Transcript Artikkel i DN 31 oktober 2013v2 - Advokatfirmaet Berngaard / Sandbek

38
debatt
torsdag 31. oktober 2013 DAGENS NÆRINGSLIV
[email protected]
Nå faller nyboligsalget. Stopp likevel ikke
byggingen. Jevn tilgang på nye boliger er en fordel.
Det begrenser svingningene i boligmarkedet.
Ikke stopp
byggingen
ØKONOMI
ROGER
BJØRNSTAD
B
anker som gir lån til
boligprosjektene krever
ofte at opptil 70 prosent
av boligene er solgt før bygging
kan starte. Da finanskrisen slo
inn i september 2008, ble boligprosjekter stoppet og ansatte
sparket. Tre måneder senere
registrerte vi i statistikken
«Econ Nye boliger» at 23 boligprosjekter med tilsammen 1240
boliger hadde blitt kansellert
bare på Østlandet.
På ett år falt sysselsettingen
innen bygg og anlegg med seks
prosent. Eller 12.000 personer.
Ledigheten blant bygg- og
anleggsarbeidere økte fra 4000 i
2008 til nesten 10.000 året etter.
Bygningsingeniører, sveisere
og andre med fagbrev og
universitetsgrader forlot bransjen. Mange fikk jobb i petrole-
umsrelatert industri. Byggebransjen sto ikke bare igjen
uten kvalifisert arbeidskraft,
men også uten boliger å selge
da boligmarkedet snudde.
Konsekvensen var nye prisrekorder i bruktmarkedet og
økte kostnader ved å rekruttere
nye arbeidere.
Mye av rekrutteringen har
kommet blant innvandrere.
Boligbyggingen hadde blitt
ytterligere forsinket uten disse.
Likevel har det vært store
rekrutteringskostnader i form
av særskilte opplæringskostnader, opprettingskostnader og
lavere produktivitet.
Produktiviteten i bygge- og
anleggsnæringen har falt
markert siden 2007. I 2012 ble
det skapt nesten tre prosent
mindre verdier per timeverk
enn i 2007.
I tillegg har det kommet nye,
strengere byggekrav i samme
periode som det var mangel på
nye boliger. Dessuten smittet
bruktboligprisene over på
tomtekostnadene. Ikke overraskende maktet ikke nyboligmarkedet å stoppe priskarusellen i
bruktboligmarkedet.
Nå er vi på ny inne i en
periode med fallende nyboligsalg. En av de store truslene
mot stabiliteten i norsk
økonomi ligger da i hendene til
boligbransjen og bankene som
finansierer byggeprosjektene.
Seks ganger i året registrerer
Samfunnsøkonomisk analyse
salget av nye boliger. Vi publiserer tallene i rapporten «Econ
Nye boliger» umiddelbart
etterpå. I oktober registrerte vi
et markert fall i salget.
n På Østlandet var nyboligsalget 35 prosent lavere enn på
samme tid ifjor.
n På Vestlandet var det 36
prosent lavere.
Det var første gang vi registrerte salget på Sørlandet og i
Nord-Norge. Vi vet derfor ikke
endringen fra ifjor, men salgsnivået var det samme som i øst
og vest.
Det å være boligbygger er risikofylt. Det er en av de mest
sykliske bransjene. Beslutning
om å sette i gang med et
prosjekt tas mange år før siste
bolig er solgt. Da kan markedet
være helt annerledes. En liten
nedgang i boligmarkedet, kan
strupe salget. Prosjektet er i stor
grad lånefinansiert. Egenkapitalen kan raskt gå tapt. Men så
er det også gullalder når boligprisene stiger raskt.
Boligbyggerne forvalter
samtidig et viktig samfunnsansvar. Dersom prosjekter skrinlegges så snart utsiktene
forverres, skaper det store sving-
ninger i boligmarkedet og i
norsk økonomi. Kapasiteten
bygges ned. Det tar lang tid før
bransjen igjen blir klar til å
bygge boliger når markedet snur.
Dermed holdes det liv i de store,
lange bølgene i boligmarkedet.
