Transcript "Skolen er for alle" - Sosial kompetanse, klasseledelse og mestring

“Skolen er for alle”
Sosial kompetanse, klasseledelse og
mestring
Fagdag for lærere fra
Porsgrunn, Skien, Bamble og Tinn kommuner
”Charlie”, Porsgrunn, 16. januar, 2013
Terje Ogden
Atferdssenteret-Unirand
Universitetet i Oslo
www.ogden.no
Utviklingsoppgaver for barn
FØRSKOLEALDER
Trygg tilknytning til
omsorgspersoner,
Språk,
Å kunne skille mellom seg
selv og andre,
Selvkontroll og lydighet
SKOLEALDER
Skoletilpasning,
Prestere faglig,
Vennskap
Komme overens med
jevnaldrende,
Regelstyrt atferd
Masten & Coatsworth, 1998
Utvikling og mestring

Barn i dag trenger ferdigheter og kompetanse for å mestre viktige
utviklingsoppgaver, men også for å mestre stress og motgang,

Forhold som bidrar til mestring er kompetanse kombinert med
holdninger som optimisme, fleksibilitet og opplevelse av å ha
kontroll,

Mestringsglede er en viktig motivasjonsfaktor gjennom hele
barndommen,

Hva trenger barn for å mestre viktige utviklingsoppgaver?
Basiskompetanse

Ferdigheter i lesing, skriving, samt regneferdigheter og tallforståelse

Ferdigheter i engelsk

Digital kompetanse –bruk av digitalt utstyr og holdninger til bruk av
teknologi

Læringsstrategier og motivasjon

Sosial kompetanse

Kvalitetsutvalget NOU 2003:16
Personlig
kompetanse
Fysisk
kompetanse
Sosial
kompetanse
Kognitiv
kompetanse
Backe-Hansen,E. & Ogden,T. (1998). 10-åringer i Norden, Kompetanse, Risiko og oppvekstmiljø, Rapport
Nordisk Ministerråd, København, Forlag Nord Helse
Mestrings- og utviklingskompetanse
0
-
+
Mestringskompetanse
Utviklingskompetanse
Sosial kompetanse som barns
kapasitet til å integrere tenkning,
følelser og atferd for å lykkes med
sosiale oppgaver og utvikle seg
positivt.
Weissberg &
Greenberg, 1998
Sosial ferdigheter og
kompetanse går som en rød
tråd gjennom vellykkede
forebyggende tiltak
Kognitiv regulering av sosiale handlinger
2. Fortolke
sosiale signaler
(årsaker og
intensjoner)
1. Oppmerksom på
andres signaler og
egne reaksjoner i
sosiale situasjoner
6. Omsette
beslutninger til
handling
SOSIAL
INFORMASJONS
BEARBEIDING
5. Bestemme seg
for en reaksjon
og selvregulering
3. Sette seg mål
og prioritere
4. Løse
problemer og
forutse
konsekvenser
Sosial kompetanse i praksis

Sosial kompetanse vil si at barn forstår sosiale situasjoner, løser
problemer, setter seg mål og forutser hvilke positive og negative
konsekvenser valgene kan få,

Det omfatter motivasjon for å gjøre et godt inntrykk på andre og
om å kunne regulere følelser som kan gripe forstyrrende inn i
samhandlingen, for eksempel sinne eller angst,

Det handler også om kompetanse som gjør det mulig å få innpass
blant jevnaldrende, skaffe seg venner eller overbevise
samtalepartnere,

Gjennom oppveksten trenger barn og unge stadig nye eller bedre
organiserte ferdigheter for å bli bedre i stand til å forstå og påvirke
sine sosiale omgivelser eller tilpasse seg nye situasjoner.
Barns er mer formbare
og har større sosiale
lærings- og
utviklingsmuligheter
enn voksne.
I arbeidslivet finnes det
voksne uten sosiale antenner,
empati og kommunikasjonsferdigheter
4/8/2015
© The Norwegian Center for Child
Behavioral Development
Side 10
Hva er sosiale ferdigheter?

