Transcript Kultur for læring 2

Skolekultur
«Det er slik vi gjør det her …»
Vk 14 – Skoleleeiere og - ledere
Gardermoen 12.02. 2015
Å gjøre seg kjent med det velkjente ……
«Det som gjør det så
vanskelig
å se hans verden klart,
er ikke at den er så
fremmedartet,
men, tvert imot, at den er
så alminnelig.
Det velkjente
kan også gjøre oss
blinde.»
Hva skjer ?
De fleste som har jobbet med skoleutvikling,
kan huske
engasjerende nye initiativer
som har startet med
entusiasme, engasjement og energi.
To –tre år seinere
har innsatsen sluknet.
Og ting fortsetter som før.
Hvorfor ?
En organisasjon – formelle og uformelle trekk
En organisasjon er et sosialt system
som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål
Formelle trekk:
o mål (dvs. en ønsket fremtidig tilstand)
o arbeidsdeling og spesialisering
o organisering, styring og koordinering av arbeidet
Uformelle trekk:
o organisasjonskultur,
dvs. grunnleggende antakelser, verdier, normer
og m.a.
o private mål
o makt
o gruppenormer, sosialt samhold, gruppepress
Skolekultur – et mangfoldig begrep
Skolekultur – hva er det ?
• …. det dypere laget av grunnleggende antakelser og ideer
som er felles for medlemmene i en organisasjon.
• Kollektive normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som har
vokst fram gjennom medlemmenes samhandling over tid
(skolens ritualer, historier, myter, symboler, språk og talemåter
eller sjargong )
• Antakelsene og ideene er ikke-uttalte/tause/ubevisste
• De representerer en tatt-for-gitt-holdning når det gjelder
organisasjonens syn på seg selv og omgivelsene
• «Det er slik vi gjør det her»
• Dette er hjertet i skolekulturen –
og det som gjør det så vanskelig å endre skolen
Hvordan fungerer en kultur ?
1) Kultur skaper (ofte) noe som man ikke diskuterer
2) Kultur styrer atferd
3) Kultur kan forklare det uforklarlige
4) Kulturen skaper fellesskap
(Fritt etter : Peter Dahler Larsen (2006))
Artefakter
-
Den delen av kulturen som det er lettest å få øye på,
og som er lettest å gjøre noe med
- Det menneskeskapte,
både formell organisasjon, ting og tradisjoner og kommunikasjonsmåter
• Organisasjon
(inkl. læreplaner, vurderingsordninger, frafall etc., etc.)
• De fysiske artefaktene
(f.eks. kleskode, skolebygningen, kunsten på veggene, lærerkontorene,
klasserommenes møblering osv.)
• De atferdsmessige artefaktene
(f.eks. tradisjoner og seremonier, møtekulturen, sanksjoner, for elevene osv.)
• De verbale artefaktene
(kommunikasjonen i ulike sammenhenger:
m.a. humor, historiefortelling, sjargong, interesser, omtalen av elever og klasser,
«småpraten» – og den pedagogiske samtalen
Under overflaten ….
Det som skjer
under overflaten.
er den virkelige essensen
i skolekulturen
- ansattes grunnleggende antagelser,
verdier og normer
som bestemmer
hvordan de reagerer på
ulike initiativer
i tillegg til
deres mikropolitiske og personlige følelser
de er preget av
i deres arbeid.
((Etter Louise Stoll: School culture (2000))
http://www.edudemic.com/19-qualities-measured-tests/ (April 2014)
Sosialisering …..
…. hvordan mennesker
oppfatter, reagerer på
og assimilerer
vedtatte normer
og vurderinger
(Kilde: Erik Groth (2002))
I læreryrket er
sosialiseringsprosessen
svært komplisert;
læreren er aktør
på mange nivåer:
• Læreren selv
• Elevene
• Kollegene, ledelsen
• Nærsamfunnet,
m.a. foreldre
• Staten, kommunen osv.