Endringer i boligbehovet
kommer raskt. Endringer i
boligmengden skjer sakte.
Konsekvensen er perioder med
boligmangel og priskaruseller,
og perioder med fallende priser,
konkurser i byggebransjen og
tapsavsetninger i bankene.
Kombinasjonen av høy risiko
og et viktig samfunnsansvar er
vanskelig. Det er trolig derfor vi
aldri vil klare å hindre ustabilitet i boligmarkedet. Om vi
likevel skal ha ambisjon om det,
kreves det langsiktige, seriøse
aktører i byggebransjen. Med
god soliditet og likviditet.
Samtidig må myndigheter
legge forholdene til rette for
bransjen. Kanskje kan de bære
en del av risikoen?
Samfunnsbetydningen stiller
også krav til bankene og til
reguleringsmyndigheter. Finansieringen må ikke uten videre
stoppe opp når markedet og
utsiktene fremover er dårlig.
Jeg tror at vi får mer stabilitet
i boligmarkedet, dersom utbyg-
Dyre bygg – dårlige kontrakter
Byggebransjen er dyr, lite effektiv og dårlig til å
planlegge. Dagens kontrakter gjør at hovedentreprenørene er best tjent med omtrentlig fremdriftsplanlegging,
skriver advokatene Vegard Sandaa Karlsen og Emma
Isaksen.
INNLEGG
Byggebransjen
S
iden år 2000 har bygg- og
anleggsbransjen hatt et
gjennomsnittlig effektivitetsfall i produksjon per time på
over 20 prosent. Til sammenligning har effektiviteten i industrien økt med over 30 prosent.
Hvorfor er det slik?
Basert på erfaring fra egne
saker, samt tilbakemeldinger fra
entreprenører, byggeledere,
konsulenter og andre i bransjen, er det særlig tre områder
som peker seg ut som problemområder:
n Manglende evne og vilje til å
budsjettere/planlegge fremdrift
og ressursforbruk.
n Manglende evne og vilje til å
føre løpende kontroll med fremdrift og ressursforbruk.
n Manglende evne til å håndtere forstyrrelser i produksjonen.
Årsakene til problemene kan
være mange og sammensatte.
Sett fra et advokatståsted er det
imidlertid naturlig å peke på
enkelte svakheter ved standardkontraktene som benyttes i
byggebransjen. Disse kontraktene er viktige fordi de legger
føringer for hvordan byggeprosjekter gjennomføres.
I store byggeprosjekter er det
ofte mange aktører som er inne
samtidig, og som utfører ulike
oppgaver. Arbeidene må koordi-
TRENGER BEDRE VERKTØY.
Advokatene Vegard Sandaa Karlsen og Emma Isaksen.
neres slik at alle aktørene vet
hva, hvor og når de skal utføre
sitt arbeid. Mislykkes dette
arbeidet, forsvinner flyten i
prosjektet, og effektiviteten
stuper.
Standardkontraktene er ikke
gode nok. Planleggingsmetodikken byggekontraktene legger
opp til, er omtrentlig og
vanskelig å gjennomføre i
praksis. Dermed tjener ikke
kontraktene som en god katalysator for bedre planlegging og
økt effektivitet i prosjektet.
Videre har ikke standardkontraktene presise regler om
registrering og rapportering av
fremdrift og ressursforbruk i
byggeprosjektet. Den løpende
kontrollen med entreprenørens
effektivitet løftes ikke tilstrekkelig frem. Dette gjør at det er
vanskelig å avdekke når, og
hvorfor, prosjektet utsettes for
forstyrrelser og lavere effektivitet enn man ellers kunne
forvente. Håndtering av
forstyrrelser, og planlegging for
å unngå tilsvarende forstyrrelser i fremtiden, vanskeliggjøres.
