Transcript MDGs alternative statsbudsjett

1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Hovedsatsingene i budsjettet ............................................................................................................ 9
1.
Et grønt skifte som erstatter oljesatsing med fremtidsrettet næringspolitikk ......................... 11
2.
Grønn skatteveksling og rettferdig fordeling .......................................................................... 17
3.
Internasjonal solidaritet og global klimahandling ................................................................... 21
4.
En boligpolitikk som monner ................................................................................................. 25
5.
Tiltak for norsk natur og artsmangfold................................................................................... 28
6.
Kunnskap for fremtidens Norge ............................................................................................. 31
7.
Et inkluderende velferdssamfunn ........................................................................................... 35
8.
Sunn fornuft i mat og helsepolitikken .................................................................................... 38
9.
Klimasmart samferdsel ............................................................................................................ 42
Utdypende om Miljøpartiet De Grønnes 2014- budsjett: ............................................................. 47
Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014, sortert etter departement
og budsjettkapitler .......................................................................................................................... 51
2
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2014
Høsten 2013 ble Miljøpartiet De Grønne valgt inn på Stortinget av 80 000 mennesker. Vi vil ha
en politikk som anerkjenner at framtidig velferd, trygghet og solidaritet forutsetter et samfunn i
balanse med livsgrunnlaget. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2014 viser at
denne visjonen kan omsettes i konkret politikk på en økonomisk ansvarlig måte, nå. Budsjettet
utvikler det norske velferdssamfunnet videre basert på miljøvennlig og fornybar virksomhet og
dempet vekst i materielt forbruk.
Samfunnets hovedinvesteringer vris fra fossilt til bærekraftig næringsliv
Miljøpartiet De Grønnes budsjett for 2014 starter overføringen av de store verdiene oljeepoken
har gitt oss til neste generasjons Norge. Det er nå Norge har handlingsrom, menneskelige og
teknologiske ressurser og økonomisk kapasitet til å investere stort i endring. Solberg-regjeringen
sier den vil vri dagens store oljeinvesteringer over til investeringer i utviklingen av et bærekraftig
velferdssamfunn. Miljøpartiet De Grønne gjør det. Budsjettet satser tungt på å engasjere hele
Norge i utviklingen av et fornybart basert næringsliv og investerer i den velstand og fred i verden
rundt oss som er forutsetningen for at Norge får en god framtid.
Mindre utslipp og ny næringsutvikling krever nedtrapping av oljesektoren
Miljøpartiet De Grønnes budsjett for 2014 starter reduksjon av Norges bidrag til global oppvarming primært gjennom planmessig nedtrapping av olje- og gassproduksjonen. Vår
overordnede handlingsregel er nødvendigheten av å redusere norske klimagassutslipp med 40 %
3
frem til 2020, og ned mot 100 % i 2050. Det er erkjent at mesteparten av kjente fossile reserver
må forbli i bakken om vedtatte klimamål skal nås. Dette må åpenbart også gjelde norske fossile
ressurser. Det er ikke realistisk å vente at nødvendig utslippsreduksjon kan nås, og heller ikke å
tro at fornybar energi og næringsliv kan vokse fram og overta, samtidig som det satses for fullt på
olje og gass.
Miljøpartiet De Grønnes budsjett reduserer statens investeringer i ny olje- og gassvirksomhet
gjennom SDØE betydelig, og øker CO2-avgiften og oljeskatten. Til sammen henter vi ut 21
ekstra milliarder fra petroleumsindustrien, som tilføres SPU i 2014. Aktivitet og produksjonen
knyttet til eksisterende felt videreføres. Investeringer i ny leting og utvinning vil bli betydelig
redusert.
Mindre oljepengebruk og investeringer styrker konkurranseevne og nytt næringsliv
Miljøpartiet De Grønnes budsjettet tar 10 milliarder mindre oljekroner inn fra Statens
Pensjonsfond Utland (SPU) enn regjeringen Solberg og 6 milliarder mindre enn regjeringen
Stoltenberg. Investeringene i olje- og gassektoren trappes ned. Budsjettet bygger en økonomi
med bedre konkurranseevne i dagens og framtidens ikke-fossil næringsliv.
Statens pensjonsfond utland (SPU) er mye større enn man forventet da handlingsregelen på 4 %
ble etablert i 2001. Den reelle oljepengebruk over statsbudsjettet har vokst i takt med fondets
vekst. Norsk økonomi er blitt avhengig av oljepenger som blåser opp lønninger og skattegrunnlag
i fastlands-Norge. Realavkastningen i Pensjonsfondet er nå lavere enn 4 %. Det vil være mer
robust å basere finanspolitikken på en årlig forventet realavkastning fra SPU på 3 %.
Velferdsstaten bør på sikt finansieres gjennom felles innbetaling (skatt og avgifter) og ikke
gjennom bruk av renteinntekter. Oljepengene bør reserveres til investering i bærekraftsamfunnet
vi må leve av etter olja. De Grønne vil også arbeide videre for at SPU rettes mot å hente sin
avkastning fra investering i miljøvennlig næringsliv og fornybar energi og trekkes ut av fossile
investeringer.
4
Norsk «klimaprosent» for global stabilitet og livsgrunnlag
I 2014-budsjettet setter Miljøpartiet De Grønne av 4 milliarder til FNs Klimafond og legger opp
til å innføre et nytt prinsipp for bruken av SPU. Vi tar sikte på at 0,5 prosent av fondet, tilsvarende ca. 24,5 milliarder kroner i 20131 årlig tilføres FN Klimafondet. Dette tilsvarer omtrent
det vi trekker inn fra oljesektoren i 2014 ved å trappe ned investeringer og øke skatter og avgifter.
Dette vil finansiere en internasjonal klimasatsing tilsvarende én «klimaprosent» av BNP (inklusive
REDD- og fornybar-satsing i budsjettet). I praksis overføres midler direkte fra oljesektoren til
investering i klimatiltak og fornybar teknologi i utviklingsland. Dette kompletterer videreføringen
av dagens norske utviklingssamarbeid uten å ta midler fra øvrige viktige bistandsformål.
Dette er ikke norsk gavmildhet, men en strategisk investering i en trygg global framtid. Framtidig
norsk velferd er avhengig av en verden der tilstrekkelig mange har tilstrekkelig trygge liv til at
samarbeid, økonomi og handel kan blomstre. I FNs klimaforhandlinger er rike lands manglende
innbetalinger til klimafondet nå en avgjørende årsak til en mistillit som truer klimaforhandlingens
framtid. Norge har all interesse av å investere i at denne mistilliten erstattes med aktivt samarbeid
om klimaløsninger. En verden preget av fattigdom og konflikt på grunn av mistillit, ressurs- og
klimaskader true også norsk velferd.
Storsatsing på havvind: Fra Europas fossilnasjon til fornybar-landet
Miljøpartiet De Grønne starter i 2014-budsjettet en storsatsing på utvikling av havvind-teknologi
i Norge, først gjennom et testsenter og utbygging av Norges første havvindpark. Budsjettet varsler
2 milliarder kroner årlig til bl.a. innmatingstariffer etter tysk modell. Norge er Europas største
havnasjon med Europas største vindressurser og verdensledende kompetanse på marine installasjoner og energiforvaltning. Havvindsatsingen er allerede i gang i andre land.
Det norske oljeeventyret skyldtes det motsatte av teknologinøytral satsing: Staten prioriterte en
målrettet industriutvikling basert på en stor ressurs med stort inntektspotensial; olje og gass.
Tilsvarende er den norske karbonfangstsatsingen rent teknologispesifikk. Prosjektet har bare
1
Fondets størrelse er på omkring 4900 milliarder kroner 23.11 2013. 0,5 % av dette er omkring 24,5 milliarder.
5
lyktes som lynavleder for oljekritikk, men har vist at Norge kan satse store midler på målrettet
teknologiutvikling når vi vil. Tiden er moden for en tilsvarende satsing på reelle klima- og
energiløsninger som kan gi varige arbeidsplasser og inntekter. Norge kan bli en stor leverandør av
fornybar elektrisitet til Europa og av produkter fra bærekraftig kraftkrevende industri i Norge.
Miljøpartiet De Grønne støtter derfor fornybar-energiavtaler med EU-land og utbygging av
overføringskabler for fornybar kraft. Norge bør gjøre et strategisk valg om å utvikle en ny stor
industrisektor gjennom å bidra til å realisere et fornybart basert Nord-Europa.
Grønnere skatter og avgifter stimulerer til miljøvalg og gir mer rettferdig beskatning
Miljøpartiet De Grønnes budsjett øker innsatsen for gjøre det lett å velge miljøvennlig i hverdagen. Økologisk mat, elbiler, kollektivtransport, gjenbruk og resirkulering blir billigere bl.a. ved
å redusere eller fjerne moms. Flyreiser, høyt strømbruk, fyringsolje, plastposer, og miljøskadelige
utslipp blir noe dyrere. Omleggingene har ikke til hensikt å ramme folks økonomi vesentlig men
å stimulere til miljøvennlige valg. Budsjettet gir skattelette til folk med de laveste inntektene og
øker skattene gradvis for inntekter over 530 000. Samlede økte skatteinntekter på 4 milliarder i
forhold til rødgrønt budsjett og 7 milliarder i forhold til blått budsjett bidrar til økt innsats for ny
næringsutvikling, forskning mm.
Sterkere forskningsinnsats og bedre startmuligheter for grønt næringsliv
Miljøpartiet De Grønnes budsjett for 2014 prioriterer å styrke grunnlaget for ny kunnskap og ny
næringsutvikling gjennom å øke tilskuddene gjennom Norges Forskningsråd med en halv milliard
kroner og 0,3 milliarder gjennom Innovasjon Norge. Vi flytter midler fra petroleumsforskning til
fornybarforskning. Budsjettet legger bedre til rette for nytt grønt næringsliv med økt minstefradrag og bedre sosial sikkerhet for selvstendig næringsdrivende og fritak for arbeidsgiveravgift
for nye småbedrifter.
Bolig til studenter og andre som trenger det
Høye boligpriser styrer mye av folks privatøkonomi. For å øke tilbud og dempe prispress øker
Miljøpartiet De Grønne tilskuddet til utleieboliger med 0,5 milliarder kroner og Husbankens
utlånsramme med 1,5 milliarder i 2014, og setter av 0,5 milliarder til 3000 nye studentboliger.
Videre begrenser vi rentefradrag for høye boliglån og øker ligningstaksten for bolig nr. to.
6
Sunn fornuft i matpolitikken
Miljøpartiets De Grønnes 2014-budsjett gjør sunn mat billigere og styrker markedsgrunnlaget
ved å senke moms avgiftene, finansiert gjennom noe økte avgifter på usunne produkter.
Budsjettet bidrar til styrking og økologisering av landbruket gjennom bedre inntektsgrunnlag,
mer helsefremmende produksjon og bedre dyrevelferd. Budsjettet styrker kunnskap om mat og
helse blant annet gjennom å gjenreise skolehage-ordningen.
Naturgrunnlaget er framtidens livsgrunnlag
Miljøpartiet De Grønnes budsjett sikrer langsiktig bevaring og god forvaltning av norsk natur
gjennom storsatsing på skogvern, styrking av miljøforskning og fjerning av miljøfiendtlige
subsidier. De viktige midlene til miljøhensyn i offentlige innkjøp beholdes. Norsk natur og
artsmangfold er viktig for kultur og opplevelse, men har også stort potensial som ressurs for
framtidig kunnskaps- og næringsutvikling. Solberg-regjeringens systematiske svekkelse av
miljøforvaltning og -overvåking i 2014-budsjettet er kortsynt forvaltning av store nasjonale
verdier.
Styrking av en god trend i samferdselspolitikken
Miljøpartiet De Grønne styrker innsatsen for klimasmart samferdsel som ligger i blått og
rødgrønt budsjett gjennom klar prioritering av kollektivtransport foran vei. To milliarder kroner
flyttes til jernbane, annen kollektivtransport og sykkel fra veibudsjettet. Betydelige midler til
sikrere veier og vedlikehold beholdes.
7
Nøkkeltall

6 milliarder i redusert oljepengebruk i forhold til Stoltenberg II og 10 milliarder mindre enn
regjeringen Solberg.

2 milliarder i skattelettelser og stimuleringstiltak for fornybart og fremtidsrettet næringsliv i
2014.

2 milliarder årlig (50 milliarder frem til 2038) til utvikling av havvind til en stor norsk
nærings- og eksportsektor.

20.8 milliarder i økt kontantstrøm fra petroleumssektoren, som i utgangspunktet tilføres
Statens pensjonsfond-utland og 6,4 milliarder i redusert bruk av midler fra SPU over
statsbudsjettet.

4 friske milliarder til ny internasjonal klimasatsing gjennom FNs klimafond. Videre foreslår
Miljøpartiet De Grønne at en sum, tilsvarende 0,5 prosent av oljefondet (24,5 milliarder i
2013) overføres årlig fra SPU til klimafondet/fornybar utvikling i sør. Dette tilsvarer økning i
inntekter fra oljesektoren til SPU, som følge av høyere skatt, og lavere investeringer i
oljesektoren.

16 milliarder til en grønnere skatte- og avgiftspolitikk, grønne forbruk og investeringer,
rettferdig fordeling og redusert vekst i privat forbruk.2
2
Bl.a.: Fjerne moms på økologisk mat, gjenbruk, resirkulering, samt innføring av flyseteavgift, plastposeavgift, og
økt mineraloljeavgift og elavgift. Se tabell 2 for detaljer.
8
HOVEDSATSINGENE I BUDSJETTET

Et grønt skifte som vrir samfunnets viktigste investeringer og virkemidler fra oljesatsing til
fremtidsrettet energi- og næringspolitikk.

Grønn skatteveksling og rettferdig omfordeling.

Oljemilliarder til nasjonal omstilling og internasjonal solidaritet.
I tillegg foreslår De Grønne betydelige endringer på følgende områder:

Strakstiltak for norsk natur.

Sunn fornuft i mat og helsepolitikken.

En kunnskapspolitikk for fremtiden.

Et inkluderende velferdssamfunn.

Klimasmart samferdsel.

Boligpolitikk som monner - for de som trenger det.
Brudd med en usolidarisk politikk
Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett inneholder omprioriteringer som er mer omfattende
enn noen andre partier på Stortinget går inn for. Dette budsjettet tar de første skrittene mot et
samfunn i økologisk balanse. I løpet av den inneværende stortingsperioden vil vi arbeide videre
med et helhetlig budsjett for grønn omstilling. Forslaget gir en ny retning for Norge og bryter
med den usolidariske politikken som ble ført av regjeringen Stoltenberg, og som videreføres av
regjeringen Solberg i budsjettforliket med Venstre og Krf.
Store utfordringer, stort handlingsrom
Petroleumsinntektene har gitt Norge store muligheter til å følge opp forpliktelser med handling. I
september bekreftet FNs klimapanel at klimautviklingen er kritisk. I november mistet 800 000
mennesker hjemmene sine, og tusenvis omkom i en tyfon på Filippinene. Slike hendelser vil
inntreffe hyppigere hvis klimaendringene får fortsette. Klimautviklingen er bare én av mange
alvorlige miljøtrusler mot livet på jorda. Som rik oljenasjon har Norge et spesielt ansvar for å løse
problemet. De Grønne vil gripe disse mulighetene.
9
I dette budsjettet starter vi arbeidet mot følgende mål:

Redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. (I dag hadde vi trengt nesten tre
jordkloder hvis alle skulle levd som oss).

Skape en norsk velferdsmodell og en bærekraftig norsk økonomi basert på et teknologisk
ledende næringsliv med trygge arbeidsplasser.

Kutte Norges klimagassutslipp i tråd med FNs anbefalinger om å kutte utslippene med 40 %
innen 2020 og opp mot 100 % innen 2050.

