Transcript I ti år er flyktninger kurset for å få jobb eller utdannelse. Aldri har

6
| Nyheter |
tirsdag 4. februar 2014
20.000 flyktninger har lært både norsk språk og
historie, men nær halvparten har ikke kommet
videre til skole og arbeid.
I ti år er
flyktninger
kurset for å få
jobb eller
utdannelse.
Aldri har
resultatene
vært dårligere.
Yakob Osman Noor kom fra Somalia
til Norge for vel tre år siden. Han
ønsker å lære enda mer norsk.
Lærer Hans Erik Hilberg trives med
å undervise elever fra hele verden
ved Oslo Voksenopplæring Helsfyr.
Til høyre Kibrom Alos Jimie fra
Eritrea. Foto: Olga Stokke
Integrering
Olga Stokke
Nav-sjef Bjørn Gudbjørgsrud mener
introduksjonsprogrammet må styrkes og utvides fra to til fire-fem år.
Her forteller somaliske Yakob Osman Noor
(24) – på godt norsk – om noe av det han
har lært om Norge på det toårige introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger:
I gamle dager var mange nordmenn bønder, noen var husmenn som leide hus av
bonden. Typisk norsk mat er grovbrød, fisk
og poteter. Østlandet har skoger og dyrket
mark, Vestlandet mye fjell. I nord er det fint,
særlig i Narvik (hvor han bodde på asylmottak). Helseomsorg er gratis. Kvinner og
menn har like, sånn femti-femti, rettigheter. Man kan si hva man vil uten å bli drept.
Noor skulle gjerne hatt litt mer tid på introduksjonsprogrammet, ikke minst for å
lære mer norsk.
Bunnivå
Introduksjonsprogrammet ble innført i
2004 med rett og plikt til norskopplæring
og samfunnskunnskap for nyankomne
flyktninger (se fakta). Drøyt 20.000 flyktninger har deltatt siden starten. Myndighetenes målsetting er at 65 prosent av deltagerne går over i arbeid og utdannelse.
SSB (Statistisk sentralbyrå) som har fulgt
dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2010, viser med siste oppdaterte tall
fra 2012, at 54 prosent gikk over i arbeid
eller utdannelse. Det er den laveste andel
siden ordningen startet i 2004, ifølge SSB.
I klasserommet på Helsfyr denne formiddagen er det Chile, ikke Norge, han fordyper seg i når han og de andre elevene fra
ulike nasjoner skal lage presentasjon om
et land. Det er forventet at de kan mye om
hjemlandet og Norge. Noor valgte Chile
og finner informasjon om landets høyeste
fjell, folketall, nasjonalsang etc.
– Men siden det er her du skal bo, hva vet
du om dette i Norge?
– Folketallet er ti millioner? Nei? Fem millioner, det er fem, ikke sant? smiler han
bredt.
– Ja, fem. Hva heter den norske nasjonalsangen?
– Ja, jeg elsker dette her.
– Nesten riktig, den heter: Ja, vi elsker
dette landet. Norges høyeste fjell, da?
– Det ligger på Vestlandet, det heter Sognefjorden?
– Nei, Sognefjorden er en fjord, det
høyeste fjellet heter Galdhøpiggen.
– Ja, jeg har hørt det, men glemt det. Nå er
jeg et intervjuobjekt, ikke sant? Vi har lært
om intervjuer. Du er reporter, smiler han.
Noor Yakob Osman Noor har lært mye,
men vil lære mer. Drømmen er å bli elektriker. Neste skritt på veien er klar: Å gjøre
ferdig grunnskolen, deretter videregående
og fagbrev.
Foreslår utvidelse
For å få enda flere innvandrere i arbeid, mener en av Navs toppsjefer, tjenestedirektør
Bjørn Gudbjørgsrud, at myndighetene bør
vurdere å utvide introduksjonsordningen
til å gjelde flere grupper. Dessuten sier han:
– Introduksjonsprogrammet må styrkes
og utvides i lengde og bredde, dagens ordning med to år er for lite for mange. Noen
trenger fire-fem får før de er klare for arbeidslivet, sier Gudbjørgsrud.
Han mener at kortsiktige tiltak som arbeidspraksis på to-tre måneder ikke er tilstrekkelig for å kvalifisere for arbeidslivet.
