Transcript Foredrag - Tromsø Telemedicine Consult

Velferdsteknologi, helse og
standardisering
Foredrag NFA-konferanse 11. juni 2014/Roald Bergstrøm, seniorrådgiver Helsedirektoratet
Ve l f e r d s t e k n o l o g i : S t y r e n d e d o k u m e n t e r
Helsedir: Fagrapport om
implementering av
velferdsteknologi
Stortingsmelding 9: En
innbygger - en journal
Nasjonalt program for utvikling av
velferdsteknologi i omsorg
Velferdsteknologi: Revidert
nasjonalbudsjett 2013
Stortingsmelding 16:
Stortingsmelding 29:
Nasjonal helse og
Morgendagens omsorg
omsorgsplan
Statsbudsjettet:
NOU Innovasjon i omsorg
Stortingsprop nr 1 2014
(Hagenutvalget)
Forskningsrådet: Flere
Norge 2020: Hva skal vi
gode år
leve av i framtida?
Teknologirådet: Fremtidens
alderdom og ny teknologi
2009
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2014
«Velferdsteknologi «
= omsorgsteknologi + personlig helseteknologi
Omsorgsteknologi: (TeleCare)
Sensorteknologi knyttet til personens oppførsel (fall, lekkasje,
temperatur, GPS osv)
Personlig helseteknologi: (TeleHealth)
Overvåke (og behandle) vitale livsfunksjoner (hjerterytme, blodtrykk,
puls osv)
Sensorer for tryg ghetsteknologi
•
•
•
•
•
Infrarød
Lyssensor
Temperatursensor
Mekaniske brytere
Forbruksmålere
– Strøm
– Væske
•
•
•
•
•
Trykk
Lyd
Mikrobølger
Radar
Biosensorer
4
Sensorer for personlig helseteknologi
• Fysologiske målinger
–
–
–
–
–
–
–
–
Ballistisk (hjerte)
Trykk (blod)
Elektriske pulser (hjerte, hjerneaktivitet, muskel)
Elektrisk potensiale (øye)
Kjemiske (oksygenopptak etc)
Fysiske (lungekapasitet, vekt etc)
Temperatur
Biosignaler
• Omgivelsesmålinger
– Signaler ved personens oppførsel
• (energiforbruk, temperatur, matinnkjøp etc)
5
Egne målinger
•
Hjerterytmeovervåker
•
Glukosenivåovervåking
•
Trådløs internettilgang
•
Bil-til-bil-kommunikasjonsteknologi
•
Identifiserer fotgjengere
•
Parkeringsassistent
•
Varsel om kryssing av midtlinje
•
Automatisk avstand til bilen foran
•
Varsel om fare for kollisjon
•
Varsel om fare for utforkjøring
•
Varsel om service
•
Varsel om du blir trøtt
Bilindustrien
Apple og Samsung satser på helse
S Health
HealthKit
“How are you?”
now has a really
accurate answer.
•
Heart rate,
calories
burned, blood
sugar,
cholesterol —
your health
and fitness
apps are great
at collecting
all that data.
19.06.2014
8
Mot kontinuerlig overvåking?
Medisinske tjenester
Helsedata/kunnskap
Sykehus
Pleie
Sosiale medier
Min helsebank
Personlig bio-domene
Glucose måling
Aktivitet
Kognitive
funksjoner
Bevegelse
Hjerneaktivitet
EEG
Medisinering
automatisk
Årvåkenhet
Kronikk i Aftenposten
”naivt og uvitenskapelig på grensen til
det uforsvarlige”
Analyse av store datamengder
Kan en matematisk algoritme bli din
neste konsultasjon?
• The X PRIZE Foundation: AI Lege. Premie 10 mill USD
• "det første laget som greier å lage en kunstig intelligens-løsning
som kan tilby en medisinsk diagnose så god som eller bedre enn
en diagnose fra en gruppe på 10 særlig kvalifiserte leger."
• Visjonen for AI lege er at det skal være i stand til å kommunisere
på alle språk og være tilgjengelig fra en mobiltelefon.
Framtida blir ulik fortida!