Betale Norges klimagjeld: Overføre en økende del av verdiene skapt av olje og gass til
investering i å begrense klimaendring og klimakonsekvenser og utvikle klimasmarte
alternativer utenfor Norge.
En ansvarlig økonomisk politikk og redusert oljepengebruk
Miljøpartiet De Grønne budsjetterer for en ansvarlig økonomisk politikk. Arbeid til alle,
langsiktige rammevilkår, materiell trygghet og forutsigbarhet og gode velferdstjenester er
hjørnesteiner i et godt samfunn. Alt dette avhenger av et konkurransedyktig næringsliv og en
fornuftig pengebruk.
Norsk økonomi blir mer sårbar etter hvert som petroleumsindustrien blir mer dominerende. En
økende del av statsbudsjettets inntekter er knyttet til petroleumsnæringen, enten gjennom økt
bruk av oljepenger via Statens Pensjonsfond utland, eller via skatteinntekter fra selskaper og
sysselsatte i næringen. Minst 2/3 av verdens kjente reserver av fossil energi må bli liggende i
bakken dersom vi skal nå den internasjonale målsetningen om å holde oss under en to graders
gjennomsnittlig global temperaturøkning.
Også vi i Norge må forberede oss på at deler av våre fossile reserver må bli liggende.
Budsjettforslagene fra Stoltenberg II og Solberg I har ikke tatt denne realiteten inn over seg.
Dette truer norsk velferd og norske arbeidsplasser fordi dagens politikk gjør oss stadig mer
avhengige av en næring i solnedgang, og fordi aktivitetsnivået og kostnadspresset i
petroleumsnæringen er en stor belastning for resten av økonomien.
10
1. ET GRØNT SKIFTE SOM ERSTATTER
OLJESATSING MED FREMTIDSRETTET
NÆRINGSPOLITIKK
Budsjettforslagene fra regjeringene Stoltenberg II og Solberg I legger opp til økt oljeavhengighet,
sterkere todeling og mer sårbarhet for norsk økonomi. Den alvorlige situasjonen i Norge
illustreres ved at de forventede investeringene i petroleumsindustrien i 2013 er ni ganger større en
de samlede investeringene i norsk fastlandsindustri i 2012. Vi vil snu disse tallene på hodet. I
dette budsjettet foreslår vi kraftige grep for å gjøre Norge til en pådriver i overgangen fra et fossilt
til et fornybart samfunn.
Vår politikk for et grønt skifte kan oppsummeres i følgende hovedgrep:

Vi sikrer bedre konkurranseevne for småbedrifter og fornybart næringsliv.

Vi lanserer en omfattende norsk satsing på vindkraft til havs, som Norges nye offshoreeventyr.

Vi starter utfasingen av oljeindustrien ved å flytte investeringer fra fossilindustrien til
fornybare investeringer.
Bedre konkurranseevne for småbedrifter og grønt næringsliv.
Miljøpartiet De Grønne vil føre en næringspolitikk som gir Norge et mer mangfoldig, og mer
bærekraftig næringsliv. Vi vil bedre konkurranseevnen i fastlandsøkonomien, ved å starte
utfasingen av oljeindustrien, vil iverksette en kraftig satsing på forskning innen miljø og
bærekraftig innovasjon, vi vil forenkle byråkratiet for næringsdrivende, og vi vil gjøre kraftige grep
i skatte- og avgiftspolitikken til fordel for småbedrifter og grønt næringsliv. Slik vil vi føre en
næringspolitikk som legger til rette for at gode ideer kan omsettes i gode arbeidsplasser, som kan
finansiere fremtidens velferd.
11
Følgende grep er sentrale virkemidler i vår satsing på småbedrifter og grønt næringsliv:

Selvstendig næringsdrivende får rett til minstefradrag. Fradraget økes for alle.

Bedre sosialt sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende.3

Fritak for arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 år.

Fjerne merverdiavgift på gjenbruk, resirkulering og økologisk mat.

Kraftig økte tilskudd til Norges forskningsråd som kan legge grunnlaget for ny
konkurransedyktig bærekraftig næringsvirksomhet.

Styrke satsingen på nyskapende grønn næringsvirksomhet gjennom Innovasjon Norge.
Havvind i Norge
et grønt kinderegg
Miljøpartiet De Grønne vil utnytte store konkurransefortrinn og kompetansemiljøer vi kan bygge
videre på. På begge områdene er vindkraft til havs en åpenbar vinner for Norge. Likevel er vi i
ferd med å havne i bakleksa som havvindnasjon. Dette skyldes at oljeindustrien gjør forholdene
vanskelige for fornybare næringer, og at vi ikke har noe hjemmemarked for havvind i Norge. I
dette budsjettet foreslår vi å etablere en massiv satsing i Norge, som i løpet av få år, bør være i
samme skala som Mongstad-prosjektet.
Målsettinger for en satsing på havvind:

Bli verdensledende på utvikling av løsninger for vindkraft til havs og bidra til at kostnaden
ved slike utbygginger blir betydelig lavere i fremtiden.

Legge grunnlaget for lønnsom fornybar næringsutvikling i Norge som kan skape tusenvis av
arbeidsplasser på sikt.

Etablere Norges første havvindpark i løpet av ti år.

Bidra til å redusere klimagassutslippene i Europa ved å levere store mengder fornybar energi.
3
Gi selvstendig næringsdrivende rett til 90 % sykepenger fra dag 17 samt omsorgs- og pleiepenger
12
Havvind - Norges fornybare offshore-eventyr?
Havvind i norske farvann er en god kandidat til å bli Norges neste offshore-eventyr, med potensial til å skape tusenvis av nye
arbeidsplasser. Norske selskaper er i verdensklasse når det gjelder bygging og drift av offshoreinstallasjoner, og det er mange
likhetstrekk mellom en havvindinstallasjon og en oljerigg. Hvis norske selskaper gis et hjemmemarked for havvind, vil man kunne
også bygge kompetanse og en erfaringsbase som gir mulighet til å delta i internasjonale anbudsrunder for bygging og drift av
havvindinstallasjoner over hele verden.
En norsk havvindsatsning bør sees i sammenheng med planlegging av nye overføringskabler til det kontinentale Europa. Det
pågår nå en historisk forvandling av elkraftsystemene på kontinentet. Årsaken til dette er Europas behov for økt energisikkerhet
samt kampen mot klimaendringer. Spesielt Tyskland har tatt lederrollen i denne omveltningen, gjennom den enorme satsningen
på den såkalte Energiewende.
Tyskland har bidratt kraftig til å redusere kostnadene ved solkraft, ved å være villige til å subsidiere teknologien i en tiårsperiode.
De Grønne mener Norge bør gjøre det samme med havvind. Produksjonen vil være dyrere enn andre kraftkilder i flere tiår
fremover, men er en viktig teknologi å bære frem. Noen må være villige til å dele regningen for dette, og Norge bør være et av de
landene.
Det trengs mye planlegging og debatt før en ferdig plan for havvindsatsingen kan stå ferdig. I løpet av året som kommer vil vi
invitere både næringsliv, miljøbevegelse og andre partier til et samarbeid om veien videre. Vi ser imidlertid for oss en progresjon,
som kan se slik ut:
2013: Sette av 50 millioner til planlegging og etablering av prosjektet.
2014: Vedta en nasjonal plan for utbygging av havvind
2015: Utlysning av anbudskonkurranse for testanlegg.
2016: Utbygging av testanlegg starter, utlysning av første kommersielle fase.
2018: 2-3 testanlegg ferdigstilt, utlysning av andre kommersielle fase
2025 Minst 2000 MW utbygd.
Én mulighet er at NVE gis ansvaret for å utforme og implementere prosjektet. Summene for det totale programmet vil øke sterkt
og beløpe seg til et par milliarder årlig i investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2015/2016 og fremover.
Petroleumsindustrien er hovedproblemet for klimaet
I dag kommer mer enn en fjerdedel av de norske klimagassutslippene fra oljeindustrien. De har
økt sterkt siden 1990 som følge av at myndighetene har gjort alt for å maksimere
utvinningstempoet, samtidig som utslippene per kubikkmeter olje og gass har økt på gamle felt. I
13
dag er de samlede utslippene fra forbrenning av norsk olje og gass omtrent ti ganger større enn
utslippene fra norsk territorium.
Behovet for en næringspolitikk som planlegger for å lykkes
I 2015 skal verdens ledere igjen forhandle om en ny internasjonal klimaavtale. Denne avtalen må
bygge på erkjennelsen av at minst 2/3 av verdens kjente reserver av fossil energi må bli liggende i
bakken, hvis verden skal unngå katastrofale klimaendringer. En slik avtale vil få store
konsekvenser for norsk økonomi, som vi må forberede oss på.
Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør planlegge for en fremtid der vi lykkes i kampen mot
klimaendringene. Derfor bør vi, allerede nå starte nedtrappingen av oljeindustrien, slik at vi sikrer
en myk landing og en gradvis utfasing av næringen
ikke minst av hensyn til de som, i dag, har
sitt levebrød knyttet til oljeindustrien. En slik nedtrapping er samtidig en forutsetning for at
Norge skal kunne innfri sine internasjonale klimaforpliktelser og redusere utslippene i tråd med
FNs anbefalinger.
Slik flytter vi investeringene
Miljøpartiet De Grønne vil ta aktive grep for å flytte kapital og investeringer ut av oljeindustrien
og inn i fornybare næringer og bærekraftige investeringer. Dette vil vi gjøre ved å kutte
investeringer i ny oljevirksomhet, blant annet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement
(SDØE), og gjennom å kreve økt utbytte fra Statoil, samtidig som vi fjerner refusjon for
leteutgifter og friinntekt ved nye petroleumsinvesteringer.
Virkemidler for å flytte investeringene:

Avvikle dagens subsidier for oljeindustrien

Øke CO2 avgiften på norsk sokkel til 1000kr/pr tonn.

Øke statens utbytte fra Statoil med 5 milliarder kroner.

Kutte statlige utgifter til petroleumsinvesteringer.

Øke petroleumsskatten fra 78 til 80 prosent med sikte på ytterligere opptrapping.

Stanse investeringer gjennom SDØE som ikke er bundet til inngåtte kontrakter.
14
Hovedsatsing 1. Grønt skifte (mNOK) 4
Tiltak for redusert tempo i petroleumsutvinningen:
Bokført
Påløpt
Økt særskatt på petroleumsvirksomhet, fra 51 til 53 %
-2150,0
-4300,0
Fjerning av friinntekt for nye petroleumsinvesteringer
-2100,0
-4200,0
0
-10000,0
-3450,0
-6900,0
2930,0
5860,0
-5000,0
-5000,0
-11000,0
-11000,0
-4,0
-4,0
-130,0
-130,0
-20904,0
-35674,0
-20770,0
-35540,0
-1000,0
-1500,0
50,0
100,0
Rett til å føre FoU-investeringer direkte til utgift
200,0
250,0
Redusert arbeidsgiveravgift for nye småbedrifter
140,0
165,0
Fjerning av skatterefusjon for leteutgifter
Økt avgift på CO2-utslipp i petroleumssektoren
Fratrekk for at økt CO2-avgift gir mindre
skatteinntekt og økte driftsutgifter i SDØE
Økt utbytte fra Statoil
Reduserte investeringer for SDØE
Kutte ekstra midler til Oljedirektoratet for å øke
utvinningen fra eksisterende felt
Kutte midler til Oljedirektoratet for geologiske
undersøkelser, bl.a. ved Jan Mayen
Sum kutt og skatteøkninger i petroleumssektoren
Herav økt kontantstrøm fra petroleumssektoren, som i
utgangspunktet tilføres Statens pensjonsfond-utland
Tiltak for å begrense spekulasjon og stabilisere
økonomien
Finansskatt (gitt innføring fra 1.juli)
Lettelser og stimuleringstiltak for ny bærekraftig
næringsvirksomhet:
Økt avskrivingssats med 5 % per år for enøk- og
miljøinvesteringer
4
Merk: Økte bevilgninger fra staten vises med som positive tall. Reduserte inntekter til staten vises på samme måte.
Økte inntekter til staten vises med minustegn, og reduserte utgifter på samme måte. (mNOK)
15
Styrket satsing på forskning for grønn
200,0
200,0
300,0
300,0
50,0
50,0
sosialt entreprenørskap
50,0
50,0
Støtte etablering av regionale samvirkesentre
50,0
50,0
216,8
216,8
minstefradrag
1000,0
1000,0
Sum lettelser og stimuleringstiltak for bedrifter
2256,8
2381,8
50,0
50,0
industri
800,0
800,0
Styrket satsing på solenergi
200,0
200,0
Nytt biogassprogram
300,0
300,0
1350,0
1350,0
næringsutvikling
Styrket satsing på miljøteknologi fra Innovasjon Norge
Økt støtte til infrastruktur for ny bærekraftig
næringsvirksomhet fra SIVA
Etablere et nettverk av regionale sentre for grønt og
Gi selvstendig næringsdrivende rett til 90 %
sykepenger fra dag 17 samt omsorgs- og pleiepenger
Gi selvstendig næringsdrivende rett til å kreve
Satsing på energiøkonomisering og fornybar energi
Forberede storstilt havvindsatsing, med utlysing av
konsesjoner i 2015
Styrket satsing på energiøkonomisering i bygg og
Sum satsinger på enøk og fornybar energi (FoUsatsinger kommer i tillegg)
I tillegg til ovenstående lettelser for bedrifter som sådan, vil vi lette vilkårene for selvstendig
næringsdrivende ved å gi dem rett til å kreve minstefradrag i skatten på linje med andre, og utvidet rett
til sykepenger. Se nedenfor.
16
2. GRØNN SKATTEVEKSLING OG RETTFERDIG
FORDELING
Miljøpartiet De Grønne jobber for en økonomi og et samfunn som setter seg nye mål. I en grønn
økonomi er livskvalitet, langsiktighet og bærekraft viktigere enn kortsiktig økonomisk gevinst og
økt privat forbruk. Vi tar avstand fra den ellers tverrpolitiske forestillingen om at økt kjøpekraft er
en forutsetning for økt lykke, og vi tar avstand fra ideen om at billigst mulig flyreiser og billigst
mulig mat i butikkene er relevante målestokker for velferden i samfunnet vårt. Derfor har vi laget
et budsjett som viser vei mot en økologisk bærekraftig økonomi, der det blir lettere for
enkeltmennesker å leve og arbeide grønt, samtidig som ressursene er mer rettferdig fordelt.
Tre hovedgrep for en grønnere hverdag:

Miljøvennlige skatte- og avgiftsendringer på minst 20 milliarder kroner. En omstilling på dette
nivået er nødvendig for å gjøre det vesentlig lettere å gjøre miljøvennlige valg.

Vi prioriterer grønne investeringer og rettferdig fordeling, samt viktige velferdsoppgaver - fremfor
økt privat forbruk. Det samlede personskattene økes med omkring 3 milliarder kroner og
fordelingsprofilen styrkes.

I løpet av 2014 vil vi utrede en rekke andre temaer, for å få mer kunnskap om hvordan vi kan
erstatte dagens fossiløkonomi med en bærekraftig utvikling der livskvalitet, langsiktighet og
miljø står i sentrum.
En grønn skatteveksling som virker
Vi vil gjøre det enkelt og lønnsomt for alle å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen. I dag blir
norske forbrukere ført bak lyset av prisen på varene i butikken. Økologiske og sosiale kostnader,
samt andre etiske aspekter ved produksjonen av en vare, eller tjeneste er, i liten grad, reflektert i
prisen. Resultatet er at kostnader skyves over på fremtidige generasjoner, eller mennesker i andre
deler av verden. Derfor trenger vi en grønn skatteveksling som monner. Et slikt grep vil samtidig
gjøre fornybart og grønt næringsliv mer konkurransedyktig og skape flere bærekraftige
arbeidsplasser i Norge.
17
Våre viktigste grønne skattevekslinger
Økologisk mat, elbiler, kollektivtransport, reparasjoner, gjenbruk og resirkulering blir billigere,
blant annet ved at vi reduserer, eller fjerner momsen på en rekke områder.
Flyreiser, strømforbruk, fyringsolje, plastposer og miljøskadelige utslipp er blant varene og
aktivitetene som blir dyrere.
Rettferdig fordeling og mindre luksusforbruk
Miljøpartiet De Grønne står for en økonomisk politikk som tar utgangspunkt i at jordas
ressursgrunnlag er begrenset. Med dette utgangspunktet blir det ekstra viktig å sikre rettferdig
fordeling av ressursene, på tvers av både grupper, landegrenser og generasjoner. Derfor foreslår vi
et skatteopplegg som gir skattelette til folk flest, og skatteøkning til de som har mest. Et viktig
resultat av vårt skatteopplegg er at lavere vekst i det det mest overflødige materielle forbruket i
Norge, kan brukes til å finansiere en grønn omstilling.
Hovedtrekk i en grønn og solidarisk skattepolitikk

Alle som tjener mindre enn 530 000 vil få skattelette, mens de som tjener mer enn denne
summen vil få en skatteøkning som øker med størrelsen på inntekten.

