Transcript Etikk, innovasjon og velferdsteknologi

Etikk, innovasjon
og
velferdsteknologi
Utfordringer for helse- og
omsorgstjenestene fremover:
• Et ønske om at folk skal kunne bo hjemme – lengst
mulig
• Mangel på arbeidskraft i pleie og omsorgssektoren
• Høye forventninger til kommunale tjenester og
anstrengt økonomi
Kan løses ved bruk av ny teknologi og nye
måter å samarbeide på
Stortingsmelding nr.47 og NOU 2011:11
«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den
skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres
annerledes enn i dag.»
Kåre Hagen
Hva er innovasjon i kommunene?
Innovasjon = Nytenking og nyskaping
• Å tenke nytt rundt organiseringen av kommunenes
tjenester og finne nye løsninger.
Slipp taket – fest grepet!
• En animert kortfilm laget av KS der innovasjon i
kommunesektoren blir forklart på tre og et halvt
minutt:
http://www.youtube.com/watch?v=LHjsMuas18w
Hva er velferdsteknologi?
«Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet,
sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet,
og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i
hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller
fysisk nedsatt funksjonsevne.»
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, s.100
Ulike typer velferdsteknologi:
•
•
•
•
Trygghets- og sikkerhetsteknologi
Kompensasjons- og velværeteknologi
Teknologi for sosial kontakt
Teknologi for behandling og pleie
NOU 2011:11, s.102-106
Film om Fru Paulsen:
• http://www.youtube.com/watch?v=ww_eg4RI3UE
Målsetting med velferdsteknologi er å:
• fremme brukernes muligheter til ett mest mulig
selvstendig og uavhengig liv
• øke tryggheten for både brukere og pårørende
• øke brukernes muligheter til å opprettholde sosial
kontakt og å skaffe seg opplysninger og veiledning
gjennom mulighetene internett gir.
NOU: Innovasjon i omsorg 2011:11, s.99
De Varme Hendene vs. Den Kalde
Teknologien?
«Bestemor vil trolig foretrekke et menneske ved
sengekanten og en hånd å holde i når hun ligger der
alene, ensom og utrygg. Heller det enn et teknologisk
fremmedelement i sengen.»
Leserinnlegg i Gudbrandsdølen Dagningen, 2012
Etisk bevissthet er sentralt!
• Velferdsteknologi er et virkemiddel – ikke et mål i seg
selv - og skal gi økt mulighet for å leve selvstendige,
trygge, sosiale liv også etter at behovet for
omsorgstjenester melder seg.
Hva er etikk?
Moral:
• Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang
mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger.
Etikk:
• Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er
moralsk godt, rett og rettferdig.
Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger?
Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar?
Eide og Aadland 2012
Etisk refleksjon – å se en sak fra flere
sider:
Handler om :
• å øke forståelsen for en situasjon
• å se andre løsningsmuligheter og å finne det beste
handlingsalternativet
• å bedre kvaliteten på tjenestene – å klare å gi likeverdige
tjenester ut i fra en forståelse for brukerens situasjon
• å øke mestringsfølelsen i vanskelige situasjoner
Etikk har sammenheng med faglig kvalitet og bidrar til faglig
utvikling – fører til velbegrunnede, faglige avgjørelser fremfor
synsing.
Noen etiske utfordringer ved bruk av
velferdsteknologi:
•
Utsatte verdier:
Autonomi, integritet, verdighet,
konfidensialitet (rett til privatliv)
•
Kan velferdsteknologien gi mindre
tid til menneskelig kontakt og
relasjoner?
•
•
Teknologien kan gi nye
ansvarsområder for
helsepersonell og pårørende (nye
roller)
•
Fremme av instrumentell
rasjonalitet på bekostning av
omsorgsrasjonalitet (med fokus
på lidelse, fortvilelse, plage, håp
og mestring)
Har alle brukere lik tilgang til
velferdsteknologien?
Rettferdighet - lik tilgang til
tjenester
Kilde: Hofmann 2010: Etiske
utfordringer med velferdsteknologi
Eksempel - tilsynsbesøk om natten
Hjemmebaserte tjenester har i dag faste tilsynsbesøk på natten hos Fru
Olsen. Hun lider av inkontinens, og trenger hjelp til toalettbesøk og ev.
skifte av bleie eller skifte på seng. Ofte vekkes hun uten at det er noe
behov for dette.
Spørsmål:
• Kan pasienten «overvåkes» for å gi alarm til hjemmetjenestene dersom
det er behov for hjelp?
• Hvordan blir den etiske vurderingen av dette:
– Hva er hensikten?
– Vurdere ulike løsninger (også de som ikke inneholder teknologi )
opp mot hverandre ved å se på hvilke verdier som utfordres
(autonomi, verdighet, konfidensialitet, trygghet osv.)
– Hva er til brukerens beste?
– Hva ønsker brukeren?
Eksempel – GPS
fra prosjektet «Trygge spor»
Oskar (86) har langtkommen demens og bor på institusjon. Oskar søker ut hele
tiden og står ofte og “røsker” i døra, noe som skaper uro for de andre beboerne.
Han vil gå alene, og forsøker å bli “kvitt” de som blir med ham ut. Personalet synes
det er vanskelig å holde ham inne, samtidig som de opplever at det er uforsvarlig å
la ham gå ut alene, fordi de er usikre på om han kommer seg hjem igjen i god
behold. Oskar ble inkludert i prosjektet og personalet fester GPS i beltet hans når
han ønsker å gå ut. Personalet har lagt inn et elektronisk gjerde som varsler når han
er på vei til sin tidligere bolig. Personalet eller Trygghetspatruljen reiser da ut og
henter ham. Personalet opplever at Oskar ofte “bare” går til nærmeste kafe for å
være der ett par timer før han går tilbake. Han er ikke så rastløs lenger siden han
kan gå ut, og dette skaper større ro for hele avdelingen.