– Nøkkelen er å kombinere språkopplæring og arbeidsmarkedstiltak på en mer effektiv måte enn i dag, sier Nav-sjefen.
Yakob Osman Noor er glad for praksisplass på en ungdomsklubb hvor han praktiserer språket.
– Hvis jeg ikke kan norsk, får jeg ikke
kontakt med folk, det blir vanskelig å finne jobb.
Ikke optimalt utbytte
I byrådet i Oslo tok bystyrerepresentant
for Arbeiderpartiet, Ubah A. Aden, rett før
jul opp om undervisningen i samfunns-
kunnskap, som inngår i programmet, er
god nok.
Hun har fått tilbakemelding om at det organiseres på en måte som gjør at brukerne
ikke får optimalt utbytte av det. Hun påpeker at det ikke tar hensyn til deltagernes alder eller kunnskapsnivå. Hun spurte blant
annet om kommunen har evaluert kurset
og vurdert å tilpasse det etter deltagernes
alder og skolebakgrunn.
Hun har ikke fått svar.
Rykk tilbake til start
Fafo evaluerte introduksjonsordningen i
2007. Den viste da at de fleste kommunene
tilbyr helårig program på fulltid til sine deltagere, men at flere kommuner ikke oppfyller lovens minstekrav, som å tilpasse programmet til den enkeltes behov. Ifølge en
annen Fafo-rapport fra 2011, sliter kvinner
mest med overgang til arbeidsliv eller skolegang. Hyppige fravær på grunn av barnefødsler og sykdom fører til at en del kvinnelige deltagere rykker tilbake til start.
Fafo-forskerne bak rapporten er på linje
med Nav-direktøren når de skriver:
– Det er liten tvil om at enkelte av deltagerne i introduksjonsprogrammet vil trenge lengre tid i kvalifisering enn to til tre
år før de får tilgang til det norske arbeidsmarkedet.
[email protected]
| Nyheter |
tirsdag 4. februar 2014
Fakta
Introduksjonsordningen
XX
Rett og plikt til 550 timer
norskopplæring og 50 timer
samfunnskunnskap. Programmet
skal gå på fulltid (30-37,5 timer)
i to år. Kommunene har ansvar
for å lage individuelle opplegg
for deltagerne. Økonomisk
stønad er to ganger folketrygdens grunnbeløp, lavere for dem
under 25 år.
XX
Gjelder: Flyktninger mellom
18 og 55 år med innvilget asyl,
opphold på humanitært grunnlag, overføringsflyktninger (FN)
med innreisetillatelse, kollektiv
beskyttelse – og familiemedlemmer av disse gruppene. Omfatter
nå også personer som er blitt
skilt, utsatt for tvangsekteskap,
og som har fått selvstendig opphold. Ordningen gjelder bare for
nevnte grupper som er bosatt
av staten (IMDi) i en kommune.
Gjelder ca. 29 prosent av alle
innvandrere til Norge.
XX
Gjelder ikke: Arbeidsinnvandrere, den største gruppen (45
prosent) av alle ikke-nordiske
innvandrere. Familiegjenforening (32 prosent av ikke-nordiske) med norske statsborgere eller innvandrere med permanent
opphold (SSB-tall pr./pr. 1. januar
2013). Flyktninger med innvilget
opphold, men som ikke er blitt
bosatt i en kommune, for tiden
ca. 5400 flyktninger. Hvis man
bosetter seg selv, har man ingen
rett til ordningen.
XX
Nytt: Obligatorisk prøve 1. september 2013 ble introduksjonsloven endret slik at det ble innført
obligatorisk avsluttende prøve i
norsk og samfunnskunnskap.
7
HØYESTERETT
Vil åpne grav
for farskapstest
En vestlending vil undersøke et to år gammelt lik
for å sjekke om avdøde var
farens hans. Nå skal saken
opp i Høyesterett. Den døde,
som sovnet inn i 2011, ble
dømt til å betale bidrag til
gutten og moren allerede i
1941, men det er ikke påvist
farskap, skriver VG. I forbindelse med arveoppgjøret
skal et av barna ha blitt fortalt at han ikke var sønn av
den avdøde. Sistnevntes nieser og nevøer vil ikke avgi
DNA-prøver for å løse mysteriet, fordi det ikke vil bevise
annet enn slektskap.
