har gjennom sin vanlige drift en rekke aktiviteter og tiltak
som tilfredsstiller dette målet. Eksempler på det er kulturdag, aktivitetsdager,
medieoppslag, samarbeid med organisasjoner og virksomheter, foredrag med mer.
Utfordringen er å utvikle dette videre.
Kommuneplanmål
Arbeide aktivt for å bidra til et forpliktende samarbeid med innvandrerne for å
fremme integrering.
Virksomhetsmål 2010:
Alle flyktninger i introduksjonsprogrammet skal ha individuell plan. Dette sikrer
brukermedvirkning og er forpliktende.
Måloppnåelse:
Alle flyktninger har individuell plan.
Avvik:
Ingen avvik.
Utfordringer:
Skaffe relevant arbeide.
Språk og kultur opplæring.
Følge opp flyktningene i overgang fra intro-programmet til ordinært arbeide.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.2.6
side 68
Resultater fra brukerundersøkelser på området helse og sosial
- RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN JANUAR 2010
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et akseptabelt (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Tjenestegruppe: Eldre/funksjonshemmede - samlet
Målgruppe: Brukere av tjenestene
Svarprosent: 68% (2008: 66 %)
Indikator
Resultat Resultat Resultat Resultat
2010
2009
2008
2007
B.3.3 Brukertilfredshet - kvalitet på innholdet i
tjenestene
B.2.1 Brukerkjennskap
B.2.2 Brukertilfredshet - informasjon
B.3.1 Responstid henvendelser
B.3.2 Brukertilfredshet - service
B.1.1 Brukertilfredshet - medvirkning
B.3.4 Brukertilfredshet - kvalitet fysiske forhold
5.2
5.2
5.2
5.3
4.8
5.0
5.2
5.2
4.9
4.7
5.0
5.0
5.3
5.2
4.9
4.7
4.8
5.2
5.4
5.2
4.9
4.5
5.1
5.2
5.4
5.6
5.0
4.9
Kommentar:
Resultatene ligger fortsatt høyt over ambisjonsnivået på 4.5 og viser gode resultater
sammenliknet med andre områder og kommunen som helhet. Resultatene er heller ikke
helt sammenliknbare, da undersøkelsen i bo- og behandlingssentrene denne gangen var
rettet mot pårørende.
Hjemmetjenester utført av private leverandører var med i årets brukerundersøkelse.
Pr. desember 2009 ble 15.7 % av all praktisk hjelp i hjemmet utført av private
leverandører. Dette er en svak nedgang fra 2008. Utviklingen har vært som følger:
• desember 2005 = 6,3 %
• desember 2006 = 11,6 %
• desember 2007 = 15,6 %
• desember 2008 = 16,5 %
• desember 2009 = 15,7 %
Brukerne av de private er minst like tilfreds med tjenestene som brukerne av de
offentlige tjenestene.
For resultater fra den enkelte virksomhet: gå inn på Tønsberg kommunes
hjemmesider http://www.tonsberg.kommune.no/
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 69
Tjenestegruppe: Helse og sosial - samlet
Brukere
Svarprosent: 34% (2008: 36%)
Indikator
Resultat Resultat Resultat Resultat
2010
2009
2008
2007
B.3.3 Brukertilfredshet - kvalitet på innholdet i
tjenestene
B.2.1 Brukerkjennskap
B.2.2 Brukertilfredshet - informasjon
B.3.1 Responstid henvendelser
B.3.2 Brukertilfredshet - service
B.1.1 Brukertilfredshet - medvirkning
B.3.4 Brukertilfredshet – kvalitet fysiske forhold
4.9
5.0
5.1
5.1
4.4
4.2
5.0
4.9
4.5
3.7
4.4
4.4
4.7
4.8
4.6
4.4
4.5
4.5
4.8
5.0
4.7
4.3
4.2
4.2
4.3
5.0
3.9
Kommentar:
Resultatene er IKKE sammenliknbare med fjorårets. Sosialtjenesten, som nå en del av
NAV, har ikke deltatt denne gangen. Legevakta er lagt under forvaltningsenhet
Helse/omsorg og omfattes følgelig ikke av disse resultatene.
Til gjengjeld er undersøkelsen utvidet til flere tjenesteområder under virksomhet Helse
(fysioterapi, ergoterapi, friskvern og korttidslager for hjelpemidler).
Brukerne er meget fornøyde med rask svar på henvendelser, men ikke på god
informasjon. Brukerne er ikke fornøyd med kvaliteten på de fysiske forholdene.
Svarprosenten er meget lav, noe som må tilsi at resultatene kun må tas som en
temperaturmåler.
For resultater fra den enkelte virksomhet: gå inn på Tønsberg kommunes
hjemmesider http://www.tonsberg.kommune.no/
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.2.7
side 70
Økonomi og dekningsgrad
Økonomi og dekningsgrad
Økonomiske resultater eldre/funksjonshemmede (i hele tusen)
Virksomhet
TØNSBERG VOKSENOPPLÆRING
HJEMMETJENESTER
NES BBS
TRÆLEBORG BBS
EIK BBS
BO- OG SERVICE
TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE
TILRETTELAGT ARBEID
FAGENHET HELSE OG OMSORG
Totalt
Budsjett
Regnskap
16
116
73
62
39
17
128
25
101
582
289
747
974
889
472
122
719
609
942
745
Resultat
14
123
74
66
42
17
135
26
101
601
445
889
496
519
107
081
374
100
248
259
-1844
7 142
522
3 630
2 635
-40
6 655
491
-693
18 498
Økonomiske resultater helse/sosial (i hele tusen)
Virksomhet
HELSE
SOSIAL
Totalt
Budsjett
Regnskap
58 849
42 907
101 756
Resultat
62 716
48 290
111 006
3 867
5 383
9 250
Nøkkeltall voksenopplæring
Tønsberg
2010
Netto driftsutgifter til voksenopplæring, i prosent av
samlede netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter til voksenopplæring pr innbygger
0,9
311
Tønsberg
2009
Kommunegruppe 13 (1)
0,8
283
1) Store kommuner utenom de fire største byene
Indikatoren netto driftsutgifter til voksenopplæring i prosent av samlede netto
driftsutgifter, viser en høyere andel for Tønsberg enn i sammenligningskommunene.
Det samme er også tilfelle når det gjelder netto driftsutgifter pr innbygger.
En årsak kan være at Tønsberg muligens har noen flere tjenester med i sitt
rapporteringsgrunnlag enn de øvrige. Tønsberg kommune har ellers et godt utviklet
tilbud til spesialundervisning og norskundervisning.
Tønsberg kommune
0,5
185
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 71
Nøkkeltall kommunehelsetjeneste
Tønsberg
2010
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten
Netto driftsutg til forebygging, skole og
helsestasjonstj pr. innb 0-20 år
Netto driftsutg til diagnose, behandling og
rehabilitering pr. innbygger
Brutto driftsutgifter helsevern pr. innbygger
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, hele
kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere, hele
kommunehelsetjenesten
Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere 0-5 år
Årsverk av fysioterapeuter pr 10 000 innbyggere 0-5
år
Årsverk av helsesøstre pr 10 000 innbyggere 0-5 år
Andel fullførte helseundersøkelser av spedbarn innen
utg. av 8. leveuke
Årsverk av fysioterapeuter til område diagnose,
behandling og rehabilitering pr. 10 000 innbyggere
Tønsberg
2009
Kommunegruppe 13 (1)
1 323
1 175
1 608
1 768
1 563
1 475
848
749
1 107
1 959
1 804
1 977
7,0
7,5
8,8
8,5
8,7
8,3
6,1
5,9
4,8
12,6
12,8
5,3
55,4
49,0
76,4
99
106
104
7,1
6,5
7,2
1) Store kommuner utenom de fire største byene
Det er ingen vesentlige endringer i Tønsberg tallene for 2010 ift 2009. Fortsatt har
Tønsberg lavere netto driftsutgifter pr innbygger. Dette skyldes i hovedsak lavere
utgifter til netto driftsutgifter på område ”diagnose, behandling og rehabilitering pr
innbygger” hvor bl a kommuneoverlege, helsetjenester for voksne og Tønsberg
interkommunale legevakt inngår.
Høye netto driftsutgifter til ”forebygging, skole og helsestasjon” er en konsekvens av
stort behov for tjenester innenfor helsestasjon/skolehelseområdet hvor det er mange
barn med store behov i Tønsberg kommune. Dette vises spesielt tydelig ved det høye
årsverkstallet for fysioterapeuter. Satsning på forebyggende tiltak inngår både
kommuneplaner og detaljerte virksomhetsplaner.
Nøkkeltall sosialtjenesten
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 72
Tønsberg
2010
NØKKELTALL FRA KOMMUNEBAROMETERET
Sosialhjelpsmottakere
Årsverk i sosialtjenesten
Brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottaker, i kroner
Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18 – 24 år
ANDRE KOSTRATALL
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger
20-66 år
Netto driftsutg. til råd, veiledning og
sos.forebyggende arb. pr. innb, 20-66 år
Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt
forebyggende arbeid
Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innb,
20-66 år
Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp
Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr.
innb, 20-66 år
Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med
rusproblemer
Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innb, 2066 år
Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr.
mottaker
Mottakere av kvalifiseringsstønad pr. 1000
innbyggere 20 – 66 år
Tønsberg
2009
Kommunegruppe 13 (1)
1 147
58,14
83 730
7 984
4,2
1 020
55,96
89 639
8 002
4,4
973
38,06
75 884
7 495
4,5
3 181
3 138
2 704
874
900
865
27,5
28,7
32
1 471
46,2
1 372
43,7
1 434
53,0
836
866
405
26,3
27,6
15
4,7
4,2
4,2
33 111
35 090
37 966
5,7
3,5
-
1) Store kommuner utenom de fire største byene
Fra 2009 til 2010 har antall sosialmottakere i Tønsberg økt med 12,4 %. Året før var
økningen på 7,9%.
Ser vi på antall sosialhjelpsmottakere pr årsverk i sosialtjenesten har denne økt fra 18,2
i 2009 til 19,7 i 2010. Gjennomsnittet i andre kommuner er til sammenligning 25,6.
Det har det siste året vært en nedgang i brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottaker.
Gjennomsnittlig stønadsbeløp pr måned er tilnærmet uendret fra i fjor og en mulig
forklaring på nedgangen i utgiftene kan da være at antall sosialhjelpsmottakere pr
årsverk har økt. Sammenlignet med andre kommuner ligger Tønsberg 10% høyere i
brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker.
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år ligger på tilnærmet samme
nivå som i fjor. Ser vi på utgiftsfordelingen mellom de ulike typene sosialhjelp har det
kun vært marginale endringer fra 2009 til 2010.
Sett opp i mot andre kommuner er samlet netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr
innbygger 20-66 år høyere i Tønsberg. Noe av forklaringen her kan ligge i at andelen
sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen er høyere i Tønsberg enn i
sammenligningskommunene. Fordelingen av utgifter mellom de ulike typene sosialhjelp
skiller seg også fra andre kommuner - Tønsberg har høyere andel av utgiftene sine
knyttet til tilbud for personer med rusproblemer, og mindre andel knyttet til råd,
veiledning, sosialt forebyggende arbeid og økonomisk sosialhjelp.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 73
Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker har gått ned sammenlignet
med fjoråret. 2010 endte på samme nivå som i 2008. På denne indikatoren ligger
Tønsberg lavere enn sine sammenligningskommuner.
Nøkkeltall eldre og funksjonshemmede
Tønsberg
2010
NØKKELTALL FRA KOMMUNEBAROMETERET
Andel årsverk i brukerrettede tjenester med
fagutdanning
Legtimer pr beboer i sykehjem pr uke
Fysioterapitimer pr beboer i sykehjem pr uke
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr
kommunal plass
Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet
bolig i % av befolkning 80+
Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av
hjemmetjenester
System for brukerundersøkelser
Andel plasser for tidsbegrenset opphold
Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken til
brukere utenfor institusjon
ANDRE KOSTRATALL
Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80
år og over. Både hjemmetjenster og institusjonstjen.
Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67
år og over. Både hjemmetjenster og institusjonstjen.
Mottakere av hjemmehjelpstjenester, pr. 1000 innb.
0-66 år
Mottakere av hjemmehjelpstjenester, pr. 1000 innb.
67-79 år
Mottakere av hjemmehjelpstjenester, pr. 1000 innb.
80 år og over
Andel hjemmehj.mottakere med omfattende
bistandsbehov, 0-66 år
Andel hjemmehj.mottakere med omfattende
bistandsbehov, 67-79 år
Andel hjemmehj.mottakere med omfattende
bistandsbehov, 80 år og over
Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere
utenfor institusjon
System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten
Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleieog omsorgstjenester
Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år
over
Andel innbyggere 67-79 år i institusjon
Andel innbyggere 80 år og over i institusjon
Andel plasser i kommunen i skjermet enhet for
aldersdemente
Brukerbetaling i institusjon ift korrigerte brutto
driftsutgifter
Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 18
år og over
1) Store kommuner utenom de fire største byene
Tønsberg kommune
Tønsberg
2009
Kommunegruppe 13 (1)
63
0,04
0,24
65
0,35
0,62
73
0,36
0,31
865 797
833 840
908 790
24
24
27
171 866
Ja
21,1
160 063
Ja
20,5
189 468
9,1
8,1
9,7
274 012
278 619
292 246
97 235
99 750
98 206
20
21
18
91
91
73
404
420
330
18,2
18,5
19,1
11,4
11,3
12
13,6
11,3
12
9,1
Ja
8,1
Ja
9,7
..
14,7
14,9
17,6
14,8
1,7
11,1
15,5
1,5
11,5
16,3
1,6
12,5
19,5
13,0
21,5
19,1
18,4
14,0
1 130
1 034
954
17,9
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 74
HJEMMETJENESTER OG INSTITUSJONSTJENESTER
Fra og med 2010-regnskapet er inntekter fra Staten ifb med refusjonsordningen for
ressurskrevende brukere ført på kostrafunksjonene som inngår i indikatorene Netto
driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over og netto driftsutgifter, pleie
og omsorg pr innbygger 67 år og over. Refusjonen utgjør ca 16,9 mill kr og er
hovedforklaringen på lavere nettotall i 2010 ift 2009. Tidligere år ble disse refusjonene
ført på en sentral kostrafunksjon og inngikk således ikke i tallene presentert i tabellen
over.
HJEMMETJENESTER
Tønsberg har lavere snittkostnader pr mottaker av hjemmetjenester i forhold til
sammenlikningskommunene (K13). Samtidig viser tallene for dekningsgrader at Tønsberg
yter hjemmetjenester til større andeler brukere innefor alle alderskategorier. For
aldersgruppen 67-79 år ytes det hjelp til brukere med sammenlikningsvis mindre
omfattende bistandsbehov. Det kan derfor tyde på at Tønsberg har en lavere terskel for
å tildele hjemmehjelp til de yngre eldre.
De høye dekningsgradene for den eldste gruppen (80+) kan sees i sammenheng med en
lavere dekningsgrad innenfor institusjon. Sett i sammenheng med den høye andelen
hjemmehjelpsmottakere 80+ år med omfattende bistandsbehov, tyder det på at
Tønsberg i større grad enn K13 yter eldreomsorg i hjemmene.
INSTITUSJONSTJENESTER
Utgifter pr bruker i kommunen i kostratallene for 2010 er beregnet av SSB basert på
totalt 236 plasser. Av dette er 18 plasser avlastningsboliger som Tiltak for
funksjonshemmede (Boligvirksomheten) drifter.
Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr kommunal plass viser lavere utgifter pr
kommunal plass enn snittet i gruppe 13 kommuner. I indikatoren inngår utgifter til
bygninger som i hovedsak føres i regnskapet til TKE . Regnskapet til TKE inngår i
konserntallene i oversiktene over. Tønsberg har lavere utgifter til bygningsrelaterte
utgifter enn de andre kommunene i gruppe 13 og er med på å forklare at korrigerte
brutto driftsutgifter er lavere enn de andre kommunene.
Siden kostnadene pr plass i avlastningsbolig (18 plasser)inngår i indikatorene, og snittet
pr slik plass koster mer enn andre typer institusjonsplasser vil det for sammenlikningen
med de andre kommunene i gruppe 13 være behov for kjennskap til bokføring og
organisering av tilsvarende avlastningsplasser i disse kommunene.
Brukerbetalingenes andel av korrigerte brutto driftsutgifter (hvor mye dekker beboerne
av utgiftene) har de siste årene variert fra 20,1 % i 2003 til 18,4 % i 2008 og er nå på
19,1% i 2010. I forhold til sammenlikningskommunene dekker beboerne en mye større
andel av utgiftene. I indikatoren inngår utgifter til bygninger og med lave kostnader til
bygningsrelaterte utgifter i Tønsberg kommune vil andelen av brukerbetaling bli høyere
enn de andre kommunene.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.2.8
side 75
Resultater fra medarbeiderundersøkelser på området helse og
sosial
RESULTATER FRA MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN JANUAR 2011
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et akseptabelt (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Tjenestegruppe: Eldre/funksjonshemmede – samlet
Medarbeidere
Svarprosent: 71.7%% (2010: 69 %)
Indikator
Interne prosesser
I.1.1 Oppfattet status
I.1.2 Det finnes oppdat. HMS-planer
I.2.1 Verktøy/utstyr tilpasset behov
Medarbeidere
M.1.1 Medarbeidertilfredshet
M.1.2 Sykefravær
M.2.1 Medvirkning
M.2.2 Prosessdeltagelse
M.1.3 God ledelse
Læring og fornyelse4.8
L.1.4 Mulighet bevisstgjøring
L1.2 Relevant kompetanse
Resultat Resultat Resultat Resultat
2011
2010
2009
2008
4.7
4.4
4.2
4.5
4.3
4.2
4.4
4.4
4.3
5.0
9.3%
4.7
4.4
4.8
5.0
9.6%
4.7
4.5
4.9
5.0
10.1%
4.6
4.3
4.7
4.8
4.8
4.8
5.0
4.7
4.9
4.4
4.3
4.0
9.1%
Kommentar:
Litt høyere svarprosent enn i fjor. Liten endring på de fleste indikatorene fra fjorårets
undersøkelse. Resultatene ligger likevel samlet på gjennomsnittet for kommunen.