• Andre land /andre skolesytemer
(Kilde: Arfwedson (1994))
Skolekultur – også et spørsmål om språk
En stor del av kampen
om det kulturelle
tolkingshegemoniet
i en organisasjon
er en kamp om språket,
om definisjonene eller
om retten til å sette navn på ting.
«The way we talk
can change
the way we work»
(Louise Stoll 030215)
Yrkeskultur
Lærernes yrkeskultur
omfatter overbevisninger,
verdier, vaner og antatte måter
å gjøre tingene på
i et lærerkollegium (…).
Kulturen bærer lærernes
historisk genererte, kollektivt
aksepterte løsninger
videre til
nye uerfarne medlemmer.
(Andy Hargreaves ( 1996))
Eksisterende lærerkulturer
– iflg. Andy Hargreaves (1994)
Samarbeidsformer i skolen – fire hovedtyper:
 Individualisme – ikke samarbeid
 Påtvungen kollegialitet – styrt ovenfra
 Balkanisering – smågrupper samarbeider
om sine interesser
 Samarbeidskulturer – frivillig og spontant
Mikropolitikk
I organisasjoner finnes
en «underverden»,
… de strategiene
enkeltpersoner og grupper
i organisasjoner
bruker for å fremme
sine interesser
ved sin autoritet og innflytelse
(SEF-oversetting etter Hoyle (1982))
som er lite undersøkt. (…)
Likevel –
det er et favoritttema i en organisasjons
småprat
– jf temaene «skjult agenda», «skolens
mafia», «ledelsen», «kommunen»,
«fylket» etc.
Temaene er lite diskutert i formelle
sammenhenger (møter, kurs,
konferanser etc.), men er ofte temaer i
baren på kveldstid.
(Frtt etter Hoyle (1986))
Kulturelle ytringer til nytilsatte lærere …..
 «Pass deg for rektor ! Hun virker veldig hyggelig og
imøtekommende, med det er bare utenpå. Du vil snart se hvordan
hun egentlig er.»
 «Her liker vi best å jobbe mest mulig alene og som vi selv vil. Må vi
samarbeide av og til, vil vi iallfall velge våre samarbeidspartnere
selv.»
 «Skolekulturen hos oss er stabil og trygg. Den har vært sånn i
20 år, så det gjelder bare å bli sosialisert inn i den og godta den
som den er.»
 «På denne skolen er det to sterke kulturer, en barnetrinnskultur
og en ungdomstrinnskultur, så du må passe deg for
barnetrinnslærerne. De prøver å forstå elevene i hjel, uten å stille
faglige krav til dem.»
Kilde: Dag Roaldset, Bedre Skole nr 2-2013
En skole kan preges av flere kulturer og subkulturer
Kodebærere
De som personifiserer den
dominerende kulturen
Sterke uformelle ledere
Den uformelle styringen
i skolen er like viktig
i mange skoler
- ofte sterkere –
enn den formelle styringen
av skolen
Skolekode – Motsetning og enhet
A) En kontinuerlig kamp om innflytelse
på alle skoler –
ofte synlig i motsetninger
mellom ulike personer eller personalgrupper .
(Skolekoden gir på denne måten uttrykk for dominans- og maktforhold i skolen.)
B) Skolekoden –
et uttrykk for at personalet
innenfor varierende
rammer skaper meningsfulle sammenhenger
av det som ellers kunne oppfattes kaotisk.
(Kilde: Erik Groth (2002))
Normer –
uformelle, tause regler for vanlig, akseptert oppførsel i skolekulturen
Normer i skoler som forbedrer seg
1) Felles mål – «vi vet hvor vi skal»
2) Felles ansvar for det å lykkes – «vi må bli bedre»
3) Kollegialitet – «vi jobber sammen om dette»
4) Kontinuerlig forbedring – «vi kan bli bedre»
5) Livslang læring – «alle kan lære»
6) Risikovillighet – «vi lærer ved å forsøke noe nytt»
7) Støtte – «det finnes alltid noen som kan hjelpe oss»
8) Felles respekt – «alle kan bidra med noe»
9) Åpenhet – «vi kan diskutere forskjellene våre»
10)Feiring og humor – «vi føler at vi er gode»
(Oversatt fra Stoll & Fink (1996))
Å synliggjøre normer/handlingsanvisninger
Uttalte /
synlige
normer
Normer
som støtter
ønsket utvikling
Normer
som ikke støtter
ønsket utvikling
Ikke uttalte /
usynlige
normer
Skolekultur og endringsarbeid
Skolekulturen er
en nøkkelfaktor
for skoleutvikling .
