Transcript 4 NYHET - Gudbrandsdal Energi Nett

4
NYHET
Fredag 7. november 2014 Gudbrandsdølen Dagningen
Mil etter mil med
Gausdal-firma gjør suksess med egen forretningsidé –
Etter ett års drift,
utvider fiberkabelutbyggeren Brunbjørn
med fjorten nye medarbeidere. Omsetningen på nærmere 50
millioner kroner ventes å dobles neste år.
Av Asmund Hanslien
[email protected]
Mobil 906 85 056
TRETTEN: I gardsvegen på NordTretten står Mads Storsveen og
kjører ut fiberkabel i Gudbrandsdal
Energis høyspentnett. Firmabilen
ved siden av er dekorert av reklame
for å rekruttere flere montører og
prosjektledere til Brunbjørn. 14 nye
stillinger skal fylles, etter at forretningsideen om luftstrekte fiberkabler har gitt bedriften betydelige
ordre. Trolig har virksomheten 30
ansatte neste år, ifølge daglig leder
Amund Holberg.
I bakken eller i lufta
Han er av gründerne bak Brunbjørn, som ble startet i Gausdal i
fjor, med Oppland Elektro som den
største aksjonæren, og Holberg og
de to prosjektlederne John Birger
Sivertsen og Stian Berg Olsen fra
Lillehammer som majoritetseiere
med 17 prosent hver.
På nyåret samles virksomheten
i Lillehammer, der ledelsen foreløpig sitter i Fakkelgården på Storhove og prosjekterer nye anlegg for
fiberkabler som skal gi raskere og
mer effektiv nettilgang for private
og bedrifter.
Ved å tilby komplette leveranser
av fiberkabel har bedriften hentet
inn flere jobber fra kraftselskaper.
– Vår filosofi er å tilby «nøkkelferdige» anlegg, fra planlegging og
prosjektering til ferdig utbygging,
enten det er i bakke, i luft eller
strekker fiberkabel i eksisterende
strømnett, sier John Birger Sivertsen. Han og kollega Stian Berg
Olsen har prosjektert anlegg for
kunder som i hovedsak er netteiere
og leverandører av bredbåndstjenester, blant andre Tafjord Kraft på
Vestlandet og lokale aktører som
Eidsiva Energi og Gudbrandsdal
Energi.
Jobber over hele landet
Ute arbeider foreløpig 11 montører,
der flere har en turnus med 12
dager på og ni av.
– Til nå har vi rekruttert medarbeidere i nærområdet; Lillehammer og mjøsdistriktet. Nå må vi
trolig se bredere, sier Sivertsen,
som også ser fordeler ved å kunne
utveksle arbeidskraft med Oppland
Elektro.
FIBERKABEL: Mads Storsveen, lillehamring som bor i Moelv, arbeidet tidligere i Eidsiva. Nå er han en av foreløpig 11 montører i Brunbjørn, som bla
– I første omgang må vi ha
mannskap tilgjengelig på Østlandet
og Nord-Vestlandet, men på sikt vil
arbeidsområdet strekke seg over
hele landet, sier han.
Av de 14 stillingene som nå utlyses blir fire i administrasjonen i
Lillehammer. Virksomheten skal
samles i Tess-bygget inntil E6 i Nordre Ål i mars neste år.
– Vi får drøye 200 kvadratmeter
til disposisjon. På sikt kan det bli
aktuelt å se etter tomt for å reise et
eget bygg, sier kontorsjef Daniel
Solbakken, som skal synliggjøre
firmanavnet. John Birger Sivertsen
sier de var bevisste på å finne et
originalt navn:
– Vi skal ikke bare skille oss ut
fra mer fancy teknologiske navn, vi
ønsker å framstå annerledes.
– Hvor lenge kan utbyggingstakten av fibernettet vedvare?
– Noen sier over tre år. Jeg tror
fem til sju år er mer realistisk, men
vi vil aldri bli helt ferdige. På sikt
må vi omstille oss, fra hovedvekt på
utbygging, til drift, feilsøking og
vedlikehold, i kombinasjon med
mindre utbyggingsoppdrag. Det er
allerede oppgaver vi utfører i dag.
Men akkurat nå er det et enormt
marked, sier Sivertsen, og viser til
arbeidsmengden neste år.
Daglig leder Amund Holberg
budsjetterer med 85 millioner i
omsetning.
– Slik arbeidsmengden ser ut nå,
tror jeg vi kan nå 100 millioner, sier
Holberg, som venter et positivt
resultat i bunnlinja etter det første
hele driftsåret.
– Vi tenker langsiktig og skal
bruke alt av overskudd for å bygge
en solid bedrift, sier han.
FAKTA:
Selskapet Brunbjørn AS ble
„„
stiftet i fjor med en aksjekapital på 500.000 kroner.
Eiere er Oppland Elektro AS
„„
(49 prosent), Amund Mathisen
Holberg (17 prosent), Stian
Berg Olsen (17 prosent) og
Jobisi Ltd (17 prosent).