Det samlede skattetrykket økes med omlag 4 milliarder kroner, sammenliknet med
Stoltenberg II, og med ca. 7 milliarder kroner, sammenliknet med Solberg-regjeringen.
Forberedelser og initiativer til grønn omstilling av økonomien.
Miljøpartiet De Grønne har ikke alle svarene på hvordan vi skaper en økonomi i økologisk
balanse. Derfor foreslår vi å sette i gang en rekke statlige utredninger og initiativer med sikte på å
belyse virkningene av grønne reformer.
I 2014 vil vi sette av midler til følgende utredninger og prosjekter:

Utrede innføringen av nasjonale mål for livskvalitet og bærekraft som supplement til BNP
som sentralt styringsverktøy i norsk økonomi.

Sette i gang et prosjekt for å gjøre Norge til verdens første Fairtrade-stat
18

Utrede nye merkeordninger for alle varer, som gir lett tilgjengelig informasjon om
miljøegenskaper, arbeidsvilkår og dyrevelferd under produksjonen

Utrede et system med grønne importavgifter

Innføre regler som stimulerer til å gjøre varer mer holdbare, for eksempel avgifter som varierer
med garantitiden

Utrede hvordan produsenter kan gjøres mer ansvarlige for hele livsløpet til varene de
produserer for å sikre størst mulig gjenvinning.

Utvide det norske klimagassregnskapet slik at det viser hvilke utslipp vårt forbruk av varer og
tjenester fra utlandet utløser
TABELL 2: Hovedsatsing 2. Grønn skatteveksling og rettferdig fordeling (mNOK)
Endringer i personskattene
Bokført
Påløpt
Øke minstefradraget til 49 % og heve taket for
minstefradrag til 1,1G (p.t. kr 93.800)
10400,0
13000,0
-14245,0
-17800,0
-1600,0
-2000,0
-830,0
-1050,0
500,0
560,0
25,0
85,0
200,0
250,0
-5550
-6955
Videreføre samme innslagspunkt for toppskatt i 2014
som i 2013, samt heve satsene for toppskatt til 14 % i
trinn 1 og 18 % i trinn 2, samt innføre nytt trinn 3
med 22 % toppskatt for inntekt ut over 1,022 mill. kr
Innføre tak for rentefradraget, slik at renter på den
delen av gjelda som overstiger 40G (3,41 mill. kr) per
person ikke gir rett til fradrag
Ligne boliger ut over eierens første til 90 % av
markedsverdi (i stedet for 60 %) ved
formuesskatteligningen
Gi skattefradrag for ENØK-tiltak i boliger, opp til kr.
50.000 per år.
Øke grensen for skattefritak for gaver til frivillige
organisasjoner fr kr. 12.000 til kr. 30.000
Øke grensen for samlet sparing i BSU til 4G, overslag
Sum endringer i personskattene
19
TABELL 2 forts.
Avgiftsendringer
Fjerne moms på økologisk mat
200,0
250,0
400,0
500,0
Fjerne moms på gjenbruk og reparasjon av klær, sko,
husholdnings- og fritidsvarer (overslag)
Fjerne moms på leasing av el-biler og batterier
47,0
60,0
Øke avgiften på elektrisk kraft med 10 øre/kWh fra
satsen i 2013, for alle forbrukere som i dag betaler full
avgift, samt for forbrukere utenom industrien som
betaler redusert avgift
-4050,0
-5400,0
-1140,0
-1240,0
Øke svovelavgiften med 5 øre/liter
-18,0
-20,0
Øke avgiften på utslipp av HFK og PFK med 10 %
-29,0
-32,0
-8,0
-10,0
-1200,0
-1200,0
-10000,0
-10000,0
-15845
17092
Øke grunnavgiften på mineralolje (fyringsolje) med 1
kr/liter
Øke avgiften på utslipp av NOx med 10 %
Innføre avgift på handleposer av ikke nedbrytbar plast,
kr 2 per pose
Innføre flyseteavgift, kr 600/sete ved flygninger til
utlandet, 300/sete mellom steder i Sør-Norge som har
jernbaneforbindelse, 150/sete ved øvrige flygninger
innen Sør-Norge
Sum miljøvennlige avgiftsendringer
20
3. INTERNASJONAL SOLIDARITET OG GLOBAL
KLIMAHANDLING
Miljøpartiet De Grønne bygger sin politikk på solidaritet med verdens fattige og med framtidige
generasjoner. Vi vil styrke bistanden til noen av de fattigste landene i Sør, og samtidig ta et stort
løft for å hjelpe fattige land til å redusere klimagassutslippene. Da må vi tenke nytt. For det første
må penger til bistand og klimafinansiering sidestilles, slik at det ene ikke kommer på bekostning
av det andre. For det andre må Norge begynne å betale tilbake den klimagjelden vi har pådratt
oss gjennom årevis med forurensning fra olje- og gassvirksomheten. I dette budsjettet starter vi
jobben med å gjøre Norge til et flaggskip innen global klimahandling.
Vår politikk for internasjonal solidaritet og global klimahandling kan oppsummeres i følgende
hovedgrep:

Vi starter nedbetalingen av Norges klimagjeld ved å lansere en norsk klimaprosent, der vi
bevilger 1 % av BNP til klimafinansiering hvert år. Vi vil fremme et eget forslag for Stortinget
om hvordan dette kan finansieres ved å sette av 0,5 % av SPU hvert år til dette.

Vi sikrer at det gis nok penger både til klima og bistand ved at klimasatsingen kommer i
tillegg til at vi opprettholder den norske bistandsprosenten

Vi kickstarter Det grønne klimafondet i FN (GCF) i 2014 ved å legge 4 milliarder kroner til
klimatiltak og klimatilpasning på bordet.

Vi legger opp til en storsatsing på bærekraftig og klimarobust landbruk som skal gjennomsyre
all bistand.
Norge må betale sin klimagjeld
Klimakostnadene knyttet til global oppvarmning, forårsaket av utslipp fra norsk petroleum er
enorme og vil øke kraftig i tiårene som kommer. Nøyaktig den samme oljen og gassen som har
skapt denne forurensningen, har også gitt Norge enorme inntekter i statskassa. Medio november
21
2013 er verdien av Statens pensjonsfond-utland over 4900 milliarder kroner. Miljøpartiet De
Grønne mener Norge bør bruke store deler av sin oljerikdom på å finne løsninger på klimakrisen.
Et aktivt bidrag til en ny global
Det grønne klimafondet må fylles med penger
Green Climate Fund (GCF) ble opprettet på
klimaavtale
klimaforhandlingene i Cancún i 2010 med formål å kanalisere
En ny global klimaavtale skal etter planen
støtte til klimatiltak i fattige land på en effektiv måte. Blant det
vedtas i 2015 og tre i kraft fra 2020.
viktigste ved fondet er at fordelingen av penger bestemmes av et
styre, der halvparten av representantene er fra utviklingsland og
Hovedproblemet i forhandlingene så langt,
halvparten fra industriland. Dette sikrer en mest mulig rettferdig
og grunnen til at vi enda ikke har den
og demokratisk prosess. Fondet blir for første gang operativt i
avtalen verden trenger, er den manglende
løpet av 2014, og skal etter planen fylles både med private og
offentlige midler.
forståelsen fra rike land for vårt historiske
ansvar for klimaendringene. Skal verdens
land klare å bli enige om en ny avtale, må
Norge har tidligere gitt administrativ støtte til fondet, men det er
nå viktig at det gis støtte til faktiske tiltak. Et fond uten penger
kutter ingen utslipp. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor å
den baseres på klimarettferdighet. Det betyr
bevilge 4 milliarder kroner, som utbetales til fondet med en gang
at rike land som Norge må gå foran ved å
det er operativt i 2014. I tillegg vil vi foreslå at overføringen på
kutte våre utslipp, og betale for utslippskutt
og klimatilpasning i utviklingsland.
24 milliarder årlig finansieres via oljefondet. Slik kan Norge sette
standarden og være med å utløse betalingsvilje, allerede før det
planlagte klimatoppmøte i september neste år, der det er ventet
at flere andre land vil komme med løfter om penger til GCF.
En norsk klimaprosent
Pengene i GCF skal brukes til, for eksempel, utvikling av
Norge har de siste årene gitt 1 % av BNP til
fornybar energi, energieffektivisering, utvikling av miljøteknologi
utviklingshjelp
og klimatilpasning. Eksempel på prosjekter GCF kan støtte er
også kalt
bistandsprosenten. Miljøpartiet De Grønne
såkalte International Cooperative Initiative (ICI)
rammeverk
for bilateralt eller multilateralt miljøsamarbeid. Et konkret
ønsker å videreføre denne, men vi mener
prosjekt som kan gjennomføres gjennom ICI, er satsing på
også det er like naturlig å ha mål om en
fornybar energi og energieffektivisering, for at 25 % av verdens
norsk klimaprosent. Dette skal være Norges
bidrag til det man ble enige om på
energiforbruk skal være fornybar innen 2020. Det vil utgjøre et
vesentlig bidrag til å redusere utslipp før en ny klimaavtale trer i
kraft.
klimaforhandlingene i København i 2009: at
rike land skal bevilge 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland fram mot 2020.
I vårt budsjettforslag for 2014 inngår nær enn 9 milliarder kroner til klimatiltak i utviklingsland,
inkludert 2,9 milliarder til den eksisterende klima- og skogsatsingen, 2 milliarder til fornybar
22
energi i utviklingsland og 4 milliarder i tilskudd til FNs globale klimafond. Midlene til klima- og
skogtiltak og fornybar energi er hovedsakelig regnet med i bistandsprosenten. Vi øker
klimasatsingen ut over dette med nær 0,2 % av BNP, innenfor det ordinære budsjettet. Vi ønsker
i tillegg å avsette en andel av kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten til klimatiltak,
framfor påfylling av Statens pensjonsfond-utland, og vil fremme eget forslag for Stortinget om
dette.
Regjeringen Solberg har foreslått å flytte kapitel 166, post 73 under Utenriksdepartementets
budsjett (Klima- og skogsatsingen) til Miljøverndepartementet. Vi foreslår å flytte også post 74
under dette kapitlet til Miljøverndepartementet, og opprette en ny post for støtte til FNs globale
klimafond under samme departement.
Bærekraftig og klimarobust landbruk
50 % av de sultne i verden er bønder. Både Verdensbanken og FN slår fast at investeringer i
landbruk vil være betydelig mer effektivt for fattigdomsreduksjon enn investeringer i hvilken som
helst annen sektor. Dersom bøndene får mulighet til å ta i bruk mer robuste og klimasmarte
landbruksmetoder, samt får mulighet til å ta opp forsikring mot værrelaterte tap, kan
matsikkerheten økes betraktelig.
Norge har fått stor internasjonal heder og anerkjennelse både for regnskogsmilliardene, for
frølageret på Svalbard og støtte til implementering av plantetraktaten. Norge bør nå bli en
spydspiss for satsingen på reelt bærekraftig småskala landbruk som er klimarobust og kan seg
tilpasse de klimaendringene som skjer. Dette bør gjennomsyre all bistand. Miljøpartiet De
Grønne ønsker derfor å sette i gang en storsatsing gjennom bondeorganisasjoner og i samarbeid
mellom dem og forskningsinstitusjoner. Vi starter med å bevilge 300 millioner kroner ekstra til
landbruksbistand i 2014. 100 millioner går til å styrke næringsutvikling innen landbruket, 100
millioner til å styrke faglige nettverk mellom bondeorganisasjoner og vitenskapelige institusjoner,
og 100 millioner øremerkes støtte til kvinner i jordbruket.
23
At jenter får adgang til utdanning er avgjørende både for de blivende kvinnene selv og for en
bærekraftig samfunnsutvikling. Vi går derfor inn for å styrke kapitel 168, Kvinner og likestilling,
med 100 millioner kroner ut over ekstrabevilgningen på 100 millioner til kvinner i jordbruket,
øremerket utdanning for jenter. Dette er første skritt mot et mål om at én milliard kroner skal gis
i bistand til utdanning av jenter innen utgangen av stortingsperioden.
TABELL 3: Hovedsatsing 3. Internasjonal solidaritet og global klimahandling (mNOK)
Tiltak
Bevilge 4 milliarder kr til å «kickstarte» FNs globale
4000,0
klimafond
Øke bevilgningen til fornybar energi i utviklingsland
med 500 mill. kr
500,0
Øke bevilgninger til bærekraftig jordbruk i
utviklingsland med til sammen 300 mill. kr.
300,0
Styrke bistanden til utdanning for jenter
100,0
Styrke bistanden til sivilsamfunn i utviklingsland
150,0
Styrke næringssamarbeidet med fattige land om
fornybar energi
100,0
Øke støtten til fredsbevarende operasjoner i regi av FN
250,0
Øke innsatsen for å slette fattige lands illegitime gjeld
150,0
Sum nye tiltak for globalt miljø og solidaritet
5550,0
24
4. EN BOLIGPOLITIKK SOM MONNER
Alle mennesker trenger tak over hodet og et sted å bo. Derfor mener De Grønne at det er et
politisk ansvar å gjøre noe med dagens vanskelige situasjon på boligmarkedet. I dag bidrar
skyhøye boligpriser til utrygghet, økonomiske problemer og høyt press, både for unge mennesker
som skal etablere seg i boligmarkedet, og for mange som får sin bosituasjon endret senere i livet.
Samtidig er tilbudet av utleieboliger lite og leieprisene for høye.
Det er flere årsaker til at boligmarkedet har utviklet seg slik, men en feilslått boligpolitikk har
mye av ansvaret. En nesten fullstendig liberalisering av boligmarkedet, kombinert med lav
likningsverdi og store skattefradrag på boliglån, har bidratt til at det ikke lenger finnes reelle,
økonomisk gunstige alternativer til det private boligmarkedet. Samtidig er det etablert gunstige
betingelser for boligspekulasjon som driver opp både boligpriser og leiepriser. I dag eies omkring
300 000 boliger i Norge av folk som ikke bor i dem selv.
De Grønne vil føre en boligpolitikk som monner. Vi vil gjøre det mulig for alle å skaffe seg et
hjem til en overkommelig pris, enten en vil leie eller selv eie. Dette krever målrettet politisk
satsing og forutsigbare, konsekvente prioriteringer over mange år.
Et langt bredere tilbud av kommunale og ikke-kommersielle utleieboliger er et viktig virkemiddel
for å stabilisere boligmarkedet. I dag er disse boligene primært et tilbud til de aller mest
vanskeligstilte. Gjennom en langsiktig og ambisiøs satsing på kommunal boligbygging kan disse
bli et alternativ for alle som ønsker å leie en nøktern bolig til en overkommelig og forutsigbar pris.
I motsetning til regjeringene Stoltenberg og Solberg, vil De Grønne føre en boligpolitikk og
skattepolitikk som er ansvarlig, også på sikt, og som forebygger ytterligere prisvekst og store
svingninger i markedet. Derfor foreslår vi allerede i år endringer som reduserer dagens
subsidiering av boligkjøp, og slik bidrar til å hindre boligspekulasjon. Vi vil starte nedtrappingen
av rentefradraget for boliglån, ved å etablere et rentetak på 40G, samtidig som likningsverdien på
25
bolig nummer to (og oppover) økes. Slik får vi flere ledige boliger ut på boligmarkedet, samtidig
som prisene kan reduseres.
Vi ønsker å starte denne satsingen allerede i 2014, og foreslår derfor fem hovedgrep for et
boligmarked som gir alle en sjanse:

Vi foreslår å starte gjenreisingen av den sosiale boligpolitikken, ved å bygge flere
ikke
kommersielle utleieboliger. Derfor øker vi tilskuddene til utleieboliger fra 500 millioner til 1
milliard kroner, som et første steg i en opptrapping.

Vi foreslår en kraftig økning i Husbankens utlånsramme, slik at boligbyggingen øker og prisene
går ned. Vi setter av 1,5 milliarder kroner ekstra til dette formålet på budsjettet for 2014.

Vi foreslår kraftig økte tilskudd til bygging av studentboliger, slik at Studentsamskipnadene får
nok penger til å bygge 3000 nye studentboliger hvert år frem til behovet er dekket. Vi setter
av 500 millioner ekstra til dette, noe som er mer enn en dobling, sammenliknet med
budsjettforslagene fra både Stoltenberg II og Solberg I.

Vi begrenser retten til rentefradrag i skatten, slik at hver skatteyter bare får fradrag for lån opp til
40 G (kr 3,4) millioner i 2013) for å hindre at utsikter til rentefradrag presser boligprisene
oppover. Rentefradragsbegrensningen gjøres avhengig av rentenivået, slik at den oppheves
dersom gjengs rente på boliglån stiger vesentlig. Slik sikrer vi at dette grepet ikke får
dramatiske konsekvenser for folk med høye lån.

