Transcript Demens og eldre innvandrere

Demens og eldre innvandrere
Ergoterapi og eldres helse 24.januar 2012
Ragnhild Storstein Spilker, NAKMI
Dagens presentasjon
•
•
•
•
•
NAKMI
Minoritetshelse
Innvandrerbefolkningen i Norge
Eldre innvandrere
Demens og eldre innvandrere
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
www.nakmi.no
•
•
•
•
•
Opprettet i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet er vår oppdragsgiver
NAKMI er lokalisert på OUS, Ullevål
Et tverrfaglig og mangfoldig senter
Ledes av direktør Bernadette Kumar
NAKMIs visjon
Mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge skal
kunne realisere sitt helsepotensiale på lik linje med
majoritetsbefolkningen
GOD HELSE FOR ALLE
NAKMIs mål
Mål for NAKMIs virksomhet er å skape og
formidle forskningsbasert kunnskap som kan
fremme god helse og likeverdige helsetjenester
for personer med innvandrerbakgrunn
Målgrupper
•
•
•
•
Helseledere og helsepersonell
Forskere, fagmiljøer, studenter
Helsemyndighetene
Innvandrerbefolkningen
Samarbeidspartnere
•
•
•
•
•
Forskningsinstitusjoner
Kompetansesentre
Helsetjenestene
Innvandrerorganisasjoner / frivillig
sektor
Internasjonale fagmiljøer
Faglig Profil
Fem viktige temaer innen minoritetshelse
• levekår/sosiale helsedeterminanter,
• helsetilstanden hos minoritetsbefolkninger,
• rettigheter til helsetjenester,
• tilgang til helsetjenester
• kvalitet på helsetjenester
NAKMIs virksomhet
• Forskning
• Utvikling
• Formidling
Migrasjon og helse
• En rekke faktorer i det som kalles migrasjonsog akkulturasjonsprosesser kan påvirke
helsetilstanden
• Det kan være hendelser både før, under og
etter migrasjon og stress og mestring i
forbindelse med tilpassing i et nytt samfunn
• Kunnskap om de ulike faktorene og samspillet
mellom dem er viktig
Helsetilstanden i
innvandrerbefolkningen
• En rekke studier har vist høyere sykelighet og
dårligere helse hos ulike innvandrergrupper
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Diabetes
Vitamin D mangel
Hjerte / karsykdom
Kreft
Infeksjonssykdommer
Muskel- og skjelettlidelser
Psykisk helse
Barn / unge
Eldre
Ulikhet i helse - forklaringer
•
•
•
•
•
Levekår og sosioøkonomiske faktorer
Migrasjons- og akkulturasjonsprosesser
Sosial ekskludering
(genetikk og kultur)
Helsetjenestenes tilgjengelighet og kvalitet
Helsetjenestene – tilgang og kvalitet
•
•
•
•
•
•
•
Språk- og kommunikasjonsbarrierer
Health literacy
Kunnskap om det norske helsevesenet
Helseinformasjon
Kunnskap og holdninger hos helsepersonell
Økonomi
Brukermedvirkning
Innvandrerbefolkningen i Norge
Eldre innvandrere i Norge
• Innvandring til Norge er et relativt nytt fenomen. De
aller fleste innvandrere kommer i sin “beste alder”, 2040 år og det er få som har rukket å bli gamle
• Andelen innvandrere blant alle eldre over 67 år var i
2010 totalt 3,7 %, og 2,5 % har bakgrunn fra EU / EØS,
USA, etc. og 1,2 % fra Asia, Afrika etc.(SSB 2011)
• 5 % av alle innvandrere er over 67 år, mens personer i
alderen 50-66år utgjør 16 % av alle innvandrere
Eldre innvandrere
TABELL 1: De 20 største innvandrergrupper 50-66 år og over 67 år etter landbakgrunn per
1.1.2010. (kilde: SSB)
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
Innvandrergrupper 50-66 år
Sverige
Polen
Danmark
Storbritannia
Pakistan
Tyskland
Bosnia-Hercegovina
Vietnam
Iran
Finland
USA
Filippinene
Chile
Irak
Russland
Tyrkia
Nederland
India
Sri Lanka
Kosovo
6123
5543
4937
3976
3932
3662
3077
2520
2170
2114
1871
1820
1712
1622
1551
1465
1449
1421
1364
980
Innvandrergrupper over 67 år
Danmark
Sverige
Tyskland
Storbritannia
USA
Bosnia-Hercegovina
Pakistan
Vietnam
Finland
Polen
Nederland
Ungarn
Iran
Kina
India
Russland
Tyrkia
Irak
Sri Lanka
Italia
4432
2112
1899
1693
1529
1182
726
718
638
506
477
472
401
343
329
310
257
252
251
221
Alle land
72048
Alle land
23438
Eldre innvandrere og bruk av helse- og
omsorgstjenester
• Eldre innvandrere kan ha begrensete og mangelfulle
norskkunnskaper og undersøkelser har vist at de i
liten grad har kjennskap til tilbud og tjenester som
finnes
• Det antas at innvandrergrupper har et underforbruk
av helsetjenester, noe som kan medføre isolasjon,
avhengighet til familien og et udekket behov for
informasjon og hjelp.
Demens og eldre innvandrere
Et 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram
• NAKMI har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre
og koordinere et 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram (2011-2014) om demens og eldre innvandrere
• Oppdraget er forankret i St. meld. nr. 25 (2005 – 2006)
Mestring, muligheter og mening – Framtidas
omsorgsutfordringer, (Omsorgsplan 2015).
