Transcript Rapporten "Velferdsteknologi, gjør det enkelt"

Velferdsteknologi
Gjør det enkelt
Innhold
Bakgrunn ................................................................................................................................................. 3
Sammendrag ........................................................................................................................................... 3
Bruk av velferdsteknologi i Norge ........................................................................................................... 4
Fokus på trygghet ................................................................................................................................ 4
Et paradoks .......................................................................................................................................... 8
Bruken av trygghetsalarm i Europa ....................................................................................................... 10
Bruk av velferdsteknologi i Skottland.................................................................................................... 11
Eksemplet fra Edinburgh ................................................................................................................... 12
Nasjonale resultater fra Skottland .................................................................................................... 16
Bruk av mer avansert velferdsteknologi i England ................................................................................ 18
Eksemplet fra Kent ............................................................................................................................ 19
Cornwall............................................................................................................................................. 21
Nasjonale resultater fra England ....................................................................................................... 22
Veien videre i Norge .............................................................................................................................. 23
Første skritt ....................................................................................................................................... 25
Andre skritt ........................................................................................................................................ 26
Norske kommuner i årene som kommer .......................................................................................... 26
Vedlegg 1 Glasgow ................................................................................................................................ 28
Vedlegg 2 Veiviser for kommunene ...................................................................................................... 31
Vedlegg 3 Om forfatterne ..................................................................................................................... 33
2
Bakgrunn
Tromsø Telemedicine Consult (TTC) har på oppdrag fra Telenor identifisert beste praksis
innen bruk av velferdsteknologi.
TTC har gjennomført dokumentstudier, intervjuer og studiebesøk hos de miljøene som vi har
identifisert som «beste praksis». Miljøene er identifisert ut i fra kriterier som antall brukere,
god organisering og god integrasjon mot (helse)tjenestetilbydere.
Sammendrag
Storskalabruk av velferdsteknologi i Europa er i all hovedsak knyttet til bruk av
trygghetsalarmer. Trygghetsalarmen har stor utbredelse i de fleste europeiske land. De fleste
norske kommuner har tatt i bruk Trygghetsalarmen. Dette faktum kommuniseres ikke som
storskalabruk av velferdsteknologi og henger sammen med at kommunene i Norge
identifiserer velferdsteknologi som noe annet enn Trygghetsalarmen.
Skottland har en klar nasjonal politikk på utvikling og implementering av Trygghetsalarmen
med utvidet funksjonalitet til helhetlige Trygghetspakker. Planene støttes med statlige
økonomiske midler. I løpet av en 5 års periode fra 2006 til 2011 hevder Skottland å ha spart
545.943 liggedøgn på sykehjem fordi systemet rundt Trygghetsalarmen har muliggjort at folk
kan bo lengre hjemme. I dag har Skottland størst aktivitet innrettet mot økt trygghet for
hjemmeboende eldre.
England har på samme måte en klar politikk på utvikling og implementering av
trygghetsalarmer. Planene støttes av statlige økonomiske midler. I tillegg er England kommet
langt i å tilby kronisk syke trygghetsalarmer utvidet med avanserte sensorer til klinisk
monitorering. Resultatene fra dette arbeidet ble presentert i British Medical Journal i juni
2012 og viser redusert dødelighet og færre sykehusinnleggelser med kortere opphold.
For Norge anbefaler vi at utviklingen framover har stort fokus på tjenesteinnovasjon ved at
tjenestene rundt Trygghetsalarmen utbygges og videreutvikles, med lokale tilpasninger,
etter modell fra Skottland og England. Dette er i tråd med Hagen - utvalgets anbefalinger
om at man bygger videre på prinsippene knyttet til Trygghetsalarmen når velferdsteknologi
skal innføres i norske kommuner.
3
Morgendagens teknologiske muligheter vil gi tilbud til stadig nye pasientgrupper om tilsyn i
egen kommune og i eget hjem. Disse mulighetene kan enklest fases inn i de kommunene
som organiserer sitt tjenestetilbud på en god og hensiktsmessig måte.
Bruk av velferdsteknologi i Norge
Hagen - utvalget definerer velferdsteknologi som1:
«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til
økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og
styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial,
psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som
teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet,
ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i
mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»
Fokus på trygghet
Velferdsteknologi kan forstås som en trygghetstjeneste rettet mot personer som ikke har
behov for tjenester som direkte involverer sykepleier eller lege. På 1980 tallet ble
Kommunehelsetjenesteloven innført og ansvaret for primærhelsetjenesten ble flyttet fra
fylkeskommunene til kommunene2.
Noen år senere ble kommunene også pålagt ansvaret for sykehjemmene, og ansvaret for
spesialsykehjemmene ble på samme måte overført fra fylkeskommunene til kommunene.
HVPU reformen som ble innført i 1991, sørget for tilsvarende omorganisering for psykisk
utviklingshemmende. Disse endringene førte til at kommunene begynte å lete etter
alternative ordninger for tilsyn til disse nye brukergruppene, basert på to hovedargument:

Demografi og eldrebølge var også den gang en del av diskusjonen

Hvilke billige og trygge alternativ kunne støtte personer som tidligere hadde hatt
tilsyn i institusjonsboliger, men som nå skulle bo i egne hjem
Basert på dette, ble løsningen at mange kommuner innførte Trygghetsalarmen.
1
2
NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, Hagen utvalget
NOU2001:22 Fra bruker til borger
4
I dag har vi en tilsvarende situasjon som på tidlig 1990-tallet, ved at Samhandlingsreformen
igjen pålegger kommunene nye oppgaver med ansvar for nye pasientgrupper som overføres
fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette kommer i tillegg til eldrebølgen.
Viktig i denne sammenheng er også at Samhandlingsreformen fastslår at:
«IKT er et viktig virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og
omsorgstjenesten. Utgangspunktet for anvendelse av teknologi og
samhandlingsløsninger må baseres på hvordan pasientbehandling kan understøttes
best mulig gjennom tilgang til informasjon som grunnlag for god diagnostikk,
pasientbehandling og omsorg. Det er viktig å understreke i denne sammenheng at
innføring av IKT må kombineres med organisasjonsutvikling, endringer av rutiner og
nye måter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitets-forbedring.»3
Nye oppgaver for kommunene i 2012 kan, som i 1990 årene, søkes løst ved å videreutvikle
tilsyn- og trygghetsløsninger.
Status på bruk av Trygghetsalarmen i Norge
KS gjennomførte i 2011 en undersøkelse av bruken av velferdsteknologi i alle landets
kommuner4. Et nettbasert spørreskjema ble besvart av 193 kommuner (45 %).
Undersøkelsens mest sentrale funn var at Trygghetsalarmen er den mest utbredte
teknologi. Mer informasjon ble sett på som et viktig tiltak for å ta velferdsteknologi i
bruk. Manglende kompetanse og støtteordninger er en barriere for å ta
velferdsteknologi i bruk. Velferdsteknologi blir sett på som et rekrutteringsfortrinn. Det
er sterk tro på at velferdsteknologi er et forebyggende tiltak for eldre.
3
4
Stortingsmelding nr.47, Samhandlingsreformen, rett behandling – på rett sted- til rett tid
Velferdsteknologi i kommunene, KS undersøkelse 2011; Hoen et al.
5
Flertallet (55 %) av kommunene som besvarte undersøkelsen oppgir at de tilbyr
velferdsteknologi til sine innbyggere.
Ja
55%
Nei
Vet
ikke
35%
10%
Undersøkelsen viser også at Trygghetsalarmen er den velferdsteknologiske løsningen som er
mest utbredt.
Falldetektor
8%
Bevegelsesdetektor
19%
Trygghetsalarm
99%
Utvidet trygghetsalarm…
Smarthusinstallasjon…
0%
21%
30%
20%
40%
60%
80%
100%
Ved utgangen av 2010 var det registrert i overkant av 73.0005 trygghetsalarmer, som del av
kommunenes omsorgstjenestetilbud. Dette tallet har økt til ca 77.000 i 2012. Rundt 32 % av
hjemmeboende tjenestemottakere har trygghetsalarm. Dette tallet har vært stabilt siden
2007. Blant de med «omfattende bistandsbehov» har 24 % Trygghetsalarmen, for de med
«middels stort bistandsbehov» har 37 % slik alarm og i gruppen med «noe/avgrenset
bistandsbehov» har 33 % Trygghetsalarmen. Bruk av kommunenes trygghetsalarm – tilbud,
er økende med alder.
5
IPLOS tall pr 31.12.2010
6
Kommunene karakteriserer en overveiende del av aktivitetene som ordinær drift:
Ordinær
drift
Prøvepro
sjekt
Vet ikke
93%
5%
2%
Kommunenes ønske for framtidig bruk av teknologi:
Falldetektor
13%
Bevegelsesdetektor
16%
Utvidet trygghetsalarm
(sensorer koblet via denne)
Smarthusinstallasjon som
f.eks. styrer lys, varme,…
15%
15%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Kommunenes egen vurdering av egen kompetanse:
Organisering og bruk/utnyttelse
av velferdsteknologi
Innkjøp av velferdsteknologi
Velferdsteknologiske løsninger
1 - dårlig
7
2
3
4
5
6 - svært god
Et paradoks
KS undersøkelse viser at av de kommunene som svarte på undersøkelsen, så har 99 % innført
Trygghetsalarmen. Vi tror at sannsynligheten er stor for at dette tallet også kan framskrives
til å gjelde for de kommunene som ikke har svart på undersøkelsen. De samme kommunene
beskriver samtidig sin kompetanse på dette området som dårlig.
Når de samme kommunene allerede har tatt i bruk Trygghetsalarmen, må resultatene
ovenfor sees i lys av at kommunene identifiserer velferdsteknologi som noe annet enn
Trygghetsalarmen. I Norge har kommunene organisert sine alarmmottak på ulike måter.
Alarmsentraler er tilknyttet brannvesen, vaktselskap, hjemmetjeneste eller legevakt. I tillegg
har private aktører en stor andel av markedet. Stamina HoT (tidligere Hjelp 24), er den
største av disse. Stamina HOT har 108 kommuner med 33.000 brukere som sine kunder. De
mottar ca. 500.000 innringninger pr. år. Tjenesten tilbys både til kommunene og til det
private markedet. For private brukere rutes alarmene ofte direkte til pårørende.
Kommunene vet ikke hvor gode de faktisk er, hvor mye kompetanse de allerede har og at de
allerede har innført første generasjon velferdsteknologi.
En undersøkelse av alle svenske kommuner viser at resultatene fra Norge samsvarer godt
med hva som er status i svenske kommuner6. Over 90 % av svenske kommuner tilbyr
trygghetsteknologiske løsninger overfor eldre, der trygghetsalarm og komfyrvakt er de mest
vanlige. Syv av ti kommuner tilbyr løsninger som understøtter pårørendes situasjon. Dette
kan være alarmmatter og sensorer som varsler, f.eks. hvis noen går ut av utgangsdøren.
6
Välfärdsteknologi inom äldreomsorgen. En kartläggning av samtliga Sveriges kommuner,
Hjälpmedelsinstituttet 2012
8
Den svenske undersøkelsen konkluderer med at det er et stort potensiale for utvikling.
Økonomi og mangel på kompetanse er framhevet som de viktigste barrierene for veien
videre.
9
Bruken av trygghetsalarm i Europa
I internasjonal sammenheng deles velferdsteknologi inn i tre generasjoner basert på
funksjonalitet7;
•
Første generasjon omfatter enkel trygghetsalarm med varslingsfunksjon og
toveis talefunksjon.
•
Andre generasjon omfatter i tillegg utstyr for varsling via sensorer, som
komfyrvakt, røykvarsler, oversvømmelsessensor mv.
•
Tredje generasjon omfatter mer avanserte sensorer for varsling når noen går
ut, ved fall, GPS mv.
Norge befinner seg hovedsaklig i første generasjon.
Internasjonalt måles dekningsgraden av trygghetsalarmer som andelen av brukere eldre enn
65 år8 . Tabellen under viser at Norge er helt i toppen når det gjelder bruken av
trygghetsalarm9.
Land
Storbritannia
Irland
Sverige
Danmark
Norge
Tyskland
Spania
Frankrike
Ungarn
Italia
Nederland
Bulgaria
Slovenia
Polen
Befolkningstall
62 600 000
4 500 000
9 500 000
5 500 000
4 900 000
81 700 000
46 200 000
65 400 000
10 000 000
60 700 000
16 700 000
7 500 000
2 000 000
38 200 000
Befolkningsandel
over 65 år
10 016 000
720 000
1 520 000
880 000
784 000
13 072 000
7 392 000
10 464 000
1 600 000
9 712 000
2 672 000
1 200 000
320 000
6 112 000
Andel som har
trygghetsalarm
1 502 400
108 000
121 600
70 400
62 720
261 440
147 840
209 280
32 000
194 240
53 440
12 000
3 200
61 120
Andel
trygghetsalarmbrukere i %
15 %
15 %
8%
8%
8%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
1%
1%
1%
7
EU 2010
Kilde; Befolkningstall 2011 fra Wikipedia og http://www.forskningsradet.no/prognettnevronor/Nyheter/EUutlysning_for_nevrodegenerative_sykdommer/1253966393906
8
9
Vi har brukt snittprosent av tallene som fremkommer i rapporten Velferdsteknologi, Fagrapport om
implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030;
Helsedirektoratet 06/2012
10
I de skandinaviske landene er det primært de offentlige og private helse- og
omsorgstjenester som bistår når alarmer utløses, mens i land som Spania, Irland, Italia,
Frankrike og Polen er det primært pårørende som responderer. I Tyskland, Slovakia,
Nederland og Storbritannia er det etablert ulike kombinasjoner der respondentene både kan
være helse- og omsorgstjenestene og pårørende/omsorgspersoner.
Bruk av velferdsteknologi i Skottland
Det er viktig å være oppmerksom på at i engelsk litteratur omtales velferdsteknologi som
Telecare.
“Telecare: Services that “uses’ a combination of alarms, sensors and other equipment to
help people live independently. This is done by monitoring activity changes over time and
will raise a call for help in emergency situations, such as fall, fire or a flood”10.
Dette skiller seg fra begrepet Telehealth.
“Telehealth: Services that “uses equipment to monitor people’s health in their own home
… (monitoring) vital signs such as blood pressure, blood oxygen levels or weight”11.
Telehealth kan forstås som et helsetjenestetilbud med behandling som direkte involverer
sykepleiere og leger. Det som er beskrevet fra Skottland går under karakteristikken Telecare.
Helsesystemet i Skottland er langt på vei sammenlignbart med det norske helsetjenestesystemet. Skottland har også en nasjonal, meget velutviklet telefonalarm - tjeneste, gratis
tilgjengelig for alle innbyggere, hvor små og store bekymringer kan avklares via
telefonsamtaler med helsearbeidere. Tjenesten i Skottland heter NHS2412.
I Skottland har de foreløpig lite Telehealth, men har utviklet og organisert et
alarmtjenestetilbud (Telecare) til den delen av befolkningen som benytter Trygghetsalarmen
for tilsyn for å kunne bo trygt i eget hjem. Denne alarmsentralen er organisert som en
separat organisasjon og et supplement til NHS24.
10
Department of Health, 2009
Department of Health, 2009
12
Summary of Telecare services March 2010
11
11
Eksemplet fra Edinburgh
Som eksempel på hvordan velferdsteknologi er utbygget og organisert i Skottland,
presenteres Community Alarm Telecare Service i Edinburgh kommune. De tilbyr tilrettelagte
velferdsteknologi - tjenester som gjør brukerne i stand til å forbli i sitt eget hjem så lenge de
ønsker. Tjenesten er bygd opp rundt installasjon av basis trygghetsalarmer og er i noen grad
videreutviklet til også å motta tilleggsopplysninger fra mer avanserte sensorer.
Edinburgh kommune har ca 500.000 innbyggere. Kommunen er på ca 30 km i diameter.
Edinburgh er en av 32 kommuner i Skottland, og er den som har kommet lengst i bruken av
Telecare.
Mål og strategier
Community Care modellen ble innført i 1990. Hensikten var å etablere en politikk med en
sterk forpliktelse til å støtte folk i egne hjem og i lokalsamfunnet. Etter 1998 har det kommet
et betydelig antall politiske dokumenter som knytter bruk av teknologi til redesign og
forbedring av helsetjenestene13. Denne politikken er utviklet for å bedre
helsetjenestetilbudet som følge av de demografiske endringene og behovet for å utvikle
innovative modeller som oppmuntrer og fremme egenomsorg og mestring.
De politiske dokumentene har blitt fulgt opp av handlingsplaner med klare målsetninger:

Redusere antall unødvendige innleggelser og reinnleggelser til
sykehus

Raskere utskrivning fra sykehuset

Redusere bruken av omsorgsboliger

Forbedre livskvalitet gjennom bruk av velferdsteknologi tjenester

Redusere behovet for omsorgspersoner
13
A National Framework for Service Change in the NHS in Scotland (2005); Managing Long-term Conditions
(2007); Better Health, Better Care; Action Plan (2007); Seizing the Opportunity: Telecare Strategy 2008-2010
(2008); The NHS eHealth Strategy (2009)
12
Basert på de nasjonale målene, har Community Alarm Telecare Service utviklet følgende mål
for sin lokale virksomhet:

24 timers alarmtjeneste for å trygge folk i deres egne hjem

Tilpassede tjenester til brukere og pårørende etter behov

Trygghet til tjenestebrukere og omsorgspersonell

Formidle kontakt til nødetatene som ambulanse, brann eller politi

Å redusere antall sykehusinnleggelser, behovet for omsorgsbolig eller
sykehjemsplasser

Skreddersydde og tilrettelagte tjenester med utgangspunkt i brukerens behov

Å redusere tilfeller av forlengede sykehusopphold fordi brukeren ikke er trygg nok i
eget hjem
De politiske handlingsplaner er fulgt opp med økonomisk støtte i perioden 2006-2011.
Telecare i Edinburgh
Kommunen har ca 8. 000 trygghetsalarmer i bruk, der de aller fleste brukerne benytter
basistjenester. Basert på behovsvurdering er Trygghetsalarmen supplert med sensorer som
detekterer fall, bevegelse, røyk, varme, om det er en person i sengen på nattestid,
temperaturendringer og om foreskrevne medikamenter tas fra en elektronisk
medikamentboks. Alarmsentralen har 44 personer ansatt for å tilby en 24/7/365 tjeneste.
Dette er en kommunal tjeneste som tilbyr en total løsning som innebærer vurdering av
behov, installasjonstjeneste, alarmsentral, utrykning ved behov. Alle disse fire elementene
kan settes ut til eksterne aktører enten enkeltvis, eller i sin helhet. Kommunene i Skottland
har selv valgt hva de setter ut og hva de selv håndterer.
Utstyret koster mellom kr. 1.200,- og kr. 6.000,- pr bolig, avhengig av hvilke alarmer de har
fått installert. Dette er noe Edinburgh har valgt å finansiere istedenfor behovsprøvd betaling,
som noen av de andre kommunene i Skottland praktiserer.
13
Effekter fra Telecare i Edinburgh
I 2010 utløste brukerne 216. 453 alarmer inn til alarmsentralen. Dette førte videre til 7.610
hjemmebesøk. Tall fra “Prevention pyramid”14 viser at av ca 218.000 alarmer, skyldes ca
7.600 behov for øyeblikkelig hjelp. Ca 4.000 var forårsaket av fall og av disse havnet 3 % på
sykehus.
Tabellene under viser tall for 2011. Eldre mennesker over 75 år er den størst gruppen av
brukere.
Sum 2011
Antall installasjoner
392
Under 65
65-74
Over 75
Eldre mennesker
Mennesker med demens
Mennesker med læringsvansker
Mennesker Mentale lidelser
Mennesker med fysiske handicap
Mennesker med somatiske sykdommer
De flest utrykninger er knyttet til fallsensorer.
141
41
279
237
81
28
7
17
22
Sum 2011
7610
3977
772
8
203
877
1180
92
426
75
Respons som førte til hjemmebesøk
Fall
Fastlåst i situasjon
Plutselig dødsfall
Medisinske behov
Tekniske behov
Falsk alarm
Behov for assistanse
Brannalarm, gassalarm etc
Omsorgsbehov
14
Dette er utarbeidet av Edinburgh kommune og benyttes for å synligjøre at alarmtjenesten reduserer behovet
for sykehusinnleggelser.
14
Brukere over 75 år er de som hyppigst utløser fallalarm.
Sum 2011
Utrykninger knyttet til fall
Under 65
65-74
Over 75
Det er flest forekomster av fallalarmer fra soverommet.
Lokalisering av Fall
Stue
Soverom
Kjøkken
Gang
Bad
Utendørs
3977
402
475
2786
Sum 2011
1419
1553
245
403
332
44
Community Alarm Telecare Service har ovenfor sykehuset forpliktet seg til å installere
Telecare tjenester innen 4 timer, noe som gjør at pasienter kan skrives tidligere ut.
Kommunene har levert kvartalsvise rapporter til de nasjonale myndighetene og resultatene
for hele Skottland er presentert i regi av The Telecare Development Programme15.
Brukertilfredshet
En brukertilfredshetsundersøkelse gjennomført i 2011 og 2012 viser en meget god
brukertilfredshet.
Brukertilfredshetsmåling
Installasjon og Drift
Tilsyn
Respons
Tjenestekvalitet
99 %
Responstid
97 %
91 %
80 %
Bistand
fra
Brukerpersonalet vennlighet Verdifull
100 %
99 %
98 %
98 %
98 %
100 %
100 %
Generelle erfaringer
Myndighetenes tydelige mål og finansieringsstøtte har vært avgjørende for at tjenesten er
utbredt i det omfanget de har idag. Det viktige første steget for kommunen var å ta
utgangspunkt i Trygghetsalarmen. Neste skritt var å organisere tjenesten som en ende- til 15
The Telecare Development Programme in Scotland 2006-2011, Newhaven research 2011
15
ende tjeneste, som innbefatter både behovskartlegging, installasjoner, alarmmottak og
utrykning.
Behovskartlegging av brukerbehov gjennomføres på en slik måte at det skreddersyr
opplegget til den enkelte bruker. Personalet som gjennomfører behovsvurderingen har
gjennomgått grundig opplæring. Alarmsentralen har i tillegg lagt stor vekt på å velge
produkter fra sensorleverandører som benytter standarder som gir størst mulig valgfrihet
ved framtidig bytte av utstyr.
Vedlegg 1 presenterer tilsvarende beskrivelse fra Glasgow.
Nasjonale resultater fra Skottland
Basert på «The National Telecare Development Programme (2006-2011)» ble Telecare
utvidet til å gjelde hele Skottland og er tatt i bruk av nesten 44.000 brukere, herav minst
4.000 med demens.
I 2011 har kommunene levert kvartalsvis rapportering på oppnådde effekter innen utvalgte
områder. Disse er rapportert inn til det nasjonale programmet og har dannet datagrunnlaget
for den nasjonale statusrapporteringen for 201116. Rapporten inneholder funn også fra