Sosiale ferdigheter bygger på språk og motorikk, og må læres hvis
barn skal kunne bruke dem for å nå sine sosiale mål,

Sosiale ferdigheter kan være både mikro- og makrososiale,

Barn med gode språkferdigheter uttrykker seg på måter som er
positivt for utvikling av gode sosiale relasjoner,

Ferdighetene i tidlig barnealder er stort sett de samme som brukes
for å utvikle livslange vennskap, nære relasjoner, gode
foreldreferdigheter, samarbeidsferdigheter og evnen til å holde på
en jobb.
Sosiale
ferdigheter
Samarbeid
Selvkontroll
Empati
Selvhevdelse
Ansvarlighet
Social Skills Rating System (SSRS) Gresham & Elliott, 1990
Sosiale ferdighetsdimensjoner
(Social Skills Rating System)

SAMARBEID – dele med og hjelpe andre – følge regler og beskjeder

EMPATI – se ting fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det –
vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter – innlevelse og
medfølelse

SELVKONTROLL – bringe følelser under tankemessig kontroll

SELVHEVDELSE – hevde egne meninger og rettigheter på positive og
tydelige måter – ta initiativ, presentere seg og motstå negativt
gruppepress

ANSVARLIGHET – holde avtaler og forpliktelser – vise respekt for eiendeler
og arbeid.
Gresham & Elliott, 1990
Hvorfor sosial læring i skolen?

Overdreven individualisme og manglende omtanke for andre som vår
tids utfordring (The Good Childhood Inquiry Panel,2009),

I skolen stiller det store sosiale krav, men det undervises lite,

Sosial kompetanseopplæring forebygger avvisning, marginalisering og
utstøting til trygd,

Sosial kompetanse som ”verktøykasse” for sosial fungering:
– Som ’inngangsbillett’ til jevnaldringsmiljøer – bidrar til sosial
inkludering og forebygger sosial utstøting,
– Forebygger problematferd og konflikter med lærere/voksne,
– Fremmer selvregulering og læring i skolen.
De ”bortvalgte” elevene





En undersøkelse blant 1111 elever i årskurs 2 i 63 klasser ved 31
grunnskoler i Stockholm,
Elevene skulle velge 3 medelever de ville leke med og 3 elever som
de ikke ville leke med,
Medelevene valgte bort 18% av elevene:
– Bråkete gutter, sjenerte og tilbakeholdne jenter & gutter samt
elever med innvandrerbakgrunn var mest utsatt,
Lærerne identifiserte halvparten mens foreldrene oppfattet hver
femte som hadde venneproblemer – de bråkete ble lettest
identifisert,
Årsaksanalyser tydet på at det først og fremst var manglende
sosiale forutsetninger og ferdigheter som førte til at elever ble valgt
bort og dette påvirket indirekte skoleprestasjonene i negativ retning.
 Sundell & Collbiörnsen, 1999
Det rekker ikke med strukturerte program

Sosiale ferdigheter og kompetanse kan undervises på samme måte
som skolefag – strukturert og autentisk læring.

Ferdighetene bør være sosialt nyttige for elevene og tilpasset
alderstrinnet,

Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av
skolekulturen og klassemiljøet – en kan ikke ”kurse” elevene til å
bli sosialt kompetente,

Med andre ord: Skolen trenger en sosial læreplan!
Undervisning i vennskap




Slik får du venner:
– Snakk med dem om deres interesser
– Del med dem og ta dem med på det som du og andre venner
holder på med
Slik unngår du å få venner:
– Skryt av deg selv og fortell alle hvor fantastisk du er
– Snakk alltid om deg selv, og ikke hør etter hva andre sier
Slik holder du på venner:
– Hold det du lover og hold på hemmeligheter
– Vent på dem
Slik mister du venner:
– Baksnakk dem når de ikke er der, og fortell deres hemmeligheter
til andre
– Vær sjalu hvis de liker noen andre like godt som det
Skoltidsskriftet Utdanning, sept 06
Klasseledelse
Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro
gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene,
Prinsippet om lavest virksomme tiltaksnivå, - 80% av klasseledelse
handler om god undervisning,
Klasseledelse er antagelig den viktigste forutsetningen for at lærere
skal lykkes i sin yrkesrolle,
Lærere hevder ofte ”dette er noe de visste fra før” - det er også
korrekt, - men problemet er at kunnskapen i liten grad praktiseres.
Klasseledelse som lærerkompetanse