Byggekontraktene gir derfor
ikke gode nok som verktøy for
kontroll med ressursbruken og
DAGENS NÆRINGSLIV torsdag 31. oktober 2013
Mandag
LEDELSE
Tirsdag
KREDITT
Onsdag
FINANS
Torsdag
ØKONOMI
BYGG STABILT. Det må tilrettelegges boliger når markedet tilsynelatende ikke
trenger dem. De boligene er
nemlig ferdige da markedet
trenger dem. Foto: Silje Eide
n
Fredag
TEKNOLOGI
Lørdag
FORSKNING
Vi vet nok om karakterer
INNLEGG
Politikk
DN
gere tilfører markedet en jevn
mengde nye boliger. Det virker
kanskje ulogisk å opprettholde
en boligproduksjon, selv når
etterspørselen faller. Det må
imidlertid tilrettelegges boliger
når markedet tilsynelatende
ikke trenger dem. De boligene
er nemlig ferdige da markedet
trenger dem.
Og markedet vil komme til å
trenge dem. Befolkningsveksten
har holdt seg på rundt 60.000
personer årlig siden 2008. Prognosene tilsier at det fortsetter.
Utskiftninger av boliger og
innenlandsk flytting tilsier et
nyboligbehov på kanskje
30-35.000 boliger i året. Sist år
ble det igangsatt 30.000. Det
bør det fremover også.
Roger Bjørnstad, sjeføkonom
i Samfunnsøkonomisk analyse
n
GJESTEKOMMENTAR – ØKONOMI
STEINAR
HOLDEN
ROGER
BJØRNSTAD
derved økt effektivitet i
prosjektet.
Det kontraktene derimot har,
er svært strenge, kompliserte og
formalistiske regler for varsling
av endringer, forsinkelser og
avvik. Dersom entreprenørene
ikke varsler, begrunner og
dokumenterer sine krav i tide,
risikerer de å tape berettigede
krav. Man skulle tro at slike
strenge regler skjerpet aktørene
slik at de av eget tiltak sørget
for bedre planlegging av arbeidene og bedre kontroll med
ressursbruken, og derved bedre
grunnlag for sine krav. Dessverre er en slik antagelse etter
vårt syn for enkel.
God planleggings- og ressurskontroll krever at noen tar overordnet ansvar, og dette kan kun
tas av hovedentreprenøren. Det
er svært vanskelig for en under-
HILDE C.
BJØRNLAND
39
etterlyser i sin leder
29. oktober at politikerne satser mer på
«systematisk undersøkelse av
hva som faktisk virker» i kunnskapspolitikken. Jeg er hjertens
enig. Men nettopp derfor er DNs
kritikk av SVs forslag om å si nei
til forsøk med karakterer i
barneskolen feilslått.
På dette feltet har vi nemlig
tilstrekkelig kunnskap om hva
som virker.
Et omfattende forskningsarbeid ved Universitetet i
Bergen, lagt fram i 2011, viser at
det er mestringsglede som gir
positiv effekt på elevenes
læring. Ytre motivasjon som
karakterer har ingen slik effekt,
det kan tvert imot slå negativt
ut for barn i denne alderen.
Tidligere forskning og internasjonal forskning peker mot
det samme. Andre land har
karakterer i barneskolen, så det
mangler ikke kunnskap om
effekten av dette.
SV er positiv til forsøk i
skolen. Men forsøk gjennomfører vi med henblikk på å
vurdere endringer. Når kunnskapsministeren ikke ønsker å
innføre karakterer i barneskolen, og vi allerede har god
IMOT FLERE
FORSØK.
Audun
Lysbakken, SV.
MENINGER
2
EN FRI DAGSAVIS
Sjefredaktør og administrerende direktør: AMUND DJUVE
Kunnskap forbudt
D
et er ingen hemmelighet at SV er imot karakterer i barneskolen. Men i «Politisk kvarter» på
NRK Radio igår gikk Audun Lysbakken adskillige skritt videre. Der tok han til orde for å forby
ethvert avgrenset eksperiment med karakterer i
barneskolen. Det skal altså være forbudt å samle inn
kunnskap om karakterbruk for 11- og 12-åringer. Er
han redd det skal vise seg å være lurt?
Det kan man mistenke. Offisielt er begrunnelsen
imidlertid at den blå regjeringen vil benytte en slik
mulighet til å drive snikinnføring av barneskolekarakterer over store deler av landet.