tidligere studier for å vise resultater fra perioden 2006-201117. Resultatene er basert på
sjølrapportering og må fortolkes med forsiktighet. Tendensen er imidlertid tydelig og gir
retning for en videreutvikling av tjenesten.
Tabellen under viser resultater for samtlige kommuner i Skottland. Tallene representerer
antall pasienter i perioden 2006 - 2011.
2006-2011
2 479
Raskere utskrivning av pasienter
Reduksjon i henvisninger for ikke planlagte
sykehusinnleggelser
Reduksjon i antall henvisninger til sykehjem
16
17
8 740
3 814
The Telecare Development Programme in Scotland 2006-2011, Newhaven Research 2011
York Health Economics Consortium; Newhaven Research,2010
16
Tabellen under er et utsnitt for perioden fra mars 2010 til mars 2011. Tabellen er tatt med
for å vise at bruken har økt.
2010/2011
940
Raskere utskrivning av pasienter
Reduksjon i henvisninger for ikke planlagte
sykehusinnleggelser
Reduksjon i antall henvisninger til sykehjem
2 142
1 147
Tabellen under viser hvordan enkeltpasienters forbruk av offentlige tjenester er omregnet til
liggedøgn.
2006-2011
Sparte liggedøgn på sykehus pga tidligere utskriving av
pasienter
Sparte liggedøgn på sykehus pga reduksjon i ikke planlagte
innleggelser
Sparte liggedøgn på sykehjem
Sparte nattvakter i hjemmetjenesten
Sparte hjemmetjenestebesøk
27 292
82 106
545 943
48 182
443 969
Tabellen under er et utsnitt for perioden fra mars 2010 til mars 2011 og viser at antall sparte
liggedøgn har vært høyest i slutten av perioden.
2010/2011
Sparte liggedøgn på sykehus pga tidligere utskriving av
pasienter
Sparte liggedøgn på sykehus pga reduksjon i ikke planlagte
innleggelser
Sparte liggedøgn på sykehjem
Sparte nattvakter i hjemmetjenesten
Sparte hjemmetjenestebesøk
10 928
33 049
199 587
11 452
33 284
Finansiering av Telecare Development Programme
I august 2006 ble det bevilget 186 millioner kroner (kurs 9,1) til det skotske Telecare
Development Programme (TDP). Av dette beløpet ble 25 millioner kroner brukt til
17
innovasjon og forskning, resterende 161 millioner kroner (86 %) ble brukt til ekspansjon av
tjenestetilbudet.
For perioden 2010/2011 er utgiftene rapportert til å være 57,6 millioner kroner, hvorav 29,2
millioner kroner kom fra ikke statlige midler.
Beregnet verdi av TDP investeringene
Tabellen under viser beregnede innsparinger i norske kroner for perioden 2010/2011 og for
hele perioden 2006 – 2011. Det framgår at besparelsene er størst sist i prosjektperioden.
Raskere utskrivning
Reduksjon i ikke planlagte
innleggelser
Redusert sykehjems
henvisninger
Redusert natt tilsyn
Reduserte hjemme visitter
Innkjøps effektivisering
Total besparelse
2010/2011
39 millioner
88 millioner
2006-2011
91 millioner
222 millioner
135 millioner
346 millioner
5,6 millioner
3,2 millioner
3,2 millioner
275,2 millioner
25 millioner
27 millioner
6,9 millioner
718,8 millioner
Tilnærmet halvparten av besparelsene (48 %) kommer fra unngåtte innleggelser i sykehjem.
Bruk av mer avansert velferdsteknologi i England
Helsesystemet i England er en offentlig tjeneste betalt via skatten. Systemet gjennomgår for
tiden en betydelig endring ved at helsetjenestene i økende grad konkurranseutsettes til
eksterne tjenestetilbydere. Disse betales også via offentlige budsjetter. De to siste aktørene
på dette markedet, og som ansetter og tilbyr egne leger og sykehustjenester, er et flyselskap
(Virgin Health) og et teleselskap (British Telecom Health).
England har nasjonalt, en meget velutviklet telefonalarm - tjeneste, gratis tilgjengelig for
landenes innbyggere, hvor små og store bekymringer kan avklares via telefonsamtaler med
helsearbeidere. Tjenesten heter NHSDirect18.
18
Summary of Telecare services March 2010
18
England har en klar politikk på å tilby Telehealth. I mai 2010 ble Telehealth - løsninger
benyttet av rundt 5.000 brukere, der de fleste er knyttet til et nasjonalt
demonstrasjonsprogram gjennom etableringen av Whole system Demonstrator Programme.
Eksemplet fra Kent
Eksemplet fra Kent i England omhandler løsninger som i engelsk litteratur omtales som
Telehealth. Det engelske helsedepartementet definerer Telehealth som «utveksling av
fysiologiske data mellom pasientens hjem og medisinsk personell».
Kent tilbyr tilrettelagte Telehealth - tjenester for pasienter med livsstilssykdommene KOLS,
diabetes og hjertekarsykdommer. Hensikten er økt livskvalitet ved at brukerne blir i stand til
å få tjenestene i sitt eget hjem. Stikkordet er også her trygghet.
Kent er et geografisk område sørvest for London. Området er et grevskap, sammenlignbart
med et norsk fylke med 1 422 800 innbyggere. Kent er et av områdene i England, og kanskje i
verden, som har kommet lengst i innføringen av Telehealth. Løsningene som er innført her
kan også omtales som 3. generasjon trygghetsalarm.
Mål og strategier
England innførte «The NHS Plan» i år 2000. Planen vektla betydningen av bedre tilbud til
pasienter med kroniske sykdommer som KOLS, hjerte/kar og diabetes. I den oppfølgende
planen Secure Our Future Health (2002) ble betydningen av økt bruk av IKT for bedre kvalitet
og produktivitet understreket. I 2005 ble Telecare beskrevet i politiske dokument, som en
mer eller mindre integrert del av det engelske helsesystemet.
I det nasjonale strategidokumentet Our Health Our Care Our Say fra 2006, forpliktet
regjeringen seg til å gjennomføre et nasjonalt demonstratorprosjekt – Whole System
Demonstrator Programme – for å bevise fordelene med bruk av Telehealth. Programmet
bevilget til sammen 800 millioner kroner til forsøk i hele UK.
19
Kent deltok i dette programmet og myndighetens målsetning for innføring av Telehealth ble
blant annet definert som:

Unngå unødige sykehusinnleggelser

Redusere lengden av sykehusopphold

Hjelpe innbyggerne å forbli lengre i egne hjem
Telehealth i Kent
Kent inngikk et samarbeid med primærleger, sykepleiere og VAPuget Sound Healthcare
System fra USA. Sammen satte de opp et Telehealth system for pasienter med KOLS,
hjerte/kar sykdommer og diabetes. 20 pasienter inngikk i en forstudie for å teste
infrastruktur, sensorer og brukervennlighet.
250 pasienter inngikk i hovedstudiet fra 2005 til 2007. Pasientene ble, avhengig av hvilken
sykdom de hadde, utstyrt med sensorer i eget hjem for måling av vekt, blodtrykk,
urinveisinfeksjon, puls oksymeter og blodsukker. Utstyret ble integrert med, og målingene
sendt via Tunstall Healthcare MyMedic. Målinger ble tatt i hovedsak foretatt 1 gang pr dag
for hver pasient. Unntaksvis ble målingene foretatt bare tre ganger pr uke. Helsepersonell
hadde muligheten til å kontakte pasientene direkte dersom målingene viste unormale
verdier.
Mottaker av signalene ble organisert på tre forskjellige måter:

Mottak hos allmennpraktiker og/eller sykepleier

Mottak hos en kommunal «forstander» med spesialsykepleier bakgrunn

Mottak hos en kommunal «forstander» med mer generell bakgrunn
Effekten av Telehealth i Kent
Resultatene er publisert i Kent Telehealth Evaluative Development Pilot; “A study into
management of people living with long term conditions”19. Rapporten beskriver som det
viktigste funnet er at “den generelle og fysiske helsen til deltagerne økte i løpet av
forsøksperioden”.
19
www.kent.gov.uk/telehealth.
20
I tillegg rapporteres følgende funn:

Kent unngikk 88 akuttinnleggelser i forsøksperioden

Antall sparte liggedøgn i sykehus var 536

Redusert antall besøk hos allmennlege

Redusert antall hjemmebesøk av sykepleier
Rapporten påstår at Kent ville hatt en årlig besparing for perioden 2006/2007 på ca
72 millioner kroner, dersom Telehealth overføres på alle pasientene i de tre
sykdomsgruppene for hele fylket.
Resultatene må fortolkes med forsiktighet. Hovedtendensen er imidlertid samsvarende med
hva andre undersøkelser viser.
Brukertilfredshet
Når det gjelder brukertilfredshet viser undersøkelsen at:

91 % av pasientene mente at Telehealth - tilbudet hadde hjulpet dem i å mestre egen
sykdom