Klasseledelse er uløselig knyttet til god undervisning,

Læreren arbeider for å holde elevene i klassen oppmerksomme og
engasjerte i forhold til undervisning og læringsoppgaver,

Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de
avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen,

Det er enklere å forebygge enn å komme på etterskudd; å
forebygge og proaktiv gripe inn før små problemer blir til store
konflikter,

Elevene som aktive deltakere i læringsmiljøet der målsettingen er å
flytte kontroll fra lærer til elever slik at de blir selvstendige og
selvregulerte.
Klasseledelse – hva sier forskningen?
(Marzano, 2003, Evertson mfl., 2006; Hattie, 2009)

Læreren etablere gode relasjoner til elevene og formidle klare og
positive forventninger til elevenes atferd og arbeidsinnsats,

Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at
de blir iverksatt og praktisert,

Fokuserte lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid
foregår i timene og handler proaktivt på lavest virksomme
tiltaksnivå,

Etablere og håndheve virksomme konsekvenser for regelstyrt atferd
og for regelbrudd,

Læreren opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.
Klasseledelse bygger på struktur
Fysisk struktur
-utforming
-innredning
-plassering
Sosial struktur
-relasjoner
-forventninger
-regler
-rutiner
Pedagogisk struktur
-undervisning
-læringsaktiviteter
-evaluering
Proaktiv klasseledelse
”Miljøets atferdsregulerende funksjon”

Det fysiske miljøet påvirker elevenes atferd og oppmerksomhet og
dermed deres læringsutbytte,

En kritisk analyse av hvordan garderober, ganger, trapper,
innredning, og plassering påvirker elevenes atferd,

Undervisningsrommet bør innredes slik at det fleksibelt kan tilpasses
undervisningens mål og aktiviteter
– Strategisk innredning og inndeling av klasserommet,
– Unngå trengsel og køer – de skaper friksjon og konflikter,
– Læreren kan se og raskt nå fram til alle elever
– Materiell og utstyr bør være lett tilgjengelig.
Miljøets atferdsregulerende funksjon
Å etablere positive lærer-elev relasjoner

Vise interesse for elevene:
– Hilse på elevene og tiltale dem med navn,
– Velge ut noen elever hver dag og veksle noen ord med dem,
– Kommentere viktige hendelser i elevenes liv,
– Gi elevene anerkjennelse for ting de har oppnådd i og utenfor
skolen som for eksempel sport, kultur etc.

Oppmuntre alle til å bidra i diskusjoner og felles aktiviteter, og
trekke med passive og tilbakeholdne elever.
Rutiner i klasserommet





RUTINER ER GODE VANER FOR Å:
Lagre utstyr og materiell,
Sosial trafikkregulering i undervisningsrommet,
Formidle forventninger og etablere regler ved skolestart,
Begynne og avslutte timen,

Gjennomføre aktivitetsskifter,
Få elevene i gang med aktiviteter,

Hjelpe flest mulig elever på kortest mulig tid.

Regler som sosial trafikkregulering

Regler og forventninger formidles og drøftes med elevene fra første
dag,

Få og korte regler – postivt formulerte og som beskriver hva
elevene kan gjøre,

Reglene repeteres regelmessig og håndheves på en konsekvent
måte: regelbrudd påtales og regelstyrt atferd berømmes,
systematisk,

Formidling av felles regler og holdninger ved skolen;
– ”Dette roser og bekrefter vi”
– ”Dette stopper vi”
– ”Dette prioriteres ikke for tiden”.