Dette benekter kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen. Han forsikrer blant annet at forskningskvaliteten på prosjektene vil
Venstre­
avgjøre hvem som får ja.
siden synes
Det er et viktig poeng.
Hensikten med eksperiå ha en skrekk­
visjon av den blå­ menter i politikken er å
skaffe seg et godt beslutblå skolen der
ningsgrunnlag, før man
gjeninnføring av eventuelt innfører endringer.
spanskrøret er
Da må resultatene være overneste punkt på
førbare til resten av
samfunnet. I tillegg er det
listen
viktig at ikke mange nye
tiltak prøves ut samtidig, fordi det gjør det vanskelig
å vite hvilket tiltak som faktisk har eventuell effekt.
Forsker Simen Markussen ved Frischsenteret skrev
i DN fredag at dette ofte er problemet i norsk skole.
Gjennomtenkte og skikkelige forsøk derimot, er ifølge
Markussen uovertrufne som forskningsverktøy. I
kronikken nevner han eksplisitt karakterer i barneskolen som et av mange mulige eksperimentområder.
Helt uavhengig av om man synes det er en god idé
å innføre karakterer i barneskolen er SVs utspill et
symptom på hvor ideologisert skoledebatten er.
Venstresiden synes å ha en skrekkvisjon av den blåblå
skolen som en beinhard disiplinskole der gjeninnføring av spanskrøret er neste punkt på listen, og der
kun de aller flinkeste og sterkeste klarer seg uten
traumer og varige mén. Høyresiden på sin side
opererer med et vrengebilde av en sosialdemokratisk
skole bestående av milde lilla tanter som bare deler
ut frukt dagen lang, og prediker mantraet «ansvar for
egen læring» mens elevene raser på Timss-, Pirls- og
Pisa-listene.
I stedet for å la seg styre av synsing og skrekkvisjoner, bør politikere satse mer på systematisk
undersøkelse av hva som faktisk virker. SVs forslag om
å forby innsamling av kunnskap er i dette perspektivet
en særdeles dårlig start.
CRASHKURS. Med makten følger hurtigkurs for statsråder i hva de kan – og ikke kan – gjøre.
Foto: Aleksander Nordahl
Brutte løfter
Ferske statsråder mener noe annet i oktober enn
de mente i august. Det bør vi være glade for.
PÅ INNSIDEN
KJETIL
WIEDSWANG
DN 29. oktober.
Those are my principles, and
if you don’t like them ... well, I
have others.
Groucho Marx
F
ør i tiden – det er noen
uker siden – var Høyres
politikere tilhengere av
åpenhet rundt skoleresultater.
Nå har Høyres Torbjørn Røe
Isaksen tatt styringen i Kunnskapsdepartementet. Isaksen
ønsker ikke at mediene skal lage
rangeringslister over skoler i
Norge, de gir ingen «verdifull
informasjon». I tidligere runder
om samme tema har Høyres
politikere argumentert prinsipielt. Det trengs tunge hensyn
for å nekte borgerne innsyn i
informasjon som er tilgjengelig.
At fagforeninger og byråkrater
mener at denne informasjonen
ikke er verdifull har ikke vært
regnet som noe tungt hensyn.
Det er all grunn til å tro at
publikum – velgerne – etterspør
informasjonen. Dagen i året
hvor britiske myndigheter
offentliggjør tilsvarende lister
«league tables» – går avisene i
rekordopplag.
Før mente Fremskrittspartiet
og Unge Høyre at kravet om
«universell utforming» av
boliger, særlig studentboliger,
var fordyrende og burde fjernes.
Vår nye boligstatsråd, Jan Tore
Sanner, har i løpet av noen
dager på jobb blitt entusiastisk
tilhenger av universell utforming.
I Stortinget er det bare Arbeiderpartiet som synes de regionale helseforetakene er en god
idé. Helseminister Bent Høie
liker dem heller ikke, men tror
ikke de blir borte med det
første, andre eller tredje. Først
må regjeringen finne ut hva den
vil ha i stedet.