98 % av pasientene ville anbefale Telehealth til andre
Cornwall
Cornwall ligger på sydvest spissen av England og har ca 500.000 innbyggere. Cornwall er
kommet langt i sin Telehealth tjeneste til befolkningen og har pr i dag utplassert ca 850
Telehealth - installasjoner på samme måte som i Kent. Planen er å tilby ytterligere ca 1.400
installasjoner de neste 12 mnd.
I Cornwall er det først og fremst allmennpraktikerne som henviser pasientene til Telehealthsenteret for tildeling av trygghetsalarm med utvidete medisinske sensorer. Alarmene fra
disse monitoreres og følges opp av sykepleiere ved Alarmsentralen.
21
Ifølge Dave Tyas; prosjektleder for Telehealth i Cornwall, er de tre viktigste ting å tenke på
for implementering:
1. Ta utgangspunkt i brukerens behov
2. Gjør det enkelt
3. Ikke undervurder tiden det tar
Resultatene fra Cornwall inngår i dokumentasjon som fremkommer i de nasjonale
resultatene fra England.
Nasjonale resultater fra England
Fordi antall deltagere i Kent var så få, ble det besluttet å gjennomføre et større forsøk ved at
man slo sammen de samme pasientgrupper i Cornwall, Kent og Newham. På denne måten
inngikk 3.230 pasienter med KOLS, hjerte/kar sykdom og diabetes i en ny studie i perioden
mai 2008 til november 2009. Disse pasientene ble delt i to grupper hvor den ene gruppen ble
fulgt opp med Telehealth. Den andre gruppen (kontrollgruppen) ble fulgt opp etter vanlige
retningslinjer, dog uten hjelp av Telehealth.
Foreløpige resultater fra evalueringen ble annonsert fra Helsedepartementet i London i
desember 2011:
«The early indications show that if used correctly Telehealth can deliver a 15 %
reduction in A&E visits, a 20 % reduction in emergency admissions, a 14 % reduction
in elective admissions, a 14 % reduction in bed days and an 8% reduction in tariff
costs. More strikingly they also demonstrate a 45 % reduction in mortality rates.”20
Resultatene presentert fra Kent så langt i rapporten, samsvarer godt med det som har vært
dokumentert internasjonalt gjennom mange år. Mange har imidlertid vært kritiske til
resultatene, dels fordi forsøkene har vært små, dels på grunn av anvendt vitenskapelig
metode. I juni 2012 publiserte et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter; British
Medical Journal21, en vitenskapelig artikkel, der resultater fra Kent, Cornwall og Newham ble
presentert og drøftet i et vitenskapelig språk og i en etterprøvbar form.
20
21
Whole System Demonstrator Programme, Headline Finding-December 2011; Department of Health
BMJ 2012; 344:e3874
22
Her konkluderes det med:
1. Dødeligheten etter 12 måneder var lavere i den gruppen som mottok Telehealth enn
i kontrollgruppen
2. Det var færre innleggelser i sykehus for gruppen som benyttet Telehealth enn i
kontrollgruppen
3. Varigheten på sykehusopphold var kortere for de som mottok Telehealth enn for
kontrollgruppen
4. Beregnet økonomisk gevinst for kommunene er beskjeden (The estimate scale of
hospital cost savings for commissioners of care is modest)
Dette viser at tendensen i de tidligere presenterte resultater stemmer overens.
DALLAS programmet, med en økonomisk ramme på 230 millioner kroner, er lansert for å
styrke spredning av velferdsteknologi i England og i Skottland for perioden 2012-2015.
Veien videre i Norge
Trygghetsalarmen i Norge er i prinsippet lik den som er beskrevet i eksemplet fra Edinburgh.
Det er imidlertid tre vesentlige forskjeller mellom Norge og Skottland:
1. Den skotske tjenesten er utviklet som en del av en overordnet nasjonal politikk
2. De skotske politiske planene er fulgt opp og støttet med statlig finansiering
3. Skottland har langt på vei organisert sine tjenester etter samme modell
Ved at Skottland organiserer sin tjenester etter samme modell i alle sine kommuner over
hele landet, legges det til rette for gjenbruk av kunnskap, interkommunale samarbeid,
erfaringsoverføring og stordriftsfordeler. Dette er ikke til hinder for at deler av tjenesten
kjøpes hos eksterne aktører.
I Norge har kommunene organisert sine alarmmottak på ulike måter med alarmsentraler
knyttet til brannvesen, vaktselskap, hjemmetjeneste eller legevakt, som nevnt på side 8. I
tillegg har man private aktører, som har en stor andel av markedet. Stamina HoT (tidligere
Hjelp 24), er den største av disse, med 108 kommuner med 33.000 brukere, som sine
kunder. De mottar ca. 500.000 innringninger pr. år.
23
Enkelhet i et komplekst bilde
Norske helsemyndigheter argumenterer for at dagens måte å levere helsetjenester må
endres for å være bærekraftig i framtiden. Samhandlingsreformen understreker at IKT må
benyttes i større grad enn i dag. Samtidig beskriver alle medier de fantastiske mulighetene
som ligger i bruk av IKT i helsetjenestene. Det forskes på området og forskerne rapporterer
tilbake at det må forskes mer, før IKT innføres. Det er juss som må tilpasses de nye
mulighetene, så juristene rapporterer tilbake at lovene må endres før IKT kan innføres. Det
er mange grupper og utvalg som drøfter og beskriver mulighetene og felles for alle, er at de
er opptatt av hvor komplekst dette er og hvorfor IKT systemer tas så lite i bruk.
Helsevesenet ber politikerne om hjelp og beskylder industrien for ikke å lage de riktige
produktene. Industriens motsvar er at helsevesenets bestillerkompetanse umuliggjør en
markedsutvikling.
Kommunepolitikere og administrasjoner forvirres og lurer på hvor og hva de skal anskaffe av
IKT - verktøy for å effektivisere og derigjennom forbedre sine tjenester for sine innbyggere.
I vårt arbeid med denne rapporten har vi vært på jakt etter «beste praksis», har vi besøkt de
miljøene i Europa som vi har identifisert som de beste. Vi har lest oss gjennom store
mengder dokumentasjon om løsninger som påstås satt ut i storskala produksjon og hele
tiden så har det kommet tilbake til oss en tanke på om vi går over bekken for å finne vann?
Norske delegasjoner reiser til Skottland for å studere innføringen av ca 40.000 installasjoner
av Trygghetsalarmen og ser ikke at det tilsvarende tallet for Norge er 77.000. Norske
kommuner er, uansett hvem de sammenlignes med, allerede helt fremst i verden når det
gjelder å innføre velferdsteknologi. Det arbeidet som er gjort av kommunene, har ikke fått
velfortjent kreditt, fordi dagsordenen settes av andre miljø. På den måten blir
oppmerksomheten hele tiden rettet mot morgendagen, mot det sofistikerte – det siste nye –
som åpner for nye og uprøvde muligheter.
Om det legges til grunn at det ikke dreier seg om helsetjenester, men om trygghetstjenester,
så ligger alt til rette for at kommunene kan tilby sine innbyggere et utvidet tjenestespekter,
uten å komme i konflikt med lovverket. På denne måten kan kommuner tilby tjenester som
frigjør etterspurt kompetanse til andre gjøremål.
24
Ved å bygge videre på tjenester knyttet til Trygghetsalarmen er det mulig å tilby stadig nye
tjenester slik disse beskrives som trygghetspakker av Hagen-utvalget.
Første skritt
Gjør som Hagen - utvalget foreslår:
En av utvalgets hovedkonklusjoner er å videreutvikle den tradisjonelle
Trygghetsalarmen slik at den kan brukes over hele landet og ha følgende
minimumsfunksjoner22: selvutløsende alarm, fallsensor, røykdetektor, elektronisk
døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning (GPS).
Når trygghetsalarmkonseptet utvides med flere typer varslinger, vil de kommunale helse- og
omsorgstjenestene stå overfor nye utfordringer – både ved å finne frem til gode løsninger
for alarmmottak, men også for hvordan alarmer skal følges opp for å ivareta bistandsbehov i
hjemmet.
Selv om hovedutfordringene for å komme i gang ikke er knyttet til valg av teknologi, er det
viktig å være oppmerksom på at dagens analoge trygghetsalarmer må erstattes av digitale
utgaver. Disse er i dag tilgjengelig som hyllevare.
Det er to grunner til at dette byttet er viktig:
1. Det analoge nettet erstattes med et digitalt nett
2. For å kunne tilby nye tjenester ved hjelp av digitale sensorer
Utfordringene ligger i hvordan kommunene organiserer mottaket av alarmsignaler etter som
brukerne blir fler og volumet av signalene øker. Dette kan gjøres ved videreføring av dagens
organisering, enten dette skjer via legevakt, direkte til hjemmetjeneste eller til Stamina HOT
sin vaktsentral. Alternativt, eller i tillegg, kan kommunene starte en tjenesteinnovasjon hvor
man vurderer interkommunalt vaktsamarbeid med felles alarmsentral og rutiner knyttet til
disse. Heri ligger også nye muligheter av ulike modeller for samvirke med pårørende,
nærmiljø, frivillige og næringsliv.
Teknologi som implementeres i tillegg til eksisterende tjenester vil ikke føre til kostnads eller
effektivitetsgevinster uten at det gjøres endringer i arbeidsrutiner og måten å levere
helsetjenester på. Danske erfaringer fra enkeltprosjekter viser at velferdsteknologi ikke
22
NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg; Hagenutvalget
25
automatisk betyr arbeidsbesparelser i kommunene. Resultatene er sterkt avhengig av
hvordan man implementerer de nye teknologiene. Store internasjonale studier viser at den
største gevinsten ligger i de prosjektene der velferdsteknologi ikke bare er et supplement til
eksisterende behandlingsforløp og rutiner, men reelt erstatter dem. Brukerinvolvering og
omfattende endringer av arbeidsrutiner gir størst effekt23.
Disse anbefalingene stemmer godt overens med anbefalingene fra Skottland som fremhever
at dersom man skal oppnå effektivitets gevinster, så må den nye måten å levere tjenester på
erstatte, og ikke komme i tillegg til den gamle måten å utføre arbeidsoppgavene på.
Andre skritt
Medisinske sensorer for tilsyn av forskjellige sykdomstilstander og pasientgrupper utvikles
hele tiden. Sensorene blir mer og mer sofistikerte og åpner for stadig nye muligheter for
fjerndiagnostikk og tilsyn på avstand.
Den britiske regjeringen lanserte i 2008 «The Whole System Demonstrator Programme» og
gjennomførte den største randomiserte studien innen Telehealth i verden. Resultatene er
publisert i British Medical Journal og er referert til på side 22.
Med utgangspunkt i disse funnene, har den engelske regjeringen lansert satsingen «3million
lives», der formålet er å spre bruken av Telecare/Telehealth til tre millioner mennesker med
kroniske lidelser og/eller med behov for omsorgstjenester, som kan nyttiggjøre seg av
Telehealth og Telecare.
Norske kommuner i årene som kommer
Det er all grunn til å anta at Norge og norske kommuner, med innføring av neste generasjon
alarmsentral med de mulighetene som ligger for bruk av nye medisinske sensorer, kan
oppnå samme resultater som nå er dokumentert i Storbritannia enten det fokuseres på
kvalitet, tilgjengelighet eller økonomi.
Norske kommuner har allerede god kompetanse på bruk av Trygghetsalarmen. Hele
verdikjeden er ivaretatt med gode prosedyrer og rutiner.
23
Mandagmorgen Danmark 2010
26
Dersom «Det første skrittet» gjøres riktig, så vil kommunene være utstyrt med moderne
teknologi og en tilpasset organisasjon som er klar til å innføre stadig nye tjenester, etter
hvert som disse er klar for bruk.
27
Vedlegg 1 Glasgow
Glasgow er Skottlands største by med ca 600.000 innbyggere. Ca 1,3 % av befolkningen,
hovedsakelig eldre, har den enkle varianten av Trygghetsalarmen. Glasgow kommunes
Telecare - tjeneste er organisert med en alarmsentraltjeneste som er operativ 24/7/365.
Mål og strategier
Glasgow har gitt behovsrettet tilbud om trygghetsalarm til befolkningen siden 1970. På
slutten av 1980 – tallet, ble det fokusert på smarthusteknologi og det ble bygd egne
leiligheter for mennesker som trengte tilsyn ved hjelp av teknologi. Nå er fokuset at man skal
trygge personer i sine egne hjem og derfor utstyre privatboliger med teknologi etter behov.
Kommunen gjør et tydelig skille mellom Telecare og Telehealth og har sitt Telecaretilbud
organisert i en egen divisjon.
Det statlige Telecare Development Programme sikret statlig finansiering av Telecare tilbudet
i Glasgow. Kommunene framhever det statlige engasjementet som en forutsetning for å
kunne utvikle alarmsentraltilbudet.
Telecare i Glasgow
Glasgow kommune tok utgangspunkt i den tradisjonelle Trygghetsalarmen og bygger nå
videre på denne tjenesten ved å erstattet den tradisjonelle Trygghetsalarmen med en mer
moderne digital utgave og som tilbys i kombinasjon med flere andre typer sensorer.
Eksempler er Røykvarsler, Temperatur, Fallsensor, Dørsensor/bevegelsessensor, vannsensor,
sengematte. Alle sensorene leveres av Tunstall som i all hovedsak har proprietære løsninger
som vanskeliggjør kobling av andre leverandørers produkter. Til tross for dette er Glasgow
godt fornøyde med systemet.
Brukerdetaljer
Aug 2012
Antall klienter som har tradisjonell trygghetsalarm
Antall klienter som har utvidet tjeneste som inkluderer også andre typer
sensorer i tillegg til Trygghetsalarmen
10 839
1 167
Antall klienter som har fastmontert løsning
Antall klienter som bor i omsorgsboliger med smarthusteknologi
Totalt antall klienter som mottar «Telecare»
Totalt antall klienter som mottar hjemmetjeneste
723
810
13 539
4 049
28
Kommunen har installert trygghetsalarmer hos ca 13.000 brukere og alarmsentralen mottar
ca 252.000 alarmer pr år. Disse alarmene fører igjen til ca 9.000 utrykninger.
Hvem som bestiller trygghetspakke
Sosialtjenesten
Helsetjenesten (sykehus eller primærhelsetjenesten)
Fysioterapeuter/ergoterapeuter
Klienten selv
Vaktselskaper
Andre
Sum nye klienter i perioden
Årsaker knyttet til alarmtelefoner i perioden
Behov for pleie
Fall
Sykdom
Behov for assistanse
Inaktivitet
Røykvarsler
Ingen respons
Alle andre telefonhenvendelser
Sum
Antall
Jan-Aug 2012
201
71
194
355
13
98
932
Jan-Aug 2012
157
1 745
464
1 276
18 420
2 314
2 468
86 858
113 702
Glasgow understreket behovet for opplæring i å vurdere hvilke Telecareløsninger den
enkelte klient skal tilbyes.
Effekter fra Telecare i Glasgow
Glasgow har lite presis dokumentasjon av effekter, men fremhever selv følgende:



Rask responstid
Pårørendes stress er redusert
Trygghetsfølelse og trivsel hos klientene har økt.
Kommunen er usikker på kostnadseffektiviteten.
Så langt har Glasgow ikke tatt betalt for alarmtjenesten fra sine innbyggere. De ser imidlertid
at de blir nødt til å ta betalt for tjenesten, og vil i løpet av 2012 innføre en egenandel.
29
De første stegene i etableringen av tjenesten var å ta utgangspunkt i Trygghetsalarmen som
allerede var en etablert og kjent tjeneste. Erfaringene er at det er viktig og ikke komme inn
for sent, men gi klientene tilbud mens de fortsatt er oppegående og i stand til å mestre
teknologien. Ved bestilling av Trygghetsalarmen ble det gjennomført grundig
behovskartlegging, det ble opprettet en klientjournal på alarmsentralen og det ble
gjennomført installasjoner av sensorer. Behovskartleggingen framheves som særdeles viktig
og videre planer er å utvikle tettere samarbeid med helsetjenesten.
Brukertilfredshet
Kommunen har gjennomført en brukertilfredshetsundersøkelse og fremhever følgende
resultater:




83 % av brukerne føler seg tryggere
85 % føler seg mer komfortable med å bo hjemme
46 % mener at det har hatt en positiv påvirkning på egen helse (dette kan være
psykologisk)
86 % av pårørende rapporterte at de har fått redusert stress (og bekymring)
30
Vedlegg 2 Veiviser for kommunene
Det understrekes at planlegging og oppgaveutføring ved hjelp av velferdsteknologi egner seg
utmerket til nytenking hva gjelder organisasjon, fordi det vil være betydelig besparelser i å
tenke interkommunalt og/eller regionalt samarbeid. Myndighetene i Wales har laget en
detaljert veiledning i utarbeidelse av strategier for innføring av velferdsteknologi. 24 De
viktigste punktene fra dette arbeidet gjengis her.
Det må foreligge en visjon – et ønske –
om å ta i bruk velferdsteknologi

Hva ønsker en kommune å tilby sine
innbyggere?

Velferdsteknologi kan gi folk som ønsker det
uavhengighet som
o en grunnleggende rettighet og en
del av samfunnet omsorg
o måte til å utsette bruk PLO
tjenester
o Økt trygghet hjemme
Velferdsteknologi er nytt. Det krever en endring i
måten oppgavene utføres på.
Lag en handlingsplan som er
virksomhetsforankret
Det vil innebære nytt ansvar for de som er
involvert i omsorg og støttetjenester. Dette vil
medføre endringer i arbeidsrutiner.
Kartlegg eksisterende infrastruktur og tjenester
Lag et velferdsteknologi team som utarbeider
(alene, i samarbeid med andre kommuner eller
ved innleid hjelp):
1. Rutiner for behovskartlegging
2. Rutiner for utstyrstildelinger
3. Bestemme utstyrsbehov tilpasset
kommunens prioriteringer
i. Kun basis utstyr?
ii. Utvidet trygghetspakke?
4. Rutiner for installasjon av utstyr
5. Rutiner for alarmmottak
6. Rutiner for utrykning
7. Rutiner for opplæring (helsepersonell,
pasienter og pårørende)
24
Summary of Telecare Services in Scotland: Guidelines to assist Local Authorities and Health Boards to develop Local
Telecare Strategies (2010)
31
Planlegg utstyrsinnkjøp
Overordnede beslutninger som må tas
Strategiske avklaringer og beslutninger (skal man
velge et system som er proprietært, men som
sikrer en ende til ende løsning eller skal det
satses på et system bygd på «åpne standarder»,
som sikrer at man kan sette sammen pakker
bestående av utstyr fra flere produsenter?)

Fremskaffe oversikt over tilgjengelige
leverandører

Fremskaffe oversikt over leverandørenes
tilbud med hensyn til:
o Leveranse
o Opplæring
o Forhandle om pris
Skjematisk kan verdikjeden i en
velferdsteknologisk tjeneste deles i 4:
1. vurdering av behov
2. installasjonstjeneste
3. alarmmottak
4. utrykning
Det må besluttes om:

Kommunen skal tilby alle delene alene

Inngå samarbeid med andre kommuner for å
tilby tjenesten

Sette en eller flere av oppgavene ut til private
tilbydere
32
Vedlegg 3 Om forfatterne
Steinar Pedersen, Daglig leder i Tromsø Telemedicine Consult as
Steinar er lege og spesialist i Øre-Nese Hals. Han etablerte og
ledet Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin fra 1993 til
2009. Steinar jobber særlig med strategi og tjeneste-innovasjon.
Han fikk i 2012 HIMSS Europe eHealth Leadership Award.
Gunn-Hilde Rotvold, Partner og senior rådgiver i Tromsø
Telemedicine Consult as.
Gunn-Hilde er utdannet bedriftsøkonom og sosiolog. Hun har sin
yrkesbakgrunn fra Universitetet i Tromsø og fra Nasjonalt senter
for samhandling og telemedisin. Gunn-Hilde jobber med analyser
og utvikling av modeller for innføring av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi i helsetjenesten med særlig fokus på
kommunal sektor.
Bodil Bach,Senior rådgiver i Tromsø Telemedicine Consult as.
Bodil er utdannet barnesykepleier med Master i Helseinformatikk
ved Universitetet i Agder. Hun har sin bakgrunn fra
Universitetssykehuset i Tromsø og fra Nasjonalt senter for
samhandling og telemedisin. Bodil jobber med prosjektledelse og
utvikling av modeller for implementering av telemedisinske
tjenester og elæring i kommuner og på sykehus.
33