Transcript Presentasjon_Mona_Evelyn_Flognfeldt_sesjon 2

NOKUT-konferanse
20. april 2010
Kvalifikasjonsrammeverk og
læringsmålorientering: Redskap for bedre
kvalitet? Hvordan påvirker det nye
paradigmet arbeidet med læreplaner?
Førstelektor Mona Evelyn Flognfeldt
Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Bakgrunnen for mitt engasjement
• deltaker i lokal arbeidsgruppe (HiO) for 5-10-løpet i ny
grunnskolelærerutdanning, og nasjonal faggruppe for engelsk
• utfordring fra nasjonalt rammeplanutvalg: utforme nasjonale
retningslinjer for faget engelsk i de to utdanningene
• nasjonale retningslinjer skal samsvare med nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk (Jfr. Stm. 11, 2009)
• retningslinjene skal uttrykke læringsutbytte (ikke innsatsfaktorer eller
innholdskomponenter)
• kategorier: kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse
• i starten: “generell kompetanse” – en problematisk størrelse
• oppgave nå: utforming av programplan for grunnskolelærerutdanningen
for 5-10
• oppgave nå: utforming av fagplan i engelsk 5-10 (45+15 stp)
• utfordringer i implementasjonsfasen: samarbeid med faget pedagogikk
og elevkunnskap, med/om praksisopplæringen om omkring fellestemaer
Litt om problematikken
• “generell kompetanse” – hva betyr det? (detektivarbeid)
• Nærliggende begreper på engelsk: generic skills, key skills, core
skills, key competencies, transferable skills
• Arbeidslivet har ofte problemer med å vurdere kompetansen til
arbeidssøkere: hva slags yrkesrelevans har en bachelorgrad?
• Fagspesifikk kompetanse (kunnskaper og ferdigheter) / ikkefagspesifikk, generell (=generisk) kompetanse
• Rundskriv fra KD (21. mars 2010) –
Kompetanse: Generelle ferdigheter som oppøves gjennom
fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor framtidig
yrkesutøvelse. Eksempler:
Selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ
kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter (s. 4)
Flere definisjoner
• Kompetanse: generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier,
og som kan ha overføringsverdi innenfor fremtidig yrkesutøvelse.
Eksempler: selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse,
kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter
(definisjon hentet fra rapporten fra rammeverksarbeidsgruppa, 2007)
• En kompetent person kjennetegnes ved å ha kunnskaper og
ferdigheter og evne til å nyttiggjøre seg disse i ulike sammenhenger
(om læringsutbytte, s. 19)
• Kompetanse som kan brukes over et bredt felt og av mange
arbeidsgivere, kaller vi generell kompetanse
(KD-nettside om kompetansebegrepet)
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
for høyere utdanning i Norge
• fastsatt av KD 20. mars 2009
• gjelder følgende grader:
– bachelorgraden (1. syklus) > nasjonale retningslinjer I fag
– mastergraden (2. syklus)
– PhD-graden (3. syklus)
• kvalifikasjoner uttrykkes gjennom deskriptorer på de tre
nivåene
• læringsutbyttebeskrivelser (ikke innsatsfaktorer) i forhold
til kategoriene:
– kunnskaper
– ferdigheter
– generell kompetanse
Veien videre?
• Beskrivelsene på institusjonsnivå vil være mer konkrete,
inneholde en rekke fagspesifikke krav og kunne operere
med andre kategorier i tillegg til dem som er definert på
nasjonalt nivå. Samtidig må beskrivelsene av
studieprogrammer og kvalifikasjoner reflektere de
nasjonale deskriptorene (rapport, s. 32)
• Ved utgangen av 2012 skal alle studie- og fagplaner være
i samsvar med rammeverket.
• Når rammeverket er implementert, skal Norge
selvsertifisere det i forhold til det europeiske – innen 2013.
• På HiO-LUI har vi benyttet læringsutbytteformuleringene
fra de nasjonale retningslinjene i program- og fagplaner.
Hva blir så helheten?
• Utforming av læringsutbytte betyr at fokus ligger på
studentens læring, en student-sentrert tilnærming
• Med læringsutbyttet som utgangspunkt må innholdet i
studiet/emnene defineres i etterkant.
• ”Læringsutbytte” (fra learning outcome) er et tvetydig
begrep:
forventet læringsresultat (læringsmål?) / de kvalifikasjoner
studentene faktisk har tilegnet seg i studiet (sluttkompetanse)
• Beskrivelsen av læringsutbyttet skal være
prestasjonsnøytralt; det beskriver hva som inngår i en
bestått prestasjon (minstestandard, terskelnivå)
• Kvaliteten på læringsutbyttet vil kunne vurderes i tillegg,
når det er bestått - med karakterer (< vurderingskriterier)
ECTS Users’ Guide
har følgende definisjon av ”læringsutbytte” (s. 47).
