Transcript Ingrid Fylling Fagdag Haugesund 220813

Drivere i
spesialundervisningen og
utfordringer for fremtidens
PP-tjeneste
Fagdag Haugesund 22.august 2013
Ingrid Fylling,
Universitetet i Nordland,
Bodø
Utfordringer sett i lys av….
• PP-tjenestens paradoks: Etterspurt men usynlig
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning, og de to
store ”myter” om relasjonen mellom dem
• 3 store utfordringer for dagens opplæringsinstitusjoner
• Faktorer som bidrar til økt spesialundervisning
• Hva kan bidra til å få ned omfanget av SU?
• ---og hva vil det kreve?
PP-tjenestens paradoks
• På den ene siden:




•
Et økende behov for PP-tjenesten
Stadig flere arbeidsoppgaver,
Et arbeidsfelt (opplæringsfeltet) hvor utfordringene øker
Fortsatt en lovpålagt tjeneste med sentrale oppgaver i å bidra til
forvaltningen av elevers rettigheter i forhold til spesialundervisning, i
en situasjon hvor andel elever på spesialundervisning øker
På den andre siden:
 Opplevelse av uklart mandat, som fører til prioriteringsproblemer
 Ujevn utdanningsbakgrunn, som fører til ulikheter i det PPT kan
tilby i ulike kommuner
 Stagnasjon i ressursutvikling, som leder til kapasitetsproblemer
 Svak styring og kvalitetssikring av tjenesten, både fra statlig nivå og
fra PPT-eier, som leder til problemer med å vurdere PPT’s arbeid,
både for ansatte selv og for samarbeidspartnere og eiere.
Paradoksets (mulige) forklaringer
• Svak grad av profesjonalisering av selve PP-arbeidet
 Mange profesjoner, lite differensierte arbeidsoppgaver
 Manglende tydelighet i hva PP-tjenesten kan og skal tilby
• Rådgiverrollen: rett til å bli hørt
 Ingen formell innflytelse på tiltak
 Funksjonstømming? Skolene tar stadig flere oppgaver selv,
spesialistene tar resten?
• Spesialundervisning et ideologisk omstridt felt
 Ordningen mer negativt enn positivt begrunnet
• Ingen organiserte brukerposisjoner/interesser i PPT
 Sammensatt brukergruppe
 Brukere/foreldre vil unngå ”Deviant image juxtaposition” (Wolf
Wolfensberger 1983) og unnlater derfor å organisere sine interesser
 mange organisasjoner uten felles oppfatning om eller støtte til PPT
Hva kunne/burde St.Meld 18
sagt noe om?
• Dimensjonering: Hva er kritisk størrelse for PP-tjenesten som
fagtjeneste og kompetansemiljø?
 Betydelige forskjeller i størrelse, og mange små tjenester. 26%
av PP-tjenestene har inntil 3 fagstillinger.
 Fører til stor sårbarhet i mange tjenester
 Skaper rekrutteringsproblemer
 Skaper problemer med å sikre likeverdige tilbud på tvers av
kommuner
• Kompetansenivå og kompetanseprofil
 Inflasjon i utdanning i tilgrensede sektører utarmer en tjeneste
uten kompetansekrav
 Uenighet lokalt når det gjelder hvilken kompetanse PP-tjenesten
bør ha, en statlig avklaring ville gitt rom for større fokus og
arbeidsro
St.meld 18 (2010-2011): Fire
forventninger til PP-tjenesten
• PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til
helhet og sammenheng
• PP-tjenesten arbeider forebyggende
• PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i
barnehage og skole
• PP-tjenesten er en faglig kompetent
tjeneste i alle kommuner og
fylkeskommuner
Opplæringssystemenes store
utfordringer i dag:
Tilpasning og inkludering
•
Tilpasset opplæring et gammelt begrep – men ny
aktualitet og innpakning
•
Følger av den generelt sterke individualiseringen i
samfunnet, med økt vekt på den enkeltes ressurser og
frihet til – og ansvar for – å skape sitt eget liv og forme
sin egen identitet (Foros, 2006)
•
Tilpasset opplæring i Kunnskapsløftet: Først
individorientert (Sentrumsregjeringen), så mer
kollektivt orientert (de rødgrønne), så mer
individorientert igjen?