Vi skiller mellom hjem og øvrige boliger man eier. Vi vil videreføre dagens likningstakst for bolig
nummer én, men innføre 90 % likningstakst på bolig nummer to og utover.
De Grønne vil samtidig foreslå flere endringer i forskriftene til plan- og bygningsloven, for å
gjøre det lettere å bygge og å skaffe frem nøkterne og miljøvennlige boliger til overkommelig pris.
26
TABELL 4: En boligpolitikk som monner
Tiltak
Øke byggingen av studentboliger til 3000 i året
500,0
Gi adgang til bostøtte også for folk i kollektiv, overslag
300,0
Øke støtten til bygging av kommunale og ikkekommersielle utleieboliger
1000,0
Øke Husbankens utlånsramme til Startlån mm.
1500,0
Sum tiltak på boligområdet
3300,0
27
5. TILTAK FOR NORSK NATUR OG
ARTSMANGFOLD
Vi står overfor alvorlige trusler mot mangfoldet av liv på jorda og dermed også vårt eget
livsgrunnlag. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av leveområder og økosystemer skjer i
rasenende tempo
også i Norge. Til tross for et svakt utgangspunkt foreslår Solberg-regjeringen
flere tiltak som vil svekke vernet av norsk natur og vassdrag.
De Grønne vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor. Derfor inneholder vårt budsjett en
rekke strakstiltak for naturvernet. Vi vil starte arbeidet med å få vernet minst 10 % av norsk
skoger, vi vil styrke miljøforskingen og miljøforvaltningen, og vi vil etablere en plan for fremtidig
utbygging av fornybar energi som sikrer at disse utbyggingene ikke fører til store
naturødeleggelser.
Våre viktigste strakstiltak for norsk natur:

Redde artsmangfold, leveområder og økosystemer i norsk skognatur gjennom en massiv satsing på
skogvern. Starte arbeidet med å sikre 10 % vern innen 2025.

Stanse subsidierte naturødeleggelser, blant annet ved å kutte tilskudd til skogdrift i bratt terreng
og nye skogsbilveier i hittil urørte områder.

Stanse regjeringens nedskjæring av miljøkunnskap, miljøforskning og arbeidet for miljøhensyn.

Etablere en helhetlig plan for vern av norsk natur og utbygging av fornybar energi som sikrer
minst mulig skade på natur og artsmangfold.
Start opptrappingen av skogvernet
Skogvernpolitikken er ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt et grønt
parti med innflytelse. Mens Norge kun har vernet 2,7 % av skogen har Sverige og Finland vernet 4-5
%. Også Russland har vernet langt mer skog enn Norge. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta
mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange arter utryddes før
vi rekker å verne leveområdene deres.
28
Vi foreslår derfor en kraftig opptrappingsplan for norsk skogvern for å kunne nå målet om vern av
10 % av norske skoger innen 2025. Opptrappingen må starte allerede i år ved å øke tilskuddene
til skogvern fra Stoltenbergs 331 millioner til 581 millioner. Vi går inn for at satsingen trappes
ytterligere opp til 1 milliard i 2015 og videreføres på dette nivået for å nå målet om 10 %
skogvern innen ti år.
Nei til subsidierte naturødeleggelser
Norge har gjennom mange år subsidiert ødeleggelser av natur og livsgrunnlag, blant annet
gjennom feilslåtte tilskuddsordninger til skogbruket. Det er urovekkende at regjeringen Solberg
både vil fjerne vernet av hittil urørte naturområder (INON) og bruke mer penger på nye
skogsbilveier i disse områdene. Vi vil tvert imot redusere disse miljøfiendtlige tilskuddene5.
Også livsgrunnlaget koster penger
Miljøpartiet De Grønne vil at hensynet til miljø, bærekraftig forvaltning og grønne prioriteringer
skal være bunnlinja i statens virksomhet. På disse områdene vil budsjettet fra regjeringen Solberg
ta Norge mange år tilbake i tid. Høyre og Frp har allerede signalisert at de vil svekke den
kunnskapsbaserte naturforvaltningen i Norge, ved å gå inn for å flytte viktige funksjoner fra
Miljøverndepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet, samt svekke myndigheten til
fylkesmennene og deres miljøvernavdelinger.
I budsjettet følger regjeringen Solberg opp ved å foreslå kutt til miljøvernforskning,
miljøovervåkning og til Miljødirektoratet. I tillegg foreslår de å avvikle det statlige arbeidet for
Miljøhensyn i offentlige innkjøp. Dette er et kutt med dramatiske miljøkonsekvenser, ettersom
hele 14 % av BNP (400 milliarder i året) er offentlige innkjøp.
De Grønne vil snu denne utviklingen. Vi anerkjenner at det koster penger å forvalte
livsgrunnlaget, og prioriterer derfor tilskudd til miljøforvaltning, miljøforskning og grønne
5
Vi reduserer tilskuddene ved å kutte 30 millioner til landbrukets utviklingsfond, som blant annet inneholder
tilskudd til nye skogsbilveier.
29
innkjøp betydelig høyere, også enn i forslaget fra Stoltenberg II. Blant de største grepene er en
styrkning av miljøvernforskningen med 30 millioner, og 200 millioner til fjerning av miljøgifter
og forurensing i sjøbunn. Vi styrker også arbeidet for livskraftige økosystemer i vann og vassdrag
med 100 millioner, blant annet for å ta vare på de norske villaksbestandene. I tillegg bevilger vi 20
millioner til et omfattende arbeid med å kartlegge norsk natur. Et slikt kunnskapsgrunnlag er
nødvendig for en planmessig og skånsom utbygging av fornybar energi, og vil i tillegg kunne
forenkle senere utbygningsprosesser og gjøre dem mer demokratiske.
TABELL 5: Tiltak for norsk natur og artsmangfold (mNOK)
Tiltak
Bokført
Starte arbeidet med samlet plan for fornybar energi, som
peker ut områder der utbygging av forskjellige energiformer
kan tillates og områder som bør vernes
20,0
Styrke miljøkompetansen hos planleggere og folkevalgte i
kommunene
30,0
Starte en sterk opptrapping av satsingen på skogvern, med
sikte på at 10 % av den produktive skogen skal vernes innen
10 år
250,0
Tredoble innsatsen for opprydding av forurenset sjøbunn
200,0
Styrke innsatsen for ferskvannsmiljøet, inkludert tiltak for
truede villaksstammer
100,0
Styrke tiltak for å forebygge konflikter mellom rovvilt og
beitebruk
50,0
Styrke innsatsen for å kartlegge det norske naturmangfoldet
30,0
Spesielt styrke Artsprosjektet
5,0
Styrke Miljødirektoratets kapasitet til oppfølging av
naturmangfoldloven
35,0
Sum økte satsinger for natur og artsmangfold
720,0
Kutte i tilskudd til skogsvegbygging
-30,0
Sum utgiftskutt
-30,0
30
6. KUNNSKAP FOR FREMTIDENS NORGE
Miljøpartiet De Grønne har svært ambisiøse mål for norsk miljøpolitikk, for norsk velferd og for
næringslivet. Retningsvalget om en grønn omstilling forutsetter at politiske ledere tør å satse på
ny kunnskap, teknologiutvikling og formidling innen sektorer hvor Norge har stort potensial,
men som i dag faller i skyggen av oljesektoren. Vi har gode fagmiljøer og næringsklynger i Norge
som står klare til å starte byggingen av bærekraftsamfunnet, men som ikke får tydelig politiske
signaler om å ta sats.
Vår budsjettpolitikk for kunnskap og forskning for fremtidens Norge kan oppsummeres i fire
hovedgrep:

Vi overfører en halv forskningsmilliard til grønn omstilling, blant annet gjennom en kraftig
styrking av Norges forskningsråd og ved å etablere en ordning for forskning i regi av frivillige
organisasjoner.

Vi prioriterer kunnskap som samfunnet trenger. Derfor flytter vi midler fra petroleumsindustrien
til teknologiutvikling innen fremtidens fornybare løsninger.

Vi satser på bedre kvalitet i både grunnskole og høyere utdanning gjennom 11 måneders
studiestøtte og økt lærertetthet i grunnskolen.

Vi støtter Solberg-regjeringens forslag om økte midler til videreutdanning av lærere, flere
stipendiatstillinger og økte tilskudd til Universiteter og høyskoler.
Over en halv milliard til forskning for grønn omstilling
Et bærekraftig og robust samfunn må satse bredt på kompetanse, teknologiutvikling og økt
konkurranseevne på tvers av sektorer. De Grønne foreslår et milliardløft for forskningen som vil
bidra til grønn omstilling og få positive ringvirkninger for hele samfunnet.
Våre forslag til styrket forskningsinnsats:

Løft for miljøforskningen gjennom Miljøverndepartementet: 30 millioner.
31

Økte tilskudd til forskning og utvikling for grønt næringsliv: 200 millioner.

Økte tilskudd til Forskningssentrene for miljøvennlig energi: 145 millioner.

Etablere ny satsing på forskning på omstilling til bærekraft i regi av Forskningsrådet: 100
millioner.

Forskning på økologisk landbruk og miljøvennlig skogbruk: 50 millioner.

Styrke forskningen på dyrevelferd og matvaresikkerhet: 10 millioner.

Styrke helseforskningen: 10 millioner.

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet: 10 millioner.

Etablere ny satsing på forskning initiert av frivillige organisasjoner: 100 millioner.

Ny satsing for formidling av sosiale og økologiske innovasjoner: 30 millioner.
Kunnskapen vi trenger
Hva slags kunnskapsutvikling samfunnet bruker penger på forteller mye om hvilke løsninger en
tror på. Forskningspolitikken til regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg er preget av
omfattende investeringer i tilbakeskuende kunnskap og teknologi. Et eksempel på dette er
bevilgninger på flere hundre millioner til petroleumsforskning. De Grønne foreslår å
omdisponere alle tilskudd til petroleumsforskning som ikke er knyttet til allerede inngåtte
kontakter, og bruke disse til en historisk satsing på fornybar energi.
I vårt budsjett dobler vi støtten til forskningssentrene for fornybar energiteknologi til 290
millioner kroner i 2014, sammenlignet med 145 millioner i 2013. Dette gjør vi blant annet ved å
omdisponere 55 millioner fra Olje- og energidepartementets bevilgning til petroleumsforskning
gjennom Forskningsrådet.
Økt lærertetthet og mer kvalitet i grunnskolen
Mange partier har høye ambisjoner for norsk skole. Det har Miljøpartiet De Grønne også. I årets
grønne budsjett viser vi frem våre første prioriteringer i skole- og utdanningspolitikken. Sentralt i
en grønn skolepolitikk er erkjennelsen av at elever er forskjellige og at skolen må kunne tilby
variert undervisning der alle elever blir fulgt opp og får utnyttet sitt potensial. Et viktig tiltak er å
sørge for nok og flinke lærere, og redusere petimeterstyringen og papirarbeidet som i dag gjør at
mange flinke pedagoger bruker alt for mye tid utenfor klasserommet.
32
Ett av tiltakene vi finansierer ved å øke skattene med omkring 1 % er penger til å starte
lærersatsningen som kan realisere et tak på 15 elever per gruppe i barneskolen og 20 elever per
gruppe i ungdomsskolen. For å sette fart på dette arbeidet øker vi bevilgningen til
kvalitetsutvikling i grunnopplæringa med 100 millioner i årets budsjett, med sikte på en langt
brattere opptrapping i årene som kommer.6
De Grønne støtter forslaget til Solberg-regjeringen om å styrke kvaliteten i grunnopplæringen
gjennom en satsing på videreutdanning av lærere, og prioriteter 563 millioner kroner til dette
formålet. Vi ønsker imidlertid at dette skal være et frivillig opplegg for norske lærere.
Studentsatsing
Miljøpartiet De Grønne går inn for å finansiere 11 måneders studiestøtte over årets budsjett,
samtidig som et massivt taktskifte i byggingen av studentboliger står sentralt i vår boligpolitikk.
Begge tiltakene vil bedre studentenes økonomiske vilkår i Norge og gjøre det lettere være
heltidsstudent.
6
Miljøpartiet De Grønne ønsker ideelt sett en betydelig raskere opptrapping av lærertettheten. Bevilgningen på
budsjettet for 2014 er begrenset av antallet kvalifiserte lærere som er tilgjengelig.
33
TABELL 6: Kunnskap, forskning og innovasjon for fremtidens Norge (mNOK)
Tiltak
Kutt i petroleumsforskning
Kutte midler til petroleumsforskning som ikke er bundet til inngåtte kontrakter
-55,0
Sum kutt
-55,0
Bred styrking av forskningsinnsatsen for en grønn omstilling
Forskning for nyskapende grønt næringsliv
200,0
Doble støtten til Forskningssentrene for miljøvennlig energi
145,0
Styrke forskningen på omstilling til bærekraft
100,0
Gi frivillige organisasjoner mulighet til å få utført forskning om egne
problemstillinger
100,0
Styrke formidling av sosiale og økologiske innovasjoner
30,0
Styrket forskningsinnsats om dyrevelferd og mattrygghet
10,0
Styrket forskingsinnsats om økologisk og miljøvennlig landbruk
60,0
Styrke miljøvernforskningen
10,0
Styrke helseforskning med pasientfokus
10,0
Styrke kompetansen på bærekraftige boliger og bygninger
10,0
Sum styrking av forskningen
675,0
En bedre skole
Større tilskudd til økt lærertetthet
100,0
Styrket tilbud om videreutdanning til lærere
268,2
Styrke rådgivningstjenesten og øke innsatsen for det psykososiale arbeidsmiljøet i
skolen
150,0
Støtte til miljøvennlige skolebygg
300,0
Satsing på skolehager
Øke tilskudd til Den naturlige skolesekken
Redde Sogn Jord- og hagebruksskole fra nedleggelse
Sum tiltak for en bedre skole
30,0
5,0
20,0
873,2
34
7. ET INKLUDERENDE VELFERDSSAMFUNN
Miljøpartiet De Grønne er et solidaritetsparti. Derfor vil vi styrke og videreutvikle det beste ved
den norske velferdsstaten, samtidig som vi retter et spesielt søkelys mot de svakeste gruppene i
samfunnet vårt. I vårt alternative budsjett for 2014 prioriterer vi derfor et merkbart løft for de
som har det aller vanskeligst. Samtidig inneholder budsjettet flere tiltak for å styrke
finansieringen av sentrale velferdstjenester innenfor helse og omsorgssektoren.
Et ekstra løft for de svakeste gruppene
Norge er verdens beste velferdssamfunn, noe som bidrar til livskvalitet, trygghet og høy sosial
mobilitet. Men det sosiale sikkerhetsnettet klarer fortsatt ikke å fange opp alle som trenger hjelp,
og mange opplever å falle mellom stoler i et system som snakker dårlig med seg selv eller er blitt
for rigid. De Grønne jobber for en velferdsstat som inkluderer og viser tillit, som er enkel å forstå,
og hvor alle får dekket grunnleggende behov, som god helse og tak over hodet, likeverdig tilgang
til rettslig beskyttelse, og vern mot overgrep. Selv om dette ofte er forutsetninger for annen
deltakelse i samfunnet, som arbeid og frivillig engasjement, har vår velferdsstat fortsatt et langt
stykke å gå for de mest vanskeligstilte.
Som velstående utslippsnasjon har Norge også et ansvar globalt. De Grønne mener det er en
selvfølge at det norske samfunnet gjør det vi kan for å ta godt i mot mennesker som flykter over
landegrenser fra naturkatastrofer og matmangel, forfølgelse, krig eller undertrykkelse.
I vårt alternative statsbudsjett tar vi velferdssamfunnet et steg videre mot et inkluderende
deltakersamfunn, ved blant annet:

Foreslå og ta imot 800 ekstra kvoteflyktninger i forhold til forslaget fra Stoltenberg II, samtidig
som oppfølgingen ved asylmottakene styrkes. Vi mener at det ordinære inntaket av
kvoteflyktninger bør økes fra 1200 til 2000, samtidig som vi støtter forslaget fra regjeringen
Stoltenberg om et ekstraordinært inntak på 1000 flyktninger fra Syria i 2014.

Økt oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere gjennom særskilte tilskudd ved bosetting og
gjennom Barnevernets omsorgssenter. Til sammen 100 millioner.
35

Øke bevilgningene til psykisk helse, inkludert satsing på skolehelsetjenesten, blant annet
gjennom et pilotprosjekt for gratis psykologhjelp i skolen. Tilsammen 250 millioner.

Støtte forslag om økt satsing på rustiltak i kommunene, fra regjeringen Solberg.

Prioritere tilbud om fri rettshjelp, ved å justere opp inntektsgrensen for fritt rettsråd og fri
sakførsel fra 3G til 4G. Til sammen 380 millioner.