Før årets valg ønsket alle de
borgerlige partiene å gjøre det
enklere for ungdom ved å senke
kravet til egenkapital for lån.
Høyre ville ha det ned fra 15 til
ti prosent. Nå har Erna Solberg
tatt over og sier at dagens krav
består, men skal praktiseres på
«en fleksibel måte».
Ostetollen, bompengene og
pressestøtten er neppe umiddelbart truet.
Ifølge opposisjonsleder Jens
Stoltenberg driver regjeringen
om det norske styringssystemet
av sine kompetente embedsmenn og fra interesseorganisasjonene som går i korporativistisk bane rundt de fleste
departementer. Hun vil få vite
hvilke deler av programmet som
er absolutt håpløst å gjennomføre, hva som vil ta veldig lang
tid og hva som faktisk går an. Så
kan hun prioritere og snakke
vekk valgløftene etter beste evne.
Dette kan selvsagt gjøres
annerledes.
Vi som journalister kan la
være å late som om vi blir overrasket.
Interesseorganisasjonene kan
la være å opptre som klovner
ved først å uttrykke Veldig Store
Forventninger til påtroppende
statsråd, for senere å bli
programmatisk Veldig Skuffet,
når statsråden ikke opptrer som
lobbyist for deres spesialinteresse. Silje Lundberg, leder i
Natur og Ungdom (NU), har
«skyhøye forventninger», mens
Kari Elisabeth Kaski, nestleder i
miljøstiftelsen Zero, er «veldig
entusiastisk» over Norges nye
energiminister Tord Lien. NU
og Zero jubler for en fyr fra
Fremskrittspartiet.
Pluss følgende:
Norsk politisk debatt vil bli
mer opplyst hvis opposisjonspolitikere i valgkamp begrenser
seg til å servere løfter de med
noe sannsynlighet kan holde.
Makthaverne vil tjene sannheten hvis de med like stor
edruelighet beskriver hva som
sannsynligvis vil skje hvis det
andre laget kommer til makten.
Dette ville sannsynligvis være
det Grunnloven kaller en «åpen
og opplyst offentlig samtale».
Det vil også bli historiens
mest snorkefremkallende,
drepende kjedelig valgkamp.
Sannheten har også en pris.
kunnskap om effektene av
tiltaket, er det ingen grunn til å
gjennomføre nye forsøk.
Nei
EI skolen er det viktig å bruke
både lærernes og politikernes
tid og krefter riktig, og da må vi
prioritere det viktigste først. De
siste årene har vi prioritert å
styrke vurderingskulturen og
tilbakemeldingene i norsk skole,
bl.a. gjennom programmet
«Vurdering for læring». Dette
har vært vellykket, og må fortsette.
Forsøk med karakterer vil
derimot være feil prioritering.
n meningsmåling gjort for Klassekampen viser
at 69,3 prosent sier nei til norsk EU-medlemskap.
Europaminister Vidar Helgesen (Høyre) må gå.
Featureredaktør: GRY EGENES
Nyhetsredaktør: TOR M. NONDAL
Politisk redaktør: SOFIE MATHIASSEN
Produksjonsredaktør: BJARNE DRAMDAL ERICHSEN
Utgitt av: Dagens Næringsliv A/S
Grunnl­ aGt­av­MaGn
­ us­andersen­i­1889
n
Enhver fersk
statsråd vil få en
rask realitetsoriente­
ring av sine kompe­
tente embedsmenn
om hvilke deler av
programmet som er
absolutt håpløst å
gjennomføre, hva
som vil ta veldig lang
tid og hva som faktisk
går an
løftebrudd i flere kategorier.
Noe er forhandlet bort. Noe er i
det blå.
Stoltenberg kunne levert en
mye bedre analyse.
Det er 56 år siden siste norske
valg der ett parti fikk rent flertall.
Enhver fersk norsk statsråd
må ta hensyn til hva som kan få
flertall i Stortinget. Statsråder
som ikke tar dette hensynet
alvorlig blir sjelden sittende
lenge i jobben.