Fra SINTEFs rapport om prosjektet «Trygge spor», s.32
Eksempel – robotteknologi (Paro)
På bo- og behandlingssenteret har en av avdelingene
kjøpt inn robotselen Paro til beboerne. Når noen
begynner å stryke den over pelsen og snakke til den, gir
Paro respons. Den lille robotselen logrer med halen,
åpner og lukker øyene og snur hodet sitt mot den som
holder han. Den gjenkjenner stemmer og bevegelser.
Beboere blir roligere når de har Paro på fanget og flere
gir uttrykk for at de liker han godt.
Noen av de ansatte syns dette er tull, mens andre er
veldig positive.
Fritt etter artikkel på nrk.no
Etikk og velferdsteknologi – hva er
hensikten med å ta teknologi i bruk?
•
Bruken skal bygge opp under brukeres livskvalitet og
mestringsevne.
– Forutsetter at teknologien passer/matcher til brukerens ønsker og
behov.
– Den enkelte bør beholde selvbestemmelsesretten i størst mulig
grad, og i de tilfeller hvor personen har evne til å ta avgjørelser selv
må det legges til rette for det. Har sammenheng med respekten for
den enkeltes verdighet.
– Om brukeren ikke har samtykkekompetanse må man ha nær
kontakt /kommunikasjon med pårørende / verge / hjelpeverge slik
at de kan bistå personen.
– Forutsetter en bevissthet rundt personvernet til brukeren.
Eksempel ved bruk av GPS:
Hva skal vi ta størst hensyn til / hva er viktigst å verne om?
• At GPSen overvåker brukeren og innskrenker personens handlingsrom
slik at den individuelle friheten innskrenkes?
–
•
Fare for at bruker kan føle seg overvåket og at personvernet krenkes (f.eks. dersom
dataene som samles inn misbrukes og benyttes til å kontrollere brukers alle
bevegelser).
Taler for at GPS IKKE tas i bruk.
At GPSen gir brukeren økt bevegelsesfrihet, økt trygghetsfølelses for
både bruker og pårørende /hjelpere?
• Økt kontroll over eget liv = økt livskvalitet.
Taler for at GPS TAS i bruk.
Forslag til spørsmål man kan reflektere rundt for
å ivareta det etiske perspektivet når
velferdsteknologi vurderes å tas i bruk
•
•
•
•
•
•
•
Hva er hensikten med å ta teknologien i bruk?
Hva ønsker brukeren?
Hvem er involvert?
Hvordan blir de berørt?
Hva sier lovverk, retningslinjer, rutiner osv.?
Hvilke verdier kommer i klemme, og på hvilken måte?
Hva skal vi ta størst hensyn til / hvilke verdier er viktigst å verne
om?
• Hvilke konsekvenser kan dette få og for hvem?
Tjenesteorganisering sentralt:
«Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien
bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i
verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og
organisering».
Dorthe Kusk (2010)
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, s.99
Etisk refleksjon kan bidra til:
• at vi tar i bruk tilgjengelig teknologi på en klok måte. En måte
som ivaretar behovene til den aktuelle brukeren. Alt passer
ikke for alle; etisk refleksjon i tjenestene kan hjelpe oss til å
se de individuelle behovene brukerne har og hvilken
teknologi de eventuelt er i stand til å ha nytte av, og på
hvilken måte.
• faglig og etisk skjønn fremfor synsing!
• at ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenestene får et
mer bevisst forhold til innovasjon både når det gjelder
innføring av velferdsteknologi, nye måter å organisere
tjenestene på og økt brukermedvirkning.
Kontaktinformasjon mm:
• Prosjektets nettside:
www.ks.no/etikk-kommune
• Prosjektets Facebook-side:
www.facebook.com/etiskkompetanseheving
Litteraturhenvisninger:
Eide, T. og Aadland, E. (2012) Etikkhåndboka for
kommunenes helse- og omsorgstjenester. Oslo:
Kommuneforlaget
Helsedirektoratet (2012) Velferdsteknologi- Fagrapport
om implementering av velferdsteknologi i de
kommunale helse- og omsorgstjenestene (2013-2030).
Oslo. Tilgjengelig fra http://www.helsedir.no
Helse- og omsorgsdepartementet (2011) Innovasjon i
omsorg. NOU 2011:11. Oslo. Tilgjengelig fra
http://www.regjeringen.no
Litteraturhenvisninger:
Helse- og omsorgsdepartementet (2009)
Samhandlingsreformen- Rett behandling- på rett stedtil rett tid (2008-2009). Oslo. Tilgjengelig fra
www.regjeringen.no
Hofmann, Bjørn (2010) Etiske utfordringer med
velferdsteknologi. Kunnskapssenteret. Tilgjengelig fra
http://www.kunnskapssenteret.no
Litteraturhenvisninger:
Robotselen Paro kjenner igjen Sverre. Tilgjengelig fra
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.77
69505
SINTEF (2013) Trygge spor – GPS-løsning og
tilhørende støttesystemer for personer med demens.
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Tilgjengelig fra
http://www.sintef.no
Teknologirådet (2009) Fremtidens alderdom og ny
teknologi. Tilgjengelig fra http://teknologirådet.no