Sykefraværet for denne tjenestegruppen igjen har gått litt ned fra 9.6% til 9.3%.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 76
Område: Helse og sosial – samlet
Medarbeidere
Svarprosent: 75.3 % (i fjor: 49 %)
Indikator
Interne prosesser
I.1.1 Oppfattet status
I.1.2 Det finnes oppdat. HMS-planer
I.2.1 Verktøy/utstyr tilpasset behov
Medarbeidere
M.1.1 Medarbeidertilfredshet
M.1.2 Sykefravær
M.2.1 Medvirkning
M.2.2 Prosessdeltagelse
M.1.3 God ledelse
Læring og fornyelse
L.1.4 Mulighet bevisstgjøring
L1.2 Relevant kompetanse
Resultat Resultat Resultat Resultat
2011
2010
2009
2008
4.7
4.4
4.3
4.5
4.4
4.5
4.5
4.3
4.2
4.5
4.4
4.0
4.8
8.4%
4.6
4.2
4.5
5.0
8.6%
4.8
4.2
4.8
4.9
7.1%
4.6
4.2
4.7
4.9
5.9%
4.7
4.3
4.8
4.8
4.6
4.8
4.8
4.9
4.9
4.9
4.8
Kommentar:
Noe svakere resultater enn for fjorårets undersøkelse, selv om de fleste indikatorene
viser over akseptabelt nivå på 4.5. Svarprosenten tilsvarer snittet for kommunen og
sykefraværet viser en liten positiv tendens.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 77
3.3 Kultur
750: Biblioteket
187: Fagenhet Kultur og idrett (fra 01.09.09)
3.3.1
Innledning og bakgrunn
Overordnete kommuneplanmål:
• Vi ønsker en kommune hvor innbyggerne spiller en aktiv rolle, og hvor
tjenestetilbudene er tilgjengelige, samordnete, oversiktelige, effektive og
basert på et tolerant og inkluderende menneskesyn
• Bredt og mangfoldig kulturtilbud for alle aldersgrupper
• Kommunens historiske særpreg skal ivaretas
3.3.2
Prioriterte områder
Bystyret vedtok i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandlingen i desember
2008 prioriterte områder for de ulike tjenestene for perioden 2009-2012.
Områdene med tilhørende kommuneplanmål har også vært til behandling i de ulike
fagutvalgene der saksordførere er utpekt. Saksordførers primæroppgave er å følge
spesielt opp området og, i samråd med rådmann og utvalgsleder, foreslå videre
behandlingsmåte. Hovedrapportering vil skje i årsmeldingen.
Prioritert områd : Kultur- og næringsutvikling
Kommuneplanområde: kap. 3 Kultur kap.4. Næringsutvikling
Saksordfører for Utvalg for Kultur og Frivillighet: Trine Gjersøe
Prioritert område: Utvikling og samordning av kulturarenaer i Tønsberg (Kulturhus
Tønsberg)
Kommuneplanområde: kap.3 Kultur
Saksordfører for Utvalg for Kultur og Frivillighet: Tove Kværne
3.3.3
Prioritert område: Kultur og næringsutvikling
Kommuneplanmål
Videreføre et arbeid med et allaktivitetshus i sentrum som en arena for
kulturaktiviteter og produksjons- og øvingslokaler
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Støperiet skal utvikles videre
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 78
Måloppnåelse:
”Nye” Støperiet utvikler seg som planlagt og er ferdig til bruk i 2012
Utfordringer:
Dekker bare deler av behovet
Avvik:
øvingslokaler og produksjonslokaler er mangelvare for enkelte grupper
Kommuneplanmål
Stimulere til videreutvikling og modernisering av Vestfold Fylkesmuseum og økt bruk
av Slottsfjellområde/Tallakk
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Nye museumslokaler ferdig
Måloppnåelse:
Målet oppnådd
Utfordringer:
Fylle byggene med gode utstillinger
Avvik:
Resultatmål 2010:
Tallakk som kulturarena skal framheves
Måloppnåelse:
Arbeidet er ikke ferdigstilt, men vi er i positiv prosess
Utfordringer:
arbeidet må fullføres
Avvik:
målet er ikke oppnådd
Kommuneplanmål
Videreutvikle møteplasser og kulturarenaer for større arrangementer og festivaler.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Tilrettelegge Slottsfjellområdet, Støperiet og Thaulowhullet
Måloppnåelse:
Slottsfjellområdet er i positivprosess, Støperiet er i positiv prosess, Thaulowhullet er
overtatt av kommunen.
Utfordringer:
Økonomiske ressurser
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 79
Avvik:
Kommuneplanmål
Oseberg kulturhus og Støperiet ha et bredt tilbud av forestillinger av nasjonal og
lokal karakter.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Jobbe med rammebetingelsene
Måloppnåelse:
Samarbeidet Oseberg kulturhus og kommunen har vært i en positiv utvikling. Det har
vært 110 dager med kulturarrangement i 2010 flere forestillinger av nasjonal og lokal
karakter. Støperiet har også vært arena for en rekke kulturarrangementer.
Utfordringer:
Bookingsystemet
Økonomiske rammer
Avvik:
Den kommunale kvoten er ikke utnyttet fullt ut
Kommuneplanmål
Oseberg kulturhus skal legge forholdene til rette slik at kommunen sin andel blir
benyttet fullt ut.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Økt aktivitet
Måloppnåelse:
Gunstig kommunal grunnpakkepris er på plass
Utfordringer:
Omdømme må bygges over tid
Avvik:
Mål er ikke oppnådd
Kommuneplanmål
Å bidra til å etablere Støperiet som kulturarena
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Levere en sak til politisk behandling
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 80
Utfordringer:
Byggeprosessen
Avvik:
Kommuneplanmål
Slottsfjellfestivalen gis rom for utvikling og inngår i kommunens satsing på
merkevarebygging av Tønsberg
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
o Legge til rette og være en god medspiller
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Utfordringer:
Dialog, kommunikasjon og involvering av alle parter som omfattes eller berøres av
festivalen på Slottsfjellet
Avvik:
Kommuneplanmål
•
Tønsbergs historie og severdigheter skal utnyttes som virkemiddel i
næringsutvikling, spesielt med fokus på næringsutviklingen.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Utredningen for Slottsfjellområde leveres Styringsgruppa
Måloppnåelse:
Ikke oppnådd.
Utfordringer:
Ferdig sommeren 2011
Avvik:
Resultatmål 2010:
Tilrettelegge for ruinprosjektet Kongsgården
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Resultatmål 2010:
Tilrettelegge for bygging av nytt Osebergskip
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 81
Resultatmål 2010:
Løkken tilrettelegges for bruk
Måloppnåelse:
Utfordringer:
Det arbeides med bruksendring
Avvik:
Målet er ikke oppnådd
Resultatmål 2010:
Lindahlplan revitalisering og opprustning
Måloppnåelse:
Prosessen er i full gang
Utfordringer:
Trenger mer tid, må sees i sammenheng med bygging av Osebergskipet
Avvik:
Kommuneplanmål
Det arbeides for å videreutvikle felles samarbeidsarenaer mellom kultur og
næringsliv som kan legge grunnlag for økt satsing på kulturbasert næringsutvikling
enten direkte som ”kulturprodukter” eller indirekte kobling av kultur og opplevelser
til andre varer og tjenester.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Satsing på Slottsfjellområde kan brukes til å forene gode krefter
Måloppnåelse:
Prosessen er i gang
Utfordringer:
Må arbeides med i hele planperioden.
Avvik:
Kommuneplanmål
Aktivt bruke kulturarrangement og byens kulturtilbud, som ledd i verdiskaping og
sysselsetting og sentrumsutvikling
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Legge til rette for høy aktivitet i Støperiet
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Utfordringer:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 82
Drift på dispensasjon
Avvik:
Resultatmål 2010:
Tilrettelegge for digitalisert kulturinfo
Måloppnåelse:
Målet ikke nådd.
Utfordringer:
Må samkjøres med utviklingen av Kulturhus Tønsberg
Avvik:
Målet er ikke nådd
Kommuneplanmål
Kommunen vil understreke sammenhengen mellom en aktiv kulturpolitikk og en god
næringspolitikk
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Aktivt støtte aktører som bygger merkevaren Tønsberg
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd vi følger opp prosesser som satsing på toppidrett og nasjonalt
figurteater m.fl.
Utfordringer:
Økonomiske ressurser, ressurser personal, langsiktighet og helhetlig satsing blir
utfordret
Avvik:
Resultatmål 2010:
Kultur/idrett er et viktig element i utviklingen av Tønsberg som merkevare
Måloppnåelse:
Påbegynt arbeid med en anleggsplan
Utfordringer:
Samhandling med andre aktører
Avvik:
3.3.1
Prioritert område: Utvikling og samordning av kulturarenaer i
Tønsberg (Kulturhus Tønsberg)
Kommuneplanmål
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 83
Videreføre et arbeid med et allaktivitetshus i sentrum som en arena for
kulturaktiviteter og produksjons- og øvingslokaler
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Støperiet skal utvikles videre
Måloppnåelse:
”Nye” Støperiet utvikler seg som planlagt og er ferdig til bruk i 2012
Utfordringer:
Dekker bare deler av behovet
Avvik:
Øvingslokaler og produksjonslokaler er mangelvare for enkelte grupper
Kommuneplanmål
Stimulere til videreutvikling og modernisering av Vestfold Fylkesmuseum og økt bruk
av Slottsfjellområde/Tallakk
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Nye museumslokaler ferdig
Måloppnåelse:
Målet oppnådd
Utfordringer:
Fylle byggene med gode utstillinger
Avvik:
Resultatmål 2010:
Tallakk som kulturarena skal framheves
Måloppnåelse:
Arbeidet er ikke ferdigstilt, men vi er i positiv prosess
Utfordringer:
Arbeidet må fullføres
Avvik:
Målet er ikke oppnådd
Kommuneplanmål
•
Videreutvikle møteplasser og kulturarenaer for større arrangementer og
festivaler.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 84
Resultatmål 2010:
Tilrettelegge Slottsfjellområdet, Støperiet og Thaulowhullet
Måloppnåelse:
Slottsfjellområdet er i positivprosess, Støperiet er i positiv prosess, Thaulowhullet er
overtatt av kommunen.
Utfordringer:
Økonomiske ressurser
Avvik:
Kommuneplanmål
Oseberg kulturhus og Støperiet ha et bredt tilbud av forestillinger av nasjonal og
lokal karakter.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Jobbe med rammebetingelsene
Måloppnåelse:
Samarbeidet Oseberg kulturhus og kommunen har vært i en positiv utvikling. Det har
vært 110 dager med kulturarrangement i 2010 flere forestillinger av nasjonal og lokal
karakter. Støperiet har også vært arena for en rekke kulturarrangementer.
Utfordringer:
Bookingsystemet
Økonomiske rammer
Avvik:
Den kommunale kvoten er ikke utnyttet fullt ut
Kommuneplanmål
Utvide og legge til rette for bruk av barnehager, skoler, idrettsanlegg, samfunnshus,
bibliotek og offentlige uterom til kulturelle aktiviteter
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Bevisstgjøre våre samarbeidspartnere
Måloppnåelse:
Det er lagt bedre til rette for kulturelle aktiviteter
Utfordringer:
Det må jobbes systematisk med dette over lengre tid
Avvik:
Mål er ikke oppnådd fullt ut
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 85
Kommuneplanmål
Oseberg kulturhus skal legge forholdene til rette slik at kommunen sin andel blir
benyttet fullt ut.
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Økt aktivitet
Måloppnåelse:
Gunstig kommunal grunnpakkepris er på plass
Utfordringer:
Omdømme må bygges over tid
Avvik:
Mål er ikke oppnådd
Kommuneplanmål
Å bidra til å etablere Støperiet som kulturarena
Ansvar: Rådmannen
Resultatmål 2010:
Levere en sak til politisk behandling
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Utfordringer:
Byggeprosessen
Avvik:
Kommuneplanmål
Slottsfjellfestivalen gis rom for utvikling og inngår i kommunens satsing på
merkevarebygging av Tønsberg
Ansvar: Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Legge til rette og være en god medspiller
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Utfordringer:
Dialog, kommunikasjon og involvering av alle parter som omfattes eller berøres av
festivalen på Slottsfjellet
Avvik:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 86
Kommuneplanmål
Øke bruken av biblioteklokalene til utstillinger, konserter og andre arrangementer
Ansvar: Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Fagenhet kultur/idrett
Resultatmål 2010:
Litteraturuka, intimkonserter, eventyrstund, teater, utleie av u.etg. gratis
utstillingsarealer
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Utfordringer:
Arrangører sin tilgang til biblioteket som kulturhus utenom ordinær åpningstid
Avvik:
Økt bruk av musikktjenesten Naxos (streaming av musikk via bibliotekets hjemmeside)
Kommuneplanmål
Videreutvikle biblioteket som læringsarena og pedagogisk verktøy for skoler og
barnehager
Ansvar: Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Resultatmål 2010:
Biblioteksbesøk i Den kulturelle skolesekken, besøk i skoler og barnehager litteraturformidling
Måloppnåelse:
Målet er oppnådd
Utfordringer:
Avvik:
Resultatmål 2010:
Øvingsrom for musikk ikke gjennomført
Måloppnåelse:
Kulturskolen, Haugarrock og skolene tilbyr ledig kapasitet til ungdom som ønsker
øvingslokaler
Avvik:
Støperiet er ikke gjort tilgjengelig for dette
Utfordringer:
Avklaring av Støperiprosjektet forventet 2010
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.3.2
side 87
Resultater fra brukerundersøkelsen på området kultur
- RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN JANUAR 2010
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et akseptabelt (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Tjenestegruppe: Kultur
Brukere
Svarprosent: 46.7% (2008: 66.5 %)
Indikator
Resultat Resultat Resultat Resultat
2010
2009
2008
2007
Brukere
B.3.3 Brukertilfredshet - kvalitet på innholdet i
tjenestene
B.2.1 Brukerkjennskap
B.2.2 Brukertilfredshet - informasjon
B.3.1 Responstid henvendelser
B.3.2 Brukertilfredshet - service
B.1.1 Brukertilfredshet - medvirkning
B.3.4 Brukertilfredshet - kvalitet fysiske forhold
4.9
5.0
5.1
5.0
4.3
5.0
4.5
5.0
4.6
5.1
4.6
5.1
5.4
5.4
4.6
5.0
4.8
5.5
4.6
5.1
5.1
5.6
4.6
5.2
5.1
5.6
4.7
5.2
Kommentar:
Tjenestegruppen omfatter Biblioteket (Svømmehallen inngår nå i virksomhet Bydrift).
Biblioteket gjennomfører i hovedsak undersøkelsen elektronisk. Det forklarer i hovedsak
nedgang i svarprosent.
En liten nedgang i forhold til fjorårets resultater , men fortsatt et markant positivt avvik
i forhold til indikatoren service, sammenliknet med gjennomsnittet for kommunene.
3.3.3
Økonomi og dekningsgrad.
Økonomi og dekningsgrad
Økonomiske resultater kultur (i hele tusen)
Virksomhet
BIBLIOTEKET
KULTUR/IDRETT 1)
Totalt
Budsjett
12 805
47 820
60 625
Regnskap
12 541
48 421
60 962
Resultat
-263
601
338
1) Flyttet hit fra barn og unge. Kulturskolen er organisert som en del av Kultur og idrett.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 88
Nøkkeltall kultur
Tønsberg
2010
NØKKELTALL FRA KOMMUNEBAROMETERET
Andel elever (brukere) i grunnskolealder i
kommunens musikk- og kulturskole
Utlån alle medier fra folkebibliotek pr. innbyger 2)
ANDRE KOSTRATALL
Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger
i kroner
Netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter
per innbygger
Netto driftsutgifter
innbyger.
Netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter
innbygger
Netto driftsutgifter
til folkebibliotek per innbygger
til kino per innbygger
til aktivitetstilbud barn og unge
til musikk og kulturskoler per
til idrett per innbygger
til kommunale idrettsbygg per
til museer per innbygger
Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per
innbygger
Netto driftsutg. Til komm.musikk- og kulturskoler, pr.
innb. 6 – 15 år
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale
musikk- og kulturskoler, pr. bruker
Brutto driftsutg til kommunale musikk- og
kulturskoler, pr. bruker
Tønsberg
2009
Gruppe 13 1)
7,5
8
10,5
11,5
1525
1483
1644
234
0
257
0
244
12
243
252
166
147
111
117
111
197
190
475
49
423
56
337
50
61
49
108
115
121
973
192
1226
14482
18531
13220
15504
1517
14727
15329
1) Store kommuner utenom de fire største byene
9) 2010 tallene fra SSB er ikke ferdige
Antall bruker i kulturskolen er lavere enn i sammenligningskommunene som kan være
årsaken til at kommunen har lavere netto driftsutgifter til kulturskole. Tønsberg
kommune bruker relativt mye samlet til idrett og idrettsbygg.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.3.4
side 89
Resultater fra medarbeiderundersøkelser på området kultur
- RESULTATER FRA MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN JANUAR 2011
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et forventet (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Tjenestegruppe 5 : Kultur – samlet
Medarbeidere
Svarprosent: 89% (i fjor: 94%)
Indikator
I.1.1 Oppfattet status
I.1.2 Det finnes oppdat. HMS-planer
I.2.1 Verktøy/utstyr tilpasset behov
M.1.1 Medarbeidertilfredshet
M.1.2 Sykefravær
M.2.1 Medvirkning
M.2.2 Prosessdeltagelse
M.1.3 God ledelse
L.1.4 Mulighet bevisstgjøring
L1.2 Relevant kompetanse
Resultat
2011
4.7
5.1
4.8
4.9
8.7%
4.6
4.9
5.2
4.5
5.0
Resultat
2010
4.8
5.0
4.6
5.0
3.2%
4.9
4.9
5.3
4.9
5.0
Resultat
2009
4.9
5.1
5.0
4.9
5.6%
4.7
5.0
5.1
4.8
5.0
Kommentar:
Tjenestegruppen omfatter Biblioteket (Svømmehallen inngår nå i virksomhet Bydrift).
