Transcript Teknologi som støtte til personer med demens og

Teknologi som støtte til personer
med demens og deres pårørende
Ergoterapi og eldres helse
25.01.2012
Torhild Holthe
Ergoterapeut MSc, forsker
Bakgrunn
• Demensplan 2015-prosjekt: Yngre personer med
demens og bruk, nytte og betydning av tekniske
hjelpemidler
• Eksempler på bruk og nytte av velferdsteknologi
• Muligheter og utfordringer framover
• Implikasjoner for ergoterapi
Yngre personer med demens
•
•
•
•
•
Under 65 år når de får en demensdiagnose
Prevalens 1000 – 1400?
Insidens 100 – 150?
Ofte går 2-3 år før diagnosen er avklart
Annen livssituasjon enn eldre som får demens;
– Arbeid
– Barn og familieforpliktelser
– Sprek kropp
• Utredes og diagnostiseres på Hukommelsesklinikker
”Jeg er jo fremdeles ung, og jeg vil nyte livet og oppleve ting. Jeg
kan ikke sette meg ned fordi om jeg har fått Alzheimer!”
Hva var viktig for deltakerne?
• Komme ut i naturen
• Bruke kroppen; gå tur, yoga, spinning, fisketur,
hyttetur, trimgruppe med venninner etc
• Sosial kontakt med barn og barnebarn
• Sosial kontakt med tidligere kolleger og venner
• Klare seg så lenge en kan hjemme
” Nei, jeg vil ikke være i en gruppe bare fordi jeg har samme
diagnose som noen andre…. Det hadde vært bedre om alle i gruppe
delte en felles interesse!”
Hvilke hverdagsproblemer
opplevde de?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Finne igjen ting
Slå på og av TV, samt velge kanaler
Bruke mobiltelefon
Lese klokka
Huske avtaler
Huske gjøremål: ex. å ta medisiner
Låse døra når en skal ut
Finne veien utendørs når en er sliten
Engstelig for å være alene
Hva strevde pårørende med?
• Passivitet – ”Det er lett å ikke å gjøre noe!”
• Endringer i humør og stemningsleie
• Være pådriver for å holde på daglige rutiner,
motivere ektefellen til aktivitet og deltakelse,
passe på avtaler som legetimer etc.,
• Rolleendring
• Gjentatte spørsmål
• Telefoner på jobben
• Følte seg alene med ansvaret
”Når jeg skal hjelpe henne, så må jeg passe på å ha rolig stemme.
Hvis jeg blir irritert, merker hun tonen med en gang, og da er det
kjørt….”
Identifisere hjelpemiddel
• For å møte et ”opplevd behov” etter intervju
• Kartlegge problem, behov, vaner, preferanser,
ressurser hos deltakerne, teknologierfaring, om
de hadde internet, og lignende.
• Bare 4 av 12 hadde hjelpemidler forut for prosj.
• Drøyt 40 hjelpemidler
• Oppfølging hver 3. mnd opp til 19 måneder
• Leveringstid fra 3 dager til 10 uker
Pårørende: ” Å jeg som sa at vi ikke hadde noe behov!!! Den
fjernkontrollen vi fikk til TV er jo bare midt i blinken!”
Begreper
•Tekniske hjelpemidler
•Hjelpemidler
•Omsorgsteknologi
•Smarthus-teknologi
•Velferdsteknologi
NOU 11:2011
• Trygghets- og sikkerhetsteknologi
– Komfyrvakt, fallalarm, sensorer
• Kompensasjons- og velværeteknologi
– Klimakontroll, GPS-sporing, husholdningsapp., syns/hørselshj.m., tidsansvisere/dagsplan, medisindosetter
• Teknologi for sosial kontakt
– Bildetelefon, Paro, sosiale medier,
• Teknologi for behandling og pleie
– PC med berøringsskjerm og kamera for kommunikasjon
med helsepersonell, helsedagbok og IP, biosensorer
• Kan teknologi støtte yngre
personer med demens og
pårørende i hverdagen?
Funn
• Teknologien er fortsatt ikke godt nok utviklet for
personer med kognitiv svikt og demens
• Levering/formidling tar for lang tid
• Infrastruktur og støttesystemer savnes i
kommunene
• Pårørende (eller kontaktperson i hjelpeapparatet)
er helt nødvendige som støttepersoner – sikre
kontinuitet
• Ikke langt i mellom ”midt i blinken” og ”plunder
og heft”
”Laberg-modellen”
kunnskapsbasert
organisering
Velferdsteknologi
teknologi
produkt
Komfyrvakt
Eksempel om
Elisabeth og Frank
•Sårbar situasjon
•Dårlig kommunikasjon
•Usikkerhet
•Resignasjon
…da får vi bare finne oss i det, da! ... Det har jo gått bra hittil!
Eksempel om enkel
fjernkontroll til TV
Nederlag
Sårbar
situasjon
Spør
pårørende
eller
avviser
produktet
” Nei – det er jo lettest for meg å spørre mannen min –
han sitter jo bare der i stolen sin!”
Fred hadde vansker med å
holde styr på nøkkelen til
ytterdøra, og med å låse døra
pga nedsatt syn og finmotorikk.
Kona var redd han gikk fra huset
ulåst.
Fred fikk en elektronisk dørlås,
som var åpen når han bar med
seg en brikke innenfor en radius
av 3 m.
Maria trengte en
påminnelse
Traktet kaffe, men
glemte den.
Kaffen ble kald fordi
tidsbryteren slo seg av
etter 10 min.
En stemmepåminner
sa:
”Nå er kaffen klar!”
Maria og mannen fikk
varm kaffe.
Kompleksitet krever kunnskap
Pårør
Relasjon
Sit
Person
Rom
Obj
Yngre personer med demens og hjelpemidler 2009 - 2011
Typer hjelpemidler
Sikkerhet og
trygghet
Forenklede
grensesnitt
Visuelle
strategier
Auditive
strategier
Sensorer og
sporing
Kompenserer
Gir synlig
informasjon
Verbale
påminnelser
Komfyrvakt og
timer
Automatisk dag White board
og natt kalender
Talende klokke
GPS
Enkel
fjernkontroll til
TV
Digital kalender
Beskjed-boks
Elektronisk
dørlås
Merking (farge
eller tekst)
Talepåminner
Tingleter
Automatisk
kalender
Huskeklokke
Enkel mobil
telefon
Medisindosett
med alarm
Muligheter og
utfordringer
• Velferdsteknologi kan støtte personer med
demens og deres pårørende….
så fremt det adresserer et behov!
Og - så fremt brukerne har en støtteperson som er
villig til å stille opp og forplikter seg
• Gjennomsnittlig 8 ukers ventetid på hjelpemidler
• Sårbart og komplekst felt – dialog og samarbeid
over tid krever nye rutiner/tjenesteutvikling
 IP vil være et godt verktøy
 Ergoterapeutens rolle i framtida –
Hvor vil vi være om 5 år?
Implikasjoner for ergoterapi
• Et felt vi har gode forutsetninger for å jobbe i
• Prosjekter på brukererfaringer
• Fagutvikling og tjenesteutvikling (utvikling av
metoder, begrep m.m.)
• Videreutdanning?
• Samarbeid med andre faggrupper (IKT,
ingeniører mv.)
• Brukermedvirkning og dialog
• Samarbeid med pårørende
• Dokumentere ”effekt” av velferdsteknologi
[email protected]
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!