Transcript Språkbarrierer og kommunikasjon».

Språkbarrierer og
kommunikasjon
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 26.9.2012
Thor Indseth, NAKMI, Oslo Universitetssykehus
E-post: [email protected]
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
Norges befolkning
300000
Table 1: Personer
med innvandrerbakgrunn, fast
bosatt i Norge.
(SSB)
250000
•
•
•
•
Innvandrere i Norge: 547 000 (11%)
Innvandrerbefolkningen: 655 000 (13%)
Beregning 2040: 1,7 millioner
Hvor mange snakker godt norsk?
200000
–
–
150000
–
Europe
100000
–
Africa
Asia
Det tar lang tid å lære et språk godt
43% av alle innvandrere har botid på under
fire år.
60% av innvandere med fem års botid har
problemer med å forstå enkle tekster
Bare 7% av voksne ikke-vestlige innvandrere
har gode leseferdigheter på norsk.
•
Innvandrere overrepresentert i
barnevernet
l
l l
50000
N-America
S-America
0
1970
1980
1990
2000
2010
l l
l l
l
Kommunikasjon, dialog, helse
• Pasient og helsepersonell kommuniserer for å
etablere felles forståelse om:
–
–
–
–
Årsaken til at pasienten tok kontakt
Pasientens problemer (eks, symptomer, erfaringer);
Planen fremover, inkl. gjennomførbarhet;
Hvem som har ansvar for hva?
• God kommunikasjon er essensielt for å:
–
–
–
–
innhente nødvendige opplysninger
etablere tillit
Informere
Etablere en plan som kan gjennomføres
l l
l l
l
l l
l
Innvandrere som pasient/bruker
• Barrierer for god kommunikasjon:
– Kunnskapsgrunnlag: Offentlige tjenester/helse
• Hva er en fastlege? Hva er en resept? Hva er diabetes?
– Språk
•
•
•
•
Grammatikk og setningsstruktur (styrer hvem, hva, når)
Vokabular (styrer hva og hvor presist)
Aksent/uttale (forståelse eks. knef: kniv eller kne?)
Idiomer (uttrykk)
• Økt sjanse for missforståelser og konflikt
– ”jeg hadde vondt i hjerte” vs. ”jeg har brystsmerter”
• Helsepersonell kan utvikle kommunikasjonsmåter og
strategier for å kompensere for språkbarrierer og
pasientens begrensede kunnskap.
l l
l l
l
l l
l
Eks.: Gi grunnlegende informasjon
Før dette utdraget: Bevisstløs sønn. Svært opprørt mor har spurt desperat om
hjelp gjentatte ganger, med svaret: ”ambulansen er på vei”.
1
Ca
Ja vær så snill vær så snill gutten min
2
Op
Ja ambulanse er på vei nå
3
Op
Ta det helt med ro dere skal få hjelp, men for å kunne hjelpe dere best mulig
må vi spørre noen spørsmål
4
Ca
Ja ...
5
Op
Det forsinker ingen ting at jeg spør dere noen spørsmål
6
Ca
Eh
7
Op
Og dere får hjelp altså om jeg sitter her og spør spørsmål så kjører bilen
allikevel
8
Ca
OK takk takk
Konklusjon: Operatøren får ikke innringer til å igangsette førstehjelp før
grunnleggende informasjon er gitt (Operatøren er ikke ambulansepersonell)
l l
l l
l
l l
l
Kompetanseheving
• Gode strategier for å overkomme barrierer kan
innarbeides hos helsepersonell, men krever:
– Grunnleggende kommunikasjonsforståelse
• Kan læres teoretisk i grunnutdanningene eller på kurs
– Konkrete råd tilpasset konkrete arbeidsoppgaver
• Må utarbeides spesifikt for ulike settinger
– Eks. forskjell på fastlegekontor og akuttmottak
– Workshops
• Se eller høre seg selv på video/lydbånd
• Veiledning fra kursholdere og kolleger
– Ansatte må få konstruktive tilbakemeldinger på sine
kommunikasjonsferdigheter
l l
l l
l
l l
l
Fordeler: helsevesenet
• God kommunikasjonsferdigheter fører til:
– Forbedring av pasientens tilslutning og oppfølging
av behandlingsregimer
– Bedre pasienttilfredshet
– Forbedret kliniske utfall og kvalitet
– Bedre samarbeid mellom helsepersonell
– Økt pasientsikkerhet
– Mer effektivt behandlingsforeløp (kostnader ned)
l l
l l
l
l l
l
Hva bør gjøres i barnevernet?