På medarbeiderområdet scores det høyere enn samlet snitt for kommunen.
Kulturområdet har i 2010 en noe høyere sykefravær. Biblioteket må også berømmes for
grundig og systematisk oppfølging av sine undersøkelser – noe svarprosenten fra
medarbeiderne er en god indikator på.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 90
3.4 Tekniske tjenester generelt
820: Tønsberg Bydrift (inkludert Svømmehallen)
850: Kommuneutvikling
920: Havnevesen
3.4.1
Innledning og bakgrunn
Overordnete mål:
• Vi ønsker en kommune hvor innbyggerne spiller en aktiv rolle, og hvor
tjenestetilbudene er tilgjengelige, samordnete, oversiktelige, effektive og
basert på et tolerant og inkluderende menneskesyn
• Godt tilbud på varierte arbeidsplasser med riktig lokalisering mht transport.
• Ta en lederrolle i utvikling av Tønsberg som regionsenter og Tønsberg som
merkevare
• Hovedvegsystem med tilstrekkelig kapasitet, godt utbygget kollektivtilbud
og gode muligheter for bruk av sykkel.
• Trygge boligområder for en befolkning med variert sammensetning
• Et vitalt og naturlig sentrum for byen, kommunen og regionen.
• Grønne områder skal ivaretas. Opprettholde de store sammenhengende
jord – og skogbruksarealene i kommunen.
• Kommunens historiske særpreg skal ivaretas.
• Hensynet til en bærekraftig utvikling ,helse, miljø og velferd skal prege
kommunens virksomhet og utvikling.
Prioriterte områder
Det vises til de ulike tjenesteområdene: miljøvern, transport og samferdsel,
arealforvaltning, næringsutvikling
Utvalg for teknikk og miljø har igangsatt komitearbeid på følgende områder:
Klima og energi:
Arild Alfredssen
Trafikksikkerhetkomite:
Reidar Smidsrød
Veinavnkomite:
Reidar Smidsrød
Andre kommuneplanmål
Det vises til de ulike tjenesteområdene: miljøvern, transport og samferdsel,
arealforvaltning, næringsutvikling
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.4.2
side 91
Resultater fra brukerundersøkelser på området tekniske
tjenester
- RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN JANUAR 2010
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et forventet (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Tjenestegruppe : Transport/samferdsel - samlet
Målgruppe: Utvalg av brukere
Svarprosent: 18% (2008:34 %)
Indikator
Resultat Resultat Resultat Resultat
2010
2009
2008
2007
Brukere
B.3.3 Brukertilfredshet - kvalitet på innholdet i
tjenestene
B.2.2 Brukertilfredshet - informasjon
B.3.1 Responstid henvendelser
B.3.2 Brukertilfredshet - service
B.1.1 Brukertilfredshet - medvirkning
4.4
4.3
4.4
4.3
4.9
4.4
5.1
4.4
4.4
4.0
4.3
4.2
4.6
4.0
4.6
4.4
3.9
4.0
4.1
3.1
Kommentar:
Svarprosenten er meget lav på dette området. Hovedårsaken til dette er at virksomhet
Bydrift sender ut 2000 elektronisk spørreskjemaer til innbyggere på
Eik/Robergrønningen og Nes/Husvik. 309 svarte, noe som gir en svarprosent på 15.
Kommuneutvikling s svarprosent er 30 og Havnevesenet 70. Likevel er svarene en
temperaturmåler på en positiv trend for området.
Resultatene viser en framgang i forhold til i fjor, og trenden er som nevnt positiv.”
Tiltak i forhold til service og medvirkning er igangsatt av Kommuneutvikling og
resultatene slår positivt ut.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.4.3
side 92
Økonomi og dekningsgrad
Økonomiske resultater tekniske tjenester (i hele tusen)
Virksomhet
BYDRIFT 1)
KOMMUNEUTVIKLING
MILJØ/SAMFUNN
Totalt
Budsjett
Regnskap
58 757
14 086
5 516
78 359
Resultat
48 610
13 022
5 044
66 676
-10 147
-1 064
-472
-11 683
1) Avviket på ordinær tjenesteproduksjon er et merforbruk på mill kr 3,377. Positivt
avvik skyldes blant annet for høye budsjetterte avskrivninger innen avgiftsområdet
(VAR).
3.4.4
Resultater fra medarbeiderundersøkelser på området tekniske
tjenester
- RESULTATER FRA MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN JANUAR 2011
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et akseptabelt (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Tjenestegruppe 9 : Tekniske tjenester – samlet
Medarbeidere
Svarprosent: 85.0% (I fjor: 82.2 %)
Indikator
Interne prosesser
I.1.1 Oppfattet status
I.1.2 Det finnes oppdat. HMS-planer
I.2.1 Verktøy/utstyr tilpasset behov
Medarbeidertilfredshet
M.1.1 Medarbeidertilfredshet
M.1.2 Sykefravær
M.2.1 Medvirkning
M.2.2 Prosessdeltagelse
M.1.3 God ledelse
Læring og fornyelse
L.1.4 Mulighet bevisstgjøring
L1.2 Relevant kompetanse
Resultat Resultat Resultat Resultat
2011
2010
2009
2008
4.4
4.4
4.2
4.3
4.6
4.2
4.4
4.4
4.3
4.3
4.4
4.1
4.9
6.3%
4.8
4.5
4.9
5.0
4.5%
4.8
4.5
4.9
4.9
4.8%
4.5
4.5
4.6
4.8
4.7%
4.6
4.4
4.7
4.8
4.8
4.7
4.8
4.7
4.7
4.5
4.8
Kommentar:
Samlet små endringer fra fjorårets undersøkelse. Sykefraværet har gått noe opp fra i
fjor, men ligger fortsatt under kommunegjennomsnittet.
1
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 93
3.5 Næringsutvikling
3.4.1
Prioriterte områder (kommuneplanmål)
Bystyret vedtok i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandlingen i desember
2010 prioriterte områder for de ulike tjenestene for perioden 2011-2014. Tønsberg
Utvikling er tillagt oppgaven å koordinere/utvikle kommunens næringspolitikk.
FOKUSOMRÅDE
NÆRINGSUTVIKLING
Overordnet(e) Godt tilbud på varierte arbeidsplasser med riktig lokalisering mht
kommuneplan transport
mål
Kritiske
suksessfaktorer
4.1 God og forutsigbar arealforvaltning
4.2 God infrastruktur
4.3 God samhandling mellom det offentlige og næringslivet
4.4 Sterke kunnskapsmiljøer
Måloppnåelse
4.1. God og forutsigbar arealforvaltning
Dette oppfylles gjennom arbeidet med kommunaplanens arealdel,
kommunedelplanarbeidet og kommunens forvaltning av egene
eiendommer.
4.2. God infrastruktur
Det tilrettelegges for dette gjennom reguleringsbehandlingen.
E-18 er ferdig regulert gjennom Tønsberg kommune.
Reguleringsplanene for gang og sykkelveier langs Gårdboveien og
Semsbyveien er vedtatt.
4.3 God samhandling mellom det offentlige og næringslivet
Prosjekter i TU er basert på finansiering fra kommunen,
næringslivet og andre eksterne kilder. TU deltar aktivt på de
arrangementer som arrangeres av lokalt næringsliv. Tønsberg
Sentrum AS er samlokalisert med TU. Det er et aktivt og samarbeid
med Næringsforeningen. Det er god dialog mellom organisasjonene
med faste månedlige møter med Næringssjefen på Nøtterøy,
næringsforeningen på Tjøme, Tønsberg sentrum og Tønsberg
Næringsforening. TU har god oversikt over alle aktive aktører i
næringslivet. Det er også løpende møter mellom ordfører, TU og
enkeltbedrifter for å få innspill til TUs arbeide. START programmet
sørger for at gode ideer ikke går tapt ved at det gis råd og hjelp så
tidlig som mulig i etableringsfasen. I nettverket er det ca 140
hjelpere fra hele fylket. Dette er kommersielle hjelpere som
regnskapsførere, revisorer, banker, advokater og markedsførere i
tillegg til utplukkede ressurspersoner fra det offentlige
hjelpeapparatet som kommunen, NAV Skatteetaten, mattilsynet
osv. For hjelperne arrangeres det jevnlig regionale samlinger og
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 94
møteplasser. TU følger nøye med på føringer og ønsker fra
politikere og næringsliv og er på kontinuerlig søken etter tiltak som
kan omsettes i konkrete gjennomførbare prosjekter. Det er et aktivt
informasjonsarbeid i tilknytning til prosjektet Revitalisering av
Tønsberg historiske sentrum. Et prosjekt der samhandlingen
kommer tydelig fram gjennom felles finansiering med gårdeiere i
sentrum.
Utfordringer
4.4 Sterke kunnskapsmiljøer
TU arbeider aktivt for å legge til rette for å skape sterke
kunnskapsmiljøer. I tillegg til aktive bidrag til eksisterende
kunnskapsmiljøer og klynger, arbeider også TU med synliggjøring av
næringslivet for å øke interessen for å komme til området.
Skape riktig forståelse og beslutningsgrunnlag for hva som skal til
for å skape attraktivitet, som er grunnlaget for en ønsket
næringsutvikling.
3.6 Transport og samferdsel
3.6.1
Prioriterte områder (kommuneplanmål)
Bystyret vedtok i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandlingen i desember
2010 prioriterte områder for de ulike tjenestene for perioden 2011-2014.
Områdene med tilhørende kommuneplanmål har også vært til behandling i de ulike
fagutvalgene der saksordførere er utpekt. Saksordførers primæroppgave er å følge
spesielt opp området og, i samråd med rådmann og utvalgsleder, foreslå videre
behandlingsmåte. Hovedrapportering vil skje i årsmeldingen.
Prioritert område: Transportløsninger i Tønsberg-distriktet
Kommuneplanområde: kap.5 Transport og samferdsel
Saksordfører for Utvalg for Finans, plan og næring (FPN): Bent Moldvær
Prioritert område: Tønsberg Havn
Kommuneplanområde: kap.5 Transport og samferdsel
Saksordfører for Utvalg for Finans, plan og næring (FPN): Per Martin Aamodt
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.6.2
•
side 95
Prioritert område: Transportløsninger i Tønsbergdistriktet
Hovedvegsystem med tilstrekkelig kapasitet, godt utbygget kollektivtilbud og
gode muligheter for bruk av sykkel
Kommuneplanmål:
Arbeidet for et miljøvennlig utbyggingsmønster og transportsystem videreføres i
samarbeid med nabokommunene Nøtterøy og Tjøme. Ved framtidig forbedring av
dagens veianlegg og bygging av nytt veinett i Tønsberg, skal man analysere
veitrafikksituasjonen med tanke på både å løse framkommelighet, luftforurensning,
støy og kollektivtrafikk.
Ansvar: KUT/Bydrift
KUT:
Virksomhetsmål 2010:
Maksimumparkering erstatter minimumsparkering i bysentra
Vedta regulering med tilhørende utbyggingsavtale for tiltak 6 (venstresvingefelt ringvei
syd) og sette i gang regulering for tiltak 14 (jernbaneundergang sykehus bakken) i
Tiltakspakker for bedre framkommelighet i Tønsbergdistriktet.
Sikre myke trafikanter.
Måloppnåelse:
Tiltak 6 er innarbeidet i høringsforslag til plan 64210.
Tiltak 14 er unntatt plankrav og tiltaket vil bli omsøkt på byggesaksnivå.
Satt i gang forhandlinger om utbyggingsavtale for Stensarmen.
Det er gjennomført en rekke tiltak med tanke på bedret sikkerhet for myke trafikanter i
sentrum.
Avvik:
Forslag til reviderte vedtektskrav foreligger men vil først tre i kraft i forbindelse
revisjon av utfyllende bestemmelser til kommuneplanen.
Foreligger ikke vedtatt reguleringsplan 64210 pr. årskifte 10/11.
Utfordringer:
Videre forhandlinger knyttet til utbyggingsavtale for plan 64210 slik at avtalen kan
forelegges politisk samtidig med 2. gangs behandling av plan 64210.
Bydrift 2010:
Resultatmål 2010:
• Fremdriftsplan skal være avklart i Statens Vegvesen for Strakstiltak, med unntak av
kollektivfelt i Stoltenberg-gate. Statens vegvesen og SIV aksepterer vedtak i sak BY079/08 ligger til grunn for gjennomføringen av Sykehuspakka
• Reguleringsplan og utbyggingsavtale for Biltema skal være vedtatt
• Statens Vegvesen sin plan for å sikre myke trafikanter i sentrum, skal være
gjennomført Tønsberg kommunes trafikksikkerhetsplanen skal være gjennomført
• G / S på følgende områder skal være regulert ferdig:
Gårdoveien ferdig regulert og anleggsarbeidet påbegynnes i 2011
Husvikveien ligger til annen gangs behandling
• Byggingen av G/S som skal være påbegynt:
Glitneveien
Narverødveien ligger til annen gangs behandling
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.6.3
side 96
Prioritert område: Tønsberg Havn
Kommuneplanmål
Den kommersielle havnedriften i Tønsberg havn skal styrkes og spesialiseres i
samsvar med markedets og brukernes behov.
Gjestehavnen skal oppgraderes for å møte nye behov.
Det utredes muligheten for å flytte deler av havnevirksomheten til Vallø.
Ansvar: Havnevesen
I 2010 har det vært jobbet videre med ny strategisk plan for Tønsberg havn.
Forhandlingene med Esso har trukket ut, og ingen konklusjoner er gjort i 2010.
Spedisjonsbygget Stensarmen 9 oppgradert og innflyttet av gamle og nye leietakere..
Sjøbodbryggene er ferdigbygget og tatt i bruk.
Servicebygg og kiosk i gjestehavnen er ferdigbygget og tatt i bruk.
Ny arbeidsbåt til havnevesenet er under bygging i Mandal, og forventes ferdig våren
2011.
Trafikken over havnen har vært normal, både i trafikkhavnen og i gjestehavnen,
og driften gir overskudd.
3.6.4
Økonomi og dekningsgrad
Nøkkeltall transport og samferdsel
Tønsberg
2010
Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i
alt, konsern
Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000
innbygger
Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar
pr. 10 000 innb
Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier i
alt, konsern
Brutto driftsutg.i kr pr km kommunal vei og gate inkl
gang/sykkelvei, konsern
Brutto dritsutg i kr pr km komm. vei og gatemiljø-/trafikksikkerh., inkl gang- og sykkelvei,
konsern
Brutto driftsutg. i kr pr km komm vei og gatemiljø-/trafikksikkerh, konsern
Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og
gate, konsern
Tønsberg
2009
Gjennomsnitt
kommune
gruppe 13
2010 (1)
542
435
626
4,4
4,4
5,5
21
20
11
801
703
864
123 914
108 933
132 661
50 475
40 134
27 202
74 126
58 586
32 506
181 977
159 017
158 527
1) Store kommuner utenom de fire største byene
Netto driftsutgifter til samferdsel pr innbygger har en jevn økning over flere år i
Tønsberg kommune. Utgifter for kommunegruppe 13 ligger over Tønsberg pr innbygger.
Ser vi på utgifter fordelt på lengde veier og gater, har Tønsberg kortere lengde
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 97
kommunale veier og gater enn sammenligningskommunene og utgiftene ligger høyt.
Tettere befolkningssammensetning kan være bakgrunnen for lavere utgiftsnivå pr
innbygger i Tønsberg.
Tar vi med gang- og sykkelvei kommer Tønsberg høyere ut da kommunen har et godt
utbygd gang- og sykkelnett. Tønsberg har høy dekning sammenlignet med
kommunegruppe 13.
Tønsberg bruker relativt mye til miljø –og trafikksikkerhetstiltak.
3.7 Arealforvaltning
3.7.1
Prioriterte områder
Utvalg for Finans-, planog næring (FPN) som kommunens planutvalg, har vedtatt 4
overordnete områder for lokalsamfunnsutviklingen der arealforvaltning er en kritisk
suksessfaktor. Disse områdene er plassert under andre kap. i årsmeldingen:
• Byutvikling (kap. 3.10)
• Tønsberg som regionsenter (kap. 3.10)
• Bærekraftig utvikling (kap. 3.8)
• Næringsutvikling (kap. 3.5)
Kommuneplanmål
Et vitalt og naturlig sentrum for byen, kommunen og regionen
Grønne områder skal ivaretas.
Kilen, Korten og Stensarmen tas inn som del av bysenteret, som et ledd i Tønsberg
kommunes utvikling som regionsenter. Dette betyr at de samme områder generelt
åpnes for detaljhandel i kombinasjon med næring/bolig på deler av områdene.