Forholdet mellom tilpasset
opplæring og spesialundervisning
• Politisk retorisk begrep med mange forsøk på å oversette til praksis
• Fokus på tilpasset opplæring parallelt med en debatt omkring
spesialundervisningens nåtid og fremtid.
• 2 forslag (2003 og 2009) fra regjeringsoppnevnte utvalg om å
erstatte rett til spesialundervisning med styrket rett til tilpasset
opplæring
• Ingen av forslagene ble fulgt opp i påfølgende Stortingsmeldinger.
• St.Meld 18 (2011) angir heller ingen tydelig retning eller
kompetansekrav til PP-tjenesten og Statped når det gjelder arbeidet
videre med å støtte skoler og barnehager i arbeidet med tilpasset
opplæring.
• Komplekst og mangefasettert forhold mellom tilpasset opplæring og
spesialundervisning, men to tydelige myter om denne relasjonen.
1: Myten om omvendt
proporsjonalitet
• Sentral forestilling: Økt fokus på tilpasset
opplæring vil bidra til å redusere omfang av
spesialundervisning.
• En rekke prosjekter (bl.a. Modellprosjektet i
2007) igangsatt med eksplisitt formål å redusere
bruk av spesialundervisning ved å øke
tilpasningen i den ordinære opplæringen.
• Forskning har avkreftet denne myten: Snarere
en parallellitet/positiv sammenheng enn en
omvendt proporsjonalitet.
Myte 1 forts:
• Økt kartlegging av elevforutsetninger gir økt trykk på
særskilte tiltak.
• Implementering av Vurderingsforskriften fra 2007/2009
vil ytterligere styrke denne sammenhengen, gjennom to
mekanismer:
1. Snevrere normalitetsbegrep og mindre rom for skjønn
blant pedagogisk personale
2. Behov for synliggjøring av handlingskompetanse:
Kartleggingenes påvisning av ”avvik” fører til trykk på at
skolen dokumenterer tiltak.
Myte 2: Spesialundervisning er per
definisjon individuelt tilpasset
• Rettigheten utløses når eleven ikke har eller kan få tilstrekkelig
utbytte av ordinær opplæring
• Kartlegging og sakkyndig utredning skal føre til mer individuelt
tilpassede læringsmål og pedagogisk opplegg.
• Forskning viser at det ikke nødvendigvis er slik i praksis, av
ressursmessige, organisatoriske og kompetansemessige grunner:
– Fylling (2008): Individualisering av problem, kollektivisering av
tiltak
– Grupper sammensatt av elever med svært ulike behov
– Melbøe Sagen (2011): Lave ambisjoner på en del elevers vegne,
og avgrensning i type ferdigheter som vektlegges
– Skyldes ofte kompetanse- og personellmangel (Nordahl 2009:
40 % av spesialundervisningen gis av assistenter)
3 utfordringer for opplæringsinstitusjonene i
dag,sett fra eget forskerståsted
 Økende antall elever oppfattes å ha psykiske
plager eller lidelser
– Ungdom blir snillere og mer konforme (Øia 2008)
– Samtidig økende antall som erfarer angst,
depresjoner, spiseforstyrrelser m.m.
– Endring: Fra rebellisme til selvgranskning? Protesten
vendes innover mot en selv, mens den tidligere ble
vendt utover – mot systemet?
Tre utfordringer i dagens skole
(forts) :
 Større grad av organisatorisk
differensiering
- Økt bruk av egne grupper, klasser og skoler på
kommunalt/interkommunalt nivå
- Økt bruk av nivådifferensiering (PISA 2006 og
2009 viser nesten 30 % økning blant skoleledere
som rapporterer bruk av nivådifferensiering)
- Bedre tilpasning eller uttrykk for utsortering?
- Og hvorfor diskuteres det så lite?