Den kan brukes som et utgangspunkt:
Learning outcomes are statements of what a learner is
expected to know, understand and/or be able to
demonstrate after completion of a process of learning
The process of learning could be, for example, a lecture, a module or
an entire programme.
Et eksempel: Irsk høyere utdanning skiller mellom tre områder for
læring: kognitiv, affektiv og psykomotorisk og opererer med typer av
læringsutbytte.
I norsk sammenheng er ikke holdninger tatt med i det nasjonale
kvalifikasjonsrammeverket.
Praktisk arbeid med formulering av
læringsutbytte i engelsk
• Utgangspunkt i diskusjon i faggruppa om hva engelskfaget i
lærerutdanningen skal være
• Vanskelig å komme i gang: svært kompleks prosess og få
retningslinjer og begrepsforklaringer i begynnelsen
• Nasjonal struktur avklart for de fire årene i utdanningene
• Prosessen lettere etter at emnenes omfang var avklart:
Engelsk 1 (30 stp) og Engelsk 2 (30 stp) for hvert løp
• Andre nasjonale faggrupper arbeidet parallelt: praksisopplæring,
pedagogikk og elevkunnskap, overgripende temaer som digital
kompetanse, vurdering
• Resultat: ferdigheter formulert i stor grad er anvendt kunnskap, med
innebygget progresjon og klar profil for engelskfaget i de to
utdanningene. Dette gjelder også generell kompetanse.
• Viktig premiss: Det doble perspektivet i lærerutdanning
Læringsutbytte for engelsk 1 5-10
KUNNSKAP
Studenten
• har grunnleggende kunnskap om lydsystemet i engelsk,
ordtilfanget og språkets grammatiske struktur samt innsikt i
kulturelle konvensjoner for språkbruk
• har innsikt i arbeidet med å videreutvikle de grunnleggende
ferdighetene og tilrettelegge for progresjon i overgangen mellom
barne- og ungdomstrinn
• har kunnskap om barn og unges språklæring i et
andrespråksperspektiv, språklæringsteorier samt strategier,
metoder, vurderingsverktøy og vurderingsformer som fremmer
språkutvikling
• har kjennskap til et vidt spekter av lærebøker og andre
læringsressurser som kan brukes i opplæringen
Læringsutbytte for engelsk 1 5-10
FERDIGHETER
Studenten
• kan bruke engelsk sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig og
være god språkmodell for elevene
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte
som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike
behov og ulik kulturell og språklig bakgrunn
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og legge til rette for
elevenes selvstendige språklæring ved å bevisstgjøre dem i valg
av læringsstrategier
• kan kritisk vurdere og bruke egnede lærebøker og andre
læremidler
Læringsutbytte for engelsk 1 5-10
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
• kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en
måte som er tilpasset målgruppen
• kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske
grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse
identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i
engelskfaget
Studieprogram og emner
• Mål for arbeidet ved lærerutdanningsinstitusjonene: De skal
legge til rette for integrerte grunnskoleutdanninger med helhet og
sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og
fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi
kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for
forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell
utvikling (fra Forskrift om rammeplan)
• Læringsutbytteformuleringene for studieprogrammene (1-7 og 5-10)
må lages slik at det er mulig å lage læringsutbyttebeskrivelser i
emnene.
• Studieprogrammenes læringsutbytte er overordnet emnenes
(=fagplaner)
• Programmene skal ikke ha karakterbeskrivelser.
• Fagplanene for emnene må utformes slik at mål, innhold,
vurderingsmåter, karakterbeskrivelser – alt henger sammen på en
systematisk, gjennomsiktig og meningsfull måte.
• Ikke slik:
”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av
deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan
være relevant. Men til slutt skal vi i alle fall
undersøke meget nøye i hvilken grad du
har nådd de mål vi ikke har presisert!”
G. Handal og J. Osnes (1970), Universitetsstudier under debatt
Grunnskolelærerutdanningsrammeplanens
generelle kompetanse
Kandidaten
 kan bidra til profesjonelt lærerfellesskap med tanke på
videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
 kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og
evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klasserom
 kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved
skolens arbeid
 kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til
læreryrket
 innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å
møte framtidens skole
Noen nyttige lenker
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
KDs side om rammeverket
Rapport fra arbeidsgruppe (2007)
Framdriftsplan for implementeringen av rammeverket
KDs fastsettelse av rammeverket (20.3.09)
Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng
eller motsetning? (Eirik Lien, NTNU, oktober 2009)
Læringsutbytte i høyere utdanning (NIFU STEP-rapport, 2007)
Assessing generic skills (australsk ressurs)
Defining generic skills (australsk yrkesopplæring)
Writing and Using Learning Outcomes: a Practical Guide