De store sammenhengende landbruks- og naturområder vernes ved at utbyggingen
konsentreres i tilknytning til eksisterende utbyggingsområder nær byen, i de lokale
sentra og som utfyllende bebyggelse/fortetting innen disse og i byområdene.
Bevare gjenværende grønne lunger i sentrale områder.
Ansvar: KUT
Virksomhetsmål 2010:
Restriktiv holdning til utbygging som ikke er tilknyttet stedbunden næring i LNF –
områder.
Ingen nedbygging av dyrket mark i perioden 2009 – 2015
Visualiseringsprosjekt – endret arealbruk i grønne områder.
Måloppnåelse:
Kommunedelplanene for Kilen, Korten og Stensarmen ble vedtatt i 2009.Det er satt i
gang arbeid med områdeplan for Kilen som skal danne grunnlag for videre detaljplaner
på Kilen.
I 2010 ble det omdisponert 2,2 daa dyrket mark til boligbygging (Skallevold camping) ,
15,4 daa dyrkbar mark til bolig (Volden), 2,2 daa dyrkbar mark til bolig (Rønningen) og
7,5 daa dyrkbar mark til offentlig formål (Eik bo og behandlingssenter)
Avvik:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 98
Det har blitt nedbygd 2,2 daa dyrka mark og 25,1 daa dyrket mark i 2010. Dette er
større enn målsetningen med lite i forhold til omdisponeringen i 2009 (147 daa).
Visualiseringsprosjektet har ikke vært prioritert i 2010.
Utfordringer:
Jordvern er fortsatt en av de største utfordringene i kommunen. Utfordringen framover
er å jobbe sterkere for fortetting og styre nye utbyggingsområder mot arealer som ikke
er dyrka eller dyrkbare.
Kommuneplanmål:
Kommunen skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle en robust og levedyktig
landbruksnæring
Ansvar: KUT
Virksomhetsmål 2010:
Utarbeidelse av landbruksplan
Måloppnåelse:
Landbruksplan for Tønsberg med kjerneområde for landbruk ble enstemmig vedtatt av
Tønsberg Bystyre 3.11.2010. Sem Bondelag, Tønsbergdistriktets skogbrukerlag, Sem
grunneierlag og Vestfold bonde og småbrukarlag har deltatt i arbeidet, i tillegg til
administrasjonen samt representanter for politikerne i UTM. Planen skal være et innspill
til rullering av kommuneplanen, og kjerneområde for landbruk skal ligge til grunn for en
langsiktig forvaltning av landbruksarealene i Tønsberg. Planen ligger tilgjengelig på
kommunens hjemmeside.
Kommunen er engasjert i utbyggingssaker hos gårdbrukerne og skriver uttalelser til
Innovasjon Norge i forbindelse med søknader om bygdeutviklingsmidler både tilskudd,
lån og rentestøtte. Av saker siste året kan nevnes oppføring av ammekufjøs, veksthus,
ombygging for bruk av stivelse som for til gris samt utstillingshage. Det er behandlet
164 søknader om produksjonstilskudd.
Avvik: ingen
Utfordringer:
Landbruksnæringen står overfor store utfordringer ikke minst i forbindelse med
klimaendingene. Vanndirektivet vil også gi en del utfordringer for landbruket og det er
hele tiden motstridene interesser mellom landbruksnæringen og utbyggingsinteresser.
Arbeidet med forvaltningsplan for Aulivassdraget og for kysten Horten Larvik starter opp
i 2011.
Det er viktig å hindre videre nedgang i antall produsenter. Sørge for at produsentene
har ressursgrunnlag nok til å opprettholde økonomisk lønnsom drift. Arbeide for
sterkere jordvern i kommunen
3.7.2
Økonomi og dekningsgrad
Nøkkeltall arealforvaltning
Tønsberg
2010
Netto driftsutgifter til fysisk planlegging,
kulturminner, natur og nærmiljø pr innbygger i kr
Antall reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret
siste år
Andel av reguleringsplaner fremmet som private
forslag
Tønsberg kommune
Tønsberg
2009
Gjennomsnitt
kommune
gruppe 13
2009 (1)
394
401
485
0
13
5
0
9
5
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 99
Antall bebyggelsesplaner vedtatt av kommunen siste
år
Av disse fremmet som private forslag.
Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og
planlegging kr/innbygger
Brutto driftsinntekter til fysisk planlegging, kroner
per innbygger
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte
reguleringsplaner (kalenderdager)
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker
(kalenderdager)
Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet
lovpålagt saksbehandlingstid
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning
(kalenderdager)
0
0
2
2
1
1
446
429
551
310
287
317
442
280
453
31,2
Oppgave
mangler
34
2
52
Oppgave
mangler
65
68
72
1) Store kommuner utenom de fire største byene.
Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø pr innbygger
er redusert fra kr 401 i 2009 til kr 394 i 2010 og er lavere enn snittnivået for
sammenlikningskommunene. Tallene omfatter regnskapstall fra plansaksbehandling,
bygge- og delesaksbehandling, seksjonering samt kart og oppmåling. Både utgifter og
inntekter har hatt en økning fra 2009 til 2010, men antall innbyggere har økt. Økningen
har vært forholdsvis lik både på utgifts- og inntektssiden. Brutto driftutgifter ligger
høyere enn brutto driftsinntekter. Dette er også tilfelle for kommunegruppe 13.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner har økt fra 280 til 442
kalenderdager i 2010. Dette er litt lavere enn snittet for kommunegruppe 13. Antall
dager beregnes helt frem til siste politiske behandling.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på byggesaker ble redusert til halvparten av tiden
fra 2008 til 2009. Snittet for 2010 ligger litt lavere enn 2009.
Når det gjelder saksbehandlingstid på kartforretning har det vært en reduksjon i antall
saksbehandlingsdager i Tønsberg. Kommunen ligger lavere med 7 kalenderdager enn
sammenligningskommunene.
3.8 Miljøvern
3.8.1
Prioriterte områder (kommuneplanmål)
Bystyret vedtok i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandlingen i desember
2010 prioriterte områder for de ulike tjenestene for perioden 2011-2014.
Områdene med tilhørende kommuneplanmål har også vært til behandling i de ulike
fagutvalgene der saksordførere er utpekt. Saksordførers primæroppgave er å følge
spesielt opp området og, i samråd med rådmann og utvalgsleder, foreslå videre
behandlingsmåte. Hovedrapportering vil skje i årsmeldingen.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 100
PRIORITERT OMRÅDE: Bærekraftig utvikling
Kommuneplanområde kap.7 Miljø
Saksordfører for Utvalg for Finans, plan og næring (FPN): Olav Sannes Vika
FOKUSOMRÅDE
1. BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Overordnet(e)
kommuneplanmål
Hensynet til en bærekraftig utvikling ,universell utforming,
helse, miljø og velferd skal prege kommunens virksomhet og
utvikling.
Grønne områder skal ivaretas. Opprettholde de store
sammenhengende jord – og skogbruksarealene i kommunen
Kritiske
suksessfaktorer
Måloppnåelse
Kommunen som spydspiss
Helhetlig klima/energiplanlegging
Hensiktsmessige transportløsninger
God arealplanlegging
Kommunen som spydspiss
Miljøfyrtårnsertifisering igangsatt i 2010
1.2. Helhetlig klima/energiplanlegging
Oppfølging av Energi- og klimaplan:
Det er i 2010 igangsatt prosess med å miljøfyrtårnsertifisere 8
kommunale virksomheter. I tilegg er det igangsatt kartlegging
av kommunens bilpark med sikte på utskifting til mer
miljøvennlige biler. Kommunen har også styrket sin
sertifiserings kapasitet for å håndtere sertifisering av private
bedrifter.
TKE har igangsatt følgende miljøtiltak i 2010:
Radonmålinger i skoler og barnehager må foretas etter hvert i
alle kommunale bygg
Ventilasjonsanlegg og energitiltak på Byskogen skole og
Tønsberg svømmehall sluttføres
ENØK-pakke 75 mill over 5 år bevilget
Miljøfyrtårnsertifisering av TkE
Energireduksjon i kommunale bygg i hht Klima og energiplan
med 10 % fra 2010 - 2015.
CO2 regnskap kommunale bygg.
Oppstart av prosjekt Sentral driftsstyring.
Konvertering fra direkte elektrisk oppvarming til vannbåren
varme på byggene Tønsberg brannstasjon, Træleborg Bo- og
behandlingssenter, Eik Bo- og behandlingssenter, Eik skole, Eik
idrettshall.
Energimerking av bygg innen 31.12.2011.
Fjernvarme på flere bygg
Bystyret har bevilget 2 mill kr til universell utformig av
bygninsmassen ved behov.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 101
1.3. Hensiktsmessige transportløsninger
Tønsberg utvikling har satt i gang et bysykkelprosjekt
E-18 er ferdig regulert gjennom Tønsberg kommune.
Reguleringsplanene for gang og sykkelveier langs Gårdboveien
og Semsbyveien er vedtatt.
1.4. God arealplanlegging
Vedtatt kommunedelplaner for Kilen, Korten og Stensarmen.
Avvik
1.1. Kommunen har ennå ikke komme så langt at vi kan
betraktes som en spydspiss i bærekraftig utvikling.
Det avgis fortsatt dyrket mark i kommunen vesentlig på grunn
av E-18 utbyggingen.
Utfordringer
Det er svært viktig at kommunen holder stort trykk på
miljøsertifisering, da dette gir konkrete resultater i forhold til
å reduserte klimagassutslipp og redusert energiforbruk.
Redusere bruk av privatbil til og fra arbeidet i sentrum ved å
redusere arbeidsplassparkering, samtidig som det
tilrettelegges for tilgjengelig bilparkering for sentrumshandel
er ikke noe populært tiltak, men skal gjennomføres i henhold
til målene i kommuneplanen.
Kommuneplanmål:
Hensynet til en bærekraftig utvikling, til helse og miljø skal prege alle kommunale
vedtak
Ansvar: KUT Byggesak/landbruk
Virksomhetsmål 2010:
Øke fokus, bevissthet og kunnskap om avfallshåndtering.
Forvalte naturen slik at variasjoner og artsmangfold bevares.
Måloppnåelse: Det stilles krav om avfallsplan/miljøsaneringsplan i alle saker (riving
over 100m2 og nybygg over 300m2). Kravene er flyttet fra avfallsforskriften til ny planog bygningslov og byggeteknisk forskrift kap. 9 i kraft 01.07.10.
Det stilles krav om registreringer/dokumentasjon og redegjørelse for evt. nødvendige
tiltak i aktuelle saker (bevaring av vegetasjon, endring av bekker og dammer). Innføring
av den nye Naturmangfoldsloven tydeligjør dette kravet.
Det arbeides kontinuerlig med å oppfordre til og informere om bioenergi. Det har via BU
midler blitt gitt støtte til bioenergitiltak. Klimaplanen som ble vedtatt i 2009 inneholder
en rekke tiltak som det skal arbeides mot.
Det arbeides kontinuerlig med info om erosjonsreduserende tiltak. Via regionale
miljøvirkemidler har det blitt gitt 744.333,- kr til forurensingstiltak i Tønsberg. Når det
gjelder avfallshåndtering blir det årlig sendt ut et infoskriv til gårdbrukerne hvor
det bl.a. blir informert om avfallshåndtering.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 102
Avvik:
Fullstendig tilrettelegging av temakart for biologisk mangfold på Web løsningen er ikke
gjort.
Utfordringer:
Utfordringene videre er å finne økonomi i prosjektene om bioenergi når strømprisen er
forholdsvis lav. På grunn av klimaendringene med villere, våtere, varmerer det viktig å
ha fokus spesielt på vegetasjonssoner ned mot bekker og elver.
Vanndirektivet vil gi oss store utfordringer spesielt i Aulivassdraget men også langs
kysten . Det skal lages forvaltningsplan for Aulivassdraget og for Kysten Horten Larvik.
Dette arbeidet er startet opp i 2011. Det skal foreligge godkjente forvaltningsplaner
innen 2015. Det er nå fylkeskommunen som har overtatt ansvaret som
vannregionsmyndighet.
Det er gitt offentlige midler til å verne spesielle livsmiljøer i forbindelse med
miljøregistreringer i skog. I 2011 løper disse avtalene ut. Det er en utfordring å ta vare
på disse miljøene videre etter at avtalene løper ut.
Krav til avfallsplan og miljøsaneringsplan følges opp i byggesaker. Kommunalt tilsyn skal
prioriteres i en to års periode (2011-2012) iht. byggesaksforkriften, SAK kap. 15.
3.8.2
Økonomi og dekningsgrad
Nøkkeltall miljøvern
Tønsberg
2010
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per
innbygger i kroner
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv
per innbygger i kroner
Kommunale utgifter til fyring og belysning. Kroner
per innbygger
Leke- og rekreasjonsareal 1000 innb.
Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk. Km
per 10 000 innbygger
Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper. Km
Sykkel-, gangveier/turstier mv. i tettsteder m/kom.
driftsansvar. Km/10 000 inn
Tønsberg
2009
Gjennomsnitt andre
kommuner
2010 (1)
122
123
160
91
87
58
972
16
714
15
957
34
15
60
15
60
41
116
36
36
25
1) Store kommuner utenom de fire største byene
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder er relativt lav. Holder seg jevnt.
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger i kr har økt fra 2009
til 2010 og ligger høyt sammenlignet med kommunegruppe 13. Dvs at Tønsberg bruker
mer pr innbygger. For kommunegruppen har det vært en nedgang fra 61 til 58.
Utgifter til fyring og belysning ble 01.01.09 overført til Tønsberg kommunale Eiendom
KF. Utgiftene som er belastet i selskapet er tatt hensyn til i sum utgifter. Tallene viser at
Tønsberg har hatt en klar økning i utgiftene. Etter å ha vært lavere tidligere år har nå
utgiftene passert sammenligningskommunene
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 103
3.9 Samfunnssikkerhet og beredskap
Overordnet mål:
• Vi ønsker en kommune hvor innbyggerne spiller en aktiv rolle, og hvor
tjenestetilbudene er tilgjengelige, samordnete, oversiktelige, effektive og basert
på et tolerant og inkluderende menneskesyn
• Hensynet til en bærekraftig utvikling ,helse, miljø og velferd skal prege
kommunens virksomhet og utvikling.
Kommuneplanmål
Implementering av beredskapsmessig tenkning i kommunens planlegging og drift
innenfor områdene naturbasert sårbarhet, infrastruktur, drikkevann,
virksomhetsbasert sårbarhet og krigssårbarhet
Ansvar: Miljø og Samfunn, Alle virksomheter
Resultatmål 2010:
Implementering av systematisk kontroll med risiko knyttet til virksomhets- og
naturbaserte trusler i behandling av reguleringsplaner.
Etablering av en Hendelsesliste for Tønsberg kommune på bakgrunn av samarbeide med
Fylkesmannens beredskapsavdeling og de andre kommunene i Vestfold.
Oppstart ROS analyser og beredskapsarbeid i Virksomhetene.
Måloppnåelse:
Bidratt til etablering av reserve el-forsyning til drikkevannforsyningsanlegget i Vestfold.
Satt i system oppfølging av Risiko- og Sårbarhets analysene (naturbasert og
virksomhetsbasert sårbarhet) knyttet til godkjenning av reguleringsplaner.
Laget rammeverket for Hovedplan Samfunnssikkerhet og Beredskap i Tønsberg Kommune
med hendelsesliste.
Avvik:
Kun få virksomheter har oppdaterte planer for andre hendelser enn pandemi (Hendelse
20) og høyt personellfravær (Hendelse 19).
Oppstart av beredskapsarbeid etter ny plan er ikke kommet i gang.
Utfordringer:
Gjennomføre arbeidet med Samfunnssikkerhet og Beredskap i Virksomhetene innenfor
vedtatt tidsfrist som er sommeren 2012.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 104
3.10 Politisk – og administrativ styring og
kontrollorganer
BESKRIVELSE
Antall representanter i bystyret i 2010 var 39 med følgende sammensetning i perioden
2007-2011:
Høyre
8 representanter
Arbeiderpartiet
10 representanter
Fremskrittspartiet
12 representanter
Sosialistisk Venstreparti
3 representanter
Kristelig Folkeparti
2 representanter
Venstre
2 representanter
Senterpartiet
1 representant
Bylisten
1 representant
Utvalg for finans, plan og næring (FPN) og bystyret behandler budsjett og regnskap,
budsjettjusteringer, økonomiplan og handlingsprogram, skatte- og avgiftsvedtak,
årsmelding, konkurranseutsetting, reguleringssaker, klagesaker på noen områder,
kommunale byggeprosjekter – godkjenning av oppstart og regnskap, kjøp og salg av
boliger, ekspropriasjonssaker, høringsuttalelser og vedtar endelig større planer.
Av spesielle saker i 2010 kan nevnes:
ENØK-tilskudd
Konvertering til vannbåren varme
Ny avlastningsbolig for barn og unge
Reguleringsplan for studentboliger på Kilen. Plannr. 64211 - 2. gangs behandling
Reguleringsplan for Eik bo-og behandlingssenter. Plan nr. 31018, 2.gangsbehandling
Ungbo-leiligheter St. Olav borettslag, jfr. bystyrevedtak
Boligsosial handlingsplan. Rullering 2010 - 2012
Anmodning om bosetting av flyktninger 2010
Ny kommunepensjons-avtale fra 2011
Justering av prinsipper for friere brukervalg
Evaluering av samarbeidet mellom Tønsberg kommune og Teater Ibsen.