Skjerpe innsatsen mot vold og mishandling i nære relasjoner. Vi styrker tilskuddene til incest- og
voldtektssentre, samt tilskudd til voldsforbyggende tiltak, som vold i nære relasjoner, samt
støtter regjeringen Solbergs forslag om økte tilskudd til tiltak i barne- og ungdomsvernet.
Styrking av det brede velferdstilbudet
Som miljøpolitikken, må en helhetlig helsepolitikk føres på tvers av sektorer, og få mer fokus på
forebygging. I dag jobber sykehusansatte under svært høyt press, og rapporteringsregimet fører
mange steder til dårligere pasientoppfølging. Det psykiske helsetilbudet har lenge vært
nedprioritert, mens behovet for samtaler og behandling vokser. De Grønne er derfor glade for at
regjeringen Solberg ser ut til å ville satse på psykisk helsetilbud. I årene som kommer vil De
Grønne samarbeide med våre søsterpartier i Europa om å utvikle en moderne og bærekraftig
velferdspolitikk.
I år har vi laget et velferdsbudsjett med moderate endringer:

Bedre organisering og mindre byråkrati: Vi vil, i likhet med regjeringen Solberg, legge ned de
regionale helseforetakene. En alternativ ordning uten fordyrende mellomledd mellom staten
og sykehusene må likevel forberedes, og vi regner ikke med at dette skjer før i 2015.

Vi vil styrke kommunene, som har ansvaret for mesteparten av det norske velferdstilbudet.
Derfor øker vi rammeoverføringene til kommunene med 1 milliard. Spesielt vil vi styrke
omsorgstjenenestene, og anbefale en høyere norm for sosialhjelp. Vi vil på den andre siden
fjerne timetallsøkningen i barneskolen som ble innført i 2010, hvilket gir en innsparing på ca.
78 mill. kr for kommunene.

Vi vil prioritere habilitering og rehabilitering, og foreslår derfor 100 mill. kr. ekstra til
programmet «Raskere tilbake» samt 10 mill. kr. ekstra til kjøp av opptrening.
36

Vi vil satse mer på forebygging og «Grønn resept», som innebærer at leger får et ekstra incentiv til
å gi råd om helsefremmende fysiske og sosiale aktiviteter. Vi foreslår en engangsbevilgning på
10 mill. kr til introduksjon av «Grønn resept» i 2014, der midlene går til veiledningsmateriell
og introduksjonskurs.

Vi vil innføre gratis tannbehandling for alle under 25 år, og bevilger 400 millioner for å kunne
realisere dette i 2014.
TABELL 7: Bedre velferd og et ekstra løft for de svakeste gruppene (mNOK)
Tiltak
Styrket innsats for svake og utsatte grupper
Ta imot 800 ekstra kvoteflyktninger
157,0
Øke bevilgninger til psykisk helsevern
150,0
Styrke det kommunale rusarbeidet (i tråd med
238,9
Solberg)
Styrke volsforebyggende arbeid og krisetiltak (i tillegg
kommer styrkning av politiets innsats på feltet)
15,0
Styrke oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere
100,0
Bedre standarden ved asylmottak
550,0
Styrke det kommunale barnevernet
100,0
Øke inntektsgrensen for fri rettshjelp til 4G og ta
hensyn til gjeldsbelastning
380,0
Styrking av det brede velferdstilbudet
Øke rammetilskuddet til kommunene
Styrket tilbud om rehabilitering
«Raskere tilbake»
Styrket tilbud om rehabilitering - kjøp av opptrening
1000,0
100,0
10,0
Økt ramme for støtte til hjelpemidler under utdanning
og arbeid
Gratis tannbehandling for alle opp til 25 år
Sum tiltak for svake grupper og styrket velferd
20,0
400,0
3220,9
37
8. SUNN FORNUFT I MAT OG HELSEPOLITIKKEN
Miljøpartiet De Grønne jobber for et samfunn som bidrar til bedre folkehelse og høyere
livskvalitet. Løsningen går på tvers av politikkområder, og er synlig i De Grønnes
samferdselspolitikk, helsepolitikk og også matpolitikken.
Dette er tre av grepene i vårt budsjettforslag for 2014 for å sikre bedre folkehelse, sunnere mat og
høyere livskvalitet:

Skatteveksling for bedre folkehelse. Vi foreslår en omfattende skatteveksling som reduserer
prisen på frukt, grønt og økologiske varer. Dette dekkes inn gjennom avgifter på sukkervarer,
brus og tobakk.

Et levedyktig og bærekraftig norsk landbruk. Vi vil sikre et mer miljøvennlig, dyrevennlig og
helsefremmende norsk landbruk, samtidig som vi stryker lønnsomheten i næringa og sikrer
bedre forvaltning av norske ressurser.

Sunnere oppvekst og mer kunnskap. Miljøpartiet De Grønne går inn for en kraftig satsing på
sunt kosthold og mer kunnskap om økologi og mat for barn og unge. Vi vil revitalisere
tradisjonen for bruk av skolehager, vi vil styrke tilbudet om frukt og grønt i ungdomsskolen
og vi vil stryke skolehelsetjenesten.
Helsefremmende, grønn skatteveksling
I dag er det billigere å kjøpe en liter brus, enn å kjøpe en halvliter vann i butikken. Med vårt
forslag til skatteveksling for bedre folkehelse blir det lettere for familier å leve sunt. Til sammen
kutter vi avgiftene på grønnsaker og frukt med omkring 2 milliarder, noe vi henter inn gjennom
avgifter på søtsaker og tobakk.
De sentrale grepene i den grønne skattevekslingen er følgende:

Vi kutter ut momsen på frukt og grønnsaker og sikrer betydelig lavere priser.

Vi øker dagens avgifter på sukkervarer, brus og tobakk.
38
Et levedyktig, dyrevennlig og bærekraftig norsk landbruk
Miljøpartiet De Grønne vil føre en landbrukspolitikk som prioriterer miljø, dyrevelferd og
kvalitet fremfor billigst mulig mat. I vårt budsjett for 2014 setter vi av penger til å styrke
bøndenes inntektsgrunnlag, hvis en økning i landbruksstøtten kan bli en del av en omstilling der
landbruket blir mer dyrevennlig, mer bærekraftig og mer rettet mot kvalitet framfor kvantitet. I
tillegg vil vi styrke konkurranseevnen til norsk landbruk, ved å heve tollvernet for enkelte
produkter, og vi øker satsingen på forskning på økologisk landbruk. I tillegg setter vi av 10
millioner til en utredning av hvor det framtidige ansvaret for dyrevern i Norge skal plasseres.
Utredningen skal inkludere et Dyretilsyn og organisering av politiets arbeid med saker om
dyremishandling.
Sunnere oppvekst og mer kunnskap om helse og økologi
Sunt kosthold og økt bevissthet rundt temaer som mat, helse og økologi er ekstra viktig for barn
og unge. I vårt budsjettforslag reverserer vi regjeringen Solbergs kutt i skolefruktordningen for
ungdomsskolen og styrker ordningen ytterligere i 2014, og gjør den økologisk. I tillegg vil De
Grønne jobbe for å revitalisere tradisjonen med skolehager, i første omgang, ved å styrke
kompetansen på feltet hos rektorer og lærere i grunnskolen. De Grønne foreslår også en betydelig
styrking av skolehelsetjenesten, samt en engangsbevilgning på 20 millioner for å redde Sogn Jord
og Hagebruksskole fra nedleggelse. (Til finansiering ny bygningsmasse som er nødvendig for å
sikre forsvarlig drift av skolen. Dermed kan landets eneste helhetlige utdanningstilbud innen
økologisk landbruk fortsette med fornyet kraft.)
39
TABELL 8: Sunn fornuft i mat- og helsepolitikken (mNOK)
Tiltak
Bokført
Påløpt
Avgiftsendringer
Fjerne merverdiavgift på frukt og grønt
1680,0
2100,0
Fjerne merverdiavgift på økologisk mat
200,0
250,0
Sum avgiftslettelser
1880,0
2350,0
Øke avgiftene på tobakksvarer med 10 %
-485,0
-530,0
-1380,0
-1724,0
Sum avgiftsøkninger
-1865,0
-2254,0
Fjerne taxfree-ordningen for tobakksvarer
-1150,0
-1300,0
10,0
10,0
60,0
60,0
Dyretilsyn
40,0
40,0
Gjøre Debio-kontroll av økologisk jordbruk gratis
10,0
10,0
10,0
10,0
500,0
500,0
30,0
30,0
660,0
660,0
Øke avgiftene på sukker, sukkervarer og brus med 50
%
Nye satsinger innen landbruks- og matsektoren
Styrke forskning på dyrevelferd og matvaresikkerhet
(Veterinærinstituttet)
Styrke forskning på økologisk og miljøvennlig
landbruk (Bioforsk og forskningsrådet)
Styrke Mattilsynets innsats for dyrevelferd og
matvaresikkerhet, i påvente av at det etableres nytt
Øke støtten til bønders arbeid med bevaring av planteog dyregenetiske ressurser
Øke overføringene over jordbruksavtalen, under
forutsetning av at midlene går til å styrke økologisk og
miljøvennlig jordbruk
Øke rammen for den frivillige ordningen med
skolefrukt i barneskolen, og gjøre den økologisk
Sum nye satsinger innen landbruks- og matsektoren
40
TABELL 8 forts.
Nye satsinger innen forebyggende helse
Styrke skolehelsetjenesten
100,0
100,0
2,0
2,0
Styrke opplysning om ernæring og mattrygghet
10,0
10,0
Introdusere «Grønn resept» i hele landet
10,0
10,0
122,0
122,0
-5100,0
-5100,0
med deres basisbevilgninger i Gul bok.
5000,0
5000,0
Sum innsparing i helsesektoren
-100,0
-100,0
Styrke satsingen på smittevern, som regjeringen
Solberg
Sum økning til forebyggende helse
Omprioritering i spesialisthelsetjenesten
Kutte bevilgningen til «innsatsstyrt finansiering» med
5,1 milliarder kr. De 5 milliarder fordeles som
basisbevilgninger til helseforetakene. De 0,1 spares inn
gjennom mindre byråkrati.
Øke basisbevilgningene til de regionale
helseforetakene med til sammen 5 milliarder kr.
Summen fordeles mellom foretakene, proporsjonalt
41
9. KLIMASMART SAMFERDSEL
En mer moderne, miljøvennlig og effektiv transportpolitikk er både økonomisk, praktisk og
teknologisk mulig. De siste årene har salget av elbiler i Norge eksplodert. Denne positive
utviklingen kan være starten på overgangen til en utslippsfri veitrafikk i Norge, men hvis trenden
skal fortsette trengs raske og målrettede investeringer i hurtigladestasjoner og annen infrastruktur
for elbiler. I tillegg er det viktigere enn noensinne å styrke sykkel, tog og kollektivtransporten,
som et miljø-, ressurs- og arealeffektivt alternativ til personbilransporten. I vårt alternative
budsjettforslag viser vi hvordan vi vil omprioritere samferdselsmidlene ved å stanse investeringer
som øker kapasiteten på veiene og flyplassene, samtidig som vi starter byggingen av moderne
jernbane, og kollektivsystemer og sykkelveier som løser trafikkutfordringene i byene.
De viktigste omprioriteringene i vårt alternative statsbudsjett er disse:

Vi vil bygge ut infrastruktur for elektrifisering av veitrafikken over hele landet. Dette gjør vi ved
å stryke Transnova med 350 millioner kroner.

Starte byggingen av et togtilbud på europeisk nivå og finansiere løftet ved å kutte alle
kapasitetsøkende investeringer i riksveinettet og på norske flyplasser, som vi kan kutte på
neste års budsjett. Vi øker satsingen på jernbane med 2,3 milliarder kroner, sammenliknet
med budsjettforliket mellom de borgerlige partiene.