Som regel
vil det være nødvendig
å videreutvikle skolens kultur
om ulike utviklingstiltak
skal forankres i skolen
og bidra til
varige og positive
praksisendringer.
(Berg 1999/Roaldset 2013)
Skolekultur – et komplekst begrep
…. og
en nøkkelfaktor
for skoleutvikling
«G. Berg beskriver
((i Skolekultur: nøkkelen
til skolens utvikling (1999))
skolekultur som
et komplekst konglomerat
av ulike sosiale fenomener (…).
(Berg) understreker at
det på en skole kan være snakk om
flere skolekulturer,
og at disse må forstås som
høyst abstrakte fenomener.
Samtidig sier han at “skolekulturen legger
vesentlige premisser for virksomheten
som drives ved den enkelte skole,
og dermed utgjør den
en av nøkkelfaktorene i
en skoleutviklingsprosess.
For Berg er altså skolekultur
et svært komplekst begrep,
og det å finne “én metode som har
forutsetninger for å fange opp
skolens kulturer i alle deler,
er derfor knapt mulig” (side 27).«
(SEF’s understreking)
Kilde: Skolekultur og elevresultater – Hvilke muligheter gir TALIS-undersøkelsen ?
NIFU-rapport 34/20011
Hvordan skal en gå fram for å kartlegge skolekuturen ?
• Kvalitative metoder
(f.eks. intervjuer
og observasjoner)
• Kvantitative metoder
(f.eks. spørreskjemaer)
• Eksterne blikk /
veiledning
Frå Ståstedsanalysen…
Profesjonsutvikling og samarbeid
Skolen jobbar systematisk med å utvikle fagleg og pedagogisk kompetanse
Skolen tek den samla kompetansen i personalet i bruk
Lærarane ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i det
daglege læringsarbeidet
Skolen har ein klar plan for bruken av fellestid for dei tilsette
Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring
Lærarane samarbeider om det å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæringa
På skolen vår drøftar vi pedagogiske utfordringar
På skolen vår diskuterer vi korleis arbeidsmåtar kan betrast
På skolen vår gir vi kvarandre ærlege tilbakemeldingar
Skolen tilbyr rettleiing til nyutdanna
Skolen har gode rutinar for det å samarbeide med tillitsvalde
På skolen vår arbeider vi bevisst med korleis foreldra kan bidra positivt til elevane si
læring og utvikling
På skolen vår har vi gode rutinar for å ta opp eventuell uro med heimen
På skolen vår gir vi ærlege tilbakemeldingar til heimen
Skolen møter kritikk med faglege argument
Skolen bruker lokalmiljøet aktivt i undervisninga
Skolen som kompleks organisasjon
• «(…) skolen
er den mest komplekse
organisasjonen som fins.
Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991)
• «Kanskje pedagogikk
verkeleg er (…) den
vanskelegaste vitskapen av dei
alle (..)»
Steinar Bøyum, UiB,
Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013
I det hyperkomplekse samfunnet.....
“(....) går hovedmotsætningen
mellom dem,
der kan,
og
dem der ikke kan
håndtere kompleksitet.”
(Qvortrup, 2001)
Den lærande organisasjonen
Organisasjonar
sitt føremål
er m.a.
å redusere kompleksitet
ved å vere
system
som tar avgjerder.