Støperiet. Arkitektkonkurransens resultat. Videre utredningsbehov.
Ungbo-leiligheter St. Olav borettslag
Evaluering av Alkoholpolitiske retningslinjer 2008 - 2012 - skjenketider
Ny kommunepensjons-avtale fra 2011
Ungbo-leiligheter St. Olav borettslag
Videre drift Tønsberg fyllplass
Evaluering av tømmehyppighet- restavfall og oppbevaring av plast Jf. - bystyresak
154/09
Ny politivedtekt for Tønsberg kommune
Oppstart utbygging av nye sykehjemsplasser til Eik bo og behandlingssenter
Reguleringsplan for Tønsberg Rådhus og NAV-senter. Plan nr. 070461249. 2 gangs
behandling.
Samarbeid med Nøtterøy kommune vedr. kulturskoledrift
Bystrategi Vestfoldbyen - forespørsel om videre deltakelse
Tilstandsrapport for Tønsbergskolen 2010
Kommunesektorens Etikkutvalg har uttalt seg om Ungbo-saken i Tønsberg
Friere brukervalg på praktisk hjelp i hjemmet
Drift av torv, gater og plasser innenfor Tønsberg historiske sentrum
Vedr. kjøp av Eik Lærerhøgskole - forslag til kontrakt.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 105
Eierskap - oppfølging av selskaper Tønsberg kommune har eierinteresser i - 2010
Ungbo-leiligheter St. Olav Borettslag jfr. Bystyrevedtak 60/10 Kontrollutvalgets
behandlin
Energioptimalisering av kommunale yrkesbygg
Landbruksplan 2010
Alkoholpolitiske retningslinjer og salgs- og skjenketider i Tønsberg kommune
Vertskommunesamarbeid om krisesentertilbud i Vestfold
Nye Støperiet Kulturhus - en sentral del av Kulturhus Tønsberg
Skolestruktur 2011 - 2014
Budsjett 2011, Økonomiplan 2011-2014
Sakene som er behandlet i de forskjellige politiske utvalgene vil stort sett vise seg som
aktiviteter innenfor de enkelte tjenesteområdene.
Utvalg for barn og unge (UBU ):
Utvalget har i 2010 avholdt 8 møter og behandlet 46 saker.
Ordningen med politiske saksordførere er videreført . UBA har i 2010 hatt følgende
saksordførere:
• Forebyggende arbeid barn/ unge – tidlig intervensjon,
saksordfører Trond
Mathisen (Frp)
• Kvalitet i oppvekst og læringsmiljø ,
saksordfører Kathrine E.
Rør (H)
• Kultur til barn og unge,
saksordfører Birgit Eggen ( SV )
• Arbeidsgr. som skal foreslå konkrete tiltak ift. ungdomsmiljøet v / Farmannstredet,
sakordfører Irene Erga
( Frp)
• Skoletrukturutredning,
sakordfører Marianne
Theisbekk (Ap)
Saksordførerne har orientert fra sine saksområder. Det er også fra rådmannens side
fortløpende orientert om pågående arbeid, resultater fra nasjonale prøver,
elevundersøkelsen m.v. i møtene.
På barnehageområdet er det i perioden ikke behandlet mange enkeltsaker. Belmar
barnehage er eneste nye bhg. som er godkjent .
Utvalget har behandlet flere høringsuttalelser, bl.a.” Leksehjelp”, ”Mangfold og
mestring”, og ”Nytt finansieringssystem for ikke kommunale barnehager i en
rammefinansiert sektor”.
Innenfor området ”Barn og unge” har utvalget behandlet bl.a ”Skolehelsetjenesten”, og
”Anmodning om bosetting av flyktninger”.
På skoleområdet ble bl.a. ”Tilstandsrapport for Tønsbergskolen” behandlet for første
gang.For øvrig har det vært mye fokus ift. ”Justeringer av prinsipper for friere
brukervalg”, og Skolestruktursaken.
Utvalget har videre prioritert mål for hhv. Tønsbergbarnehagene/ skolene i
kommuneplanen, og målene er konkretisert i resultatmål for perioden.
Utvalg for helse og omsorg (UHO)
behandler saker innenfor helse- og sosialområdet og skjenkebevillinger herunder klager
på avslag på søknad om skjenkebevilling og sanksjoner av gitt av administrasjonen.
Saker i utvalget i 201 0:
Helse- og sosialområdet generelt:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
-
side 106
Utvalget behandlet sak om Vertskommunesamarbeid om krisesentertilbud i
Vestfold. Tønsberg kommune er vertskommune for krisesentertilbud til kvinner
og menn, samarbeidet reguleres avtalemessig kommunene i mellom
Utfordringsdokument 2011-2014 ble behandlet
Utvalget behandlet rullering av Boligsosial handlingsplan for 2010 – 2012
Daglig leder i 12 K orienterte utvalget om Samhandlingsreformen
Utvalget oppnevnte Torunn Sjølshagen som styremedlem til Magdalena
Christensens legat , Svein Flagtvedt oppnevnt som vararemedlem
Sosial:
- Utvalget behandlet sak om anmodning om bosetting av flyktninger 2010
- Rådgiver fra NAV sosial orienterte utvalget om NAV
Helse:
- I sak om Utredning av ordning med institusjonslege på kommunenes sykehjem
behandlet utvalget behovet for økte legetjenester ved sykehjemmene
- Plan for somatisk rehabilitering 2010-2013 ble vedtatt
Rus:
- I orienteringssak – Samarbeidsavtale mellom Tønsberg kommune og
Kompetansesenter rus- region sør ble utvalget orientert om inngåelse av ettårig
avtale med Borgestadklinikken om bistand ved utarbeidelse av Rusmiddelpolitisk
handlingsplan.
- Virksomhet helse informerte om situasjonen i rustjenesten
Pleie og omsorg:
- Sak om oppstart utbygging av nye sykehjemsplasser til Eik bo-og
behandlingssenter ble behandlet
- Demensplan 2010-2020 ble vedtatt
- Utvalget vedtok Standard i sykehjem , en 12 K utarbeidet standardbeskrivelse for
kvaliteten i sykehjem
- I sak om Friere brukervalg på praktisk hjelp i hjemmet vedtok utvalget en
fortsettelse av ordning med friere brukervalg i 3 år.
Skjenkeområdet:
- Skjenkekontrollen ved Annikken Johnsrud orienterte utvalget om
skjenkekontrollarbeidet, og politiet v /Kenneth Berg orienterte om politiets
arbeid i forbindelse med skjenkebevillinger
- Skjenking ble behandlet i 16 utvalgsaker, hvorav 3 saker var knyttet til
evaluering av Alkoholpolitiske retningslinjer og 6 var klagesaker
Utvalg for bygg og arealsaker (UBA)
Behandler reguleringssaker, bebyggelsesplaner og byggesaker. Noen saker i 2010 har
vært; opparbeidelse av torget i Tønsberg, fjernvamesentral i Slagendalen
(detaljregulering), midlertidig forbud mot tiltak i Liabakken og tilstøtende områder
samt ny vurdering av parkeringsplasser i sentrum , i tillegg en betydelig mengde
mindre reguleringsplaner og byggesaker som viser et stort trykk på Tønsberg som
attraktivt område for nyetableringer. Følgende reguleringsplaner er vedtatt i 2010:
•
•
•
•
•
•
Reguleringsplan
Reguleringsplan
Reguleringsplan
Reguleringsplan
Reguleringsplan
Reguleringsplan
for
for
for
for
for
for
Freste pukkverk
studentboliger på Kilen
Eik bo –og behandlingssenter
Tuben industriområde
Basbergveien – boliger
Tønsberg rådhus og NAV-senter
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 107
Administrasjonsutvalget (ADU)
Kommunens arbeid relatert til ansattes arbeidsforhold, lønns- og pensjonsforhold
håndteres i stor grad av rådmannen. Utvalget har blant annet behandlet
Delegasjonssaker
Tariff 2010
Ny Hovedavtale til uravstemning
Ny kommunepensjons-avtale fra 2011
Ufrivillig deltid
Generelforsamling Viken BHT
Nytt ansettelsesreglement og permisjonsreglement
Lokale lønnsforhandlinger 2010
Ny kommuneavtale om offentlige tjenestepensjon fra 2011
Informasjon om lokale forhandlinger 2010
KS Debatthefte
Utvalg for teknikk og miljø (UTM)
I forbindelse med Vestfoldbanen parsell 7.1 er det behandlet:
• Midlertidig omdisponering av landbruksjord til anleggsvei og omdisponering av
dyrket mark til deponi
• Søknad om omdisponering av landbruksjord til midlertidige massedeponi
UTM har fattet følgene vedtak:
• Trafikksikkerhetsplan
• Investeringsprogram for Bydrift
• Økt leie på parkeringsareal til Tønsberg Parkering AS . UTM har godkjent ny
avtale
• Landbruksplan 2010
• Videreføre Tønsbergs deltakelse i Vestfold energiforum
• Revidert graveforskriften
UTM har innstilt til bystyret:
• Prinsipper for kostnadsfordeling av biologisk rensetrinn på TAU
• Videre drift av fyllplassen
• Forslag til kommunaltekniske gebyrer 2011
Videre er det behandlet:
• Rammeavtale mellom den norske veterinærforeningen og KS om organisering og
godtgjørelse for deltakelse i klinisk veterinærvakt
• Drift av torv, gater og plasser innenfor Tønsbergs historiske sentrum
• Evaluering av tømmehyppighet – restavfall og oppbevaring av plast
• Sluttrapport tett trehusbebyggelse i sentrum
• Vannledning Svinevold – Skotås - Årsgårdstrand kostnadsfordeling
• Kommunale veier, Regulering av veibredde. Veinormal
• 2 konsesjonssaker etter jordloven
• 3 delingssaker etter jordloven
• 1 fradeling av kårbolig
Utvalg for kultur og frivillighet UKF)
Utvalget har i 2010 avholdt 7 møter og behandlet 70 saker, leder har vært Per Brun
(FRP).
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 108
Ordningen med politiske saksordførere er videreført . UKF har i 2010 hatt følgende
saksordførere:
• Kultur og næringsutvikling ,
saksordfører Tove
Kværne (H)
• Inntekstmuligheter for kultur og frivillighet,
saksordfører Per Brun
(FRP)
Saksordførerne har orientert fra sine saksområder. Det er også fra rådmannens side
fortløpende orientert om pågående arbeid m.v. i møtene.
Utvalget har behandlet mange saker som Støperiet kulturhus, Tønsberg
Middelalderfestival, samarbeidet med Nøtterøy kommune om kulturskoledrift m.fl.
Utvalget har behandlet en rekke søknader. Tilskudd til kultur, idrett og frivillighet har
blitt fordelt.
Utvalget har evaluert, behandlet og delt ut kulturprisen, idrettsprisen og
frivillighetsprisen.
Høringsuttalelsen Strategisk kulturplan for Vestfold er behandlet.
Mange personer, lag og foreninger har blitt invitert inn for å orientere utvalget om sin
aktivitet og hva som er viktig for dem.
I 2010 har Tønsberg kommune avviklet sitt engasjement som hovedeier i Teater Ibsen og
dette har blitt drøftet og behandlet i utvalget.
Tabell 14. Antall saker til behandling i 2008 (2007 –2004)):
Utvalg
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
Bystyret
142
157
136
205
180
187
208
For
msk
4
3
3
3
4
3
3
Plan/
finans
132
106
127
125
144
141
121
ADU
18
10
14
17
9
8
12
UBU
46
51
56
46
36
25
30
UHO
75
60
64
77
51
59
80
UMT
UKF
64
69
66
62
51
54
52
Kommunens kontrollutvalg
Kontrollutvalget er et organ, valgt av bystyret til å forestå det løpende
tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på sine vegne, herunder
påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget består av
fem medlemmer.
Kontrollutvalget skal påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks
årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Når kontrollutvalget er
blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi
uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av bystyret. Kontrollutvalget
skal videre påse at kommunens virksomhet blir gjenstand for
forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre
systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og
virkninger ut fra bystyrets vedtak og forutsetninger. Utvalget sørger også
for at det blir foretatt undersøkelser i forbindelse med eventuell mistanke
om uregelmessigheter og misligheter. Videre skal utvalget blant annet påse
at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens selskaper, og dette
utføres med eierskapskontroll.
Tønsberg kommune
70
80
66
68
46
35
45
UBA
247
253
274
289
267
271
301
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 109
Kontrollutvalget vil bemerke at Ungbo-saken og Jarlsø-saken er behandlet i 2010.
Det henvises til kontrollutvalgets årsrapport behandlet i kontrollutvalget
27. januar 2011. Videre blir kontrollutvalgets årsrapport lagt frem for
bystyret 9. februar 2011.
Tønsberg kommune er deltaker av det kommunale samarbeidet VIKS. VIKS er
organisert etter kommuneloven § 27 og er en egen juridisk enhet. Formålet
med samarbeidet er i henhold til vedtektene å utøve sekretariatsfunksjon
for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg i Vestfold, slik det til
enhver tid fremgår av kommunelovens bestemmelser og forskrifter om
kontrollutvalg. VIKS utfører sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene i
11 Vestfold-kommuner og Vestfold Fylkeskommune.
Tønsberg overformynderi
Overformynderiet.
Tønsberg overformynderi består av to folkevalgte medlemmer, Bent Kittelsen, Inger
Sembsmoen, samt fast formann, advokat Christopher Gallaher. Bent Kittelsen ble valgt
for 4 år fra desember 2009. Inger Sembsmoen er valgt for inneværende
kommunevalgperiode.
Overformynderiet har møte hver 4. uke.
Administrasjonen.
Den består av Christopher Gallaher, Karin Brevik og Synøve Kleppan, samt Jon
Skau/Monica Sæves på økonomikontoret. Dette utgjøre 1-1,5 stilling og er nok mindre
enn andre overformynderier av tilsvarende størrelse.
Vi er fornøyd med saksbehandlingstiden.
Vi har få klagesaker til Fylkesmannen i Vestfold, og avgjørelsene derfra viser at vår
vurderinger er på linje med fylkesmannens.
Vi har jevning felles møter med overformynderiene i Sandefjord og Larvik, slik at vi er
mest mulig på linje i faglige spørsmål.
I de siste årene har det blitt lettere å finne personer som er villige til å påta seg
hjelpevergeoppdrag. Det er svært sjelden at en oppnevning må vente fordi vi mangler
kandidat.
Overformynderites utgifter er forutsigbare, med unntak av godtgjøring til
hjelpevergene. Antallet hjelpevergeoppnevnelser og krav til kompetanse, varierer mye.
Men vi legger vekt på å søke i begrense utgiftene til hjelpeverge, både i de sakene der
kommunen må dekke kostnaden, og i de sakene der den hjelpetrengende selv må dekke
godtgjørelse til hjelpevergen.
Det legges stor vekt på at de som har spørsmål, skal kunne kontakt med
saksbehandlerne, enten på telefon eller ved å møte opp personlig. Til gjengjeld har vi
ikke prioritert opplæringssamlinger og utsendelse av informasjonsskriv.
Stortinget har vedtatt ny Vergemålslov, men den er ikke satt i verk.
Justisdepartementet har varslet at Fylkesmannen vil overta de enkelte
overformynderienes oppgaver, men det vil ikke blir satt i verk før tidligst 01.07.2012.
Oppgaver:
- Oppnevne hjelpeverger
- Tilsyn med det oppnevnte hjelpevergene
- Forvaltning av umyndiges midler og forvaltning av en del midler tilhørende
personer med hjelpeverge.
Nøkkeltall:
2007
Tønsberg kommune
2008
2009
2010
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 110
Antall møter i Overformynderiet
14
13
12
11
Antall saker
Antall hjelpeverger, inkl setteverger oppnevnt
Setteverger, oppnevnt i perioden
Umyndige asylsøkere, oppnevnte hjelpeverger
289
55
311
61
243
59
6
14
138
68
11
4
Antall hjelpeverger totalt, eks uma.
512
380
266
267
Den kapital som overformynderiet forvalter, er i form av innskudd på eieres navn, i
DnB NOR.
2007
2008
2009
2010
Kapital pr årsskiftet kr 81.695.584,96.741.081,- 115.953.208,- 125.686,Antall innskudd
188
211
257
265
Eldrerådet
Eldrerådet har i 2010 hatt i alt 6 møter og behandlet 35 saker. Møtet 17.03.10 ble
avlyst.
Møtene har til vanlig vært holdt i Bystyresalen på Rådhuset.
Møtene 21.04. og 13.10. ble holdt på henholdsvis Maribu, Ryllikveien og Midtløkken boog servicesenter.
Eldrerådet har 7 representanter og 7 vararepresentanter, alle oppnevnt av bystyret.
Medlem Kjell Haraldsen fra Demensforeningen i Tønsberg og omegn ble fritatt fra vervet
som medlem 14.06.10 og Oddbjørn Hagen ble av Demensforeningen valgt som nytt
medlem.