Bedre kollektivtransport og flere og tryggere sykkelveier reduserer bilbruken, gjør hverdagen
enklere og skaper triveligere nærmiljøer. Dette gjør vi ved styrke belønningsorden for
kollektivtransport i byene, opprette en ny belønningsordning for fleksibel kollektivtransport i
distriktene, mer enn doble de statlige bevilgningene til gang- og sykkelveier, og innføre en
egen belønningsordning for sykkeltiltak i kommunene.
Tiltak for en veitrafikk uten klimagassutslipp
Et av våre viktigste grep på samferdselsbudsjettet i 2014 er å sette av 350 millioner kroner til
utbygging av ladestasjoner for elbiler. En slik satsing må til for å muliggjøre målet vårt
at vi skal
få flere hundre tusen elbiler innen utgangen av denne stortingsperioden. På denne måten kan vi
sikre store utslippskutt i løpet av få år. For å få til dette vil vi sette som mål å etablere minst 400
42
hurtigladestasjoner og 20.000 alminnelige ladepunkter for elbiler og ladbare hybridbiler i løpet av
årene som kommer. Ved en støttesats på opp til 50 % for å utløse disse investeringene kan
kostnaden anslås til ca. 350 millioner i året gjennom denne stortingsperioden.
Vi starter byggingen av et togtilbud på europeisk nivå
Vi vil påbegynne utbygginger i denne stortingsperioden som vesentlig forkorter reisetida mellom
storbyene i Sør-Norge, samtidig som kapasiteten må økes vesentlig på en rekke strekninger. I
tillegg vil vi fullføre utbyggingen med dobbeltspor mellom Oslo og Skien, Lillehammer og
Halden innen 2023. Dette betyr et meget stort investeringsløft for jernbanen i årene som
kommer. Budsjettforslagene fra regjeringen Stoltenberg og budsjettforliket på borgerlig side har
tatt gode steg i riktig retning, men det kan fortsatt gjøres betydelig mer for å sette fart på den
norske jernbanesatsingen. Vi foreslår derfor en økning på 0,5 milliarder kr til planlegging og
prosjektering av nye jernbanestrekninger, inkludert IC-triangelet, ny Oslotunnel, tiltak på
Bergensbanen som vil redusere reisetiden Oslo-Bergen til høyst fire timer, og andre tiltak i
jernbanenettet som vil øke kapasiteten og påliteligheten for både person- og godstrafikk.
Jernbaneverket har anslått vedlikeholdsetterslepet i det eksisterende jernbanenettet til 16
milliarder kr. For å bidra til at dette kan bli tatt igjen raskest mulig foreslår vi en økning på 2
milliarder kr i budsjettet for vedlikehold og drift.
Bedre kollektivtransport og tryggere sykkelveier
De Grønne vil gjøre alvor av å prioritere gang, sykkel og kollektivløsninger i den lokale
persontransporten. Vi foreslår derfor å øke den statlige bevilgningen til utbygging av gang- og
sykkelveier til 1 milliard kr. og samtidig innføre en egen belønningsordning for kommuner som
gjennomfører andre tiltak for å fremme sykkeltransport, inkludert tiltak for el-sykkel. Den
eksisterende belønningsordningen for kollektivtiltak i større byer styrkes samtidig med 500 mill.
kr. I tillegg vil vi innføre en ny belønningsordning for fylkeskommuner som etablerer fleksible og
miljøeffektive kollektivtilbud i distriktene. Vesentlige tildelingskriterier må være at tilbudene
faktisk erstatter personbiltrafikk og gir lave klimagassutslipp per passasjerkilometer.
43
Et første skritt
De endringene vi foreslår i statsbudsjettet for 2014 peker ut den retningen vi vil gå i, men
representerer bare første skritt. På ett års sikt vil det være begrensninger i kapasiteten til å sette i
gang tiltak som vi ønsker å prioritere opp, bl.a. fordi de krever tid til planlegging og prosjektering.
Dette gjelder, ikke minst, kraftige løft for satsingen på tog. Omvendt er deler av bevilgningene til
tiltak som vi vil prioritere bort knyttet til prosjekter der kontraktene allerede er inngått og
anleggsarbeidet i gang. Dette gjelder, særlig kapasitetsøkende investeringer i riksveinettet. Vi
reduserer riksveiinvesteringene med 2,5 milliarder i 2014, men ønsker vesentlig større endringer i
budsjettene i årene som kommer.
TABELL 9: Klimasmart samferdselspolitikk (mNOK)
Tiltak
Øke utbyttet fra Avinor fra 50 % til 75 %
Bokført
-239,0
Reduserte riksveginvesteringer, store prosjekter
-2500,0
Reduserte riksveginvesteringer, E6 over Filefjell
-190,0
Sum kutt under samferdsel
Utredning av hvordan veiprising kan styrkes i sentrale
-2929,0
5,0
strøk
Utbygging av ladestasjoner for el-biler
350,0
Styrking av Transnovas arbeid med bærekraftig mobilitet
for øvrig
50,0
Satsing på gang- og sykkelveger, øke til én milliard
559,0
Ny belønningsordning for kollektivtransport i distriktene
200,0
Styrke belønningsordningen for kollektivtransport i byene
500,0
Ny belønningsordning for sykkeltiltak
200,0
Krafttak for vedlikehold av jernbanenettet
Planlegging og prosjektering av nye jernbanelinjer
2000,0
500,0
Utredning av støtteordning for enøk og energiomlegging i
skip
Sum påplussinger under samferdsel
3,0
4367,0
44
TABELL 10: Andre viktige tiltak i vårt alternative statsbudsjett (mNOK)
Tiltak
Bokført
Utgiftskutt
Avlyse kjøpet av JSF
Ikke implementere Datalagringsdirektivet
Kutte støtte til pelsdyrnæringa
Kutte støtte til osteeksport
Sum kutt
-2729,0
-220,0
-23,2
-130,0
-3102,2
Nye satsinger
Styrke politiets innsats mot miljøkriminalitet, økonomisk
kriminalitet, vold i nære relasjoner og kriminalitet mot dyr
300,0
Øke tilskudd til flom- og skredforebygging
100,0
Gjøre kartdata m.v. fra Statens kartverk gratis
134,0
Forberede og starte opp nytt og mer ambisiøst program for
bærekraftig byutvikling (arvtaker til «Framtidens byer»)
15,0
Innføre ny støtteordning til bærekraftig innovasjon i regi
av lokale grupper og organisasjoner
100,0
Øke rammen for kontantstøtte, i tråd med forslag fra
regjeringen Solberg
50,0
Styrke Datatilsynet
20,0
Doble Friprogsenterets midler til utvikling av fri
programvare
4,5
Økt støtte til samiske språkformål
5,0
Opprette lobbyregister for Stortinget
5,0
Gi etikkrådet for Statens pensjonsfond-utland økte
ressurser til å granske selskap det investeres i
Sum nye satsinger
10,0
738,5
45
TABELL 10 forts.
Utredninger m.v
Utvikle mål på bærekraft og livskvalitet som supplerer
10,0
BNP
Utvide det norske klimagassregnskapet slik at det
inkluderer utslipp som norsk forbruk fører til i utlandet
10,0
Utrede en ordning med samfunnslønn og muligheten for å
gjennomføre et pilotprosjekt i Norge
Starte arbeidet med å gjøre Norge til Fairtrade-stat
5,0
10,0
Utrede hvordan prinsippene for rettferdig handel
(Fairtrade) kan allmenngjøres for større deler av den
norske importen fra Sør, samt muligheten for å innføre
grønne importavgifter
10,0
Utrede merkeordninger for alle varer som gir forbrukerne
lett tilgjengelig informasjon om miljø samt arbeidsvilkår og
dyrevelferd under produksjonen
10,0
Utrede opprettelse av et Dyretilsyn under et
næringsuavhengig departement, samt hvordan
etterforskningen av kriminalitet mot dyr bør organiseres
5,0
Utrede innføring av en ny kontantstøtteordning der
aldersgrensen heves, men det samtidig stilles som krav at
begge foreldrene reduserer arbeidstida
Sum utredninger m.v.
5,0
65,0
46
UTDYPENDE OM MILJØPARTIET DE GRØNNES
2014-BUDSJETT:
Mer om skatt på inntekt og formue
Miljøpartiet De Grønne jobber for mer rettferdig fordeling, bedre konkurranseevne for
næringslivet og en mer langsiktig økonomisk politikk, som ikke skyver utfordringer og kostnader
over på fremtidige generasjoner. I vårt alternative budsjett foreslår vi et mer progressivt system
for inntektsskatt, med kraftig økt bunnfradrag, samtidig som progresjonen i toppskatten skjerpes.
Når vi ikke kan love mer kjøpekraft og høyere lønnsvekst til alle, mener vi at de som har best råd
bør bidra litt ekstra for å finansiere den grønne omstillingen vi trenger.
For 2014 foreslår vi derfor en mer moderat endring der en betydelig økning i minstefradraget gir
en skattelette på ca. 2700 kroner for de fleste som tjener mindre enn 509.000 kroner. Dette
reduserer inntekten av fellesskatt med 10,4 milliarder kr. I tillegg foreslår vi å gi også selvstendig
næringsdrivende rett til minstefradrag, noe som vil koste ca. 1 milliard kr. Samtidig gir vi utvidet
rett til å kreve fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, vi hever taket for BSU (Boligsparing
for ungdom) og innfører et nytt skattefradrag for ENØK-tiltak. Noen av disse endringene går
også Venstre og delvis regjeringa Solberg inn for. De sistnevnte grepene reduserer til sammen
skatteinntektene med 635 mill. kr. Summen av tiltak som gir lettelser i inntektsskatten utgjør
altså like over 12 milliarder kr.
I den andre enden skjerper vi toppskatten. Det første leddet i denne skjerpelsen er å videreføre
innslagspunktene på samme nominelle nivå i 2014 som i 2013 (i stedet for å heve dem med 3,5
%). Det andre leddet er å øke satsene for trinn 1 i toppskatten fra 9 % til 14 %, for trinn 2 fra 12
% til 18 %. Det tredje leddet er å innføre et nytt trinn 3 som betyr at de som tjener mer enn 1 022
000 kr. betaler 22 % toppskatt av den delen av inntekten som overstiger denne summen. Dette
innebærer, for eksempel, at en person med inntekt på to millioner vil betale seks prosentpoeng
mer i skatt med vårt skatteopplegg.
47
Disse skjerpelsene i toppskatten gir en økt inntekt til staten på vel 14,2 milliarder kr og medfører
at de som tjener mer enn ca. 540.000 kr må betale noe mer skatt enn de ville med skatteopplegget
fra regjeringa Stoltenberg. Den samlede effekten av Miljøpartiet De Grønnes skatteopplegg er
dermed skattelette til folk flest, og moderate skatteøkninger for de som tjener mest.
Når det gjelder formueskatten følger vi forslaget fra regjeringa Stoltenberg om å øke
bunnfradraget til 1 mill. kr, med sikte på en ytterligere økning til 2, 5 millioner i løpet av
stortingsperioden. I tillegg foreslår vi at boliger ut over den første skal verdsettes til 90 % av
markedsverdi (mot 60 % i forslaget fra Stoltenberg) ved formuesskatteligningen. Dette er
motivert både av hensyn til at ulike typer formue bør behandles mest mulig likt og av ønsket om å
begrense boligspekulasjon. At vi likevel går inn for 90 % og ikke 100 % er motivert av at det vil
være en viss usikkerhet om verdien av boliger som ikke nettopp er omsatt. Endringen mht.
boliger ut over den første gir en merinntekt på 830 mill. kr.
Samlet innebærer skatteopplegget vårt at 3 milliarder kroner mer trekkes inn fra privat forbruk til
velferd og grønne omstillingstiltak, enn i opplegget fra regjeringa Stoltenberg. Det muliggjør en
lavere oljepengebruk.
TABELL11: Samlet virkning av Miljøpartiet De Grønnes skatteopplegg
Inntekt (kr)
Samlet virkning (kr)
Virkning i % av inntekt
100 000
-1960
-1,96
150 000
-2940
-1,96
200 000
-2702
-1,35
300 000
-2702
-0,90
400 000
-2702
-0,68
500 000
-2702
-0,54
600 000
3420
0,57
800 000
13420
1,68
1000 000
26007
2,60
1500 000
75089
5,0
2000 000
125089
6,25
48
For lønnstakere: Tall med minustegn foran betyr skattelette.
Mer om vårt opplegg for petroleumsskatten
Miljøpartiet De Grønne foreslår en rekke endringer i skatter og avgifter for
petroleumsvirksomheten, med sikte på å flytte investeringer, kapital og kompetanse over til
fornybare næringer, i takt med at oljenæringen trappes gradvis ned. De viktigste grepene vi gjør
er endringer i særskatten for petroleumsvirksomheten, samt i CO2-avgiften på sokkelen.
Inntekter fra utvinning av olje og gass er i dag ilagt den vanlige selskapsskatten på 27 % av
resultatet samt en særskatt på 51 %, til sammen 78 %. Vi ønsker å trappe ned olje- og
gassvirksomheten, og følgelig å gjøre det mindre attraktivt å investere i ny virksomhet. Så lenge
virksomheten ennå pågår vil vi redusere utslippene av CO2 derfra, som i dag utgjør ca. 27 % av
Norges CO2-utslipp.
For å oppnå disse målene foreslår vi følgende skatte- og avgiftsendringer:

Særskatten økes fra 51 % til 53 %. Dette øker statens inntekter med 4,3 milliarder kr i 2014, gitt
at omfanget av petroleumsvirksomheten ikke reduseres det første året.

Ordningen med refusjon av leteutgifter fjernes. Om den fjernes fra og med 2014 vil det likevel
ikke påvirke budsjettet for dette året, ettersom refusjonene først utbetales året etter at letingen
har skjedd. Dette vil derimot gi en mindre utgift på 10 milliarder kr på budsjettet for 2015.

Subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten fjernes for
investeringer som gjøres f.o.m. 1.1.2014. Denne har gjort at selskap som investerer på
sokkelen kan trekke 5,5 % av verdien av investeringer de har gjort fra ved skatteligningen i
hvert av de fire første årene etter investeringen
på toppen av vanlige avskrivninger.
Fjerningen øker skatteinntektene med 2,1 milliarder kr i 2014 (men betydelig mer i
påfølgende år dersom investeringsnivået mot Miljøpartiet De Grønnes ønske skulle holde seg
på dagens nivå).