Ønsket om gravåpning er
blitt avvist i to rettsinstanser, men fredag bestemte
Høyesteretts ankeutvalg
at saken skal behandles på
nytt. (NTB)
Landbruksminister Sylvi
Listhaug (Frp).
SYLVI LISTHAUG
Overprøver
jordvernvedtak
m
Hvis jeg ikke
kan norsk, får
jeg ikke kontakt
med folk, det blir
vanskelig å finne
jobb.
Yakob Osman Noor, deltager
på det toårige introduksjonsprogrammet for nyankomne
flyktinger
m
Dagens
ordning med
to år er for lite for
mange. Noen
trenger fire-fem får
før de er klare for
arbeidslivet.
Bjørn Gudbjørgsrud,
tjenestedirektør i Nav
Statsråden: Alvorlige tall
– Det er alvorlig at tallet er så lavt,
at vi ikke har klart å få på plass et
skikkelig program som gjør at vi
får flere ut i arbeid eller utdanning, sier inkluderingsminister
Solveig Horne (Frp).
Men i stedet for å utvide introduksjonsprogrammet fra to
til fire-fem år, vil hun først se på
hvordan dagens program kan bli
bedre, og dermed gi bedre resultater.
– I utgangspunktet er ikke løs-
ningen å utvide, men heller å
lage gode nok programmer slik
at vi får deltagerne ut i arbeid eller utdanning. Dagens ordning
er fleksibel, men samtidig vil jeg
utfordre kommunene på at det er
viktig med mer individuell tilrettelegging. De som kommer har
forskjellig nivå, noen er analfabeter, andre har utdannelse, sier
Horne.
Hun sier at IMDi (Integreringsog mangfoldsdirektoratet) har
bedt Utdanningsdirektoratet og
Arbeids- og velferdsdirektoratet
om å utrede hvordan introduksjonsordningen bedre kan kombineres med grunnskole og videregående opplæring.
– Jeg vil se mer på hvilke kommuner som lykkes best, og hva
som kan overføres til andre kommuner.
En mann på Karmøy får likevel lov til å plante juletrær på dyrket mark etter
at landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har overprøvd et jordvernvedtak.
Listhaug har siden hun ble
statsråd overprøvd innsigelser fra Fylkesmannen mot
nedbygging av nærmere tusen dekar til boliger i Trondheim og mot en Ikea-etablering i en kornåker i Vestby i
Akershus. Nå har Listhaug
grepet inn mot et avslag
mot juletredyrking i et aktivt jordbruksområde på
Karmøy, skriver Stavanger
Aftenblad.
LÆRDAL
Store forskjeller mellom kommuner
I november i fjor kom SSB-forskerne Magnar Lillegård og Ane Seierstad med en analyse om den generelle effekten av kommunenes
arbeid med nyankomne flyktninger, som introduksjonsprogrammet er en del av.
Den viser store forskjeller – 22
måneder i snitt – mellom kommuner i hvor lang tid de bruker på å
få en flyktning i arbeid etter boset-
ting. I noen kommuner tar det ca.
ett og et halvt år, i andre tre-fire
år. SSB greide ikke å finne årsaken
til forskjellene, bortsett fra at de
ikke skyldes flyktningenes egen
landbakgrunn, utdannelse eller
kompetanse.
Fungerende rektor ved Oslo
Voksenopplæring Helsfyr, Torunn
Thomassen, mener tett oppfølging av den enkelte elev er nøk-
kelen for at flest mulig innvandrere skal fortsette i jobb eller skole.
– Individuell tilrettelegging
med språkopplæring og arbeidspraksis – og tett oppfølging – er
nøkkelen for å få flest mulig elever ut i ordinært arbeid eller utdannelse. De som ikke behersker
språk godt nok, taper i konkurranse på arbeidsmarkedet, sier hun.
Isklatrer
falt ned foss
En isklatrer har falt ned en
foss i Lærdal. Det var i går
kveld ukjent hvor alvorlig
skadet klatreren er. En luftambulanse ble sendt til stedet, i tillegg til at en annen
luftambulanse skulle fly inn
redningsmannskaper, opplyser redningsleder Eirik
Walle ved Hovedredningssentralen (HRS) Sør-Norge.
(NTB)