Moores Lov
1958 til 1963: PC-ene har blitt 1000 ganger raskere
1963 til 2006: PC-ene har blitt 4 milliarder ganger raskere
2060: Alle mennesker: 10 26
– Cray-2 superdatamaskin i 1985 til 35 millioner dollar hadde omtrent
samme regnehastighet som en iPad 2 i 2011 til under 1000 dollar.
– Men mens Cray 2 var døv og blind, hadde iPad 2 mikrofon høyttaler,
holdetelefonuttak, to kameraer og internett via WiFi og 3G.
•
•
2030: PC-ene blir Nx milliarder ganger raskere
2025: Menneske: 10 16
2010: Mus: 10 12
Og utviklingen tar ikke slutt………
Antall år med utvikling
2000: Insekt:10 8
1900
1950
2000
19.06.2014
2050
14
Kalkulasjoner pr sekund
•
•
•
DNA - analyse
Pasienten tar større ansvar for egen helse
H e l s e d i re k to ratet ta r g re p p å s i t u a s j o n e n
S ta n d a rd i s e r i n g : O p p d ra g f ra H O D
Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder
og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en
anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health
Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer
norsk tilknytning til rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og
sertifiseringsprogram.
Det forutsettes et nært samarbeid med blant annet KS/KommIT, Standard Norge,
bransjeorganisasjoner/leverandører, Norsk Helsenett SF og regionale foretak.
Standardiseringsarbeidet bør bygge på internasjonale standarder og prosesser der dette er
mulig. Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal ses i sammenheng med
standardiseringsarbeidet på e-helseområdet. Videre bør Helsedirektoratet ha dialog med de andre
nordiske landene for å vurdere et eventuelt nordisk samarbeid.
Frist for oppdraget er 1. august 2014.
Prosjektorganisering SAVE
Velferdsteknologiprogrammet
Digitale innbyggertjenester
Lasse Frantzen
Roar Olsen
Prosjektledelse
Roald Bergstrøm
Kjerneteam
Roald Bergstrøm
Espen Stranger Seland
Thomas Tveit Rosenlund
Helge T Blindheim
Jarle Birketvedt
Une Tangen (KS)
Kjetil Løyning (Kr.sand)
Bjørn Unneland (NHN)
Lasse Frantzen
Siril Jonassen
Ekspertgruppe
Rune Fensli
Kjell Bratbergsengen
Knut Øvsthus
Øivind Kure
Babak Farshchian
Artur Serrano
Prosjektstøtte
Frode Finne
Referansegruppe
KommIT
Standard Norge
Norsk Helsenett
Nasjonal IKT HF
IKT Norge
NHO/Abelia
LFH
NAV
Husbanken
Post- og teletilsynet
Spesialisthelsetjenesten
Oslo Medtech
Andre
Forankring
19.06.2014
20
SAVE: Standarder og arkitektur for velferdsteknologi
• Bygge på internasjonale anerkjente standarder
– Standardene skal:
•
•
•
•
•
•
•
Sikrer «plug-and-play»
Ta utgangspunkt i brukers behov og mestringsevne
Leverandørnøytrale og stimulerer til åpen konkurranse
Aktøruavhengig for mottak av signaler og responsinstans
Muliggjør et variert valg av avsender- og mottaksutstyr
Sikrer nødvendig krav til driftssikkerhet/oppetid
Ivaretar personvern og sikkerhet
21
Rammeverk for standarder og arkitektur
Utredning om Continua: Bestilling fra HOD
Rammeverk: Standarder og arkitektur
Referansegruppe møte 1
Ekspertgruppe møte 1
jan
feb
mar
apr
Referansegruppe møte 2
Ekspertgruppe møte 2
Continuautredning til HOD
mai
jun
jul
aug
sep
okt
nov
des
2014
Dagens løsning: Hver tjeneste løses ulikt
Bruker/pasient
1. Primærhelse
Bruker/Pasient
2. Vaktsentral
3. Spesialist
4. Hjelpemiddel
Måleutstyr hos pasient
Lokal hub
Fagsystem/data-lager
Helseperson
4
Hendelser/registreringer mottas av: Sykehus, kommunal eller privat vaktsentral eller pasient/pårørende
2
Data fra medical device lagres i sentralt datalager