Enhver fersk norsk statsråd vil
få en rask realitetsorientering
n Kjetil Wiedswang er
kommentator i Dagens
Næringsliv
[email protected]
Audun Lysbakken, leder i SV
Fiskeindustriens
beste garanti
INNLEGG
Mat
ØYSTEIN
DØRUM
entreprenør å bedrive god planlegging når hovedentreprenøren ikke har samme innstilling.
En hovedentreprenørs lønnsomhet er, i alle fall på prosjektnivå, avhengig av at tilleggskrav
fra underentreprenørene
begrenses til et minimum.
Da sitter det lengre inne å gå i
bresjen for planleggings- og
ressursoppfølgingsmekanismer
som generelt kan bidra til økt
effektivitet, fordi de samme
mekanismene gjør det enklere
for underentreprenørene å både
fremsette og dokumentere
tilleggskrav som følge av feil hos
hovedentreprenøren selv.
Hovedentreprenørene er med
andre ord i mange tilfelle best
tjent med omtrentlig fremdriftsplanlegging og ingen felles
registrering av ressurspådrag.
STEINAR
JUEL
PER RICHARD
JOHANSEN
Rett og slett fordi dette er med
på å holde hovedentreprenørens risiko i prosjektet nede.
Skal bransjen klare å snu
trenden med synkende effektivitet, er det nødvendig å øke
oppmerksomheten om felles
planlegging, samordning og
ressurskontroll. Et naturlig sted
å begynne er etter vår oppfatning å styrke standardkontraktenes fokus på planleggingsrutiner i prosjekter.
Skal et slikt arbeid lykkes bør
det imidlertid sørges for at alle
involverte parter gis felles incentiver for den totale fremdriften
og suksessen i prosjektet.
Advokat/partner Vegard
Sandaa Karlsen og advokatfullmektig Emma Isaksen i Advokatfirmaet Berngaard Sandbek
AS
n
D
et er dessverre som
forventet når politisk
redaktør Sofie Mathiassen hamrer løs på den landbruksbaserte matindustrien
(DN 25. oktober). Også at avisen
heier på den nye landbruksministeren fra Fremskrittspartiet
er i henhold til den velkjente
teorien om at markedene skal
styre alt. Likevel er det slik at
det er lenge til, trolig veldig
lenge til, om noengang, at vi får
et verdensmarked for mat, der
det ikke finnes tollbarrierer.
De aller fleste land i verdens
finner det riktig å satse på egen
produksjon av mat, også bearbeiding, og derfor har de også
tollbarrierer.
Den norske matindustrien har
samlet seg om noen krav og
forventninger som vi nylig fikk
lov til å orientere den nye landbruksministeren om. Man ber om
forutsigbare rammebetingelser,
inkludert et robust importvern,
som også i fremtiden skal fremforhandles med EU.
Seks toneangivende bedrifter
og LO-forbundet NNN har
utformet kravene, som to av
NHOs landsforeninger har
sluttet seg til.
Det er her det går over styr for
Mathiassen. Hun konstruerer en
BER OM FORUTSIGBARE
RAMMER.JanEgil Pedersen,
leder i NNN.
MENINGER
2
EN FRI DAGSAVIS
Sjefredaktør og administrerende direktør: AMUND DJUVE
Glavalaget
D
enne uken møtte nyslått helseminister Bent
Høie (H) lederne i de regionale helseforetakene
for første gang. De sitter på oppsigelse. Den blå
regjeringen har vedtatt avvikling, men vet ikke hva de
skal erstattes med eller når det skal skje. Først må det
komme på plass en nasjonal sykehusplan. Det kan ta
hele stortingsperioden, sa Høie til DN lørdag.
For de som jobber i de regionale foretakene, det
tidligere helseminister Tore Tønne kalte glavalaget, er
slik seigpining sikkert frustrerende. Men når og
hvordan helsevesenet omorganisereres er tross alt
ikke i seg selv det viktigste spørsmålet. Det viktige er
å sikre mest mulig helse for hver krone. Og her har
den utskjelte foretaksreformen oppnådd mye.
