Transcript Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring/
spesialundervisning
Fagsamling, elektrofag og IKT servicefag
03. oktober 2013
Utdanningsavdelingen v Anne Engan Djupvik
Foto: Crestock
Nasjonale mål
St.meld. Nr.30: Kultur for læring (2003-04)
”Det er imidlertid et klart mål at spesialundervisning skal være
nødvendig for en lavere andel elever enn hva tilfellet er i dag”
• Økning av vedtak om spesialundervisning de siste årene,
spesielt på ungdomstrinnet
• Intensjonen framover er å bruke mer ressurser på tidlig innsats i på
barnetrinnet for å forebygge økende problemer på ungdomstrinnet
• Enkeltvedtak medfører i stor grad individrettede tiltak for enkeltelever
• Ressursene skal i større grad rettes mot hele elevgruppen for å gi
bedre tilpasset opplæring for alle elever
• Mange av elevene som får vedtak om spesialundervisning vil kunne få
tilbud innenfor tilpasset opplæring
Viktige prinsipper i videregående opplæring er:
Inkluderende- , likeverdig- og tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring
§ 1-3 i opplæringsloven: «Opplæringa skal tilpassast evnene og
føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og
lærekandidaten»
• Dette er et generelt prinsipp for skolens og bedriftens
virksomhet og kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver,
lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering
av og progresjon i opplæringa
• Ordinær opplæring for alle - ikke en individuell rett
• Krever ikke enkeltvedtak
• Gir ikke klagerett i henhold til forvaltningsloven
Utfordring
Stor andel av elevene/lærekandidater søker spesialundervisning
• Ca 930 søkere i Nordland hvert år
• PP-tjenesten gir anbefaling om spesialundervisning (Ulike skjema for
elev/lærekandidat)
•
•
•
Behandling av søknad om spesialundervisning for elever er delegert til
de videregående skolene. Lærekandidatenes søknad behandles av
utdanningsavdelingen
Mange får avslag med begrunnelse i tiltak innenfor tilpasset opplæring
Mye tidkrevende saksbehandlingsarbeid
Alle elever/lærekandidater som får vedtak om spesialundervisning skal ha
individuell opplæringsplan (IOP) og skriftlig halvårsvurdering to ganger per
år
Spesialundervisning
§ 5.1 i opplæringsloven: «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få
tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet , har rett til
spesialundervisning»
§ 4.2 i opplæringsloven: «Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få
tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til
spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld § 5-1, bortsett
frå andre leddet siste setning, §§ 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande.»
Sakkyndig vurdering:
• Før vedtak om spesialundervisning kan fattes skal det foreligge en
sakkyndig vurdering som viser elevens behov for spesialundervisning
og hvilke opplæringstilbud som skal gis
• Individuell rett hjemlet i enkeltvedtak
• Klagerett i henhold til forvaltningsloven
Avklaringer
• Fylkesmannen i Nordland, fagsamling november 2012
Walter Frøyen, leder PP-tjenesten i Oslo - presisering av hva som er
spesialundervisning
•
•
•
avvik fra læreplanene i kunnskapsløftet på det aktuell trinnet
erstatte innholdet i læreplanene med opplæring på andre områder
organisering av opplæringen utenfor skolens ordinære rammer
PP-tjenesten
Individrettet arbeid
• Utredning av behov for spesialundervisning - elever og lærekandidater
• Utarbeide sakkyndig vurdering med tilrådning om spesialundervisning
Systemrettet arbeid
• Hjelpe skolene og bedriftene i arbeidet med systemtiltak innenfor
tilpasset opplæring (f eks klasseledelse, tilpasning ved spesifikke
lærevansker, psykiske vansker)
Problemstilling: Det brukes betydelig mer tid på individrettet arbeid enn
på systemtrettet arbeid – hvordan snu dette?
Sakkyndig vurdering
§ 5-3 i opplæringsloven: Før kommunen eller fylkeskommunen gjer
vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller vedtak om
spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig
vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om
eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som
bør givast.
Forts
Sakkyndig vurdering skal blant annet utrede og ta standpunkt til
• Elevens/lærekandidatens utbytte av det ordinære opplæringstilbodet
• Elevens/lærekandidatens lærevansker og andre særlige forhold som er
viktige for opplæringen
• Realistiske opplæringsmål for eleven/lærekandidaten
• Om det ordinære opplæringstilbudet kan tilpasses i forhold til elevens
vansker
• Hvilken opplæring som vil gi et forsvarleg opplæringstilbod
Dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, skal vedtaket blant
annet vise hvordan fylkeskommunen mener at eleven/lærekandidaten
likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter § 5-1
Tilbakemeldinger fra PP-tjenesten
•
•
•
•
Vanskelig å vite hvilke systemtiltak skolene/bedriftene har innenfor
tilpasset opplæring som eleven/lærekandidaten kan nyttiggjøre seg for
å få hjelp til sine vansker (f eks dysleksi, oppmerksomhetsvansker,
matematikkvansker)
Anbefaler spesialundervisning for å sikre at skolen/bedriften blir kjent
med elevens/lærekandidatens behov
Skolene planlegger tiltak hvert år ut fra de elevene som har søkt
spesialundervisning og får skoleplass
Bedriftens tiltak planlegges etter at avtale om opplæring er opprettet
Viktig:
Gi råd til skoler/bedrifter om hvordan det kan etableres forutsigbare
systemtiltak innenfor tilpasset opplæring og til spesialundervisning for
elever/lærekandidater som har behov for det
Systemtiltak - eksempel
Elev som har dysleksi
Mål fagbrev/studiekompetanse og skal følge ordinære læreplaner i alle fag.