Informasjons
sentral
Personlig
helseteknologi
Spesialist
Omsorgsteknologi
Kommunal
Privat
Personlig
helseteknologi
Omsorgsteknologi
3
Data fra medical device presenteres på Helsenorge
Data fra medical device formidles til sentralt datalager via
informasjonssentralen (fysisk, virtuelle eller f.eks. mobiltelefon)
1
Det samme utstyret og de samme standarder brukes enten utstyret er levert av en
spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, offentlig eller privat omsorgstjeneste eller
privat/pårørende
Continua dekker hele området PCHA: Personal Connected Health Alliance
2
1
Omsorg / Trygghet
Velvære / trivsel
3
Personlig Helseteknologi
25
Hypotese: Continua er egnet som rammeverk
Det finnes ingen andre etablerte rammeverk for velferdsteknologi
Continua bygger på anerkjente internasjonale standarder
Continua har et test og sertifiseringsprogram
Norsk medlemskap i Continua Health Alliance vil kunne gi mulighet til å påvirke valg
av internasjonale standarder og utvikling av guidelines
Nordisk samarbeid om Continua vil gi norden større internasjonal innflytelse innen
standardiseringsarbeidet for velferdsteknologi
Continua vil kunne gi standardiserte plug-and-play løsninger på komponentnivå og
følgelig gi kundene fleksibilitet til å velge de mest hensiktsmessige komponentene
Personal Device
Aggregation
Manager
Thermometer
Health
Records/
Networks
Telehealth
Service
Center
Pulse Oximeter
Pulse /
Blood Pressure
Weight Scale
Glucose Meter
Cardio / Strength
PHR
Independent
Living Activity
EHR
Peak Flow
Medication
Adherence
Physical Activity
Electrocardiogram
Insulin Pump
NHIN
Personal
Area
Network
(PAN)
Interface
Wide
Area
Network
(WAN)
Interface
Health
Record
Network
(HRN)
Interface
HIE
Continua Health Alliance
Device
HUB/Mobil
Lagring og index-server
Lagring
Indexserver
Lokalt,
regionalt
eller sentralt
Vet hvor
informasjonen er
PC, nettbrett, mobil
Data fra tilkoblet utstyr blir registret og forstått, lagret og gjort tilgjengelig for alle som skal ha tilgang
Informasjon blir registrert og
kommunisert
Helse informasjon blir kommunisert, lagret og gjort tilgjengelig slik at
de forstås av de systemene som de skal inn i (pasientens journal)
Informasjon blir gjort
tilgjengelig
Kommunikasjonsstandarder
TAN/PAN/LAN
Bluetooth, USB, ZigBee, NFC
LAN/WAN
TCP/IP WiFi
WAN/HRN
Helseinformatikkstandarder
CEN/ISO/IEEE 11073
HL7 CDA/CCD, PHMR, PIX, IHE profiler, XDS, XDM
HL7, IHE profiler, XDS
WHO/ITU har bestemt seg for Continua
WHO/ITU og mHealth
C o nt i n u a i D an m a r k
• Sunnhedsstyrelsen:
– Continua er en av byggesteinene i nasjonal handlingsplan for velferdsteknologi (telemedisin).
– Continua inngår som viktig element i referansearkitekturen
• Dansk Industri
– Pådriver for å få innført Continua som rammeverk.
– Det vil gi danske løsningsutviklere en plattform for innovasjon og et potensielt større marked.
•
•
Continua inngår i alle offentlige anbudsdokument innen velferdsteknologi
(telemedisin).
Danmark gjennomfører pilotering av løsninger på kommunalt, regionalt og nasjonalt
nivå.
Sverige: Home-Care koncept
M2M
IR
Larm med
position
Video
Blodtryck
Våg
Mobil
1177.se
Hälsa för mig
Video
Dörröppnare
Strömbrytare
Puls
EKG
NPÖ
Larmknapp
Kinect
RGW / Box
xDSL
Fiber
M2M
Tjänsteplattform
Journalsystem
omvårdnadssystem
UPS
Min data
Central
tjänst
Health gateway
scaip
Anhörig
app
Min app
Larmcentral
Det finnes ingen andre etablerte rammeverk for velferdsteknologi
enn Continua.
