Sosial
ulikhet,
kjønnsroller
og
likestilling


et
arbeidskrav
for
FLU10‐A1


Stian
Aarkvisla,
Bjørg
Omland,
Charlotte
Tank‐
Nielsen,
Jens
Grønhaug
 og
Danielle
Tate


Høgskolen i Oslo & Akershus høsten 2011 


Innledning

I denne oppgaven skal vi ta for oss ulikheter ved kjønn, hovedsakelige sosialt kjønn og likestilling i barnehagen. Vi vil se på dette i forhold til sosialkonstruktivistisk teori, og blant annet trekke frem kjønnsdiskurser og barnehagepersonalets holdninger og forhold til kjønnsroller. Vi vil starte med å forklare kort hva sosial ulikhet egentlig er, og hvilke kriterier som ligger til grunn for ulikhet.

Sosial ulikhet

handler om at ressursene er ulikt fordelt i befolkningen. Fordelingen skjer på en måte som gjør at sosiale grupper kommer ulikt ut. Som førskolelærer møter man barn med ulik sosial bakgrunn, og det er derfor viktig at man har innsikt i den betydningen de sosiale ulikhetene har å si for oppvekst og læring. Med sosial bakgrunn mener vi først og fremst økonomi, utdanning og yrke. Når det gjelder sosiale og økonomiske forhold, så har familien stor betydning for barnas oppvekst. De økonomiske forskjellene bidrar også til materielle ulikheter blant barn. Forståelse og tolkning av ulikhet er viktig for hvordan vi vurderer og oppfatter det. Å være bevisst om dette har mye å si for hvordan vi arbeider med å fremme likestilling blant barn. Barnehagen har en viktig rolle med å bidra til å utjevne de sosiale forskjellene. Barn skal vokse opp i et likestilt samfunn og selv bli behandlet som likestilte. Derfor må vi voksne også være bevisste på egne tolkninger når det kommer til kjønn, kjønnsroller og kjønnsstereotyper. Barn utvikler en kjønnsidentitet i 2-3 års alderen og det er derfor viktig at førskolelæreren bidrar til at barnet utvikler sin egen kjønnsidentitet uavhengig av de tradisjonelle stereotypiene og rolleoppfatningene. Hvis vi observerer barns lek i barnehagen, vil vi mest sannsynlig se kjønnsforskjeller. Gutter og jenter bruker språket sitt forskjellig, de velger ulike leker og bruker kroppen forskjellig. Disse forskjellene vil antageligvis være større, dersom de ansatte ikke er bevisst på slike forskjeller. (Larsen og Slåtten 2011).

Hva sier rammeplanen?

Rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold 2006, sier noe om hvordan man ser på og skal arbeide med likestilling i barnehagen, det står tydelig skrevet i rammeplanens punkt, 1.3 om Barnehagens verdi grunnlag, at barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse kommer frem som sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Likestilling mellom kjønnene er noe som skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk og barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Videre står det ar barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Nemlig da at gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle de aktivitetene som finnes i barnehagen. Personalet spiller en vesentlig rolle og må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter.Som vi ser er likestilling et punkt som skal jobbes flittig med i barnehagen og som vi også finner igjen i fagområdet punkt, 3.6 om Nærmiljø og samfunn, der står det at barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn og at barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Gjennom den type arbeid skal barnehagen bidra til at barna erfarer at alle mennesker uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap og opplever at det tas like mye hensyn til jenter og gutter uansett bakgrunn.Dette står også skrevet ned i regjeringens handlingsplan for likestilling, der trekker de frem det å fremme kvaliteten og mangfold i barnehagen. Det vektlegges at personalets holdninger er viktige og det krever at de utvikler sine kunnskaper på dette området. Her kan temaheftet om likestilling være til god hjelp siden det har som mål å inspirere personalet til å integrere likestilling i det arbeidet som allerede gjøres i dag. Og dette er noe som bør gjøres i samsvar med barnehagens årsplansarbeid og de lovpålagte og faglige dokumentene som legger føringer for det pedagogiske innholdet i barnehagen. Som dere kan lese

mer om på regjeringens side om handlingsplanen for likestilling i barnehagen:

Sosial konstruktivistisk læringsteori

Er en teori som tar utgangspunkt i hva det vil si å tilegne seg kunnskap, forankret i et humanistisk syn på mennesket vi er søkende, tenkende individer som konstruerer vår egen kunnskap i samspill med andre. En hovedtanke er at kunnskapen er ikke noe som ”finnes der ute” men som finnes allerede i våre hoder. Kunnskapen konstruerer vi ut fra egne erfaringer og opplevelser, J. Dewy ver en teoretiker som legger vekt på individet som aktivt medskaper i egen lœringsprosess. Han fikk med noen velvalgte ord summert det i sitatet ”Learning by doing”. (Gunn Imsen.) en annen sentral teoretiker innen for dette perspektivet på lœring er Lev Vygotsky. Som tar for seg hvordan lœringen skjer i et sosialt samspill mellom individet og fellesskapet han er en del av. Gjennom samspillet tar kulturen og språket bolig i individet (jf Gunn imsen 2005 s 39), kulturen spiller en viktig rolle og kunnskapen må sees i lys av den kulturen, språket og det fellesskapet individet hører til. Språket, i følge Vygotsky er ikke bare et redskap for å muligjøre kommunikasjon mellom individer, men også et redskap for tanken og bevissthet. Sosialt kjønn er noe som barnet blir tildelt allerede i barnehagealder, den sier noe om hva som er forventet oppførsel fra jenter og gutter, dette kan sees i sammenheng med at det er kulturen vi er del og språket vi bruker knyttet til kjønn som gir direktiver for hva det vil si å vœre jente og hva det vil si å vœre gutt. Barnet vil gjennom erfaringer han eller hun får danne seg kunnskaper om hva som er forventet av dem de tilpasser seg og oppfører seg deretter. Hvis vi nå går tilbake til Vygotsky tanke om at språket er redskap for tanken og bevisstheten ser vi at barnet gjennom språket som blir brukt mot det reflekterer over hva det vil si å vœre jente/ gutt. Her bør personalet reflektere over egne holdninger og språket de bruker ovenfor barna i barnehagen.

Diskurs

Tøff gutt, rolig jente? Rossholt henviser til Foucault (1996) når hun definerer hva en diskurs er i Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen på side 11. "Diskurs som perspektiv eller forståelseform er tankesett eller praksiser som er satt i system". En diskurs er altså tanker vi har gjort opp i forhold til ting vi ser og opplever. Dette gjør at du tror at en ting er på en spesiell måte, men dette trenger ikke nødvendigvis være sant. Diskurser har en innvirkning på hvordan vi oppfører oss i hverdagen, også vi som jobber i barnehagen er påvirket av tankekartene våres. Vi vil her i denne teksten fokusere på kjønnsdiskurser. Vi har alle tanker om hva femininitet og maskulint er, dette vil påvirke hvordan vi kroppsliggjør hva som er normalt for gutter og jenter. Rossholt mener i en artikkel at "fremmingen av tradisjonelle kjønnsrollemønstre ikke skjer med vitende vilje, men oppstår fordi man ikke er klar over hvilke begrensninger og hvilke oppmuntringer vi gir henholdsvis jenter og gutter." Hun mener vi må bevisstgjøre oss våre holdninger og utvikle mangfoldige og kritiske blikk.(Temahefte 2006) Det er viktig at vi tar opp diskurser i personalgruppa så vi blir bevisst på hvordan vi påvirker barna med hva som er "normalt" for gutter og hva som er "normalt" for jenter. Foucault i Rossholt (2006) mener vi diskuterer sjeldent hva som er normalt, men at vi tror vi vet det. Eksempel på kjønnsdiskurser i barnehagen kan være at det er alltid mennene som jobber i barnehagen som skrur ting opp på veggen hvis noe skal henges opp. Dette vil barna fange opp og kan tolke det som at det er bare menn som skal henge opp ting. Et annet eksempel er at personalet kjefter fortere på jenter når de bråker og løper enn når guttene gjør akkurat det samme. Dette er fordi personalet har andre grenser for hva det mener jenter kan gjøre før det ikke er greit lengre. Dette vil påvirke barna og de vil oppføre seg slik som de tror det voksne forventer. Dørum (2006) skriver om at det er

uskrevne regler eller taus kunnskap som er holdninger og forventninger som vi forholder oss til selv om vi ikke er bevisst på det.