Før reformen i 2002 var sykehusene eid av fylkeskommunene. Det fungerte
Det viktige dårlig. Sykehusene gikk med
er å sikre
dundrende
millionundermest mulig hel- skudd, og driften var gjennomse for hver kro- politisert. Reformen skulle
ne. Her har den bøte på dette. Ved å gjøre om
sykehusene til foretak eid av
utskjelte fore- regionale enheter og staten,
taksreformen
skulle sykehussjefene få drive
oppnådd mye.
sykehus i fred innenfor vedtatte
budsjettrammer.
I
dag
behandles flere enn noen gang samtidig som budsjettene går i pluss. Det er ingen liten bragd.
Det finnes foreløpig ingen omforent argumentasjon
fra den nye regjeringen for hvorfor det regionale
nivået skal vekk. Men Høyre skriver i sitt program at
helseavgjørelser skal «påvirkes av demokratiet og tas
av Stortinget - slik at regjeringen ikke kan gjemme
seg bak de regionale helseforetakene når upopulære
beslutninger tas».
Ansiktsløse byråkrater og ansvarspulverisering er
det ingen som vil ha. Men «fylkeskommunale
tilstander», der det går politikk i enhver prioritering,
er heller ikke noe å trakte etter.
Fordelen ved å styre helsesektoren i henhold til en
nasjonal plan er selvsagt samordningsgevinstene for
eksempel innenfor ikt og fordeling av oppgaver til de
ulike sykehusene. Men for å dempe byråkrati og
konfliktnivå er grepet neppe noe abra-kadabra.
Det er stor fare for at byråkratene på det regionale
nivået gjenoppstår i form av større avdelinger i helsedepartementet, og flere administrativt ansatte ved
sykehusene. Balansen mellom demokratisk påvirkning og effektiv drift vil dessuten fortsette å smerte
ved hver eneste korsvei. Det er ingen som går i
fakkeltog for helheten.
PRESS. Landbruksminister Sylvi Listhaug blir utsatt for et massivt press for å opprettholde høye tollsatser og
subsidier til jordbruket. Foto: Ida von Hanno Bast
Heia Listhaug
Når selv NHO krever høye landbrukssubsidier
sier det litt om hva landbruksminister Sylvi Listhaug har
å slåss mot. Hun trenger all den støtte hun kan få.
PÅ INNSIDEN
SOFIE
MATHIASSEN
N
orge er verdens nest
største fiskeeksportør og
fisk er en av våre viktigste
eksportvarer. En av utfordringene for denne industrien er toll
og importbarrierer. Da er det
oppsiktsvekkende at to av
NHOs landsforeninger, med
Orkla og samvirkene Tine og
Nortura i spissen, på et møte
med landbruksminister Sylvi
Listhaug igår, ba om høye tollsatser og høye subsidier.
Det handler om hvorvidt en
raskt voksende og suksessrik
fiskeindustri skal ofres for å
beskytte en allerede eksisterende industri som er basert på
verdens høyeste matsubsidier.
Landbruksminister Sylvi Listhaug må avvise kravet. Endelig
har vi fått en minister for landbruk som ikke selv er bonde og
med i en bondeorganisasjon.
Listhaug vil endre landbrukspolitikken og redusere støtten.
Da hun ble utnevnt ble det
umiddelbare protester, og raskt
ble det hentet frem en gammel
debattartikkel hvor hun
sammenlignet norsk jordbruk
med kommunisme. Men i det
får hun full støtte fra en av
landets fremste forskere på
jordbrukspolitikk, Ivar Gaasland ved Universitet i Bergen.
Det er vanskelig å finne noe i
her landet som minner mer om
kommunistisk planøkonomi
enn reguleringen av jordbruket.
DN 25. oktober.
Resultatet er også like ineffektivt og mislykket.
Siden 1970-tallet har antall
bønder og gårdsbruk falt med
2000–3000 i året, bøndenes
inntekter er fortsatt lave og på
60 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og
støtten er kommet opp i rundt
450.000 kroner per årsverk. Det
er utrolig nok dobbelt så mye
som bonden sitter igjen med.
