Transcript SKOLEUTVIKLING - RSK Vest

SKOLEUTVIKLING
- ovenfra og ned?
- nedenfra og opp?
- eller kombinasjon?
rsk ledersamling april 14
Skole i endring – påvirkning og strategi








Læreplanverk 1996
Hernes: ”Vi får ikke nok ut av befolkningens
talent.”
OECD rapport om norsk skole
PISA (1999)
Clemet: ”Kultur for læring”
Læreplanverket for kunnskapsløftet
Nasjonale prøver
Tilstandsrapportering
rsk ledersamling april 14
rsk ledersamling april 14
Haarek
rsk ledersamling april 14
Baloo
Det første du må lære er å være der du er,
og ikke være der hvor du i grunnen ikke er.
rsk ledersamling april 14
rsk ledersamling april 14
Oppsummering av funn:





(Roald)
Krevende å gjøre resultat fra kvalitetsundersøkelser om til
handlingsrelevant kunnskap
Kvalitetsarbeidet og det daglige læringsarbeidet kan dermed
fungere i to uavhengige sfærer
Økt tilgang på resultatinformasjon kan fungere produktivt,
uproduktivt, reproduktivt, og kontraproduktivt
Produktivt kvalitetsarbeid synes å ha en annen natur enn
forvaltningslogikken (juridisk) og den økonomiske logikken
(numerisk)
Vi bør diskutere dreining av styringslogikken fra kvalitetssystem
til kvalitetsarbeid
rsk ledersamling april 14
Linking research & practise and
building capacity with focus on
results
Hvis Ontarios/Albertas utvikling på
skoleområdet skulle vært oppsummert i
én setning, kunne det vært:
«varig forbedring av
elevresultater krever et varig
engasjement i å forandre skoleog klasseromspraksis».
rsk ledersamling april 14
Building capacity




Fokuset på praksis som nøkkel til bedre resultater er
sentralt i Ontarios/Albertas suksesshistorie.
Det samme er det varige engasjementet der ikke
minst sterk ledelse og kollektiv
profesjonsutvikling står sentralt.
Klare og få mål, mål som har fått stå fast over år,
og som skolestyrer og skoler dermed har rukket
å realisere, er andre sentrale faktorer i en historie
som utgjør en av de mest spektakulære
suksesshistorier innen utdanningsfeltet de senere
årene.
Tillit
rsk ledersamling april 14
The educated Albertan of 2030
The three E’s
rsk ledersamling april 14
AISI Concept

Trust from teachers and students

Asks of schools:
“ What would you do to improve your own schools?”
Projects planned by schools-submitted to Alberta Education and if funded
receive 3 years of funding.
Risky- does not call in experts
Lot of accountability
Story of teacher empowerment to improve the education system
Clear evidence of school improvement, improvement in student
achievement and teacher motivation.
rsk ledersamling april 14
Research Finding : Talk About
YOUR Practice
rsk ledersamling april 14
Research Finding : Culture is ‘made’
and ‘maker’
The Most Sustainable Changes are
Changes in culture
(1) isolation to collaboration;
(2) hierarchy to shared leadership; and
(3) expert-based to inquiry-based.
rsk ledersamling april 14
Research Finding : Non-Negotiables for
Professional Learning
(1) Link teacher and student learning.
(2) Keep goals specific and focused.
(3) Build strategies around student learning.
(4) Give change time.
(5) Engage in Dialogue - constantly.
(6) Build everyone’s knowledge and skills.
rsk ledersamling april 14
Teacher
Engagement
Student
Learning
Learning
Engagement

Increased teacher learning greatly impacted
student learning. Teacher quality and
improved teacher expertise promoted
student learning.
rsk ledersamling april 14
Sustainability Connection
Context
Students
Professional
Learning
School-based professional learning
was highly effective and had lasting
impact when it became connected to
innovation and problem-solving.
rsk ledersamling april 14
Create the Vision
Student
Needs
Context
Culture
Professional learning worked best
when it was timely, targeted to
needs and interests, jobembedded, and when it became
a habit that changed culture.
Teacher
Leaders
rsk ledersamling april 14