Avgiften på utslipp av CO2 fra petroleumsvirksomheten økes til kr. 1000 per tonn, i tråd med
programmet vårt. Isolert sett gir dette en merinntekt på 6,9 milliarder kr. Fordi en økt avgift
reduserer overskuddet i selskap som med vårt opplegg vil betale 80 % skatt av overskuddet, er
det likevel langt mindre som blir netto merinntekt til staten, selv om vi forutsetter at
49
avgiftsøkningen ikke utløser noen stor reduksjon i utslippene det første året. Avgiftsøkningen
reduserer m.a.o. inntektene på kapitel 5507 post 70 og 72, noe som er regnet med i
talloppstillingen. En del av avgiftsøkningen rammer dessuten statens eget økonomiske
engasjement i petroleumsvirkningen (SDØE), hvilket gir en nullsum for staten. Dette er det
også tatt hensyn til i budsjettet vårt.
Merinntekt fra petroleumsbeskatning, inkludert avgifter, regnes med til statens netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som med gjeldende regelverk tilføres Statens
pensjonsfond utland. Disse pengene kan dermed ikke disponeres på det ordinære budsjettet uten
at vi «bruker mer oljepenger». Miljøpartiet De Grønne vil fremme et eget forslag når det gjelder
bruken av disse pengene. Vi mener at en andel av de årlige petroleumsinntektene, tilsvarende ca.
0,5 % av beholdningen i SPU, ikke bør tilføres fondet, men gå til internasjonale klimatiltak.
50
MILJØPARTIET DE GRØNNES FORSLAG TIL
ENDRINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2014,
SORTERT ETTER DEPARTEMENT OG
BUDSJETTKAPITLER
(Endringer i forhold til Gul bok, dvs. budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II )
Merk: Økte bevilgninger fra staten vises med som positive tall. Reduserte inntekter til
staten vises på samme måte. Økte inntekter til staten vises med minustegn, o g reduserte
utgifter på samme måte. (mNOK)
Finansdepartementet
Skatter og avgifter
Bokført
Påløpt
5501 post 70 Toppskatt m.v.
Virkning av uendrede nominelle
- Toppskatt
innslagspunkt for toppskatt, samt økning
14245,0
- av satsene til 14 % i trinn 1, og 18 % i
17800,0 trinn 2 og nytt trinn 3 på 22 % for inntekt
over 1,02 mill.
5501 post 70 Toppskatt m.v.
- Formuesskatt
Her følger vi Stoltenberg for 2014 men
-830,0
-1050,0 regner boliger ut over nr 1 til 90 % av
verdi.
5501 post 72 Fellesskatt
Virkning av å øke minstefradraget til 49 %
10400,0
5501 post 72 Fellesskatt
13000,0 og heve taket til 1,1 G (93 800 kr p.t.)
Anslått virkning av å la også selvstendig
1000,0
1000,0 næringsdrivende kreve minstefradrag som
51
alternativ til fradrag for faktiske utgifter.
5501 post 72 Fellesskatt
(virkning av økt fradrag for
Virkning av å gi skattefradrag for gaver til
25,0
gaver)
5501 post 72 Fellesskatt
85,0 frivillige organisasjoner på opptil 30.000
kr (mot 12.000 i dag.)
500,0
(virkning av fradrag for enøk-
560,0 Fradrag for enøk-investeringer opp til kr.
50.000
investeringer)
5501 post 72 Fellesskatt
(virkning av å heve taket for
Grensen for Boligsparing for ungdom
200,0
250,0 heves til 4G (341.000 kr)
BSU) (overslag)
5501 post 72 Fellesskatt
(virkning av endrede regler på
Gi rett til direkte utgiftsføring av FoU250,0
350,0 utgifter og rett til ekstra avskriving med 5
selskapsskatten)
% per år for enøk- og miljøinvesteringer.
5501 post 72 (virkning av tak
Virkning av at retten til rentefradrag
på rentefradraget)
begrenses til gjeld opp til 40 G (3,41 mill.
-1600,0
-2000,0 kr) per person. Fradragsgrensen oppheves
dersom renten stiger vesentlig.
5507 post 70
Petroleumsskatt, ordinær
Effekt av økt CO2-avgift (skatten
220,0
440,0 reduseres med 930 mill. bokført pluss
effekt av at friinntekt fjernes (+710 mill.
bokført)
5507 post 72
Effekt av at særskatten økes fra 51 % til
Petroleumsskatt, særskatt
53 % (skatteinngangen økes med 2150
-1710,0
-3420,0 bokført) minus effekt av økt CO2-avgift
(som reduserer skatteinngangen med 1830
bokført) pluss effekt av at friinntekt
fjernes for nye investeringer (+1390
bokført)
5508 post 70 Avgift på CO2utslipp på sokkelen
5511 post 70 Tollinntekter
Avgiften settes til 1000 kr per tonn CO2
-3450,0
-6900,0 (mot i dag ca. 420 kr/tonn)
Vi vil legge om fra krone- til prosenttoll
52
på flere landbruksvarer men regner ikke
0
0 med noe økt proveny av dette da økt toll
vil redusere importen.
5521 post 70 Merverdiavgift
Anslått effekt av nullsats på gjenbruk og
reparasjon av klær og sko, husholdnings447,0
560,0 og fritidsvarer, samt leasing av el-biler og
batteri.
5521 post 70 Merverdiavgift
1680,0
2100,0 Anslått effekt av nullsats på frukt og
grønt.
5521 post 70 Merverdiavgift
200,0
250,0 Effekt av nullsats for økologisk mat.
5521 post 70 Merverdiavgift
Effekt av å heve grensen for
4,0
5,0 momsregistreing for frivillige
organisasjoner til kr 500.000.
5522 (NY) post 70
-1000,0
-1500,0 Vi forutsetter at det innføres en avgift på
Finansskatt
0,1 % på handel med aksjer og
obligasjoner fra 1.7.
5531 post 70 Avgift på
-163,05
-1830,0 Konsekvens av a) å øke avgifta på tobakk
tobakksvarer m.v.
med 10 % og b) å avskaffe taxfree-kvote
for tobakk.
5541 post 70 Avgift på
-4050,0
-5400,0 Øke avgiften med 10 øre/kWh (industrien
elektrisk kraft
unntatt).
5542 post 70 Avgift på
mineralolje m.v.
-1140,0
-1240,0 Øke avgiften på fyringsolje med 1 kr/liter.
5543 post 71 Svovelavgift
-18,0
-20,0 Øke avgiften med 5 øre/liter.
5548 post 70 Avgift på HFK
-29,0
-32,0 Øke avgiften med 10 %.
-8,0
-10,0 Øke avgiften med 10 %
og PFK
5549 post 70 Avgift på
utslipp av NOx
5555 post 70 Avgift på
sjokolade og sukkervarer m.v.
5556 post 70 Avgift på
Øke avgiften med 50 %
-480,0
-600,0
Øke avgiften med 50 % (tilsvarer ca. 1,78
53
alkoholfrie drikkevarer m.v.
-820,0
-1025,0 per liter brus, inkludert mva. av
særavgiften.)
5557 post 70 Avgift på sukker
-80,0
-99,0 Øke avgiften med 50 %
m.v.
5560 (Nytt kapitel) post 70
Avgift på handleposer av plast
Innføre avgift på 2 kr per pose. Det er tatt
-1200,0
-1200,0 høyde for at dette reduserer forbruket av
bæreposer med 40 %. Som over: ny
avgift, bokført sum er satt likt med påløpt.
5561 (Nytt kapitel)) post 70
Innføre en flyseteavgift på kr 600 for
Flyseteavgift
flygninger til utlandet, kr. 300 mellom
10000,0
- steder i Sør-Norge med togforbindelse og
10000,0 kr 150 mellom andre steder i Sør-Norge.
Det er regnet med at avgiften vil bremse
veksten i flytrafikken, men ikke utløse en
større reduksjon.
5700 Folketrygdens inntekter,
Frita bedrifter som er under tre år gamle
post 72 Arbeidsgiveravgift
140,0
165,0 og har færre enn fem ansatte for
arbeidsgiveravgift.
Sum skatte- og
-27229
-35361
avgiftsendringer
Finansdepartementet
Andre endringer
41 Stortinget, ny post 21, Oppretting
av lobbyregister for Stortinget
1600 Finansdepartementet, post 01
Driftsutgifter
5,0
Styrke kapasiteten etikkrådet for Statens
10,0 pensjonsfond-utland har til å granske selskap
det investeres i.
1600 Finansdepartementet, post 21
Spesielle driftsutgifter
Utredning av mål for bærekraft og livskvalitet
10,0 som kan utfylle BNP.
54
1620 post 01, Statistisk sentralbyrå,
10,0 Utredning av grunnlaget for et utvidet
driftsutgifter
klimagassregnskap
Sum andre endringer under
Finansdepartementet
35,0
Utenriksdepartementet
100 UD, post 21 Spesielle
driftsutgifter
Oppstart av prosjekt med å utvikle Norge til
10,0 verdens første Fairtrade-stat
116 Deltaking i internasjonale
organisasjoner, post 70 Tilskudd
Økt støtte spesielt til FNs fredsbevarende
250,0 organisasjoner.
160 Bistand til sivilt samfunn og
demokratiutvikling, post 70 Sivilt
100,0 Styrke støtten til demokratibygging
samfunn
160 Bistand til sivilt samfunn og
Styrke støtten til internasjonalt
demokratiutvikling, post 75
nettverkssamarbeid, spesielt mellom
Internasjonale organisasjoner og
organisasjoner for småbønder og
nettverk
50,0 landarbeidere
161 Næringsutvikling, post 70
Næringsutvikling
Økningen øremerket med like deler til
200,0 bærekraftig landbruksutvikling og fornybar
energi.
165 Forsking, kompetanseheving og
Øremerk 15 % til samarbeid mellom
evaluering, post 71 Faglig samarbeid
bondeorganisasjoner og
100,0 forskningsinstitusjoner
166 Miljø og bærekraftig utvikling
Posten flyttes til Miljøverndepartementet,
m.v, post 73 Klima- og skogsatsingen
nytt kapitel 1482
2912,5
166 Miljø og bærekraftig utvikling
m.v. post 74 Fornybar energi
168 Kvinner og likestilling, post 70
Posten flyttes til Miljøverndepartementet,
-1464,0 nytt kapitel 1482
Økningen fordelt med 100 mill. til utdanning
Kvinner og likestilling
200,0 for jenter og 100 mill. til kvinner i jordbruket.
172 Gjeldslette m.v., post 70
150.0 Økt støtte til internasjonale
55
Gjeldsslette m.v.
Sum endringer under
gjleldsletteoperasjoner
-3316,5
Utenriksdepartementet
Kunnskapsdepartementet
225 Tiltak i grunnopplæringa, ny post
Skolehager
225 Tiltak i grunnopplæringa, post 60
Landslinjer
Støtte til pilotprosjekter og veiledning i
30,0 skolehage for lærere og skoleledere
Tilskudd til rehabilitering av Sogn jord- og
20,0 hagebruksskule for å redde den frå
nedlegging.
226 Kvalitetsutvikling i
Regjeringen Solberg har redusert post 21
grunnopplæringa, post 21 Spesielle
med 295,4 mill. og flyttet midlene til post
driftsutgifter
-145,4 22. Vi aksepterer å samle midlene til
videreutdanning i post 22, men plusser på
150 mill. til styrket innsats for psykosisialt
arbeidsmiljø og styrking av
rådgivningstjenestene i skolen
226 Kvalitetsutvikling i
grunnopplæringa, post 22
Videreutdanning for lærere og
I tråd med forslag frå Solberg. MDG mener
563,6 imidlertid at tilbudet skal være frivillig for
lærerne.
skoleledere
226 Kvalitetsutvikling i
grunnopplæringa, post 62 Tilskudd til
økt lærertetthet
Vi vil trappe opp bevilgningene her med
100,0 sikte på å nå målet om høyst 15 elever per
gruppe i barneskolen og høyst 20 per gruppe
i ungdomsskolen.
270 Internasjonal mobilitet og sosiale
For å komme opp i 3000 nye studentbolig
formål for studenter, post 75 Tilskudd
per år, både til beste for studentene og for å
til bygging av studentboliger
285 Norges forskningsråd, ny post 56
Forsking for omstilling til bærekraft
500,0 lette presset i hele boligmarkedet.
Forskningen om vilkår og drivere for
100,0 omstillingen til et bærekraftig samfunn må
styrkes. Det bør vurderes å etablere et nytt
56
forskingssenter for dette formålet.
285 Norges forskningsråd, ny post 57
Forsking for frivillige organisasjoner
Midler frivillige organisasjoner kan søke på
100,0 for å få utført forskning på egne
problemstillinger. Forskningen skal utføres
av regulære forskningsinstitusjoner.
Nytt kap. 290 Formidling av sosiale og
økologiske innovasjoner, post 70
Midlene skal gå til institusjoner som
30,0 formidler erfaringer fra
Tilskudd
Sum endringer under
1298,2
Kunnskapsdepartementet
Kulturdepartementet
320 Allmenne kulturformål, post 56
Norsk kulturfond - flerårig
8,0
prosjekttilskudd
320 post 74 Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd
320 ny post 75 Tilskudd til
Tilskudd til Litteraturhus i Oslo og Bergen
-4,0 skilles ut som ny post (under)
4,0 Se posten over
litteraturhus
320 post 77 Prosjekt- og
utviklingstiltak på museums- og
5,0
arkivfeltet
321 Kunstnerformål, post 73
Kunstnerstipend mm
322 Billedkunst m.v., post 55 Norsk
Sette i gang de nye stipendordningene for
20,0 etablerte kunstnere og seniorkunstnere i 2014
5,0
kulturfond
323 Musikkformål, post 56 Norsk
kulturfond - flerårig prosjekttilskudd
10,0
328 Museums- og andre
kulturvernformål, post 55 Norsk
10,0
kulturfond
57
Sum endringer under
58,0
Kulturdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
440 Politidirektoratet, post 01
Øke midlene til bekjempelse av
Driftsutgifter
miljøkriminalitet, økonomisk kriminalitet
300,0 og vold i nære relasjoner, samt opprette eget
Dyrepoliti.
440 Politidirektoratet, post 72
Datalagringsdirektivet
Fjerne midlene til implementering av DLD
-220,0
460 Spesialenheten for politisaker, post
01 Driftsutgifter
Vi ønsker at oppgavene overføres til et mer
0 uavhengig organ. organ, men kostnadene
kan bli omtrent de samme
470 Fri rettshjelp, post 70 Fri saksførsel
300,0 Øke inntektsgrensen for fri rettshjelp til 4G
og ta hensyn til gjeldsbelastning. Anslår at
dette vil gi ca. 50 % flere rett til støtte.
470 Fri rettshjelp, post 71 Fritt rettsråd
80,0 Som posten over.
490 UDI, post 01 Driftsutgifter
11,2 Del av kostnaden ved å ta imot 800 ekstra
kvoteflyktninger i forhold til forslaget fra
Stoltenberg II.
490 UDI, post 21 Spesielle
driftsutgifter (vedrørende asylmottak)
300,0 Vi vil bedre forholdene ved asylmottakene.
490 UDI, post 6, tilskudd til
kommuner med asylmottak m.v.
490 UDI, post 73 Gjenbosetting,
250,0 Som posten over.
5,4 Del av kostnaden ved å ta imot 800 ekstra
støttetiltak
kvoteflyktninger ift. forslaget fra Stoltenberg
II.
490 UDI, post 75 Reiseutgifter for
flyktninger til og fra utlandet
Del av kostnaden ved å ta imot 800 ekstra
3,9 kvoteflyktninger ift. forslaget fra Stoltenberg
II
Sum endringer under
1030,5
58
Justisdepartementet
Kommunal- og
regionaldepartementet
551 Regional utvikling og nyskaping,
ny post 62 Regionale samvirkesentre
Vi vil stimulere ytterligere til etablering av
50,0 nye samvirkebaserte foretak.
551 Regional utvikling og nyskaping,
Vi vil stimulere til grønt og sosialt
ny post 63 Regionale sentra for
entreprenørskap, også om det skjer gjennom
entreprenørskap og innovasjon
50,0 andre selskapsformer.
571 Rammetilskudd til kommuner,
Vi vil spesielt styrke omsorgstjenestene i
post 60 Innbyggertilskudd
kommunene og heve normen sosialhjelp noe.
1000,0 Vi vil også styrke krisesentertilbudet, som
kommunene ikke lenger mottar øremerkede
midler til.
580 Bostøtte, post 70 Tilskudd,
300,0 Vi vi gi rett til bostøtte også for de som bur i
overslag
kollektiv
581 Bolig- og bymiljøtiltak, post 76
Vi øker tilbudet av ikke-kommersielle
Tilskudd til utleieboliger
utleieboliger vesentlig, slik at de ikke bare
1000,0 blir et tilbud til særlig vanskeligstilte men noe
som kan velges av alle som ønsker denne
boformen.
581 Bolig- og bymiljøtiltak, post 77
Det er viktig å øke denne kompetansen og at
Kompetansetilskudd til bærekraftig
bidragene til den kommer fra flere miljøer.
bolig - og byggkvalitet
10,0
588 (nytt kapitel) post 60 Rentestøtte
Det finnes i dag et stort etterslep i
til miljøvennlige skolebygg
vedlikeholdet av skolebygg, estimert av
Multiconsult til 36 milliarder kr. Behovet for
300,0 rehabilitering og nybygging bør løses slik at
de nye/rehabiliterte skolebyggene blir langt
mer energi- og miljøvennlige enn de gamle.
Vi vil derfor innføre en særskilt rentestøtte til
59
kommuner og fylkeskommuner som
investerer i skolebygg med særlige
miljøkvaliteter.
2412 Husbanken, post 90 Lån fra
Husbanken
Vi vil utvide adgangen til og rammen for
1500,0 Startlån. Vi vil også innføre en egen ordning
for lån til oppkjøp av større boliger med sikte
på oppdeling eller ombygging til
generasjonsbolig.
Nytt kapitel 576, post 70 Tilskudd til
Dette er en tilskuddsordning til frivillige
lokal bærekraftig innovasjon
organisasjoner og grupper som alene eller i
samarbeid med andre lokale aktører
100,0 gjennomfører tiltak for å redusere
ressursforbruket i lokalsamfunnet.
SUM KRD
4310,0
Arbeidsdepartementet
601 Utredningsvirksomhet, forskning
5,0 Midler til utredning av en ordning med
m.v. post 21 Spesielle driftsutgifter
samfunnslønn i Norge
605 Arbeids - og velferdsetaten, post
Vi mener at førstelinjen i Nav må styrkes.
01 Driftsutgifter
Målet er at flere saker kan avgjøres raskt og i
første instans, at klienter får en verdig
behandling og slipper lang ventetid. En
styrking av førstelinjen bør redusere behovet
0 for byråkrati i andre deler av organisasjonen,
men vi regner ikke med noen endring i det
samlede bevilgningsbehovet i 2014.
2650 Sykepenger, post 71 Sykepenger
for selvstendige næringsdrivende
Vi foreslår at selvstendig næringsdrivende
208,0 skal få rett til 90 % sykepenger fra 17. dag av
sykemeldingen.
2650 Sykepenger post 72 Omsorgs- og
pleiepenger ved barns sykdom mm.
8,8 Vi foreslår at selvstendige skal få samme rett
til omsorgspenger som andre.
60
2661 Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler m.v. post 73
Dette inkluderer både teknisk tilpasning av
20,0 arbeidsplasser for funksjonshemmede og
Hjelpemidler m.v. under arbeid og
døvetolketjeneste. Vi ønsker å styrke begge
utdanning
delene.
SUM endringer under
241,8
Arbeidsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
711 Ernæring og mattrygghet, post 21
Spesielle driftsutgifter
Vi vil styrke arbeidet med opplysning om
10,0 sunn ernæring.
711 Ernæring og mattrygghet, post 74
Vi vil både opprettholde den obligatoriske
Skolefrukt
ordningen med skolefrukt i ungdomsskolen
30,0 og øke støtten til den frivillige ordningen i
barneskolen. Frukten skal være økologisk
719 Annet folkehelsearbeid, post 70
Smittevern
Vi støtter forslaget fra regjeringen Solberg
2,0 om styrket innsats på dette området.
732 Regionale helseforetak, post 72
Vi vil
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF
Solberg
tvert imot forslaget fra regjeringen
