Transcript Lærer Harald Ødegaard, Engebråten skole, En lærers

En lærers betraktninger
- med Klasse 10B som eksempel
Er det rart man gruer seg?
• ”Jeg er ikke beredt til å ta på meg rollen i det
hele tatt. Kravene er så utrolig høye. Det er
dritskummelt. Jeg tisser i buksa ved tanken”
(Håvard Johnsen, lærerstudent, 2010)
• ”Det er så ufattelig mange oppgaver utover
akkurat det å undervise. Du skal oppdra unger,
integrere dem. Og absolutt alle har en mening
om det du gjør.” (Mattis Beyer-Olsen,
lærerstudent, 2010)
Dannelse eller ledelse?
• Karianne Bjellås Gilje, redaktør i Prosa, kommenterer ”Tid til
læring” (stortingsmelding 2010) i Dagbladet 19. juni 2010:
• ”Men hva er så de viktigste oppgavene til landets 65 000
grunnskolelærere? Lære elevene fagkunnskap. Være grei. Gi elevene
sosiale ferdigheter. Utdanne elevene til kunnskapsrike
samfunnsborgere. Kort sagt dannelse.”
• ”Skolemeldingen nevner riktignok ikke dannelse én eneste gang.
Her er det ledelse som er løsningen for skolens framtid. Og ikke
minst effektivisering. For i tillegg til ”mer effektiv utnyttelse av
lærernes tid”, finner vi moteordet effektivisering 54 ganger i den 112
siders korte meldingen.”
Lærerrollen og klasseledelse (Erling Lars Dale)
• Lærerstudentene blir ikke profesjonelle under studiene. Uten hjelp og veiledning blir
de nødvendigvis heller ikke det når de begynner å arbeide ute på skolene.
• Den profesjonelle lærer begrunner sin praksis, og han kan forklare den overfor
kolleger, elever og foreldre. Samtidig utvikler han sitt praktiske nivå på bakgrunn av
sine refleksjoner.
• Refleksjon er rutinens største fiende. Nyutdannede lærere må få hjelp til å finne
sammenheng mellom de teoretiske begreper og undervisningssituasjonen, hvor de
hele tiden blir tvunget til å handle øyeblikkelig.
• Nyutdannede lærere må ha en pedagogisk veileder, som gir respons og følger med i
utviklingen. Ellers kommer de ikke videre, men forblir i handlingstvangen og løser
situasjonen ved å gjenta seg selv.
• Det er nesten umulig for lærerstudentene å lære å reflektere over egen praksis under
studietiden. Derfor er det viktig at skolen avsetter tid, slik at læreren kan utvikle teori
om sin egen praksis.
Obligatorisk praksisår
• Nyutdannede lærere må følges opp av erfarne
lærere på egen arbeidsplass
• Tid til refleksjon knyttet til egen praksis
• 100% lønn, 80% jobb, 20% refleksjon
• Veiledes av erfarne lærere med
veilederkompetanse som har dette som en del av
sin stilling
• Refleksjon, kollegaveiledning
• Rett og plikt til etterutdanning
Mange nyutdannede møter ”Klasse 10B“
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bråk og støy, tull og tøys
Fravær av fungerende rutiner og strukturer
Et sovende regelverk
Klassen bestod av ulike klikker med en tydelig hierarkisk rangordning
Elevene hadde ingen fellesskapsfølelse. De brydde seg i liten grad om
andre i klassen enn seg selv og egne venner
Hvis lærer korrigerte enkeltelever, hadde elevene en merkelig form for
lojalitet seg i mellom. ”Det er, uansett hva som har skjedd, lurt å
forsvare andre, fordi det som skjer med andre kan også skje med meg.”
Mange elever opplevde hverken faglig eller sosial mestring
Uengasjerte elever uten faglige mål
Klassen gjorde det svært dårlig på nasjonale prøver
Dårlige karakterer var et adelsmerke
Elever uten tillit til lærere og skolesystem
Trist, men sant…..