Har behov for ekstra hjelp i norsk og engelsk
•
•
•
Systemtiltak kan være ekstra lærer i klassen i fagene – kan brukes
fleksibelt i klassen eller ta ut elever i gruppe
Tiltaket kan planlegges samtidig med timeplanlegging for klassene
Flere elever kan nyttiggjøre seg tilbudet
Erfaring tilsier at behovet for ekstra oppfølging hos elevene på for
eksempel VG1 TIP, ikke endrer seg mye fra år til år på den enkelte skole
Økonomi
Rammetildelingen til skolene skal dekke
• Spesialundervisning
• Styrke tilpasset opplæring ved behov
Rammen justeres hvert år – noen får mer, andre får mindre
Kan søke ekstra ressurser innen 1. oktober ved store individuelle
utfordringer
NB! Ekstra ressurser løser ikke alle utfordringer!
Viktig med diskusjon og erfaringsutveksling om tilpasset opplæring - med
positivt fortegn
Økonomi
• Lærlinger – bedriften får tilskudd fra fylkeskommunen
• Lærekandidater - bedriften får tilskudd fra fylkeskommunen.
Fylkeskommunale midler tildeles i henhold vedtak om
spesialundervisning
Ved særskilte behov kan bedriften søke om ekstraordinært tilskudd
fra utdanningsdirektoratet (opplæringsloven § 3-1). Gjelder
lærlinger og lærekandidater. Fra mai 2013 gjelder dette også for
fremmedspråklige lærlinger/lærekandidater med svake ferdigheter i
norsk
Lovendring per 01.08.2013
Opplæringsloven § 5-4. Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at
skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven
treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng.
Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng
spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.
Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det
ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande
utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.
Målet med lovendringen er å sikre at skolene faktisk gjør en grundig
vurdering av om elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære
opplæringstilbudet før de melder elever til PP-tjenesten. Dette gjelder også
når eleven skal søke opplæring i bedrift som lærekandidat
Ved behov for spesialundervisning
• Sakkyndig vurdering
• Enkeltvedtak - innvilgelse, avslag eller en kombinasjon
• Individuell opplæringsplan
• Halvårsvurdering
Individuell opplæringsplan
Opplæringsloven § 5-5
• For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell
opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og
korleis ho skal drivast.
•
Skolen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den
opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven.
Utviklinga til eleven skal vurderast ut i frå måla som er satt i eleven sin
individuelle opplæringsplan. Skolen sender oversikta og vurderinga til
eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller
fylkeskommunen.
Endra med lover 27 juni 2003 nr. 69 (ikr. 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), 21 juni 2013 nr. 98 (ikr. 1
aug 2013, etter res. 21 juni 2013 nr. 685). Vert endra med lov 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 22
juni 2012 nr. 582).
Forskrift til opplæringsloven
§ 3-1 Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar,
lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til
vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein
rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon
av opplæringa.
§ 3-11 Underveisvurdering Lærekandidatar og elevar med individuell
opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar
med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova §
5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 320 skal ha undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den
individuelle opplæringsplanen så langt planen avvik frå læreplanen for
faget.
Forts
§ 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever I vidaregåande opplæring skal
halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart
årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med
karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf.
læreplanverket.
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 til § 3-24 skal
ha halvårsvurdering utan karakter. For elevar med fritak frå vurdering med
karakter etter § 3-20 skal halvårsvurderinga utan karakter givast på
grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt denne avvik
frå læreplanen for faget.
§ 3-20 Fritak for vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan
§ 3-21 Fritak for vurdering med karakter for minoritetsspråklige elever som nyleg har kome til Noreg
§ 3-22 Fritak for vurdering med karakter i skriftleg sidemål
§ 3-23 Fritak for vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
§ 3-24 Fritak frå eksamen
Forts
§ 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift
Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og
lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive
kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i
læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og
lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren
gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter.
Maler, spesialundervisning
Sakkyndig vurdering - elev
http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=2681&FilId=11911
Sakkyndig vurdering - lærekandidat
http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=2681&FilId=19140
Emner innenfor videregående opplæring i Nordland
http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1306&FilId=11912
Vedtak om spesialundervisning
http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1306&FilId=72
IOP
http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1306&FilId=11350
Halvårsvurdering
http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1306&FilId=11349