OECD-undersøkelsen TALIS hevder: Norske
skoleledere engasjerer seg for lite i
utviklingen av god klasseromspraksis og at
det i Norge ser ut til å være en svak kultur for
evaluering og tilbakemelding på lærerarbeid.
De fleste spor etter skoleledelsen ser ut til å
stoppe ved klasseromsdøra.
Teaching And Learning International Survey (TALIS)
rsk ledersamling april 14
Å lære av egen praksis
”Forskning på tillit innenfor skoler er
tydelig på at økende relasjonell tillit
mellom individene, øker sannsynligheten
for gode elevprestasjoner.”
”For mange ansatte i skolen, er det å
eksponere praksisen sin overfor andre
det mest risikable man kan utsette seg
for.”
Lee Teitel, Harvard University
13.04.2015
rsk ledersamling april 14
Klasserommet

Engelsk forskning indikerer at forskjellene
mellom klasser er 4 ganger større enn
forskjellene mellom skoler





Det er ikke avgjørende hvilken skole du går på
Det er avgjørende hvilket klasserom du er i ….
Det er ikke klassestørrelsen
Det er ikke klimaet på skolen alene utenom
klasserommet
Det er ikke klassemiljøet alene
rsk ledersamling april 14
……..alt kommer an på læreren…
rsk ledersamling april 14
Evnen til å lede seg selv
rsk ledersamling april 14
Søren Kierkegård
Om jeg skal lykkes i å føre
et menneske mot et bestemt mål,
må jeg først møte dette menneske
der det er, og begynne der.
Den som ikke gjør det lurer seg selv
når han tror at han kan hjelpe andre.
rsk ledersamling april 14
Grunnlaget




Eleven
Elevens liv
Elevens læring
Eleven som samfunnsborger
rsk ledersamling april 14
Den nye fattigdomsfella

Arbeidslivets krav til
kompetanse har endret seg


Ikke fullført videregående
opplæring øker sannsynligheten
for marginalisering og utstøting
til trygd
Det er ikke et mål at alle skal ha
høyere utdanning, men alle må
kunne lese, skrive og regne for å
kunne fungere i arbeids- og
samfunnslivet
Andel 20-24-åringer utenfor jobb og
utdanning (prosent), etter vgo-bakgrunn
30
27,7
23,9
25
20
15
8,2 7,1
10
5
0
rsk ledersamling april 14
Ikke fullført vgo
Menn
Fullført vgo
Kvinner
Å lykkes i grunnopplæringa

Grunnleggende ferdigheter = verktøykassa







Lesing
Skriving
Regning
Læringsstrategier
Elevfokusert
Læringsorientert
Motivasjonsorientert
rsk ledersamling april 14
Klasseledelse
Grunnleggende ferdigheter
Økt motivasjon og
økt læringsutbytte
Vurdering for læring
Relasjonsbygging
rsk ledersamling april 14
Fra Stortingsmelding nr 30 ”Kultur for
læring”


”I lærende organisasjoner legges det til rette for
fleksibilitet i arbeidsmåter og
organisasjonsformer og for kompetanseutvikling
og kunnskapsspredning gjennom læring i det
daglige arbeidet.
Utstrakt bruk av samarbeid er et viktig
virkemiddel for at kompetanse og
kompetanseutvikling ikke skal privatiseres, men
kan deles og videreutvikles i fellesskapet”
rsk ledersamling april 14
Irgens:
rsk ledersamling april 14
rsk ledersamling april 14
rsk ledersamling april 14
Sentrale kjennetegn for en lærende
organisasjon









Struktur og kultur for kunnskaps- og erfaringsdeling og
samhandling
God innsikt i og felles forståelse av: Samfunnsoppgave og krav /
forventninger fra omgivelsene
Drevet av verdi syn som går utover ensidig inntjening
Jevnlig evaluering fulgt av nye hoved- og delmål
Refleksjon for kontinuerlig forbedring
Medarbeidere som er motiverte for å øke sin formelle
kompetanse og realkompetanse
”Hverdagslæring”
Deltakende og verdibasert ledelse
Fungerende ”partnerskap” (beriking)
rsk ledersamling april 14
Suksessfaktorer for å lykkes med
helhetlig skoleutvikling