• Demensplan 2015 ”Den gode dagen” er en delplan av
denne Stortingsmeldingen, og prosjektet skal følge
demensplanens satsningsområder
St. meld. nr. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening
– Framtidas omsorgsutfordringer, (Omsorgsplan 2015):
Framtidas brukere av omsorgstjenesten vil
representere et større kulturelt mangfold.
Utviklingen forutsetter individuell utforming og
tilpasning av tjenestetilbudet med utgangspunkt i den enkeltes bakgrunn og behov, men
bør ikke føre til nye former for særomsorg for
ulike grupper.
Eldre innvandrere og demens
• Vi har lite kunnskap om hvordan personer med
innvandrerbakgrunn som utvikler demenssykdom og deres
pårørende opplever sin egen situasjon.
• Vi vet også lite om hvilke erfaringer de har med de norske
tjenestetilbudene, og hvordan helsepersonell møter denne
gruppen.
• Etter hvert som vi får en aldrende befolkning blant
innvandregruppene vil helse- og omsorgstjenestene måtte
forholde seg til økt etterspørsel etter tjenester og ha
kunnskap og kompetanse for å gi informasjon, råd og
veiledning.
Utredning av demens hos innvandrere
• Forståelse og håndtering av demens kan variere i ulike
innvandrergrupper.
• Blant mange mennesker er demens en sykdom det snakkes
lite om, som forstås som en del av aldringsprosessen eller
som kan være forbundet med skam og tabu.
• Det nasjonalt anbefalte utredningsverktøyet er ikke
tilpasset språklige og kulturelle minoriteter. Det er grunn til
å tro at det kan være behov for å utvikle eller tilpasse et
utredningsverktøy som er kultursensitivt og som tar høyde
for ulike oppfatninger og håndteringer av demens.
Prosjektets mål og målgrupper
• Mål med prosjektet er å bistå Helsedirektoratet i
utforming av strategi for implementering og
prioritering av tiltak for eldre innvandrere som en del
av Demensplan 2015 ”Den gode dagen”.
• Målgrupper for prosjektet er både eldre innvandrere
over 50 år og deres pårørende, helsepersonell og
ansatte i helse- og omsorgstjenesten samt
beslutningstakere i kommuner og forvaltning.
Delprosjekter
1.
2.
3.
4.
Litteraturstudie og kunnskapsoppsummering
Utredning av demens hos innvandrere
Eldre innvandrere og deres pårørende
Fastleger og ansatte i helse- og
omsorgstjenesten
5. Informasjon og kunnskapsformidling
Kunnskapsoppsummering
foreløpige funn
 Forekomst av demens blant innvandrere i Norge er ikke kjent.
Internasjonale studier har vist høyere forekomst hos noen etniske grupper,
det antas en sammenheng med økt forekomst av hjerte- og
karsykdommer. Utdanningsnivå og sosioøkonomisk status kan også spille
inn.
 Forståelse og kunnskap om demens varierer både innad og mellom ulike
innvandrergrupper og kan være en del av forklaringen på underbruk av
tjenester.
 For noen er demens forbundet med stigma og tabu, for andre ses det på
som en naturlig del av aldring.
• Aldersidentitet er et subjektivt og kulturelt betinget fenomen, og det er
viktig å forstå den transkulturelle aldringsprosessen og hvordan den påvirker
alderdom og sykdomsbildet
• De fleste eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Flergenerasjonshjem er
vanligere i enkelte innvandrergrupper, men mange eldre innvandrere bor
også alene og har lite familie.
• Det er behov for tilpasning i institusjon når det gjelder religion, mat,
mediebruk og besøk av familie.
• Noen ønsker kjønnssegregerte avdelinger, eventuelt pleiepersonell av
samme kjønn og noen grupper ønsker pleiepersonell med samme etniske
bakgrunn
• Mange pårørende understreker sin selvfølgelige plikt til å hjelpe eldre i
familien.
• Pårørende kan mangle både kunnskap om og tillit til tjenestene. Terskelen
for å be om hjelp er høy og hindrer en tidlig diagnose og behandling.
• Pårørende har mange roller; omsorgsgiver, koordinator, bakvakt, bindeledd,
oversetter, kulturformidler og forvalter.
• Pårørende ønsker bedre forståelse av sin kultur blant helsepersonell og
ønsker et tettere samarbeid.
• Språkproblemer er en utfordring for helsepersonell og hindrer god
kommunikasjon.
• Det kan være en utfordring for tjenestene å etterkomme ønsker om
pleiepersonell med samme kjønn.
• Helsepersonell ønsker mer kunnskap og opplæring når det gjelder å gi god
omsorg og pleie til pasienter med innvandrerbakgrunn og deres familier.
• Det finnes ulike tilnærmingsmåter for å bedre tilgang til og bruk av tjenester
som å utvikle informasjonsressurser, lavterskeltilbud og oppsøkende
virksomhet.
• Standardiserte kognitive tester for utredning av demens fungerer dårlig for
en del grupper av innvandrere, særlig de med lite utdanning.
• Det er behov for mer kunnskap om hvordan best støtte innvandrere med
demens og deres pårørende og gi helse- og omsorgstjenester av god
kvalitet.
• Forskning på området er begrenset og basert på få lokale studier.