De valgte representantene er:
Utvalgleder Ole Henrik Røine, Laget for offentlige pensjonister, Tønsberg lokallag (LOP)
Nestleder Else Arnesen, Tverved Pensjonsistforening (TVP)
Medlem Olaf Franck Mathiassen, Arbeiderpartiet (AP)
Medlem Svein C. Flagtvedt, Fremskrittspartiet (FRP)
Medlem Margit Persson, Fellesforbundets Pensjonistforening Tønsberg (FFP)
Medlem Synnøve Kjærås, Barkåker og Jareteigen Pensjonistforening (BJP)
Medlem Kjell Haraldsen, Demensforeningen i Tønsberg og omegn (DEM) til 14.06.10
Medlem Oddbjørn Hagen, Demensforeningen i Tønsberg og omegn (DEM) fra 14.06.10
Vararepresentanter:
Vararepr. for Olaf Franck Mathiassen – Torunn Thorsen (AP)
Vararepr. for Svein C. Flagtvedt – Torunn Sjølshagen (H)
Vararepresentanter fra pensjonistforeningene:
Ivar Øvrejordet – Postpensjonistene i Vestfold
Åse Guterud – Eik Pensjonistforening
Sylvie Ødegård – Tønsberg Pensjonistforening
Reidun Lehne – Tverved Pensjonistforening
Knut Risvold – Søndre Slagen Pensjonistforening
De viktigste sakene som ble behandlet i Eldrerådet i 2010:
002/10
004/10
008/10
011/10
Boligsosial handlingsplan. Rullering 2010-2012
Eldrerådet. Årsmelding 2009
Årsmelding 2009 for Tønsberg kommune
Oppstart utbygging av nye sykehjemssplasser til Eik bo og behandlingssenter
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
012/10
013/10
015/10
016/10
017/10
026/10
027/10
028/10
029/10
032/10
033/10
side 111
Demensplan 2010-2020
Utfordringsdokument 2011-2014
Friere brukervalg på praktisk hjelp i hjemmet
Standard i sykehjem
Eldredagen 1. oktober 2010
Reglement for Eldrerådet i Tønsberg kommune
Salg av Maribu AS til Attendo Care
Eldrerådets budsjett 2011
Evaluering av Eldredagen 1. oktober 2010
Plan for somatisk rehabilitering 2010-2013
Budsjett 2011, Økonomiplan 2011-2014
I tillegg har det vært gitt muntlige orienteringer:
17.02.10 – Avdelingsleder Sven Terje Venjum orienterte om utbyggingen ved Eik bo- og
behandlingssenter og kommunaldirektør Cecilia Haglind orienterte om
samhandlingsreformen.
26.05.10 – Virksomhetslederne Sigrid Sanne og Mia Fjeldhaug informerte om opplegget
ved sine virksomheter på Eldredagen.
01.09.10 – Leder Ole Henrik Røine orienterte om at Eldrerådet ikke får alle politiske
saker til behandling i rådet og ga et resymé av dette.
17.11.10 – Fagenhetsleder Harlad Næss orienterte om utfordringer i
økonomiplanperioden 2011-2014.
Den 19.10.2010 sendte Eldrerådet brev til fylkesmannen i Vestfold vedr. reglement for
Eldrerådet i Tønsberg kommune. Eldrerådet anmodet fylkesmannen om en uttalelse i
forbindelse med at administrasjonen sender saker til diverse utvalg uten at Eldrerådet
gis mulighet til å uttale seg og gi råd i sakene. Fylkesmannen har svart på henvendelsen
i brev innkommet til kommunen 19.01.11, jf. ref.sak til Eldrerådet 23.02.11
Eldredagen 1. oktober 2010
Eldredagen 1. oktober 2010 ble markert på tradisjonelt vis ved våre virksomheter. De
fleste representantene fra Eldrerådet var rundt på de forskjellige arrangementene.
Konferanser
På Eldrekonferansen i Åsgårdstrand 22. og 23. september deltok, leder Ole Henrik
Røine, medlemmene Else Arnesen, Synnøve Kjærås og Olaf Franck Mathisassen.
Leder har deltatt på den årlige Eldrerådskonferansen (for ledere av eldrerådene i
fylket).
Leder er medlem i styringsgruppen for eldreutbygging.
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har hatt i alt 8 møter og har behandlet
35 saker.
Junimøtet var avlyst.
Saker rådet har behandlet:
001/10
Godkjenning av møtebok
002/10
Ny avlastningsbolig for barn og unge
003/10
Godkjenning av møtebok
004/10
Referatsaker
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
005/10
006/10
007/10
008/10
009/10
010/10
011/10
012/10
013/10
014/10
015/10
016/10
017/10
018/10
019/10
020/10
021/10
022/10
023/10
024/10
025/10
026/10
027/10
028/10
029/10
030/10
031/10
032/10
033/10
034/10
035/10
side 112
Boligsosial handlingsplan. Rullering 2010 – 2012
Anmodning om bosetting av flyktninger 2010
Sykehustilbudet i Vestfol
Godkjenning av møtebok
Referatsaker
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Årsmelding
Skolehelsetjenesten i Tønsberg kommune
Godkjenning av møtebok
Årsmelding 2010 for Tønsberg kommune
oppfølging av budsjettvedtak 2010 – Opprettelse av 50% driftstilskudd –
Sem Fysioterapi
Torget i Tønsberg – gbnr 1002/0004 – oppgradering av Tønsberg torg
Godkjenning av møtebok
oppstart utbygging av nye sykehjemsplasser til Eik bo og
behandlingssenter
Demensplan 2010 – 2020
Utfordringsdokument 2011 – 2014
Godkjenning av møtebok
Referatsaker
Opprettelse av 50% driftstilskudd – Sem fysioterapi
Standard i sykehjem
Friere brukervalg på praktisk hjelp i hjemmet
Godkjenning av møtebok
Referatsaker
Strategisk kulturplan for Vestfold 2011-2014 – Høringsuttalelse
oppfølging av Bystyresak 064/2009 vedr. oppbevaring av plast ute og
avlevering av Bleier
Elevfravær i skolen – felles retningslinjer for skolene i Tønsberg kommune
Godkjenning av møtebok
Referatsaker
Plan for somatisk rehabilitering
Sildreveien botiltak – utvidelse
Ulvikveien 11 og 13 – Sambygging
Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 – 2014
Rådet har hatt 7 medlemmer og 5 varamedlemmer
Sylvia Kaarud fra FFO gikk ut og ble erstattet av Kirsten Bakke fra FFO.
Medlemmer:
SAFO – Tore Jacobsen (Leder)
FFO - Asle Hedemark (Medlem)
FFO – Mona Ullmann (Medlem)
FFO – Adelheid Bøen (Medlem
FFO – Kirsten Bakke (Medlem)
H – Knut Bergan (Nestleder)
AP – Maria Teresa Storm Bjerke (Medlem)
Orienteringer som har vært:
Anne Skov fra Kommuneutvikling orientering om Ringshaugstranda
Hilde C. Rui fra virksomhet Helse orienterte om evaluering av Herstad senter
Arnold Arnesen, prosjektdirektør og Bjørn Varegg, prosjektleder orienterte om
universell utforming i reguleringsprosessen på sykehuset.
Jon K. Pedersen fra TFU orienterte om eldre psykisk utviklingshemmede med demens.
Gunnar Johansen fra Bydrift orienterte om badeplattformer
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 113
Lill Granlund orienterte om brukerstyrt personlig assistent
3.10.1
Innledning og bakgrunn
Administrativ styring og fellesfunksjoner
Omfatter virksomhetene og fagenhetene:
181: Fagenhet Kommunikasjon (IKT, Informasjon, Fellestjenester, Servicesenter)
182: Fagenhet HR/Personal (personal, lønn )
183: Fagenhet Økonomi (budsjett, regnskap, finansforvaltning, innkjøp, juridisk,
pensjon, forsikring, skatt)
184: Fagenhet Helse/omsorg (forvaltning helse/sosial, kommuneoverlege,
legetjeneste, fengselshelsetjeneste, legevakt)
185: Fagenhet Oppvekst (skole, barnehage)
186: Fagenhet Miljø/samfunn (miljø, klima, samfunn, kirke, beredskap, eiendom)
187: Fagenhet Kultur/idrett (kultur, idrett, kulturskolen)
931: Tønsberg kommunale eiendom (kommunalt foretak)
Fra 01.01.09 har Bygningsservice blitt innlemmet i Tønsberg kommunale eiendom.
Overordnete kommuneplanmål:
• Vi ønsker en kommune hvor innbyggerne spiller en aktiv rolle, og hvor
tjenestetilbudene er tilgjengelige, samordnete, oversiktelige, effektive og basert
på et tolerant og inkluderende menneskesyn
• Kommunens økonomistyring skal bidra til en stabil utvikling i kommunens
tjenesteproduksjon.
• Beholde og rekruttere gode medarbeidere i den kommunale
tjenesteproduksjonen gjennom en aktiv og strategisk personalpolitikk.
• Ta en lederrolle i utvikling av Tønsberg som regionsenter og Tønsberg som
merkevare.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.10.2
side 114
Prioriterte områder
e-kommune 2012
En aktiv arbeidsgiver- og personalpolitikk
Vedlikehold av kommunens eiendommer
3.10.3
Prioritert område: eKommune 2012
Strategimål
Internkontroll og informasjonsikkerhet
Ansvar:
Fagenheten Kommunikasjon, IKT seksjonen
Resultatmål 2010:
Følge sentrale direktiv og videreføre arbeidet med sikkerhetshåndboka.
Måloppnåelse:
Årlig revisjon av sikkerhetshåndboka, Økt kunnskap om informasjonsflyt og
datasikkerhet.
Avvik:
Ingen
Utfordringer:
Forankring ute hos virksomhetene som ”eier” de digitale opplysningene. Stadig nye
lovpålagte direktiver som må etterleves og implementers fortløpende.
Strategimål
Tjenester på nett
Ansvar
Fagenheten kommunikasjon, IKT seksjonen
Resultatmål 2010:
Tilfredstille minside sine implementeringsarkitektur for tjenester på nett.
Måloppnåelse:
5 stjerner i KS kåring av alle landets kommuners hjemmesider.
Avvik:
Ingen
Utfordringer:
Ressursmangel internt og omfordeling av arbeidsoppgaver gjør til at fremdriften går noe
saktere en tiltenkt.
Strategimål
Lokaldemokrati og Hensiktsmessige IKT løsninger for folkevalgte
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 115
Ansvar:
Fagenheten Kommunikasjon, IKT seksjonen
Resultatmål 2010:
Vurdere hensiktmessige lesebrett til ny runde for folkevalgte
Måloppnåelse:
Kom i gang med måloppnåelsen tidlig i 2010, vurderes å utvide pilot til flere utvalg og
til slutt bystyret iløpet av året 2010
Avvik:
Leverandør av lesebrett gikk konkurs, mye leverandører vurderes.
Utfordringer:
Prosjektet fikk et tilbakeslag etter en leverandørkonkurs. Nye prosjekter i regi av 12k
vurderes.
Strategimål
IKT plan skole samt nytt skolenett
Ansvar:
Fagenheten Kommunikasjon, IKT seksjonen
Resultatmål 2010:
Ferdigstille IKT-plan for skole
Måloppnåelse:
Ikke gjennomført
Avvik:
IKT-plan ikke ferdig utviklet.
Utfordringer:
Frigjøring av interne ressurser og kompetanse i IKT-seksjonen og andre virksomheter
som er involvert i utformingen av IKT-planen.
Strategimål
Interkommunalt samarbeid
Ansvar:
Fagenheten Kommunikasjon, IKT seksjonen
Resultatmål 2010:
Klargjøre og implementere tjenestenett (Vman) i 12k sine kommuner deriblant Tønsberg
Måloppnåelse:
Tjenestenett klar til bruk iløpet av 2010. Tønsberg kommune bruker høst/vinter 2010,
samt vår/sommer 2011 på å implementere og flytte tjenestearkitektur over til nytt
nett.
Avvik:
Ingen
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 116
Utfordringer:
Ressurskrevende og komplisert jobb, mange systemer involvert og flere aktører må
samspille.
Strategimål
Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten
Ansvar:
Fagenheten Kommunikasjon, IKT seksjonen
Resultatmål 2010:
Oppkobling mot helsenett for en eller flere av Tønsberg kommunes virksomheter. Ta i
bruk meldingstjenesten og utveklse elektroniske meldinger mot sykehus og fastleger.
Avvik:
Ingen
Utfordringer:
Kostnadskrevende og ressurskrevende ny teknologi
3.10.4
Prioritert område: Vedlikehold av kommunens eiendommer
Kommuneplanmål:
Vedlikehold av kommunens eiendommer prioriteres
Ansvar: Rådmannen, TKE
Måloppnåelse :
Det er gennomført mange tiltak for å vedlikeholde og rehabilitere kommunens
bygningsmasse i 2010. De støsrte tiltakene er:
• Byskogen skole - rehabilitering av klasseromsfløyer og nytt ventilasjonsanlegg
• Sem skole – nytt ventilasjonsanlegg
• Teie hovedgård - utskifting elektrisk hovedtavle
• Teie hovedgård sidebygning – utbedring etter større vannlekkasje pga frost
• Barkåker skole, Sem skole og Eik skole - oppussing div klasserom
• Slagen bo og servicesenter – oppussing kafeteria
• Ringshaug skole – rehab fasade, fortsettelse fra 2009
• Presterød skole – utskifting fast gymsalutstyr
• Løkken – div utvendig rehabilitering
• Montering av varmekabler i takrenner for å forebygge mot istapper som er et
sikkerhetsproblem
• Tønsberg svømmehall – oppgradering, ventilasjonsanlegg
• Biblioteket – utbedring teglfasade
• Gunnarsbø – utvendige fasadereparasjoner og maling
• Slagenhallen – utbedring og oppussing etter større oversvømmelse i kjeller
• Træleborg skole – utbedring etter større vannlekkasje i gymsal
• Semsbyveien 90 – etterisolert og skiftet kledning, vinduer
• Storgt 55, Træleborgv 6 og 8 – utskifting elektriske hovedtavler
• Kjellengveien 4 – utv og innv rehab
• Farmannsveien 39 - etterisolert og skiftet kledning, vinduer
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
side 117
Utvendig maling Granatv 2 og div boliger
Av miljøtiltak er følgende utført og i ferd med å settes i gang.
• Radonmålinger skoler og barnehager, etter hvert i alle kommunale bygg
• Ventilasjonsanlegg og energitiltak på Byskogen skole og Tønsberg svømmehall
sluttføres
• ENØK-pakke 75 mill over 5 år
• Miljøfyrtårnsertifisering, forberedende arbeider
• Energireduksjon i kommunale bygg i hht Klima og energiplan med 10 % fra 2010 2015.
• CO2 regnskap kommunale bygg.
• Oppstart av prosjekt Sentral driftsstyring.
• Konvertering fra direkte elektrisk oppvarming til vannbåren varme på byggene
Tønsberg brannstasjon, Træleborg Bo- og behandlingssenter, Eik Bo- og
behandlingssenter, Eik skole, Eik idrettshall.
• Energimerking av bygg innen 31.12.2011.
• Fjernvarme på flere bygg
Avvik:
• Det er fortsatt et stort behov for vedlikehold av våre 840 boliger og 80 yrkesbygg.
Etter at det er satt av betydelige midler til ENØK, universell utforming og generelle
investeringer mener vi at vi kan redusere etterslepet over de kommende 5 år.
Utfordringer :
• I hht regnskapsloven må vi skille klart på hva som brukes til investering og hva som
brukes til drift og vedlikehold. Våre største utfordring er å få nok driftsmidler til å
vedlikeholde våre bygg på en forsvarlig måte. De lovpålagte kravene utgjør en stor
andel av driftsmidlene. Det vil i de kommende årene være nødvendig å øke de
økonomiske rammene til drift og vedlikehold av vår bygningsmasse.
3.10.5
Andre kommuneplanmål
Lokaldemokrati
Tønsberg kommunes innbyggere skal sikres god mulighet for innflytelse i
lokalpolitiske spørsmål gjennom
9.1.1 Innbyggermøter i viktige saker før beslutning fattes, samt folkeavstemning i
saker av vesentlig betydning
9.1.2 Valglokaler tilpasset alle typer behov
9.1.3 Utvikling av nettbaserte påvirkningsmuligheter, som f.eks innbyggerinitiativ
9.1.4 At politikernes arbeidsforhold er slik at alle kan delta i lokalpolitisk arbeid blant
annet med tanke på å øke kvinneandelen i politikken.
9.1.5 Jevnlige dialogmøter informasjonsutvekslinger med velforeninger og andre
interesseorganisasjoner.
9.1.6 Innbyggerne i Tønsberg skal føle tilhørighet og medeierskap til kommunen og
vise dette gjennom engasjement og deltakelse i lokalpolitiske prosesser
9.1.7 Tønsberg skal føre en offentlighetspolitikk basert på prinsippet om meroffentlighet. Dette skal også omfatte heleide kommunale selskaper.
Måloppnåelse
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
•
•
•
•
•
•
side 118
Innbyggermøter og åpne dialogmøter er arrangert i forbindelse med
kommunedelplaner og reguleringsplaner (Liabakken, Husøy,
Møter med interesseorganisasjoner og innbyggere generelt er gjennomført flere
ganger i prosessen rundt planlegging av ”Støperiet”.
Ingen folkeavstemminger er gjennomført
Interesseorganisasjoner inviteres særskilt til dialog ved aktuelle saker.
Plandialog på nett i forbindelse med reguleringsplaner er utviklet til et åpent og
demokratisk påvirkningsverktøy på nett. Denne plandialogen benyttes stadig mer.
Mer-offentlighet praktiseres. Websak gir innsikt i alle politiske saker samtidig som
det sendes til politisk behandling. Bystyrets møter sendes direkte over vår nettside.
Gjennomsnittelig i 2010 klikket 85 innbyggere seg inn pr møte. Opptak fra møter
og saksframlegg lagres. Oppfølging av politiske saker på nett skjer ved tilnærmet
kontinuerlig oppdatering av status og videre behandling.
Dialog med velforeninger er startet opp og felles møte med alle velforeninger er
gjennomført ( 25 av 42 velforeninger tilstede ). Etablering av et fellesråd for
velforeninger er under arbeid og blir formalisert våren 2011.
