Transcript Angst og depresjon hos hjemmeboende

Angst og depresjon hos hjemmeboende personer med demens
Hva er det viktig at hjemmetjenestene er oppmerksom på og følger opp
Hilde Tyvoll, Psykologspesialist, NKS Olaviken
•
Depresjon og angst som egne diagnostiske tilstander
•
Depresjon og angst som del av APSD: ”Et begrep for å
•
Mulige implikasjoner for behandling
beskrive atferd, psykologiske reaksjoner og psykiatriske
symptomer hos personer med demens, uansett årsak”
Utredning
•
•
•
•
•
Sykehistorie: Debut, utvikling av symptomer, tidligere
depresjoner?
Vurdere kognitiv funksjon, somatisk helse, smerter
Andre forhold som bør utredes: rus, legemiddelbruk,
suicidrisiko, tapsopplevelser, endringer i livssituasjon
(sorg/tilpasningsforstyrrelser vs depresjon)
Kartlegge sosialt nettverk
Innhente komparentopplysninger
Overlappende symptomer
Depresjon
Tristhet,
nedstemthet
Suicidalitet
Skyldfølelse
Håpløshet
Demens
Tap av energi
Tap av interesser
Tretthet
Agitasjon
Dårlig matlyst
Søvnforstyrrelser
Konsentrasjonsvansker
Oppmerksomhetsforstyrrel
ser
Glemsomhet
Alvorlige
hukommelsesvansker
Orienteringssvikt
Språkvansker
Handlingssvikt
Forstyrrelser i
eksekutive
funksjoner
Utredningsverktøy
Sammenhenger mellom demens og
depresjon
1.
2.
3.
Samtidige men uavhengige tilstander
Depresjon som en psykologisk reaksjon på opplevde forandringer som
medfølger demens (tap)
Depresjon som en følge av de samme forandringer i hjernen som også
forårsaker demens
•
4.
Depresjon kan forårsake strukturelle forandringer som medfører
demens
•
5.
Ubalanse i kortisolstoffskiftet ved begge tilstander
F. eks. tap av hjernevev i hippocampus
En alvorlig depresjon kan være preget av kognitiv og funksjonell svikt,
slik at det ikke er mulig å skille mellom tilstandene.
•
Hvordan skille mellom depresjon og
demens?
Sykehistorie: Ofte raskere
utvikling av symptomer ved
depresjon
•
Symptomer: Mer
tristhet/nedstemthet og
håpløshet ved depresjon
•
Kognitiv testing: Deprimerte
svarer oftere «jeg vet ikke». Stor
svikt i orienteringsevne eller
visuo-spatial svikt peker i retning
av demens
Oppfølging
Medikamentelle tiltak – fare for kronifisering, behov
for oppfølging over tid.
•Miljømessige tiltak
•Sikre basale/primære behov
•
Ernæring, hygiene, søvn
•Følge med ifht rus og medikamentbruk
Oppfølging miljømessige tiltak
•
Kjenne til den enkeltes livssituasjon i grove trekk
• Tapsopplevelser har en hatt; Nære personer, forhold, roller,
aktiviteter, helse og kroppsfunksjoner
• Ressurser
• Isolasjon, ensomhet, kronisk somatisk sykdom
Oppfølging miljømessige tiltak
• Hjelp til å planlegge og
•
•
gjennomføre hyggelige
aktiviteter, inkludert
fysisk aktivitet
Hjelp til
problemløsning
Være obs på
endringer i
livssituasjon og atferd
Apati versus depresjon
• Mange likhetstrekk
• Redusert motivasjon
• Redusert evne til handling
• Redusert interesse for å lære nye ting
• Redusert bekymring for personlige problemer
• Sammenheng med grad av kognitiv svikt
Oppsummering
•
Viktig med god kartlegging
for å sikre rett oppfølging
•
Samarbeide med pårørende
og lege om utredning og
oppfølging
•
Mye kan gjøres med gode
miljøtiltak og
legeoppfølging.