Transcript På vei mot permanent utenforskap? Økonomisk og sosial ulikhet er

På vei mot permanent
utenforskap?
-individuelt, kulturelt og
strukturelt perspektiv på
mennesker i ytterkant
Ulvik 26. september 2012
Folkehelse - forebygging - risiko - behandling
-Arne Klyve
Innenfor
Utenfor
Kategorienes makt:
De rusavhengige
De som unndrar seg omsorg
De med atferdsvansker
De umotiverte
Verstingene
Økonomisk og sosial
ulikhet er roten til
kriminalitet, uhelse,
ungdomsproblemer,
rusproblemer osv.
Det store flertall har aldri hatt det så
godt, et betydelig mindretall er i ferd
med å bli hektet av. Ulikhet svekker
solidariteten og sammenhengskraften
Ulikhet gir utrygghet
for alle.
1
Regjeringens strategi for forebygging
”Fellesskap, trygghet, utjevning”
(2009) kan vi lese:
”Høy grad av økonomisk og sosial utjevning
er verdifullt av flere grunner. Det bidrar til
samhold i befolkningen og til stabilitet i
samfunnsutviklingen. Det reduserer risikoen
for at enkeltpersoner og grupper
marginaliseres og ekskluderes. Det er klare
sammenhenger mellom økonomisk og sosial
ulikhet, fattigdom, helseproblemer og
kriminalitet.”
Vår samfunnsmessige
forestillingsevne (sosiologen
C. Wright Mills)
Vår kapasitet til å se
livsskjebner i sammenheng
med større historiske og
politiske hendelser
Menneskesyn
Jakten på det normale barnet
Kartleggingsmateriell og
pedagogiske programmer
og selvhjelpskurs
”Jo mer av sårbarheten vi benevner med
medisinske navn, desto større blir risikoen
for at vi krymper normaliteten” (Karin
Johannisson, ”Melankolske rom” 2010)
Individuelle risikofaktorer
(sårbarhet)
Strukturelle risikofaktorer
(miljø, samfunn)
Det store samspillet
2
Sosial inkludering
Individuelle diagnoser? Samtidsdiagnoser?
Rådende ungdomsideal:
Fremgang, synlighet og
forbruk.
”Anomi synes å være en diagnose for
samtiden. En ubestemt uro og diffus
utilfredshet. Bak misnøyen skjuler det seg
en vag fornemmelse av at samfunnet
består av vinnere og tapere.
Behovstilfredstillelse fører ikke til lykke,
men blir i stedet begynnelsen på en
sultspiral.”
(Karin Johannisson, Melankolske rom)
Sosial melankoli
”Symptombildet er særlig
interessant: brå kast mellom
apati og eufori, eller mellom
nedstemthet og rastløshet.”
(Karin Johannisson)
Samtidsdiagnose:
Den moderne uro (Finn Skårderud)
(travelhet, effektivitet, nyttetenkning)
Kunnskapssamfunnet (Ivar Frønes)
(individualisering, ansvar, selvstendighet)
Informasjonssamfunnet (Hylland Eriksen)
Øyeblikkets tyranni (Hylland Eriksen)
Seierens melankoli (Paul O.Brunstad)
Prestasjonssamfunnet (Per Fugelli)
Sorteringssamfunnet
Konkurransesamfunnet
Fryktsamfunnet (11/09-01)
Tretthetssamfunnet
(utmattelse og kvelningsfornemmelser av for mye)
Konsumsamfunnet
3
Hvorfor går det galt
med noen av de
unge?
Hvem er i
faresonen?
Unge i utenforskap.
Ingeborg Marie Helgeland
Ungdom i alvorlig
trøbbel (2009)
Delvis marginalisert ungdom > ungdom
som er registrert utenfor utdanning,
arbeid (inkludert tiltak) i minst ett år
Utenforskap
Marginaliseringsprosess > varig utenforskap
Marginalisert ungdom > ungdom og
yngre voksne som har stått utenfor
utdanning eller ordinært arbeid i
sammenhengende 3 år eller mer
2 – 4 % under 20 år. Øker til 8% for 25.åringer
Kostnader: 15 milliarder per årskull (Vista Analyse)
4
Be
sk
ytt
els
e
Ri
si k
o
Individuell risiko
Familierisiko
Miljørisiko
Risikosamfunnet
Skolen = nasjonal arena for
anerkjennelse og krenkelse
Morgendagens vinnere
er de med de beste hodene på laget
Guttene er samfunnets tapere
”Gutter på randen”
Én av tre gutter avbryter
videregående skole
Risikofaktorer:
Minoritetsbakgrunn
Foreldre
med lav utdanning
Yrkesfaglig
Skilte
studieretning
foreldre
Foreldre
med negativ
skoleinnstilling
Dårlige karakterer enn
jentene i alle fag bortsett
fra kroppsøving
Mange er funksjonelle
analfabeter
Kon
g
erla
d
e
sen
n
a
r
kur
Reform -94, med større
vekt på teori, gir få
ventiler ut.