Kriseinformasjon på nettsiden ("kriseweb") er utviklet for bruk.
Avvik
Det ligger betydelige ressursbesparelser ved å forsterke kommunens nettsted. Sterkere
markedsføring er nødvendig.
Utfordringer
• Involvere organisasjoner og befolkningen så tidlig som mulig i planprosesser.
• Utvikle metoder til bruk i byutviklings- og planprosesser, metoder for dialog og
medvirkning og gjennomføre flere og jevnlige dialogmøter med velforeninger og
andre interesseorganisasjoner. Markedsføre medvirkningsmulighetene sterkere.
• Årlig dialogmøte med velforeningene
• Informasjon til nye innbyggere i kommunen (møte, informasjon på nettsiden o.a.)
Informasjon og kommunikasjon
9.2.1 Aktiv og synlig informasjons- og kommunikasjonsstrategi skal styrke kommunens
positive omdømme lokalt og regionalt.
9.2.2 Internett ( www.tonsberg.kommune.no) skal være kommunens kraftigste
informasjons- og kommunikasjonskanal med dekkende digitale tjenester som skal
tilfredsstille alle standarder til offentlige nettsider hele døgnet.
9.2.3 Tønsberg kommune skal ha en informasjonsberedskap som på kort varsel kan
informere kommunens ansatte, innbyggere, politikere og øvrige
samarbeidspartnere ved begivenheter hvor hurtig informasjon er viktig.
Måloppnåelse
•
•
Nettsiden skårer høyt på nasjonale tester (nesten terningkast 6) og tilfredsstiller
nasjonale standarder og har en god universell tilrettelegging. Svært godt resultat
etter Forbrukerrådets kvalitetsvurdering.
Nettsiden videreutvikles kontinuerlig med nye tjenester. Oppmerksomheten om
nettsiden øker betydelig. Kravene til ajourhold og oppdatert informasjon er
ytterligere forsterket i 2010.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
side 119
Nye tjenestebeskrivelser og oppdatering skjer hele tiden. Vi ser en helt betydelig
trafikkøkning. Nettsiden hadde gjennomsnittlig 2800 unike treff pr døgn og 55 500
besøk pr. måned. (interne treff ikke medregnet) i 2010. Antall besøk på vårt
nettsted i hele 2010 var 666 183 og antall sidehenvisninger var 1 838 170. Vi har
analysert besøk mandager og opplyse at trafikken var på 1260 i 2009 og 3153 i januar
2011. Økningen fortsetter inn i 2011. Vi har hatt nesten 1000 besøk fra land utenfor
Europa.
Nyheter legges ut daglig. Behovet for nyheter øker og forventninger om
Avvik
• Overordnet informasjons- og kommunikasjonsstrategi er utarbeidet.
• Nettprat (chat) må markedsføres for å oppnå ønsket bruksfrevens og dermed avlaste
administrasjonen.
• Kravene til universell utforming strammes og lovhjemmel kommer 1.juli 2011
• Nyhetsformidling og 100% ajourhold krever mye bedre intern kommunikasjon og
rutiner for informasjonsdeling for –formidling.
Utfordringer
• Med økt bruk av elektroniske bruk av elektroniske skjema vil en del av
saksbehandlingen flyttes ut til innbyggerne og en mer korrekt og hurtigere
saksbehandling oppnås.
• Flere interaktive dialogskjemaer bør utvikles.
• Flere nyheter fra vedtak i politiske fora bør legges på nett.
• Fokus på gevinster ved å ta nettsiden mer aktivt i bruk. Utvikling av flere netttjenester som f.eks. sosiale er innarbeidet i en helhetlig kommunikasjonsstrategi.
Læring og utvikling
9.3.1 Tønsberg skal samarbeide med andre kommuner i Norge og EU for å se
muligheter for nye løsninger samt lære av andres erfaringer. I den regionale
utviklingen skal Tønsberg være den ledende kommunen.
9.3.2 Blant kommunens politikere og ansatte skal nye forslag til løsninger verdsettes.
9.3.3 Kommunens medarbeidere skal oppleve et arbeidsmiljø hvor nye tanker støttes
og erfaring og høy kompetanse deles aktivt blant de ansatte.
9.3.4 Ny teknologi brukes effektivt.
Måloppnåelse
• Tønsberg kommune følger KS` ekommune 2012-anbefalinger på punkter vi kan
nyttiggjøre oss teknologien. Dette frigjør ressurser.
• Elektronisk teknologi tas i bruk i hjemmetjenesten.
• Behandling av inngående fakturaer skjer elektronisk, noe som sikrer raskere flyt
og mindre saksbehandling og minsker risikoen for feilfakturering.
Avvik
Ingen
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 120
Service
Tønsberg kommune skal yte god service til alle sine brukere og samarbeidspartnere
gjennom:
9.4.1
Holdninger, faglige vurderinger og årlige brukerundersøkelser.
9.4.2
En effektiv og publikumsvennlig saksbehandlingen.
9.4.3
Et indiviuelt tilpasset tjenestetilbudet
9.4.4
En styrking av servicesenterets rolle som felles arena for innledende
saksbehandling og innbyggerkontakt for kommunal og statlig tjenesteyting.
9.4.5
Ved nybygg og rehabilitering legges det vekt på visuell utforming og
arkitektonisk kvalitet i utforming, materialvalg og innemiljø.
9.4.6
Kommunen vil være en JA kommune, uten unødvendig byråkrati.
Måloppnåelse:
• Servicesenteret har en sentral funksjon i forhold til svar på første henvendelser til
Tønsberg kommune.
• Saksbehandlingstiden går stadig ned og blir mer effektiv.
Utfordringer:
• Det vil alltid være en utfordring i balansen mellom forvaltningsansvaret, objektivitet
i saksbehandlingen, lovverk, retningslinjer, utvist praksis og holdninger.
Forvaltning
Tønsberg kommune skal ha en profesjonell og publikumsorientert forvaltning gjennom :
9.5.1 Regelmessige brukerundersøkelser og tilbakemelding fra tilsynsmyndighetene.
9.5.2 Saksbehandling som tilfredsstiller både offentlighets- og forvaltningslovgivningen
hvor saksbehandlerne vurderer alle sider av saken og vurderer den objektivt.
9.5.3 Grundighet i saksforberedelsene, blant annet ved innhenting av tilstrekkelig
informasjon.
9.5.4 At saksbehandlingsfristene blir overholdt
9.5.5 Tilgjengelighet døgnet rundt.
9.5.6 At det alltid praktiseres meroffentlighet.
9.5.7 Rask respons ved alle typer henvendelser.
9.5.8 Fastsettelse og gjennomføring av prioriterte mål gjennom arbeidet med
kommuneplanen, som baserer seg bl.a på informasjon i undersøkelser blant
kommunens innbyggere.
9.5.9 Søknadsbehandlingen følger offentlighetsprinsippene om åpenhet, rett til innsyn,
påvirkning og kontroll.
Måloppnåelse:
• Innbyggerundersøkelser er gjennomført i 2010. Resultatene er gode; poeng (av
6).
• Tilsynsmyndighetene har i 2010 ikke hatt nevneverdig store bemerkninger til
forvaltningen. Datatilsynet har avgitt en positiv rapport etter besøk.
• Tilgjengelighet døgnet rundt ivaretas av nettsiden og vakttelefon. Flere
tjenester har døgnvakt og er i beredskap.
• Responstiden ved alle typer henvendelser forkortes stadig. Antall henvendelser
på epost øker betydelig. Kravene til å avgi raske svar tiltar.
Utfordringer:
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 121
Tilgjengelighet til nettsiden krever tekniske løsninger og en form for ”vakthold” hele
døgnet, særlige ved uønskede hendelser og kriser. Dette må tas inn i
kriseberedskapsplanen.
.
Økonomi
Tønsberg kommune har en profesjonell forvaltning av kommunens ressurser, løpene
oppfølging av økonomien og raskt igangsetting av korreksjoner. Det er gode økonomiog regnskapsrutiner.
9.6.1 Løpende utgifts - og inntektskontroll
9.6.2 Stabil lånegjeld med gode betingelser
9.6.4 Langsiktig perspektiv og moderat risiko preger forvaltingen av finansformuen
9.6.5 Det er tydelige og gode rutiner for bestilling av varer og tjenester, attestasjon og
anvisning
9.6.6 Kommunen skal disponere eiendommer som er av strategisk betydning på kort og
lenger sikt, og sikre tilstrekkelig tomtegrunn til offentlige/allmennyttige formål
og til spesielle behovsgrupper.
9.6.7 Best mulig avkastning av grunneiendommene der kommunen opererer i det
generelle markedet.
9.6.8 Kommunens grunneiendommer skal forvaltes på en enhetlig, helhetlig og
profesjonell måte.
9.6.9 Kommunen tilrettelegger for at ordningen med kommunale boligfestetomter
avvikles, og festerne gis tilbud om kjøp
9.6.10 Vedlikehold av kommunens eiendommer prioriteres
9.6.11 Eiendomsskatt innføres ikke i Tønsberg kommune.
Måloppnåelse
• Kommunens årsresultat er svakt i 2010 med et regnskapsmessig underskudd på 31,8
mill kr (-1,4%). Virksomhetene hadde totalt sett et merforbruk på 45,5 mill kr.
• Det er utarbeidet fem økonomirapporter til utvalget for plan, finans og næring og to
tertialrapporter til bystyret.
• Lånegjelden øker mer enn ønskelig. Både investeringsvolum og tidligere
driftsunderskudd bidrar til dette. Lånegjeld pr innbygger øker og ligger på et for
høyt nivå. Selv om rentenivå nå er lavt, vil det stige på sikt.
• Tvisten om Lærerhøyskolens tomtegrunn er løst ved rettsmegling og påfølgende
forhand-linger. Kommunen ble eier av bygningsmasse og grunn for kjøpesummen 41
mill kr. Videre utvikling av eiendomsmassen er igangsatt.
• Næringsarealer på Kilen SV er båndlagt til studentboliger.
• 27 søknader om frikjøp av boligfeste er gitt tilbud, 9 tomter er innløst for ca 1,6 mill
kr.
• Salg av tilleggsgrunn/tomter er gjennomført for 2,2 mill kr.
• Oppgjør i forbindelse med grunnavståelse til Vestfoldbanen utgjør kr 700.000
• Enkelte tvistesaker vedr. næringsfeste har løst seg ved forhandlinger.
Avvik
• I tillegg til månedlig økonomirapportering og oppfølging av alle virksomhetene er det
igangsatt et særskilt program for oppfølging av virksomheter med store avvik i 2011
med mål å bringe disse under kontroll. Både ledelsen, virksomheten og
økonomiseksjonen er involvert i denne prosessen.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
•
•
•
side 122
Egne prosjekter for oppvekst- og pleie/omsorgssektorene for å avdekke mulige
strukturelle og andre grep som kan / må gjennomføres.
Enkelte næringsfesteavtaler ser ut til å kunne havne i retten, partene er uenige om
betingelsene som evt. kan bli fastsatt ved skjønn.
Enkelte salg er vedtatt men ennå ikke fradelt/gjennomført.
Utfordringer
• Det er økende utfordringer med å få enkelte virksomheter i balanse. Som beskrevet
over vil det iverksettes tiltak av strukturell og oppfølgingsmessig art for å få dette
til. I tillegg er økonomienheten styrket med en controller som får i oppgave å gå inn
i de virksomheter med størst behov for å avdekke muligheter.
• Kommunen må bygge opp nye fonds og reserver slik at vi igjen kan møte svingninger
i økonomien.
• Strategisk, planmessig og økonomisk forvaltning av eiendommer på Kilen sørvest,
Stensarmen, Kanalen m m i forbindelse med kommuneplan/områdeplan for sentrum.
• Tilgang på/utvikling av nye næringsområder.
• Løpende vurdering av innløsningsmodellen for boligfeste for å øke antall innløste
boligtomter uten å svekke det økonomiske aspektet.
• Søknader til Statsskog om kjøp av tomt i framfestefeltet på Eik er ubesvart, og
spørsmålet om fellesarealene er fortsatt uløst.
Arbeidsgiverpolitikk
For å møte sine behov og kunne løse sine fremtidige oppgaver skal Tønsberg
kommune beholde, rekruttere og utvikle omstillingsdyktige og kompetente
medarbeidere gjennom:
9.7.1 Å skape trivsel på arbeidsplassen
9.7.2 Forebygge ulykker og helseskader
9.7.3 Mangfoldet på arbeidsplassen som fremmer likeverd, likestilling, toleranse og
åpenhet på alle områder, spesielt med tanke på alder, kjønn, etnisk opprinnelse,
religiøs overbevisning og seksuell legning
9.7.4 Aktivt og planmessig legge til rette for læring, utvikling og
erfaringsutveksling ved å stimulere til å utvikle god kompetanse på faglige,
mellommenneskelige og organisatoriske områder.
9.7.5 Kommunen skal ha en aktiv rekrutteringspolitikk.
9.7.6 Profesjonell, tydelig og nytenkende ledelse.
9.7.7 Tønsberg kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver, og arbeidsgiverprofilen
skal gjenspeile dette.
9.7.8 Kommunen skal føre en aktiv seniorpolitikk så man beholder de ansatte i jobb
lengst mulig.
9.7.9 Kommunen må fokusere på gode vikarordninger ved sykefravær i alle
virksomheter.
9.7.10 Legge til rette for å redusere bruken av deltid for å sikre kontinuitet og stabilitet
både for brukere og ansatte. Heltid skal være en rettighet, deltid en mulighet.
9.7.11 At kommunen går foran og ansetter flere med innvandrerbakgrunn og mennesker
med redusert arbeidsevne.
9.7.12 Bidra til at kommunen tar inn flere lærlinger.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 123
Måloppnåelse/Utfordringer:
Å skape trivsel på arbeidsplassen
Livsfaseorientert personalpolitikk som tilrettelegger for fleksibilitet,
kompetanseutvikling og gode arbeidsforhold.
Fokus på ledelse er avgjørende for å skape trivsel på arbeidsplassen. Kommunen har i
2010 startet en modulbasert mellomlederopplæring som er et prosessbasert
utviklingsprogram og vektlegger kursdeltagernes behov og problemstillinger.
Ledelse på alle nivåer er resultatorientert som med fokus på teamarbeid inviterer til
deltakelse og medvirkning. Ledere legger til rette for kompetanseutvikling og
ansvarliggjøring av den enkelte medarbeider. Personal- og lønnspolitiskplan brukes
aktivt i virksomhetene for å fremme god personalpolitikk som igjen skaper gode
resultater i kommunen.
Gjennom årlige medarbeiderundersøkelser måles indikatorer for medarbeidertilfredshet
og god ledelse. Resultatene følges opp sentralt og på virksomhetsnivå. Det er nedsatt
et prosjekt for Nytt styringssystem for kommunen. En av arbeidsgruppenes mandat er å
vurdere eksisterende medarbeiderundersøkelse og eventuelle endringer av
måleindikatorer. Fokus på medarbeiderskap, dvs den enkeltes ansvar for å skape en god
arbeidsplass, vektlegges i forbindelse med vurdering av dagens undersøkelsen.
Resultat: Medarbeiderundersøkelsen for 2010 viser på sentralt nivå gode resultater på
medarbeidertilfredshet, god ledelse, deltakelse og medvirkning. Utover dette følges
undersøkelsen opp i den enkelte virksomhet. Resultatene fra
medarbeiderundersøkelsen er gjengitt i punkt 2.x, Sammendrag
Utfordring: Rutiner for oppfølging av de virksomheter som har avvik i
medarbeiderundersøkelsen må gjennomgås og videreutvikles.
Forebygge ulykker og helseskader
Et helhetlig HMS system skal forebygge ulykker og helseskader. Ovennevnte prosjekt
Nytt styringssystem har en arbeidsgruppe hvor mandatet er å komme med
kravspesifikasjon til et nytt HMS-system. Virksomhetene kartlegger egne risikoområder
og utarbeider en strategi for å håndtere eventuelle kriser. Nytt elektronisk
avvikssystem er utarbeidet og vil bli iverksatt i løpet av våren 2011.
Personalpolitikken har gjennom personalordninger fokus på forebygging av helseskader,
her nevnes HMS tilbud gjennom Pensjonsleverandør, trening i arbeidstid,
bedriftsidrettslag med mer.
IA-avtalen og avtalen med Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal blant annet sikre
forbyggende aktivitet.
Sykefraværet har hatt en svak reduksjon, og er for 2010 på 8%. Som tabell nr. x viser,
har sykefraværet gått ned 0,9% fra 2009 til 2010. Dette innebærer at IA-avtalen samt
ovennevnte fokus på forebyggende helsearbeid har en positiv effekt.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 124
SYKEFRAVÆR
2005 2006
7,8
2007 2008 2009
7,9
7,8
8,4
8,9
2010
8
Resultat: HMS-systemet med spesielt avvikshåndteringen viser en mangelfull
avviksrapportering. Evaluering av BHT viser tilfredsstillende resultater og ny justert
avtale om tiltak og aktivitet er inngått for 2011 . IA-avtalen fungerer tilfredsstillende og
kommunen har allerede iverksatt rutiner som pålegges i ny IA-avtale som vedtas
sommeren 2011. Fokus på forebyggende helsearbeid vil f
Utfordring: HMS-systemet med avvikshåndtering er i ferd med å bli fornyet. Elektronisk
avvikssystemet forutsetter et ferdig utviklet og implementeres våren 2011.
Innvesteringer til forebyggende arbeide er kostnadskrevende og behovet er større enn
midlene.