Pedagogisk og organisatorisk utvikling må skje i
sammenheng
Nødvendig for å jobbe systematisk med utvikling av skolen
som lærende organisasjon
Skoleledelse
Nøkkelrolle i utviklingsarbeide. Rektor særlig viktig som
endringsagent krever aktivt engasjement (ikke bare ord)
Bred involvering
Utvikling krever bred involvering/medvirkning. Felles grep
og god forankring.
Tid er alltid en knapp ressurs, også i skolen
Tid til refleksjon og kollegiet – fellestid og tid til oppfølging
av den enkelte medarbeider.
rsk ledersamling april 14
Når en fugl slår med
vingene sine, skapes
det en oppdrift for den
neste fuglen. Ved å
fly i v-formasjon får hele
flokken 71% større
flykapasitet, enn om en
fugl flyr alene.
Folk som deler felles retning og har følelse
av fellesskap, kommer raskere og lettere dit
de ønsker, fordi de hviler på hverandres tillit.
rsk ledersamling april 14
Forståelse av læringsmiljø
rsk ledersamling april 14
Forståelse av læringsmiljø

Med læringsmiljøet forstås miljømessige
faktorer i skolen som:







Vennskap og relasjoner til jevnaldrende
Relasjoner mellom elev og lærer
Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp
Normer og regler
Elevsyn og forventninger til læring
Det fysiske miljøet i skolen
Samarbeid mellom hjem og skole
rsk ledersamling april 14
Betydningen av læringsmiljøet for
elevenes læring (Hattie 2009)

Faktorer med sterk effekt på læring:
Positive relasjoner mellom elev og lærer
 Tilbakemelding og forventinger til elevene
 Lærerens evne til å lede klasser
 Gode sosiale relasjoner mellom elever og
en elevkultur som støtter læring
 Forebygging og reduksjon av
atferdsproblemer
 Samarbeid mellom hjem og skole og
foreldre som støtter barnas skolegang

rsk ledersamling april 14
Lærerkompetanse og læringsutbytte
(Nordenbo m.fl. 2008)
Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for
Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet


1)
2)
3)
Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier
påvise å bidra til læring hos barn og unge?
Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok
kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og
videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir
effekt på læring er:
Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev
Læreren skal ha kompetanse i å lede klasser og
undervisningsforløp
Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper
rsk ledersamling april 14
Klasseledelse

Hva er god klasseledelse?




Strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse



læreren som en tydelig og trygg voksenperson som
bidrar til at elevene er motiverte for læring
Legge til rette for et rolig og godt arbeidsmiljø.
Strategisk klasseledelse vektlegger at læreren må bygge sin praksis på mest mulig
sikker viten. Den viktigste kilden til slik kunnskap er resultater av forskning om
viktige forhold knyttet til læring og atferd i klasserommet.
Situasjonsbestemt klasseledelse viser til lærerens direkte møte med elevene i
undervisningssituasjonen. I denne situasjonen må læreren som voksen og
profesjonell leder hele tiden foreta valg som vil ha betydning for elevenes læring.
Klasseledelse som en del av skolekulturen

Klasseledelse blir ofte betraktet som, og er først og fremst avhengig av lærernes
individuelle kompetanse. Men det er samtidig viktig å understreke at skolekulturen
også legger viktige føringer for lærernes muligheter til å utvikle seg som
kompetente ledere i opplæringen.
rsk ledersamling april 14
Kjennetegn ved god klasseledelse







Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen
lærer–elev, og læreren tar ansvar for kvaliteten på denne
relasjonen.
Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner.
Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål
og atferd.
Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro.
Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog,
oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende.
Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier.
Undervisningen har en tydelig og god struktur.
Læringsaktivitetene har markert start og avslutning
rsk ledersamling april 14
Organisasjonslæring = ?
Cyert § March (1963):
Organisasjonen opprettholder stabilitet gjennom fortløpende
tilpasning av mål og rutiner, ut fra erfaringer
Peter Senge (1990):
Organisasjon der deltakerne jevnlig utvikler evnen til å skape
ønskede resultat, der nye og ekspansive tankesett blir
framelsket, der kollektive ambisjoner får spillerom, og der
menneskene kontinuerlig lærer mer om hvordan en lærer
sammen.
(… framover og utover … ikke bakover og innover…)
rsk ledersamling april 14