Fredag 7. november 2014 Gudbrandsdølen Dagningen
Slik arbeidsmengden ser ut nå, tror jeg vi kan
nå 100 millioner.
Amund Holberg, daglig leder
fiberkabel
5
I margen
– trenger 14 nye medarbeidere
MER TØMMER: Uenige om konsesjonslov, men enige om å få
fram mer tømmer, f.v. Gunnar Gundersen (H), Sylvi Listhaug
(Frp), Ivar Odnes (Sp) og Per Skorge, Bondelaget.
Foto: Torbjørn Olsen
Mer liberalt skog-Norge?
Frontene var velkjente og forutsigbare i torsdagens debatt på
Honne om hva som kan bringe
fram mer tømmer fra skog til
industri.
For er dagens konsesjonslov et
stengsel for mer vitalitet i skogbruket og økte leveranser? Eller
kan ambisjonen nås selv med en
fortsatt konsesjonslov og innsats
av andre tiltak?
Sylvi Listhaug, landbruksminister fra Frp, var på Mjøsturné –
Honne, Moelven Limtre og
Strand Brenneri – og skuffet ikke
sine liberalistiske tilhengere:
– Dagens konsesjonslov gir
grunnlag for offentlige ran og er
grunnleggende illiberal, repeterte hun.
Listhaug forsvarer synet på
jord, skog og gårder som eiendom og produksjonsmidler helt
frikoblet enhver samfunnsmessig
begrunnelse. Fri prisdannelse og
fri flyt er grunnleggende friheter
– på linje med EUs friheter.
ant annet legger fiberkabler i det eksisterende høyspentnettet, en fiberkabel som er omgitt av vaier. Begge foto: Asmund Hanslien
EKSPANDERER: Amund Holberg (t.v.) Daniel Solbakken, Stian Berg Olsen og John Birger Sivertsen får snart selskap av flere i lokalene i Fakkelgården.
Norskog var arrangør av todagers Skogforum. Foreningen har
250 medlemmer med gjennomsnitt over 50.000 dekar pr. medlem. For foreningen er Norges
Bondelag småbrukere som ikke
sørger for tilstrekkelig profesjonell drift. For mange bønder med
noen hundre dekar skog hver seg,
avvirker ikke slik at industrien får
sitt, mener Norskog.
Foreningen vil gjerne fjerne
konsesjonsloven, men passer seg
for å gifte seg med Listhaug. Om
ikke loven blir fjernet må det bli
nye tilpasninger, er budskapet.
Så var det likevel en pragmatisk orientert Frp-minister som
erkjente rollen som mindretallsminister:
– Loven bør fjernes, hvis ikke
må vi uansett få endringer som
stimulerer til økt omsetning, lød
Listhaugs invitt til KrF og Venstre.
Venstre var invitert, men
møtte ikke. Derfor fikk ikke skogforsamlingen noen ajourført
avklaring for hvor langt regjeringen vil vinne fram med forslaget
om å avvikle konsesjonsloven.
Ivar Odnes og Odd Omland var
erstattere for Sp-leder Trygve
Slagsvold Vedum og Knut Storberget (Ap). Også disse repeterte
egne partiers syn; med et nei til
fjerning, men vilje til å se på
ytterligere endringer – slik loven
tidligere har vært gjenstand for
endring.
Bondelagets generalsekretær
Per Skorge sier også nei til å kutte
loven. Men opposisjonen og Bondelaget omfavner skogindustriens bekymring: Avvirkningen må
økes – og den må bli mer forutsigbar og stabil.
Der Listhaug og Høyres Gunnar
Gundersen kjører knallhardt for
å «slippe bonden fri» og fjerning
av konsesjonsloven, kvitterer
opposisjon og Bondelaget: Hvorfor ikke ta fatt i annet lovverk
som stenger for bondens handlefrihet? Plan- og bygningslov, friluftslov og naturmangfoldlov, blir
nevnt.
Og hvorfor ikke rydde opp i
Statens egne rammebetingelser
for framkjøring av tømmer,
eksempelvis akseltrykk på hovedveger og tømmerterminaler?
Slik diskuterer partier og
næringsaktører. Tidvis opplevd
med et ønske om å snakke forbi
hverandre. Det som er et problem for noen oppleves som en
mulighet for andre.
Det Listhaug ikke sier høyt
handler om hvorfor nettopp konsesjonsloven framstår som en
torn i øyet for de som vil ha raskere samfunnsendringer.
For tilbake kan tilhørere til
debatter som den torsdag, se
forbi støyen: Adm. direktør
Erland Løkken i Bergene Holm
insisterer på behovet om økt profesjonalisering og engasjement
for å styrke alliansen mellom
skog og industri. Uten dette taper
alle mot andre materialkonkurrenter, forsikrer han.
Det burde ligge til rette for
nennsomt politisk håndverk og
allianser på grunneiersida. «Mer tømmer
skal fram», er mulig.
Hallvard Grotli,
politisk redaktør