minske innslaget av
byråkratiskapende stykkprisbetaling og i
2697,9 stedet øke basisbevilgningene til
helseforetakene.
732 Regionale helseforetak, post 73
Basisbevilgning Helse Vest RHF
Jfr. post 72. De økte basisbevilgningene er
949,0 fordelt proporsjonalt mellom helseforetakene.
732 Regionale helseforetak, post 74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge
Jfr. post 73.
716,5
REF
732 Regionale helseforetak, post 75
Basisbevilgning Helse Nord RHF
Jfr. post 73.
636,6
732 Regionale helseforetak, post 76
Posten er redusert med 5,1 milliarder og 5,0
Innsatsstyrt finansiering
milliarder er fordelt på helseforetakene.
Mindre stykkprisbetaling vil gi mindre
61
-5100,0 byråkrati, derfor regner vi med en innsparing
på 2 %.
732 Regionale helseforetak, post 79
Raskere tilbake
Vi ønsker å styrke tilbudet om rask
100,0 rehabilitering.
733 Habilitering og rehabilitering,
Tilbudet om rehabilitering må styrkes for
post 72 Kjøp av opptrening m.v.
alle, ikke bare de som kan ventes å komme
10,0 tilbake i betalt arbeid.
762 Primærhelsetjenester, ny post 75
Grønn resept
Summen går til veiledningsmateriell og kurs
10,0 for leger om Grønn resept. Det innebærer å
bruke råd om forebyggende fysiske og sosiale
aktiviteter i behandlingen.
762 Primærhelsetjenester, post 60
Tilskudd til skolehelsetjenester
Vi vil etablere pilotprosjekter med gratis
100,0 psykologhjelp i skolen.
763 Rustiltak, post 61 kommunalt
rusarbeid
Vi vil styrke innsatsen mot rusproblemer, og
238,9 foreslår samme påplussing på dette feltet som
regjeringen Solberg.
764 Psykisk helse, post 60 Psykisk
Det psykiske helsevernet er på tross av ofte
helsearbeid
gjentatte løfter et område med store mangler.
150,0 Vi vil styrke det psykiske helsevernet i
kommunene.
780 Forskning, post 50 Norges
10,0 Vi vil spesielt styrke forskningen på
forskningsråd
pasienters situasjon i møte med et variert
tilbud av helsetjenester.
2711 Spesialisthelsetjeneste, post 72
Vi ønsker på sikt at tannbehandling skal falle
Tannbehandling (overslag)
inn under samme egenandelstak som
400,0 legebehandling. I første omgang vil vi gjøre
tannbehandling gratis for alle under 25 år (i
dag er grensen 20).
Sum endringer under Helse- og
omsorgsdepartementet
960,9
62
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
800 BLD, post 01 Driftsutgifter
Midler til utredning av ny
kontantstøtteordning, der det gis
5.0 kontantstøtte også for 2-åringer men stilles
som vilkår for kontantstøtte at begge
foreldrene reduserer arbeidstida.
820 Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet, post 01
Del av kostnaden ved å ta imot 800 ekstra
6,6 kvoteflyktningar i forhold til forslaget fra
Driftsutgifter
regjeringen Stoltenberg.
821 Bosetting av flykninger m.v., post
Del av kostnaden ved å ta imot 800 ekstra
60 Integreringstilskudd
113.0 kvoteflyktningar, i forhold til forslaget fra
regjeringen Stoltenberg
821 post 61, Særskilt tilskudd ved
bosetting av enslige mindreårige
Vi styrker denne bevilgningen med 15 %, for
50,6 å styrke oppfølginga av denne gruppa.
flyktninger
822 Opplæring i norsk og
samfunnskunnskap, post 60 Tilskudd
Del av kostnaden ved å ta imot 800 ekstra
8,9 kvoteflyktninger, i forhold til forslaget fra
regjeringen Stoltenberg.
840 Krisetiltak, post 60 Incest- og
10,0
voldtektssentre
840 Krisetiltak, post 70 Tilskudd til
voldsforebyggende tiltak
5,0
844 Kontantstøtte, post 70 Tilskudd
Vi styrker kontantstøtten i tråd med forslag
50,0 fra regjeringen Solberg.
854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet,
post 60 kommunalt barnevern
100,0
854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet,
Vi vil prioritere oppfølging av enslige
post 65 refusjon av utgifter til enslige
mindreårige asylsøkere. Mottak av flere
mindreårige asylsøkere m.v.
50,0 kvoteflyktninger gir også økt behov under
denne posten.
63
856 Barnevernets omsorgssenter for
enslige mindreårige asylsøkere
50,0
865 Forbrukerpolitiske tiltak, post 21
Til utredning av nye merkeordninger som
Spesielle driftsutgifter
gir forbrukerne lett tilgjengelig informasjon
både om miljøegenskaper, arbeidsforhold og
10,0 hensyn til dyrevelferd under produksjonen av
alle varer.
Sum endringer under Barne-,
likestillings- og
-459,1
inkluderingsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
920 Norges forskningsråd, post 50
tilskudd
Midlene foreslås til et nytt forskingsprogram
200,0 for å fremme utvikling av miljøeffektive
produkter.
2421 Innovasjon Norge, post 76
Midlene til miljøteknologiordningen ble
Miljøteknologi
foreslått redusert av regjeringen Stoltenberg,
300,0 Vi foreslår tvert imot å øke dem kraftig.
2426 SIVA SF, post 70 Tilskudd
Vi vil styrke SIVA som reiskap for å legge til
50,0 rette infrastruktur for ny næringsutvikling på
fastlandet.
Sum endringer under Nærings- og
handelsdepartementet
550,0
64
Landbruks- og matdepartementet
1100 Landbruks- og
matdepartementet, post 21 Spesielle
driftsutgifter
Til utredning av det framtidige ansvaret for
10,0 dyrevern i Norge Inkludert plassering av et
Dyretilsyn og organisering av politiets arbeid
med saker om dyremishandling.
1112 Kunnskapsutvikling m.v. på
matområdet, post 50
Midlene skal gå til å styrke forskningen på
10,0 dyrevelferd og mattrygghet.
Veterinærinstituttet
1112 Kunnskapsutvikling m.v. på
matområdet, post 51 Bioforsk
Midlene skal gå til å styrke forskningen på
10,0 berekraftig og miljøvennlig landbruk.
1115 Mattilsynet, post 01
Midlene skal gå til gratis Debio-kontroll
Driftsutgifter
(som sparer økologiske bønder for 10
50,0 mill./år), samt styrket innsats for dyrevelferd
og mattrygghet.
1137 Forskning og innovasjon, post
Midlene skal gå til å styrke forskning på
50 Norges forskningsråd
økologisering av jordbruket og på klima- og
50,0 naturvennlig forvaltning av skogressursen
1139 Genressurser m.v., post 71
Genressursforvaltning
Økt støtte til bønder arbeid med bevaring av
10,0 plante- og dyregenetiske ressurser
1150 Til gjennomføring av
Vi ønsker en annen profil på
jordbruksavtalen, post 74 Direkte
jordbruksavtalen, der økologisering og bruk
tilskudd
av norsk jordbruksareal og arbeidskraft blir
premiert framfor import av maskiner og
500,0 kraftfôr. Er det enighet om en slik profil vil vi
øke rammen til jordbruksavtalen.
1150 post 50.11, Skogbruk
-30,0 Vi vil redusere bevilgningene til bygging av
skogsbilveier.
1150 post 77.14, Tilskudd til
pelsdyrfôrlag
Vi vil forby pelsdyroppdrett straks, og om
-23,2 dette ikke blir vedtatt i det minste stanse all
støtte til næringen.
2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Ymse
-130,0 Avvikle støtte til osteeksport.
65
utgifter
Sum endringer under Landbruksog matdepartementet
411,8
Samferdselsdepartementet
1300 Samferdselsdepartementet, post
01 Driftsutgifter
Utredning av hvordan vegprising kan tas i
5,0 bruk i større omfang i sentrale strøk
1301 Forskning og utvikling m.v. post
72 Transnova
350 mill. kr går til etablering av ladepunkter
400,0 for el-biler, 50 mill. kr til andre tiltak for
bærekraftig mobilitet.
5622 Aksjer i Avinor AS, post 85
Utbytte
Utbyttet fra Avinor økes fra 50 % til 75 %.
239,0 Med flyseteavgift vil veksten i flytrafikken
bremses Avinors behov for å tilbakeholde
overskudd til investeringer i økt kapasitet på
flyplassene blir mindre.
1320 Statens vegvesen, post 30
Riksveginvesteringer (store prosjekt)
-2500,0
Vi vil stanse kapasitetsøkende investeringer
på riksvegnettet, som det er bevilget over 6,3
milliarder kr til i 2014. Vi vil likevel ikke
stanse arbeidet på parseller av nye
vegprosjekter der anleggsarbeidet allerede er i
gang. Vi har stilt spørsmål til
Samferdselsministeren om hvor stor del av
den foreslåtte bevilgningen for 2014 som er
knyttet til allerede igangsatt anleggsarbeid
eller inngåtte kontrakter, og fått et svar som
kan tolkes slik at det er nesten alt. Gul bok
opplyser likevel at budsjettforslaget for 2014
inkluderer ni spesifiserte prosjekt til over 100
mill. kr. hver som først blir satt i gang i 2014,
og som det ennå må være mulig å stryke.
Andre veiprosjekter er igangsatt, men vi antar
66
at det er mulig å stryke parseller innenfor en
del av disse prosjektene der anleggsarbeidet
ennå ikke er i gang, og at bevilgningen for
2014 kan reduseres med minst 2,5 milliarder
Kr med sikte på at kapasitetsøkende
investeringer i riksvegnettet senere reduseres
til null.
1320 Statens vegvesen, post 30 Gang-
559,0
og sykkelveier
I budsjettforslaget fra Stoltenberg II er det
satt av 441 mill. kr. under post 30 til gangog sykkelveier. Vi foreslår å øke denne
bevilgningen til 1 milliard kr.
1320 Statens vegvesen, post 36 E16
-190,0
over Filefjell
Vi foreslår å begrense arbeidet med E16 over
Filefjell til den parsellen der arbeid allerede er
satt i gang, og ikke sette i gang arbeid med
nye parseller i 2014.
1330 Særskilte transporttiltak, post 60
200,0
Vi foreslår at det opprettes en
Særskilte tilskudd til
tilskuddsordning under denne posten til
kollektivtransport
fylkeskommuner som utvikler miljøeffektive
og fleksible kollektivtransportordninger for
distriktene. Vilkåret for tilskudd må være at
de nye ordningene har reell utsikt til å
erstatte personbiltransport og redusere
klimagassutslipp.
1330 Særskilte transporttiltak, post 61
500,0
Belønningsordningen
Vi vil styrke belønningsordningen for
kollektivtransport i byene vesentlig, også ut
over den økningen Stoltenberg II har
foreslått.
1330 Sørskilte transporttiltak, ny post
62, Belønningsordning for
sykkelttiltak
Gode tiltak for sykkeltransport handler ikke
200,0
bare om lengden på gang- og sykkelveier men
også om hvordan de utformes, om
parkeringsfasiliteter og andre tiltak inkludert
67
fasiliteter for e-sykkel. Vi foreslår en egen
belønningsordning til kommuner som gjør en
særlig innsats for sykkeltransport.
1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og
Jernbanens konkurranseevne både når det
vedlikehold
gjelder person- og godstransport lir under
innstillinger, forsinkelser og lange
framføringstider som skyldes et stort
2000,0
vedlikeholdsetterslep på jernbanenettet.
Jernbaneverket har estimert etterslepet til 16
milliarder kr. Vi vil ha et krafttak for å ta
igjen dette etterslepet.
1350 Jernbaneverket, post 30
Vi setter av 500 mill. kr til planlegging og
Investeringer i linjen
prosjektering av nye jernbanelinjer, der
prosjektering av dobbeltspor på alle
500,0
strekningene i IC-triangelet, ny Oslotunnel
og ny Bergensbane med reisetid under 4
timer er prioritert.
Sum endringer under
1435,0
Samferdselsdepartementet
Miljøverndepartementet
1400 MD, post 61 Framtidens byer
15,0 Programmet «Framtidens byer» avsluttes i
2014. Vi går inn for å etablere et nytt og
vesentlig mer ambisiøst program for
bærekraftig byutvikling som oppfølger, og
bevilger 15 mill. kr til å etablere dette
programmet i 2014.
1400 MD, post 62 Den naturlige
5,0
skolesekken
1400 MD, post 81 Byutvikling, lokalt
Når kommunene er stilt i utsikt å få mer
miljøvern mm
suveren kompetanse i planspørsmål er det
68
vesentlig at planleggere og folkevalgte i
kommunene også har kompetanse i miljø- og
30,0 bærekraftspørsmål. Vi går inn for en sterkt
økt bevilgning på denne posten, for å styrke
den lokale kompetansen om miljø og
bærekraftig utvikling.
1406 Miljøvennlig skipsfart, post 21
Spesielle driftsutgifter
Til utredning av støtteordning for enøk i skip
3,0
1410 Miljøvernforskning og
Til å styrke arbeidet med karlegging av
miljøovervåkning, post 21 Spesielle
naturmangfoldet.
driftsutgifter
30.0
1410 Miljøvernforskning og
miljøovervåkning, post 51
Forskingsprogram mm
10,0
1410 Miljøvernforsk. og
miljøovervåkn., post 54 Artsprosjektet
1420 Miljødirektoratet, post 21
Spesielle driftsutgifter
1420 Miljødirektoratet, post 22
Statlige vannmiljøtiltak
5,0
Økte midler til oppfølging av
35,0 Naturmangfoldloven.
Vi vil styrke arbeidet for å bedre vannmiljøet
100,0 og spesielt for å sikre den utsatte villaksen.
1420 Miljødirektoratet, post 35 Nytt
Vi vil realisere det faglig anbefalte målet om å
skogvern
verne 10 % av den produktive skogen i
Norge, seinest innen 2025. Dette krever
bevilgninger i størrelsesorden 1 milliard kr.
250,0 per år, og vi starter opptrappingen ved for
2014 å bevilge 250 mill. kr. ut over de 331
mill. kr. som er foreslått av regjeringen
Stoltenberg.
1420 Miljødirektoratet, post
Det trengs et stort løft for å rydde vekk giftig
39+69+79 (oppryddingstiltak)
sjøbunn i fjord- og havneområder. Statens
forurensningstilsyn anslo alt i 1998 prisen til
69
8 milliarder kroner selv for et lavt
ambisjonsnivå, men bevilgningene til
200,0 formålet har siden ligget på noen titalls
milliarder årlig. Vi vil starte på et kraftig løft,
slik at kysten kan bli rein innen 2025.
1420 Miljødirektoratet, post 73
forebyggende og konfliktdempende
tiltak i rovviltforvaltningen
50,0
2465 Statens kartverk, post 24
Driftsresultat
Vi vil gjøre kart- og geodata fra Kartverket
134,0 gratis tilgjengelige, og dermed fjerne
inntektene frå sal av slike data.
Nytt kapitel 1482 post 73 Klima- og
Bevilgningen til skogvern i fattige land er av
skogsatsingen (flyttet fra kapitel 166
regjeringen Solberg foreslått flyttet fra
under UD av Solberg)
Utenriks- til Miljøverndepartementet. Dette
grepet er vi enige i og vil forsterke det ved
2912,5 også å flytte satsingen på fornybar energi
under Utenriksdepartementets budsjett til
Miljøverndepartementet.
Nytt kapitel 1482 post 74 Fornybar
energi
Vi vil altså flytte denne posten til
1964,0 Miljøverndepartementet, og samtidig styrke
den med 500 mill. kr.
Nytt kapitel 1482 post 75 Tilskudd til
Norge som rik oljenasjon har et særlig ansvar
Det globale klimafondet
fot å bidra til å løse det klimaproblemet vi har
vært med på å skape. Vi foreslår å avsette 4
milliarder kr. innenfor det ordinære
budsjettet til FNs globale klimafond, Vi vil
komme tilbake til Stortinget med forslag om
4000,0 at en større del av oljeinntektene avsettes til
globale klimatiltak.
Sum endringer under
9743,5
Miljøverndepartementet
70
Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet
1500 FAD, post 21 Spesielle
10,0 Til oppstart av et prosjekt for å gjøre Norge
driftsutgifter
til verdens første Fairtrade-stat.
1534 Tilskudd til samiske formål, post
72 Samisk språk, info mm
5,0 Til å styrke bruken av samisk språk
1561 IKT-politikk, post 71 Tilskudd til
fri programvare
4,5 Doblet bevilgning til å styrke arbeidet med
fri programvare
1570 Datatilsynet, post 01
20,0 Til å styrke personvernet
Driftsutgifter
SUM Fornyingsdepartementet
39,5
Forsvarsdepartementet
1761 Nye kampfly med baseløsning,
post 01 Gjennomføringskostnader
-83,0
1761 Nye kampfly med baseløsning,
Vi vil avlyse kjøpet av JSF. Det må vurderes
post 45 Større utstyrsanskaffelser og
-2493,0 om vi skal kjøpe en annen jagerflytype, men
vedlikehold
midler til det utløses i så fall ikke i 2014.
1761 Nye kampfly med baseløsning,
post 47 Nybygg og nyanlegg
Sum endringer under
-153;0
-2729,0
Forsvarsdepartementet
Olje- og energidepartementet
1810 Oljedirektoratet, post 01
Driftsutgifter
1810 Oljedirektoratet, post 21
Spesielle driftsutgifter
Fjerne ekstra midler for 201til å styrke
-4,0 arbeidet med å øke uttak fra felt i drift
Kutte midler til geologisk kartlegging av
-130,0 petroleumsforekomster. Det meste gjelder
kartlegging ved Jan Mayen
71
1820 NVE, post 01 Driftsutgifter
Midler til å dra i gang arbeidet med en samlet
20,0 plan for utbygging av fornybar energi
1820 NVE, post 21 Spesielle
driftsutgifter
Midler til å utrede en stortstilt satsing på
50,0 havvind og forberede utlysning av konsesjoner
for havvindutbygging.
1820 NVE, post 22 Tilskudd til
flom- og skredforebygging
Vi vil styrke beredskapen overfor
100,0 klimaendringer
1825 Energiomlegging m.v, post 50
Generell styrking av Enovas innsats for enøk
Tilskudd til Enova
både i bygg og industri. Dessuten er en særlig
1000,0 satsing på solenergi (200 mill.) tatt inn her
1825 Energiomlegging m.v, ny post
51 Biogassprogrammet
Opprette et eget biogassprogram
300,0
1830 Forskning og næringsutvikling,
Vi plusser på 145 mill. til FME og trekker fra
post 50 Norges forskningsråd
55 mill. til petroleumsforsking. Mer går det
90,0 ikke å trekke fra ettersom resten av
bevilgningen er bundet opp i inngåtte
kontrakter.
2440 SDØE, post 30 Investeringer
Vi har spurt statsråden i OED om hvor mye
av SDØEs foreslåtte investeringer i 2014 som
er bundet til allerede inngåtte kontrakter,
men ikke fått mer oppdaterte tall enn dem i
-11000,0 Gul bok, som viser at 19 milliarder kroner var
bundet til inngåtte kontrakter ved utgangen
av 2012. Om tallet er likt ved utgangen av
2013 vil vi begrense nye investeringer i regi av
Petoro i 2014 høyst til denne summen,
framfor de 30 milliardene som foreslås i Gul
bok.
5685 Aksjer i Statoil, post 85 Utbytte
Ved å kreve mer utbytte fra Statoil reduserer
-5000,0 vi selskapets evne til å investere i ny
oljevirksomhet, innen- eller utenlands.
72
Sum endringer under Olje- og
energidepartementet
14574,0
73