Tre utfordringer i dagens skole
(forts)
• Økt bruk av spesialundervisning
– Fra rundt 6% i 2007, til 8,6 i 2012/13. Store
kommunale variasjoner, fra 20 % til 3%
– Samtidig som spesialundervisningen kritiseres for å
være lite effektiv, ressurskrevende, i verste fall
stigmatiserende
Faktorer som bidrar til økt
spesialundervisning
• Spørsmålet har vært i fokus gjennom de siste 5 år (den
perioden hvor spesialundervisningen har økt)
• Mange forskningsarbeider og politiske dokumenter har
foreslått et mangfold av ulike forklaringer
• Forskerne Ida Holth Mathiesen og Gunn Vedøy ved Iris
forskningsinstitutt (Stavanger) har samlet og
systematisert disse forklaringene
• Rapport: ”Spesialundervisning – drivere og dilemma”
IRIS-rapport nr 017/2012
Publikasjoner benyttet i studien:
• Aasen m.fl. (2010), Bele m.fl. (2008), Bonesrønning m.fl.
(2010), Brandt (2006), Funksjonshemmedes
fellesorganisasjon (2009) Fylling og Rønning (2007),
Fylling og Handegård (2009), Knudsmoen m.fl. (2011),
Lundeberg (2008), Markussen m.fl. (2009), Markussen
m.fl. (2007), Nordahl og Hausstätter (2009), Nordahl og
Sunnevåg (2008), Utdanningsdirektoratet (2007a) og
Utdanningsdirektoratet (2007b) NOU 2003:16, St.meld.
nr. 30 (2003-2004), NOU 2009:18, Meld.St. 18 (20102011), NOU 2010:7, Riksrevisjonen (2010-2011a),
Utdanningsforbundet (2010) og KS (2010) .
• Rapporten kan lastes ned fra nett. www.iris.no
3 kategorier av forklaringer (ifølge
Mathiesen og Vedøy 2012)
1. Endringer i styring av skolen
2. Samfunnsendringer
3. Spesialundervisningens struktur
1. Endringer i styring av skolen
• Økt fokus på tester og kartlegginger
(nasjonale og internasjonale)
• Kunnskapsløftet
• Kravet om mer tilpasset opplæring
• Skolens praksis og kvalitet
• Presset økonomi i skolesektoren
• Effekt av tidlig innsats
• Nye nasjonale føringer
2. Samfunnsendringer
•
•
•
•
•
•
Økt fokus på rettigheter
Foreldres økte forventninger og krav
Snevrere normalitetsbegrep
Sosiokulturelle faktorer: Kjønn, etnisitet
Adferdsproblematikk
Økende bruk av diagnoser
3. Spesialundervisningens
struktur
• Individperspektivet styrket (ikke bare i
spesialundervisning men generelt)
• Manglende kunnskap om flerspråklighet
• Økt vektlegging av PPT som sakkyndig og
ressursutløser
Tiltak som kan redusere omfanget
av spesialundervisning
• Strukturelle tiltak:
1. Felles kriterier på kommunalt nivå for hvilke læringsrelaterte
utfordringer som skal utløse spesialundervisning og hvilke som
hører inn under tilpasset opplæring (for eksempel regulert
gjennom timetallsgrenser).
2. Etablere ressursfordelingssystemer som svekker insentivet til å
melde flest mulig elever for å utløse ressurser
3. Langsiktig økonomisk planlegging: Gradvis overgang og
omfordeling av ressurser, fra spesialundervisning til tilpasset
opplæring.
Tiltak som kan redusere…
(forts)
• Pedagogiske/relasjonelle tiltak:
– Utvikle skolekulturer som utfordrer grensene
mellom normalitet og avvik
– Utnytte kompetanse på tilrettelegging og
differensieringsredskaper som finnes lokalt,
for eksempel i PPT
– Eksempel: Samhandlingsprosjektet under
”Faglig Løft” (Hustad og Fylling 2012)
Hvordan kan dette oppnås?
• Felles kommunal strategi på SU-området
• PP-tjenesten inn på ledernivå/ i
ledergruppe (rektormøter eller lignende)
• PP-tjenesten aktiv i førtilmeldingsarbeid
• PP-tjenesten og samarbeidspartnerne
(barnehager og skoler) tettere samarbeid
som skaper bedre kjennskap til
hverandres arbeidsmåter og –betingelser,
men også normer og tenkemåter