5
Industrikultur
Industrikultur
Vi ser det over alt. En gruppe unge menn
har fått det veldig problematisk i
overgangen fra industrisamfunn til
kunnskapssamfunn.
Før var det nok å
…fram
til 1980 - tallet
kunne stå oppreist og si navnet sitt for å få
jobb. Det var en grei mannsrolle.
…fram til 1980 - tallet
Kulturindustri
Industrikultur
- Du er avhengig av å ha utdanning for å
bli integrert i kunnskapssamfunnet. Hvis
du mislykkes her, havner du lett på
utsiden. Og er du på utsiden når du er 17,
er du gjerne det når du er 24 også, sier
…fram til 1980 - tallet
sosiologen Ivar Frønes.
Det postindustrielle
Naturlig aggresjon kan slå svært hardt ut i
sosiale miljøer som er preget av krenkelse,
mens den kan bli slått av i miljøer preget av
anerkjennelse og respekt.
Kunnskapssamfunnet
Etter skolemassakrene:
Ville forandre avmakt til makt. Brutal
konkurransekamp i skolen. Vi oppdrar
for mange tapere. K
on
ku
rr
an
s
”Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra!”
(Om ungdommens råskap, Jens Bjørneboe)
en
ed
er
la
g
6
Folk blir syke av å føle at de ikke trengs
- eller sinte
Rusmiddel
Person (er)
(alkohol=
utløsende faktor)

Yngre menn
Offentlig sted
Beruset
Helg/natt
Situasjon
Kan vi forhindre at denne fem år
gamle gutten vokser opp til å bli
en sint ung mann?
Avmakt
Fyll og vold
Makt
Maskuline
mestringsprosesser
Barn som leser eller blir lest for blir
mer robuste. Karl Henry Jacobsen,
professor i barnepsykologi ved NTNU og
Trude Hoel, lektor ved universitetet i
Stavanger. Altså, litteraturen som
beskyttende faktor.
”Det er der vannskillet går første
skoledag. Barna som er blitt lest for
har større ordforråd og større sjanse
til å tilegne seg enda mer kunnskap.
Så enkelt. Så brutalt urettferdig.”
(lærer Håvard Tjora)
7
Risiko og beskyttelse
Hvorfor går det galt med
noen av de unge og hvem
er i faresonen?
Kampen for anerkjennelse
Foreldre
Venner
Genetikk
Lønnsarbeid
Anerkjennelse
Stressmestring
Tilfeldigheter
Anerkjennelse
Emosjonell anerkjennelse
(Kjærlighet> selvaktelse)
Universelle rettigheter
(få del i velferdsstatens goder og
plikter, være medlem av samfunnet)
Relasjon til gruppefellesskap
(hvor det du gjør blir anerkjent>
skole, arbeid)
Oppdrar vi barna våre til
å tenke på lite annet enn
seg selv og sitt eget
forbruk?
Voksnes unnfallenhet
(lærere/foreldre)
Positiv autoritet
Unge mennesker må
inviteres inn i livets
oppturer og nedturer.
Det nye er ikke alltid
overlegent
”De berettigede barna” (pedagog Heidi Helene
Sveen, Samtiden 1/2012)
Vi oppdrar våre barn til å bli komplett ufordragelige.
Jeg – kulturen har inntatt skolesektoren og har gjort
våre håpefulle til selvsentrerte og ufordragelige
vesener.
Rettighetstenkningen har fått bre seg i skolen uten
korreksjon av tilsvarende plikttenkning.
Oppdragelse handler om å si at noe er bedre enn
noe annet.
8
”De unge blir introdusert av de voksne til en
verden i kontinuerlig forandring. Enhver som
nekter å påta seg et delansvar for verden,
burde ikke fått barn og må ikke få anledning
til å delta i utdanningen av dem. Lærerens
kvalifikasjon ligger i å kjenne verden og å
være i stand til å innvie andre i den; lærerens
autoritet er grunnlagt i hans eller hennes
aksept av ansvar for den verdenen” (Hanna
Arendt 1961)
Blant fagfolk er det ulike
virkelighetsoppfatninger, ulike menneskesyn.
Hva er kunnskap? Hvor stor plass skal det
sosiologiske, sosialantropologiske og
kulturelle perspektiv ha i faget vårt? Hvilket
samfunn og hvilken klode ønsker vi oss?
Forholdet mellom fag og politikk.
Individ
Samfunn
The Crisis in
Education
Virusord:
Kundematrise
Produktet
Varen
Reserveordre
Biomasse
9