(Fritt etter Qvortrup, 2001)
Det hyperkomplekse samfund
Det lærende samfund
(Lars Qvortrup 2001)
(...) kompleksitetsutfordringen
er ikke en kamp,
der en gang for alle
kan vindes.
(...)
Derfor er målet
ikke den totale kontrol.
Men den midlertidige balanse.
Refleksjon, læring, utvikling
Fellesrefleksjon
over praksis et av de få områdene
som
skaper utvikling
- iflg. Trond Ålvik
Om å utfordre ……
(…) (den)
tause kunnskapen (kan)
bli gjort eksplisitt og
utsatt for faglige spørsmål
og begrunnelser.
Ved å stille krav til begrunnelser
og refleksjon vil både
den generelle kompetansen utvikles
og de spesifikke
situasjonene forstås bedre.
( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl)
(SEF’s understreking))
37
Kommunikasjon – Ulike ståsteder ….
Kommunikasjon – Ulike ståsteder ….
Kommunikasjon – Ulike ståsteder ….
Skolekulturen – et sunnhetsbarometer
En samarbeidsorientert skolekultur
er den kulturen
som er best rustet til å utvikle
skolens totale læringsmiljø
og skape
varige forbedringer
i
skolens pedagogiske praksis.
(Dag Roaldset, Bedre Skole nr 2-2013)
«(…) Faglig sterke og
motiverte lærere
er det viktigste bidraget for at
barna skal lære mer på
skolen.
Men denne strategien handler ikke bare
om lærerne.
Det er et lagarbeid å bygge
en bedre skole.
Vi må styrke skolen som
lærende organisasjon.
Den enkelte lærer må bli en del av
sterke profesjonsfellesskap
som setter seg faglige mål,
deler kunnskap og gir ros og ris.
Denne strategien stiller
høye krav til lokale skoleledere
som må utvikle sine skoler
til å bli gode læringsfellesskap.
Den krever at skoleeiere – kommuner og
fylkes-kommuner – må være lyttende og
åpne, systematiske og langsiktige.
Skoleeierne må være klare i sine
forventninger til skolen, og de må legge
til rette for at lærerne får videreutvikle
seg faglig. (…) «
Samspill - Læring
«Skal man endre noe,
er det like viktig
å utvikle nye relasjoner
mellom mennesker
som det er
å spre ny kunnskap
til dem.»
Forankring fryder !
«(…)
identification
motivates people
more than
information
or
abstract ideas.»
Lærende møter …..
Informasjon
Monolog
Læring / Kunnskap,
kompetanse
Dialog
Medbestemmelse
Medskaping
Lineær saksbehandling
Kvalitetsledelse
Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar
Diskusjon
Diskurs
”Svarets pedagogikk”
”Spørsmålets pedagogikk”
”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar”
Organisasjonsdeler som må spille sammen
Underfokusert i
statlige tiltak og
offentlig debatt
Rammebetingelser
Skolens lærertetthet,
tilgang på ressurser, osv.
Skolen som
virksomhet
Kultur,
ambisjoner
samhandling,
organisering, osv
God faglig
og sosial
utvikling
for alle
elever
Individuell
kompetanse
Fag,
pedagogikk,
ledelse, osv
Organisatorisk sikring
«Ingen ide
er sterkere
enn
graden av
organisatorisk sikring
som omgir ideen»
NN
Profesjonalitet …..
«Det er kanskje på tide
å innse at det er
den profesjonelle
organisasjonen
som lager
profesjonelle lærere
og
ikke omvendt ?»
Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013
Verdien av gode vaner
«Skoler er for lite
byråkratiserte og
rutiniserte.»
(…)
«Gode vaner kan (…)
institusjonaliseres. «
(…)
«(…) det er for få gode
vaner i skolens
organisasjon.»
Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013
Ledelsens betydning for kulturens innhold
Leadership
is culture-influencing activity,
the management
of meaning
(Alvesson,M: Understanding organizational culture (2001))
Schein (2010) hevder at
ledere er de viktigste
kulturskapere i organisasjonen,
fordi det er de som har mest makt
til å prege organisasjonen
med sine virkelighetsdefinisjoner.
