Transcript Arbeidsmarkedstiltak for innvandrere – erfaringer fra Norge, Sverige

Arbeidsmarkedstiltak for innvandrere –
erfaringer fra Norge, Sverige og
Danmark
Anne Britt Djuve,
Fafo
Hvorfor er dette interessant?
 «Den nordiske modellen» - liknende
arbeids- og velferdsmodeller i de tre
landene: Sammenpresset lønnsstruktur,
regulert arbeidsmarked, gode
velferdsordninger (minus Starthjelpen?)
 Liknende IMERpolitikk – fram til endringene
i DK
 Sterk vekst i innvandringen
 Høye sosialpolitiske ambisjoner
Når er etnisk mangfold relevant for
arbeidsmarkedsintegrering?




Språk
«Byråkratisk kompetanse»
Sosioøkonomisk bakgrunn
Preferanser (landbakgrunn, kultur, religion
ikke relevant i seg selv)
 Diskriminering
Hva er målet med integreringspolitikken?
Velferd på
individnivå
Velferd på
samfunnsnivå
Arbeidsmarkeds- Økonomisk
integrering
utjevning/social
citizenship
Styrke offentlige
finanser
Anerkjennelse
Social cohesion
Anerkjenne retten
til å være
forskjellig/social
citizenship
Anerkjenne
Utjevne
Ulikhet i
preferanser og
praksiser
Multikulturalisme
Assimilering
Ulikhet i
muligheter
(ressurser)
Liberalisme
Integrering
Hva vet vi om
arbeidsmarkedsintegrering av
innvandrere?
 Vanskelig, men yrkesdeltakelse og registrert
ledighet spriker etter landbakgrunn og kjønn
 ikke-vestlige innvandrere konsentrert i visse
bransjer: hotell og restaurant, renhold,
transport, detaljhandel.
 lav lønn, akkordlønn, tidsbegrensede
kontrakter (Norge), Egenforetak/ vikarbyråer
(Sverige)
 lite oppad mobilitet (Norge)
 utstøting
To spor i
arbeidsmarkedsintegreringen
 Innvandrerspesifikke ordninger
 Generelle arbeidsmarkedstiltak
Innvandrerspesifikke ordninger
INTRODUKSJONSORDNINGEN
Fra midten av 1980-tallet: Økende kritikk av de
rådende integreringsregimene
•
•
•
•
•
Dårlige resultater
Klientifiserende sosialhjelp
Lite intensiv og sammenhengende undervisning
Store kommunale variasjoner i tilbudet
Utydelig formidling av vestlige grunnverdier
Introduksjonsprogram
DANMARK
(1999)
NORGE
(2003/2004)
SVERIGE
(1991/93)
Målgruppe
Bred
Snever
Bred
Oppstart
1 måned
3 måneder
3 måneder
Varighet
3 år
2 år (3 år)
2 år (+/-)
Intensitet
Helårig, full tid
Innhold
Språkundervisning, Samfunnsundervisning, Aktive
tiltak/Arbeidsrettede tiltak
Variasjoner i kommunenes betingelser
Danmark
Norge
Generell
lovregulering
Sverige
Kvalifiseringsregime
Detaljert
lovregulering
Bosettingsregime
Forhandlet
Frivillig
m/rom for tvang
De-facto
(EBO)
Finansieringsregime
Økonomiske
insentiver
Fullfinansiert
Betydelig
resultattilskudd
Dårlig
finansiert
Stikkprøver
og straff
Rammefinansiert
Nei
Anbefaling
Variasjoner i deltakernes betingelser
Danmark
Norge
Sverige
Kvalifisering
Obligatorisk for målgruppen
Kommunal
variasjon
Bosetting
Styrt, vekt på
spredning
EBO /tildelt
Økonomi
Lavere sats enn Trekk i stønad ved
ugyldig fravær
sosialhjelp,
trekk v fravær
Varig opphold/
Varig
Statsborgerskap oppholdstillatels
e betinget av å
bestå en
krevende
eksamen
Styrt, vekt på
rask bosetting
Kommunal
variasjon
Varig
Ingen kobling
oppholdstillatelse
og
statsborgerskap
og betinget av
deltakelse
Felles utfordringer i implementering
1. Fulltids kvalifisering og tidlig arbeidsrettede
tiltak (av god kvalitet)
2. Koordinering og samarbeid mellom etater
3. Individuell tilrettelegging
4. Brukermedvirkning
Generelle tiltak
ARBEIDSMARKEDSTILTAK
Hovedtrekk ved generelle
arbeidsmarkedstiltak:
 Norge og Sverige: Statlig
arbeidsmarkedsetat. Tiltak av ulik lengde,
skjønnsmessig tildeling. Økonomiske
insentiver.
 Danmark: Kommunalt og statlig.
Forutsigbart og omfattende
aktiveringsregime. Økonomiske insentiver.
Effekter av arbeidsmarkedstiltak
 Norge: Positiv effekt av lønnstilskudd – som er det
tiltaket som har minst omfang, moderat positiv effekt av
kvalifiseringstiltak, moderat eller ingen effekt av praksis.
(Kvinge og Djuve 2006, Hardoy og Zhang 2010).
Tidligere evalueringer viser også moderat positiv effekt
av tiltak for innvandrere
 Sverige: Positive effekter av
rekryteringsstød/anställningsstöd (lønnstilskudd).
Moderat positive effekter av utdanningsvikariat (tilskudd
til arbeidsgivere som bekoster utdanning for en ansatt
samtidig som de har en innvandrere på lønnstilskudd).