• Innføre retningslinjer/lovverk:
– Pasientrettighetsloven§ 3-5. Informasjonens form
• Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder,
modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull
måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og
betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i
pasientens eller brukerens journal.
• Kompetanseheving i kommunikasjon
– Grunn og etterutdanning barnevernet
• Utarbeide faglitteratur, råd, checklists
• Forskning på kommunikasjon
– Analyse av video/lydbånd
– Innhente erfaringer fra rutinerte brukere og ansatte
– Undersøke hva ferske brukere vet om barnevernet
• Bruke kvalifiserte tolker (se egen presentasjon)
l l
l l
l
l l
l
Referanser:
Statistisk sentralbyrå 2012. www.ssb.no/innvandring
Taxemon, I. 2012. Regional framskrivning av antall innvandrere
2011-2040, SSB-rapport 11/2012
OECD, Statistics Canada 2011. Literacy for Life: Further Results from
the Adult Literacy and Life Skills Survey, OECD Publishing.
Gabrielsen et. al. 2005. Mange innvandrere er dårlige til å lese
norsk Samfunsspeilet nr. 2, 2005
IMDI 2008. Bruk av tolk i barnevernet, IMDi-rapport 5-2008
Holmboe O, Iversen HH, Sjetne IS, Skudal K . 2011. Commonwealth
Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper:
Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land,
Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 - 2011.
Ong, LML et. al 1995."Doctor-Patient Communication: A Review of
the Literature”, Soc Sci Med 1995; 40 (7) 903-918.
Stewart, M. 1995. "Effective Physician-Patient Communication and
Health Outcomes: A Review” , Can Med AssocJ 1995;
155(9):1423-33.
Griffen SJ et. al 2004. "Effect on Health-Related Outcomes of
Interventions to Alter the Interaction Between Patients
and Practitioners: A Systematic Review of Trials” Ann Fam
Med 2004; 2(6)595-608.
Gysels M, Richardson A, Higginson IJ.2005. Communication training
for health professionals who care for patients with cancer:
a systematic review of training methods, Support Care
Cancer. 2005 Jun;13(6):356-66. Epub 2004 Dec 7. Review.
Hill. S. (ed.) 2011. The Knowledgeable Patient: Communication and
Participation in Health - A Cochrane Handbook, Wiley
l l
l l
Schyve PM, The Joint Commission. Language differences as a barrier
to quality and safety in health care: The Joint Commission
perspective. Journal of General Internal Medicine 2007;22
(Suppl 2):360-61.
Andrulis DP, Brach C. Integrating literacy, culture, and language to
improve health care quality for diverse populations.
American Journal of Health Behavior 2007;31:S122-S33.
Jacobs EA, Agger-gupta N, Chen AH, Piotrowski A, Hardt EJ.
Language barriers in health care settings: An annotated
bibliography of the research literature. In: Chen AH, editor.
Woodland Hills, CA: The California Endowment, 2003.
Bischoff A, Bovier PA, Isah R, Francoise G, Ariel E, Louis L. Language
barriers between nurses and asylum seekers: their impact
on symptom reporting and referral. Social Science and
Medicine 2003;57(3):503.
Wilson E, Chen AH, Grumbach K, Wang F, Fernandez A. Effects of
limited English proficiency and physician language on
health care comprehension. JGIM: Journal of General
Internal Medicine 2005;20(9):800-06.
Derose KP, Escarce JJ, Lurie N. Immigrants And Health Care: Sources
Of Vulnerability. Health Affairs 2007;26(5):1258-68.
Cohen AL, Rivara F, Marcuse EK, McPhillips H, Davis R. Are Language
Barriers Associated With Serious Medical Events in
Hospitalized Pediatric Patients? Pediatrics
2005;116(3):575-79.
Blom, S. 2010. Sosiale forskjeller i innvandreres helse, Rapporter
47/2010
l
l l
l