”Hvorfor skal jeg komme på
skolen? Her er det jo ingen
som savner meg om jeg ikke
dukker opp. Det er ingen
lærere eller klassekamerater
som bryr seg om meg.” (Elev
fra ”Klasse 10B”)
Pedagogiske grep i ”Klasse 10B”
• Grundig kartlegging av elevene
• Tilpasset undervisningen for elever som hadde behov for det
• Elevene måtte ”lære seg å lære”: Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan skal vi
komme dit?
• Elevene fikk grundig opplæring i studieteknikk og ulike læringsstrategier
• Praksisnære oppgaver med fokus på mottakerbevissthet og formål
• Varierte undervisningsmetoder
• Vi fikk elevene til å sette seg storslagne mål
• Bevisst bruk av uformelle daglige elevsamtaler for å skape relasjoner,
motivere, strukturere og forplikte den enkelte elev
• Fellesskapsfølelsen ble styrket gjennom samarbeidsøvelser: ”Hva kan jeg
bidra med for å gjøre andre gode?”
Hvilke resultater oppnådde vi i ”Klasse 10B”?
• For noen var tiden på ungdomsskolen dessverre ødelagt, selv
om prosjektet ga dem et faglig løft
• Økt trivsel, klassen lo med hverandre, ikke av hverandre
• Nye vennskapsbånd ble skapt
• Elevene fikk fornyet respekt for hverandre
• Elevene oppdaget at resultater skapes gjennom hardt arbeid
over lengre tid
• Tilliten til lærere og skolesystem ble gjenopprettet
• Elevene fikk tilbake læringslysten og nysgjerrigheten
• Det ble kultur for å gjøre det bra på skolen
• Kort sagt: Elevene opplevde mestring og fikk økt selvrespekt
• Klassen fikk ikke landets beste eksamensresultater, (heldigvis,
vil nok mange si) men alle fra klasse 10B går i dag fortsatt på
skole
Hva fikk vi bekreftet?
• Klasseledelse er helt avgjørende for suksess
• Tar vi oss tid til hver elev og behandler den
enkelte med respekt og verdighet, er det nesten
ingen grenser for hva vi kan oppnå.
Hva gikk feil?
• ”Jeg hadde full kontroll hele høsten, men i
november tok det fullstendig av! Det dukket
plutselig opp mange vanskelige elevsaker, jeg
skulle skrive en haug med IOP’er og jeg kom på
etterskudd med rettinga. Jeg fant også ut at jeg
ikke hadde bredt nok vurderingsgrunnlag. Og på
toppen av det hele, tror du ikke jeg ble syk i
tillegg!” (Nyutdannet lærer på ungdomstrinnet)
”De frafalne” – elever som slutter
• Simen Sætre intervjuer i Morgenbladet 8. juli 2011
elever som sliter på skolen:
• - Jeg sliter med å konsentrere meg.
• - Oppgavene jeg gjorde, ble aldri bra nok. Jeg
forsøkte å løse dem, men forsto dem ikke. Da
læreren forklarte, forsto jeg ikke forklaringen, og da
ga jeg opp.
• - Jeg følte meg egentlig helt fortapt og skolen gjorde
meg ”kjei” og deprimert.
• - Da jeg sluttet, følte jeg meg ”slaskete”. Jeg
skammet meg.
Arbeid med relasjoner
• ”Det kan hevdes at kvaliteten på relasjonen mellom lærer og elev er
avgjørende i alle former for undervisning.” (Thomas Nordahl)
• Undervisning er samhandling, og da må lærere være i stand til å
prioritere relasjonsarbeidet mellom lærer og elev.
• Lærerutdanninga må derfor i større grad forberede studentene på
betydningen av gode relasjoner mellom lærer og elev
• Klasseledelse er en helhetlig kompetanse og dreier seg om å arbeide
med klassekultur, vurderingsmåter, møblering og relasjoner til
enkeltelever.
• Klasseledelse handler om lærerens kompetanse, hvilke ferdigheter,
egenskaper eller metoder en lærer må utvikle.