(Dag Roaldset, Bedre Skole nr 2-2013)
Skoleledere som fanebærere
- Skoleleders innflytelse på
skolens læringsmiljø er
relativt godt dokumentert
i internasjonal forskning.
- (…)
- (...) jo mer ledere fokuserer på sine
relasjoner,
sitt pedagogiske arbeid
og sin egen læring
knyttet til skolens kjernevirksomhet
som omfatter undervisning og læring,
jo større er deres innflytelse på
elevenes læringsresultat.
(Jorunn Møller, Bedre Skole nr 3.2009)
54
Hvordan lærer lærere ?
«Empirien viser at lærerstudentene
konstruerer sin kompetanse
med utgangspunkt i ulike erfaringer
de har gjort i livet,
og i tråd med tanker de har om hvilken
nytte de personlig kan gjøre som lærere.»
(…)
«Faktisk opplever studentene sine
tidligere erfaringer som så relevante at de
er usikre på om de i det hele tatt trenger
praktisk-pedagogisk utdanning.»
(…)
«Ny informasjon trekkes inn og innordnes
i studentenes tankemønster som i liten
grad ser ut til å bli forandret.»
55
Om lærareinsemd ……..
«I møte med foreldre
er eg veldig aleine
på basis av
min eigen praksis.
Kan ikkje ein gong vise til
andre lærarar
sine erfaringar.
Vi snakkar ikke
same språk,
har ikkje
same kunnskapsbasen.»
Fritt etter nyutdanna lærar
og masterstudent
under opninga av
Kunnskapssenter for utdanning
16.05. 2013
Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling ………
-
Innenfor utdanningsfeltet er (…) lite av
kunnskapen «kodifisert» (…).
-
(…)
Det er i liten grad utviklet felles standarder
for undervisning og vurdering.
-
(…)
Lærere løser sjelden problemer sammen
og har en svak tradisjon
for kollektiv kunnskapsutvikling .
-
(…)
(…) (det er ) også lite systematisk
kunnskapsutvikling mellom
utdanningsforskere og praksisfeltet.
(Side 100-101)
Kunnskap i skolens kultur
Det finnes
mye kunnskap
i skolen,
men
altfor mye av den
er taus
Skolen må lære slik
at kunnskapen
får konsekvenser
for
arbeidsmåtene
(organisasjon,
tidsbruk,
pedagogikk osv.)
Lærere i skoler som lykkes godt,
har et felles rammeverk for undervisning
(iflg Viviane Robinson (metaanalyse 2011))
* Forskjellige lærere forsterker det samme budskapet
* Lærerne bruker samme begrepsapparatet
for å kommunisere om skolefaglige saker
* Lærerne vet hvordan de skal skape forbindelse
til det som har vært tatt opp tidligere
* Lærerne forbereder undervisningen sin
basert på felles evaluering
John P. Kotters 8 punkter for gjennomføring av endring (Kotter, 2007)
Kommunens endringspraksis
Spørsmål
1
(liten)
I hvilken grad finnes det en følelse av
hvor nødvendig endringer er ?
I hvilken grad er det dannet sterke koalisjoner
for endringsarbeidet ?
I hvilken grad har kommunen visjoner
for endringsarbeidet ?
I hvilken grad er visjonene integrerte
i deltakernes forestillinger ?
I hvilken grad har de ansatte muligheter til
å handle i tråd med visjonene ?
I hvilken grad er det planlagt for å skape
hurtige og synlige resultater ?
I hvilken grad blir positive endringer konsolidert slik at
de kan være grunnlag for videre utvikling ?
I hvilken grad blir nye holdninger befestet /
institusjonalisert ?
(Fritt etter John. P. Kotters åtte punkter for gjennomføring av endring (2007))
2
3
4
5
(stor)
Talk together,
plan together,
work together –
that’s the simple key.
The bigger challenge
is how
to get everyone
doing that.