Det underlige er at bondeorganisasjonene vil ha mer av
denne politikken som har tjent
dem så dårlig. De har bare én
strategi, og det er økte subsidier.
Men det er en strategi det er lite
sannsynlig at de vil lykkes med.
Velgerne vil nok prioritere
bedre helsetjenester, veier og
skoler fremfor økte subsidier til
jordbruket. For resten av
næringslivet er jordbruksstøtten en belastning. Høye
NHO velger nok
heller å snakke
med to tunger. Da blir
budskapet uklart og
NHOs synspunkter
uinteressante.
NHO Mat og Drikke og NHO
Mat og Landbruk ber om. Men
organisasjonen velger nok heller
å snakke med to tunger. Da blir
budskapet uklart og NHOs synspunkter uinteressante.
På ett område vil noen
kanskje si at norsk jordbrukspolitikk er vellykket. Produksjonen
har økt. Vi pumper opp produksjonen med høye subsidier for
så å bremse den med kostnadsdrivene konsesjoner og melkekvoter, ifølge Gaasland. Når den
likevel blir for høy dumpes
maten på verdensmarkedet.
Da er det rart at den påtroppende regjeringens mål for landbruket er høy produksjon. Det er
også i utakt med det internasjonale arbeidet for å redusere
produksjonsdrivende støtte. Der
forsøker man å gjøre støtten
produksjonsnøytral slik at den i
minst mulig grad ødelegger for
markedsmekanismen, men
heller stimulerer til å opprettholde bosetning, bevare kulturlandskap, hindre gjengroing,
bidra til nyskaping og mer miljøvennlig produksjon.
Slik utviklingen i jordbruket
er med dagens innslag av
produksjonsstøtte, går stadig
mer av støtten til kapitalintensive bruk i sentrale strøk som
produserer standardiserte varer
som aldri vil vinne miljøpriser.
Men er det virkelig støtteverdig?
Det er uansett svært gledelig
at Norge endelig har fått en
landbruksminister som vil
forandre jordbrukspolitikken.
Og det er mye viktigere at hun
står opp mot lobbyister som
Orkla, Tine og Nortura enn at
hun har hatt oppdrag for Rema
1000.
Ikke revolusjon
problemstilling
om at «fiskeinA
dustrien
skal ofres for å beskytte
en allerede eksisterende
industri». Faktum er at våre
medlemmer i fiskeindustrien
støtter opp om dette og ønsker at
også fiskeindustrien må innse at
de kan ha behov for allianser.
Matindustrialliansen, støttet av
regjeringen, er fiskeindustriens
beste garanti for at det ikke
kommer noe tollsjokk fra EUs
side.
rbeidsminister Robert Eriksson (Frp) skriver
i DN at «det blir ingen arbeidspolitisk
revolusjon».
Med Frp blir det vel heller en kontrarevolusjon.
Featureredaktør: GRY EGENES
Nyhetsredaktør: TOR M. NONDAL
Politisk redaktør: SOFIE MATHIASSEN
Produksjonsredaktør: BJARNE DRAMDAL ERICHSEN
Utgitt av: Dagens Næringsliv A/S
Grunnl­ aGt­av­MaGn
­ us­andersen­i­1889
subsidier over statsbudsjettet
betyr høyere skatter, og høye
tollsatser i Norge øker sannsynligheten for at eksportnæringene møter tollmurer i
andre land.
Man skulle derfor tro at NHO
var skeptisk til toll og subsidier.
Og ifølge næringspolitisk
direktør Petter Haas Brubakk i
NHO er organisasjonens overordnede mål frihandel, lavere
tollsatser og åpne markeder. Vi
kan selvsagt håpe at NHO
sentralt også ber om en samtale
med Listhaug og sier at det ikke
er i næringslivets interesse å
opprettholde de høye subsidiene
Sofie Mathiassen er politisk
redaktør i Dagens Næringsliv.
[email protected]
Se også side 12–13
Jan-Egil Pedersen, leder NNN
og talsmann for Matindustrialliansen
n