Lite effekt av praksis/arbeidsmarkedskurs. (Sohlman
2006). Arbetslots - liten effekt (Arbetsförmedlingen
Forts.
Danmark: Positive effekter av privat
jobbtrening – men dette har lite omfang
(Clausen m fl, AKF 2006), isbryterordningen
(lønnstilskudd). (Arbejdsmarkedsstyrelsen
2001).
Utdanning en ulempe for arbeidsledige
innvandrere? (Fafo 2006/ AKF 2006)
Holdninger blant arbeidsgivere
 Danmark: IFKArapporter: interesse for å ansette
innvandrere, men på ordinære vilkår. Begrenset
entusiasme for lønnstilskudd, bistand fra
AF/kommunene. Jensen 2004: Etnisk posisjonering i
jobsamtalen. Rosenstock, SFI 05: Stadig flere
arbeidsgivere ansetter innvandrere. Private ansetter
flest.
 Norge: MMI/Imdi: Et mindretall av virksomhetene har
innvandrere på praksisplass. Flertallet av de som ikke
har mener det er uaktuelt. Rogstad 2000: Svake
preferanser – store konsekvenser. Rogstad og
Midtbøen 2011: diskriminering. Djuve 2007: Misbruk av
praksisplass
Forts.
 Sverige: Neergaard 2006: Uformell
rekruttering, uklare strategier for å oppfylle
målsetninger om å øke andelen sysselsatte
med utenlandsk bakgrunn, vektlegging av ӌ
passe inn”, ”rasifiering” av kvalifikasjoner –
antakelse om at utenlandske søkere passer
i ukvalifiserte jobber.
Effekter av tiltak
Norge
Øst Europa
Asia
Afrika
-10
-5
0
5
10
15
20
Prosentpoeng
Lønnstilskudd
Opplæring
Praksisplass
25
30
Hva avgjør om ikke-vestlige innvandrere
formidles til praksisplass?
22
Saksbehandlere i NAV: Hvor lett eller
vanskelig er det å finne AMO-kurs
som matcher brukernes behov?
23
Gjør saksbehandlerne i NAV en god
jobb med å matche deltakere til kurs?
24
Andel saksbehandlere i NAV som
rutinemessig følger opp deltakere på
praksisplass, etter andel ikke-vestlige
brukere
25
Andel saksbehandlere i NAV som
rutinemessig følger opp på praksisplass,
etter hvor mange brukere de er
saksbehandler for
26
På hvilket område har NAV sitt største
forbedringspotensiale?
27
I hvilken grad er følgende forhold et
hinder for å levere bedre tjenester til
brukere med ikke-vestlig bakgrunn?
Ansatte i NAV
28
I hvilken grad er følgende forhold et
hinder for å levere bedre tjenester til
brukere med ikke-vestlig bakgrunn?
Kursleverandører
29
Kilder til kompetanse
30
Felles erfaringer med
arbeidsmarkedstiltak
 De dokumenterte effektene av
arbeidsmarkedstiltak er beskjedne – både i
majoritetsbefolkningen og blant minoritetene
 Resultatene fra ulike evalueringer spriker
 En felles utfordring med registerdatabaserte
evalueringer at de er lite spesifikke med
hensyn på hva slags tiltak som evalueres
Fellestrekk ved tiltak som virker?
 Flyktninge/innvandrerspesifikke tjenester
 Tett oppfølging
 Egne ansatte med erfaring fra og ansvar for
kontakt med næringslivet
 Skreddersydd kvalifisering og tett kontakt
mellom kommune/arbeidsmarkedsetat
 Arbeidsmetodene til de offentlige hjelperne
har betydning: regelbyråkratene ser ut til å
lykkes bedre enn omsorgsbyråkratene
HVORFOR SÅ LAV OVERGANG
TIL ARBEID FRA KURS OG
PRAKSIS?
Utfordringer: lik tilgang
 Nokså lett å få en praksisplass – kanskje for lett?
 Tiltaket misbrukes av arbeidsgivere som ønsker
gratis arbeidskraft
 Tiltaket brukes overfor brukere det ikke er realistisk
å få i arbeid (f.eks deltakere som ikke ønsker
arbeid, og som norskpraksis)
 Arbeidssøkers egen praksis i noen tilfelle et hinder
for praksisplass (klesdrakt)
Utfordringer - tilrettelegging
 Tilrettelegging for brukere med lav
byråkratisk kompetanse, lite utdanning og
yrkeserfaring samt svært mangelfulle
norskferdigheter er tidkrevende
 Tilleggsproblematikk, psykiske vansker,
demotiverte brukere
 Saksbehandlerne i NAV har altfor mange
brukere til å kunne følge opp godt nok under
praksisforløpene
 Mangelfull opplæring og oppfølging
Utfordringer - resultat
 Tiltaket sluser en del deltakere inn i deler av
arbeidslivet der de ikke kan få fast arbeid
 Betydningen av motivasjon overdrives –
stenger for strukturelle endringer
 Diskriminering
 Tiltaket utilstrekkelig for å fylle gapet mellom
deltakerens kompetanse ved kursstart og
den kompetansen som kreves for å få
arbeid
Styringsutfordringer
 Ansatte i førstelinjen blir overlatt store
oppgaver uten tilstrekkelig
veiledning/kvalifisering i hvordan de skal
møte dem
 uten tilstrekkelig ekstra midler eller hjelp til
den jobben de gjør
 Og uten en tilstrekkelig diskusjon om hva
likeverdige tjenester er
Anerkjenne
Utjevne
Ulikhet i
preferanser og
praksiser
Multikulturalisme
Assimilering
Ulikhet i
muligheter
(ressurser)
Liberalisme
Integrering