Personalet

Barnehagepersonalets holdninger og forhold til kjønnsroller. “I sosial læringsteori forklares kjønnsrolleforskjeller ut fra hvordan individer tilpasser seg de kravene som stilles til dem, avhengig av hvilket kjønn det enkelte individ har. Jenter blir

jentete

og gutter blir

guttete

fordi det er dette de har fått ros for og blitt oppmuntret til fra omgivelsene og spesielt fra de signifikante andre”. (Nielsen 2000) (s.52 En bok om oppvekst).Jenta er snill og gutten er flink. Jenta har søte nye sko, gutten har kule nye sko. Hos mange av oss er måten å snakke til jenter og gutter på bygd inn i underbevisstheten. Til tross for at likestilling og kjønnsrollene er heftig debattert i forskjellige fora, ligger det fortsatt mye stereotype oppfatninger av kjønnsrollene til grunne hos mange av oss. Det kan være enkelt å tenke seg at kjønnsrollene ikke spiller noen rolle i barnehagen, og at barna ikke er kjønnsbevisste uansett. Vi er imidlertid av den oppfatning at man som barnehagelærer skal være seg bevisst dette tema. (Simone de Beauvoir1970 i Larsen, og Slåtten 2006:52) skriver at kvinner og menn ikke fødes som sosiale kjønn, men at de blir det. Dette kan vi tolke til at det sosiale kjønn til enhver person vil være et resultat av samfunnsstrukturer, kultur, erfaringer og egentlig alt som skjer rundt han/hun. Barnehagen er arenaen der barna virkelig begynner å knytte andre bånd enn til mor og far, og barna skaper seg et “vennenettverk”. Vi vet at det ofte går trender i barnehagen. En uke kan perling være det morsomste i hele verden, før det kan være togbanebygging uka etter. Ofte blir det slik at perling hovedsakelig blir en “jenteting”, mens togbanebygging, som er preget av litt mer fart og moro, blir en gutteting. Målet til barnehagepersonalet må ikke bli at kjønnsrollene skal endres eller nullstilles. Det er imidlertid viktig at man er seg bevisst kjønnsrollene og forskjellene i barnehagen, slik at man kan gi alle individene en lik mulighet i alle situasjoner. En typisk uting er den voksnes forventning om at guttene skal gjøre ditt og jentene skal gjøre datt. Det finnes historier om aktivitetsskoler som har to opplegg: Fotball for guttene og baking for jentene. På den måten setter man ubevisst en grense kjønnene imellom, og man jobber ut i fra

stereotyper, i stedet for det enkelte individs ønsker. Vi finner det altså viktig at barnehagepersonalet ikke nødvendigvis går drastisk inn for å nullstille/endre kjønnsrollene i barnehagen, men at man fokuserer på å gi alle barna en frihet når det kommer til aktiviteter/klesstil og liknende i hverdagen, samtidig som man er seg bevisst hvordan man snakker til barna (se “flink jente og tøff gutt”).

Oppsummering

Det viktigste i arbeidet med likestilling er at personalet arbeider med å bli bevisst på kjønnsdiskursene som er etablert i barnehagen i form av sosiale normer. Vi må jobbe med å utfordre og bryte de diskurser som eksisterer der.

Litteraturliste:

Bøker: Imsen G. (2005)

Elevens verden innføring i pedagogisk psykologi

4 utgave: Oslo, Universitetsforlaget Larsen A K. og Slåtten M V. (2011) En bok om oppvekst. 3 utgave: Fagbokforlaget Vygmostad & Bjørke AS Lenker: http://brage.bibsys.no/hinesna/bitstream/URN:NBN:no bibsys_brage_11589/1/d%C3%B8rum_pedagogikk.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/2901 63 temahefte_om_likestilling_i_det_pedagogiske_arbeidet_i_barnehagen.p

df http://www.barnehage.no/no/Nyheter/3480/Juli/Slik-kan-barnehagen-bli god-pa-likestilling/ http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Likestilling/KD_Handlings plan%20for%20likestilling_web_09.08.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/rammeplane n.pdf

Disse linkene har vi valgt å bruke fordi den er faglig forankret og relevant for oppgaven.