Mirjam Harkestad Olsen PhD – høgskolen i Finnmark Landskonferanse for PPT 2012

TILFREDSSTILLENDE LÆRINGSUTBYTTE

– NOK EN STJERNE VI IKKE KAN NÅ?

Opplæringsloven § 5-1 Forskrift til opplæringsloven § 5-1 ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.” § 2-16 Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.

§ 3-11 Undervegsvurdering Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa Hva er et tilfredsstillende læringsutbytte?

Lovgrunnlaget

Dufour & Marzano 2011  Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene.

Barneombudets rettighetsplakat  Tilfredsstillende utbytte kan defineres som et dokumentert positivt læringsutbytte, ut fra elevens egne evner og forutsetninger i faget.

Tilfredsstillende læringsutbytte

Gjennomgående begrep

   

Læringsutbytte – det som er oppnådd i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Skolens innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbytte.

Læringsprosess, arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å vurdere læringsutbyttet.

Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad elevene har oppnådd læringsutbyttet.

Kilde: Nokuts forskrift for akkreditering

Lærerkompetanser med stor effekt på læring

Område

Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90

0,88 0,80 0,75 0.72

Evnen til å etablere et godt, inkluderende læringsmiljø

Rangering

Stor 3 Stor Stor Stor Stor 4 6 8 11 Kilde: Nordahl,. 2012. Hans kilde: Hattie, 2009.

Kjennetegn for inkluderende læringsmiljø

    Felles ansvar for hele skolesamfunnet Universell utforming – alle områder av undervisningen Positiv skolekultur ◦ ”… avgjørende med en felles kultur og etos som gjennomsyres av positive holdninger til å ta imot elever med ulike behov i klassen og imøtekomme ulike behov i opplæringen.” Profesjonstydelighet ◦ Positive relasjoner ◦ ◦ Klasseledelse Samarbeid skole-hjem

Utfordringer på samfunns- og organisasjonsnivå

  Stort tolkningsrom Institusjonell kontekst ◦ Medisinsk diskurs ◦ Stigma ◦ Holdninger ◦ ”…nedvurdering, utstøyting og andre former for nedverdigande behandling av barn og unge.” Befring (2011:239) Kilde: Utopi.no



Utfordringer på institusjons- og undervisningsnivå

Spesialundervisning økende   Segregerende organiseringer Skolekultur ◦ Mobbeproblematikk

Tilfredsstillende utbytte og SU

   Sakkyndig vurdering: uavhengig vurdering av læringsutbytte Enkeltvedtak: fastsettelse av elevens rettighet Evaluering gjennom halvårsrapport Systemet fungerer ikke godt nok – vet ikke hvilke resultater SU gir… (Meld. St. 18) Kilde: Meld. St. 18. (2010-11) Figur 4.2 System for vurdering og oppfølging av elever med spesialundervisning

Hvem tar spesialundervisningen?

Gir SU, ikke utd.

Gir SU, har utd.

ikke SU, har utd.

ikke SU, ikke utd.

Utfordringer på personlig nivå

Elever med særskilte behov  Knytte vennskap (Frostad og Pijl, 2007)  Færre venner (Koster m.fl., 2010; Prigatano og Gupta, 2006)   Ensomme og avviste (Koster m.fl. 2010) Møter respekt – oppfattes ikke likeverdige (Nordström, 2011)

Haug - kompetansebehov

   Elevkunnskap og sosial kompetanse. Læreren må ha tilgang på, og være i stand til å gjøre seg nytte av informasjon om elevene, deres læring og fremgang. I tillegg må læreren kunne omgås elevene på en god måte.

Kompetanse til å kunne planlegge og organisere.

Elevenes læring er avhengig av ro, sammenheng og system i undervisningen. Læreren må derfor ha legitimitet til å bestemme og avgjøre, samt vilje og evne til å gjøre det. Faglig og pedagogisk kunnskap. Dersom læreren skal fremme elevenes arbeid og fremgang, må læreren kunne mestre og formidle fagene vedkommende underviser i.

    

Profesjonskompetanse

Målrettet kompetanse – styrket

Lover, forskrifter, ulike formelle retningslinjer ◦ ◦ ◦ ◦ Undervisningskompetanse Tidlig innsats Tilpasset opplæring Veiledning Vurdering for læring Elevkunnskap Samarbeidskompetanse Klasseledelse Det skal bygges et lag rundt læreren blant annet ved at PP-tjenesten kommer tettere på og at assistenter skal brukes riktig. (Meld. St.)

Referanser

    Barneombudet. u.å. Har ditt barn rett til spesialundervisning? Lastet ned 25. november 2012 fra http://www.barneombudet.no/spesialundervisning Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. ‘ Nordahl, T. 2012. Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Lastet ned 25. november 2012 fra http://www.natursekken.no/binfil/download2.php?tid= 1996126