Mål 9.7..3: Mangfoldet på arbeidsplassen som fremmer likeverd, likestilling,
toleranse og åpenhet på alle områder, spesielt med tanke på alder, kjønn, etnisk
opprinnelse, religiøs overbevisning og seksuell legning.
Tønsberg kommune har stor overvekt av kvinnelige ansatte, ref tabell nr. x. Så nær
som alle stillingsgrupperinger, bortsett fra toppleder- og akademikergruppen har flere
kvinner enn menn tilsatt. Tilrettelegging av arbeidet for å ivareta likestillingsaspektet
er implementert i kommunens virksomheter.
Kjønnsfordeling pr. stillingsgruppe
100
90
80
60
KVINNER
50
MENN
40
30
20
10
on
al
e
be
ha
nd
le
Fa
re
ga
rb
ei
de
re
pe
rs
ak
s
S
k
ed
ag
og
is
P
so
i rk
Le
de
r
gr
up
pe
m
he
ts
le
de
A
re
ka
de
m
ik
er
M
e
el
lo
m
le
de
re
0
V
Prosent
70
Stillingsgruppe
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 125
LØNNSUTVIKLING TØNSBERG KOMMUNE
(Basert på brutto månedslønn i januar hvert år)
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Kvinner 35.865.589
Menn 12.174.542
Sum år 48.040.131
37.976.429
41.270.663
45.809.096
49.258.327
52.522.837
12.711.318
50.687.748
13.499.662
14.529.122
14.483.759
15.140.481
54.770.325
60.437.219
63.742.086
67.663.318
Beskrivelse av tiltak for å bedre likestilling mellom kjønnene:
•
•
•
•
Det brukes en standardtekst i kommunens stillingsannonser der det påpekes at
kommunen bidrar aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med
likestillingslovens bestemmelser.
Ved utlysning av ledig stilling skal underrepresentert kjønn oppfordres til å søke.
Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en
representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, nå formelle
krav til stillingen er oppfylt.
Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er
hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er en kvinne.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 126
Mål 9.7.3.1: At kommunen går foran og ansetter flere med innvandrerbakgrunn og
mennesker med redusert arbeidsevne.
Styringsprinsipper og verdiene uttrykker en politikk for likeverd, likestilling, åpenhet og
toleranse. Det er startet et arbeid i alle virksomhetene for å fremme et inkluderende
fellesskap. Det er iverksatt opplæring innenfor basiskunnskaper for å ivareta språklige
ferdigheter slik at ansatte med innvandrerbakgrunn har forutsetning for å ivareta pålagt
dokumentasjon. For stillinger hvor det er undertall på kjønn lyses det ut med
oppfordring om at motsatt kjønn søker stillingen.
Resultat: Kvinneandelen er 79% og stabil i forhold til tidligere år, altså en
kvinnedominert virksomhet. I høyere stillinger er kvinnene representert med 53,8%, en
kvinne er representert i toppledelsen som utgjør 4 personer. Ansatte med annen etnisk
opprinnelse er høyest representert i virksomheter som krever lav formal kompetanse.
Utfordring: Det er et behov for å videreutvikle tiltak som kan fremme dette målet.
Arbeidet med kompetanseutvikling av basiskunnskaper i norsk, matematikk og data vil
fortsette i 2011.
Mål 9.7.4: Aktivt og planmessig legge til rette for læring, utvikling og
erfaringsutveksling ved å stimulere til og utvikle god kompetanse på faglige,
mellommenneskelige og organisatoriske områder.
Planer for kompetanseutvikling og tiltak for å dekke kompetansebehov utføres i hver
enkelt virksomhet/fagenhet. Det er iverksatt kompetansekartlegging, jf HTA, i
kommunen.
Lederutvikling er et prioritert område i kommunen. Toppledelsen har i samarbeid med
virksomhetslederne blitt enige om å prioritere mellomlederne. I 2010 ble det igangsatt
en prosessbasert mellomlederopplæring med deltagere innenfor pleie og omsorg. Dette
tiltaket blir videreført i 2011.
Resultat: I medarbeiderundersøkelsen svarer ansatte at de opplever at de lærer og
utvikler seg i jobben, har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben og mulighet for
læring og erfaringsutveksling.
Utfordring: Det er et behov for å utvikle strategisk kompetanseutviklingspolitikk i
Tønsberg Kommune, som kan tydeliggjøre systematikken i kompetanseutviklingsarbeidet
og viktige fremtidige kompetansebehov. Det er også viktig å sikre god kompetanse hos
nyansatte medarbeidere og ledere, blant annet i bruk av kommunens verktøy og
systemer. Lederutvikling må prioriteres både på virksomhetsleder og
mellomledernivået også i 2011.
Mål 9.7.5: Kommunen skal ha en aktiv rekrutteringspolitikk.
Rekrutteringskompetanse /metodikk som gjør virksomhetene i stand til å rekruttere inn
riktig person på riktig sted. Riktig fagkompetanse tilpasset kommunens ulike oppgaver
bidrar til gode og attraktive fagmiljøer. Kommunen må fremme sine konkurransefortrinn
som bl.a. er store og varierende oppgaver som avspeiler samfunnsutviklingen innenfor
alle fagområder. Tønsberg har en kommunestørrelse som bidrar til å være en attraktiv
arbeidsgiver.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 127
Rekruttering gjennomføres av virksomhetsleder/fagenhetsleder som rekrutterer, og
satsing på lederopplæring, som nevnt over, er derfor av stor betydning for
rekrutteringspolitikken..
Tønsberg Kommune deltar i et Traineeprosjekt for ingeniører som 12K har etablert.
Tønsberg Kommune arbeider også aktivt med å sikre og øke andelen av lærlinger.
Resultat: Tønsberg kommune har hovedsakelig kvalifiserte søkere til ledige stillinger.
Utfordring: Det er behov for å videreutvikle rekrutteringspolitikken slik at Tønsberg
Kommune kan møte de fremtidige behov for kompetanse. Fokus på kommunens
omdømme er sentralt innenfor rekrutteringspolitikken. Utarbeidelse av en strategi for
hvordan Tønsberg Kommune kan fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden, gode
rekrutteringsprosesser og ivaretakelse av den ansatte i prøveperioden. Dessuten må
politikken ivareta ønsket om å ansette flere med innvandrerbakgrunn og mennesker med
redusert arbeidsevne.
Mangfold både ift nasjonaliteter, alder og kompetanse vil være nødvendig for å kunne
løse kommunens oppgaver/rekruttere nødvendig personell. Styrke mangfoldet gjennom
IA-arbeidet og styrke grunn-/basiskompetanse hos minoriteter. Seniorpolitiske tiltak vil
være nødvendige slik at kommunens ansatte velger å jobbe helt fram til oppnådd
aldersgrense. Fokus på lærlinger kan bidra til å redusere gjennomsnittsalderen blant de
ansatte og sørge for at vi har nødvendig kompetanse til å møte framtidige utfordringer.
Mål 9.7.6: Profesjonell, tydelig og nytenkende ledelse.
Virksomhetsledere/fagenhetsledere i Tønsberg Kommune har lederavtaler hvor mål,
resultatoppnåelse og ledelsesmål gjennomgås.
Resultat: I medarbeiderundersøkelsen på sentralt nivå er resultatet vedrørende god
ledelse tilfredsstillende og stabilt. Det vil si at de fleste mener de har en ledelse som
tar beslutninger, utvikler tjenester, inngir tillit, gir tilbakemeldinger, er tydelig i
kommunikasjonen og behandler en med respekt. Virksomhetsundersøkelsen viser også
tilfredsstillende resultat på dette området og er stabilt.
Utfordring: Ledelse i Tønsberg Kommune består av mange oppgaver og roller. Det er
behov for å ha et helhetlig system for videreutvikling av ledere, arena for deltakelse og
refleksjon.
Mål 9.7.7: Tønsberg kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver, og
arbeidsgiverprofilen skal gjenspeile dette.
Det refereres til mål 9.7.5, rekrutteringspolitikk hvor godt omdømme er et
fokusområde. Omdømme opparbeides over tid vil bl.a. være et resultat av at
kommunens ansatte viser høy etisk standard og profesjonalitet i utførelse av sine
oppgaver. Kommunens målsetning er ikke å være lønnsledende, men derimot fremstå
som attraktiv som et resultat av mangfold i oppgaver, høy kompetanse, godt
arbeidsmiljø og profesjonelle ansatte på alle nivåer. Alle ledernivåene synliggjør dette
på en måte som avspeiler kommunens verdier slik at hele organisasjonen oppleves som
en attraktiv arbeidsgiver.
Resultat: Det er normalt god søkning til ledige stillinger i Tønsberg kommune.
Utfordring: Fokus på medarbeiderskap og lederutvikling slik at virksomhetene er i stand
til å møte samfunnets utfordringer vil også bidra til at kommunes omdømme styrkes
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 128
Mål 9.7.8: Kommunen skal føre en aktiv seniorpolitikk så man beholder de ansatte i
jobb lengst mulig.
Seniorpolitiske tiltak i Tønsberg kommune innebærer blant annet at ansatte i
aldersgruppen 62 – 67 år, som har fylt kravene til seniortiltak, gis rett til å inngå avtale
om delvis AFP, inntil 20 %. Ved fylte 62 år har ansatte mulighet til tjenestefri med full
lønn i 10 arbeidsdager.
Prosentvis fordeling på alder
25
20
15
K%
M%
10
5
0
20-29 År
30-39 År
40-49 År
50-59 År
60-69 År
Resultat: Tønsberg Kommune har en god demografi på sine ansatte og god fordeling
mellom aldersgruppene (ref Demografisk analyse fra Aon-Grieg AS). Uttak av AFP og
andel av pensjonsutbetaleringer er normal sammenlignet med andre kommuner.
Utfordring: Opprettholde god demografi og beholde seniorer så lenge som mulig i
kommunen.
Mål 9.7..8: Kommunen må fokusere på gode vikarordninger ved sykefravær i alle
virksomheter.
Kommunen har et kontinuerlig fokus på å skaffe vikarer ved sykefravær og opprettholde
tjenesteproduksjonen. Kommunens virksomheter legger vekt på å følge lov- og
avtaleverk i forhold til bruk av vikarer og midlertidig ansatte.
Resultat: Tønsberg Kommune har forholdsvis mange vikarer og engasjement. Og det
later til at de fleste klarer å skaffe vikarer ved sykefravær. Vikariatenes rettigheter
ivaretas tilfredsstillende.
Utfordring: Ny IA-avtale med økt bruk av gradert sykemelding vil gi vikarer et dårligere
stillingsvern i vikariater for sykefravær. Dette får konsekvenser for hvordan kommunen
ansetter vikarer. Det er uvisst hvordan dette vil innvirke på rekruttering inn i vikariater.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 129
Mål 9.7.9: Legge til rette for å redusere bruken av deltid for å sikre kontinuitet og
stabilitet både for brukere og ansatte. Heltid skal være en rettighet, deltid en
mulighet.
Ansatte i Tønsberg kommune:
Tekst
2010
2009
2008
Antall årsverk
2410
2453
2351
Antall ansatte
3176
3164
2915
Antall kvinner
2512
2592
2298
% andel kvinner
79
80
78,8
Antall menn
664
661
617
% andel menn
21
21
21
Antall kvinner høyere stillinger
% andel kvinner i høyere stillinger
Antall menn i høyere stillinger
% andel menn i høyere stillinger
100
53,8
86
46,2
97
49
100
51
91
50,5
89
49,4
Med høyere stilling menes rådmann, etatssjef, virksomhetsleder, stabsstilling med
rådmannen som nærmeste overordnede, seksjonsleder og stabsstilling med etatssjef
som nærmeste overordnede. (Hovedtariffavtalens kap 3 og 5)
Det ble av kapasitetsgrunner ikke gjennomført en undersøkelse om bruk av deltid og
ansattes ønske om større stillinger i 2010.
Fordeling heltid/deltid
Tekst
2010
2009
2008
Antall deltidsstillinger
2176
2087
1840
Antall ansatte i deltidsstillinger
1847
1803
1578
Antall kvinner i deltidsstillinger
1570
1547
1363
% andel kvinner i deltidsstillinger
85
74
74
Antall menn i deltidsstillinger
277
256
215
% andel menn i deltidsstillinger
15
12,2
11,6
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
3.10.6
side 130
Resultater fra brukerundersøkelser på området
Tjenestegruppe: Administrasjon – samlet (omfatter fagenhetene på rådhuset, Tønsberg
kommunale eiendom (TKE) og Bygningsservice.
Målgruppe – kommunens virksomhetsledere
Svarprosent: 74% (2008:82 %)
Indikator
Resultat
2010
Resultat
2009
Resultat
2008
Resultat
2007
5.0
4.5
4.4
4.3
4.3
4.8
4.8
4.8
4.6
4.2
4.2
4.5
4.8
4.2
4.3
4.2
4.4
4.6
4.2
4.4
4.2
4.4
4.7
3.9
Brukere
B.3.3 Brukertilfredshet - kvalitet på
innholdet i tjenestene
B.2.1 Brukerkjennskap
B.2.2 Brukertilfredshet - informasjon
B.3.1 Responstid henvendelser
B.3.2 Brukertilfredshet - service
B.1.1 Brukertilfredshet - medvirkning
Kommentar:
Service- og støttetjenestene på rådhuset ble i 2009 omorganisert fra en virksomhet til t
fagenheter. De gode resultatene tyder på at dette har vært en vellykket
omorganisering. Spesielt gledelig er den positive trenden på indikatorene kvalitet og
informasjon.
3.10.7
Økonomi og Dekningsgrader
Økonomi og Dekningsgrader
Økonomiske resultater administrasjon (tall i hele 1000)
Virksomhet
ADMINISTRATIV TOPPLEDELSE
KOMMUNIKASJON
HR/PERSONAL
ØKONOMI
Totalt
Budsjett
8
39
14
20
83
819
598
477
162
056
Tønsberg kommune
Regnskap
Resultat
9 092
273
39 644
46
14 321
-155
18 861
-1300
81 918
-1 136
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 131
Brutto driftsutgifter til administrasjon, funksjon 120, pr innbygger
Porsgrunn
Larvik
Arendal
Skien
Fredrikstad
Sandefjord
Sarpsborg
Horten
Moss
Kristiansand
Nøtterøy
Tønsberg
Kongsberg
Lillehammer
Drammen
Hamar
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger for funksjon 120,
Administrasjon inkluderer administrativ ledelse, støtte- og stabsfunksjoner,
fellesfunksjoner og fellesutgifter.Antallet innbyggere er pr 31.12.2010 (SSB
befolkningsstatistikk).
Gjennomsnittet for sammenligningskommunenes driftsutgifter til administrasjon
utgjorde kr 2 812 pr innbygger mens Tønsberg kommune hadde utgifter på kr 3 064 pr
innbygger. For Tønsberg er dette en økning sammenliknet med 2009 på 20,25 %. Den
store økningen ift år 2009 skyldes en avsetning i regnskapet på 22 mill kroner til
oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn.
Utgifter til administrasjon kan variere mellom kommuner og dette er i sterk grad
avhengig av hvilken organisering kommunene har valgt. Når tallene sammenlignes er det
derfor viktig å ha kunnskap om kommunens organisering.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 132
Brutto drifts utgifter til politis k s tyring , funks jon 100, pr innbygger
Tønsberg
Sandefjord
Horten
Larvik
Sarpsborg
Lillehammer
Nøtterøy
Kristiansand
Kongsberg
Arendal
Porsgrunn
Moss
Fredrikstad
Hamar
Skien
Drammen
0
50
100
150
200
250
300
350
400
Tønsberg kommunes utgifter til politisk styring og kontrollorganer, funksjon 100, er i
2010 på kr 136 pr innbygger. Det er det laveste av sammenlikningskommunene.
Snitt alle i utvalget utgjør kr 216 pr innbygger.
Tønsberg kommune
Årsmelding Tønsberg kommune 2010
side 133
3.10.8 Resultater fra medarbeiderundersøkelser på området
administrasjon
- RESULTATER FRA MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN JANUAR 2011
Resultat fra spørreundersøkelse med en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best.
Måletallet for et akseptabelt (godt nok) resultat var satt til 4.5. Er resultatet under 3,7 skal tiltak iverksettes.
Tjenestegruppe 1: Administrasjon
Medarbeidere
Svarprosent: 68.3% (i fjor: 68 %)
Indikator
Resultat Resultat Resultat Resultat
2011
2010
2009
2008
Interne prosesser
I.1.1 Oppfattet status
I.1.2 Det finnes oppdat. HMS-planer
I.2.1 Verktøy/utstyr tilpasset behov
4.5
4.2
4.3
4.2
4.1
4.3
4.3
4.0
4.3
4.5
3.9
4.1
M.1.1
M.2.1
M.2.1
M.2.2
M.1.3
Medarbeidertilfredshet
Sykefravær
Medvirkning
Prosessdeltagelse
God ledelse
4.8
4.1%
4.6
4.1
4.5
4.9
6.1%
4.7
4.2
4.7
4.9
6.6%
4.7
4.3
4.7
4.9
5.4%
4.6
4.3
4.7
L.1.4 Mulighet bevisstgjøring
L1.2 Relevant kompetanse
4.5
4.7
4.6
4.7
4.7
4.9
4.8
5.0
Kommentar:
Resultatene viser en liten endring sammenliknet med fjorårets resultater. Positivt
sykefraværet på dette området har gått noe ned fra i fjor. HMS-arbeidet har fortsatt et
forbedringspotensiale.
Tønsberg kommune

Innhold budsjettdokument

Transcript Innhold budsjettdokument

Directory