•
Det er mulig å tenke seg følgende alternative løsninger:
1. Etablere eget rammeverk med norske guidelines basert på noen av de samme
internasjonale standardene som Continua. Det vil da være sannsynligvis være hensiktsmessig
å velge et litt annet utvalg av standarder for å spesialtilpasse rammeverket for norske
forhold.
2. Det er mulig å bygge en egen standardportefølje fra bunnen som knyttes til det som finnes
av KITH-standarder. Dette vurderes å være et omfattende arbeid som vil ta mange år.
3. Knytte seg til det arbeidet som gjøres i EU gjennom AAlliance. De peker på mange
standarder for velferdsteknologi, men har ikke etablert et rammeverk med retningslinjer
(guidelines), test- eller sertifiseringsordning.
4. Nullalternativet er at markedet selv løser problemet, eller fortsetter å utvikle parallelle
proprietære løsninger.
19.06.2014
32
Continua anbefales som rammeverk for velferdsteknologi
1.
Det anbefales at Norge v/Helsedirektoratet blir fullverdig medlem med stemmerett i Continua Health
Alliance
2. Det anbefales at Continua inngår i referansekatalogen for bruk av IT-standarder i helse- og
omsorgsektoren: Anbefalt standard fra 2016 og obligatorisk fra 2019
3. Det anbefales at Norge aktivt bidrar til at internasjonale standarder følges
4. Det etableres et Continua Health Alliance Service Center Norway for informasjon og rådgivning i Norge
og aktivt arbeid inn mot prosesser internt i alliansen. Senteret etableres i en oppstartsfase som en del av
e-Helsedivisjonen i Helsedirektoratet.
5. Det søkes etablert et nordisk samarbeid om et Continua Health Alliance Test and Certification Center.
6. Continua velges for hele velferdsteknologiområdet, som her omfatter:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
7.
Trygghetsskapende teknologier
Digitalt tilsyn
Monitoreringsteknologier
mHelse
Hospital@home teknologier
Andre teknologiområder som omfattes av Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Kommunikasjonsløsninger generelt mellom bruker, kommune, fastlege, Norsk Helsenett og andre
Det etableres et Continua Health Alliance Board Norway som er servicesenterets øverste organ og
prioriterer aktivitet og innsats.
Norge bør aktivt bidra til at internasjonale standarder
følges for velferds-teknologiområdet
19.06.2014
34
Det søkes etablert et godt og aktivt nordisk samarbeid
Samarbeidet bør omfatter både valg av standarder og
rammeverk samt samarbeid om test- og sertifisering
19.06.2014
35
Continua Service Center Norway
Tiltak
2015
Continua Service Center Norway
Senteret anbefales bemannet med fire årsverk. I tillegg frikjøpes ett årsverk i KS/KommIT og
ett årsverk i NHO. Dette for å sikre forankring og målrettet arbeid for å dekke reelle behov.
Senteret har også sekretariatsfunksjonen for styret. Senterets arbeid vil i hovedsak være
utadrettet virksomhet overfor norsk næringsliv og kommuner, samt internt påvirkningsarbeid
inn i Continua. Arbeidet med nordisk samarbeid må også vektlegges. Samlet med
personalkostnader, aktivitetskostnader, kommunikasjonstiltak ligger i rammeanslaget.
8,0
Test-og sertifiseringsaktivitet på produktnivå som dekker avgifter til dette. Måltallet fra 2016
er 50 test/sertifiseringer per år. Senteret etableres ved Universitetet i Agder.
3,0
Test- og sertifisering av økosystemet utredes i 2015 og fra 2016 etableres som del av
testsenteret til Norsk Helsenett.
Sum per år
1,0
12,0
Tema for presentasjonen
19.06.2014
36
Ve l fe rdste kno l o g i f ra m m o t 2 0 2 0
Morgendagens omsorg 2020
Velferdsteknologiprogrammet
Standarder
Rammeverk
Pilotering
Infrastruktur
Implementering
2014
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2020